Årgang 16 Nr. 3 6. mars 2014
Norge P.P.
Bygger privat høgskolebygg Allerede før jul kan ansatte og studenter ved Dronning Mauds Minne regne med å flytte inn i 4300 splitter nye kvadratmeter. Ettersom DMMH er en privat høgskole, er det skolen selv som må betale for nybygget, men sparing over år har gjort prosjektet mulig. Side 6
Administrasjonssjefen ved DMMH, Geir Inge Lien, er storfornøyd med arbeidet som gjøres, og ser fram til at det endelig blir bedre plass.
– Aldri etter planen – Du kan planlegge skoletimen så mye du vil, men det blir aldri sånn som du trodde. Uventede ting skjer i klasserommet, sier de tre lærerstudentene Petter Glass, Marit Eggen og Hanne Marø i serien 2 timer med 3 studenter. Sidene 10 og 11
HiNT vil påvirke Nord-Trøndelag
Dyrt å flytte lærerutdanninga I juni måned må Høgskolestyret ved HiST ta stilling til om man vil flytte lærer- og tolkeutdanninga fra Rotvoll til E.C. Dahl-kvartalet på Kalvskinnet. Det kan føre til en økning i husleia på 17,5 millioner kroner pr år. Side 4
Høgskolen i Nord-Trøndelag ønsker å ta en større samfunnsrolle, ikke bare drive forskning og utdanning på campus, sier lederen av styringsgruppa for prosjektet, kommunikasjonssjef Olav Frigaard ved HiNT.
Høgskolen i Nord-Trøndelag har dratt i gang et samarbeid mellom næringsliv og offentlig forvaltning i fylket. Tanken er at mer samarbeid og større aktivitet på kryss og tvers skal skape merverdi. HiNT vil være kunnskapsleverandør. Side 5
2
HØGSKOLEAVISA NR. 3 • 6. MARS 2014
Ragnhild Madsen: Alder: 54 år Utdannelse: Cand. Mag. Med storfag i kinesisk og et utvidet mellomfag i historie. Arkivkunnskap. Tar nå 30 studiepoeng i interaksjonsdesign. Yrke: Avdelingssekretær ved Avdeling for teknologi på HiST. Familie: Gift, to sønner på 19 og 22.
Fem korte – Hvilket annet yrke ville du helst hatt? – Jeg kunne kanskje tenkt meg å fortsette med min formingskarriere, og hatt den samme jobben men med litt annen kunnskap innen for eksempel grafisk design. Men samtidig så er det jo ikke sikkert at det hadde blitt så veldig vellykket. – Hva leser du? – Romaner. Først og fremst klassiske romaner hvor jeg kan leve meg inn i et annet sted, miljø, lukt og stemning. Jeg er med i en boksirkel her på HiST, og får dermed lest bøker jeg ikke ville valgt selv også, og sånn oppdager jeg mange bra bøker. – Hvilken hobby har du? – Jeg samler på fjelltopper. Jeg har som mål å ha nådd de høyeste punktene i alle kommuner i Norge. Til nå har jeg rundt 150. Det startet med å få motivert sønnene til å gå på tur da de var små, og så har jeg etter hvert blitt fanget i det selv. – Favorittferie? – Jeg er glad i å gå tur i skogen og på fjellet, men trives også i varmen sør i Europa. I sommer skal jeg til Provence sammen med foreldrene mine og broren min, og gleder meg veldig til det. – Hva ser du helst på TV? – Alt for mye. Når jeg kommer hjem står som regel kassa på. Jeg ser mye film, og liker best de med folk som snakker mye, hvor det skjer lite. Trives på Avdeling for teknologi: Ragnhild Madsen sliter når hun må lage statistikk, men trives blant teknologene på HiST.
Rekruttereren Ragnhild Madsen kan ikke regne, men er med i de fleste prosesser for å rekruttere studenter til Avdeling for teknologi på HiST. Andrea Hegdahl Tiltnes – Jeg kan ikke regne, sier avdelingssekretær ved Avdeling for Teknologi på HiST, Ragnhild Madsen. På et kontor på Retorten sitter hun midt blant teknologene. Hun har nettopp arrangert en konferanse for å inspirere jenter på ungdomsskolen og videregående til å velge realfag, men da hun skulle lage statistikk til et prosjekt om frafall, slet hun. Tall er rett og slett ikke hennes sterkeste side. Hun har studert kinesisk. – Heldigvis er det mange her som kan hjelpe meg med statistikk. Jeg har annen kunnskap, sier hun. Bodde i Kina
Madsen er vokst opp i Karasjok hvor foreldrene jobbet som læ-
rere. Da hun var ni flyttet de til Oslo. Hun var interessert i forming, og tok det ved Elvebakken videregående. Mange av medstudentene tok spansk, og reiste til Latin-Amerika etter videregående. – Det var veldig in å dra til Latin-Amerika, og jeg fant ut at jeg ville dra et annet sted. Det ble Kina, sier hun. Hun begynte å studere kinesisk på Blindern, og fikk et stipend slik at hun kunne ta to studieår i Kina. Da hun kom tilbake kunne hun snakke en del og også lese litt, men siden hun ikke har jobbet med språket, kan hun ikke det i dag. Mannen møtte hun på studiene, og han prøvde å få jobb med kinesisk, men lyktes ikke. – Jeg tror det er ganske likt i dag. Arbeidsplasser syntes det var veldig interessant at han kunne kinesisk, men var ikke villig til å
ansette ham. Kan man kinesisk i tillegg til å være økonom eller ingeniør er man nok attraktiv, men det holder ikke å bare kunne språket, sier Madsen. Da hun så hvordan det gikk med mannens jobbjakt, bestemte hun seg for å studere mer, og tok historie og arkivfag. I 1989 fikk mannen henne med på å flytte til Trondheim. Han trivdes ikke i Oslo. Han ville egentlig til Ørstad, men det ble for lite for Ragnhild. – Jeg er nok ikke så flink til å bruke byens kulturliv, sånn sett kunne jeg bodd på et lite sted, men jeg liker at det finnes der, smiler hun. Omorganisert
I 1997 kom hun til HiST og begynte å jobbe i arkivet på lærerutdanningen. Etterhvert begynte hun på Avdeling for mat og medisin, og da
de medisinske fagene havnet under Avdeling for teknologi ble hun med. I dag er hun avdelingssekretær, og jobber blant annet som webredaktør for avdelingens nettside og er ansvarlig for avdelingens markedsføringsutvalg. Hun har tatt initiativ til mange av rekrutteringsprosjektene ved avdelingen, og i løpet av de siste årene opparbeidet seg kompetanse på hvordan ungdom velger, hva som kan virke i rekruttering av studenter, og hva som gjør at de dropper ut. Hun er involvert i de fleste prosjekt for å rekruttere studenter til HiSTs teknologistudier, og synes denne delen av jobben er veldig spennende. – Mange sier at rikdommen vår skyldes oljen, men det er teknologer som har klart å få oljen opp. Nå står vi overfor andre pro-
blemstillinger. Det trengs teknologer for å finne ut hvordan vi kan avsalte grunnvann eller til å sette opp solcellepaneler. Til nå har det vært forsket relativt lite på fornybar energi, men det blir mer av det nå, sier hun. Hun påpeker at også andre yrkesgrupper trengs for å løse verdens utfordringer, men at det i dag utdannes flere innen humanistiske fag enn det vi har behov for. – Det er viktig at vi har kunstnere og språkvitere, men det utdannes flere enn samfunnet har behov for, og mange går en usikker karriere i møte. Derfor synes jeg det er meningsfullt å jobbe for at de som er gode på realfag velger realfag.
3
HØGSKOLEAVISA NR. 3 • 6. MARS 2014
Synspunkt
■
Synspunkt er en kommentatorspalte hvor meningen som uttrykkes står for forfatterens egen regning.
Setter pris på pensjonistene
Barnehagelærerutdanninga Dronning Mauds Minne har nettopp gjort et vedtak som viser at de setter pris på arbeidstakere som har gått av med pensjon. Ordningen som er vedtatt, handler om at folk som var i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger ved høgskolen, fortsatt skal få holde kontakten med sin gamle arbeidsplass ved at det stilles kontor, PC, telefon og andre nødvendigheter til disposisjon for pensjonister. Til gjengjeld vil DMMH gjerne benytte den kompetansen som disse pensjonistene har, og om noen får publisert artikler de skriver mens de benytter denne ordningen, vil DMMH krediteres og således få publikasjonspoengene. Ellers kan pensjonistene kom-
Einar Myrenget Redaktør i Høgskoleavisa
me og gå som de vil, de har naturligvis ikke noe ansettelsesforhold og får ikke lønn, men kan om de selv ønsker det og er ønsket, delta i forskningsog formidlingsprosjekter. Denne frivillige aktiviteten begrenser ikke høgskolens anledning til å leie inn pensjonister som timelærere eller andre betalte oppdrag. Den enkelte pensjonists tilknytning til DMMH skal reguleres gjennom en avtale som inngås med rektor, normalt for ett år av gangen.
påkjenning. Med ordningen DMMH har vedtatt, kan den som ønsker det fortsatt holde kontakten med kolleger og med arbeidslivet. Og ellers være pensjonist så mye han eller hun vil.
For folk som hele sitt liv har vært omgitt av kolleger og vært vant til å bryne seg på vitenskapelige problemstillinger, vil en bråstopp i arbeidslivet for mange oppleves som en
studenten
Tar pause fra Trondheim Magnus Nandrup-Pettersen liker Trondheim, men når han er ferdig med bachelorgraden trenger han nye impulser. Andrea Hegdahl Tiltnes
Navn:
Magnus Nandrup-Pettersen Kommer fra: Mo i Rana Alder: 26 år Studerer hva: Maskiningeniør
– Jeg vurderer å ta en master i utlandet, forteller Magnus Nandrup-Pettersen. Han har litt lyst til å dra til London. Der kan han ta en ettårig master som gir 90 studiepoeng. Han vurderer også å ta et løp med ett semester i Tokyo, ett i New York og ett år i London. Da vil han sitte igjen med en Master of Science og en Master of Art. – Da sitter jeg igjen med to mastere på to år, og det er jo interessant, sier han. Men det kan hende han ender opp et annet sted enn London også. Eller med å søke seg jobb. Men ikke i Trondheim. I alle fall ikke ennå. – Nå har jeg bodd i Trondheim i seks år, og har hatt det veldig bra, men jeg vil videre. Kanskje jeg kommer tilbake hit igjen senere, sier han. Kom som lærling
Studerer hvor: HiST - Avdeling for teknologi
Høgskoleavisa i Trøndelag Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Tlf: 73 55 92 32 E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no Nettside: http://hit.hist.no TRYKK: Nr1Adressa-Trykk Orkanger AS
Nandrup-Pettersen flyttet til Trondheim som lærling. Han tok fagbrev som platearbeider.
– Det er en slags industriell blikkenslager. Jeg kunne laget de platene som er brukt i døra der, sier han og peker mot inngangen til kantina på Kalvskinnet. Han tok fagbrevet, men planen var hele tiden å bli ingeniør. På grunn av dårlig veiledning på ungdomsskolen trodde han veien til å bli ingeniør var gjennom yrkesfag. – Så viste det seg jo at det var allmennfag som var det, sier han. Men han fikk plass på forkurs på HiST, og skjønte raskt at det bare var en fordel å ha fagbrev. – Jeg ble positivt overraska over at fagbrev blir sett på som så attraktivt av arbeidsgivere, sier han.
vært med på å få åpnet opp verkstedet. – Nå har vi nøkler, og kan bruke verkstedet. Noen studenter jobber der og tjener litt penger også, og i april er det klart for nytt Olabilløp, forteller han. Arbeidet med linjeforeninga og engasjementet i dykkergruppa har tatt mye fritid i løpet av studiene. – Å ha noe annet enn bare skole å gjøre her har gjort skolehverdagen interessant. Det er givende å være med på å forbedre ting man ser at er et problem, og ikke minst å få ta over verkstedet, sier han. Nå er han godt i gang med sitt siste semester på HiST før masterstudier eller jobb venter.
Åpnet verkstedet
I klassen hans på tredjeåret maskiningeniør på HiST er de mange som har fagbrev. De er alt fra børsemakere til flymekanikere, og denne kompetansen ønsker NandrupPettersen å være med å få utnyttet. Han engasjerte seg tidlig i linjeforeninga, og har
Høgskoleavisa er en redaksjonelt og politisk uavhengig avis for Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole. Høgskoleavisa redigeres etter Redaktørplakaten.
Redaktør Einar Myrenget tlf. 73 55 92 32 e-post: einar.myrenget@hit.hist.no
Journalist Andrea Hegdahl Tiltnes tlf. 73 55 92 36 e-post: andreati@hist.no
Typograf Hege Pedersen tlf. 73 55 92 34 e-post: hege.pedersen@hit.hist.no
4
HØGSKOLEAVISA NR. 3 • 6. MARS 2014
Høgskolestyret i en pause under det siste møtet, som ble holdt på den nye Handelshøgskolen. Fra venstre Marius Eikseth, med ryggen til, Torkel Haugen Hansen, Per Hveem (delvis skjult), studentrepresentant Petter Aaker og Harald Bruland. Til høyre står campusdirektør Christian Brødreskift og forklarer styrerepresentant Wenche Malmedal hvordan nybygget er organisert.
Høgskolestyret i tvil Styret ved Høgskolen i Sør-Trøndelag står overfor et vanskelig valg når man i juni skal bestemme om lærerutdanninga skal flytte til Kalvskinnet. En kraftig husleieøkning må tas fra høgskolens øvrige budsjett.
Einar Myrenget De foreløpige tallene viser at HiST må regne med en økning i husleia på 17,5 millioner kroner pr år om man bestemmer seg for å leie nyrehabiliterte lokaler for lærerutdanninga i E.C. Dahl-kvartalet på Kalvskinnet. I det siste styremøtet i forrige uke fremholdt campus-
direktør Christian Brødreskift at man ville søke staten om få refusjon på 75 prosent av husleieøkninga enten man flyttet inn i et nybygg bygget av staten (Teknologibygget) eller nybygg bygget av private (E.C. Dahl). Det ville ført til en økning i husleia på «bare 4,4 millioner». Men i den siste utgaven av Høgskoleavisa gjorde statssekretær Bjørn Haugstad det klart at HiST ikke kan regne med mer enn 75 prosent husleiekompensasjon for Teknologibygget, og ingenting om man leier hos private. Likevel understreket Haugstad at departementet støtter høgskolens strategi om en større samling av høgskolemiljøene. Fullt utbygd
Når man ser høgskolens bygge- og leieprosjekter under ett, regner Brødreskift med at husleieøkninga totalt vil bli på nærmere 30 millioner kroner – etter at staten har kompensert for 75 prosent av hus-
Rektor Helge Klungland fikk møte det samlede høgskolestyret for første gang. Møtet ble som vanlig ledet av styreleder Kari Kjenndalen.
leia på de nybyggene staten bygger – det vil si Teknologibygget på Kalvskinnet og et nytt helsefagbygg på Øya (Fischetomta). Teknologibygget står for en økning på 6,7 millioner, et nytt helsefagbygg for 5,4 millioner, mens E.C. Dahlkvartalet uten kompensasjon står for 17,5 millioner. Blant styrets medlemmer var det flere som uttrykte uro over om man virkelig hadde noen valg, ettersom lærerutdanninga må ut av lokalene på Rotvoll innen utgangen av 2016. – Tallene som er fremlagt viser at HiST etter dette må regne med å bruke 21 prosent av sine bevilgninger på husleie, men det normale i sektoren er på 18 prosent. Er ikke det litt vel mye, spurte ansatterepresentant Torkel Haugan Hansen på styremøtet. Internhusleie?
På møtet ble det også redegjort fra ledelsen at man vil sette i verk de samme tiltakene som man med suksess har implementert på lærerutdanninga – nemlig å forlenge undervisningstida fram til klokka 16.30 på ettermiddagen. – Dette er et ukontroversielt tiltak så lenge det er basert på frivillighet og innenfor rammene for fleksitidavtalen. Om man skal undervise til 16.30, er det jo ikke slik at man begynner klokka 08.00, sier Forskerforbundets Knut Ole Lysø ved lærerutdanninga, som mener fleksibiliteten fungerer godt. Det kom også fram tanker om å innføre internhusleie ved HiST,
slik at de ulike avdelingene kan «leie» ut ledige lokaler til andre avdelinger som har behov for det. Eksternstyrerepresentant Tor Ulleberg mente at dette er et godt virkemiddel for å bevisstgjøre folk, og at avdelinger som tok seg den luksus å la lokaler stå tomme, nok ville slutte med det når de måtte betale for det. Rektor på sin side, med mangeårig erfaring fra NTNU som har et slikt system, var ikke like begeistret. – Det fører til mye byråkrati og er tungvint. Jeg er personlig ikke så glad i det, sa rektor Helge Klungland. Avdeling for sykepleie sliter
På styremøtet ble regnskapene for hele høgskolen og hver enkelt avdeling også lagt fram. Fasiten for HiST viser et samlet overforbruk på vel 21 millioner kroner i 2103. Det representerer ingen fare, ettersom HiST ved forrige årsskifte hadde over 86 millioner kroner på bok, noe som nå ved dette årsskiftet er redusert til 65 millioner. For avdelingene er bildet veldig variert. Avdeling for teknologi hadde 1. januar 2013 vel 25 millioner på bok, brukte i år vel 2 millioner mer en forutsatt, og har fortsatt nesten 23 millioner i «banken». Avdeling for helse- og sosialfag startet 2013 med 9,7 millioner på konto, sparte nesten 3 millioner i fjor, og sitter pr nå igjen med 12,6 millioner. Her kan det bli florisante tider fremover. Avdeling for lærer- og tolkeutdanning brukte nesten 4 millioner for
mye, men hadde en reserve på 11,7, noe som betyr at man sitter igjen med vel 7,8 millioner kroner. Lærerutdanningas regnskap inkluderer også Skrivesenteret. Handelshøyskolen, tidligere TØH, hadde et elendig utgangspunkt med et akkumulert underskudd på nesten 5 millioner ved fjorårets begynnelse. Men avdelingen har snudd skuta, og brukte 2,6 millioner mindre i fjor enn forutsatt, noe betyr at underskuddet nå er på 2,3 millioner. På rett vei, med andre ord. Høgskolens minste avdeling, Avdeling for Informatikk og eLæring, brukte ni tusen kroner mindre enn forutsatt, men med et underskudd fra året før på 1 268 000 kroner, går det sakte å betale ned det historiske overforbruket. Avdeling for sykepleie derimot, sliter. De startet fjoråret med et samlet underskudd på 4,8 millioner, og har i 2013 pådratt seg ytterligere 1,2 millioner i underskudd, noe som gjør at det samlede minus nå er på over 6 millioner. Naturligvis finnes det gode forklaringer på denne utviklinga, som tidligere beskrevet i Høgskoleavisa; en kostbar kompetanseheving av egen fagstab er blant årsakene. Høgskoleadministrasjonens tall er likevel i en særklasse. Her er overforbruket i fjor på hele 19,2 millioner. Men ettersom HA hadde 51 millioner i banken ved starten av 2013, står det fortsatt igjen 31,7 millioner. Det kraftige merforbruket i 2013 har sin hovedårsak i flytte- og byggeprosessene som høgskolen opplever.
5
HØGSKOLEAVISA NR. 3 • 6. MARS 2014
Stadig flere søker Politihøgskolen
Samfundet skal provosere – Jeg mener vi skal mene om alle saker. Vi må være oppe i trynet på alle. Vi kommer ingen vei uten å provosere, om vi så mister noen medlemmer.
– Medlemskapet må være mer enn et fordelskort, sa Per Fritjof Larssen (23) da han ble spurt om hvordan Samfundet burde stille seg til politiske spørsmål under ledervalget, skriver dusken.no. Etter at han og andre kandidater ble
spurt ut av Samfundets medlemmer i flere timer, ble han til slutt valgt som ny leder. Han tar over etter Øyvind Lunke, og starter i vervet 17. mai. Larssen sa at han var opptatt av at Samfundet skal være mer enn bare fest. – Folk bør føle at de går glipp av noe om man ikke er med på møter, sa han under utspørringen. Larssen studerer bygg og miljø på NTNU.
I 2014 har 4229 personer søkt seg til Politihøgskolen (PHS). Det er en økning på 177 søkere, og 4,3 prosent fra rekordåret 2013, skriver Politihøgskolen på sine nettsider.
– Vi er svært glade for disse søkertallene, som viser at PHS fremstår som en attraktiv utdanning og politiet som et interessant og viktig yrkesvalg, sier assisterende rektor, Nina Skarpnes.
Også antallet som har PHS som førstevalg øker, med 2,3 prosent. Antallet som kun har søkt PHS holder seg stabilt. Det er også flere kvinner som søker studiet. I fjor rundet antallet kvinnelige søkere 40 prosent, og i år er kvinneandelen blant søkerne 42. Av de 4229 søkerne skal det tas opp 720 studenter fordelt på studiestedene Oslo, Bodø, Kongsvinger og Stavern.
HiNT vil vitalisere Nord-Trøndelag HiNT vil være mer enn en tradisjonell høgskole. Eller rettere, mer enn en institusjon for forskning og utdanning. HiNT vil også spille en sentral rolle i Nord-Trøndelags regionale utvikling.
Einar Myrenget Derfor ble det på initiativ fra HiNT i fjor høst dannet en løselig sammensatt paraplyorganisasjon i fylket. Paraplyorganisasjonen består foruten HiNT av Trøndelag Forskning og Utvikling, Kunnskapsparken i Nord-Trøndelag, Steinkjer kommune, Steinkjer Næringsselskap og Sintef. Organisasjonen skal ha som oppgave å stimulere til mer samhandling og samarbeid mellom både det private næringslivet og den offentlige forvaltningen, for eksempel kommunene i Nord-Trøndelag. I midten befinner Høgskolen i Nord-Trøndelag seg, en høgskole som er spredt over hele fylket med avdelinger i Namsos, Steinkjer, Verdal, Levanger og Stjørdal. Det var rektor Steinar Nebb som tok initiativet til organisasjonen og det er han som leder styringsgruppa. I rektor Nebbs sykefravær har kommunikasjonssjef Olav Frigaard tatt over, og selv om organisasjonen ennå ikke har funnet sin endelige form, er det ansatt en person i halv stilling som arbeider med prosjektet. At prosjektet er i sin tidlige barndom, legger ikke Olav Frigaard skjul på. – Vi har ennå ikke funnet formen, og vi har ikke bestemt hva denne paraplyorganisasjonen skal bli. Det vi imidlertid vet, er at vi vil styrke samhandlingen mellom næringsliv, forvaltning og høgskolen. Vi ser for oss at organisasjonen skal fungere som et binde-
Kommunikasjonssjef Olav Frigaard er leder i styringsgruppa for næringsutvikling i Nord-Trøndelag. HiNT ønsker å være en pådriver i et tettere samarbeid mellom næringsliv, forvaltning og kunnskapsmiljøene i fylket.
ledd, og ikke minst pådriver, for at bedriftene skal bli flinkere til å ta kontakt med hverandre, at de skal søke kunnskap og ressurser i Nord-Trøndelag uten å behøve å dra ut av fylket.Videre ønsker vi at HiNT skal komme tettere på næringslivet og kommunene. Teorien er helt enkelt at jo flere som samarbeider og som kjenner hverandre, jo lettere er det å skape merverdier.Vi i HiNT vil gjerne stå i midten. Vi kan tilby kurs og videreutdanninger, og vi har sterke miljøer på ledelse og økonomi som næringslivet og forvaltingen kan dra veksler på, mener Frigaard. Til nå har den daglige lederen for prosjektet, Stig Ørnvall, reist fylket på kryss og tvers og snakket
varmt om et tettere samarbeid mellom næringsliv, forvaltning og høgskole. Så langt har responsen vært overveldende positiv. – Alle tjener på et tettere samarbeid. Man får nye impulser, kanskje oppstår nye idéer, kanskje ser man at det finnes ressurser hos naboen man ikke visste om, sier Ørnvall. Samfunnsansvar
Olav Frigaard legger ikke skjul på at også HiNT kan dra direkte nytte av at næringslivet, forvaltningen og høgskolen får et tettere forhold. – Det er klart. HiNT er fylkets største kompetanseorganisasjon med 300 fagansatte, og jo bedre næringsliv og forvaltning blir
kjent med oss, jo mer vil de bruke oss. Vi har som sagt ressurser på ledelsesfag og økonomi, og på landbruk er vi sterke i nasjonal målestokk. Vi kan sikkert skreddersy forskjellige utdanningstilbud. I tillegg får vi bedre tilgang på praksisplasser for våre studenter, vi får et større tilfang av relevante studentoppgaver, og ikke minst kan vi trekke næringslivet og forvaltningen mer inn i høgskolen, både når det gjelder forskning og undervisning. Ingenting er bedre enn å ha en foreleser som er hundre prosent oppdatert på sitt fag. – Høgskolens primære oppgave er forskning, undervisning og formidling. Og ikke næringsutvikling?
– Høgskolene har rom for egne prioriteringer, og vi har som en sentral institusjon i NordTrøndelag et betydelig samfunnsansvar. Dette initiativet er en måte å ta samfunnsansvar på. Vi har en rektor som tar dette på alvor og som har visjoner ut over den daglige ledelsen av høgskolen. Å vitalisere næringslivet og skape en arena hvor samarbeidet kan blomstre, oppleves meningsfullt. – Selv om det hele er ganske vagt foreløpig? – Ja, vi arbeider med å finne en form på dette, men vi skal ikke lage noe byråkrati. Hvilket omfang det får vil tiden vise. Sitter man bare stille, oppnår man i alle fall ingenting, sier kommunikasjonssjef Olav Frigaard ved HiNT.
6
HØGSKOLEAVISA NR. 3 • 6. MARS 2014
Nybygg etter planen
Administrasjonssjef Geir Inge Lien ved DMMH konstaterer at byggeprosjektet er i rute – og etter budsjett. Ved slutten av 2014 skal det stå ferdig.
Skal du til utlandet for å utdanne deg videre og trenger ekstra penger? Marie Bachkes Reiselegat for Ungdom deler ut stipendier til ungdom (under 30 år) hjemmehørende i Trondheim og omegn, for videreutdanning og/eller erverv av erfaring som kan anvendes hjemme i næringseller annen virksomhet. Også søknader basert på praktiske fag er relevante. Vi legger bl.a. vekt på kvalifikasjoner, i hvilken grad utenlandsoppholdet vil medføre erverv av spisskompetanse/ perfeksjonering i faget, om tilsvarende utdanning/erfaring er tilgjengelig i Norge og om utenlandsoppholdet vil kunne komme Trondheimsregionen til gode. Oppholdet må være på minimum 5 måneder. Det kan deles ut stipendier på inntil kr. 25.000,-. Nærmere opplysninger og søknadsskjema finner du på www.reiselegatet.no Søknadsskjema kan også fås ved henvendelse til: Bachke & Co. A/S Telefon 73 99 28 50 E-post: reiselegatet@bachke.no Søknad om stipend sendes pr. e-post / post til: Marie Bachkes Reiselegat for Ungdom, c/o Bachke & Co. A/S Fjordgata 11, 7010 Trondheim. Søknadsfrist: 10. april 2014
Knirkefritt samarbeid med entreprenør, arkitekt og konsulenter. Full kontroll på kostnadene. Varmegrader og snøfritt i månedsvis. Hva mer kan en byggherre ønske seg? Administrasjonssjef Geir Inge Lien ved Dronning Mauds Minne krysser fingrene og håper godværet holder seg. Einar Myrenget Nybygget ved DMMH bygges i fire fløyer, og er på tre etasjer pluss full kjeller. Hver etasje er på 1100 kvadratmeter – til sammen 4300 kvadrat. Nybygget blir forbundet med den eksisterende bygningsmassen på DMMH med en tunnel eller overgang i andre etasje. Det er entreprenøren RUTA som har jobben, og hittil har det meste gått på skinner. – Naturligvis er det diskusjoner underveis, og det er mange detaljer som skal på plass. Men tonen i samarbeidet har hele tida vært fin, og det ser også ut som vi greier å holde budsjettet på 95 millioner kroner. Det inkluderer alt, også det mest moderne AVutstyr, møbler og uterom, forteller Lien. Innholdsrikt
Midt i bygget er det atrium som går fra kjelleren til toppen i tredje etasje. I alle etasjer er det glassvegger inn mot det 250 kvadrat-
meter store atriumet. På kjellerplanet er det meningen å bygge en liten scene, det blir rennende vann og grønne planter, og Lien ser for seg at området kan brukes av studenter som ønsker å vise oppsettinger av teaterstykker og andre typer studentarbeider. Kjelleren inneholder ellers ulike tekniske rom, lager og arkiv. I første etasje, på bakkeplan, blir det et auditorium med plass til 150 personer, det blir klasserom, formingsrom og andre typer undervisningslokaler. I andre etasje er det plass til 22 kontorer, hvert på mellom 10 og 12 kvadratmeter. Det blir en flerbrukssal på 144 kvadratmeter, to store musikkrom, seks ulike grupperom for musikk og altså en gangbru over til eksisterende bygg. I tredje etasje er det ytterligere 22 kontorer, det er innspillingsrom for musikk, to store undervisningsrom og flere rom tilrettelagt for videokonferanser. Låssystemene er lagt opp slik at
studentene kan bruke noen av rommene på kveldstid. – Det blir bra med plass, men likevel blir det fylt opp med én gang, sier Lien. Alle får bedre arbeidsforhold
Når deler av staben og studentene flytter inn til høsten, blir det naturligvis frigjort plass i de eksisterende byggene. Da får høgskolen til og med et eget rom som DMMH-pensjonistene kan få bruke. – I dag er det fullstendig sprengt, og det er nesten umulig å avtale et møte med flere personer, for alt er som regel opptatt hele tida. Det skal bli godt å få mer armslag. Dessuten er det utrolig godt å slippe campusdiskusjoner og fusjonsdiskusjoner. Samarbeidet med entreprenøren er utrolig bra, og fra høsten av får alle mye bedre arbeidsforhold enn vi har i dag, sier en fornøyd administrasjonssjef Geir Inge Lien.
7
HØGSKOLEAVISA NR. 3 • 6. MARS 2014
Vil ha kulturbygg til Moholt studentby 50 år etter at første byggetrinn av studentbyen på Moholt sto klar, planlegger SiT nå for neste 50 år. De skal bygge 450 nye studentboliger og ønsker seg kulturbygg og basseng. Andrea Hegdahl Tiltnes – Her håper vi at kulturbygget skal stå, sier prosjekt- og utviklingssjef ved Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), Arvid Skjervik. Han peker på en plansje med oversikt over hvordan Moholt studentby skal bli når de har bygget nytt. 50 år etter at første byggetrinn sto ferdig, planlegger nemlig SiT en ny stor utbygging. Tanken har vært at de skal se fremover og bygge for de neste 50 årene. Samskipnaden er i dialog med Trondheim kommune om å få til et kulturbygg inne på studentbyen. De ønsker å få flyttet bydelsbiblioteket hit fra Brøset, og i tillegg få bygget øvingsrom, dansesaler og en kulturarena som kan huse publikum på 350 personer. Målet er at det skal bli et bygg som både brukes av studenter og andre beboere i bydelen. Her skal både barnekor og studentkor kunne øve, og både kulturskolen og studentgrupper kunne danse. Det er også planlagt en kafé i tilknytning til det eventuelle bydelsbiblioteket. Dagligvarebutikk skal også inn på området, og i lokalene ved Bunnpris som i dag huser kafé og vaskeri ønsker SiT seg basseng. – Akkurat det er veldig i det blå, men det har vært snakk om å bygge et basseng i bydelen, og da håper vi at det kan bygges her, sier Skjervik. Ny barnehage
Prosjektet startet med at de to studentbarnehagene begynte å bli veldig slitne. – Vi vurderte å oppgradere dem, med de er ikke tilpasset måten vi vil drive barnehage på i dag, verken byggeteknisk eller pedagogisk. Når vi først måtte bygge ny barnehage, bestemte vi oss for å sette i gang et større prosjekt, sier Skjervik. SiT skal nå bygge en stor barnehage med 200 plasser i skråningen ved dagens parkeringsplass. Den blir i tre førsteetasjer hvor alle har utgang til et uteområde på bakkeplan på grunn av skråningen. Der det i dag er parkeringsplass skal det bygges 450-500 studentboliger og et kulturbygg. Mellom blokkene blir det flere små torg. Barnehagene som ligger på området i dag skal rives, og i dette området skal det settes opp rekkehus og blokker som skal legges ut for salg. Dette er for å få inn egenkapital for å muliggjøre pro-
Studentby i vintervær: Slik kan noen av de nye blokkene og kulturhuset på Moholt studentby bli seende ut.
sjektet og andre velferdstiltak. – Vi bygger ikke salgsenheter i stedet for studentboliger, men for å få til å bygge flere studentboliger, sier boligdirektør i SiT, Lisbeth Glørstad Aspås. Bygger i massivtre
Studentboligene bygges i blokker på åtte etasjer hvor det er et kollektiv med 13 hybler i hver etasje. Alle hyblene har eget bad, og det er et felles kjøkken i hver etasje. Blokkene planlegges i massivtre. – Vi har latt oss inspirere av samskipnaden på Ås, og ønsker å vurdere bruken av massivtreelementer som bærende konstruksjoner. Det er miljøvennlig, og det blir også bedre hus å bo og være i, sier Skjervik. SiT er invitert inn i Fremtidens byer, og prosjektet på Moholt blir et pilotprosjekt. De kommer dermed til å tenke miljøvennlig også når det kommer til transport, avfall og andre ting underveis i byggeprosessen. Etter arkitektkonkurransen kom det inn fire bidrag. Et av kravene var at det skulle rives minst
Håper på kulturbygg: Her på parkeringsplassen på Moholt studentby skal det bygges nytt. Boligdirektør i SiT, Lisbeth Glørstad Aspås og prosjekt- og utviklingssjef Arvid Skjervik håpe de får til å bygge et kulturbygg inne i studentbyen.
mulig eksisterende bebyggelse. I vinnertegningene fra MDH arkitekter AS i samarbeid med Arne Henriksen Arkitekter AS og MASU Planning står alle bygg bortsett fra barnehagene. SiT er opptatt av å ta vare på grøntområdene mellom blokkene, og dermed er det
parkeringsplassen som bygges igjen. I dag er det mange andre enn studenter som bruker parkeringsplassen, og SiT ønsker å heller bruke dette arealet til studentvelferd. – I dag er det nok mye villparkering. En del bruker parkerings-
plassen vår som pendlerparkering, og vi vil heller ha studentboliger der. Reguleringsarbeidet er nå i gang, og SiT håper at spaden kan stikkes i jorda i januar 2015. Byggetiden vil være på minst ett og et halvt år.
8
HØGSKOLEAVISA NR. 3 • 6. MARS 2014
Frir til HiST-studenter Investor Tor Blaasmo lokker med eget «smøreteam» og enorme mengder kaffe i sin jakt etter gode gründerhoder.
Andrea Hegdahl Tiltnes – Jeg har selv gått på TØH, og vet hva HiST står for. På HiST er det studenter og folk med en god utdannelse. Om de i tillegg har vilje og evne til å starte opp egen virksomhet, så har de gode muligheter til å lykkes hos oss, sier investor Tor Blaasmo. Han har drevet som gründer og investor i over 30 år, og har bygd seg opp en formue på eiendom. I løpet av karrieren har han vært med på å starte en rekke
virksomheter som har gjort suksess, men også vært med på nedturer. I fjor startet han opp gründerpoolen «Startup:you» i Trondheim. De tilbyr lokaler og et nettverk av folk som kan hjelpe til med å komme videre med idéen. Er du teknolog trenger du kanskje hjelp med økonomisk kompetanse eller markedsføring. – Vi tilbyr det smøreteamet som kreves for å komme i gang med virksomhet, gjennom nettverk og kapitaltilførsel, sier Blaasmo. Han og hans selskap går inn på eiersiden, og vil tjene penger om gründerne lykkes. – Det blir en vinn-vinn situasjon, sier han.
Rask kommersialisering
Blaasmo ser etter de som har den motoren som kreves for å starte opp selv. Alle typer idéer fra alle bransjer er velkomne, kravet er at det har internasjonalt perspektiv, og at idéen må kunne kommersialiseres relativt raskt. – Vi tar ikke inn månelandingsprosjekter, det blir for langsiktig for oss, men har et mål om å ta inn virksomheter som kan begynne å ha inntjening i løpet av 6-12 måneder. – HiST har selv et gründerstipend og en inkubator, og NTNU har en inkubator. Hva skiller dere fra disse? – Vi er annerledes fordi jeg ikke har jobbet med noe annet de
siste 30 årene. Jeg har vært med på opp- og nedturer, og sitter på en bedre erfaring til å vurdere hva som har potensial til å lykkes og ikke lykkes. Vi tar inn de vi har tro på, for om gründeren mislykkes, så mislykkes vi også. Blaasmo mener noen bruker for lang tid på forretningsplaner før de kommer i gang. – Vi jobber også med forretningsplaner, men de er ikke statiske. De utvikler seg også underveis. Det er viktig å komme i gang med business, treffe kunder, gjøre forretninger. Ofte brukes det for lang tid på å skrive planer, og så sulter man i hjel mens gresset gror, sier Blaasmo.
Gratis seminar
Bedriftene som har vært i gründerpoolen har nå kommet i gang, og Blaasmo ser etter nye gründere. 11. mars arrangerer «Startup:you» et gratis seminar for folk som har en idé de ønsker å gå videre med. Det blir orientering om hvilke muligheter de tilbyr, Innovasjon Norge kommer for å snakke om støtteordninger, og andre innledere skal snakke om fremmedfinansiering, regnskap og revisjon. Det blir også mulighet for personlige samtaler om hvordan man kan få plass i Gründerpoolen. – Vi håper det kommer flinke folk som er motiverte for å drive egen virksomhet, sier Blaasmo.
Videreutdanning med videolink Den massive barnehageutbygginga den forrige regjeringa gjennomførte, har gitt mange flere unger plass i barnehagen. Dette krever i sin tur flere ansatte, noe som stiller større krav til kontrollapparatet. Nå har Dronning Mauds Minne fått en sentral rolle i arbeidet med å lære opp kontrollørene.
Einar Myrenget Det var i fjor høst at Utdanningsdirektoratet ba barnehagelærerutdanningene i Norge om et forslag til et videreutdanningstilbud for de som er ansatt i norske kommuner, og som skal føre tilsyn med barnehagene. Bare to institusjoner meldte seg, Høgskolen i Vestfold/ Buskerud, og Dronning Mauds Minne i Trondheim. Etter samtaler med direktoratet om fagplaner og opplegget for øvrig, ble det bestemt at det 15 studiepoeng store studiet skal går over ett år og være samlingsbasert. Det var imidlertid viktig for Utdanningsdirektoratet at høgskolen kunne tilby studentene å følge forelesningene på video. Eget videorom
I forrige uke ble de første ordinære forelesningstimene gjennomført på Dronning Maud. Til stede var det 17 studenter, alle ansatte i Midt-Norske kommuner, og de har som oppgave å kontrollere og følge opp barnehagene i sin egen kommune. Ikke alle studentene kunne møte, og en av dem fulgte forelesningene hjemmefra i Sogn. Fagansvarlig for hele
IT-konsulent Håvard Duesten (t.v.) var en uunnværlig mann da Dronning Maud innviet sitt nye videokonferanserom. Til høyre står en entusiastisk Ingar Pareliussen, FoU-leder ved DMMH.
kurset, førstelektor Kari Emilsen ved DMMH, fulgte forelesningene fra Aberdeen hvor hun for tida oppholder seg. Og det er dette som er selve poenget med denne måten å undervise på. Det skal være toveis kommunikasjon. Direktoratet satte som forutsetning at studentene måtte kunne følge forelesningene hjemmefra. Man kan ikke ta det for gitt at travle yrkesfolk kan ta fri to hele dager –
pluss reise langt – for å sitte i et klasserom på DMMH i Trondheim. – Utstyret er nytt, så det har blitt litt prøve og feile, forteller ITkonsulent Håvard Duesten ved DMMH, mens han hektisk ordner tilkoplinger før de første studentene kommer inn døra. Bakerst i klasserommet er det montert et kostbart kamera som filmer foreleseren. Ved å trå på et par matter som ligger på gulvet
kan foreleseren styre kameraet slik at det enten fokuserer på ansiktet til foreleseren eller på overheaden som ligger ute. Samtidig kan studentene som sitter hjemme – kanskje på en helt annen kant av landet – når som helst bryte inn og stille spørsmål – mens ansiktet til den som snakker kommer fram på skjermen. – Bare utstyret kostet 440.000 kroner og ble betalt av Utdan-
ningsdirektoratet, forteller en stolt prorektor Ivar Selmer-Olsen, som mener dette blir en stadig mer vanlig måte å undervise studenter på. – Det er ikke sikkert at alle som er i fast jobb har anledning til å ta fri flere dager for å følge forelesninger når de skal ha videreutdanning. Da bringer vi i stedet forelesningen hjem til studenten, forteller Selmer-Olsen.
9
HØGSKOLEAVISA NR. 3 • 6. MARS 2014
Bli trainee i Sør-Trøndelag! Vi kan tilby traineestillinger i 3 ulike traineeordninger: 1. Kysttrainee Osen, Roan, Åfjord, Rissa, Bjugn, Ørland, Agdenes, Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord 2. Fjelltrainee Rørosområdet 3. Nasjonalparkhagen Oppdal, Rennebu og Midtre Gauldal
MØT OSS PÅ STAND ! • Øya (sykepleierutdanning) 31.mars fra kl. 10.00 • Dronning Mauds Minne, Karrieredagen 3.april fra kl. 10.00 • Rotvoll 10.april fra kl.10.00 (Kl. 10-12 presentasjoner på C210) Distriktskommunene til stede med ledige stillinger !
Fjelltrainee på året ta kontakt for å se om det finnes ledige 4. t r 934 63 96 Du kan når som hels @kommunike.as elle rd ga n te en t ak nt Ko trainee-stillinger. riere! arten på din yrkeskar e av ulike En unik mulighet i st rganisasjon beståend so m le ed m en er e ne Fjelltrai i ett av dine aineestillingen vil bl ltr el Fj r. te he m so rk vi 'en. sterkeste kort på CV
www.f jelltrainee.no al
ee Bli train
auld G e r t d i bu - M e n n e R ppdal -
iO
Vi vil i løpet av vinteren/våren 2014 besøke de fleste av utdanningsstedene ved HiST og HiNT. Der vil vi fortelle dere litt mer om hva det vil si å jobbe som trainee, hvilke muligheter som finnes og hvordan dere kan bli trainee i et av våre arbeidsområder.
Fjelltrainee
10
HØGSKOLEAVISA NR. 3 • 6. MARS 2014
Aldri etter Når du går inn i klasserommet som lærer er det én ting du kan føle deg trygg på, i følge lærerstudentene på HiST; – timen blir ikke sånn som du hadde sett for deg. I læreryrket går aldri noe helt etter planen, og ingen dager er like. Andrea Hegdahl Tiltnes – Henger du deg opp i det du har planlagt, så går det dårlig, sier Petter Glass (34) fra Bergen. Han går fjerdeåret på grunnskolelærer 5-10 på HiST sammen med Marit Eggen (23) fra Lundamo og Hanne Marø (24) fra Nærøy. Jentene er enige i at det er viktig å kunne se bort fra din egen plan når du er i klasserommet. – Du kan perfeksjonere timen i ditt eget hode, tenke at du skal bruke fem minutter på det, og ti minutter på det, men når du kommer inn i klasserommet møter du 25 elever som ikke har hørt om den planen, sier Glass. Et av hans sterkeste minner fra praksis var fra en time i matte som han hadde planlagt godt på forhånd. Ganske raskt merket han at det ikke fungerte. Det var ikke det at elevene ikke prøvde å følge
fakta:
Grunnskolelærer, 5.–10. trinn HiST - Rotvoll Som grunnskolelærer 5.-10. trinn arbeider man med større barn og ungdomsskoleelever. Utdanningen har mer spesialisering og fordypning i skolefag, enn lærer fra 1. – 7. trinn. Man må velge fordypning i enten matte eller norsk. Utdanningen er på 240 studiepoeng over fire år. Det er mulighet til å ta en rekke mastergrader etter utdanningen. Om du søker master ved HiST og enkelte mastergrader ved NTNU, vil første året av mastergraden kunne godkjennes som fjerde året av grunnskolelærerutdanningen. I dag er det 496 aktive studenter på grunnskolelærer 5. – 10. trinn. 169 på førsteåret, 129 på andre, 110 på tredje og 88 på fjerde. Lærerutdanninga på HiST har i dag totalt 1183 aktive studenter.
med, men de var bare ikke der. – Jeg slapp alt jeg hadde planlagt og ba elevene om å finne frem til egne løsninger. Vi hadde hatt fire, fem timer om divisjon, og nå skulle de finne ut hvordan de kunne løse oppgavene på en annen måte, forteller han. Etter 20 minutter satt elevene med smil i fjeset. De hadde jobbet bra og kommet frem til gode løsninger på oppgavene. – Det åpnet mine øyne. Jeg så at det ikke nødvendigvis er det som står i fagbøkene som fører til læring, sier han. Ingen dag er lik
For Glass sin del har det tatt mange år å finne ut hva han skal bli. Han startet på en grad i historie, har jobbet i ulike næringer fra fisker til barnehage. Da arbeidsplassen hans gikk konkurs fant han ut at det var på tide å starte på en utdanning, og læreryrket hadde han nærmest i genene. – Jeg har generasjoner på generasjoner med lærere bak meg i familien, og så er det et spennende yrke med nye utfordringer hver dag. Ingen dag er lik, sier han om hvorfor han valgte dette studiet. Eggen startet derimot på lærerutdanningen rett etter videregående skole. Hun har selv alltid vært glad i å gå på skole, og hun er veldig glad i engelsk. – Jeg ønsket meg et yrke hvor jeg kunne bruke engelsk, og da ble jeg anbefalt lærer av rådgiveren, forteller hun. Og det har hun ikke angret på. For Hanne Marø var det å få jobbe med barn og ungdom motivasjonen for å begynne på lærerutdanninga på HiST. Hun valgte 5. til 10. klasse fordi hun mener det åpner spekteret for hvilke aldersgrupper hun kan jobbe med. Lite praksis
Da de startet på utdanninga ble de raskt kastet ut i sin første todagers observasjonspraksis.
– Det var bra å bli kastet rett ut i det, sier Eggen. Det første året hadde de omtrent seks uker med praksis til sammen, fordelt på korte praksisopphold spredt ut over skoleåret. I løpet av studiet har det blitt mindre og mindre hvert år. Det synes studentene er synd. – Vi burde fått mer og mer praksis utover i studiet, og hatt flere sammenhengende uker. Slik at vi hadde fått tid til å skape relasjoner til elevene og se hele bildet av aktiviteten på skolen. Ikke bare den ene klassen vi er inne i, sier Eggen. Medstudentene er enige. De skulle gjerne hatt mer praksis. Men HiST har en stor utdanning, og det er allerede i dag en utfordring å skaffe nok praksislærere i Trondheim, så studentene ser at det kan bli vanskelig å få til mer praksis. Velger fag
Når studentene startet i første klasse på studiet måtte de velge matte eller norsk i tillegg til to valgfag. Disse tre fagene hadde de i de tre første årene i tillegg til pedagogikk. Siste semester i tredje studieår brukte de mye tid på å skrive bacheloroppgave. Studentene var det første kullet som hadde et slikt studieløp, og arbeidet med bacheloroppgaven bar preg av nettopp det. – Vi skulle skrive en bacheloroppgave i pedagogikk, men trekke inn et annet fag. Ingen visste helt hvordan det skulle løses i praksis, og vi endte opp med at veilederne bestemte hvor stor del av oppgaven det andre faget skulle være, sier Eggen. Hun skrev oppgaven «Teaching English in the classrom» hvor hun så på hvor mye engelsk og hvor mye norsk lærerne bør snakke i engelsktimene. Glass skrev om forståelsen av divisjon, og Marø om regning som grunnleggende ferdighet. De sy-
nes det var ok å jobbe med bacheloroppgave. Nå i fjerde studieår har de valgt ett fag som de har hele året. Eggen har musikk og Marø og Glass har kroppsøving. – Det er godt å ha ett fag å konsentrere seg om, sier Marø. – Samtidig har det aldri vært så hektisk, sier Glass. Kroppsøving har nemlig 80 prosent obligatorisk oppmøte, og de må være mye på skolen. – Jeg koser meg veldig med musikk, og synes det er godt å endelig ha et praktisk fag, sier Eggen. Vil ta master
Nå jobber de med å fullføre siste semester, men Eggen er ikke helt klar for arbeidslivet fra høsten av. – Jeg har ikke lyst til å jobbe riktig ennå, sier hun. Hun har lyst til å ta en mastergrad, men har ikke bestemt seg for hva og hvor. Kanskje blir det rådgiving, eller fremmedspråklig didaktikk, eller musikk, eller spesialpedagogikk. – Det er så mye spennende man kan ta, smiler hun. – Hvor er du om ti år? – Jeg har lekt med tanken om å flytte nordover for å få tatt av litt på studielånet, men kanskje jeg er lærer hjemme på Lundamo også. Marø har ikke bestemt seg for om hun vil gå videre med skole eller søke jobb fra høsten av. – Jeg har lyst til å ta en master i spesialpedagogikk, men vil kanskje jobbe litt først sier hun. – Hvor er du om ti år? – Hjemme i Nærøy og jobber som lærer. Glass har familie i Trondheim, og satser på å finne seg en jobb som lærer fra høsten av. – Hvor er du om ti år? – Da holder jeg kanskje på med en master. Alt tar litt lenger tid med meg, smiler han.
11
HØGSKOLEAVISA NR. 3 • 6. MARS 2014
I dag:
Grunnskolelærer 5.–10. trinn - Avd. for lærer- og tolkeutdanning, HiST
planen På sparket: Studentene Hanne Marø, Marit Eggen og Petter Glass mener at en lærer må kunne ta mye på sparket. En time går aldri helt etter planen.
Høgskoleavisa besøker studenter på utdanningene ved HiST, HiNT og Dronning Maud.
Tidligere i denne serien: 1. Elektro, HiST 2. Utmarksstudiet, HiNT 3. Vernepleier, HiST 4. Barnehagelærer, DMMH 5. Økonomi og administrasjon, HiST 5. Reseptarstudiet, HiNT
12
HØGSKOLEAVISA NR. 3 • 6. MARS 2014
TANNLEGEN
MIN ER
GREI - HAN HAR ÅPENT TIL KL 20.00
-FVUFOIBWFO t 5MG XXX USPOEIFJNUBOOIFMTFTFOUFS OP
4JSLVT 4IPQQJOH t 5MG XXX UPQQFO UBOOIFMTFTFOUFS OP
"MM UBOOCFIBOEMJOH QÌ FU TUFE t EBHFS J ÌSFU VI GIR STUDENT-RABATT
13
HØGSKOLEAVISA NR. 3 • 6. MARS 2014
Forsker Anne Wally Ryan prøver å sette seg inn i situasjonen til publikum under Ekstremsportveko på Voss. Festivalen er avgrenset i tid, men minnene fra paraglidingturen har hun for alltid.
Omgivelser inspirerer Anne Wally Ryan ville finne ut hva det er som skjer i mellomrommet mellom omgivelsene og menneskene. Hun reiste fra festival til festival og endte opp med doktorgrad. Andrea Hegdahl Tiltnes – Jeg hang 620 meter oppe i lufta, og instruktøren spurte om det gikk bra. Jeg svarte at det gjorde det, og at jeg hadde hvilepuls. Det ville han gjøre noe med, så da satte han i en loop nedover i sikkert hundre kilometer i timen, forteller Anne Wally Ryan. Hun var på feltarbeid på Ekstremsportveko på Voss, og takket ja til å oppleve paragliding. Hun hadde så dødslyst. Og så måtte hun jo kjenne på følelsene som de andre festivaldeltakerne oppsøkte. Ryan er geograf ved HiNT, og disputerte i fjor sommer på NTNU med sin doktorgrad «Festivallandskapet – en fenomenologisk inspirert studie av estetikk, festivaler og landskap». For å finne utgangspunktet for studien må vi helt tilbake til da Ryan tok hovedfag ved Universitetet i Oslo på 90-tallet. Omgivelsenes betydning
Ryan hadde alltid vært opptatt av arkitektur, men ble ikke arkitekt. Da hun skulle ta hovedfag skrev hun en oppgave om landskapet som opplevelsesarena med utgangspunkt i nasjonale turistveier, og brukte metoder fra landskapsarkitektur. Hun så på forholdet mellom bruk og vern, og hvordan Tomt: Under den første Steinkjerfestivalen kom folk begeistret ut fra kirka etter konsert med Ingrid Olava. Da de kom ut boblet de over av energi og lyst til å prate om opplevelsen, men utenfor kirken var det ingen benker, ingen ølboder eller sted å kjøpe seg en kaffe, og folk forsvant hver til sitt. Året etter ble omgivelsene rundt kirka tatt i bruk på en ny måte. Foto: Morten Stene
landskapet kunne tilrettelegges med for eksempel flotte rasteplasser for å gjøre noe med folks opplevelse. Da hun skulle ta doktorgrad dukket igjen temaet opp, og hun ønsket å se på hva som skjer i rommet mellom omgivelsene og mennesker som er der for å oppleve noe. Samtidig som hun skulle i gang med doktorgraden, deltok hun i et strategisk instituttprogram (SIP) som var et samarbeid mellom HiNT og Trøndelag forskning og utvikling. De skulle studere opplevelseskvalitet, nettverk og festivaler i Trøndelag, og det ble naturlig for Ryan å bruke festivaler som case for sin forskning. – Festivaler er casen. Det kunne like gjerne vært idrettsarrangementer som var det, og en del av tankegangen i studien kan overføres til andre typer arrangementer, eller klasserom og arbeidsplasser, forteller forskeren. Hun ønsket med studien å øke forståelsen for omgivelsenes betydning for individuell opplevelse og forankring til stedet. Lekeplass for voksne
Ryan tok med seg notatblokk og kamera og bestemte seg for tre festivaler hun ville se nærmere på. Steinkjerfestivalen, Ekstremsportveko på Voss og Eikerapen Rootsfestival i Åseral. Ute i felten observerte hun,
fotograferte, sniklyttet til stemningen og snakket med deltakere, musikere, arrangører og folk i vertskommunene. Hvordan er landskapet? Hvordan har arrangørene lagt til rette for opplevelse? Hvordan reagerer publikum? Hva gjør omgivelsene med publikums opplevelse? Hun fikk også i stand et samarbeid med skoler i de tre kommunene hvor festivalene hun besøkte ble arrangert. 10. klassinger i kommunene fikk stiloppgaven «Mitt hjemsted da jeg var liten og nå». Til sammen fikk Ryan inn 120 tekster som hun analyserte. – I oppgavene ble det tydelig at utendørslek er veldig viktig for tilknytning til stedet, så jeg begynte å lese faglitteratur om lekteori. Leken kan skape et frirom hvor vi glemmer tid og sted. Men vi slutter ikke å leke selv om vi blir voksne. Festivaler er en lekeplass for voksne. Om stemningen er god kan det føre til at folk senker skuldrene og går inn i en form for drømmetilstand hvor de får en herlig godfølelse, glemmer dagligdagse bekymringer og bare lever i nuet, forteller hun. Mens utendørsleken er sterkt knyttet til minnene fra hjemstedet fra barndommen, så kan festivalene gi gode minner i en ungdoms- eller voksenfase av livet. Mens mange synes sitt eget hjemsted er for lite, for kjedelig og trist når de blir ungdommer, så oppdager de det gjerne på nytt gjennom en festival. Da kommer ofte de gode minnene fra barndommen opp. – På Eikerapen satt jeg en formiddag i en liten hage, forteller Ryan. I den ene delen av hagen var det plassert en scene hvor det var konsert. Folk satt mellom trær på gresset og så mot en gammel låve, et restaurert bakerhus og gårdshuset. Mødrene og tantene til de som driver festivalen hadde vært ute og plukket bringebær og rips på morgenen, og det ble ser-
Voksnes lekeplass: Anne Wally
Ryan så på sammenhengen mellom omgivelsene og publikum på festivaler i sin doktorgrad. Hun fant ut at festivalene får frem det lekne i voksne mennesker.
vert lapper med nyrørt syltetøy. – Åh, nå kommer det mange barndomsminner, sa de som satt ved siden av meg. Noen lukket øynene og koste seg med musikken, omgivelsene spilte bevisst på barndomsminner og la til rette for en veldig god opplevelse, sier Ryan. Opplever med hele kroppen
Gjennom studien fant Ryan ut at det ikke bare er det visuelle som er viktig for en god opplevelse. Når mennesker møtes på arrangementer som en festival, brukes alle sansene og hele kroppen. Folk ser, hører, lukter, danser, får minner, skaper nye, opplever med hele seg. Om festivalene og andre arrangører blir seg bevisst dette, mener forskeren at de kan legge til rette for bedre opplevelser. – Når du har rigget opp til en festival, så har du ikke en festival. Det blir det først når publikum kommer, påpeker Ryan. Hun håper at kulturarbeidere og andre som er interessert i opplevelsesfenomenet og opplevelsesrommet kan finne det interessant å lese doktorgraden hennes. – Her er det ingen svar med to streker under eller oppskrift på suksess, men artikler som kan utvide perspektivet på hva en festival er, og forståelsen av sammenhengen mellom omgivelsene og menneskenes opplevelser, sier Ryan.
14
HØGSKOLEAVISA NR. 3 • 6. MARS 2014
Utviklingshemmede krever å delta Utviklingshemming og deltakelse og bruk av faglig skjønn i vernepleieryrket tas opp i to nye fagbøker som professor Karl Elling Ellingsen er redaktør for. Han håper begge blir pensum på landets vernepleierutdanninger. Andrea Hegdahl Tiltnes – Jeg håper jo at de fleste utdanningene tar inn bøkene i pensum, sier professor Karl Elling Ellingsen. Han er professor og leder for Nasjonalt kompetansesenter for utviklingshemming (NAKU) som ligger administrativt under HiST. Han er redaktør for to nye fagbøker innen vernepleie. I midten av mars kommer «Utviklingshemming og deltakelse». Den tar opp hvordan man skal forstå utviklingshemmede, og utviklingshemmede og deltakelse. Det ene kapitlet ser på levekår for utviklingshemmede fra avviklingen av institusjonene på starten av 90-tallet. – Utviklingshemmede hadde rett og slett dårlige levekår på institusjonene. Integrering og deltakelse var målet da institusjonene ble avviklet. I dag er det etablert nye store bofellesskap, og det spørses om vi nå er på vei tilbake til institusjonaliseringen, sier Ellingsen. I offentlige roller
Undersøkelser viser at levekårene til utviklingshemmede fremdeles er dårlige på mange områder. Samtidig som noen er bekymret for større bofellesskap, har det pågått en stille revolusjon.
– Uten at vi har vært bevisst det, så har holdningen til deltakelse endret seg både hos de utviklingshemmede, deres familie, naboer og klassekamerater. De opplever at de har en rett til å delta, og gjør dermed det, sier Ellingsen. Han nevner at vi har fått utviklingshemmede i offentlige roller som de ikke hadde tidligere, de er skuespillere, menneskerettighetsforkjempere, nyhetsreportere og politisk aktive. – De lar seg ikke institusjonalisere, sier Ellingsen. Han mener at tematikken i boka er lite debattert, og at boka aktualiseres av stortingsmeldingen «Frihet og likeverd – Om mennesker med utviklingshemming». I tillegg til Ellingsen bidrar Johans Tveit Sandvin, Anders Gustavsson, Catarina Nyberg, Jan Tøssebro og Steinar Wangen i boka. Hva er faglig skjønn
Boka «Vernepleierfaglig kompetanse og faglig skjønn» vil blant annet vise hvordan ulike praksiser utøver faglig skjønn. I boka beskrives det hva faglig skjønn er. Forfatterne har sett på forskning på vernepleie og utøvelse av skjønn fra 2005 frem til i dag. I arbeidet har Ellingsen blitt over-
Professor Karl Elling Ellingsen er redaktør for to nye fagbøker innen vernepleie.
rasket over at man er seine med å se at faglig skjønn kan være grunnen til at man ikke lykkes i praksis. – Man er raske med å lete etter andre faglige tilnærminger i stedet for å se at det kanskje var måten man resonnerte på i starten som gjorde at man ikke lyktes, sier Ellingsen. Det finnes en del litteratur om utøvelse av faglig skjønn generelt, men Ellingsen mener at det er nyttig å ha pensum som ser på utøvelse av skjønn innen vernepleieryrket, spesielt i bachelorutdanningene. Han har fått inntrykk av at de fleste vernepleierutdannin-
gene i landet ønsker å ta inn boka på pensumlista. I tillegg til Ellingsen har Anna M. Kittelsaa, Ole Petter Askheim, Karl Jacobsen, Per Lorentzen, Anne Wichstrøm, Liv Aaboen Nilsson, Jon Arne Løkke, BjørnEirik Johnsen, Helge Folkestad, Laila Luteberget, Anita Gjermestad, Kim Bertil Berge og Elisabeth Waaler bidratt til boka. Redaktør for boka «Vernepleierfaglig kompetanse og faglig skjønn», Karl Elling Ellingsen, håper de fleste vernepleierutdanningene tar inn boka i pensum.
IT-student?
Søk sommerjobb hos oss!
Vi har to spennende sommerjobber ledig ved vår IT-avdeling • Er du IT-student og har fullført andre året på en bachelor eller tar en master? • Har du kompetanse innen Java/JEE ? • Vi har et stort og kreativt IT-miljø Søk sommerjobb hos oss! Har du spørsmål? Ta kontakt med seksjonsleder, Bjørn Ellingsen, telefon 957 78 387, eller Per Egil Nilsen, telefon 911 29 424. Søknadsfrist: 31. mars 2014 Les mer om stillingene og søk på www.brreg.no/stillinger
15
HØGSKOLEAVISA NR. 3 • 6. MARS 2014
Navnedag:
ARILD, 7. mars
Geir Arild Espnes
Geir Arild Espnes er professor ved Avdeling for sykepleie, HiST
– Hvordan vil du beskrive deg selv i få ord? – Utålmodig og temperamentsfull, men nysgjerrig og snill (i alle fall prøver jeg å være det).
– Hva gjør du når du skal kople ut og slappe av? – Være sammen med de jeg er glad i; spise og drikke godt. Og være på tur.
– Hvilken menneskelig kvalitet synes du er mest beundringsverdig? – Raushet. Og i det ligger både romslighet og tilgivelse.
– Hva er ditt tidligste barndomsminne? – At jeg kjørte gress i min lille trillebår til kyrne til bestemor.Var vel 3-4 år.
– Beskriv favorittferien din. – Det må være i varmen, kanskje i Stillehavet en plass. Med passe porsjoner av avslapning og spennende opplevelser.
– Husker du hvem som var din barndoms helt? – Jeg vokste opp i søndagsskolehjem. Så det var sikkert Jesus og pappa; og så husker jeg at jeg leste en bok om Einstein tidlig.
– Beskriv hva som gjør deg tilfreds og lykkelig. – Det er to ting. Å gjøre noen glad, og nå et mål jeg har arbeidet hardt mot.
– Har du noen du beundrer eller synes har gjort seg fortjent til ros? – Har hatt én eneste virkelig stor helt i mitt liv; Nelson Mandela – men også andre mennesker som gir for at andre skal få det bedre. I tillegg de som setter seg høge mål og lykkes innenfor forskning. Fordi det kan få så stor betydning.
– Hva slags musikk liker du best? – All slags, med trykk på 70-tallsrock, klassisk og jazz.
– Hva er det som gjør deg sint? – Saker som jeg opplever som urettferdige, men også å mislykkes med noe. Men det siste går veldig fort over, kan ikke bruke mye tid på det.
– Hva ville du gjøre hvis du fikk en stor Lottopremie? – Det spørs hva som menes med stor. Men jeg håper og tror at jeg ikke ville blitt egoist, men gitt mye til gode formål. Men da måtte jeg vel begynne å kjøpe Lottokuponger og det vil jeg ikke tro skal skje. – Hva er det du frykter mest av alt? – At noe galt skal skje mine nærmeste.
Arild, navnedag den 7. mars. Et nordisk navn, variant av Harald eller Arnold. Navnet er kjent fra 1400-tallet, men mer alminnelig først på 1900-tallet. Mest populært i tidsrommet ca 1920 - 1985.
– Hva ønsker du å bli husket som? – Snill og hjelpsom.
– Hvilken norsk (eller utenlandsk) politiker har du størst sans for? – Svaret må bli som på forrige spørsmål.
Søk gründerstipend! Steffen Risstad Larssen oppfordrer ansatte ved HiST til å sende inn sin idé i konkurransen om HiSTs gründerstipend. Andrea Hegdahl Tiltnes – Om ansatte sitter på samfunnsnyttige forskningsresultater eller andre gode idéer som de mener kan kommersialiseres, så bør de søke HiST Gründerstipend, sier rådgiver i Prorektors stab, Steffen Risstad Larssen.
stipend har også mulighet til å få plass på HiST sin inkubator. I 2012 fikk fem ansatte ved AiTeL et stipend på 100.000 for å utvikle et 3D-bevegelsesfangst- og gjengivelsessystem. De er nå inne i en prosess bl.a. for å få satt av arbeidstid til å jobbe videre med prosjektet.
Lovpålagt
400.000 kroner til fordeling
Årets stipendutdeling har søknadsfrist 21. mars, og tiden for å søke er nå. Han påpeker at ansatte er lovpålagt å melde fra til arbeidsgiver om de sitter på oppfinnelser som bør kommersialiseres eller har en viktig samfunnsverdi. Et gründerstipend gir penger til å gjøre de første undersøkelsene for å finne ut om et produkt eller en idé har en slik verdi. De som får
Også studenter kan søke om stipend. Fristen for å søke er 21. mars, og på HiST sine nettsider kan man nå teste sin idé. Den samlede stipendpotten er på 400.000 kroner. Juryen står fritt til å dele ut pengene til ett eller flere prosjekt, og avgjør hvor mye hvert prosjekt skal få. HiST Gründerstipend deles ut på 11. året.
Noen vinnere fra 2012: Fra venstre Grete Sandstrak og Else Lervik (ansatte ved AITeL), Aleksander Bruun, elkraftstudent, Ronny Anderssen (studerer informasjonsbehandling) og Jan Nilsen, ansatt ved AITeL. Foran: Brage Halvorsen, audiografstudent.
HøgskoleAvisa i Trøndelag
73 55 92 32 hogskoleavisa@hit.hist.no. http://hit.hist.no
RETURADRESSE: Høgskoleavisa Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Norway
For første gang inviterte HiST til konferansen «Jenter og teknologi» som retter seg mot jenter i ungdomsskolen og videregående skole. Her starter konferansier Unni Eikeseth dagen med et eksperiment.
Kjernefysiker i høye hæler inspirerte For første gang inviterte HiST jenter fra ungdomsskolen og videregående til jentekonferanse om realfag. Rosablogging fra en kjernefysiker og Ingeniører uten grenser motiverte. Andrea Hegdahl Tiltnes – Hei Trondheim, roper 600 jenter som sitter på konferansen «Jenter og teknologi» i Grimstad. På en storskjerm i et auditorium på Øya helsehus svarer 270 jenter fra Nord- og SørTrøndelag på en tilsvarende konferanse. Så gjennomfører konferansieren i Trondheim, Unni Eikeseth, et eksperiment som også jentene i Agder får se, før konferansene fortsetter hver for seg. HiST har latt seg inspirere av Universitetet i Agder som arrangerer konferanse om realfag for jenter for ellevte gang. De har hatt stor suksess med å invitere jenter fra ungdomsskolen og videregå-
ende til en motivasjonsdag, og konferansen har bidratt til at antallet jenter som søker realfag ved universitetet har blitt tredoblet på åtte år. – Vi ønsker å nå ut til jenter helt ned i ungdomsskolealder slik at de kan se hvordan realfag kan brukes før de velger bort matte og faller av, sier konsulent ved avdeling for teknologi på HiST, Ragnhild Madsen. Hun tror det er viktigere for jenter enn for gutter å se hva realfag kan brukes til, at det er nyttig for samfunnet. – Når jenter gjør valg motiveres de ikke i samme grad som gutter av lønn, men av muligheten til å utgjøre en forskjell, sier Madsen. Hilsen fra Erna
Sara Faradonbeh (16) og Edda Leonardsen (16) fra Charlottenlund videregående skole har begge tenkt at de vil gå realfag, men vært nær ved å gi opp. De forteller at en konferanse som denne er med på å øke motivasjonen til å fortsette.
– Jeg håper denne dagen gir deg mersmak på realfag og teknologi, for Norge trenger deg. Vi kan ikke rekruttere fra kun halvparten av talentene, nemlig guttene. Vi trenger dere, sier Erna Solbeg. Statsministeren ser rett på jentene både i Trondheim og Grimstad i en video. – Oi, statsministeren, mumler noen jenter i salen. Tidligere kommenterte de ivrig at de hadde fått navneskilt. Litt av målet er at ungdommene skal få følelsen av at de blir tatt på alvor, og at det er litt eksklusivt. Litt eksklusivt liker også Sunniva Rose. Kjernefysikeren jobbet egentlig for å bli bal-
lettdanser, men da hun gikk andre året på videregående skiftet hun retning. Nå er hun kjernefysiker som skriver rosablogg. Hun entrer scenen foran jentene i skyhøye hæler. Man trenger ikke være grå mus for å drive med realfag, er noe av det hun formidler. Og at jentene ikke må gi seg. – Jeg var alltid flink på skolen. Flinkest i klassen i mange fag, men da jeg kom på Blindern følte jeg meg ganske dum, forteller hun. Ett semester var den eneste karakteren hun greide å få en E, på de andre eksamenene strøk hun. Men hun fortsatte. Hun tror grunnen til at mange jenter velger bort realfag tidlig, er at de tenker at de ikke er gode nok når de får fire. – En gutt som får 3-4 tenker at han er flink og fortsetter, sier hun. Mistet motivasjonen
Sunniva Rose har gått av scenen. Ingeniører uten grenser har fortalt at det ikke bare er leger og politikere som trengs for å utgjøre en forskjell for mennesker i andre deler av verden. Om de mangler rent vann, så trengs det teknologi for å løse problemet. Det er pause, og Sara Faradonbeh (16) og Edda Leonardsen (16) fra Charlottenlund videregående skole har allerede latt seg inspirere. – Vi ser at det går an å bruke realfag til mye mer enn å bli lege. Realfag gir veldig mange muligheter, sier Faradonbeh.
Hun går i første klasse og har akkurat valgt fag for neste skoleår. I utgangspunktet hadde hun tenkt å ta realfag, men så mistet hun motivasjonen. Hun kjenner seg godt igjen i Roses beskrivelse av å føle at man ikke er god nok. På videregående ble mattefaget vanskeligere. Hun har alltid fått det til, men nå må hun jobbe mye mer for å lykkes. Hun var nær ved å velge samfunnsfag i stedet, men rett fristen gikk ut, valgte hun å holde på den opprinnelige planen. – Nå er jeg sikker på at det er rett, sier hun. Også Leonardsen har vært nær ved å gi opp realfagene. I løpet av første semester på videregående forsvant inspirasjonen. Hun var blant de beste i klassen i matte på ungdomsskolen, men nå klarte hun ikke lenger alle oppgavene. Hun meldte seg på «Jenter og teknologi» for å få motivasjonen tilbake. – Det hjelper, smiler hun. De to tror en dag som denne er en god måte å nå frem til unge jenter på, og de mener det er lurt å invitere jenter fra ungdomsskolen også. – Mange forbinder realfag med å bli lege, men det er også mange andre muligheter. Det er lurt å få vite mer om det før man må velge fag på videregående, sier Leonardsen.