Ha2014 nr10

DMMHs nye bygg innflyttingsklart sidene 8 og 9

Vil slå sammen HiST og HiNT

Norge P.P.

ÅRGANG 16 NR. 10 • 28. OKTOBER 2014

Nord-Trøndelags fremste politiker, fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik, (bildet) mener det eneste naturlige er å slå sammen HiST og HiNT. Hun får full støtte fra Gunnar Viken, også tidligere fylkesordfører, som i representanten Elin Agdesteins fravær representerer regjeringspartiet Høyre på Stortinget. Høgskolestyret ved HiST, vil derimot enten slå seg sammen med NTNU eller stå alene.

Side 4

Han som husker alt

Vil ha HiST De ansatte på Lærerutdanninga på HiNT ser ut til å foretrekke en fusjon med HiST. Side 4

Pasienten taper Jorun Andrea Brænd fra Sykepleierutdanninga ved HiST fikk før helga sin doktorgrad på NTNU. Temaet var hva som skjer når bedriftsøkonomiske prinsipper møter sykepleiens yrkesetiske standarder.

Instituttstyrer ved Filosofisk institutt, NTNU, Magne Flaten, gratulerer Jorun Andrea Brænd med vel overstått disputas.

Side 16 Elektrostudenten Nicholas Skram imponerte klassekameratene i senk da han demonstrerte husketeknikker i en time. Han påstår at hvem som helst kan huske uendelige fakta bare man lærer seg teknikken. Og det dreier seg ikke om pugging.

Sidene 14 og 15

Bokbad på HiNT Professor Hilde Gunn Slottemo ble intervjuet på kryss og tvers om sin nye bok «Gi oss et stort HiNT» under lanseringa på Levanger.

Sidene 20 og 21

2

HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 28. OKTOBER 2014

SYNSPUNKT Synspunkt er en kommentatorspalte hvor meningen som uttrykkes står for forfatterens egen regning.

Høgskoleavisa i Trøndelag, Gunnerus gt. 1, 7012 Trondheim • Tlf: 73 55 92 32 E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no • Nettside: http://hit.hist.no

Spennende dager for høgskolene Einar Myrenget Redaktør i Høgskoleavisa

Høgskoleavisa er en redaksjonelt og politisk uavhengig avis for Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole.

Høgskoleavisa redigeres etter Redaktørplakaten.

Redaktør Einar Myrenget tlf. 73 55 92 32 e-post: einar.myrenget@hit.hist.no Journalist Synne Merete Mæle tlf. 73 55 92 36 e-post: synnem@hist.no Typograf Hege Pedersen tlf. 73 55 92 34 e-post: hege.pedersen@hit.hist.no TRYKK: Nr1Adressa-Trykk Orkanger AS

Det nærmer seg datoen for når alle landets universiteter og høgskoler må svare på Kunnskapsdepartementets spørsmål om hvem de vil velge å slå seg sammen med.

Så langt i prosessen spriker svarene i alle retninger. Ved flere høgskoler har ledelsen presentert en innstilling for styret, som gjerne har bestemt noe helt annet. For eksempel har styret ved Høgskolen i Nesna vedtatt med sju mot fire stemmer at de helst vil stå alene, mens to stemte for en fusjon med Bodø og to for en fusjon med

Tromsø. Ikke akkurat veldig klargjørende for de som skal ta den endelige avgjørelsen, nemlig politikerne.

Fellesnevneren er at når hele sektoren nå er satt i spill, vil alle forsøke å styrke seg ved å finne en større og sterkere partner. Når man ser at det ikke går, velger man å si at man utmerket greier seg alene. På mer hjemlige trakter har NTNU, blant mange forskjellige forslag, kunne tenkt seg en fusjon med Sintef. Dette ble nylig avvist av konsernsjef Unni Steinsland.

Hvordan frieriet fra HiST til NTNU blir mottatt, vet vi ennå ikke. Rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, skriver på sin egen blogg at det godt kan hende at NTNU velger å fortsatt bli stående alene. Og i motsetning til f.eks. Nesna, kan det hende det blir akkurat sånn.

Og hva gjør politikerne med HiST da?

Spennende tider for sektoren er det uansett.

Ekteparet Moser Høgskoleavisa stiller seg i køen av gratulanter etter at May-Britt og Edvard Moser fikk Nobelprisen i medisin.

Selvfølgelig er resultatene de så langt har kommet til imponerende. Likevel er vi mest imponert over måten ekteparet har tatt hele viraken på. Det faktum at Edvard Moser ikke hadde peiling på når prisen skulle deles ut, men i stedet satt på et fly til Tyskland, sier

ganske mye om at paret er mest interessert i forskningen sin, og ikke akkurat gikk rundt med kryssede fingre og håpet på Nobelprisen. Nøktern, nesten beskjeden og uten antydninger til høy sigarføring, forteller oss ganske mye om hvem de er.

personalia • møter NYANSATTE HiST:

Willy Borgan til minne

Kristian Myklebust Lien tiltrer som førsteamanuensis ved AFT, Program for elektro og datateknikk fra 1. november.

SLUTTET HiST:

Willy Borgan (1949-2014) døde 23. oktober 2014 etter en tids sykdom.

Et lyshåret hode …. et smilende ansikt ….. et imøtekommende vesen…. en lun replikk med snert, gjerne fulgt av latter……

Men seriøs og alvorlig hvis samtaletema krevde det.

Slik husker vi vår kjære kollega Willy Borgan gjennom hans mange år i arbeid i Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Willy Borgan ble ansatt i Høgskolen i Nord-Trøndelag i 1994. Han kom da fra en stilling som lærer i grunnskolen og gikk inn i studieadministrasjonen ved daværende Avdeling for lærerutdanning på Levanger.

Gjennom årene har han arbeidet på mange felt innen studieadministrasjonen. Men det var som veileder for studentene han var i sitt ess. Han hadde omsorg for den enkelte student, og mange var de studenter som nøt godt av hans brede kunnskaper og erfaring, både i forhold til studier og ikke minst – om livets mange aspekter.

I dyp takknemlighet over å ha kjent denne hedersmannen lyser vi fred over Willys minne.

Aase Fjørtoft, høgskolelektor ved Sykepleierutdanninga, går av med pensjon fra 31. oktober.

HØGSKOLESTYREMØTER DMMH:

Mandag 3. november.

HiNT:

Torsdag 30. oktober.

STUDENTDEMOKRATIET, møter Studentparlamentet, HiST:

Torsdag 6. november.

Studentorganisasjonen, HiNT:

Kolleger

Onsdag 12. november kl. 13-15 på Steinkjer.

Studentrådet, DMMH:

Tirsdag 11. november kl. 17.

3

HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 28. OKTOBER 2014

Styret ved HiST har hatt mange runder med høyttenking om hvem man helst vil slå seg sammen med. Nå har styret bestemt seg, og har gitt rektor Helge Klungland fullmakt til å ferdigstille brevet til Kunnskapsdepartementet.

HiST-konklusjon:

Høgskolestyret ved HiST har bestemt seg: I brevet som Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen får, vil det stå at HiST primært ønsker å gå videre som selvstendig høgskole, alternativt at man slås sammen med NTNU. Om departementet velger den siste løsningen, kan man til nød også ta med Høgskolen i NordTrøndelag.

Einar Myrenget

Etter at Kunnskapsdepartementet har bedt alle landets universiteter og høgskoler om å peke på en foretrukken fusjonspartner innen slutten av denne måneden, har Høgskolen i Sør-Trøndelag styrebehandlet saken for siste gang.

Debatten på det siste styremøtet gikk i stor grad på forholdet til lillebror HiNT, men også på å markere at man ikke vil bli slukt med hud og hår av storebror NTNU om politikerne skulle treffe det valget.

Alene eller sammen med NTNU

Styreleder Kari Kjenndalen understreket at HiST ikke måtte bli «spist» av NTNU, men at det må være en fusjon mellom to likeverdige parter.

– Det er viktig å presisere at lærerutdanninga ved HiST ikke skal bli en kopi av lektorutdanninga på NTNU. Videre er den treårige ingeniørutdanninga ved HiST verdifull. På den annen side må vi advare mot å tro at vitenskapelige HiST-ansatte som en del av et større NTNU får 50 prosent forskningstid. Dette er noe som må komme gradvis. Når det gjelder en eventuell sammenslåing med HiST og HiNT, er det vanskelig å se noen synergieffekter. Vi driver stort sett med det samme, og hele poenget med reformen er jo at kvaliteten skal bli bedre. Jeg tror heller ikke vi kan vente noe mer effektiv administrasjon. HiNT ligger spredt utover hele NordTrøndelag, og jeg ser ikke at vi kan få til noen effektivitetsgevinst her, mente hun.

Styremedlem Harald Bruland mente heller ikke at en sammenslåing med HiNT var veldig lurt.

– Da blir det et nytt styre for en ny institusjon i Trøndelag som får ansvaret. Og så ser man at det er tre sykepleierutdanninger i Trøndelag (Trondheim, Levanger, Namsos). Og det er kanskje én for mye. Og så man legge ned en, sannsynligvis i Nord-Trøndelag.

Hvem er det som får ansvaret da?

Jo, det er styret. Politikerne kan toe sine hender og si at dette har dere valgt selv.

Torkel Haugan Hansen, ansatt representant fra lærer og tolkeutdanninga, advarte mot å snakke ned kollegene i nord, eller som han sa, ikke vise dem «en alt for kald skulder».

– Det kan jo hende at det blir HiST og HiNT, og om det ikke blir HiST og HiNT, kan det blir NTNU, HiST og HiNT. Hvis vi da har kritisert dem i lengre tid, kan det gjøre samarbeidet unødig vanskelig.

Også ansattrepresentant Per Hveem ville markere at HiNT har sine sterke sider.

– Vi kan til og med si at en sammenslåing med HiNT fører til mer robuste fagmiljøer. De er store på lærerutdanning og sykepleie – og der er de forresten mye bedre enn NTNU. For NTNU har jo ikke sykepleierutdanning i det hele tatt!

Den eksterne styrerepresentanten Hanne Moe Bjørnbet (oppnevnt av Fylkestinget) minte styret på at sterke politiske krefter nå arbeider for å samle Nord- og SørTrøndelag til ett fylke, og at det derfor vil være en underlig utvikling hvis HiNT skal søke partner i Nordland. Hun støttet derfor representanten Haugan Hansen i at man bør unngå å stemple Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Det endelige vedtaket fra Høgskolestyret – som rektor har fullmakt til å pusse på fram til det skal leveres departementet den siste denne måneden, ble derfor som følgende: a) Med basis i høgskolens posisjon, størrelse og resultater kan HiST fortsatt være en selvstendig institusjon. b) HiST er positiv til og ser gevinster ved en sammenslåing med

NTNU. I et samfunnsmessig perspektiv kan også HiNT inngå i en slik fusjon. c) HiST vil fraråde fisjoner av enkelte enheter ved høgskolen til andre læresteder. d) Styret ser ikke at en fusjon med HiNT alene vil føre til en kvalitetsheving i utdanning, forsking og kunnskapsdeling eller til mer effektiv ressursutnyttelse for HiST.

Solrun får sitte På Høgskolestyremøtet ble det vedtatt å utlyse tre dekanstillinger på henholdsvis Handelshøyskolen, Avdeling for teknologi og Avdeling for lærer- og tolkeutdanning.

Den siste av de fire avdelingene (eller fakultetene etter HiST 2020) er den sammenslåtte Avdeling for helse- og sosialfag og Avdeling for sykepleierutdanning. Denne siste blir ikke utlyst, fordi dekan Solrun Valen bare har sittet et halvt år som dekan på AHS og har krav på å kunne sitte ytterligere tre og et halvt år. Dette har HiST avklart med departementet, noe som betyr at Solrun Valen (bildet) kan sitte i sjefsstolen fram til 2017.

Styret vedtok også å lyse ut to stillinger som prorektorer, den

ene med ansvar for forskning, den andre for utdanning. Det blir stilt krav om at begge søkerne må ha doktorgrad eller tilsvarende. Alle stillingene er åremålsstillinger og tiltredelse er fra 1. august 2015.

4

HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 28. OKTOBER 2014

Foretrekker HiST Ingen vet hva statsråd Torbjørn Røe Isaksen ender opp med når den nye universitetsog høgskolekabalen er ferdig lagt.

Men politikerne i Nord-Trøndelag anbefaler at HiNT blir slått sammen med HiST.

Einar Myrenget Til Trønder-Avisa sa fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik nylig at alle andre alternativer enn HiST fortoner seg kunstig, ikke minst sett i lys av at begge fylkestingene nå arbeider med planer for å slå sammen Sør- og Nord-Trøndelag til ett fylke. Også Gunnar Viken, som møter på Stortinget som vararepresentant for Elin Agdestein og således representerer regjeringspartiet Høyre, er klar i sin oppfatning.

– Det ligger allerede i kortene at vi blir ett fylke, kanskje et par år fram i tid. Da er det naturlig å tenke seg at Høgskolen i NordTrøndelag og Høgskolen i SørTrøndelag slår seg sammen.

– Er Universitetet i Nordland et blindspor?

– Universitetet i Nordland tenker på mange måter likt når det kommer til nærhet og kompetanseutvikling i regionene, og tanken kan ikke avvises. Men det naturlige vil være å bygge en sterk høgskole for hele Trøndelag. Derfor bør førstevalget være HiST. – Kan HiNT stå alene?

– Nei, ikke i dag. Det skjer en rivende utvikling og kompetansen må hele tida bygges i samarbeid med andre. Blant annet vet vi at en femårig lærerutdanning fra 2017 blir veldig krevende, og da er det best at man er organisert for det, mener Gunnar Viken fra Høyre.

HiST mest naturlig

Ved lærerutdanninga på HiNT i Levanger er uvissheten stor. Men mye tyder på at man også her foretrekker en sammenslåing med HiST. Høgskoleavisa fikk være flue på veggen da de ansatte ved den store lærerutdanninga på Levanger diskuterte sin egen framtid på et møte sist uke. Dekan Egil Solli skisserte de tre alternativene som HiNT sentralt har lansert, uten at det gjorde usikkerheten mindre.

De tre alternativene er: • Sammenslåing med NTNU, HiST og muligens DMMH • Sammenslåing med Universitetet i Nordland • Å være selvstendig og bestå som en egen høgskole.

Flere av dem som tok ordet fra salen, reagerte på at HiNT har fremstilt seg selv som unødig stakkarslig, noe det ikke er grunn til. Debatten gikk friskt, og Her en engasjert og småvittig Eldar Taraldsen i aksjon.

Solli innledet med å si at kravene til en femårig grunnskolelærerutdanning fordrer at halvparten av staben må ha førstekompetanse, noe som kan bli vanskelig å få til på egen kjøl.

– Vi kan få problemer med å rekruttere både studenter og ansatte, og det er ikke sikkert vi har muskler til å bygge opp en femårig master alene. Derfor må vi ha samarbeid med andre, og det er naturlig å vende seg sørover, ikke nordover. Tradisjonelt har vi samarbeidet med NTNU, HiST og DMMH, men man ikke har tradisjoner for å ha samarbeid med Nordland.

Innledninga til dekan Egil Solli utløste en intens debatt, og blant de mer originale forslagene kom ett om å samle lærerutdanningene i Trøndelag i et eget profesjonsuniversitet, inkludert Program for lærerutdanning ved NTNU. Nordlandalternativet ble avvist av flere, blant annet fordi Universitetet i

Nordland sliter med de samme rekrutteringsproblemene som HiNT har, både når det gjelder å få nok studenter og kvalifiserte ansatte.

De fleste i salen ga derfor uttrykk for at HiST var den foretrukne fusjonspartneren.

– Men det betyr ikke at vi skal styres fra Trondheim. Lærerutdanninga på Levanger må ha utstrakt grad av selvstyre. Enten det, eller så må hele lærerutdanninga styres fra Levanger, mente Egil Solli.

Egil Solli, dekan ved lærerutdanninga på Levanger, ledet møtet der avdelinga drøftet mulighetene i lys av Kunnskapsdepartementets utspill om sammenslåing og større enheter i universitetsog høgskolesektoren.

5

HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 28. OKTOBER 2014

Statsbudsjettet:

Til å leve med HiST-rektor Helge Klungland gir forslaget til Statsbudsjett en treer på terningen.

– Om budsjettet blir vedtatt slik det står, kan vi leve med det.

Men det er et krevende budsjett, mener Klungland.

Mellomfornøyd: HiST-rektor Hel-

Einar Myrenget Egentlig regner Helge Klungland med at det blir ganske store endringer før Stortinget vedtar budsjettet. Forslaget om å innføre studieavgift for utenlandsstudenter fra utenfor EØS-området regner han med vil bli bortforhandlet før det kommer til Stortinget.

– Ikke for at vi har mange slike studenter her ved HiST, men en slik reform kan ikke gjennomføres via et budsjettforslag. Jeg mener prinsipielt at utdanning skal være gratis, og skal man

ge Klungland kan leve med budsjettforslaget.

endre på dette prinsippet, må det først være en bred nasjonal prosess. Derfor blir nok ikke dette forlaget stående, tror rektor Helge Klungland.

HiNT-rektor fornøyd

Rektor Steinar Nebb ved HiNT er godt fornøyd med budsjettforslaget. Høgskolen får en påplussing på budsjettet med 5,6 millioner kroner, og vil for 2015 få 462 448 millioner kroner. Økningen er del-

Fornøyd: HiNT-rektor Steinar Nebb mener budsjettforslaget er bra for HiNT.

Skuffet:

vis øremerket til etter- og videreutdanning for lærere, noe Nebb karakteriserer som en gledelig tillitserklæring og bekreftelse på at HiNT spiller en viktig rolle innen lærerutdanning, sier han til høgskolens egne nettsider.

nye studieplasser. Det blir heller ingen endring i kostnadskategoriene departementet opererer med.

– Dessuten hadde jeg jo gjerne sett at vi fikk litt støtte til nybygget vårt som nå står ferdig.

Det er egentlig ikke noe godt budsjett for DMMH, men heller ingen katastrofe, sier rektor Hans Jørgen Leksen.

DMMH-rektor litt skuffet

DMMH-rektor Hans-Jørgen Leksen er en tanke skuffet over at det ikke kommer ekstra midler til verken nye stipendiater eller noen

DMMH-rektor HansJørgen Leksen er skuffet over flere punkter i budsjettforslaget.

Renholderne er lei av klager Søppelbøttene på HiST er byttet ut med miljøstasjoner i hvert bygg. En ordning ikke alle synes noe om. det var rom for både alvor og skjemt.

Synne Merete Mæle Renholderne har fått en del klager etter at HiST la om til en ny miljøprofil tidligere i år. Den nye miljøprofilen innebærer at søppelbøtter i klasserom og kontor er fjernet, og byttet ut med miljøstasjoner i korridorene. Dermed må ansatte gå et lite stykke for å få kastet avfallet sitt.

– Renholderne våre har mottatt en del klager fra ansatte om den nye ordningen, noe de synes er ubehagelig. Det er jo tross alt ikke renholderne som står bak endringene, sier renholdsleder Tone Askimdal. På det verste har renholderne opplevd at enkelte ansatte har kastet avfallet sitt i hjørnet av kontoret, for å slippe å gå til en miljøstasjon.

Askimdal er selv positiv til den nye miljøprofilen ved HiST. – Fordelene ved å fjerne søppelbøttene er mange. Enkelte søppelbøtter ble bare tømt en gang i uka, og ble derfor stående å lukte.

Det er mer hygienisk med en miljøstasjon som blir tømt flere ganger om dagen, sier Askimdal.

Hygenisk: Renholdsleder ved HiST, Tone Askimdal, foran en av miljøstasjonene, som hun mener er mer hy-

gienisk enn søppelbøtter i hvert rom.

Det er plassert ut miljøstasjoner ved samtlige campus på HiST, med unntak av lærerutdanningen

på Rotvoll. Av sikkerhetsmessige årsaker er det ikke forsvarlig å sette opp miljøstasjoner der.

6

HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 28. OKTOBER 2014

Hardere inntakskrav for Fra høsten 2015 økes karakterkravet i matematikk fra tre til fire for å bli tatt opp på lærerstudiet.

Dekan på lærerutdanningen ved HiST, Camilla Nereid, håper at det økte kravet vil gi læreryrket høyere status.

Synne Merete Mæle Nereid er i utgangspunktet ikke bekymret for rekrutteringen, selv med et minstekrav om fire i matematikk.

– Slik jeg ser det, er det viktigere at silingen av studenter skjer under utdanningen enn i forkant av den. Vi kvalitetssikrer selv gjennom studiet. Det kommer ikke som noen stor overraskelse at mange studenter har dårlig mattekarakter fra videregående, da enkelte studenter har fått dårlig matematikkundervisning i grunnskolen og i videregående skole.

De fleste har fire i matte

80 prosent av lærerstudentene som ble tatt opp ved HiST i 2013 har fire i matematikk fra videregående. På landsbasis ligger tallet på 70 prosent. Nereid frykter ikke lave søkertall som en følge av det nye karakterkravet, da de fleste studentene på lærerstudiet ved HiST har fire i matematikk fra videregående. Regjeringen foreslår at studenter som har lavere karakter enn fire fra videregående må gjennomføre et forkurs i matematikk som må bestås for å bli tatt opp på lærerutdanningen.

– En forutsetning for at kurset skal fungere bra, er at innholdet er faglig rettet mot lærerutdanningen. Det kan ikke bare være matematikkpensumet fra videregående skole om igjen, sier Nereid.

Minstekrav i norsk, matte og engelsk

Økte opptakskrav i matematikk er ett av flere tiltak regjeringen presenterte i «Lærerløftet». Målet med

Dekan Camilla Nereid ved Lærerutdanningen på HiST er ikke bekymret for rekrutteringen, selv med høyere karakterkrav.

«Lærerløftet» er at lærerne skal bli mer faglig sterke enn de er i dag.

Selv om forskning viser at elever lærer mer av lærere som er faglig sterke, finnes det lærere i den norske skolen uten et eneste studiepoeng i faget de underviser i. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at én av fem matematikklærere mangler fordypning i faget de underviser i. Det samme gjelder én av sju norsklærere og fire av ti engelsklærere.

For å øke lærernes kompetanse i matematikk, norsk og engelsk innføres det nå et minstekrav på 30 studiepoeng i disse fagene for å undervise på barneskolen. På ungdomsskolen må man ha minst 60 studiepoeng for å undervise i de samme fagene. Samtlige av lærerne i den norske skolen må oppfylle kravene innen 10 år. Mange av lærerne som arbeider i skolen i dag må derfor ta videreutdanning for å oppfylle de nye kravene.

– Det er et rimelig krav fra re-

gjeringens side. Av respekt for elevene og fagene bør man forvente at lærere som underviser i et fag har tilstrekkelig kunnskaper om dette faget. Når det er sagt, lurer jeg på hvorfor kravet kun gjelder i norsk, matematikk og engelsk?

Hvorfor omfatter ikke dette alle fagene? En kroppsøvingslærer burde jo også ha fordypning i fagene han eller hun underviser i, sier Nereid.

Lønnsløft må til

Leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, sier i en pressemelding at strengere opptakskrav muligens kan ha en positiv effekt, men at det er en nødløsning.

– Det grunnleggende problemet er jo at læreryrket ikke tiltrekker seg flere, og det er dette vi må gjøre noe med, sier hun. Hun tror at et skikkelig lønnsløft må til for å rekruttere og beholde lærere.

Tall fra SSB viser at Norge vil mangle over 11 000 lærere i 2020.

Frykter tomme Dekan på lærerutdanningen ved HiNT, Egil Solli, tror at det nye karakterkravet i matematikk vil få dramatiske følger for rekrutteringen til læreryrket.

– Hvis det nye karakterkravet hadde vært gjeldende fra i år av hadde vi ikke klart å fylle opp klassene våre, sier Solli. Han frykter at lærermangelen blir spesielt prekær i distriktene, der det kan være vanskelig nok å skaffe kvalifiserte lærere.

På lærerstudiet ved HiNT Levanger har de grunnskolelærerutdanning for 1.–7. trinn og for 5.–10. trinn. De som studerer for å bli lærere på 5.–10. trinn kan velge bort matematikkfaget på studiet. Til tross for at man ikke skal undervise i matematikk etter endt

utdannelse, eller ha matematikk som en del av fagkombinasjonen på lærerstudiet, er fire i matematikk kravet for å bli tatt opp på studiet. 15-20 prosent av studentene som ble tatt opp i høst ville ikke kommet inn ved innføring av nytt karakterkrav.

– Vi kommer til å gå glipp av mange gode lærerkandidater som en følge av det nye karakterkravet.

Selv om man kun har tre i matematikk, kan man bli en god matematikklærer. Studentene våre lærer tross alt mye gjennom fire år på lærerstudiet, sier Solli.

7

HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 28. OKTOBER 2014

å bli lærer

Siri Bugten (til venstre) og Marte Karoline Langlo ønsker mer praksis under studiet fremfor enda mer teori i form av en mastergrad.

Skeptisk til nytt karakterkrav Lærerstudentene Marte Karoline Langlo og Siri Bugten har liten tro på at det økte mattekravet vil gi bedre lærere.

Synne Merete Mæle Ill.foto: Høgskoleavisa

Det er høstferieuke, og helt tomt i kantina og i fellesarealene på lærerutdanninga, Campus Rotvoll.

Lærerstudentene har høstferie.

Innerst i et grupperom ved kantina sitter to lærerstudenter som ikke har tatt seg ferie og jobber med bacheloroppgaven. De er skeptiske til innføring av økt karakterkrav i matte:

klasserom

Fakta: Dekan Egil Solli ved lærerutdanningen på HiNT tror karakterkravet i matematikk vil føre til færre lærerstudenter ved HiNT.

Ifølge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil det nye karakterkravet være med på å heve statusen til læreryrket. En antagelse Solli stiller seg undrende til.

– Det må helt andre virkemidler til for å øke statusen til læreryr-

ket, som bedre arbeidsvilkår og høyere lønn. Dessverre er status nært knytta til lønn i samfunnet, og vellykkethet måles etter hvor mye du tjener, sier Solli.

– Jeg har liten tro på at man får bedre lærere av å innføre kravet om fire i matte. Mange er gjerne litt umodne på videregående skole, noe som ofte gjenspeiles på vitnemålet. Det viktigste bør jo være å gjøre det godt under studiet, ikke hva man har gjort før, sier Langlo. Bugten nikker samtykkende og utdyper: – Ja, og så er det ikke nødvendigvis slik at de mest kunnskapsrike lærerne er de beste lærerne, sier Bugten.

De to lærerstudentene er på fjerde og siste året på grunnskolelærerutdanning 1-7. Skal vi tro regjeringen, blir utdanningsløpet på fire år snart byttet ut med 5årig masterutdanning for alle

lærerstudenter. En omlegging de to studentene ikke synes noe om.

– For oss som skal bli lærere på barneskolen blir det for massivt å skrive master. Vi bør ha større breddekunnskap, ikke dybdekunnskap som man tilegner seg ved å skrive master. Det bør i stedet innføres mer praksis i utdannelsen, det tror jeg er mer nyttig, sier Langlo. Hun utelukker ikke at hun selv tar et femteår med fordypning i et fag, men dette gjør hun først og fremst for å få mer bredde. Hun innrømmer at hun trolig ikke hadde søkt seg inn på lærerstudiet for fire år siden dersom lærerutdanningen var en femårig masterutdanning.

«Lærerløftet»

• Strategien «Lærerløftet» ble lagt frem av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og statsminister Erna Solberg i slutten av september.

Skolen er et av Høyre/Frp-regjeringens viktigste satsningsområder, og målet er å få en bedre skole med bedre lærere.

fagene for å undervise på barneskolen, og 60 studiepoeng for å undervise på ungdomsskolen.

• Økte opptakskrav fra tre til fire i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene.

• Ytterligere opptrapping av etterutdanning for lærerne

Noen av tiltakene som ble presentert for å nå målet om en bedre skole med bedre lærere: • 5-årig masterutdanning for lærerstudenter • Alle lærere som underviser i matematikk, norsk og engelsk må ha minimum 30 studiepoeng i de nevnte

- De økte kompetansekravene i matematikk, norsk og engelsk vil koste sju-åtte milliarder gjennom ti år.

- Det nye mastergradsstudiet vil medføre et årlig ekstrabeløp på 700 millioner kroner.

Prosentandelen studenter ved HiST som ville vært kvalifisert i 2013-kullet, om karakterkravet i matematikk hadde vært fire: 1-7 Realfag: 96 % ville vært kvalifisert 1-7 ordinær: 70 % ville vært kvalifisert 5-10 Realfag: 98 % ville vært kvalifisert 5-10 matematikk: 80 % ville vært kvalifisert 5-10 norsk: 54 % ville vært kvalifisert

8

HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 28. OKTOBER 2014

Endelig er nybygget Etter å ha studert bygginga av nybygget på DMMH i halvannet år fra kontorvinduet sitt, kunne Sølvi Ann Fætten endelig ta sine første skritt inne i bygget.

Endelig: Administrasjonssjef Geir Inge Lien fikk overrakt nøklene til det nye bygget av Ruta Entreprenører. I blått bakerst på bildet står Rune Storm,

daglig leder for Ruta Entreprenører.

Synne Merete Mæle – Jeg har fulgt utviklingen i byggeprosessen helt fra det kun var en liten byggegrop til det ferdige huset som står her i dag, og det føles fantastisk at bygget endelig er ferdig, sa en entusiastisk Fætten til Høgskoleavisa.

Sprengt kapasitet

Hun var en av mange ansatte ved DMMH som deltok på åpningen

av det nye bygget. De siste årene har elevtallet ved den kristne høgskolen økt, og det har vært en økning i antallet ansatte. Derfor har det lenge vært behov for mer plass, og flere klasserom og grupperom. Klasseromskapasiteten har vært sprengt, og det har vært en utfordring for lærerne å få logistikken rundt romfordelingen til å gå opp. Det har også vært for få grupperom. Det er de estetiske fagene Musikk, Kunst og håndverk og Drama som flytter inn i de nye lokalene, men nybygget og grupperommene vil bli brukt av alle ansatte og lærere.

– De estetiske fagene våre blir nå samlet i samme bygg, fremfor å være spredt rundt, slik de var i det gamle bygget. Det er mye mer ideelt å være samlet, med tanke på samarbeid, sier administrasjonssjef ved DMMH, Geir Inge Lien.

Ikke helt ferdig:

Det gjenstår litt småplukk før bygget er helt ferdigstilt.

Nå starter arbeidet med å innrede det nye bygget.

Bygg til 95 millioner

– Det var i mai 2013 at byggkontrakten ble underskrevet, og bygget står ferdig til avtalt tid. Bygget går over tre etasjer, og er 4300 kvadratmeter stort. Det ferdige bygget har en kostnadsramme på 95 millioner.

– Vi har klart å holde oss innenfor rammene som er gitt, men vi skulle gjerne hatt litt mer å gå på med tanke på sykkelparkering, som vi ikke har hatt midler til å kjøpe inn utstyr for ennå, sier Lien. Nå starter arbeidet med å møblere nybygget. Det er ikke få møbler som må til for å innrede et lokale på 4300 kvadratmeter. 750 stoler, 170 bokhyller og 400 pulter er kjøpt inn.

Flere spesialrom

I andre etasje står Jan Ketil Torgersen og Sissel Mørreaunet og spiser kake. Torgersen jobber som høgskolelektor i musikk, og er blant dem som har fått nytt kontor i bygget. Han er fornøyd med det nye bygget, og gleder seg til å starte med undervisning der.

– Vi har hatt dårlige musikkrom de siste årene, så det blir positivt å flytte inn hit. Vi får mer plass, spesialrom, og bedre tilgang til utstyr, sier Torgersen.

Mørreaunet er også fornøyd med det nye bygget.

– Studentene våre gleder seg veldig til å ta i bruk de nye lokalene. Rommet er jo regnet som den tredje pedagog, og det er derfor viktig å ha et inspirerende læringsmiljø, sier Mørreaunet.

De ansatte flytter trolig inn i kontorene sine i midten av november, mens klasserommene blir tatt i bruk i januar. For at det skal bli lettere å gå mellom byggene er det bygget en innvendig gangbro fra det gamle bygget til det nye.

Endelig blir det slutt på opptatte grupperom og kapasitetsproblemene ved DMMH.

De første skrittene:

Sølvi Ann Fætten, til venstre tar sine første skritt i nybygget sammen med Bjørg Svinsholt.

9

HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 28. OKTOBER 2014

ferdig Ferdig: Slik ser nybygget på DMMH ut

nå som det er ferdig. Bygget har en kostnadsramme på 95 millioner, og er innflytningsklart i november.

Musikkinnslag: Lærerne ved DMMH er kjent for å bidra

med musikalske innslag under ulike markeringer. Åpningen av nybygget var intet unntak.

Fornøyde: – Det føles som julaften i dag,

sier Liv Lillelid Sæter. Hun og Eli Lorentzen, til venstre, er kolleger på renholdsavdelingen.

Imponert: Sissel Mørreaunet og Jan Ketil Torgersen feiret

åpningen med kake. De var imponert over hvor god arealutnyttelse det var i bygget.

10

HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 28. OKTOBER 2014

Heimdalshallen Klasserom, pult og tavle ble byttet ut med Heimdalshallen, systemtegninger og måleapparater da maskiningeniørene skulle avdekke eventuelle feil i den nybygde Heimdalshallen.

Synne Merete Mæle Det var tredjeklassingene på linja Varme, ventilasjon og sanitær (VVS), som hadde fått i oppgave å undersøke hallen på oppdrag fra Senter for idrettsfag og teknologi ved NTNU. Til tross for at hallen sto ferdig i august i år, kan det være feil som ikke er oppdaget av utbyggerne. Studentene ble delt inn i fire grupper, som tok for seg ventilasjonssystemet, varmeanlegget, automatikken og sanitæranlegget. Det ble utført en rekke tester på de ulike områdene, og disse ble loggført og lagt frem for klassen.

Studentene skulle også levere inn en rapport med resultatene sine.

Praktiske erfaringer

Frank Christian Rangul tilhørte gruppen som skulle gjøre en tilstandsvurdering av ventilasjonsanlegget. Ifølge Rangul har det vært lærerikt å se og oppleve hvordan ting fungerer i virkeligheten, som en motsats til å lese om de ulike fenomenene i lærebøkene.

– Det har vært kjekt, men også veldig vanskelig. Man vet ikke helt hvor man skal begynne, for det finnes ingen fast rekkefølge eller fasit over hvilke undersøkelser man skal utføre først. Det beste er derfor å lage seg sin egen fremdriftsplan, så følger du den, sier Rangul.

Brannvesenet kom

For at testene av ventilasjonsanlegget skulle være mest mulig nøyaktige laget studentene en falsk brann. Alarmen gikk og plutselig sto brannvesenet på døra. Lærer Terje Wenaas hadde på forhånd varslet brannvesenet om «øvelsen», men patruljen som rykket ut hadde ikke fått med seg at det var en øvelse, og brannvesenet stilte mannsterke opp i Heimdalshallen. På bakgrunn av testene i forbindelse med «brannen», fant ventilasjonsgruppa ut at ventilasjonsanlegget fungerte bra. Det var god luft i hallen, men studentene stilte spørsmål ved om ventilasjonseffekten kunne vært bedre, billigere og mer strømbesparende.

Automatikken: Mohammed Adnan Ahmad, til venstre og Sara Nickoline Jenssen, hadde ansvar for å teste ut automatikken i hallen.

(Foto: Terje Wenaas) Bakerst står Pål Rønning.

– Studentene klarte seg utrolig bra, og alle gjorde en kjempeinnsats. Den siste gruppen måtte faktisk kastes ut av vaktmesteren i hallen klokka tolv på kvelden, og fikk beskjed om å gå hjem og sove.

Læringskurva til studentene er bratt under oppgaver som dette. I motsetning til kun å se ting på tavla, går de ut selv og undersøker hvordan ting fungerer, sier Wenaas.

Legionella

Gruppa som skulle utføre en tilstandsvurdering av hallens sanitæranlegg testet blant annet sjansen for legionellaoppblomstring i anlegget, og hvor stor kapasitet det var på varmtvannet. De fant ut at anlegget har ka-

pasitet til å la 24 personer dusje samtidig i 10 minutter uten å gå tom for varmtvann.

Hvis det skulle være varmtvann i ettertid av denne dusjinga forutsatte det at dusjene ikke ble brukt før 50 minutter senere. Sanitærgruppa konkluderte dermed med at det kan bli problemer med varmtvannet dersom det dusjes kontinuerlig, for eksempel når det arrangeres store sportsturneringer og lignende.

En av faktorene som kan gi legionellaoppblomstring er hvis det danner seg slam i varmtvannstankene. Derfor er det viktig å rengjøre og spyle tankene jevnlig.

– Det er ikke noen tilførselsmuligheter i hallen for å spyle ut slam. Så lenge det er sir-

kulasjon i vannet er det liten sannsynlighet for et legionellautbrudd, men dersom det blir sirkulasjonssvikt i anlegget er sjansen større for legionella. Derfor burde det finnes spylingsmuligheter dersom situasjonen over blir en realitet, sa Jørgen Stenberg under gruppas fremlegg.

Selv om studentene fant noen feil eller mangler som burde rettes opp i, konkluderte de med at det var god kvalitet på varme-, ventilasjon- og sanitæranlegget i hallen, og at arbeidet var grundig og godt utført.

De synes også det var lærerikt å få prøvd seg i sitt fremtidige yrke for én dag.

Ble kastet ut

Terje Wenaas er stolt over studentene sine, og resultatene de kunne fremlegge foran klassen.

Fornøyd:

Terje Wenaas var fornøyd med studentenes arbeid i Heimdalshallen.

Studentoppgave – Heimdalshallen

Kravspec: Utstyr til befaringen

Sanitær

Varme

Ventilasjon

• Systemskjema - Løsninger • Måleutstyr - Temp. - pH-måler - TA-ventil måler - Manometer - trykkmålere - Pumpemagnet – stetoskop • Kamera – vidvinkel er best egnet.

• Undersøk oppgitt referanse: Løsning for tilbakeslagssikring ref. NS-EN1717 • Spørreundersøkelse hos driftspersonell i hallen – hva skal vi spørre om?

Oppg. 1: Strålevarme • Varmekamera - Teleskopstang -Termoelementer • Undersøke om det er en lift tilgjengelig i hallen • Må over tak for å sjekke varmetapet gjennom tak.

• Sort kule - strålemåler Oppg. 2: Regulering av varmeanlegg, tilpassing til drift, valg av romtemperatur, pumpedrift, blandeventiler.

• Stikkprøvetaking av vannmengder?

Systemskjema - Undersøk hva VAV reguleres etter - Undersøk tilgang til SD-anlegg – håndterminal.

- Stige/heis - Luftmåleutstyr Oppgavefordeling • Varme – Japan • Ventilasjon – Tunis • Sanitær – Verdal • Automatikk– SJAM Automatikkoppgave: - Både regulering av varme og ventilasjon.

- Tilgang til SD-anlegg.

11

HĂ˜GSKOLEAVISA NR. 10 • 28. OKTOBER 2014

som klasserom

Ventilasjonssystemet:

Frank Christian Rangul, til venstre og Annan Taher Assedeh tester ut ventilasjonssystemet i hallen.

(Foto: Terje Wenaas)

12

HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 28. OKTOBER 2014

De som ble igjen Ved studiestart var de rundt hundre studenter i klassen. Året etter satt bare halvparten igjen.

Ida Staff, Kristina Aune Myran, og Erik Svanem var blant dem som ble igjen.

Det har de aldri angret på.

Synne Merete Mæle Bøyd over pensumbøker første halvåret i 2012 vurderte Ida Staff også å hoppe av ergoterapistudiet. De fleste vennene hennes hadde allerede valgt å slutte på studiet, faget var vagt og vanskelig å få taket på, og ulike teorier, kartleggingsverktøy og informasjon ble til en uhåndgripelig masse.

Allerede i Fadderuka fikk førsteårsstudentene beskjed fra fadderne sine om «å holde ut, det blir bedre i tredje semester».

Ikke samsvar

– Det første halvåret var et rot. Et tydelig bevis på rotet var alle studentene som hoppet av allerede etter første semester. Innholdet i studiet samsvarte ikke med folks forventninger, eller med beskrivelsen av studiets oppbygning på HiST sine nettsider, sier Ida Staff.

Kristina er enig, og mener at studiet burde vært annerledes organisert i førsteklasse.

– Kanskje burde emnene vi skulle lære om senere i studiet bli litt grundigere introdusert allerede i første semester? Da ville vi lettere fått et inntrykk av hva studiet egentlig handler om, sier Kristina.

Tidligere praksis

I tredje semester ble alt lettere.

Studentene skulle ut i praksis. De fleste ønsket seg praksisplass i

Trondheim. Da slapp de midlertidig flytting, dobbel husleie, og å være ny og alene på en helt ny plass. Ida fikk praksisplass på et rehabiliteringssenter. Kristina og Erik var i praksis i psykiatrien.

– Etter første praksisperiode falt brikkene på plass, og jeg følte endelig at jeg hadde valgt riktig studium, sier Kristina. Hun ser klare fordeler med å ha en lengre praksis allerede i førsteklasse. Selv om de teoretiske knaggene til å henge den praktiske erfaringen på mangler så tidlig i studiet, så lærer man mye av å stå i situasjoner man ikke kjenner til. Da er det lettere å forstå fenomenet man leser om i ettertid, ifølge Kristina.

Erik fikk også noen aha-opplevelser i praksisperioden.

– Før psykiatripraksisen var jeg sikker på at jeg ville jobbe med rehabilitering. Under praksisen forandret jeg mening, og nå ønsker jeg å jobbe innen psykiatri, og etter hvert videreutdanne meg innenfor dette området, sier Erik.

Snakket varmt om faget

De tre studentene søkte seg inn på ergoterapistudiet av ulike grunner. Erik har alltid hatt lyst til å hjelpe folk. Under et praksisopphold på Beitostølen mens han studerte idrett, traff han en ergoterapeut som snakket varmt om faget.

Det fikk ham til å søke seg inn på

ergoterapistudiet. Planen til Ida var egentlig å bli sykepleier, men etter en samtale med en lege i familien som snakket varmt om ergoterapiyrket, valgte hun heller å bli ergoterapeut.

– Jeg fikk mer lyst til å hjelpe folk videre i livet, enn å bare drive med stell og pleie, sier Ida. Kristinas valg om å bli ergoterapeut var ganske tilfeldig. Hun hadde egentlig tenkt å studere noe mediarelatert, men endte til slutt opp på ergoterapistudiet.

– Fordelen med ergoterapiyrket er at man har så mange muligheter, og at man kan jobbe innenfor så mange ulike felt, sier Kristina.

Oppbyggingen

Bachelorstudiet i ergoterapi er delt inn i emner. Første studieår består av emnene aktivitet, aktivitetsanalyse og aktivitetsføring, og emne to: Aktivitet, somatisk helse og motoriske ferdigheter. I fagene blir generelle aktivitetsteorier, aktivitetsanalyser og metoder for kartlegging og læring av aktivitet presentert. I vårsemesteret i første klasse har studentene også en kort observasjonspraksis på en uke der de følger en ergoterapeut.

Andre studieår består av to praksisperioder, begge på seks uker. I løpet av dette året skal studentene innom fire hovedemner innen klinisk og etisk resonne-

Høgskoleavisa besøker studenter på utdanningene ved HiST, HiNT og Dronning Mauds Minne.

Tidligere i denne serien:

Et riktig valg:

Ergoterapistudentene Erik Svanem, Kristina Aune Myran og Ida Staff er glad for at de holdt ut gjennom et noe forvirrende førsteår.

1. Elektro, HiST 2. Utmarksstudiet, HiNT 3. Vernepleier, HiST 4. Barnehagelærer, DMMH 5. Økonomi og administrasjon, HiST 6. Reseptarstudiet, HiNT 7. Grunnskolelærer, HiST 8. Sykepleier, HiNT 9. Maskiningeniør, HiST 10. Kroppsøving- og idrettsfag, HiNT 11. Barnevern, HiST 12. Førskolelærer - kunstfaglig, DMMH

ring, psykisk helse, rehabilitering samt aktivitet og deltagelse. I tredjeklasse vektlegges allmennhelse, folkehelse og arbeidshelse, samt tverrfaglig samarbeid. Mot slutten av sjette semester skal det skrives bacheloroppgave.

Muligheter fremfor begrensninger

De tre studentene synes at studiet har vært travelt, men veldig spennende. Kristina, Ida og Erik føler alle at de har valgt riktig studium.

I løpet av årene som studenter har de utviklet seg mye som mennesker, ifølge dem selv. De har også lært å se løsninger og muligheter på en helt annen måte enn før.

– Man dømmer ikke personer så fort som før, eller setter dem i en offerrolle. Når man ser en person i rullestol, er det lett å henge seg opp i alle begrensningene vedkommende har, og hvor synd det er på personen. Slik ser jeg det ikke lenger. Mitt inntrykk er at folk klarer det meste, om de vil det sterkt nok, sier Ida. Kristina har også lært seg å se muligheter hun ikke så før. Som da bestemora falt så mye på rommet sitt ved eldresenteret hun bodde på, og Kristina valgte å ommøblere rommet for å forhindre flere fall.

Prosjektet var vellykket, og bestemora falt ikke mere.

Etter endt studium har alle de tre studentene planer om å søke jobber. Erik ønsker å jobbe innenfor psykiatri. På sikt ønsker han å videreutdanne seg innenfor psykiatri, men først vil han jobbe noen år for å få erfaring. Ida ønsker å jobbe med rehabilitering, mens Kristina er åpen for å jobbe innenfor flere felt. Men før den tid er det litt mer teori, praksis og bacheloroppgave. Studentene er nemlig ikke helt klar for å møte arbeidslivet ennå.

13

HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 28. OKTOBER 2014

I dag:

Ergoterapeut, bachelorgradsstudium, HiST

Tilrettelegger:

Når det oppstår et gap mellom helsa og hverdagens krav, er det ergoterapeutenes oppgave å finne løsninger.

Det finnes en rekke redskaper for å gjøre hverdagen enklere for folk.

Kristina, til venstre, demonstrerer for Erik og Ida hvordan en spesialtilpasset skjærefjøl fungerer.

fakta:

Ergoterapeut

• Ergoterapi er ett av åtte bachelorprogrammer HiST tilbyr innenfor helseog sosialfag.

• Som ergoterapeut hjelper du mennesker som har problemer med å utføre daglige gjøremål på grunn av sykdom, skade eller annen funksjonshemming.

Ergoterapeuter han en annen tilnærming til aktiviteter og funksjoner enn

andre helsearbeidere, og er mer opptatt av løsninger enn problemer.

• For å bli tatt opp på studiet må du ha generell studiekompetanse.

Ved fjorårets opptak ble alle som søkte seg inn i primærkvoten (førstegangsvitnemål) tatt opp. Poenggrensa var på 38,1 for de som søkte seg inn ved hjelp av ordinærkvoten.

Kilde: Ergoterapeutene.org og hist.no

14

HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 28. OKTOBER 2014

Han husker Elektrostudenten Nicholas Skram kan med letthet ramse opp de 200 største landene i verden. Eller endeløse tallrekker, telefon- og kontonumre, kongerekker eller hva det skal være.

Hemmeligheten er å lære seg memoreringsteknikker, forteller han.

Einar Myrenget Selv om Nicholas bare går førsteåret på Elektro på HiST, ble han nylig bedt av foreleseren om å steppe inn og ta en time når «studieteknikk» sto på timeplanen. I følge kilder vi har snakket med imponerte unggutten noe voldsomt, og for en sjelden gangs skyld brøt det ut trampeklapp da forelesningen var ferdig.

Nicholas Skram er en allsidig kar som har drevet med mye, alderen til tross. I tillegg til at han vært på landslaget i boksing, har han spilt klassisk piano i Olavshallen.

Etter videregående på Brundalen i Trondheim gikk han i lære, og tok fagbrev som elektriker. Deretter begynte han på forkurs for å komme inn på elektrostudiene på HiST, noe han gjorde nå i høst. Omtrent samtidig oppdaget han kunsten å huske, å memorere. Han har altså ikke holdt på lenger enn siden i sommer, men kan imponere hvem som helst ned i grøfta med hva han husker. Om man rangerer land etter flateinnhold, vet han nøyaktig hvilket land i verden som kommer på hundredeplass.

– Nord-Korea, svarer han enkelt.

Metoden

– Det er ikke mulig å huske alle landene i verden ved å pugge. Man må bruke noen knagger å henge det på. Om du bruker ti minutter her nå, er jeg sikker på at jeg kan lære deg rekkefølge på i alle fall de 10 første slik at du husker det lenge, lenge.

– 10 minutter, her, nå?

– Ja. – OK. Sett i gang.

– Du må først tenke deg et rom du kjenner godt, et rom i huset ditt. I det rommet skal vi plassere de 10 største landene.

– Ja. Jeg tenker på gangen som det første rommet jeg kommer til.

– Fint. Hva har du først til venstre?

– En dørkarm.

– Da tenker du deg at Vladimir Putin står i dørkarmen og skyter en gås – en Kanadagås.

– Altså Russland og Kanada.

– Ja. Hva kommer etter dørkarmen?

– Det neste er en kommode.

– På kommoden sitter George W. Bush og spiser Kinakål.

– Altså USA og Kina. Videre til venstre er det et speil.

– Der ser du en brasiliansk fotballspiller som rir på en kenguru.

– Brasil og Australia? Deretter følger en skohylle.

– Der sitter det en indianer og røyker fredspipe, en pipe han gir videre til Diego Maradona.

– Aha. India og Argentina. Nå har vi åtte. Det neste er en skyvedør.

– Javel. Den skyvedøra får du ikke lukket fordi det står en stor kasserolle der som er full av alger.

– Kasserolle?

– Ja. Kazakstan og Algerie. Der har du ti.

Dette husker du fordi du hele tida laget et bilde av to og to, og du har bare ti land i hvert rom. Skal du huske 20 land, går du til et nytt rom. Skal du huske 30 land, må du gå videre til et tredje rom. Å lage assosiasjoner

Nicholas er fasinert av hvor fort det går an å lære, eller rettere å huske, det som forvant ut av hodet kort tid etter at han leste det.

Hemmeligheten ligger i å skape assosiasjoner og knagger å henge dem på. Nicholas anbefaler at man går fram stegvis, og noterer seg fire følgende punkter.

1. Skaff deg en oversikt over det du vil huske. Skriv stikkord.

2. Lag assosiasjoner, bilder. De kan være så

absurde de bare vil, bare du greier å mane dem fram.

3. Plasser assosiasjonene i rekkefølge, visualiser.

4. Repeter. Gå gjennom alt på nytt.

– Neste gang du behøver å huske, tar du bare fram assosiasjonsrekka. Du vet hvilket rom det er snakk om, hvilke gjenstander som står der (fordi du bor der, f.eks.), og da henter du bare fram det du har skapt. Jeg tror alle kan lære seg dette, forutsatt at man er interessert.

– Hvilket land er det 70ende største i verden?

– Polen.

– Hvilke assosiasjoner knytter du til Polen?

– Nei, ingen som gir mening for noen andre. Jeg ser for meg et stor stupebrett montert i stua mi.

– Hva har det Polen å gjøre?

– Forklaringen er at det var en polakk som monterte det (imaginære stupebrettet). Jeg behøver ikke å ha noen logisk forklaring på assosiasjonen. Poenget er at det funker. Og det gjør det.

– Tror du geografieksperten Drillo bruker samme metoden?

– Haha. Det tror jeg nok. Eller noe som ligner.

15

HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 28. OKTOBER 2014

alt

Moonwalking med Einstein starter ved at forfatteren, Joshua Foer, dekker det amerikanske mesterskapet i hukommelse. Det er her han oppdager en helt ny verden av mennesker som praktiserer hukommelsesdisipliner. Ikke nok med at Joshua blir overasket over hvilke evner utøverne har, men han får også høre at alle kan klare dette.

Forfatteren tar utfordringen om å delta i mesterskapet ett år senere.

Boken følger det neste året av livet hans, hvor han tar del i forskning relatert til utviklingen av hans hukommelse, samt intervjuer med personer som baserer livet sitt på hukommelse.

Boken gir en god forståelse for hvordan hukommelsen vår fungerer, uten å gå nærmere inn på de ulike husketeknikkene.

Best of MEMO, skrevet av Oddbjørn By, er en fantastisk bok! Oddbjørn har tidligere deltatt i VM i hukommelse og skriver direkte om ulike husketeknikker og hvilke bruksområder disse teknikkene har. Dette er en bok for deg som ønsker et stort spekter av verktøy som gjør det mulig for deg å huske akkurat det du vil. Det kan være foredrag, notater, telefonnummer, navn, gjøremål eller lignende. Min oppfatning av boken er at den er skrevet slik at den individuelle leseren kan utvikle sine metoder ved hjelp av Oddbjørn sin geniale veiledning.

Bokomtaler ved Nicholas Skram

16

HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 28. OKTOBER 2014

Stolt og sliten Det hersket aldri noen tvil. Bare et par minutter inn i utspørringen av sykepleiens Jorun Andrea Brænd, hadde førsteopponent Kristian Larsen fra Universitetet i Aalborg karakterisert hennes doktorgradsoppgave som «fantastisk», «meget god», i et «glimrende språk» – så hun forsto at hun hadde stått med glans før utspørringen egentlig var i gang.

Einar Myrenget Det var sist fredag at Jorun Andrea Brænd fra sykepleierutdanningen ved HiST forsvarte sin doktorgrad i helsevitenskap ved NTNU. Tittelen på doktorgraden er «Nær penger og pasienter» og handler om hvordan den nye markedsøkonomien, eller New Public Management som den også kalles, preger livet og døden i norske sykehus.

Og la det være sagt: Funnene som doktorgradskandidaten hadde gjort, dokumenterer en utvikling mange har hatt mistanke om og egentlig ikke er så veldig glad for. Derfor er dette i aller høyeste grad en politisk avhandling, selv om Jorun Andrea Brænd som forsker kanskje ikke liker karakteristikken. Avhandlingen er politisk i den forstand at den setter ord og tall på hvordan utviklingen i det norske helsevesenet går, og ettersom de fleste politikere i Norge løfter fram helse som det store satsingsområdet (i alle fall før valg), er dette en politisk avhandling.

Førsteopponent Larsen oppfordret doktoranden innstendig til å forske mer og publisere sine funn for et større publikum, en oppfordring det er lett å slutte seg til.

Jorun Andrea Brænd har i arbeidet med doktorgraden dybdeintervjuet 30 personer ved seks forskjellige sykehus i landet. 18 av dem var sykepleiere, seks var avdelingssykepleiere og seks av dem var prester. Hvert intervju var på én og en halv time. Det hun ville finne ut, var om økonomisk press og krav til stadig kortere innleggelser, kom i konflikt med sykepleierens egne etiske prinsipper, og om den økonomiske realiteten de møter går på sykepleierens verdier løs.

Tall hun har samlet inn viser at det i 2009 var 850.000 sykehusinnleggelser i Norge, og at antall liggedøgn i norske sykehus har gått ned fra 7,5 til 4,6 de siste 20 år. Dette siste kan bety at vi har fått mer treffsikre og moderne be-

handlingsmetoder, men det kan også bety at presset fra toppen om å skrive ut pasienter så tidlig som mulig – for tidlig – er en del av forklaringen. Da får vi det som Brænd kalte «svingdørspasienter», pasienter som blir skrevet ut for tidlig, og som etter noen dager blir lagt inn igjen.

Et av spørsmålene doktorgradskandidaten stilte til sine informanter lød: Hvordan påvirker de økonomiske kravene sykepleiernes profesjonelle adferd?

Svarene hun fikk gikk ut på at de fleste mente at nærhetsperspektivet er på vikende front, at servicen til pasientene har blitt dårligere. Mange oppgir at de har knapt med tid, at dagene er hektiske. Mange opplever at de dermed ikke får gitt den ytelsen de mener pasientene har krav på, og én mekanisme er da å distansere seg fra pasienten for ikke å bli for involvert. De opplever ledelsen ved sykehuset som fjern, og at store og små saker ofte blir tredd nedover hodene på dem. Likevel understreket de fleste at de kan stå for det de gjør, og at de holder de etiske standarder en sykepleier skal ha.

– Skal jeg sette en tittel på hvordan de opplever seg selv, må det bli «Slitne og stolte», sa Jorun Andrea Brænd.

Førsteopponenten, professor Kristian Larsen fra Aalborg, var fra første sekund åpenbart begeistret for hva han hadde lest, og sa, henvendt til det overfylte klasserommet på Dragvoll, at en disputas likevel måtte gjennomføres. Han var også overveldet av funnene doktoranden hadde gjort, og kalte dem «veldig dramatiske». Derfor gikk utspørringen mest på hvilken rolle doktoranden hadde inntatt overfor informantene, og hvilken forforståelse hun hadde av problemstillingene. Professor Larsen undret også på om hun ikke burde ha observert, og ikke bare spurt.

Jorun Andrea Brænd i pausen mellom første og andre utspørring. Bak til venstre hennes hovedveileder professor Berge nenten, professor Kristian Larsen fra Universitetet i Aalborg.

– Det som sies om at pasienter sendes hjem for å dø alene, er jo uhyre dramatisk. Men du har bare sykepleiernes ord for det? Du har ikke sett det selv, du har ikke observert det? Ikke at jeg mistror dine informanter, det gjør jeg virkelig ikke, men metoden blir en annen, ikke?

– Du vet altså ikke at pasientene sendes hjem. Det du vet, er at dine informanter sier det.

Et annet av funnene i doktorgradsarbeidet, var at informantene kunne fortelle om konsekvenser av stadig sterkere pasientrettigheter. En teori var at yngre pasienter var mer bevisste på sine rettigheter, en teori som i følge undersøkelsen ser ut til å stemme.

– Informantene fortalte om yngre og mer ressurssterke pasienter som hadde vært på internett, og som visste nøyaktig hva de kunne kreve. Og ofte ble det slik at de som ropte høyest, de som kjente sine rettigheter og sto på dem, i større grad fikk det som de ville.

Professor Kristian Larsen ville vite hva som kunne gjøres. På den ene siden sitter sykehusledelsen og har ansvar for trange budsjetter, de har et tellekantsystem å forholde seg til og vil tjene penger. På den annen side har man sykepleierne som vil ha tid til å vise omsorg, som vil holde den etiske fanen høyt.

– Hva vil du foreslå, spurte Larsen, og svarte vel selv, med at ledelsen burde kurses i etiske standarder som sykepleierne må forholde seg til. På den annen side burde kanskje sykepleierne lese litt maktteori.

– De som har makten i dag behøver ikke lese maktteori. De kan dette spillet. Kanskje sykepleierne burde begynne å lese Bourdieu og Foucault, undret professor Larsen.

Etter den obligatoriske pausen var det duket for andreopponenten, førsteamanuensis Hildfrid Vikkelsmo Brataas fra Høgskolen i Nord-Trøndelag. Hun ville vite mer om metodene doktoranden hadde brukt, og om hun var be-

visst på sine holdninger og meninger – populært kalt forforståelse – da hun gikk i gang med prosjektet.

Jo, innrømte Jorun Andrea Brænd, hun hadde kanskje vært forutinntatt, men også i alle høyeste grad oppmerksom på det. Hun hadde hatt antakelser på forhånd, spørsmål hun ville ha bekreftet eller avkreftet. Opponenten mente på ingen måte det var kritisabelt å stille med holdninger, bare man selv var klar over det. Doktoranden redegjorde også i detalj for hvordan hun hadde ført intervjuene over på excel-ark, slik at det var mulig å få en oversikt, en «helikopteroversikt» som hun kalte det.

Deretter avsluttet disputasens leder, instituttstyrer Mange Flaten ved Filosofisk institutt, hele seansen, mens salen toget ut. Vi så den samme instituttstyrer smette ut døra for å konferere med kommisjonen, mens Jorun Andra Brænd sto ganske pumpa tilbake. Etter et minutt var instituttstyrer Flaten til-

17

HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 28. OKTOBER 2014

Forskning ved høgskolene Stadig flere ansatte ved norske universiteter og høgskoler tar doktorgrad – og tallet øket stadig, også ved de tre høgskolene i Trøndelag.

Høgskoleavisa vil framover orientere om forskningsprosjekter ved de tre høgskolene, og så langt kapasiteten rekker, overvære doktordisputaser.

Å se med hjertets øye

Disputerte: Anne-Grete Maasø disputerte nylig med doktoravhandlingen «Å se med hjertets øye». Hun jobber til daglig på Avdeling for helsefag

ved HiNT, Namsos. Fra venstre: Andreopponent Gunvor Løkken, professor ved Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH), Anne-Grete Maasø, og førsteopponent Uffe Juul Jensen, professor i filosofi ved Universitetet i Århus.

doktorgradsdisputas

Solberg, NTNU, og til høyre førsteoppo-

Omsorg står sentralt i sykepleieryrket.

I doktoravhandlingen «Å se med hjertets øye», skriver Anne-Grete Maasø om betydningen av å se dypere innover for å se klarere utover.

Synne Mæle

Førsteamanuensis Hildfrid Vikkelsmo Brataas fra Høgskolen i Nord-Trøndelag hadde rollen som andreopponent.

bake, gikk bort til henne og sa: Gratulerer.

Som om vi ikke hadde skjønt det.

I kontakten mellom pasient og sykepleier ser sykepleieren med «hjertets øye», ved at hun gjennom sine sansninger lar seg berøre på en deltagende, oppmerksom måte. Videre kommer sykepleier og pasient til en felles verden, der sykepleieren gjenkjenner seg selv i den andre ved det som er likt. Begrepet er innført av Kari Martinsen, som Anne-Grete Maasø bygger mye av doktoravhandlingen sin på.

Aldri vært nærmere

Doktorand: Jorun Andrea Brænd Arbeidssted: Avdeling for sykepleie ved HiST. Doktorgrad gjennom NTNU. Avhandlingens tittel: «Nær penger og pasienter»

Klokka 12.15 tar Anne-Grete Maasø plass bak kateteret. Hun har aldri vært nærmere målet enn nå. År med lesing av relevant litteratur, skriving, sitering og slit er tilbakelagt. Nå skal hun kun forsvare oppgaven sin, så kan hun

kalle seg doktor. På fremste rad sitter de to som skal vurdere henne. Førsteopponent Uffe Juul Jensen, professor i filosofi ved Universitetet i Århus, og andreopponent Gunvor Løkken, professor ved Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH).

Fulgt en praksisveileder

Maasø starter fremlegget med å trekke frem en svakhet i oppgaveformuleringen sin, og komme med et eksempel på hvordan formuleringen heller burde sett ut.

Innholdet i oppgaveformuleringen og metodekapitlene hadde på den måten hengt bedre sammen, ifølge Maasø. I doktoravhandlingen har Maasø fulgt en praksisveileder over lang tid, og observert hvordan samspillet mellom den aktuelle praksisveilederen og sykepleierstudentene fungerer, med hensyn til oppøving og utvikling av et faglig og reflekterende skjønn. Målet er at samspillet mellom praksisveileder og sykepleierstudent skal føre til personlig dannelse hos sykepleierstudenten, med god hjelp av den pedagogiske teften veilederen mest sannsynlig besitter.

Maasø snakker mye om den gode veileder, som er i vennlig vekselveksling med studentene og deres egeninnsats. Etter hvert be-

gynner studentene å se sammenhenger, som fører til at de blir mer selvsikre i praksisen sin.

For idylliserende?

Uffe Juul Jensen bytter plass med Maasø bak kateteret og starter utspørringen. Men først starter han med å rose temaet i oppgaven, som han kaller en tett beskrivelse av en praksis. Juul Jensen mener at det er uvurderlig verdifullt at slike avhandlinger blir skrevet, men kritiserer avhandlingen for å være litt for idylliserende i beskrivelsene sine. Han savner også at tverrfagligheten mellom de ulike yrkesgruppene blir tatt opp i oppgaven, samt de konfliktfylte situasjonene som oppstår på sykehusene hver dag.

Maasø forsvarer kritikken med å understreke at det først og fremst var samspillet mellom veileder og student hun fokuserte på i oppgaven, ikke så mye annet. Ifølge Maasø er det lettere for studenter å gi omsorg til pasienter når de selv blir vist omsorg fra veileder.

Juul Jensen stiller spørsmål ved dette utsagnet og lurer på om godhet kan læres? Er det realistisk?

Omsorgsfulle sykepleiere

Andreopponent Gunvor Løkken starter med å si at hun raskt mer-

ket at hun var omringet av omsorgsfulle sykepleiere i dag. Da hun kom til Dragvoll ymtet hun frempå at hun hadde lyst på en kaffekopp, og vips så sto den der foran henne. Løkken er mest opptatt av prosessen Maasø har vært gjennom for å komme frem til funnene sine. Når og hvor kom innsikten hennes? Og når skjønte hun at det var viktige funn? Hun savner at det kommer tydeligere frem i oppgaven hvordan dette har gått til. «Når man er på sporet av noe spennende, glemmer man gjerne hvorfor man er der», sa Løkken. Hun lurte også på hvorfor hun har valgt tittelen hun har valgt på oppgaven, og hvordan den ble til. Ifølge Maasø beskriver tittelen samme prosess som skjer ved klinisk observasjon, men dette står ikke skrevet i oppgaven. Maasø utdyper at tittelen er professor Kari Martinsens formulering.

Doktorand: Anne-Grete Maasø Arbeidssted: Avdeling for helsefag ved HiNT, Namsos.

Doktorgrad gjennom NTNU. Avhandlingens tittel: «Å se med hjertets øye»

18

HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 28. OKTOBER 2014

FORSKNING og VITENSKAP

Når svaret er bleier doktorgradsdisputas En stor del av den norske befolkninga tilbringer den siste tida på kommunale sykehjem. I tillegg til ulike helseproblemer som gjerne følger med høy alder, er avføringslekkasje ganske utbredt. Hvor stort problemet er, er kartlagt av Susan Saga ved sykepleierutdanninga ved HiST.

Einar Myrenget Dette, skal vi si litt delikate tema, var nylig gjenstand for Susan Sagas doktoravhandling «Understanding faecal incontinence in nursing home patiens». Det er ikke gjort veldig mange undersøkelser på dette området, og Sagas kartlegging av omfanget på problemet, omfattet alle de 28 sykehjemmene og de 1322 pasientene i Trondheim kommune i 2010. Det vil si at sykepleierstreiken på samme tid forpurret tallet en smule, og i realiteten var det bare 27 sykehjem som deltok. Gjennomsnittsalderen på respondentene var 85,5 år, og det var 73,9 prosent kvinner og 26,1 prosent menn med i undersøkelsen. Doktorgradsarbeidet har skjedd i regi av Det medisinske fakultet ved NTNU, og selve disputasen fant sted i Med.tek-bygget i nærvær av et trettitalls kolleger, venner og familie. Og la det være sagt, Susan Saga kom godt ut av det, selv om hun fikk visse problemer med å forstå hvor andreopponenten, professor Barbro Arvidsson fra Högskolan i Halmstad, ville hen.

Men mer om det siden.

Førsteopponent var professor og lege Steinar Hunsgård fra

Barbro Arvidsson (t.v.) var andreopponent, Steinar Hunsgård var førsteopponent. I midten en ganske fornøyd Susan Saga.

Universitetet i Bergen, og ettersom Susan Sagas avhandling i første rekke var en epidemiologisk undersøkelse, var han mest opptatt av måten tallmaterialet var samlet inn på, og hvordan doktoranden hadde tolket det. Naturligvis var det ikke de 1322 pasientene som selv hadde fylt ut det omfattende spørreskjemaet som ligger til grunn for oppgaven. Det var det 28 sykepleiere rundt om på sykehjemmene som hadde gjort.

– Du har altså fått svar fra en mengde pasienter uten at du egentlig har spurt dem?, sa første-

Gemyttlig stemning før disputasen tar til. Andreopponenten og doktoranden tester elektronisk utstyr.

opponenten, mens han smilte vennlig. For det er jo sånn, fortsatte han, at svarene er filtrert gjennom de som har fylt ut skjemaene. De kan ha tatt oppgaven med ulikt alvor. Noen kan ha vært stresset, hatt dårlig tid, hatt tankene et annet sted. Har du tenkt på det?

– Ja, det har jeg tenkt på. Men dette var den eneste muligheten.

Pasientene hadde ikke villet kunne svare selv, og da hadde det ikke blitt noen undersøkelse.

Professor Hunsgård nikket, og var helt enig i det. Han ville bare at hun skulle være bevisst på at det ikke var pasientenes egne stemmer som kom til utrykk.

Tallene fra Susan Sagas undersøkelse viser at nærmere halvparten av pasientene har avføringsinkontinens. En tabell som Saga har laget, viser at 50,8 prosent ikke har inkontinens i det hele tatt, 6,8 prosent har det mindre enn en gang i måneden. Her har Saga satt strek, før hun går over til de som har noen få ganger i måneden, noen ganger i uka eller de som har det hver dag. Dette utgjør 42,3 prosent i materialet.

– Hvorfor har du satt streken der?, ville førsteopponenten vite, som mente at tallene naturlig nok hadde vært helt annerledes om streken hadde vært flyttet – med de konsekvenser det vil få for forståelsen av omfanget. Men professoren aksepterte metoden, selv om han passe spøkefullt kalte den for «Susan-metoden».

I tillegg til spørreundersøkel-

sen hadde doktorgradskandidaten også gjort et såkalt fokusgruppeintervju med 8 sykepleiere fra 7 sykehjem i Trondheim. Hovedspørsmålet var hvordan sykepleierne og personalet til daglig håndterer dette problemet. Nedslående nok er svaret bleier, bleier og mer bleier. En av de intervjuede sa talende nok til Susan Saga at «om det kommer en ny pasient her, så trenger vi bare to måneder før han går med bleie».

– Av tiltak for å håndtere avføringsinkontinens er 78 prosent av tiltakene bruk av bleier. Sykepleierne ga i intervjuene uttrykk for at de ikke hadde tid til å følge opp alle med toalettbesøk, og da ga svaret seg selv, fortalte Susan Saga, noe som stemte godt overens med kunnskaper som førsteopponenten selv hadde.

Høyttravende

Etter den obligatoriske pausen var det duket for professor Barbro Arvidsson. Hennes oppgave var å spørre ut doktoranden om det mer filosofiske grunnlaget for oppgaven, og da ble det, ikke helt uventet, litt mer luftige saker.

– Det er en stor ære for meg fra Högskolan i Halmstad og få stå her i dag, sa Arvidsson til å begynne med, før hun spurte doktoranden om hva som var perspektivet på oppgaven.

Perspektivet? Saga skjønte, i likhet med de andre som var til stede, ikke helt hva opponenten spurte om.

– Det står i oppgaven din at den er basert på postmoderne teori og sosial konstruktivisme.

Hva er ditt syfte?, spurte den milde professor med et vennlig smil og med lav stemme.

Susan Saga tenkte så det knakte? Hvor vil hun hen, hva er det hun mener? Og før doktoranden rakk å svare fortsatte professor Arvidsson: – Jeg behøver ikke noe svar, men jeg inviterer mer til en brainstorming. Jeg vil vite hva du tenker, sa professoren, mens hun bladde fram og tilbake i notatene hun hadde på sin egen pc, med den konsekvens at det store skjermbildet på veggen raste fram og tilbake og i alle fall ikke ga doktorgradskandidaten noe mer ro til å tenke. Etter ytterligere forvirring og uklare problemstillinger samlet Susan Saga seg og sa: – Mitt fokus har vært på den pleiekulturen som er, og undersøkelsen viser hvilke konsekvenser denne kulturen har. La det være mitt lille bidrag, sa Susan Saga.

Det gode mennesket fra Halmstad virket godt fornøyd, seansen ble avsluttet med klemmer og blomster som vanlig, og HiST fikk en ny førsteamanuensis.

Doktorand: Susan Saga Arbeidssted: Avdeling for sykepleierutdanning, HiST Doktorgrad gjennom NTNU. Avhandlingens tittel: «Understanding faecal incontinence in nursing home patiens»

19

HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 28. OKTOBER 2014

En annen måte å lære på 400 grunnskoleelever deltok i omvisning og aktiviteter da lærerstudenter ved Høgskolen i SørTrøndelag (HiST), arrangerte estetisk uke på Trondheim Torg.

Synne Merete Mæle Prosjektet er en motsats til de siste årenes fokus på realfag i grunnskolen, og skal gi studentene kunnskap til å implementere estetikk i alle fag. Det var førsteårsstudentene på grunnskolelærerutdanningen som deltok på estetisk uke. Etter to dager med forelesninger skulle studentene lage undervisningsopplegg til grunnskoleelever. Oppgaven gikk ut på å bruke estetikk i alle fag som en positiv innfallsvinkel til læring. Resultatene ble presentert i form av seks stander på Trondheim Torg.

– En estetisk tilnærming til læring innebærer at man bruker følelser og sanser aktivt i læringsprosessen. Studier tyder på at man lærer mer av praktiske erfaringer, der man aktivt bruker følelser og sanser, enn teoretisk undervisning med vekt på det kognitive, sier Anders Madsen, høgskolelektor i pedagogikk og en av prosjektlederne for Estetisk uke.

Valg: Maria Grønflaten Lund hjelper Ingvild med å velge ut det beste bildet. Bildet skal blåses opp stort i klasserommet.

Positivt med estetisk uke

Utenfor et av teltene finpusser en gruppe lærerstudenter opplegget sitt, og venter på at elevene på sjette trinn på Nardo skole skal komme. Sjetteklassingene skal få prøve seg som fotografer. De skal ta bilder av små figurer ute i bymiljøet, en kunstretning kalt Tiny art. Studentene er spente på om elevene liker opplegget deres, som går under kunst- og håndverkfaget.

Marthe Lernes er en av lærerstudentene på denne standen.

Hun synes det er positivt at det arrangeres estetisk uke.

– Ikke alle elever er like flinke til å uttrykke seg skriftlig. Mange uttrykker seg bedre billedlig, eller gjennom sang og dans. Det er godt at disse elevene får utfolde seg estetisk denne uka, i kontrast til all teorien skolen består av i dag, sier Lernes.

Utfordrende med sol

Noen minutter senere er teltet fylt opp av sjetteklassinger. Elevene blir delt inn i grupper og sendt ut for å ta bilder. Johan og Ingvild fra Nardo skole tar bilder på torget sammen med lærerstudent Maria Grønflaten Lund. Det er mye sol denne fredagen, noe som gjør det litt mer utfordrende å ta bilder.

– Kan jeg sette dem her?, sier

Ingvild og setter en liten figur på kanten av ei blomsterpotte.

– Ja, det går bra, sier Grønflaten Lund og hjelper henne med å få figuren til å stå. Johan og Ingvild velger ut hvert sitt bilde blant utvalget av bilder de har tatt.

Bildene skal forstørres og henges i klasserommet.

De seks standene består av ulike temaer og fagkombinasjoner. Lærerstudentene er delt inn i tolv grupper, der to grupper har samme tema og rullerer på samme stand. Selv om temaet er det samme, tar de utgangspunkt i ulike pedagogiske metoder. Edward Holmen og Mats Knutsen har fått i oppgave å la elevene jobbe så fritt og selvstendig som mulig.

– Det er viktig med kreative prosjekter som dette. Skolen i dag er kun bygget opp for én mengde mennesker, men den burde ha inkludert flere, sier Edward Holmen.

– Det er viktig at studentene får gjøre seg praktiske erfaringer.

Vi er imponert over hva førsteklassingene våre her fått til her. De har taklet oppgaven fantastisk bra, sier Anette Lund, som også var prosektleder for Estetisk uke.

Imponert over studentene: Anders Madsen, høgskolelektor i pedagogikk og Anette Lund, høgskolelektor i kunst og håndverk er prosjektledere i estetikkprosjektet.

– Vi er imponert over førsteklassingene våre, sier Lund.

På jakt etter mestringsfølelse: Mats Knutsen (til venstre) og Edwart Holmen tror prosjekter som dette er nyttig for grunnskoleelevene. – Vi møtte på ei jente i stad som ikke ville ta bilder, hun mente hun ikke var flink nok. Etter litt oppmuntring og gjennomgang av bildene hun hadde tatt ble hun likevel fornøyd, og fikk mestringsfølelse, sier Holmen.

Fakta:

Dans: Lærerstudenter danser for elevene ved Nardo skole. Etterpå fikk elevene delta i leker og miming.

Estetisk uke • Består av tre dager med teori og to dager med praksis, der studentene får testet ut sin nylig tilegnede kunnskap på elever fra grunnskolen.

• 450 lærerstudenter holdt gruppevis aktiviteter og undervisningsopplegg til 400 grunnskoleelever.

• Musikk og kunst og håndverk er obligatoriske estetiske fag på barne- og ungdomsskolen.

De estetiske fagene er ikke obligatoriske i lærerutdanningen.

20

HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 28. OKTOBER 2014

ny bok

Journalist Guri Hjulstad hadde lest boka, og forfulgte mange vinklinger forfatteren, Hilde Gunn Slottemol hadde valgt.

Bokbad om HiNT Professor Hilde Gunn Slottemo har brukt et år på å skrive biografien om Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Under høgskolens 20-årsjubileum presenterte forfatteren boka i en samtale med Trønder-Avisas Guri Hjulstad.

Ikke alle i salen var like begeistret for Slottemos framstilling.

Einar Myrenget HiNTs 20-årsjubileum ble markert med stil den 1. oktober med taler, hilsener, debatt og festmiddag i Trønderhallen. Men mellom talene og middagen var det invitert til bokbad i kantina. Hilde Gunn Slottemo skulle fortelle om tilblivelsen og prosessen med boka «Gi oss et stort HiNT», og hun ble utspurt av Trønder-Avisas dyktige kulturmedarbeider Guri Hjulstad. I salen satt det er par hundre mer eller mindre festkledte høgskolemennesker. Lærere, administrativt ansatte, pensjonister, studieledere, dekaner og et par eksrektorer fulgte spent med da Hjulstad løftet fram konflikter, dilemmaer, og vanskelige avveininger som forfatteren må ha møtt. Hjulstad pekte på konkrete stridsspørsmål, og mente forfatteren måtte ha vært modig som i etterkant tok sjansen på å skildre stridighetene og aktørene med navns nevnelse.

– Modig? Tja. Dumdristig vil noen kanskje mene, sa Slottemo.

Innherred mot Namdalen

Da Høgskolen i Nord-Trøndelag ble etablert i 1994, var det mange ulike kulturer og miljøer som med ett vedtak skulle bli en enhet.

Sykepleierutdanning i Namsos og på Levanger, lærerutdanning på Levanger, Distriktshøgskole på Steinkjer. Ledelsen for den nye konstruksjonen HiNT beskrev Slottemo som mild og forsonende, og en del av ledelsesfilosofien var å unngå å utfordre de allerede etablerte miljøene. Selvfølgelig med den virkning at kulturene som var utviklet over mange år fikk bestå. Ofte var det Steinkjer og Namsos mot Levanger, mente Slottemo, som konkret refererte til helsefagdekan Aina Hildrum som den enkeltpersonen som har gjort mest for å bygge ned disse motsetningene.

En som ikke var redd for konflikter var Ole Meier Kjerkol, rektor fra 2003 til 2007.

Det var under hans regjeringstid ingeniørutdanninga på Levanger ble vedtatt nedlagt, noe Slottemo mente kunne vært unngått om rektoren hadde villet kjempe for den.

– I forslaget til statsbudsjett var ingeniørutdanningene i Sogndal, på Gjøvik og på Levanger foreslått nedlagt. På Gjøvik og i Sogndal motsatte de seg nedlegging. Styret ved HiNT vedtok derimot å legge ned tilbudet. Da saken kom til Stortinget, berget Gjøvik og Sogndal, mens HiNT naturligvis ble nedlagt. Det hadde ikke skjedd om rektor og styret den gang i 2005 hadde kjempet.

Om dette har jeg sikre kilder i departementet, sa Slottemo, mens tidligere rektor, nå pensjonist, Ole Meier Kjerkol ristet iherdig på hodet nede i salen.

I Kjerkols verden var toget gått for ingeniørutdanning på Levanger i 2005. De begredelige søkertallene talte sitt tydelige språk, år etter år, og Kjerkol mente det til slutt ikke var noen vei utenom. Dessuten var en annen og langt mer løfterik utdanning på trappene – nemlig teaterutdanninga på Verdal. I alle fall om man med løfterik tenker på studenttilstrømmingen.

Trist undertone

Striden om ingeniørutdanninga på Levanger var bare ett av de mange konfliktområdene Hilde Gunn Slottemo har beveget seg inn på i høgskolens biografi. Hun fortalte at hun hele tida har forsøkt å være balansert og latt alle parter komme til orde, men at hun noen ganger med overlegg har vært vag. Ofte har informanter villet fortelle sin versjon av historien – men uten å bli referert til ved navn – eller i det hele tatt bli gjort gjenkjennbar.

Guri Hjulstad mente også å spore en sår undertone i boka, noe trist. Hilde Gunn Slottemo ville ikke uten videre skrive under på det, men måtte medgi at boka er skrevet i en tid som er ganske turbulent for høgskolen – og at der sannsynligvis ikke blir et trevdeårsjubileum.

Og det kan hun jo dessverre ha rett i.

21

HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 28. OKTOBER 2014

Hint så det holder!

Ikke mange organisasjoner eller institusjoner gir ut en jubileumsbok etter å ha eksistert i bare 20 år.

Høgskolen i Nord-Trøndelag gjør det med Gi oss et stort HiNT, forfattet av Hilde Gunn Slottemo.

Og lyktes på en utmerket måte!

Jubileumsbøker er en vanskelig sjanger. At de skrives på oppdrag, gjør ikke sjangeren enklere.

Enklere blir det heller ikke når forfatteren er ansatt på institusjonen som omtales. Nok en kompliserende faktor er at det dreier seg om samtidshistorie: Høgskolen i Nord-Trøndelags historie 19942014 som undertittelen lyder.

Slottemo kan regne med at de fleste av leserne har opplevd det hun skriver om, og ikke minst at de selv har sine høyst private oppfatninger av historien.

Innledningsvis reflekterer Slottemo over dette: Vil boken gjøre henne til HiNTs mest populære eller upopulære ansatt? Sett med en utenforståendes blikk har hun lite, om i det hele tatt noe, å frykte i så måte. Med en historikers profesjonelle holdning og uangripelige integritet gir Slottemo en fremstilling av HiNTs første tjue år som både hun og HiNT kan være absolutt stolt av og leve svært godt med.

Det var ingen selvfølge at de tre selvstendige undervisningsenhetene i Levanger, Steinkjer og Namsos smertefritt skulle samles i den ene enheten Høgskolen i Nord-Trøndelag. I selve sammenslåingen lå kimen til utallige og kompliserte spørsmål, problemstillinger, konflikter og motsetninger. Naturlig nok vil alle holde på det de møysommelig har nedlagt mange årsverk på å bygge opp, har lyktes med og skapt en særegen profil gjennom. Stedsvalg er tradisjonelt roten til konflikt.

Det samme gjelder de enkelte enheters fagportefølje. I innledningen skisserer Slottemo en rekke minefelt i sammenslåingen – minefelt hun selv tråkler seg gjennom i fremstillingen av høyskolens første tjue år.

At Slottemo kommer uskadd gjennom om lag 230 sider, skyldes flere forhold. Hun har et usedvanlig godt overblikk over feltet både når det gjelder nasjonale og lokale føringer. Ved å kontekstualisere lo-

kale stridsspørsmål til nasjonale styringsdokumenter, utredninger og innstillinger, desarmerer hun mye av det lokale sprengstoffet. Hun avvæpner ikke stridende parter, men behandler dem med tilfredsstillende respekt. Dermed opprettholder alle verdigheten selv i tapte slagene.

Og selvsagt har det vært konflikter – noen åpne og i medias søkelys; andre trolig mer i det skjulte og ordnet i lukkede styremøter.

Underveis får vi mer enn nok av hint om det så det holder. Opplegg for skittkasting, sladder og skandaler ligger der, men det nivået unngår selvsagt Slottemo. Hun har skrevet en godt avbalansert fremstilling som av og til glimter med et befriende friskt og levendegjørende personlig engasjement. For det er nemlig ikke til å unngå at fremstillingen nødvendigvis må inneholde noen faglige «transportetapper». I løpet av en tjueårsperiode er det produsert mange utredninger og styringsdokumenter som må refereres eller siteres fra for å kunne forstå vedtak som ble gjort og utvikling som foregikk.

Slottemo viser en utstrakt og utmerket vilje til å analysere, problematisere, diskutere og drøfte vedtak og beslutninger. Dette paret med en sunn kritisk holdning, gir en ikkeinvolvert leser innsikt i og forståelse av til dels kompliserte og interne avgjørelser og bestemmelser.

Når det gjelder Slottemos personlige engasjement og stemme, er det interessant å lese om opprettelsen av teaterutdanningen under den megetsigende tittelen «The show must go on» – særlig når dette danner opptakten til hennes behandling av nedleggelsen av ingeniørutdanningen på Levanger. Her er det nok mye å lese mellom linjene når det gjelder personlig ståsted.

Når det derimot gjelder Slotte-

mos personlige engasjement og stemme om nettbasert undervisning, tatt opp på et personalmøte ved lærerutdanningen i Levanger en vårvarm ettermiddag i 2013, er det svært lite å lese mellom linjene. Det meste strutter ut av linjene. Disse sidene er utvilsomt de sterkeste, mest levende og intense i hele boken. Og dessuten en direkte fryd å lese. Kommunikasjon handler om menneske-ansikt-menneske, forkortet MAM, og ikke menneske-ansikt-datamaskin, forkortet MAD. Det ville ikke ha skadet Slottemos fremstilling om hun hadde gitt leserne flere slike forfriskende «utblåsinger». Vi aner en sterkere engasjert Slottemo bak teksten enn det som kommer frem i boka.

Dette handler om den spennende fremstillingsformen Slottemo av og til griper til. I en skolehistorie kombinert med jubileumshistorie stiller neppe mange med store forventninger om en sprelsk og spenstig språklig fremstilling.

Det obligatorisk visjonære forordet med overskriften «Rektors forord», skrevet av oppdragsgiver Steinar Nebb som rektor ved HiNT, bekreftet forventningen om

å måtte slite seg gjennom side etter side med saklig, korrekt og kjedelig sakprosa. At Nebb skeier ut med et personlig ”Boken du nå holder i hånden…”, ble raskt hanket inn med den sjangertradisjonelle formuleringen ”Vi håper og tror at denne boken..” Joda, alt falt på plass igjen.

At Slottemo før sitt like obligatoriske «Forfatterens forord» i en litterær ingress siterer fra Ole Brumm, noteres som et morsomt innspill. Men igjen – det meste faller på plass med de sedvanlige beklagelser over stor stoffmengde, knapp plass og dårlig tid, samt de mange og sikkert velfortjente takksigelsene. At hun avslutningsvis tar opp tråden fra ingressen, tenner et visst håp om kanskje et litt annet fremstillingsgrep.

Håpet ble styrket med nok en litterær ingress før innledningskapitlet, samt et innledende avsnitt hvor hun beskriver en gruppe ungdommer ruslende bortover Kongens gate i Steinkjer før sin første dag på Høgskolen i NordTrøndelag. Dette skaper nye forventninger: Ville jeg ved siden av kunnskap om HiNT også få gode leseopplevelser?

Svaret er et betinget ja; dess-

verre. Jeg skulle gjerne svart absolutt ja. Men det synes som om Slottemo ikke helt våger å kjøre linjen fullt ut. De gangene hun griper til en narrativ fremstilling, lykkes hun mer enn hundre prosent.

Gode eksempler er Frigaard på kontoret (s. 42), paraplymetaforen (s.53/54), et poetisk formulert svev (s. 62), arbeidsdagen (s.147) og tanker på en fjelltur (s. 174).

Direkte veltilpasset er David Bowie ingressen ”Space Oddity” om Major Tom som til slutt ikke lar seg styre og i stedet følger eget opplegg. Dette burde vært pensum for mange i administrative stillinger.

At Slottemo ikke helt tror på dette grepet, avslører hun i metakommentaren «Hvis vi fortsetter leken med den allvitende forteller, forfatteren som observerer alt i fugleperspektiv, vil vi se …» (s.

76). Som leser opplever jeg hennes fortellergrep langt fra som noen lek. Slottemo gir meg en lesekontrakt som jeg mer enn velvillig går inn på. Årsaken er enkel: Gjennom disse fortellersekvensene viser Slottemo at hun er svært dyktig til å skape situasjoner som virker direkte stimulerende og inspirerende under lesingen.

Hun skaper liv i fremstillingen og levendegjør personer hun omtaler. Akkurat det tåler vi mye mer av.

Hilde Gunn Slottemo: Gi oss et stort HiNT! Høgskolen i Nord-Trøndelags historie 1994-2014.

Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS 2014 Vurdert av Thoralf Berg

22

HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 28. OKTOBER 2014

debatt

Innlegg til denne spalten kan sendes på e-post: hogskoleavisa@hit.hist.no

Utdannings- og forskningskutt i statsbudsjettet Regjeringen har skrytt mye av satsning på forskning og høyere utdanning i forbindelse med statsbudsjettet. Dersom vi kikker på tallene, ser vi derimot at svært mye av satsningene tas ved å gjøre generelle kutt (151 mill) samt å innføre skolepenger for utenlandske studenter (81 mill i en halvtårsvirkning).

Det siste er et alvorlig angrep på gratisprinsippet, som forhåpentligvis ikke har støtte på Stortinget.

Det første er rett og slett et bokfø-

ringsknep. Jeg kan nemlig ikke se noe sted at regjeringen kommer med noen forslag til oppgaver som institusjonene ikke lenger skal gjøre som bidrar til "effektivisering og avbyråkratisering".

Resultatet for HiST sin del blir kutt på tilsammen 6,8 millioner på grunn av disse to triksene.

HiST har forøvrig så godt som ingen studenter som vil bli berørt av forslaget til studieavgift, så dette er et rent kutt. Erfaringer fra andre land viser jo også at slike avgifter fører til dramatisk nedgang i studenttall fra studenter utenfor EØS-området, noe som overhodet ikke er hensyntatt i

budsjettet. Helårsvirkningen fra 2016 blir på over 9 millioner.

Høgskolen får også en god del tillegg, men disse er knyttet til flere stillinger og studieplasser – dvs. nye oppgaver som medfører økte kostnader. Det er på den annen side ingen oppgaver som faller bort sammen med kuttene.

Det vil i sum bety en strammere hverdag med mindre ressurser til forskning og undervisning for de fleste.

Man skal satse i toppen ved å kutte i bredden. Det er en svært kortsiktig strategi for å oppnå de brede samfunnsmålene for forskning og høyere utdanning.

Mangfoldet i sektoren er viktig både for næringslivet over hele landet, for forskningen som er tett knyttet opp til mange profesjonsmiljø, og for den brede og mangfoldige rekrutteringen vi trenger til framtidas kunnskapssamfunn.

Alvorlig er det også at denne utviklingen med flate kutt, sannsynligvis vil forverre kårene for den frie forskerinitierte forskningen, den tradisjonelle ryggraden i akademia, og garantisten for den akademiske friheten.

Av Ronny Kjelsberg, Hovedtillitsvalgt, NTL HiST

I Sør-Trøndelag forskes det mest

Tar temperaturen på de ulike studiene

Bruker minst tid på studiene

Målt i forskningskroner per innbygger kommer SørTrøndelag fylke best ut i landet. Det kommer frem i den årlige indikatorrapporten for det norske forsknings- og innovasjonssystemet.

Forskningsaktiviteten ved universitets- og høgskolesektoren og forskningsinstituttene utgjorde 5,3 milliarder kroner i 2012.

I disse dager mottar studenter i hele landet spørreundersøkelsen Studiebarometeret på e-post.

Det er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), som står bak undersøkelsen. Studentene blir spurt om tema som læringsmiljø, medvirkning, undervisning, og andre studierelevante tema. Fristen for å svare på undersøkelsen går ut 4. november.

Ifølge den internasjonale studentundersøkelsen Eurostudent V, bruker norske studenter mindre tid på studiene enn studenter fra Danmark og Sverige, men de jobber mer. Norske bachelorstudenter bruker i gjennomsnitt 32 timer på studiene i uka, og 11 timer på lønnet arbeid per uke. Sammenlignet studerer svenske og danske studenter 35 og 36 timer i uka, og jobber i snitt 7 og 8 timer i uka.

På sykepleierjakt I forrige uke var et par nord-trønderske kommuner og Helseforetaket i Nord-Trøndelag på frierføtter til sykepleierstudentene på Namsos og i Levanger.

Einar Myrenget For Steinkjer kommune sto Elin Jegersen og prøvde å få første-, andre- og tredjeklassinger på kroken. Mangelen på sykepleiere i kommune-Norge er stor, og omsorgssektoren vokser stadig. Bare i fjor opprettet Steinkjer kommune 22 nye stillinger. Men hva er det Steinkjer kan tilby?

– Vi vil gjerne ha sykepleierstudenter som ansatte hos oss. Vi har behov for folk på sykehjemmene og i hjemmesykepleien. Vi tilbyr studentene, gjerne fra første

Elin Jegersen fra Steinkjer kommune besøkte HiNT i håp om å få sykepleierstudenter til å jobbe i kommunen i ferier og helger, og tilbyr en bonus om studenter velger å ta ansettelse i kommunen som ferdig sykepleier.

klasse og oppover, en fast stilling med helgevakter og arbeid i ferier.

Når man da er ferdig utdannet sykepleier har man fast ansettelse i Steinkjer kommune, og man får utbetalt en bonus på 5000 kroner for hvert år man har vært ansatt.

Starter man i første klasse, er det 15.000. Vi mener det er en ordning som både studentene og vi tjener på.

– Har du fått noen på kroken hittil?

– Ikke så langt her på Levanger. Men i Namsos var det to stykker som skrev seg på lista.

– Er det vanskelig å rekruttere sykepleiere til kommunen?

– Det blir verre og verre. Det gjelder å slå til tidlig. Skal vi bare jakte på tredjeklassinger kan det være for sent. Da har de kanskje allerede skaffet seg annen jobb, sier Elin Jegersen med hånda full av brosjyrer.

23

HØGSKOLEAVISA NR. 10 • 28. OKTOBER 2014

Studenten

Ingvild Giset er 20 år og kommer fra Trondheim.

Hun studerer Økonomi og administrasjon på Handelshøyskolen i Trondheim

Studentlivets små gleder Helga som var besto av fest på lørdag og cava-søndag på Solsiden på søndag.

Studentlivet er ganske herlig, synes Ingvild Giset.

– Selv om det er kjekt og sosialt å studere, er det også litt tøft.

Man har forpliktelser, må opp tidlig hver dag, og arbeidsmengden på studiet er stor. Det har vært en ganske stor overgang fra hverdagen som student på videregående, sier Giset.

– Hva er det beste med studentlivet?

– Det er godt å kunne bestemme over sin egen hverdag. Undervisningen på studiet er ikke obligatorisk, så om man vil sove litt lenger enn morgen, så kan man det.

Navnedag

30. oktober: Ove

– Hvordan går det med skolearbeidet?

– Det nærmer seg mer og mer eksamenstid. Vi skal ha fire eksamener, og i enkelte fag har jeg ikke rukket å åpne bøkene ennå, men jeg satser på at det går bra.

– Har du valgt riktig studium?

– Det er jeg litt usikker på. Jeg er mer glad i tall enn bokstaver, og frem til nå har det vært mest drøftingsoppgaver på studiet, men det skal visstnok komme mer regnefag etter hvert. Det er mulig jeg søker meg over på petroleums-

ingeniørstudiet. Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe i olja.

– Hva er planene fremover?

– Jeg kommer til å bruke året her til å bestemme meg for om studiet er riktig. Kanskje flytter jeg til en annen by for å studere til neste år. Mest sannsynlig petroleumsfag i Stavanger.

– Tør du det, når oljeprisen har sunket sånn?

– Ja, jeg tror bare det er en fase, og at oljeprisen snart er på vei opp igjen.

Ove Østerlie Høgskolelektor - fagområde kroppsøving, grunnskolelærerutdanningen - Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, HiST

– Hvordan vil du beskrive deg selv i få ord?

– Omgjengelig, positiv og energisk.

– Hva er ditt tidligste barndomsminne?

– Klatret som 2-åring på ei gravstøtte på kirkegården for så å velte den utover meg. Brakk lårbeinet og har aldri vært døden nærmere.

– Husker du hvem som var din barndoms helt?

– Min skogsarbeidende far. Sluttet i barnehagen etter kort tid for å sitte i traktoren og se han hugge tømmer dagen lang.

– Hva ser du helst på TV? – Sport og programmer om fjell friluftsliv.

– Hva slags musikk liker du best?

– Alt mulig fra Kygo til RHCP og Shakira.

– Hva gjør du når du skal kople ut og slappe av?

– Går i fjellet.

– Beskriv favorittferien din.

– 2 alternativer: 1 uke i Jotunheimen med bestigning av Storen (gjerne traversen), Store Austanbotntind, Falkefjell og Uranostind.

2 uker på stranden i Guardamar del Segura.

– Beskriv hva som gjør deg tilfreds og lykkelig – Kona og resten av familien.

– Hva er det som gjør deg sint?

– Umoralske politikere.

– Hvilken menneskelig kvalitet synes du er mest beundringsverdig?

– Nestekjærlighet.

– Har du noen du beundrer eller synes har gjort seg fortjent til ros?

– Farmor på 92 som i hele sitt liv drev gård med farfar under andre omstendigheter enn de vi har i dag.

– Hvilken norsk (eller utenlandsk) politiker har du størst sans for?

– Jens S. – Hva ville du gjøre hvis du fikk en stor Lottopremie?

– Reist ett år over hele verden med kona.

– Hva er det du frykter mest av alt?

– Å miste kjære og å måtte leve uten å kunne gjøre det jeg liker å gjøre mest.

– Hva ønsker du å bli husket som?

– Snill ☺

Enda en jubileumsfeiring på HiNT De er gode til å feire i Nord-Trøndelag.

Ikke før var 20-årsmarkeringen for etableringen av HiNT unnagjort, var det en ny tilstelning – mindre i omfang riktignok, denne gang for å markere at det har gått 175 år siden opprettelsen av Klæbu Seminarium, forløperen til dagens lærerutdanning på HiNT.

Førstelektor Asbjørn Kolberg med fanen fra Klæbu seminarium.

Einar Myrenget Det var førstelektor Asbjørn Kolberg som hadde det relativt takknemlige oppdraget å kåsere over utviklingen fra 1838 og fram til i dag. Takknemlig, fordi poengene står i kø når man leser høyt fra reglement, instrukser og beskrivelser fra en svunnen tid. Og salen, hvor det var flest ansatte fra lærerutdanninga på Levanger, svarte da også med latter og fliring.

Framveksten av det norske skolevesenet startet med at det var prestene som under konfirmasjonsforberedelsene peilet

73 55 92 32

seg ut unge gutter, for det vare bare gutter det var snakk om, som kunne være eslet til lærergjerningen. Undervisninga var stort sett lagt til prestegårdene rundt om, men i 1827 ble det vedtatt en «Lov om almueskoler», og det første seminaret ble opprettet i Asker i 1834. I 1838 ble det etablert flere seminarium (seminarium – latinsk for et stykke jord der frøene spirer). Klæbu var ett av dem, og de første studentene kom dit i januar 1939. Det ble undervist i kristendomskunnskap, regning og skriving. Grunnen til at seminaret ble lagt til Klæbu, kan i stor grad tilskrives sogneprest Hans Jørgen Darre, som ble regnet som en ressursper-

son. Og Trondheim mente Kirkedepartementet var uaktuelt fordi man ville skåne elevene for «de mange skadelige innvirkninger som det larmende og pulserende livet i byene førte med seg». (Og det var før fadderuka! - journ. anm.)

I 1889 kom folkeskoleloven. Alle norske barn skulle heretter gå på skole, og det stilte også nye krav til lærerutdanninga. I 1890 ble lærerutdanninga åpnet for kvinner. Og så kom spørsmålet om flytting av utdanninga opp. De heteste kandidatene var Strinda, Orkdal og Melhus. Trondheim var altså utelukket på grunn av, skal vi si, byens

hogskoleavisa@hit.hist.no • http://hit.hist.no • facebook

moralske standard. Så kom kjøpstaden Levanger inn fra sidelinja. Her tilbød kommunen en sjuårig øvingsskole, men ikke alle var like begeistret. Adresseavisa raste mot Levanger-alternativet, og mente det ville være feil å legge lærerutdanninga til Nordre Trondhjems Amt, eller «Det røde amt» som det ble kalt. Likevel, saken kom opp i Stortinget og flyttinga til Levanger ble i 1892 vedtatt med 69 stemmer for, mens 45 stemte for Strinda. Det er derfor full dekning for å si at dagens lærerutdanning på Røstad på Levanger, er en direkte etterkommer av Klæbu seminarium.

Returadresse: HØGSKOLEAVISA, GUNNERUS GT. 1, 7012 TRONDHEIM - NORWAY