Lærerutdanninga på flyttefot? I juni skal Høgskolestyret ved HiST avgjøre om lærer- og tolkeutdanninga skal flytte fra Rotvoll til Kalvskinnet. Nybygget på Kalvskinnet skal settes opp av en ekstern byggherre, som HiST deretter skal leie av i mange år. Spørsmålet er om høgskolen har råd til det. Sidene 5 og 6 Rotvoll, hvor lærerutdanninga holder til i dag.
Vil ha fireårig bachelor
Liten og bra
Så lenge studiefinansieringa er så elendig som den er, er studentene tvunget til å jobbe ved siden av. Da blir det hardt å komme seg gjennom sykepleierstudiet, og studiet bør derfor forlenges til fire år, mener leder av Studentutvalget for sykepleierstudentene ved HiST, Hege Kathrin Jacobsen (bildet). Sidene 4 og 5
Høgskolen i Nord-Trøndelag ligger langt framme når studentene skal vurdere trivsel og læringsutbytte i en landsomfattende undersøkelse. Sykepleierstudent Pål Kristian Aune i Namsos tror det har sammenheng med størrelsen på lærestedet. Sidene 4 og 5
Reseptarer headhuntes De få studentene ved farmasiutdanninga i Namsos har lett for å få jobb. De store apotekkjedene i Norge tropper opp på utdanninga med jobbtilbud. Sidene10 og 11
Farmasistudentene Peter Drønen, Abdifatah Adan og Magnhild Moan er ettertraktet arbeidskraft etter utdanningen.
debatt:
Innlegg av rektor Sven Erik Forfang ved Høgskolen i Nesna
Snart i pensjonistenes rekker Både HiST, HiNT og DMMH arrangerer seniorkurs for sine ansatte. Høgskoleavisa var flue på veggen. Side 12
Norge P.P.
Årgang 16 Nr. 2 18. februar 2014
2
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 18. FEBRUAR 2014
Trond Viggo Pettersen Alder: 35 år Utdannelse: Faglært kokk, går nå tredje året på bachelorstudiet i matteknologi på HiST. Familie: Kone og tre barn.
Fem korte – Hvilket annet yrke ville du helst hatt? – Gitarmaker, eller reparatør. En gitarens Reodor Felgen. – Hva leser du? – Pensum. Rett og slett. Tiden strekker ikke til, men jeg skulle gjerne lest mer, for jeg er glad i å lese. – Hvilken hobby har du? – Jeg er opptatt av tre ting. Mat, musikk, og….det tredje har jeg glemt, så mat og musikk. Jeg drømmer om å starte band. – Favorittferie? – Det blir stort sett familieturné. Min familie bor lenger sør, og kona sin i nord. For noen år siden hadde vi en veldig bra ferie i London, så jeg kunne tenkt meg mere storby. – Hva ser du helst på TV? – Jeg ser lite på TV, men min guilty plesure er nok The Mentalist. Serieskaperne har klart å lage en artig karakter. Serien QI med Stephen Fry på BBC er også utrolig artig. Jeg ser også ymse stand up på BBC.
Fra farsespiser til matelsker Trond Viggo Pettersen mente at kjøtt var mat og fisk var fisk, men så begynte han på kokkelinja.
Andrea Hegdahl Tiltnes – Å begynne på kokkelinja var rett og slett et forslag fra mamma, sier Trond Viggo Pettersen. Han var 16 år og ante ikke helt hvilken vei han skulle gå. Han var en ungdom som elsket farseprodukter, ikke spiste grønnsaker og mente at kjøtt var mat og fisk var fisk. Så foreslo moren at han skulle begynne på kokkelinja. – Det er alltid lurt å høre på foreldrene sine, smiler han. På kokkelinja begynte interessen for mat å spire. Han innså sakte at mat var mer enn pølse og burger, i tillegg var matlaging noe han mestret. – At jeg fikk mestringsfølelse var nok veldig viktig for at interessen vokste, sier han. Etter to år på kokkelinja var alternativene to år som lærling eller VK2, et år til på skole. Pettersen kommer fra Toten, og i hjemtraktene var det få lærlingeplasser som kokk. Han endte med å begynne på VK2, men der ble han bare i en liten måned. Han ville ut i praksis, og ble anbefalt å ta kontakt med opplæringskontoret i Oslo. Slik havnet han som lærling på restauranten Arcimboldo på Kunstnernes hus. Her blomstret interessen for faget virkelig opp.
– På kokkelinja må det holdes et mer pedagogisk nivå, og det er viktig å få med flest mulig. I restaurantbransjen er nåløyet trangt. Om du ikke fikser det, så er det rett ut. Her ble det stilt høye krav, sier Pettersen. Men han fortsatte å mestre. På Arcimboldo tok de inn hele dyr og hel fisk. De gjorde alt selv. – Det var håndverk, sier Pettersen. Her måtte han også raskt innse at fisk er mat. – Jeg fikk beskjed om å ta meg sammen og smake, og i dag ser jeg på fisk som den mest spennende råvaren vi har i Norge, sier han. Ny jobb på en halvtime
Mens han hadde læretiden på Arcimboldo, ble Credo startet opp i Trondheim. Sjefen hans var med og hjalp til i oppstarten, og anbefalte Pettersen til restauranten. Lillejulaften 1998 ble han oppringt med jobbtilbud, og i løpet av en halvtime midt i julevasken hadde en 20 år gammel Pettersen skaffet seg ny jobb, ny leilighet, og var underveis til å bosette seg i en by hvor han aldri hadde vært. Etter det har han jobbet som kokk en rekke steder både i Trondheim, Oslo og Skottland. Han har også fått seg familie, og har i dag
tre barn på 12, 6 og 4 år. Arbeidstidene som restaurantkokk er ikke fra åtte til fire. De fleste kjøkken stenger kl. 23, og en kokk er på jobb mens andre har fritid. Det er tøft å kombinere med familielivet. Pettersen fikk ikke sett barna så mye som han skulle ønske, og mye av ansvaret hjemme falt på kona. Ny retning
Han følte at tiden begynte å bli moden for å gjøre noe annet. I tillegg fikk han beskjed av legen om at han burde finne et annet yrke på grunn av slitasjegikt. – Jeg har vært veldig glad i kokkeyrket, men begynte ikke å storskrike da jeg fikk beskjeden. Det var rett tid og rett sted for å gjøre noe nytt, sier Pettersen. Med en så stor lidenskap for mat, så ble matteknologi på HiST et naturlig valg. Pettersen ser på det som en forlengelse av kokkeyrket. Gjennom studiet har han skjønt mer av det han har gjort som kokk. – Nå vet jeg for eksempel hva emulsjon er, smiler han. Nå er Pettersen i gang med å fullføre sitt tredje studieår, og planen videre er klar. Han holder på å starte opp et eget selskap sammen med tre fra klassen og to andre. Selskapet skal drive innen kvali-
tetssikring og matvaretrygghet. De ser for seg å rette seg mot hvitfiskbransjen. – Det er en bransje som har fått mye kritikk for renhold og orden, så jeg tror det er behov for tjenestene våre. Så får vi se om bransjen vil slippe oss inn, sier han. Matteknologi er et studium som har slitt med lave søkertall, og hatt nedleggelsesfare hengende over seg. Pettersen tror studiet har slitt litt med profilen, samtidig som skolen er litt bortgjemt. – Vi er litt det glemte campus, litt isolert rett og slett, sier han. Han tror også at det er uklart for mange hva man blir etter endt utdanning, men mener at det ikke er tvil om at det er behov for ham og klassekameratene ute i arbeidslivet. – Folk som kan mattrygghet, produktutvikling og prosesstyring er det helt klart bruk for.
3
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 18. FEBRUAR 2014
Synspunkt Synspunkt er en kommentatorspalte hvor meningen som uttrykkes står for forfatterens egen regning.
Einar Myrenget Redaktør i Høgskoleavisa
■
OPS på HiST
Offentlig Privat Samarbeid er en ordning som går ut på å la private bygge veier og bygg, for at staten så skal leie tilbake veiene eller byggene over en lengre periode, gjerne 20-30 år. Metoden er ikke utbredt i Norge, fordi det er allmenn enighet om at det er dyrere å la private bygge, enn om staten gjør det. Samtidig er det enighet om at en motorvei eller et bygg raskere lar seg realisere om private bygger. Den forrige regjeringen var ikke begeistret for idéen, og typisk nok er det bare tre motorveistrekninger i Norge som er bygget på denne måten. Den nye regjeringen ser etter
alle solemerker annerledes på det, og ønsker at private aktører skal spille en sterkere rolle. Høgskolen i Sør-Trøndelag har allerede etablert et OPS-prosjekt, nemlig Handelshøyskolen i Klæbuveien. Nå står et nytt OPS-prosjekt i HiST-regi for tur. Om Høgskolestyret står fast på sitt vedtak om å flytte lærer- og tolkeutdanninga fra Rotvoll til Kalvskinnet, er det det Reitan-eide eiendomsselskapet som skal bygge om i bakgården til Sukkerhuset, for at HiST skal leie tilbake i 20-30 år.
og det er HiST som må ta hele regninga i alle år som kommer. Det er allerede gjennomført nedskjæringer på alle utdanningene ved HiST for at denne husleia skal kunne betales. Selvfølgelig synes mange det er fint å flytte også lærerutdanninga til midtbyen. Men det har en pris – en pris som må betales. Det blir spennende å se om Høgskolestyret synes det er verdt denne prisen. Svaret får vi i løpet av sommeren. Styret ved Høgskolen i Sør-Trøndelag står overfor et vanskelig valg.
Leieprisen for det nye praktbygget i Klæbuveien ble høyere enn estimert,
Den fryktsomme museumsdirektør Suzette Paasche heter direktøren for museene i Sør-Trøndelag. Hun var tidligere Velferdsdirektør i Studentsamskipnaden i Trondheim. I forrige uke greide hun, sammen med kulturminister Thorhild Widvey, å blamere seg for en hel nasjon etter at hun sendte en trussel på SMS til en av sine underordnede. Den underordnede heter Pontus Kyander og var for inntil noen dager siden museumsdirektør i Trondheim (før han gikk av etter planen). I muséets program omtalte han et av regjeringspartiene og deres holdninger på en måte som svært mange nordmenn kan skrive under på, men altså ikke kulturministeren. Det er for så vidt greit at hun ikke er enig, men det vitner om en dømmekraft av en annen verden å ringe Kyanders overordnede – enten hensikten var å irettesette eller ei.
Derimot er vi overrasket over at direktøren for Muséene i Sør-Trøndelag skvetter høyt over en telefon fra Oslo, og går rett i strupen på den uavhengige kuratoren Pontus Kyander. I et velformulert avisinnlegg i Aftenposten stiller trondheimsmaleren Håkon Gullvåg spørsmål om det er mulig for Paasche å fortsette i sin stilling etter å ha lagt en slik udemokratisk holdning for dagen. Den tilliten hun måtte ha hatt hos kunstnere og administratorer på området, må jo være blåst bort. Ikke bare har hun unnlatt å forsvare sin underordnede og det frie ord, hun har i tillegg truet Kyander med at hans fullt legitime ytringer skal få personlige konsekvenser. Denne reaksjonen tyder på at Kyander lenge har vært en stein i skoen til den godeste museumsdirektør. Og det skal ikke legges skjul på at finsk/svenske
Journalist søkes http://hit.hist.no
Vi i Høgskoleavisa mister vår dyktige journalist Andrea og vi søker etter hennes etterfølger. Vi vil ha en person som arbeider raskt og selvstendig, som ser de gode poengene, som er nysgjerrig med trang til å fortelle de gode historiene, og som i et godt språk kan formidle de mange aktivitetene ved de tre høgskolene vi skriver for. En søker med brede samfunnsinteresser vil bli foretrukket. Du får gode kolleger og en stor grad av personlig frihet. Til gjengjeld må du selv være fleksibel. Førerkort er en fordel.
Kyander til tider har vært kontroversiell, men mannen har i alle fall stått for noe og benyttet den grunnlovsfestede ytringsfriheten. En annen, og betydelig mer profilert person enn Paasche, er billedkunstneren Håkon Bleken. Han har i et par år ligget i konstant aviskrangel med Pontus Kyander om utstillingslokalet Gråmølna. Men hvordan reagerer Bleken når hans erkefiende Kyander mottar kjeft og trusler fra sin overordnede? Jo han støtter kompromissløst Kyanders rett til å ytre seg fritt. På denne måten viser han et format som direktør Paasche ikke er i nærheten av. Det er naturlig å spørre om det er mulig for Muséene i Sør-Trøndelag å holde seg med en leder som ikke bare viser mangel på dømmekraft, mens også aktivt bidrar til å fremme en fryktkultur?
(50 % fast stilling + 50 % vikar)
som til sammen utgjør en hel stilling. Om du bare er interessert i den halve stillingen eller vikariatet må du gjøre oppmerksom på det. For nærmere opplysninger om stillingen, ta kontakt med redaktør Einar Myrenget på telefon 73 55 92 32. Søknad med arbeidsprøver og referanser sendes Høgskoleavisa v/red. Einar Myrenget, Gunnerus gt. 1, 7014 Trondheim, eller på epost: einar.myrenget@hit.hist.no innen fredag 7. mars.
Vi søker en person i fast 50% stilling, som inntil videre i tillegg får et vikariat på 50%, noe
Høgskoleavisa i Trøndelag Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Tlf: 73 55 92 32 E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no Nettside: http://hit.hist.no TRYKK: Nr1Adressa-Trykk Orkanger AS
Høgskoleavisa er en redaksjonelt og politisk uavhengig avis for Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole. Høgskoleavisa redigeres etter Redaktørplakaten.
Redaktør Einar Myrenget tlf. 73 55 92 32 e-post: einar.myrenget@hit.hist.no
Journalist Andrea Hegdahl Tiltnes tlf. 73 55 92 36 e-post: andreati@hist.no
Typograf Hege Pedersen tlf. 73 55 92 34 e-post: hege.pedersen@hit.hist.no
4
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 18. FEBRUAR 2014
Vil forlenge sykepleier Studentene ved sykepleierutdanninga ved HiST vil at bachelorutdanningen forlenges fra tre til fire år. – Med dagens studiefinansiering, må de aller fleste jobbe ved siden av studiene, noe som går utover skolearbeidet. Med et pensum som blir stadig mer teoritungt, er det mange som sliter med å henge med, sier leder og sekretær i Studentutvalget ved sykepleierutdanningen, Hege Kathrin Jacobsen og Stine-Lise Normann. Einar Myrenget Det nettopp offentliggjorte Studiebarometeret har blitt grundig diskutert både blant studentene og på møter med avdelingsledelsen. Ingenting er spesielt alarmerende når det gjelder Høgskolen i Sør-Trøndelag, men fire av fem som har svart, mener at omfanget av pensum er for stort. – Da vi startet på studiet for to år siden, fikk vi beskjed om at vi måtte regne med å jobbe 40 timer i uka. Nå har vi et slags svar. Undersøkelsen viser at vi på HiST jobber 22,2 timer på skolen, og at vi legger ned 12,3 timer i egenstudier. Det gir over 35 timer, ikke langt unna ei normalarbeidsuke, og betydelig mer enn gjennomsnittet ved høgskolene i Norge. Men i tillegg til disse 35 timene, må de aller fleste ha en jobb ved siden av. Det er ikke slik at vi møter frisk og uthvilt etter ei helg. Da har vi gjerne jobbet kvelds- og nattevakt både lørdag og søndag, og da er det tøft å starte på mandag morgen. Heldigvis har vi mye hjelp i hverandre. Vi leser pensum og diskuterer sammen. – Men med en bedre studiefinansiering hadde det vært annerledes? – Hvis vi hadde fått et større studielån, kunne vi vært heltidsstudenter, vi kunne konsentrert oss om studiet. Slik det er i dag, må vi nesten jobbe ved siden av. Derfor er det mye snakk blant studentene om at studiet må forlenges slik at vi kan rekke over alt.
kan være opptil 200 studenter på en forelesning. I motsetning til ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, er det ikke obligatorisk oppmøte på alt, noe som betyr at enkelte unnlater å møte opp. – Med så mange studenter i salen, er det ikke lett å rekke opp hånda og avbryte foreleseren når det er noen man ikke skjønner. Da sitter man og føler at man kanskje er den eneste i salen som ikke henger med. Det er også vanskelig å spørre foreleseren etter timen, for da er det kanskje ti andre som flokker seg rundt ham eller henne. – Men dere kan få oppklart saker ved å oppsøke foreleseren på hans eller hennes kontor? – Det er ikke alle som føler seg bekvem med det. Jeg følte det også litt skremmende i begynnelsen på grunn av avstanden til sjuende etasje, men jeg har erfart at lærerne er veldig greie, og det går helt fint å ta heisen opp og spørre om ting. – Studiebarometeret viser at bedre veiledning og tilbakemeldinger står øverst på ønskelista hos studentene. Hva kan høgskolen gjøre bedre? – Studentene har lenge hatt et ønske om å få individuelle tilbakemeldinger på alle eksamener. Ikke bare en bokstavkarakter, men en enkel, kort og tydelig tilbakemelding som viser hvor vi står. Slik at vi har noe å arbeide med, noe å strekke oss etter, sier tillitsvalgte Hege Kathrin Jacobsen og StineLise Normann.
Veiledning og tilbakemelding
Sykepleierstudiet i Trondheim er stort, og det er ikke uvanlig at det
Stine-Lise Normann, sekretær og leder Hege Kathrin Jacobsen i Studentutvalget ved sykepleierutdanningen på HiST.
– Et krevende studium
Studentparlamentet ved HiST har hatt et krav om individuell tilbakemelding på blokka i flere år. Og kravet er fortsatt aktuelt.
– Forslaget om en fireårig sykepleierutdanning er ikke nytt. Det ble for mange år siden foreslått av Norsk Sykepleierforbund, men i dag diskuteres det ikke så mye, og er neppe en aktuell problemstilling, sier prodekan Ingeborg Kamsvåg ved Avdeling for sykepleie. – Sykepleierutdanningen er regulert av en nasjonal rammeplan som bestemmer utdanningens lengde, nivå og innhold. – Har studentene rett i at studiet stadig blir mer krevende? – Det er ikke gjort endringer i bachelorutdanningen de siste årene som skulle tilsi en økt belastning for studentene. Men det
Krever fortsatt
er et krevende studium, og det er forståelig at det er vanskelig å jobbe mye ved siden av. Fra tidligere undersøkelser vet vi likevel at sykepleierstudentene er av de som jobber mest ved siden av studiene, sier Ingeborg Kamsvåg. Ingeborg Kamsvåg er prodekan ved Avdeling for sykepleie, HiST.
Lederen av Studentparlamentet ved HiST, Trine Kvistad Lorentsen, har finlest Studiebarometeret som kom for noen dager siden, og kan konstatere at Høgskolen i Sør-Trøndelag greier seg bra. Men mangelen på personlig veiledning til studentene er et problem, og hun mener høgsko-
lens ledelse må ta dette opp med lærerne. – Det er viktig å huske at studentene går her av én grunn – nemlig å lære mest mulig slik at de blir skikket til arbeidslivet. Det er skolens ansvar å legge til rette for at studentene får mest mulig utbytte av de tre årene. I et lite skolemiljø, i et klassemiljø, kan det kanskje la seg gjøre å snakke med læreren og få personlige råd og veiledning, men når det er flere hundre på forelesningene er det vanskelig. En måte å møte hver enkelt student
5
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 18. FEBRUAR 2014
studiet Pål Kristian Aune tror ikke han ville ha blitt sykepleier om ikke sykepleierutdanninga på HiNT også hadde en avdeling i Namsos. Pål Kristian er storfornøyd med høgskolen og med lærerne, og understreker at lærerstabens viktigste egenskap ligger i evnen til å formidle stoffet til studentene.
– Smått er godt Ved sykepleierutdanninga i Namsos eksisterer ikke problemet med overfylte lesesaler og lang vei til læreren. – Her treffer vi forelesere i gangen og kan alltid spørre direkte, sier Pål Kristian Aune. Einar Myrenget Pål Kristian er studenttillitsvalgt i Studentorganisasjonen på Namsos, og samtidig Norsk Sykepleierforbunds studentleder i NordTrøndelag. Han er 25 år og kommer fra Namsos. – Jeg leser stadig vekk om studenter andre steder som opplever lite kontakt med lærerne og som får dårlig veiledning, kanskje spesielt på universitetene. Sånt opplever vi ikke her. Vi er en liten høgskoleavdeling, og på kullet mitt som ble tatt opp høsten 2012, går det omtrent 50 studenter. Nå, når vi er kommet til andreåret, er vi delt opp i tre klasser, hver med 1617 studenter. Undervisninga skjer i klasserom, og vi blir en veldig sammensveiset gjeng som er på fornavn med læreren. Vi kan ikke klage på manglende oppfølging fra skolens side, sier en fornøyd Pål Kristian Aune. Behøver ikke høy formell kompetanse
Høgskolen i Nord-Trøndelag er en mellomstor høgskole i Norge, og
individuell tilbakemelding på, er å gi en personlig tilbakemelding på alle eksamener. – Vi snakker om tusenvis av eksamener hvert år. Skal lærerne skrive en personlig vurdering av hver enkelt, blir dette voldsomt ressurskrevende? – Det vet vi. Men læreren gir jo likevel karakterer. Om en lærer bestemmer seg for å gi en C, må det ligge noen tanker bak. Det er de tankene vi vil at læreren skal felle ned på papiret. Vi ber ikke om en lang begrunnelse, bare noen ord om hva som er bra og hva studenten bør jobbe mer
med.Vi er sikker på at det vil være en god veiledning til studentene. – Er det like mangelfull veiledning over alt på HiST? – Nei, det varierer. På Avdeling for teknologi er det mange øvinger, og der snakker man sammen og lærer mye. Andre steder går det i store forelesninger og avstanden mellom lærer og student kan være stor. – Et høgskolestudium er ikke det samme som å gå på videregående. Har ikke studentene et selvstendig ansvar? – Jo, personlig mener jeg at
enkelte studenter er for slappe, og at de ikke har tatt innover seg at de har et ansvar for egen læring. Jeg mener at en student bør jobbe 40 timer i uka med skolearbeidet. Men det forutsetter at man har tid til å være heltidsstudent, noe som er vanskelig i dag. Skal man få endene til å møtes, må de fleste ta en jobb ved siden av. Det eneste som nytter, er å øke studiestøtten slik at heltidsstudenten kan gjenreises, mener leder i Studentparlamentet, Trine Kvistad Lorentsen.
Trine Kvistad Lorentsen er leder i Studentparlamentet ved HiST.
gjorde det bra på Studiebarometeret sammenlignet med de fleste høgskolene. Pål Kristian mener det er et bevis på at størst ikke alltid er best når det kommer til undervisninga, og han fremhever også betydningen av at distriktene behøver mindre læresteder. – Jeg er fra Namsos og har samboer og barn. Jeg hadde aldri tatt dette studiet om høgskolen ikke lå i nærheten. Det tror jeg gjelder for ganske mange her på skolen. Jeg har ingen tro på sentralisering hvor studentene skal klumpe seg sammen i en storby og hvor hver enkelt forsvinner i mengden. Her blir alle kjent med alle etter hvert, og ingen blir satt utenfor. Er det en student som går mye for seg selv, blir det oppdaget av studenter og av lærerne, og noen tar et initiativ. Jeg ser bare fordeler med mindre læresteder hvor alle kjenner alle. – Noen vil innvende at det er vanskelig å få til faglig sterke miljøer når lærestedet er for lite, og at undervisninga kanskje ikke er helt oppdatert? – Det mener jeg er feil. Man må se på hva man snakker om. Dette er en grunnutdanning, og våre lærere er mer enn nok kvalifisert til å undervise oss. På dette nivået behøver vi ikke nødvendigvis professorer med doktorgrad. Derimot vil vi gjerne ha lærere som kjenner praksisfeltet og som kan fortelle oss hva som ventes av oss i arbeidslivet. Dessuten er lærerens personlige egenskaper og evnen til formidling viktigere enn at vedkommende er en fremragende forsker. – Du er ikke redd for en lærerstab som har for lav kompetanse? – Nei, da er jeg mer redd for en lærerstab som har for høy kompetanse, og som kanskje er mer interessert i forskning enn å kommunisere godt med studentene, mener Pål Kristian Aune.
6
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 18. FEBRUAR 2014
Finansiering av utdanningsbygg:
Risikerer nytt husleiehopp Regninga for økt husleie for Handelshøyskolen er fordelt på avdelingene. Nybygg i E. C. Dahlskvartalet kan gi dem nye budsjettkutt. Andrea Hegdahl Tiltnes Anbudet på jobben med å bygge Teknologibygget er sendt ut. Samtidig er forprosjektet til ombygging og nybygg i E. C. Dahlskvartalet i gang. Frem mot mai jobbes det for å finne ut hvordan lokalene som skal huse Avdeling for lærer- og tolkeutdanning (ALT) skal bli, og hvor mye prosjektet kommer til å koste. I 2009 ble det gjennomført en mulighetsstudie som så på flytting av ALT til Kalvskinnet, og i etterkant vedtok høgskolestyret flytting til E. C. Dahlskvartalet forutset tat at «tilstrekkelig og tidsmessig godt areal kan framskaffes i det
Christian Brødreskift er campusdirektør ved HiST.
omfang og anslagsvis til den pris saksutredningen viser». Kostnadsanslaget var da 410 millioner kroner. Campusdirektør Christian Brødreskift påpeker at anslaget ble gjort under andre forutsetninger enn vi har i dag. – Forprosjektet som gjennomføres denne våren vil gi oss et oppdatert bilde på hvilke forutsetninger som nå ligger til grunn, sier han. Nytt bygg betyr økt husleie, og staten kompenserer ikke for husleieøkning i private bygg. Det er grunnen til at HiST fikk en økning i husleia på 10 millioner kroner for bygget til Handelshøyskolen slik vi har skrevet i tidligere utgaver av Høgskoleavisa. – Risikerer HiST å få nye ti millioner i husleieøkning, og nye kutt både sentralt og ute i avdelingene som følge av dette prosjektet? – Det er ingen overraskelse at staten ikke kompenserer for husleieøkning i private bygg. HiST har leid privat på Radmannbygget siden 1993, og både på Tungasletta og Rotvoll leier HiST av kommersielle aktører. Dette er altså ikke noen ny problematikk hverken for HiST eller departe-
mentet. Departementet er imidlertid godt kjent med HiSTs campusutvikling, og mener at vi skal se campusplanene under ett. Derfor kommer vi til å søke høyere kompensasjon for andre bygg, sier Brødreskift. Søker om kompensasjon
Begge byggeprosjektene på Kalvskinnet sees i tett sammenheng. Det er blant annet planlagt felles kantine, bibliotek, studentservice og muligens laboratorier. I tillegg skal rom brukes på tvers av avdelingene. Ettersom E. C. Dahlskvartalet eies av E. C. Dahls Eiendom, har det aldri vært mulig å få dette inn som en del av prosjektet Teknologibygget som skal bygges av Statsbygg. Kunnskapsdepartementet dekker normalt 75 prosent av husleieøkningen på nye prosjekter som Statsbygg står bak, men ingenting for private bygg. Brødreskift håper de kan få kompensert for noe av kostnaden med prosjektet i E. C. Dahlsgate gjennom Teknologibygget. – Vi vil søke om å få dekket en større del av husleieøkningen i Teknobygget og på øya enn 75 prosent. Kanskje vil vi få 80, kanskje 90, kanskje 100 prosent kom-
pensasjon der, forklarer han. Departementet kan også gi kompensasjon til byggutstyr. Da Handelshøyskolen flyttet kjøpte NTNU alt av utstyr som møbler og AV-utstyr. HiST søker nå om å få kompensert for dette, og håper på å få dekket inn kostnadene til nytt utstyr til de andre nybyggene også. Dette er eventuelt engangsutbetalinger. Frykter konkurransefortrinn
Høgskolen i Bergen er i ferd med å avslutte en storstilt nybygging for å samle sine avdelinger til én campus. Statsbygg står bak, og de får dermed kompensert for økt husleie. Brødreskift mener at konkurransesituasjonen med Bergen er et godt argument for å få innvilget de kompensasjonene HiST søker om. – Både for Handelshøyskolen og Avdeling for lærer og tolk har det vært en konkurranse mellom aktuelle tomteaktører, hvor Statsbygg har vært én av aktørene. I begge disse tilfellene har det endt med en privat utbygger. Det er en strategi departementet støtter, og dermed bør de også sørge for at ikke Bergen får et stort konkurransefortrinn, sier Brødreskift.
Flere bygger privat Køen for å komme inn på statsbudsjettet er for lang for flere utdanningsinstitusjoner. Andrea Hegdahl Tiltnes – Kunnskapsdepartementet (KD) har ikke fulgt opp vekst i sektoren med tilsvarende vekst i investeringer i infrastruktur, mener direktør ved Universitetet i Stavanger (UiS), John B. Møst. Han mener at KD ikke har noen helhetlig plan som sikrer en god nok totalfinansiering av bygg innen høyere utdanning. UiS bygger et nytt bygg for Samfunnsvitenskapelig fakultet og et betonglaboratorium over eget budsjett. De regner med å få en husleieøkning på 10 prosent som følge av de nye byg-
gene. Dette tilsvarer 18-19 millioner kroner. UiS har søkt KD om midler til disse byggene, men ikke fått gjennomslag, og alternativet er å ha for trange lokaler som er dårlig tilpasset virksomheten. Derfor velger de heller å bygge over eget budsjett. UiS har faset kostnaden inn over flere år ved å føre deler av inntekten inn i en husleieavsetningspott. Husleieavsetningen blir brukt til investering i årene før bygget overtas. Det blir altså en gradvis tilvenning ved at de strammer inn på drift jevnt. Når husleien begynner å løpe vil de redusere investeringspotten uten at det går ut over drift. Tok 20 år
Å samle Høgskolen i Bergen har tatt 20 år. I løpet av 2014 skal Statsbygg være helt ferdige med
de nye lokalene på Kronstad. Husleien dobles nesten fra 2013 til 2015 på grunn av innflytting i nye bygg, og kompensasjonen for økt husleie fra departementet ligger på om lag to tredjedeler av økningen. I tillegg får høgskolen 10-15 prosent av totalbevilgningen til dekning for byggutstyr. Fra bygget var ferdig prosjektert til det nå står klart, har høgskolen vokst med bortimot 60 prosent, noe som betyr at de likevel ikke får samlet hele skolen på én campus. I dag må de derfor leie et bygg privat i tillegg for å få plass til all virksomheten. – Vårt mål er at det skal bygges et tilleggsbygg på Kronstad til avløsning for det private bygget vi leier i dag. Skal vi få dette bygget inn på ordinær prioriteringsliste for statlige bygg, kan det lett gå nye 20 år, sier høgsko-
ledirektør ved Høgskolen i Bergen, Audun Rivedal. Styret har derfor gitt direktøren fullmakt til å arbeide for en raskere løsning. Om de får godkjent et privat tilleggsbygg, må de betale både økt husleie og byggutstyr over eget budsjett. For lang kø
Universitetet i Tromsø velger også å gjøre flere mindre byggeprosjekter for egen regning på grunn av at køen hos Statsbygg er for lang. Høgskolen i Ålesund har fått rehabilitert sitt laboratoriebygg i regi av Statsbygg. Høgskolen har søkt om å få økt bevilgning fra KD på grunn av husleieøkningen, men ikke fått gjennomslag for sin argumentasjon.
Har ingen alternativ
Høgskolen i Ålesund har forsøkt å argumentere med økt husleie for å få økt sine basisbevilgninger uten å få gehør for den argumentasjonen hos departementet. – Departementet har en viss sum å fordele på høgskolene, og om én høgskole skulle få større bevilgninger, så må det tas fra budsjettet til en annen. Dermed ser vi ikke dette som en aktuell mulighet, men departementet kan kompensere på de måtene jeg allerede har nevnt, sier Brødreskift. I dag leier ALT lokaler på Rotvoll, og Brødreskift sier at kapasiteten her er maksimalt utnyttet. HiST har en leieavtale med AHA Eiendom ut 2015, og har fått signaler om at det er mulig å forlenge avtalen ut 2016. – Er det et alternativ å fortsette å leie videre der om prosjektet i E. C. Dahlsgate blir for dyrt? – Fokuset nå er på forprosjekt for lærer- og tolk på Kalvskinnet. Vi i ledelsen forholder oss til at Høgskolestyret har gjort et vedtak om flytting av lærer- og tolk til Kalvskinnet. Forprosjektet som gjennomføres i vår er en kvalitetssikring av dette vedtaket, og i juni skal Høgskolestyret ta stilling til den kvalitetssikringen som er gjort, sier Brødreskift. Da AHA Eiendom, tidligere Nidaros bolig, kjøpte lokalene på Rotvoll i 2012, uttalte investor Pål Berg som står bak selskapet, til Adresseavisen at de håpet at HiST ville fortsette å være leietaker selv om skolen i utgangspunktet hadde vedtatt flytting. Han sa også at de hadde vært i kontakt med andre skoler som kan være interessert i å leie lokalene om HiST flytter. Berg og AHA Eiendom har ikke vært tilgjengelige for ytterligere kommentar, men henviser til saken i Adresseavisen i 2012. Forventer leieøkning
Styrerepresentant Morten Ellefsen er ikke skremt av konsekvensene av husleieøkningen til Handels-
Morten Ellefsen er ekstern representant i HiST-styret.
Planene på Kalvskinnet: 1962: De første planene om teknologibygg på parkeringsplassen på Kalvskinnet kommer.
2003: Forprosjekt for Teknologibygget ferdig. Styret legger vekk planene for å utrede en éncampusløsning.
2006: NTNU bestemmer seg for en tocampusløsning.
2007: Bestemmes at sykepleierutdanningen skal flyttes til Øya. Styret sier med det fra seg mulighetene til en éncampusløsning.
2008: Samlokaliseringsplan med NTNU blir lagt ned. HiST søker Kunnskapsdepartementet om midler til Teknologibygget.
2009: Etter en mulighetsstudie vedtar høgskolestyret at ALT skal flyttes til E.C. Dahls kvartalet forutsatt at det er mulig å bygge hensiktsmessige lokaler til en rimelig pris.
2010: Høgskolestyret vedtar å flytte TØH til Elgesetergate og en plan om tre campus i Elgesetergate, på Øya og på Kalvskinnet ligger fast.
7
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 18. FEBRUAR 2014
med E.C. Dahlskvartalet
N
MULIGHETSSTUDIE KALVSKINNET
E.C DAHLS EIENDOM
Slik skal det etter planen se ut i E. C. Dahlskvartalet. Tegning: Bergersen Arkitekter AS
høyskolen før styret skal vedta nybygg for ALT. – Nei. Vi har fått informasjon lenge om at husleia vi har på de gamle og nedslitte lokalene er lav, og vi må forvente at husleia stiger med nye moderne lokaler. Nå må vi først se hva omfanget av prosjektet blir før vi vedtar noe, sier ekstern styrerepresentant Morten Ellefsen. – Det vil bli en diskusjon i høgskolestyret, og det er der jeg må ta stilling til dette. Vi har et vedtak om flytting forbeholdt at det blir god nok plass og at vi har økonomi til det. Vi må se på prisen og konsekvensene av prosjektet før vi bestemmer noe, sier ansattrepresentant Greta Hjertø. Forprosjektet skal være avsluttet i mai, og saken om nybygg i E. C. Dahlskvartalet skal opp i Høgskolestyret i juni.
Greta Hjertø er faglig ansattrepresentant i HiST-styret.
2013: HiST får startbevilgninger til Teknologibygget over statsbudsjettet.
– Disponerer ikke midler til husleieøkning Kunnskapsdepartementet støtter HiSTs campusstrategi, men dekker ikke husleieøkningen. – HiST ønsker en større samling av miljøene i aksen Kalvskinnet – Øya – Elgesetergate – Hesthagen, og KD støtter høgskolens strategi, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad. Han gir likevel ikke noen signaler om at KD kommer til å gi HiST en større kompensasjon for Teknologibygget, og på sikt Fischebygget, for å dekke opp økt husleie til private aktører. – Hovedregelen er at høgskolene får kompensasjon for 75 prosent av leiekostnadene på statlige bygg. Dersom høgskolen skal få en høyere kompensasjonsandel, må det ligge en særskilt vurdering til grunn. Hovedre-
Januar 2014: Forprosjekt E. C. Dahlskvartalet settes i gang.
Februar 2014: Anbud for Teknologibygget sendes ut.
gelen om 75 prosent kompensasjon gjelder også for Teknologibygget ved HiST, sier Haugstad. – Hva tenker dere om at en større del av HiSTs budsjett må brukes til husleie? – Det er i utgangspunktet høgskolens vurdering hvordan de ønsker å realisere campusstrategien. Disse vurderingene drøftes med KD. HiST har ikke vurdert et sentrumsnært, statlig alternativ til lærerutdanningen og økonomiutdanningen. En grunn er nok at det kan ta lang tid å realisere et statlig byggeprosjekt, og en privat løsning kan derfor være hensiktsmessig. Leiekontrakten på Rotvoll løper ut i 2015 og HiST må finne en egnet løsning før den tid. Det er styrets ansvar å fordele budsjettrammen på ulike innsatsfaktorer, hvor lokaler er én av dem. KD dispo-
Juni 2014: Høgskolestyret skal vedta om planene i E.C. Dahls gate skal iverksettes.
Senest 1. august 2014: Byggestart Teknologibygget.
nerer ikke midler til husleieøkning for HiST, sier Haugstad. – Har ikke KD fulgt opp veksten i sektoren med vekst i investeringer til infrastruktur? – Aktivitetsveksten er vanskelig å forutsi og det er også en utfordring å bruke de lokalene man har på best mulig måte. Systemet for realisering av byggeprosjekter for universitets- og høyskolesektoren diskuteres. Det er en byggekø for sektoren.
Bjørn Haugstad er statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Foto: Stian Mathisen
Imidlertid har flere byggeprosjekter fått bevilgning de senere årene, mange prosjekter er nå under realisering, og køen har blitt mindre, sier han.
Fakta: • De statlige høgskolene leier lokaler av Statsbygg og/eller i det private markedet. I 2012 leide høgskolene til sammen cirka 500.000 kvm av Statsbygg og 367.000 kvm av private. Høgskolen i Oslo og Akershus er den høgskolen som leier mest areal av private aktører. • Som hovedregel får høgskolene kompensasjon for 75 prosent av leiekostnadene når de leier hos Statsbygg. Det skal
Sommer 2015: Byggestart E. C. Dahlsgate.
ligge en særskilt vurdering til grunn om en høgskole skal få en høyere kompensasjonsandel. • Når en institusjon ønsker å leie nye lokaler som går ut over ti år, og til en samlet leiepris på 80 millioner kroner eller mer, må leiesaken legges frem for KD og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Januar 2017: Innflytting Teknologibygget.
Tidligst sommer 2017: Innflytting E. C. Dahlskvartalet.
8
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 18. FEBRUAR 2014
Stabil økonomi ved HiNT Høgskolen i NordTrøndelag hadde et overskudd – eller mindreforbruk om man vil – på 38 millioner kroner i fjor. Kontrollen på økonomien er god ved alle avdelinger – unntatt én. Avdeling for økonomi, administrasjon og ledelse (AØL) fikk et kraftig underskudd i fjor i likhet med årene før. Nå vil styret gripe direkte inn. Einar Myrenget Økonomien ved HiNT har de siste årene vært god, og forbruket har i flere år vært mindre enn bevilgningene høgskolen har fått av staten. I 2011 var overskuddet på hele 61 millioner, noe som gjorde HiNT urolig for at staten ved Finansdepartementet kanskje ville reagere og ha tilbake noe av statsbevilgninga. Styret bestemte derfor den gang å skru opp tempoet og den faglige aktiviteten, noe som ble gjort. Men for ikke å tippe andre veien, ble det i begynnelsen av 2103 satt i gang et arbeid for å være mest mulig nøktern. Og det har lyktes. For eksempel har overtidsbruken gått ned med 29 pro-
Møtet ble ledet av styreleder Bjørg Tørresdal og høgskoledirektør Beate Aspdal i rektor Steinar Nebbs sykefravær.
sent sammenliknet med 2012. På høgskolestyremøtet ble utviklinga for alle de fem avdelingene gjennomgått. Avdeling for helsefag har i året som gikk brukt om lag 1 million kroner mindre enn budsjettert, Avdeling for landbruk- og informasjonsteknologi har brukt 300.000 mindre, Av-
deling for lærerutdanning har brukt en halv million mer enn forutsatt, mens Trafikklærerutdanninga på Stjørdal akkurat var i balanse. Klassens sorte får er Avdeling for økonomi, organisasjon og ledelse. Her viser regnskapene for 2013 at avdelingen har et merforbruk på 2,4 millioner kroner av en
total omsetning på 38 millioner. Høgskolestyret har for lengst vedtatt et prinsipp om at styret bør gripe inn om avviket fra hver enkelt avdelings budsjett er på mer en fem prosent, noe som er tilfelle for AØL. – Det er ikke én enkelt grunn til overskridelsen, men bortfall av
noen eksterne inntekter en er del av bildet. Dessuten er det et generasjonsskifte på gang, noe som koster. Høgskolens ledelse jobber nå sammen med avdelingen for å rette opp skuta, sier prorektor Hanne Solheim Hansen.
Hei
Er du vår nye IT-kollega? Vi søker Databaseadministrator og Nettverksadministrator • Er du nyutdannet og på jakt etter jobb? • Har du lyst til å jobbe med systemadministrasjon i Nord-Norges største IT-miljø? • Er du en selvstendig, initiativrik og strukturert medarbeider med god teknisk IT-kompetanse? • Har du god kjennskap til operativsystemer og nettverk eller databasesystemer, og 3-5 års relevant utdanning fra høyskole eller universitet? Søk jobb hos oss! Har du spørsmål? Ta kontakt med underdirektør, Jøran Nordhuus, telefon 75 00 75 68 / 900 35 637 Søknadsfrist: 2. mars 2014 Les mer om stillingene på www.brreg.no/stillinger
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 18. FEBRUAR 2014
Vi har studentrabatt og TOBB-rabatt
Kongens gt. 49 - 7012 Trondheim s Telefon: 73 53 45 45 www.trondheim-tannhelsesenter.no
Falkenborgveien 9 - 7044 TrONDHEIM sTelefon: 73 60 50 45 www.toppen-tannhelsesenter.no
All tannbehandling på et sted s 365 dager i året
9
10
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 18. FEBRUAR 2014
Får jobb før de er ferdig Farmasistudentene ved HiNTs lille avdeling på Namsos er ettertraktet. I januar hvert år kommer de tre store apotekerkjedene i Norge på besøk til sisteårsstudentene, og ansettelseskontrakter skrives over en lav sko.
Einar Myrenget I et apotek jobber det tre grupper. Det er apotekteknikere som har en kortere utdanning fra videregående skole, det er reseptarfarmasøyter som har en treårig bachelorutdanning, og det er provisorfarmasøyter med en femårig mastergrad fra universitetet. Siden oppstarten i 2001 har HiNT utdannet reseptarer, og selv om søkningen til studiet ikke har vært all verden, har ingen av studentene som går ut, problemer med å få jobb. Men reseptarstudiet er hardt, og de som skal fullføre, må jobbe disiplinert. – Man må vise vilje til å jobbe, og alt er ikke like lett. Men vi får tett oppfølging av veldig dyktige lærere, og miljøet i klassen er fantastisk, sier Magnhild Moan (26),
Høgskoleavisa besøker studenter på utdanningene ved HiST, HiNT og Dronning Maud.
Tidligere i denne serien: 1. Elektro, HiST 2. Utmarksstudiet, HiNT 3. Vernepleier, HiST 4. Barnehagelærer, DMMH 5. Økonomi og administrasjon, HiST
opprinnelig fra Jøa i Ytternamdalen. Magnhild hadde ikke helt klart for seg hva hun ville i yrkeslivet, men hun gikk en stund på NTNU, eller som hun sier, «jeg prøvde studentlivet i Trondheim». Da hun ble gravid og flyttet til Namsos, var det spørsmål om å skaffe seg en utdanning. På Restetorget så hun at det var ledige plasser på farmasiutdanningen i Namsos. – Jeg visste vel ikke helt hva jeg gikk til, men det gikk sakte opp for meg. Jeg var heller ikke noe naturtalent, og behøvde en god del oppfølging til å begynne med. Og det får man her. Abdifatah Adan (22), opprinnelig fra Somalia, kommer fra Larvik. På videregående var biologi et av yndlingsfagene, og han visste at han ville jobbe med mennesker. På en utdanningsmesse på Lillestrøm som skoleklassen hans besøkte, traff han folk fra farmasiutdanninga på Namsos som snakket varmt for utdanninga. Selv visse han ingenting om Namsos, men syntes det hørtes fristende ut. Da det senere dukket opp ledige studieplasser på Restetorget, søkte han. – Så satte jeg meg på et fly, og landet her i Namsos. Deretter inn i en drosje og rett til Høgskolen. Der sto det en kar og ventet på meg, som også viste meg hybelen min, forteller Abdifatah, som også rekker å trene et fotballag bestå-
ende av asylsøkere, mange fra Somalia, når han nå bor i Namsos. Peter Drønen (28) er fra Bergen, og var, av alle ting, godt i gang med studier på BI i hjembyen da også han oppdaget farmasistudiet i Namsos på Restetorget. At det ble Namsos og reseptarutdanning tror han skyldes den interessen han alltid har hatt for medisin. Om Namsos visste han ingenting, bortsett fra at det angivelig skulle være kaldt der, og at DDE var fra byen. – Det var 22 studenter i klasserommet i første time høsten 2011. Ingen av oss var virkelig sikre på at det var dette vi ville, men studieleder Wenche Wannebo holdt en velkomsttale som gjorde sterkt inntrykk. Likevel forsvant omtrent halve klassen etter hvert som skoleåret begynte, og nå, nesten tre år etterpå, er vi bare 13 igjen, forteller Magnhild. – Selv om starten var ganske rolig og minte litt om pensumet på videregående, tetnet det ganske fort til. Det ble vanskeligere og man måtte anstrenge seg for å henge med. Noe var jo også helt fremmed, og jeg tror at noen fant ut at dette ikke var noe for dem, at det var derfor de falt fra, mener Abdifatah. – Selv om det skal understrekes at skolen gjorde alt for at vi skulle trives fra første stund, skyter Peter inn. De ferske studentene fikk umiddelbart stifte bekjentskap
med det faget som går som en rød tråd gjennom hele studiet, det som kalles Farmasøytisk praksis. Videre sto cellebiologi, fysiologi og kjemi på planen. Studentene fikk dessuten et sikkerhetskurs, og etikk for farmasøyter sto også på timeplanen. Andre semester ble tøffere. Allerede første skoledag på nyåret gikk klassen løs på mikrobiologi og legemiddelframstilling. Kjemi sto fortsatt på timeplanen, og muligens var det et kjærkomment avbrekk at alle studentene ble tatt med på et endags besøk på et apotek.
– Det var mest for at vi skulle få et inntrykk av hvordan man organiserer et apotek. Det ga mersmak, sier Abdifatah. Også andresemester ble avsluttet med eksamener i alle fag. Andreåret
Da studentene, som var blitt merkbart færre, startet på nytt høsten 2012 var det fire rolige uker før studentene gikk ut i sin første praksisperiode. Det er Norges Apotekerforening som setter opp en liste over praksisapoteker, og studentene får 20 minutter på seg til å velge et apotek å ha praksis
11
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 18. FEBRUAR 2014
I dag:
Bachelor i farmasi, HiNT - Namsos
Det er mye tøff teori på farmasistudiet, men studentene hjelper hverandre og har en veldig tett dialog med lærerne. – Her er det åpne dører hele tida, og vi kan spørre om alt, sier Magnhild Moan, Peter Drønen og Abdifatah Adan, her i det toppmoderne laboratoriet på skolen.
fakta:
Bachelor i farmasi HiNT - campus Namsos Farmasiutdanningen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag ble etablert i 2001 under navnet reseptarutdanning. En reseptar med bachelorutdanning kan være ansatt på alle typer apotek og være bestyrer på en apotekfilial, men ikke et hovedapotek. Til det kreves en femårig mastergradutdanning fra universitet – en provisorutdanning. • HiNT og Høgskolen i Oslo og Akershus er de eneste som tilbyr reseptarutdanning. Universitetet i Tromsø tilbyr en tre pluss to modell og utdanner sine første reseptarfarmasøyter våren 2015. • I dag tilbyr HiNT en heltids treårig farmasiutdanning på Namsos, og to deltidsutdanninger i farmasi som går over fire år. • Totalt går det i dag 60 studenter på bachelorstudiet i farmasi på Namsos. • Det er ikke noe karakterkrav for å komme inn på farmasistudiet, men søkere må ha matematikk og kjemi eller biologi fra andreklasse på videregående.
i. Magnhild fikk praksis på et apotek i Namsos, Abdifatah i Oslo og Peter på et apotek i Arendal. Praksisperioden er på åtte uker. Her fikk studentene førstehånds innblikk i hva et apotek driver med og hvordan rutinene er lagt opp. Tilbake på skolen i Namsos sto fortsatt Farmasøytisk praksis på planen, i tillegg til biokjemi. Studentene fikk lære om resepter, i tillegg til at kommunikasjon med andre helsearbeidere og pasienter ble lagt større vekt på. – I fjerde semester, altså på slutten av andreåret, ble ting mer
logisk. Da forsto vi hvorfor vi hadde hatt en lang rekke småfag. Det vi hadde lært var nyttig bakgrunnskunnskap for å se helheten, sier Peter. Tredjeåret
Det siste året startet opp med legemiddelteknologi, hvor man lærer om hvordan medisinene er satt sammen og hvordan de tas opp i kroppen. I tillegg fortsatte faget Farmasøytisk praksis og studentene måtte begynne å tenke på hva de ville skrive sin avsluttende bacheloroppgave om. Temaet måtte de velge før jul, og
Magnhild har valgt å skrive om «Hva er farmasøytenes rolle i helsevesenet i Norge». Abdifatah vil skrive om «Utfordringer ved resistentutviklinga mot antibiotika», mens Peter har valgt å skrive om «Farmasøytens utfordringer når det utskrives legemidler utenom godkjent indikasjon». Peter satser stort, og har sendt alle apotek i landet et eget spørreskjema for å kartlegge omfanget av denne utskrivinga. Dette skal våre tre studenter altså skrive om i løpet av våren. Men når dette leses, har de startet sin siste praksisperiode på apo-
tek. Denne perioden er på hele tolv uker, og nå blir det mer selvstendig arbeid enn i den første praksisperioden. Samtidig har de 13 gjenværende studentene begynt å tenke på tida etter skolehverdagen på HiNT. – Jeg tror nok jeg vil gå videre og søke en mastergradutdanning i farmasi på NTNU, sier Magnhild. Det samme tror Abdifatah at han vil gjøre, mens Peter er ganske sikker på at han vil begynne å jobbe på et apotek når han er ferdig.
12
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 18. FEBRUAR 2014
Pensjonsrådgiver Harald Engelstad er en gnistrende god foredragsholder som brukte mye humor og eksempler under Selbu-kurset. Her går han i detalj og svarer på spørsmål. Helt til venstre Geir Hyrve (AHS), Raija Dahlø og Gyda Margret Wangen (ASP) og Vigdis Kristiansen (AHS).
Opplysende seniorkurs Høgskolen i Sør-Trøndelag har om lag 300 ansatte som vil gå av med pensjon de nærmeste årene. Også de to andre høgskolene i Trøndelag står overfor et generasjonsskifte. Einar Myrenget De tre høgskolene tar sitt ansvar og har i mange år gitt de som snart er aktuelle for pensjon et gratis seniorkurs og en personlig veiledningstime. Høgskoleavisa var flue på veggen da HiST arrangerte nok et seniorkurs for ansatte som ligger rundt 60 år, og som snart må begynne å tenke på hvordan de siste arbeidsårene skal arte seg. For noen er det aktuelt å gå av helt eller delvis på 62 år, andre venter til 65, mens noen holder ut i full stilling til de er 67 år – eller kanskje til 70 som man jo har rett til. Fortsatt forvirret – men på et høyere nivå
Vårens seniorkurs for HiST-ansatte ble holdt over to dager på Selbu Hotell, og pensjonsspesialisten som var hentet inn som foredragsholder og rådgiver var sosiologen Harald Engelstad fra Oslo. Ikke mange av de 15-16 deltakerne visste mye om pensjon fra før, og det er ikke sikkert mange visste så mye mer etter selve kurset. For er det noe alle kan skrive under på, er det at pensjon er kompliserte saker. Tjenestepensjon, Avtalefestet pensjon, alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon, Statens pensjonskasse, Nav og kommunale tjenestepensjoner. Et stort antall ordninger med sine unntak og krav som må være oppfylt. Ikke rart at mange av kursdeltakerne
ristet oppgitt på hodet. – Pensjon har blitt stadig mer komplisert, med et utall av forskjellige modeller. Jeg forsøker derfor å trekke de enkleste linjene i store trekk, men folk er forskjellige, har forskjellige ønsker, har forskjellig bakgrunn fra arbeidslivet, og for mange er det vanskelig å bestemme seg for hvilken løsning man vil velge, sier Harald Engelstad.
Vigdis Kristiansen er ansatt i dekanens stab på Avdeling for helse- og sosialfag, og fikk beregnet – på krona – hva hun får i pensjon når hun velger å gå av.
Personlig veiledning
Derfor var nok det aller viktigste på seniorkurset de 45 minuttene hver enkelt kursdeltaker fikk med pensjonsrådgiveren. Alle deltakerne fikk på forhånd beskjed om hva de måtte skaffe av opplysninger ved å kontakte NAV, Statens Pensjonskasse, Kommunal Landspensjonskasse eller et privat forsikringsselskap slik at man hadde opptjeningstida klar når man møtte Engelstad. Med dette i hånda, pluss en del andre opplysninger (utskrift av ligningen, lønnsslipp osv) kunne Engelstad på 45 minutter beregne nøyaktig hvilken utbetaling hver enkelt kommer til å få, både brutto og netto etter skatt. De aller fleste kom fra møtet med pensjonsrådgiveren atskillig mer oppløftet enn da de gikk inn. – Det skyldes nok at mange tenker at de bare får 66 prosent av tidligere lønn når de går av. Men da skal man huske at også skatten reduseres kraftig, og skatt på pensjoner er noe helt annet enn skatt
på arbeidsinntekt. Dessuten er det mange som har ordninger fra tidligere arbeidsliv, ordninger de knapt vet om. Dette kommer fram i opplysningene deltakerne har med seg hit, og slik kan vi regne ut ganske nøyaktig hva hver enkelt får. At Engelstad er ganske treffsikker dokumenteres ved at alle deltakerne fikk et skriv etter konsultasjonen – et skriv som lover at hvis pensjonen fra NAV/ pensjonskassen blir tre prosent mindre (før skatt) enn det han selv regnet ut i Selbu, står hver enkelt fritt til å ta kontakt med ham i ettertid for å få gjort beregningen om igjen. Mange muligheter
De fleste som var på seniorkurset, har planer om å stå i jobb lenge ennå. Men allerede når man er rundt 60 er det greit å orientere
seg. Det er for eksempel de færreste som vet at man i dag kan ta fri en dag i uka uten å tape noe særlig i lønn etter at man har fylt 62. For en gjennomsnittlig høgskolelektor får man kanskje omkring en tusenlapp mindre utbetalt i måneden for å ta fri fire dager på en måned. Det vil si at det «koster» 250 kroner dagen, eller litt over 30 kroner pr time. Og det er vel ikke mange som i dag vil jobbe for en slik timelønn. Må kreve sin rett
Den nye pensjonsreformen gir i dag folk som jobber i bedrifter som har AFP (Avtalefestet pensjon) muligheten til å ta ut pensjon i tillegg til at de fortsetter å jobbe. Denne kan gi en veldig høy månedslønn i en periode, men man må samtidig være klar over at alderspensjonen (etter 67 år) da
blir lavere fordi man har spist av lasset på forhånd. – Dessuten fører jo den mye høyere inntekten (AFP + lønn) til en betydelig høyere skatt. Men hva man velger er individuelt, og for mange er det et vanskelig valg, sier Engelstad. En annen sak som følger med den nye pensjonsreformen, er plikten man selv har til å sette seg inn i sine rettigheter. – Nå må du kreve din rett. Selv om du ikke vet at du har denne retten. Om noen oppdager at de ikke har fått det de har krav på fra f.eks. NAV, kan de få etterbetalt, men bare i tre måneder. Det synes jeg er dypt urettferdig, og en ordning som rammer de svakeste, mener Harald Engelstad.
13
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 18. FEBRUAR 2014
– Må erkjenne at det foregår mobbing Mobbing er et for sterkt ord for mange som jobber i barnehagene, men problemene starter allerede her for mange mobbere og mobbeofre. Andrea Hegdahl Tiltnes – Vi bruker ikke begrepet mobbing, men vi jobber med å gå inn i handlinger og veilede barna, sier en av førskolelærerne som sitter i klasserommet på Dronning Mauds Minne Høgskole. Høgskolen arrangerer fagdager for førskolelærere, og nå er det mobbing i barnehagen som er tema. – Jeg tror du snakker for mange når du sier det. Mobbing er et mørkt og tungt begrep, og dere må gjerne diskutere i personalgruppen om dere vil bruke dette ordet, sier høgskolelektor Kari Nergaard som holder dette kurset. Hun har tatt mastergrad om mobbing i barnehagen, og mener det er viktig at barnehagene erkjenner at mobbing skjer, og jobber forebyggende. – Det viktigste er å forebygge at mønster befester seg, sier hun. Skjønner hva mobbing er
Svensk forskning viser at barn i barnehagealder vet hva som ligger i begrepet mobbing når man beskriver for dem hva det går ut på. Hun tror det kan være bra at barna har et ord for det. En av kursdeltakerne trekker frem at de jobber mye med å anerkjenne barnas følelser, og da kaster Nergaard frem at man kanskje bør gi dem ord for flere følelser enn sint og glad. – De må ha lov til å sette ord på alt det andre også. På å bli ignorert, oversett eller utestengt. Vi må utvide begrepene vi bruker, og vi må gi barna arenaer for å snakke om det, sier hun.
Høgskolelektor Kari Nergaard foreleste om mobbing på en fagdag som DMMH arrangerte for barnehageansatte.
Samlingsstunder, barnesamtaler eller andre situasjoner i barnehagen kan være fine å bruke til å snakke med barna om hvordan de har det i barnehagen. – Barnehagene har hele tiden noe på agendaen, men det er ofte tema som handler om alt annet enn det reelle livet, sier hun. – Som årstider? – Ja, hvorfor snakker vi med barna om høst og vår, men ikke hvordan vi oppfører oss mot hverandre, spør hun. Hjelp med empati
Forskning på mobbing viser at proaktiv aggresjon ser ut til å være den sterkeste forklaringsfaktoren når det gjelder mobbing. Det er den typen aggresjon som fører til en handling. En person provoserer, eller gjør noe for å oppnå en sosial gevinst. De som er preget av proaktiv aggresjon føler at det er en slags belønning å se at noen blir for eksempel flau eller redd. De føler en bekreftelse ved at andre blir såra, og drives til ondskapsfulle handlinger av dette. Nergaard påpeker flere ganger i løpet av kurset, at barn som har mye proaktiv aggresjon, eller blir mobbere, ikke er ondskapsfulle. De har mange sider, og de forstår ofte ikke konsekvensen av handlingene sine. – Vi ser det på voksne som mobber også, de er ikke i stand til å se konsekvensene, sier hun. Kjennetegn hos barn som blir mobbere er at de viser mindre grad av medfølelse og empati, har et sterkt behov for å dominere, og de kan vise god sosial kompetanse og vise ulike sider av seg selv. Kjennetegn ved barn som blir mobbeofre er at de er mer engstelige, usikre, har lavere status som lekekamerat og kan være lettere å bringe ut av fatning. Reaktiv aggresjon er at man blir fort sint eller frustrert som en reaksjon på at noe skjer. Barn som blir mobbeofre kan ha mye reaktiv aggresjon. – For noen som opplever andres frykt som en belønning er det jo ekstra artig å terge de som blir fort sinte og redde, sier Nergaard. At barn viser noen av disse trekkene betyr ikke nødvendigvis at de kommer til å bli mobbere eller mobbeoffer, men Nergaard påpeker at barnehagen har et ansvar for å se barna for den de er og hjelpe dem når de trenger veiledning. – Barn med lav medfølelse for andre, trenger hjelp til å utvikle empati. Barn som er usikre trenger hjelp til å bygge selvtillit, og til å tørre å stå opp for seg selv. Det er nok riktig at de vokser mye
Illustrasjonsbilde, foto: Høgskoleavisa
av seg, men ikke av seg selv, sier hun. Voksne er viktig
I tillegg til at ansatte i barnehagen må erkjenne hva mobbing og aggresjon er, mener Nergaard det er viktig at voksne er tydelige og til stede for å kunne forebygge mobbing. – Vi må tørre å ha mere autoritet. Ikke som i makt, men vi må være stødige og vite hva vi står for, sier hun. Å løse konflikter må ikke bli opp til barna og maktrelasjoner i gruppa, men voksne må si i fra. Både Nergaard og kursdeltakerne ser på samarbeidet med foreldrene som en viktig del av jobben med å forebygge mobbing. Nergaard mener det er viktig å ikke ha for låste systemer, men kunne bruke skjønn. – Det er dumt å ha fastsatt to foreldresamtaler i året når det for noen kanskje er nødvendig med fire, eksemplifiserer hun. Mye av mobbingen skjer i situasjoner de voksne ikke får med seg. At det er nok voksne, og nok faglærte ansatte i barnehagen er derfor avgjørende for om man klarer å forebygge mobbing, og takle mobbingen som skjer på en god måte, mener Nergaard.
Skal du til utlandet for å utdanne deg videre og trenger ekstra penger? Marie Bachkes Reiselegat for Ungdom deler ut stipendier til ungdom (under 30 år) hjemmehørende i Trondheim og omegn, for videreutdanning og/eller erverv av erfaring som kan anvendes hjemme i næringseller annen virksomhet. Også søknader basert på praktiske fag er relevante. Vi legger bl.a. vekt på kvalifikasjoner, i hvilken grad utenlandsoppholdet vil medføre erverv av spisskompetanse/ perfeksjonering i faget, om tilsvarende utdanning/erfaring er tilgjengelig i Norge og om utenlandsoppholdet vil kunne komme Trondheimsregionen til gode. Oppholdet må være på minimum 5 måneder. Det kan deles ut stipendier på inntil kr. 25.000,-. Nærmere opplysninger og søknadsskjema finner du på www.reiselegatet.no Søknadsskjema kan også fås ved henvendelse til: Bachke & Co. A/S Telefon 73 99 28 50 E-post: reiselegatet@bachke.no Søknad om stipend sendes pr. e-post / post til: Marie Bachkes Reiselegat for Ungdom, c/o Bachke & Co. A/S Fjordgata 11, 7010 Trondheim. Søknadsfrist: 10. april 2014
14
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 18. FEBRUAR 2014
debatt
Innlegg til denne spalten kan sendes på e-post:
hogskoleavisa@hit.hist.no
Høgskolen i Nesna – liten og god Folk på Helgeland har i 95 år kunnet ta høgre utdanning i regionen. De har ikke måttet reise langt for å søke kunnskap. Lærerutdanningen på Nesna har for mange fungert som en allmennutdanning som har gitt dem yrke og framtid, ikke bare innen skolen, men også innen andre sektorer. I dag gir høgskolen også barnehagelærerutdanning, sykepleierutdanning, ITutdanning og idrettsutdanning mv. Utdanningene er i stor grad fleksible og samlingsbaserte. Det gjør at de kan kombineres med familieliv og deltidsjobb. Hva er smått og sårbart?
Kunnskapsministeren har tatt til orde for at det er for mange lærerutdanninger i Norge. «Vi har for mange små og sårbare fagmiljø som tilbyr de samme utdanningene», sier han. Noen tenker umiddelbart på Høgskolen i Nesna som et slikt miljø. Vi synes ikke at vi er for små. Vi er passe stor, syns vi. Vi har ca. 1200 studenter. Vår størrelse gir oss mulighet til å se studentene. Vi kjenner dem med navn og snakker med dem hver dag. Det er kort vei mellom student og lærer og student og administrasjon. Vi har ingen overfylte auditorier, men klasser på rundt 20. Hos oss blir ikke studentene borte i mengden. Her blir de sett! Her får alle studentboliger og barnehageplass. Her blir de utfordret til å skape sine egne fritids- og kulturtilbud, til å bli produsenter framfor konsumenter. Det gir dem en merkompetanse som kommer godt med når de skal virke i små lokalsamfunn.
bud. Norskseksjonen består av 4 fagansatte – en av dem kunne vi låne ut til en annen høgre utdanningsinstitusjon sist år da den manglet fagfolk. I år hjelper vi samme institusjon med naturfaglærer. Vi greier altså både å løse våre egne oppgaver og samtidig hjelpe andre. I matematikkseksjonen har vi 3 ansatte – alle med doktorgrad. Det er mulig jeg er nærsynt, men jeg synes robustheten er rimelig god. Det er en grunn til at vi ikke er større. Vi har aldri blitt fusjonert. Vi ble ikke med i den store fusjonsbølgen i 1994-1995. Avstandene i Nordland ble sett på som en hindring for fusjon. Myndighetene fant ut at én høgskole i fylket ikke kunne løse kompetanseutfordringene. Det måtte bli tre høgskoler – i sør Nesna, i midten Bodø og i nord Narvik. Hva er kvalitet?
Når det gjelder kvalitet, er det vanlig å snakke om fire dimensjoner. • Inntakskvalitet som sier noe om studentenes forkunnskaper. Våre søkere til grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. årstrinn har i alle år hatt høgre karaktersnitt enn landsgjennomsnittet.
• Programkvalitet dreier seg om undervisning og praksis. De fleste studentevalueringene gir høgskolen fra middels til høy score. Nylig ga en lærerstudent følgende tilbakemelding på en skriftlig evaluering: «Opplever ei utdanning som vektlegger varierte arbeidsformer, helhetlige læreprosesser og fagkompetanse.» • Rammekvalitet omfatter læringsmiljø, lokaler og velferd. På Nesna har vi nybygg fra 2006 og egen studentsamskipnad med bolig, barnehage, kantine, sosialrådgiver og en rekke fritidstilbud, bl.a. treningssenter, idrettshall, svømmehall, studentteater mv. • Resultatkvalitet gjelder studentenes læringsutbytte. Våre studenter gjør det litt bedre enn landsgjennomsnittet. Ca. 41 % får karakteren A eller B. Vi har lite stryk – bare halvparten av gjennomsnittet for statlige høgskoler. Vi bruker i stor grad ekstern sensor, om noen skulle tro at vi er for snille. Og om noen skulle være i tvil: Høgskolens system for kvalitetssikring er godkjent av NOKUT – nasjonalt organ for kvalitet i utdanning.
ter. Vi bruker professor II-stillinger til kvalitetssikring av undervisning og forskning.Vi legger stor vekt på kontakt med praksisfeltet. Vi har aktive partnerskapsavtaler med skoler, barnehager og kommunehelsetjenesten mv. Høgskolen i Nesna er eldste høgre utdanningsinstitusjon i Nordland og nesteldst i NordNorge. Høgskolen betjener et geografisk område – Helgeland – som er like stort i areal som Sør-Trøndelag fylke eller fylkene Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder til sammen, 18 kommuner, 3 regionråd og nærmere 80 000 innbyggere. En region med lavt høgre utdanningsnivå, men som har mye realkompetanse og som er rik på ressurser både til lands og til vanns. For å kunne utnytte disse ressursene trengs en god kunnskapsmessig infrastruktur. Et sentralt premiss i så måte er at det fins gode og solide fagmiljø i regionen. Høgskolen i Nesna har i snart 100 år levert godt kvalifiserte arbeidstakere til sin region og sitt fylke. Det vil vi gjerne fortsette med.
Sven Erik Forfang er rektor ved Høgskolen i Nesna.
Selvsagt kan ting bli bedre oss hos. Vi satser hardt på kompetanseheving av personalet. Vi har førstelektorprogram ved alle institut-
Er vi sårbar?
Vi har et stabilt personale. Det er lite gjennomtrekk i stillingene. Folk kan sine arbeidsoppgaver og utfører dem godt. Ja, de må kunne litt mer enn sine egne oppgaver, for vi må ha beredskap. De må også kunne litt av kollegaens oppgaver. For vi har ikke noen vikarpool vi kan ringe til når det trengs folk. Her fins ikke folk som «går på gress». Vi må selv sørge for at vi kan tåle både et hjerteinfarkt og en skilsmisse blant de ansatte uten at vi mister fatning og styring. Størrelsen på våre fagseksjoner varierer. Vi har relativt store fagmiljøer innen pedagogikk, og i naturfag og musikk hvor vi også gir masterutdanninger. I engelsk har vi kun 3 fagansatte, men makter allikevel å gi en rekke engelskkurs til næringslivet utenom ordinær undervisning; bedriftsengelsk er et av våre mest populære til-
Høgskolen i Nesna forsyner regionen med blant annet lærere, sykepleiere og IKT-folk.
Foto: Høgskolen i Nesna
15
HØGSKOLEAVISA NR. 2 • 18. FEBRUAR 2014
Navnedag:
FRODE, 18. februar
Jan Frode Haugseth
Jan Frode Haugseth er førsteamanuensis ved Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, HiST.
– Hva er ditt tidligste barndomsminne? – Jeg og mamma sa «hade» til farmor og farfar, de hadde passet meg. Det var katter der. – Husker du hvem som var din barndoms helt? – Nei, egentlig ikke. Morfar, muligens. Ingen kjendiser i hvert fall. – Hva ser du helst på TV? – Ser ikke så mye på det, men det hender jeg ser en serie eller film med kona. – Hva slags musikk liker du best? – Akkurat nå, bandet Mandarinsaft fra Trondheim. Ellers er jeg rela-
tivt altetende bortsett fra opera. – Hva gjør du når du skal kople ut og slappe av? – Ironisk nok: løper minst 10 kilometer. – Beskriv favorittferien din. – På et trivelig sted med familien, uten mer kjas og mas enn vi klarer å lage selv. – Beskriv hva som gjør deg tilfreds og lykkelig. – Det kan være så mye; men med to barn har det vært litt sånn i det siste at jeg blir ganske fornøyd om jeg klarer å ha en skikkelig effektiv arbeidsdag. – Hva er det som gjør deg sint? – Ulike former for sosial kontroll provoserer meg ganske mye for tiden.
blir UKAs fjerde kvinnelige leder. Nå oppfordrer hun medstudentene til å søke om å være med å arrangere studentfestivalen. – Fy søren, dette skal bli bra, sa hun etter valget.
Nytt trivselsverktøy for barnehager Barnehagens trivselsmonitor er et elektronisk verktøy som kan brukes gratis av alle norske barnehager. Målet er å få innsikt i hvordan barna trives i barnehagen. Barnehagene vil kunne se hva de er gode på, og hva de må jobbe med, og verktøyet gjør det dermed lettere å jobbe målrettet for å øke kvaliteten i barnehagene. Verk-
– Har du noen du beundrer eller synes har gjort seg fortjent til ros? – Kollegene mine på pedagogikk på Rotvoll har tatt godt i mot meg. Det er ikke en selvfølge på alle arbeidsplasser, selv om det kanskje burde være det. – Hvilken norsk (eller utenlandsk) politiker har du størst sans for? – Politikken er et spill. Derfor er det vanskelig å dra ut en enkeltperson, men har stor sans for per-
Ny master på AITeL
UKA har fått ny sjef Gjertrud Hole Kjøstolfsen (22) fra Bærum er valgt til leder for UKA15. Til Adresseavisen sier hun at hun vil ta permisjon fra studiene for å fokusere fullt ut på vervet. – Jeg tror det vil være bra å slippe å ha oppmerksomheten på to steder hele tiden, sier hun. Det var Studentersamfundets medlemmer som valgte henne over seks andre kandidater. Hun fikk 52 prosent av stemmene, og
– Hvilken menneskelig kvalitet synes du er mest beundringsverdig? – Det er mye, men én ting som stadig overrasker meg er hva mennesker som organiserer seg kollektivt på en eller annen måte og samtidig jobber hardt klarer å utrette og skape.
tøyet er tilpasset barn i alderen 46 år, og gjennomføres som en samtale mellom barnet og en ansatt. Barnehagens trivselsmonitor er utarbeidet som et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom DMMH og NTNU Samfunnsforskning i 2012; «Barns medvirkning og trivsel i barnehagen».
Avdeling for informatikk- og elæring på HiST har fått godkjent en ny master i IKT-basert samhandling. I denne mastergraden er det ikke kunnskap om teknologi som er viktigst, men bruken av teknologi i et samhandlingsperspektiv, skriver hist.no. – Tverrfaglig eller flerfaglig samhandling som arbeidsform er etterspurt både av arbeidslivet og våre egne studenter, sier dekan på avdelingen, Per Borgesen til høgskolens nettsider. Masteren har oppstart høsten 2014 og er bygd opp med et semester med blant annet grunnleggende samhandlingsteknologi, og følges raskt opp med blant annet implementering, samhandlingsledelse og markedsledelse. Masteren er et tilbud til alle studenter med en teknologisk bachelor både fra HiST og andre institusjoner.
soner som evner å avsløre korrupsjon og som først og fremst jobber for å demokratisere menneskers livssjanser. – Hva ville du gjøre hvis du fikk en stor Lottopremie? – Jeg har aldri spilt Lotto, men jeg vurderer faktisk å begynne med det. Jeg ville nok først og fremst bli kvitt litt boliglån. – Hva er det du frykter mest av alt? – En verden med større sosial ulikhet og systematisk overvåkning. – Hva ønsker du å bli husket som? – Det vet jeg ikke, jeg er kanskje for ung til å tenke sånn!
T rondheim R øde Kors Kors Trondheim Røde søk er v ennefamilier søker vennefamilier Mange flyktninger har kommet til Norge uten følge av foreldre, eller uten familie, og ønsker seg et familienettverk av mennesker som bryr seg. Ønsker du å åpne ditt hjem for en ny familievenn som kan berike din og din families hverdag, og fortelle dere om nye steder og tradisjoner? Ønsker du å bidra til at en ung person får oppleve en trygg familierelasjon, får hjelp til lekser og lære mer om lokalmiljøet og byen? Hvor offte man møtes kan variere etter alles behov, men tilgjengeligheten er avgjørende. Røde Kors tilbyr kurs og veiledning. Ta kontakt med Ingrid Hølaas på epost ingrid.holaas@redcross.no eller 469 58 926/73 94 93 15
A5 Venne familie trykk
– Hvordan vil du beskrive deg selv i få ord? – Jeg er mann, pappa, sosiolog og førsteamanuensis i pedagogikk.
Frode, navnedag 18. februar. Et nordisk navn, fra det norrøne ‘Fródi’, som betyr klok, vis. Ble først brukt som et beskrivende tilnavn. Mange danske konger har hatt dette navnet før 1100 - 1200-tallet. Litt kjent i Norge på 800og 900-tallet og på 1300-tallet. I nyere tid mest populært i tiårene mellom 1930 og 1990.
HøgskoleAvisa i Trøndelag
73 55 92 32 hogskoleavisa@hit.hist.no. http://hit.hist.no
RETURADRESSE: Høgskoleavisa Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Norway
Eir Aas Jakobsen synes det er utrolig artig å illustrere barnebøker. Nå er hennes første bok i salgshyllene.
Gir liv til Vilja vikingjente Etter mange skisser ble Vilja Vikingjente til. Nå venter Eir Aas Jakobsen spent på å få den første boka i hånda. Andrea Hegdahl Tiltnes – Her har jeg prøvd ut ulike øyne, sier Eir Aas Jakobsen og viser frem en skisse. Til daglig er hun lærer i kunst og håndverk på Verdal videregående skole, og er timelærer på barnehagelærerutdanning, desentraliserte studier på HiNT. Da hun var i permisjon med sitt andre barn i fjor vår, gjorde hun en helt annen jobb. Hun utviklet karakteren Vilja Vikingjente og resten av hennes univers. Vilja er hovedpersonen i en barnebokserie på tre bøker skrevet av Jan Ove Ekeberg, og nå venter Jakobsen på å få den første boka i posten. – Jeg har jo sett sidene på pdf, men det blir noe annet å få boka i hånda, sier hun.
dem allerede samme dag. Det er ingen fast lanseringsdato på bøkene, men forlaget jobber med å selge dem inn til bokhandlere slik at de dukker opp i hyllene etter hvert. Det var Juritzen forlag som kontaktet Ekeberg med forespørsel om å skrive en bokserie for barn. Han har tidligere gitt ut flere bøker på forlaget. Ekeberg kjenner til familien til Jakobsen, og tenkte på henne da han skulle finne en illustratør. Men hun måtte prøvetegne før hun fikk jobben. Hun har aldri illustrert bøker før, og var litt i tvil om hun skulle takke ja. – Jeg ventet baby, og en slik jobb tar mye tid. Jeg visste jo ikke om jeg fikk en unge med kolikk, sier Jakobsen. Men hun har alltid elsket å tegne. Det er det artigste hun gjør, så hun takket ja.
Tidkrevende
Vi møter henne på pauserommet på Verdal videregående skole i starten av februar. Bøkene er sendt i posten, og hun håper å ha
Prøving og feiling
Den største jobben var å bli kjent med karakterene i boka. Jakobsen viser frem skisser hvor hun har prøvd ut store øyne, små øyne, stort hode og lite hode på hovedkarakteren. En figur som fungerer godt forfra trenger ikke å bli like bra fra siden, eller ovenfra, derfor må alle vinkler testes før hun finner frem til de endelige figurene. Hun endte opp med store øyne med store pupiller inspirert av japansk manga. Når
Utvikles: Før figurene er klare er det mye prøving og feiling. Det tar tid å bli kjent med karakterene og finne formen deres. Her er en skisse fra prosessen med å skape Vilja Vikingjente.
hovedkarakteren var klar, måtte hun utvikle lillebroren. Hvor gammel var han? Hvilket forhold har de to søskenene? Hvilke typer er de? – Å bli kjent med universet var veldig gøy, sier illustratøren. Med i skriveprosessen
Da Jakobsen kom inn i bildet var den første boken så godt som ferdig skrevet, men i arbeidet med bok nummer to har hun også vært med på å utforme historien. Hun og Ekeberg har snakket gjennom historien, og hun har kommet med innspill ut fra hvordan hun ser for seg illustrasjonene. – I den andre boken er det blant annet med en hval, da har jeg fortalt hva jeg ser for meg av illustrasjoner og vært med å bestemme hvilken type hval det skulle bli, sier hun. Nå er den andre historien ferdig skrevet, og hun skal tegne illustrasjonene i vinterferien. Hovedtrekkene i historien til bok nummer tre er også klare, og den skal hun være med å jobbe frem slik som hun var med på bok nummer to. Spennende med vikingtid
Ekeberg har stor kunnskap om vikingtid og vikingkultur, og Jakobsen synes det var gøy å illustrere barnebøker lagt til vikingtida. Hun synes det er spennende med det mytiske. Jakobsen er vokst opp på Inderøy og har alltid hatt en nærhet til Verdal og histo-
rien om slaget på Stiklestad. Da hun var liten var hun veldig fascinert av norrøn mytologi. Hun tror at blandingen av fantasi og virkelighet gjør at det appellerer til publikum i alle aldre. – I Norge bor de fleste i nærheten av et slagsted, et høvdingsete eller noe annet historisk fra vikingtida, så mange kan relatere seg til historier fra den tida, sier hun. Bøkene er skrevet for målgruppen 6-12 år. Skriften er stor og det er godt med luft på sidene, slik at de som har lært seg å lese kan lese selv. Bøkene er ikke fullillustrerte, men har et par tegninger per kapittel. I løpet av februar er den første boka ute i bokhandelen.