Norge P.P.
Årgang 16 Nr. 4 20. mars 2014
Foran generasjonsskifte på HiST Halvparten av de faglig ansatte ved Avdeling for helse- og sosialfag og Avdeling for sykepleie er over 55 år. 100 av alle faglig ansatte ved HiST er over 60, og høgskolen arbeider nå med en egen rekrutteringsplan.
Aktiv og kontroversiell
Mari Nordstrand er 65 år, trives på jobb og regner med å undervise sosionomstudenter i mange år ennå.
Sidene 4 og 5
Siste innspurt på studiet De tre sykepleierstudentene Marianne Bagron Jensen (f.v.) , Kjetil Solli og Mats Aavik er snart ferdig med sine tre år på Levanger. Sistemann på bildet må nok være med i mange år ennå.
Førstelektor Håvard Sørli er mannen bak multimedieutdanningen på Steinkjer. Da han foreslo å flytte utdanningen til Levanger ble det bråk. Side 2
Sidene 10 og 11
Vil gjøre barnehagebarn til ledere Den private barnehagekjeden Hoppenspretten mener tre-fireåringer kan gjøres til ledere, og at de bør lære begreper som «synergi», «proaktiv» og det litt mer kryptiske «slip sagen». Fagfolk ved barnehagelærerutdanningene er uenige. Sidene 8 og 9 Ill.foto
2
HØGSKOLEAVISA NR. 4 • 20. MARS 2014
Håvard Sørli Alder: 42 år Utdannelse: Hovedfag i informasjonssystemer Yrke: Førstelektor i multimedieteknologi Familie: Gift, to barn på seks og fjorten år.
Fem korte – Hvilket annet yrke ville du helst hatt? – Næringsutvikling innen kulturnæring/mediebransje. – Hva leser du? – Hovedsakelig fagartikler. – Hvilken hobby har du? – Basstrombonist i Gladiolus storband. – Favorittferie? – På hytta på Ytterøya. – Hva ser du helst på TV? – Mest nyheter og sport, noe underholdning og drama.
Vil ha medieutdanning i Trøndelag Han ser ut som bankmann eller en forsikringsagent. Kortklipt, mørke briller, dressjakke, et fast blikk og en utstrakt neve. Men bak fasaden skjuler det seg en aldri så liten opprører, en rebell. Einar Myrenget Eller, om ikke opprører, så i alle fall en aktivist. Aktivist på vegne av faget han brenner for og på vegne av Høgskolen i Nord-Trøndelag. Han har dratt i gang det ene prosjektet etter det andre, han har sterke meninger og oppfatninger, også i offentligheten. Så sterke meninger at ledelsen ved HiNT nå og da har måttet be ham om å dempe seg litt. Mest dramatisk var det da han foreslo å flytte multimedieutdanninga fra Steinkjer til Levanger. I samme slengen mente han at også skuespillerutdanninga som holder til på Verdal burde flytte til samme sted. Bare sånn fikk man samlet de kreative utdanningene på samme sted, noe som han mente, og fortsatt mener, ville skapt en kraftfull miks av kreative ansatte og studenter som virkelig ville satt spor etter seg. – Dette hadde blitt noe stort, også i nasjonal sammenheng. Vi har i dag et kanonbra musikkmiljø på HiNT på Levanger, teaterutdanninga på Verdal er i ferd med å få et internasjonalt navn. Multimediemiljøet på Steinkjer er også i ferd med å få et navn, og er en særdeles kreativ gjeng. Bare tenk på om disse tre miljøene slo seg sammen, at de var samlokalisert. Hvilken sprengkraft kunne ikke det ha blitt? Jeg synes fortsatt at idéen er strålende og høgskolen hadde fått
en spydspiss som hadde fått enda flere studenter til å søke seg hit. Ikke alle var like glad for denne idén. Mer om det senere. Håvard Sørli bor på Steinkjer, men kommer fra Trondheim. 42åringen tok IT-utdanning ved Høgskolen i Buskerud, på Hønefoss, og hovedfaget tok han i 1998. Men allerede i 1995 begynte han å undervise HiNT-studenter i EDB-fag på Finsås i Snåsa. Dette var et fagområde i rivende utvikling, og høsten 2000 kunne HiNT for første gang tilby det de kalte multimediefag som valgfag på IT-studiet. Sørli var hovedlærer, og underviste i medieproduksjon og flashanimasjoner, og han innrømmer i dag at det var litt på hælen, litt prøving og feiling. Likevel var nyskapingen en suksess. Det ferske Steinkjermiljøet laget filmer som ble lagt ut på nettet, de laget opplæringsvideoer for kulturinstitusjoner og andre. Så sprakk ITbobla, og studentene uteble. Borte vekk. Her måtte man redde stumpene, og Håvard Sørli fikk sammen med to andre i oppgave å lage et enkelt årsstudium i multimedieteknologi. Det falt åpenbart i høgskolestyrets smak. Mandatet ble utvidet, og den samme gjengen fikk i oppdrag å lage et fullverdig bachelorstudium. Fra høsten 2004 var altså det treårige multimediestudiet et faktum på Steinkjer. Og responsen var overvel-
dende. Studentene strømmet til, men i ettertid innrømmer Sørli at det var litt på kanten. – I dag ser vi at vi kunne lite, og vi måtte skjerpe oss betraktelig. Vi leide inn folk, og pågangen var bra, men vi satte krav til oss selv, fordi vi ville bli en skikkelig god medieutdanning. – Vi trodde multimediestudiet på Steinkjer i all hovedsak var en slags IT-utdanning, der studentene først og fremst lærer informasjonsteknologi som brukes på nettet, på film osv. – Ja. Det er en utbredt feiloppfatning, også innad ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Vi er en medieutdanning. Det er bare fem skarve studiepoeng i hele studiet som handler om digital teknologi. Resten av de 180 studiepoengene handler om innhold. Nå har multimediestudiet på Steinkjer 75-80 studenter fordelt på tre år. Søkningen er fortsatt god, men studentene må bruke kreativiteten sin når de skal ut på jobbmarkedet. – Det finnes ikke nok jobber i NRK og TV2. Men studentene har lært å lage filmproduksjoner for nye medier og 3D-visualisering, og vi jobber mye med innholdet. Det betyr at studentene bør se til andre deler av næringslivet, til industrien. Det finnes mange organisasjoner og bedrifter som kunne bedret sin kommunikasjon med
verden rundt om de bare hadde flinke folk til å presentere seg. Dette er noe vi forbereder studentene på. Vi gir dem ingen illusjoner om at de kan spasere inn i noen av de store TV-kanalene, sier Sørli. Det er åpenbart at det er mer enn lønna som driver Håvard Sørli. Ønsket om å bygge opp noe større enn en bachelorutdanning på Steinkjer har ligget der lenge, og da han politisk ukorrekt nok foreslo å samle teaterfag og multimediestudiet sammen med musikkmiljøet på Levanger, var det mange som reagerte, ikke minst på Steinkjer. Mange ble rasende over at han ville svekke Steinkjermiljøet på denne måten, ikke bare for at noen ansatte måtte skifte arbeidsted, men like mye fordi studentene på dette studiet er spesielt aktive i studentmiljøet på Steinkjer og derfor betyr mye. – Jeg vet at det var ukorrekt, jeg har fått på pukkelen. Men tenk om de kreative studentene fra disse tre tilbudene kunne omgåttes i kantina, laget oppsetninger, forestillinger, film og video. Vi kunne fått et fantastisk kreativt miljø som ingen annen høgskole i Norge har. Vi kunne etablert en egen medieutdanning i Trøndelag, en moderne medieutdanning. Jeg synes fortsatt det er en god idé. – Er det distriktspolitikken som står i veien? Alle rektorene
har jo gang på gang understreket at HiNT skal være spredt over hele fylket? – Jeg tror ikke et bortfall av 7080 studenter på Steinkjer ville betydd all verden. Derimot innser jeg at det blir verre å flytte skuespillerutdanninga fra Verdal. Det har med kontrakter med kommunen og andre å gjøre. Men tanken om et felles kreativt miljø på Levanger, er like fullt en strålende idé. I juni 2012 samlet vi over 20 mediebedrifter til et seminar på Filmfabrikken i Levanger. Alle de store kom fordi de ville vite hva vi gjør. Jeg synes vi burde gripe denne sjansen, vi burde satse. Men jeg innser vel kanskje at det ikke blir med det første, sier Håvard Sørli. Etter to år som prosjektleder hos Tindved kulturhage og Filmfabrikken er fokuset i dag i større grad på kobling mellom studenter, forskere og næringsliv. Dette gjennom roller som kompetansemegler i VRI-Trøndelag og prosjektleder i arenaprogrammet NxtMedia. Han har også store forventninger til satsingen og innholdet i Næringscampus Nord-Trøndelag og prøver å bidra så godt han kan i det arbeidet.
3
HØGSKOLEAVISA NR. 4 • 20. MARS 2014
Synspunkt Synspunkt er en kommentatorspalte hvor meningen som uttrykkes står for forfatterens egen regning.
Einar Myrenget Redaktør i Høgskoleavisa
Når markedet slippes løs på småbarn
■
Ansatte ved barnehagelærerutdanningene både ved HiNT og ved Dronning Mauds minne er skeptisk til de nye pedagogiske prinsippene som barnehagekjeden Hoppensprett har innført. Der skal nemlig barn fra de er tre år gamle lære seg å bli ledere, de skal lære seg å bli proaktive, de skal skape synergi og de skal lære å tenke vinn-vinn. Den private barnehagekjeden bygger dette programmet på en amerikansk bok om ledelsesfilosofi, og Hoppensprett har innført programmet «Lederen i meg» i 11 barnehager med 600 barn over hele landet. En normal førstereaksjon vil være å oppfatte det hele som en dårlig spøk, men det er det altså ikke. Den anerkjente pedagogikkprofessoren Thomas Nordahl sier til Aftenposten at han er overrasket over hvor villig man er til å eksperimentere med
barn, og Jon Kaurel ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo sier at barnehagene kan gjøre dette, fordi de, i motsetning til skolene, er lite regulert. Unger ned til tre års alder skal altså lære seg å ta lederrollen, og som professor Nordahl sier, implisitt ligger det i dette at hvis du mislykkes, er det utelukkende din egen feil. Og vi snakker altså om tre-fireåringer.
ringa, ja selve fellesskapsfølelsen, alt som gjør en til gagns menneske. Veien er kort fra tanken om at alle skal bli ledere, til at de som ikke blir det er mislykket. Hele programmet til Hoppensprett baner vei for at ungene etter hvert skal lære konkurranse, egoisme og bygge selvtillit. Som om det er mangelvare i det norske samfunnet. Hvilke verdier bærer disse småungene på når de blir ungdommer, når de blir voksne?
Med tanke på de tonnevis av amerikansk lederskapsvås som er solgt over disk, også i Norge, var det kanskje bare et tidsspørsmål før noen så en forretningside også i dette. Men det opprører at sakesløse småunger skal utsettes for den slags tenkning – en konkurransetenkning. Hele programmet strider mot solidariteten, rausheten, vennligheten, inklude-
studenten
Klar for scenen Etter tre år på skuespillerutdanninga ved HiNT, er 22 år gamle Lisa Birkenes Thun klar for den store verden. Einar Myrenget
Navn: Lisa
Birkenes Thun
Kommer fra: Trondheim Alder: 22 år Studerer hva: Skuespillerfag Studerer hvor: HiNT - Teaterutdanninga, Verdal
Høgskoleavisa i Trøndelag Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Tlf: 73 55 92 32 E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no Nettside: http://hit.hist.no TRYKK: Nr1Adressa-Trykk Orkanger AS
Det er en brutal verden der ute, og skuespillerjobbene står ikke i kø. Det er mange om beinet, og det må vel sies at tre års skuespillerutdanning neppe er det tryggeste bachelorstudium man velger om husleie, strømregning og avdrag på lån er det som teller mest. – Men bare jeg har så jeg klarer meg, skal jeg ikke klage. Bare jeg slipper å bo på gata. Det er dette jeg brenner for, og vil drive med, sier 22-åringen som kommer fra Trondheim. Hun er en av de yngre som uteksamineres nå til våren, og begynte på skuespillerutdanninga som HiNT har på Verdal, rett etter videregående på Katedralskolen i Trondheim. Nåløyet er trangt, og blir enda trangere etter førsteåret.
Av de tjue som begynte da Lisa startet for snart tre år siden er det tolv igjen. – Ordningen er sånn at noen må ut etter førsteåret. Det oppleves som litt stressende, for ingen vet hvem det blir. Vi studenter snakker åpent om det, og er enige om bare å gjøre vårt beste. Så får skolen avgjøre hvem som er de uheldige. En skuespiller må ta det som byr seg. Ingen kan håpe på hovedscenen sånn uten videre. Studentene må gi alt de har, og ikke være redde for å dumme seg ut. – Jeg tror vi som går i klassen har sett alle de verste og beste sidene til hverandre gjennom disse tre årene. Vi er jo sammen også mye utenom skolen, og det vanlige er vel at vi er her 11-12 timer om dagen.
Høgskoleavisa er en redaksjonelt og politisk uavhengig avis for Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole. Høgskoleavisa redigeres etter Redaktørplakaten.
Redaktør Einar Myrenget tlf. 73 55 92 32 e-post: einar.myrenget@hit.hist.no
Journalist Andrea Hegdahl Tiltnes tlf. 73 55 92 36 e-post: andreati@hist.no
Typograf Hege Pedersen tlf. 73 55 92 34 e-post: hege.pedersen@hit.hist.no
– Men en skuespiller må utlever ganske mye av seg selv? – Ja, men vi lærer teknikker, og våre personlige grenser flytter seg kanskje litt etter hvert. Men det er ikke sånn at vi må gjøre det vi absolutt ikke vil. Vi har jo flotte lærere det går an å snakke med, og miljøet er ganske intimt. – Hva gjør du når du er ferdig her? – Jeg har noen planer om et teaterkompani, uten at jeg vil si så mye akkurat nå. Noe blir det vel. Man må være kreativ. – Er du arvelig belastet med teaterfolk i familien? – Nei, far er økonom og mor er døvetolk. Men de er veldig kulturinteresserte folk, da.
4
HØGSKOLEAVISA NR. 4 • 20. MARS 2014
Generasjonsskifte på Ved Avdeling for helse- og sosialfag (AHS) og Avdeling for sykepleie (ASP) ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er halvparten av lærerstaben over 55 år. Til sammen er det 79 ansatte lærere som er under 55, og 79 som er over 55 år. – Vi er litt bekymret, sier dekan Solrun Valen ved AHS. Einar Myrenget Nærmere 100 av vel 430 faglig ansatte ved HiST er over 60 år, og en betydelig utskifting av arbeidsstokken venter de kommende år. Men det er ikke HiST som har de eldste arbeidstakerne. Høgskolesektoren sett under ett har en større andel ansatte i aldersgruppen 60-69 enn det HiST har. Statistikken viser også at HiST har
relativt sett flere ansatte under 44 år enn gjennomsnittet i sektoren. Database for statistikk i høyere utdanning følger utviklingen nøye, og alle høgskolene er jevnlig pålagt å rapportere blant annet alderssammensetningen i staben. Rapporten angir antall årsverk, noe som betyr at det er flere personer enn årsverk bak tallene, spesielt ettersom en del seniorer arbeider i redusert stilling.
HiST er med andre ord ikke i en spesielt vanskelig situasjon, men avdelingene AHS og ASP må antakelig begynne å handle. – Vi har satt i gang arbeid på avdelingen med å kartlegge kompetansen vi har i dag, og se på hva vi trenger for framtida. Vi regner med at en tredjedel av de ansatte kommer til å pensjonere seg om fem til åtte år, og da må vi ha en bevisst rekrutteringspolitikk.
– Er det vanskelig å rekruttere de riktige folkene? – Det varierer med fagene, men vi må kunne lyse ut flere stipendiatstillinger for å møte framtida, sier dekan Solrun Valen.
Solrun Valen er dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag, HiST.
Vil fortsette lenge ennå Mari Norstrand har jobbet på sosionomutdanningen ved HiST siden høgskolen ble opprettet i 1994, og før det i mange år på Sosialhøgskolen på Lade. Hun er 65 år, men har ikke tenkt å gi seg på mange år ennå. – Så lenge helsa holder vil jeg gjerne fortsette med undervisninga av sosionomstudenter, sier Mari Nordstrand. Riktignok har hun redusert stillingen sin til 60 prosent etter en sykkelulykke for noen år siden, men hun er fortsatt aktiv, både som foreleser og ute i felten. – Jeg mener det er viktig for oss lærere å holde tett kontakt med praksisfeltet, og derfor har vi et bra samarbeid med NAV. Jeg drar fem ganger i semesteret til Orkanger hvor jeg har veiledning med sosialarbeidere hos NAV, og jeg har også stått to uker i skranken hos NAV i Østbyen. – Du er 65, kanskje du fortjener å ta det litt mer med ro? – Nei, nå står jeg på spranget til å forelese for 90 studenter. Det gjør meg ingenting, jeg gleder meg. Jeg får tilbakemeldinger som tyder på at de er fornøyde, og det er klart det føles givende. – Vi opplever en rivende utvikling på alle områder. Er det vanskelig å henge med? – Nei, ikke faglig, der går det greit å oppdatere seg. Men jeg er ingen kløpper på data. Der kommer det også mye nytt hele tida. Men med greie kolleger som kan hjelpe meg når det kniper, er det egentlig ikke noe problem. – Så du har tenkt å holde til du blir 67? – Lenger enn det, smiler Mari Nordstrand.
5
HØGSKOLEAVISA NR. 4 • 20. MARS 2014
HiST kommer UF-stillinger er undervisnings- forsknings- og formidlerstillinger (UFF) med uten II-stillinger og rekrutteringsstillinger (stipendiat)
Ruster seg til kamp om gode folk HiST har nærmere 100 ansatte over 60 år, og er ikke alene om å ha mange som skal gå av med pensjon i løpet av de neste årene. Nå har man sett på hvordan rekrutteringsprosessene kan bli bedre.
Randi Utstrand-Åsentorp er leder for rekrutteringsprosjektet ved HiST.
Andrea Hegdahl Tiltnes – Målet med dette prosjektet er å skape en mer proff og strategisk rekrutteringsprosess ved HiST, sier prosjektleder Randi Utstrand-Åsentorp. På oppdrag fra organisasjonsdirektøren, har hun vært med på å sette rekrutteringspolitikken ved høgskolen under lupen. Det hele startet på et fredagsfrokostforum med ledelsen våren 2012. Rekruttering var tema, og det ble snakk om at HiST har mange ansatte rundt eller over 60 år, og at høgskolen burde ha en strategi for å møte utfordringene med at mange går av med pensjon omtrent samtidig. Også andre utdanningsinstitusjoner har mange som kommer til å gå av med pensjon i årene fremover, og dermed blir det hard konkurranse om de samme fagfolkene. Med dette som utgangspunkt ble det satt i gang et prosjekt som skulle se på rekrutteringen av nye ansatte. Planleggingen startet i løpet av våren 2012, og aktiviteten i prosjektet startet høsten 2013. Kvalitetsløft
Prosjektet har ikke hatt fokus på målbare faktorer som antallet ansatte som kommer til å gå av med pensjon de nærmeste årene, eller hvor lang tid det tar å ansette en ny person. – Vi har sett på kvalitet, og jobber for å få et kvalitetsløft i rekrutteringen over hele høgskolen, sier Utstrand-Åsentorp. Hun presiserer at det allerede gjøres mye bra innen rekrut-
tering rundt om på HiST, men at man ønsker å få satt det som gjøres i system. – Avdelingene gjør mye bra, men mye gjøres ulikt og alle er ikke like gode på alt, sier hun. Seksdelt
Prosjektet er delt inn i seks delprosjekter. Kompetanseplanlegging, praktisk rekrutteringskompetanse, utvikling av trinnvise beskrivelser for ulike deler av ansettelsesprosessen, mottaket av nyansatte, mediebruk og gjennomgang og eventuell revidering av personalreglementet. – Når personer med nøkkelkompetanse kommer til å gå av med pensjon, så må det planlegges hvordan vedkommende skal erstattes i god tid. Det gjøres også i dag, men vi har jobbet med å finne gode verktøy i slike situasjoner og med å få på plass et felles ordforråd for disse prosessene slik at de lettere kan diskuteres i ulike fora, sier Utstrand-Åsentorp. Under delprosjektet «praktisk rekruttering» kommer de blant annet inn på hvordan man velger ut de som skal komme på intervju og hvordan intervjuprosessen skal foregå. – Her er det stor variasjon på hvordan ting gjøres, og vi ønsker å finne måter å jobbe på som sikrer de kandidatene vi vil ha, og som vil jobbe hos oss, forteller Utstrand-Åsentorp. Når tiltaksbeskrivelsene er ferdige, skal de legges frem for ledelsen i løpet av våren, før de settes i verk ute i organisasjonen i løpet av forsommeren og høsten.
6
HØGSKOLEAVISA NR. 4 • 20. MARS 2014
Ingen penger til studentboliger på Røstad
Forblir på tegnebrettet: SiNOT hadde håpet å starte bygginga av disse studentboligene på Levanger til høsten, men fikk ikke tildelt midler fra Kunnskapsdepartementet i år heller.
Studentboligprosjektet på Røstad mister fordelen av samtidig byggestart med Innherred helsehus når de heller ikke i år fikk penger til å starte opp byggingen. SiT skulle også gjerne sett at økt studenttall ble fulgt opp med økt studentboligbygging. Andrea Hegdahl Tiltnes – I dag er vi skuffet, vi hadde absolutt forhåpninger om å få midler til studentboliger på Røstad i år selv om vi også var realistiske, sier direktør for Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag (SiNOT), Anders Stenvig. 17. februar offentliggjorde Kunnskapsdepartementet årets tildelinger til bygging av studentboliger. Til sammen gir departementet 359 millioner kroner til bygging av 1260 studentboliger i 2014. De store byene får det meste av pengene, og midlene som deles ut til distriktene er nesten utelukkende videreføring av allerede påbegynte prosjekter.
– På Levanger har vi bare så vidt over ti prosent dekningsgrad på studentboliger, og det er veldig lavt. Vi hadde håpet at det argumentet skulle være nok til å nå opp, sier Stenvig. SiNOT er nå i innspurten med reguleringsarbeidet på studentboligprosjektet som inneholder 150 studentboliger, og om de hadde fått midler nå, var målet å sette spaden i jorda til høsten. SiNOT har et tett samarbeid med Innherred helsehus som skal bygge på nabotomta. Fordelene av å sette i gang bygging samtidig får de ikke dratt nytte av nå. Helsehuset ligger nemlig an til å starte bygginga til høsten. – Nå vil vi ikke klare å samkjø-
re byggestart, men til syvende og sist håper vi at studentboligene kommer til å bli bygget ved siden av, sier Stenvig. Leder av studentorganisasjonen i Nord-Trøndelag, Bjørn Hojem, er også skuffet. Han synes det er veldig synd at de nå ikke får dratt fordeler av å starte byggingen samtidig som helsehuset. Han mener at det på nytt vil være et veldig trangt marked for studenter som kommer til høsten, og at det er på tide at det blir bygget nye studentboliger på Levanger. – Bortsett fra på Stjørdal er det ikke bygget studentboliger i NordTrøndelag på 20 år, så det er på tide, sier han. De to håper nå at prosjektet
skal få tilskudd over revidert nasjonalbudsjett i juni. – Jeg har tro på at vi får tildelinger over revidert budsjett, vi har et veldig godt prosjekt, sier Hojem. Starter på Moholt
Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT), får midler til bygging av 174 studentboliger i denne tildelingen. I tillegg er det Oslo, Bergen og Bodø som får flest nye boliger. – Vi har valgt å tildele om lag tre fjerdedeler av tilskuddene til pressområdene, fordi vi mener at behovet er størst på disse stedene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Konserndirektør i SiT, Knut Solberg, er glad for at de nå kan fullfinansiere Lerkendal studentby som allerede er ferdig utbygd, og at de samtidig har fått bevilget penger til de første 32 boligene som SiT planlegger på Moholt. – Vi er fornøyd med at vi dermed kan sette full fart i arbeidet med 450 nye studentboliger på Moholt, sier han. Forventer flere nye boliger
Anders Stenvig er direktør for SiNOT, Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag.
Bjørn Hojem er leder for Studentorganisasjonen i Nord-Trøndelag.
Knut Solberg er konserndirektør i SiT, Studentsamskipnaden i Trondheim. (Foto: SiT)
Selv om Solberg er fornøyd med at de kan bygge nye boliger, så
skulle han ønske at de fikk midler til enda flere. SiT har fått 13,8 prosent av de nasjonale tildelingene, men har om lag 17 prosent av studentene. – Både vi, Bergen og Oslo har fått lavere andel av tilskuddene enn studentpopulasjonen, og i realiteten prioriteres ikke pressområdene, sier han. Solberg påpeker at Trondheim er en by hvor nesten 20 prosent av befolkningen er studenter, og at en veldig høy andel er innflyttere. Dermed mener han at de burde fått tilskudd til flere boliger enn de har fått. Stenvig i Nord-Trøndelag synes også det er naturlig at de store byene får den største andelen av midlene til studentboligbygging ettersom presset på boligmarkedene er størst her. Han skjønner godt at også Solberg er skuffet selv om de har fått en av de største tildelingene. Han mener problemet er at bevilgningene generelt er for lave. – Økningen i bygging av studentboliger tar ikke igjen økningen av studenter. Nå er jeg spent på om Regjeringen lever opp til de høye tallene de har satt som mål for sin norm. Dit er det langt igjen, sier han.
HØGSKOLEAVISA NR. 4 • 20. MARS 2014
TANNLEGEN
MIN ER
GREI - HAN HAR ÅPENT TIL KL 20.00
-FVUFOIBWFO t 5MG XXX USPOEIFJNUBOOIFMTFTFOUFS OP
4JSLVT 4IPQQJOH t 5MG XXX UPQQFO UBOOIFMTFTFOUFS OP
"MM UBOOCFIBOEMJOH QÌ FU TUFE t EBHFS J ÌSFU VI GIR STUDENT-RABATT
7
8
HØGSKOLEAVISA NR. 4 • 20. MARS 2014
– Barn trenger ikke næringslivsord Å bruke ord som synergi og proaktiv i barnehagen er unødvendig, mener høgskolelektorene Karen Hjort og Elin Børve. Men de mener at ulike programmer kan knytte personalgruppen sammen. Andrea Hegdahl Tiltnes – Å bruke næringslivsord i barnehagen er ikke nødvendig. Vi får til å bygge barnas selvfølelse uten dem. Vi risikerer å få minivoksne før de skjønner hva disse begrepene betyr, sier høgskolelektor ved barnehagelærerutdanningen på HiNT, Karen Hjort. 10. mars slo Aftenposten opp en sak om at Hoppensprett barnehager har innført programmet «Lederen i meg» i sine 11 barneha-
Karen Hjort
ger. Det er et ledelsesprogram som er utviklet for skoler, og som tar utgangspunkt i selvhjelpsboken «De syv gode vanene» av Stephen R. Coveys. Barna lærer blant annet å være proaktive, skape synergi og tenke vinn-vinn. Artikkelen har skapt et sterkt engasjement, og både i blogger, debattinnlegg og på sosiale medier har mange vært skeptiske til å ta i bruk dette programmet i barnehager. Hoppensprett er så langt alene om å bruke programmet på barn ned til tre år.
Gjøres allerede
Hjort og kollega Elin Børve skjønner at folk reagerer når de leser om ledelsesprogrammet. – Når man leser overskriften og starten på saken, så begynner man å lure på hva det er som gjør at de ønsker å bruke næringslivsbegrep i barnehagen, sier Børve. Etter å ha lest litt mer om hva programmet går ut på, sitter hun og Hjort igjen med en følelse av at det egentlig handler om det som allerede gjøres i barnehagene. – Dette gjør jo barnehagene fra før, de bruker bare andre begreper, sier Hjort Hun mener at det som beskrives i programmet «Lederen i meg» i bunn og grunn handler om å fremme sosial kompetanse, øve på en passe selvhevdelse, øve på god selvkontroll og på å utvikle empati og ansvarlighet. Hun påpeker også at barnehagene gjennom rammeplanen har vært pålagt å jobbe med barns medbestemmelse i mange år.
Illustrasjonsfoto: Høgskoleavisa
Hjort og Børve mener at det er unødvendig å bruke næringslivsbegreper om disse tingene. – Det er ikke nødvendig å bruke disse begrepene, for vi får til dette likevel. Jeg får litt inntrykk av at man ønsker å skape en elitebarnehage som fremmer individer som er litt vel opptatt av egen vinning. Jeg synes det hadde vært bedre om de brukte standard tenkning om dette, sier Hjort.
Elin Børve
– Sunn fornuft satt i system Lise K Furuseth innførte «Lederen i meg» i sine barnehager for å bli bevisst det de allerede gjorde. Andrea Hegdahl Tiltnes – Vi var på jakt etter et sosialkompetanseprogram, og det var litt tilfeldig at vi kom borti «Lederen i meg», forteller Lise Kragset Furuseth om hvorfor Hoppensprett innførte programmet i sine barnehager. Etter å ha lest om det og sjekket opp hva programmet egentlig var, fant barnehagekjeden ut at dette var noe for dem. De testet programmet på 25 pedagoger før de bestemte seg for å innføre det, og alle var enige om at dette var sunn fornuft satt i system.
– Det handler om å lære barna å gjøre gode valg, og dette er et tankesett som vi bygger hele kulturen vår på, sier hun. Furuseth synes språkdebatten som har fulgt Aftenpostens oppslag om barnehagene er litt underlig. Hun mener at barna raskt forstår ordene synergi, proaktiv og vinn-vinn, og at det gir barnehagene et effektivt språk. – Barna forstår disse ordene veldig raskt, så hvorfor ikke bruke dem, sier hun. På spørsmål om hvor fokuset på voksenrollen er, svarer hun at de syv vanene gjelder også for de voksne i barnehagene, og at de er opptatt av at de voksne skal gå foran som rollemodeller. Hun er enig i at andre program også kan ha lignende effekt
siden de samler personalgruppen og skaper felles mål og forståelse av hva de jobber mot. – For oss er dette er bra program som har gitt oss et felles tankesett, språk og kultur som gjør det lettere i hverdagen. Det finnes også andre gode program. Dette er ikke svaret for alle, sier hun. Hoppensprett har fått kritikk for at programmet ikke er bygget på forskning, og å innføre det til barn ned i treårsalderen har blitt omtalt som et eksperiment. – Det finnes en doktoravhandling som har sett på effekten av programmet hos femåringer, og de økte sine sosiale ferdigheter med 40 prosent. Om vi skal vente på forskning på hvilken effekt det har på yngre
barn, hvordan skal vi da få startet? Vi mener at dette er sunn fornuft satt i et system som er enkelt å forstå, og når ble sunn fornuft et eksperiment? spør Furuseth. Hun avviser at de ønsker å skape en elitebarnehage, og sier at programmet vektlegger at ethvert barn er unikt og har sin verdi og sitt potensial. Hun sier at de ikke tenker vinn-vinn for å få inn en elitekultur, men at det er en måte å søke å gjøre det bra for alle. Furuseth sier også at de ikke har innført programmet for å skille seg ut i kampen om å få fylt opp plassene i barnehagene. – Grunnen til at vi har innført dette er at vi mener det er bra for barna og de ansatte, ikke for å kapre markedsandeler, sier hun.
Samler personalgruppen
Mens mange har reagert på begrepsbruken i programmet, har mange ansatte i Hoppensprettbarnehager og foreldre til barn som går der, fortalt at de har fått gode barnehager med trygge barn som tar ansvar. En mor forteller på Aftenposten sin facebookside at hun i utgangspunktet var skeptisk da programmet ble innført, men at hun nå er veldig fornøyd med opplegget. Hjort og Børve tviler ikke på at barnehagene kan ha oppnådd mye positivt etter at de tok i bruk programmet, men de mener at de kunne fått den samme effekten av å bruke et annet program også. – Fordelen med en del slike program er at de binder personalgruppen sammen, og fører til økt refleksjon, bevissthet og handlemåter som vil ha en praksiseffekt når personalet i gruppen jobber samlet. Den effekten oppnår man også med andre program, sier Hjort. Både hun og Børve mener at det kan være positivt å innføre et program i barnehagen, men at det er viktig at det som innføres er forskningsbasert. – Dette virker ikke forskningsbasert, og vi har mye forskning nå på hvordan man bør jobbe for å styrke selvforståelsen til barn, sier Hjort. De to savner også beskrivelsen av voksenrollen i den informasjonen de har lest om programmet.
9
HØGSKOLEAVISA NR. 4 • 20. MARS 2014
Lytter seg inn i direktørstolen Øyvind Skogvold starter jobben som direktør i Trøndelag forskning og utvikling med å lytte til ansatte og samarbeidspartnere. Han mener instituttet er svært viktig for utviklingen i regionen. Andrea Hegdahl Tiltnes
– Ett fundament mangler, nemlig betydningen av de voksne og voksnes omsorgsevne for at barn skal kunne utvikle seg godt i forhold til hverandre, også som trygge sosiale individer, sier Børve. Barn er blitt et marked
Før var det vanskelig å få barnehageplass, men nå har vi full barnehagedekning. Barnehagene må i større grad enn tidligere konkurrere om kunder, og det har ført til en større fremvekst av ulike temabarnehager og programmer i barnehagene. Det finnes et kommersielt marked i sektoren. Høgskolelektorene synes det er spennende med nisjebarnehager, og ser som nevnt at ulike program kan ha en positiv effekt, men understreker at alle barnehager må følge barnehageloven og rammeplanen, og at alt som innføres bør være bygget på forskning. Så mener de to at det er viktig å huske hvem barnehagen er for. – Hvem er nisjebarnehagene for? For å møte foreldrenes interesser? Barnehagene er først og
fakta:
fremst et sted for barn, hvor en skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling slik samfunnsmandatet i barnehageloven sier, understreker Hjort og Børve. – Fremveksten av private barnehager har ført til at flere bygger en profil de skal selge, men barnehagene er ikke som et åpent marked. Det stilles grunnleggende krav til hva en barnehage skal være. Vi håper barnehagelærere i større grad deltar i offentlig debatt og er tydelige på hva de står for. Det grunnleggende i førskolepedagogikken må ivaretas i alle barnehager. Barnehagelærerne må fronte faget sitt, de sitter på verdifull kunnskap om barn og hva som er viktig for barn. Markedet må ikke få styre førskolepedagogikken, det kreves at vi stiller oss kritisk og reflektert til nye ting som blir presentert, samtidig som vi må stille oss åpne til nisjetrender i barnehagefeltet, sier begge.
Lederen i meg
• «Lederen i meg» er et ledelsesprogram utviklet for skoler. Det bygger på den nå avdøde amerikanske mormoneren Stephen R. Coveys bestselger «The Seven Habits of Highly Effective People». • Programmet eies av selskapet FranklinCovey, som også tilbyr kurs, workshops og foredrag. I 2013
hadde selskapet et overskudd på 191 millioner dollar (pr. august). • I Norge er det Lise Kragset Furuseth som har kjøpt lisensen til «Lederen i meg». Hun og hennes mann eier Hoppensprett AS som bruker programmet i 11 barnehager med omtrent 600 barn, og en ungdomsskole.
– Jeg prøver å være i lyttemodus den første tida, og passer på å få snakket med alle som jobber her om hva de holder på med og hva de har av fremtidsønsker, sier den ferske direktøren i Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU), Øyvind Skogvold. Neste steg blir å gjøre litt av det samme mot interessene utenfor husveggene. Skogvold begynte i jobben som direktør i starten av mars. Han beskriver seg selv som en altmuligmann. I utgangspunktet er han sivilingeniør og jobbet lenge med produktutvikling i Kongsberggruppen. I 1999 flyttet han tilbake til Trøndelag, og i 2002 begynte han å undervise i datakommunikasjon ved HiNT. De siste åtte årene har han jobbet med prosjektledelse i VRI Trøndelag. – Jeg er en sivilingeniør som har vært borti pedagogikk og nå har gått over i ledelse innenfor regional utvikling, oppsummerer han selv. Motivert
Via jobbene både på HiNT og VRI Trøndelag kjenner han godt til TFoU. Erfaringene med arbeidet instituttet gjør var den viktigste drivkraften til å søke og takke ja til direktørjobben. Han mener TFoU har stor betydning for både Nord-Trøndelag og resten av regionen. – TFoU er en liten, men veldig viktig aktør. Vi har dyktige medarbeidere som jobber med glød til det beste for regionen. Ambisjonene fra direktørstolen er å fortsette å utvikle instituttet som en sentral kunnskaps-
Far og medmor får fødselsperm Ved HiST er det ikke lenger bare mor som kan søke permisjon fra studiene ved fødsel. Tidligere kunne ikke mannlige studenter få permisjon når de fikk barn, men dette er nå endret. Om to kvinner, eller to menn skal ha barn sammen så kan også medforelder få permisjon fra studier på HiST. I følge juridisk rådgiver ved HiST, Olve Hølaas har høgskolen nå landets mest progressive studieforskrift når det gjelder fødselspermisjon.
Engasjert: Øyvind Skogvold går inn i jobben som direktør ved TFoU Foto: Morten Stene/TFoU med et sterkt engasjement.
aktør. Når porteføljen tillater det, kommer de til å vokse litt, men skal fortsette å være et lite forskningsinstitutt. – Det skal også være styrken vår. Vi skal være veldig flinke på samarbeid, sier Skogvold. Han er opptatt av at både forskerne og rådgiverne skal dra veksel på hverandres kunnskap. I dag har TFoU 21 ansatte i tillegg til at de alltid har 5-6 personer som er inne på prosjektmidler. Fire-fem medarbeidere har arbeidssted i Trondheim, og mange reiser mye mellom Trondheim og Steinkjer. At de er til stede i regionhovedstaden mener Skogvold er viktig. – Vi får et utvidet nettverk og klarer å holde en god kontakt
med blant annet HiST og NTNU, noe som gir oss impulser som hele firmaet kan nyte godt av, sier han. Positivt med næringscampus
HiNT har lederrollen i utviklingen av et næringscampus i NordTrøndelag, men TFoU er en sentral aktør. Dette skal bli en arena hvor næringslivet i fylket finner kunnskapsressurser. Skogvold mener at det står et sterkt partnerskap bak, og at prosjektet er meget positivt. – Jeg opplever at alle aktørene er veldig positive til prosjektet, og dette blir et helt sentralt prosjekt for oss fremover, sier han.
Studenter sliter psykisk Minst 15 prosent av trondheimsstudentene sliter psykisk, skriver Under dusken. Dette utgjør minst 5000 studenter. En større andel av studentene sliter psykisk enn i den øvrige befolkningen, også om man sammenligner med andre i samme aldersgruppe. Kvinnelige studenter rapporterer mest om dårlig selvtillit og eksamensangst, mens mannlige studenter sliter mest med ensomhet. Tallene er hentet fra
Studentenes helse- og trivselsundersøkelse fra 2010. Ny undersøkelse gjennomføres nå, og er klar til semesterstart. Leder for psykososial helsetjeneste i SiT, Ottar Hummerslund, sier til Under dusken at 25 prosent av pasientene oppgir vansker med studiene som hovedårsak til at de tar kontakt. Fra 2001 til 2012 økte bruken av SiT sitt psykososiale tilbud fra 2 til 3,1 prosent.
10
HØGSKOLEAVISA NR. 4 • 20. MARS 2014
Fikk tyggiskjeft av Mats Aavik ble satt ut da dukka han prøvde å redde spurte om å få en tyggis. Humor hadde en viktig plass sammen med alvoret for sykepleierstudentene på Levanger da de hadde praksis på ferdighetssenteret. Andrea Hegdahl Tiltnes – Jeg jobbet med en dukke som spilte en alvorlig syk pasient på ferdighetsrommet, der læreren styrer stemmen til dukka gjennom en mikrofon, og plutselig ber den om å få en tyggis. Jeg tygger alltid tyggis, forteller Mats Aavik. Han svarer nei og prøver å gjøre jobben sin. – Kan jeg ikke få en tyggis da, spør dukka igjen. Den maser gjentatte ganger og Aavik blir satt ut før læreren begynner å flire. – Vi har en fleipete tone, og hun prøvde å understreke at å slafse tyggis ikke hører hjemme inne hos en pasient, smiler han. Han er snart ferdigutdannet sykepleier fra HiNT på Levanger. Timene på de velutstyrte ferdighetsrommene på Røstad er noe av det han og medstudentene Marianne Bagron Jensen (31) og Kjetil Solli (22) husker som mest gøy og lærerikt fra de snart tre årene på utdanningen. Jensen synes den åtte uker lange praksisen på ferdighetssenteret var noe av det artigste gjennom hele studiet. – Her var det alvor, men rom for komiske situasjoner underveis. Alt vi gjorde var jo ikke rett, og
Høgskoleavisa besøker studenter på utdanningene ved HiST, HiNT og Dronning Maud.
Tidligere i denne serien: 1. Elektro, HiST 2. Utmarksstudiet, HiNT 3. Vernepleier, HiST 4. Barnehagelærer, DMMH 5. Økonomi og administrasjon, HiST 5. Reseptarstudiet, HiNT 6. Grunnskolelærer, HiST
siden det ikke var ordentlige pasienter var det lov å feile. Vi lærer mye mer av å få ting inn i fingrene enn å bare lese, sier hun. Hun er utdannet omsorgsarbeider fra videregående, og tenkte egentlig å bli sykepleier fra starten av, men hun hadde en kjæreste som skulle flytte til Hong Kong for å ta en mastergrad og kom til å bli boende der en stund. Hun tok derfor markedsføring og ledelse på BI og fortsatte utdanningen i Hong Kong. Etter flere år med jobb innen detaljhandel tok hun på nytt tak i ønsket om å bli sykepleier, og startet på HiNT. For Aavik var det et sterkt engasjement for geriatri som gjorde at han begynte på sykepleierutdanningen. Han har jobbet på sykehjem siden han var 15 år, og ønsker å være med på å tilrettelegge for en bedre hverdag for eldre. – Som sykepleier har du makt til å gjøre endringer, sier han. Solli fikk høre fra folk rundt seg at han passet til å bli sykepleier. Moren hans er det, og anbefalte yrket. I løpet av de tre årene på HiNT har han blitt mer og mer sikker på at han har valgt rett. – Det er sykepleier jeg vil være, sier han. De tre mener at de har valgt seg et viktig yrke som gir dem mange yrkesmuligheter. Et godt rykte var en viktig grunn til at alle de tre studentene valgte å ta utdanningen sin akkurat på HiNT. De har hørt via venner og bekjente at det er en god utdanning, og at arbeidsplasser er positive til å ansette sykepleiere som har gått på HiNT. Sykepleierutdanningen her skiller seg fra andre utdanninger ved at all undervisning er obligatorisk. Studentene må ha vært gjennom en modul for å få lov til å ta neste. – Arbeidsgivere vet at når man har gått på HiNT, så har man vært gjennom alt, sier Jensen. At det er så mye obligatorisk
undervisning, gjør at løpet er tøft. Det er ikke mulig å sluntre unna, og dette fikk studentene klar beskjed om da de startet i første klasse. De fikk fort kjenne at det var mye å gjøre. I første semester hadde de anatomi, og det var et tungt semester med veldig mye arbeid. Solli hadde ikke hatt realfag på videregående, og fikk bakoversveis over hvor mye biologi
og kjemi det var. – Dette var det aller hardeste semesteret, mener han. De andre to nikker enige. Etter jul hadde de sin første praksis på sykehjem. Da måtte de reflektere over og bruke det de hadde lært så langt. I denne praksisen lærte de stell av pasienter og hadde fokus på omsorg, relasjoner og god kommunikasjon. De tre
synes det var veldig fint å ha den første praksisperioden på sykehjem. Andreåret hadde de mye praksis både ute på sykehus, sykehjem og på ferdighetsrommene på Røstad. I tillegg hadde de medikamentregning og sykdomslære. – Opplegget i sykdomslære var veldig bra. Vi hadde mange eksterne forelesere som var eks-
11
HØGSKOLEAVISA NR. 4 • 20. MARS 2014
I dag:
Bachelor i sykepleie, HiNT - campus Røstad, Levanger
pasienten Mange muligheter:
Sykepleierstudentene Marianne Bagron Jensen (31), Kjetil Solli (22) og Mats Aavik (21) mener at de har valgt seg et yrke som gir dem mange muligheter. Første gang de hadde ansvar for pasienter i praksis var litt skremmende, men nå gleder de seg til å komme ut i jobb.
fakta:
Bachelor i sykepleie HiNT - campus Røstad på Levanger Bachelor i sykepleie på HiNT er et treårig utdanningsløp som gjør studentene til offentlig godkjente sykepleiere som kan jobbe innen kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten eller i private bedrifter. På HiNT består omtrent halvparten av utdanningen av praksis. I første studieår lærer studentene grunnleggende sykepleierkunnskaper, og møter pasienter og medarbeidere i kommunehelsetjenesten. I andre studieår vektlegges psykisk helsearbeid og praksis i medisinske og kirurgiske avdelinger. I tredje studieår vektlegges eldreomsorg og hjemmebasert omsorg med fokus på ledelse og veiledning.
perter på det vi lærte om akkurat da. Det var overleger og stipendiater, og det var veldig inspirerende, sier Jensen. Nå jobber studentene med bacheloroppgaven, og de tre mener at mye selvstudium preger det tredje studieåret. I tillegg har de blant annet mor-barn-prosjekt og praksis i hjemmesykepleie. Nå som studieløpet nærmer seg slut-
ten, ser de tre frem til å få komme seg ut i arbeidslivet. Aavik skal jobbe på akuttmottaket ved sykehuset i Voss i sommer, og til høsten søker han seg til en mastergrad. Akkurat hvilken er han usikker på, men han ønsker å ta mer utdanning, og etterhvert er målet å forske. – Som sykepleier må man holde seg oppdatert, det skjer sta-
dig utvikling innen faget, og det er viktig at vi som er sykepleiere også blir forskere innen feltet, mener han. Om ti år holder han kanskje på med forskning innen livskvalitet hos eldre eller noe annet innen geriatri. Jensen har fått seg sommerjobb på kreftavdelingen på St. Olavs hospital. Hun har søkt am-
bulansekurs og hospiteringsplass hos ambulanse fra høsten av, men er ikke sikker på om hun får plass. Om ti år jobber hun fremdeles som sykepleier, men håper hun har fått tatt en videreutdanning. Solli skal også jobbe på St. Olavs hospital i sommer. Han har fått jobb på nevrologisk sengepost, og håpet er at han får jobb videre på sykehuset til høsten.
Mulighetene for videreutdanning er mange. Eksempler på vanlige videreutdanninger er jordmor, helsesøster, operasjonssykepleie, eldreomsorg, kreftsykepleie og psykisk helsearbeid. Man kan også utdanne seg videre innen veiledning, ledelse og pedagogikk, og det finnes muligheter for en rekke masterog doktorgradsløp. Sykepleierutdanningen på Levanger har i dag 377 aktive studenter som fordeler seg med 131 på første studieår, 132 på andre og 114 på tredje. I tillegg har HiNT 194 aktive sykepleierstudenter på Namsos og 32 som tar studiet på deltid.
– Om ti år har jeg forhåpentligvis tatt videreutdanning. Akkurat nå har jeg lyst til å videreutdanne meg innen kreft, men det kan forandre seg, sier han.
12
HØGSKOLEAVISA NR. 4 • 20. MARS 2014
Fra venstre: Ane Indahl Mæhlum, Silje Johansen, Stine Saugestad og Hilde Osmo Reindal.
På Handelshøyskolen i Trondheim vil kvinner bli teknologiledere I motsetning til de fleste andre ingeniørutdanninger i Norge som sliter med å rekruttere nok kvinnelige søkere, har masterprogrammet i ledelse av teknologi på Handelshøyskolen i Trondheim ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) en kvinneandel på hele 35 % for kullet som startet høsten 2013. Kjersti Strømme Det populære studiet som gir lederutdanning til 3-årige ingeniører og teknologer, ble startet opp på etterspørsel fra næringslivet i 2009, og programansvarlig Frode Heldal forteller at kvinneandelen har gått litt opp og ned siden oppstartsåret. Trenden de siste årene viser allikevel at antall kvinner som tas opp på studiet øker i takt med at det årlige antallet søkere øker. Ane Indahl Mæhlum, Silje Johansen og Stine Saugestad startet alle på Master i teknologiledelse (MLT) høsten 2013. Fra før har Ane en bachelorgrad i logistikk, og Silje og Stine en bachelor i ITstøttet bedriftsutvikling. Blant de andre jentene på studiet finnes det blant annet kjemiingeniører, bygningsingeniører, bioingeniører,
mat-teknologer og noen med bakgrunn innenfor teknologidesign og ledelse. Studentene synes det er hyggelig at de er mange jenter på MLT-studiet, og det er ingen tvil om at de drar nytte av hverandre både i og utenfor klasserommet, med egenorganiserte studiegrupper og jentekvelder. Mange av de kvinnelige studentene trekker frem «Teamledelse og teknologi» som favorittfag. – Det er lett å relatere seg til dette fagområdet i tillegg til at det er praktisk nyttig, forteller Hilde Osmo Reindal. Det jentene synes er interessant med dette faget, er særlig aspekter som relasjoner mellom mennesker, kommunikasjon, samhandlinger og bruken av personlighetstester til å øke bevissthet
rundt egen og andres atferd. – Det er viktig å ha med seg denne lærdommen når man etter hvert skal tre inn i lederstillinger i arbeidslivet, sier Ane Mæhlum. Ingen av de fire studentene tror imidlertid at de kan hoppe rett ut i godt betalte topplederjobber etter endt studium. Derimot tror de det blir mulig å begynne i en jobb som gir mer ansvar tidlig i karrieren, og at veien opp til lederjobben blir kortere. – Ingeniører og teknologer flest har sterk fagkompetanse, men mangler den kunnskapen om ledelse som vi får gjennom studiet vårt, sier Hilde Reindal. Frode Heldal mener at den gode miksen mellom fagbakgrunn og kjønn skaper dynamiske klasseromdiskusjoner, noe som trekker studiet oppover både faglig og sosialt. I følge Heldal har de kvinne-
lige og mannlige studentene på Master i teknologiledelse også ofte ulike tilnærminger til ledelsesfaget. Hvorfor kvinneandelen er såpass høy ved Handelshøyskolen i Trondheims lederutdanning for ingeniører når ingeniørutdanningene i Norge sliter med å rekruttere jenter til studiene, mener Heldal skyldes at HiST jobber aktivt med å etablere et godt jentemiljø på tvers av ingeniørutdanningene. Til sammenligning hadde for eksempel Master of Technology Management, et samarbeidsprogram mellom NHH og NTNU, ingen kvinnelige søkere i 2013. Heldal synes det er spennende at mange av jentene på masterprogrammet i ledelse av teknologi har teknolog- eller ingeniørbakgrunn fra fagområder som vanligvis ikke trekker til seg så mange kvinneli-
- Vi ser på det som utrolig positivt at vi har såpass høy kvinneandel på master i ledelse av teknologi, sier Heldal.
ge søkere. – Kanskje ser vi en ny trend i den generasjonen av studenter som er i anmarsj nå, hvor jenter ubevisst velger mer utradisjonelt enn bare for noen år siden, avslutter han.
http://hit.hist.no
tlf.:
915 13 767
epost:
annonse@hit.hist.no
13
HØGSKOLEAVISA NR. 4 • 20. MARS 2014
Høgskoleansatte blir barnehageassistenter Dronning Mauds Minne Høgskole skal sende elleve ansatte ut som assistenter i barnehager for å få en realitetsorientering. Andrea Hegdahl Tiltnes – Vi ønsker at våre ansatte skal få erfaringer fra dagliglivet i barnehagene, sier prorektor Ivar SelmerOlsen. Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) har lyst ut, og fordelt, 11 stipender for at ansatte
Moldestudenter raskt i jobb Kandidatundersøkelsen 2013 viser at 79 prosent av de uteksaminerte fra Høgskolen i Molde i fjor er i jobb, skriver høgskolen på sine nettsider. Hele 100 prosent av vernepleiestudentene som har svart på undersøkelsen er i dag i jobb, 94 prosent av sykepleiestudentene og 93 prosent av petroleumslogistikkstudentene. 12 prosent har fortsatt å studere. Av de som nå er i arbeid er 60 prosent i faste stillinger og 40 prosent i midlertidige stillinger. 88 prosent av studentene som gikk ut i fjor har svart på undersøkelsen. – Dette viser at utdanningene vi tilbyr er relevante, sier rektor Hallgeir Gammelsæter til høgskolens nettsider.
skal få en ukes praksis som assistent i barnehage. To fra ledelsen og ni andre ansatte har fått stipend, og det jobbes nå med å finne praksisplasser og legge denne uka inn i planene for neste skoleår. Å få til en slik praksis er noe man har snakket om lenge ved skolen, men det har blitt med tanken. – Vi kunne tenkt oss lengre perioder med praksis også, men i stedet for å gi tre ansatte en praksis på tre uker, så får flere en praksis på én uke. Nå prøver vi dette,
og så skal det evalueres, sier Selmer-Olsen. Målet er at en lignende praksisordning skal videreføres. For interessen har vært stor. Det kom 16-17 søknader på stipend, og Selmer-Olsen vet at det er enda flere som kunne tenkt seg å ha en uke eller flere i arbeidslivet. – Men vi prioriterer de som har ingen eller lite praksis først, sier han. Mange ansatte møter barnehagen i forbindelse med studentenes praksis, eller observasjoner i forbindelse med forskning, men det
Overvurderer evnen til å få barn sent Både kvinner og menn overvurderer evnen sin til å få barn sent i livet. Det viser forskningen til Anne Britt Vika Nilsen som disputerer med en doktorgradsavhandling om å få barn sent ved Høgskolen i Bergen i slutten av mars. Målet med avhandlingen var å undersøke hva som kjennetegner eldre førstegangsforeldre, årsaken til at de venter med å få barn, hvilke intensjoner de har med å få barn sent, samt risiko ved å være eldre førstegangsfødende. Gjennomsnittsalder for førstegangsfødende er stigende, spesielt i storbyene. Avhandlingen bekrefter funn fra tidligere forskning om at kvinner som utsetter første fødsel er velutdannede og har høy inntekt. Studien viser også at eldre mød-
re og fedre oftere hadde hatt problemer med å bli gravide, flere helseproblemer, mindre sosial kontakt med familie og venner og mer uheldig livsstil sammenlignet med kvinner i alderen 25-32 år og menn i alderen 25-34 år. Avhandlingen viser også at både kvinner og menn overvurderer sin evne til å få barn sent i livet. 1 av 3 kvinner og 1 av 2 menn som hadde passert 36 og 40 år hadde intensjoner om å få barn senere.
Lager avtale for studenter med verv Studenter med verv opplever å bli behandlet ulikt på HiST. Nå jobber Studentparlamentet for å få til en avtale med avdelingene. Andrea Hegdahl Tiltnes – Studentene opplever at det er veldig ulikt hvordan det tilrettelegges for at de kan jobbe med sine verv. Om de får godkjent fravær kommer i dag i stor grad an på hvem de spør, sier leder for Studentparlamentet, Trine Kvistad Lorentsen. I tillegg er det stor forskjell på hvor mye obligatorisk undervisning og praksis de ulike avdelingene har. Derfor ønsker studentene sentrale retningslinjer på hvordan avdelingene skal tilrettelegge for studenter som har tillitsverv. I dag eksisterer det en avtale mellom Studentparlamentet og rektor, men den gjelder
først og fremst de som jobber i Studentparlamentet og som jobber heltid med verv. For studentene som er tillitsvalgte på sine avdelinger er det i dag ingen retningslinjer, og Trine Kvistad Lorentsen jobber nå med å formulere et forslag til en avtale. – Vi ønsker at alle studentene skal ha noen felles minimumsrettigheter, sier hun. I møte den 27. februar bestemte Studentparlamentet å arbeide for sentrale retningslinjer som det blir greit å forholde seg til både for studenter og ansatte. De mener at studentrepresentanter skal ha krav på inntil fem dager organisasjonsfri per studieår fra obligatorisk undervisning og praksis. Dette skal ikke telle som fravær og må dokumenteres av studenten selv. Avdelingene opprettholder ordningen med undervisningsfritt vindu på tirsdager minimum fra
er første gang ansatte går inn i dagliglivet i barnehagen på linje med en ufaglært assistent. SelmerOlsen synes de ansatte er modige som tør å hive seg ut i det. Responsen fra Trondheim kommune har vært god, og de ønsker de ansatte velkommen. – Våre ansatte har jo også en fagkunnskap de tar med seg inn i barnehagene i tillegg til at det er et ledd i å gjøre vår utdanning best mulig, sier Selmer-Olsen. Prorektor Ivar Selmer-Olsen ved DMMH gleder seg til å sende ansatte ut i praksis i barnehager.
Karriéredag på DMMH 3. april arrangeres karriéredag på DMMH. Barnehageeiere fra hele landet kommer for å rekruttere barnehagelærere, og DMMH selv, NTNU, Utdanningsforbundet og
rekrutteringsbyrå vil ha stand under arrangementet. Dessuten blir det informasjon om masterstudiene i Trondheim og søknadsprosessen, samt jobbsøkerkurs.
Sykehus kan gjøre vondt verre for eldre Forsker Birgitte Graverholt ved Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen mener at mange sykehusinnleggelser av eldre pasienter kunne vært unngått om beboere hadde fått et likeverdig behandlingstilbud ved sykehjemmet, skriver høgskolen på sine nettsider. Graverholt peker på at det er godt dokumentert at sykehusopphold er svært uheldig for denne
skjøre pasientgruppen. Forvirring, redusert matinntak og liggesår er noen av konsekvensene. Sykehjemsbeboere legges inn på sykehus langt hyppigere i Norge enn i andre land. Graverholt mener at sykehjemmene kunne utnyttet kompetansen de har bedre og satt den i system slik at de kunne behandlet flere på sykehjemmene og unngått sykehusopphold.
Skal du til utlandet for å utdanne deg videre og trenger ekstra penger? Marie Bachkes Reiselegat for Ungdom deler ut stipendier til ungdom (under 30 år) hjemmehørende i Trondheim og omegn, for videreutdanning og/eller erverv av erfaring som kan anvendes hjemme i næringseller annen virksomhet. Også søknader basert på praktiske fag er relevante. Vi legger bl.a. vekt på kvalifikasjoner, i hvilken grad utenlandsoppholdet vil medføre erverv av spisskompetanse/ perfeksjonering i faget, om tilsvarende utdanning/erfaring er tilgjengelig i Norge og om utenlandsoppholdet vil kunne komme Trondheimsregionen til gode. Oppholdet må være på minimum 5 måneder.
Leder for Studentparlamentet, Stine Kvistad Lorentsen.
kl. 11 – 12.30. Det skal også være et punkt om at studentene utenfor avtalte utvalg og organisasjoner kan søke dekanen om gyldig fravær. Forslaget til avtale skal på høring før den eventuelt endres og blir lagt frem for Studentparlamentet. Trine Kvistad Lorentsen håper de klarer å få til en avtale som både avdelingene og studentene er fornøyde med.
Det kan deles ut stipendier på inntil kr. 25.000,-. Nærmere opplysninger og søknadsskjema finner du på www.reiselegatet.no Søknadsskjema kan også fås ved henvendelse til: Bachke & Co. A/S Telefon 73 99 28 50 E-post: reiselegatet@bachke.no Søknad om stipend sendes pr. e-post / post til: Marie Bachkes Reiselegat for Ungdom, c/o Bachke & Co. A/S Fjordgata 11, 7010 Trondheim. Søknadsfrist: 10. april 2014
14
HØGSKOLEAVISA NR. 4 • 20. MARS 2014
Vinterkonferansen 2014:
– Menneskelige relasjoner kan ikke effektiviseres Under den 30. Vinterkonferansen til økonomistudentene på HiST minnet Hanne Kristin Rohde fremtidens ledere på at de ikke skal lede en seksjon eller avdeling, men menneskene som jobber der. Andrea Hegdahl Tiltnes – Jeg så et skilt på en buss hvor det sto «Vi kjører ikke busser, men mennesker». Det minnet meg på at jeg ikke leder en seksjon, men menneskene som jobber der, sier politiinspektør Hanne Kristin Rohde. Hun står i det største auditoriet på Handelshøyskolen og snakker til studenter og folk fra næringslivet under den 30. Vinterkonferansen. I underkant av 400 deltakere har tatt turen til konferansen som er det første store arrangementet i det nye bygget i Elgesetergate. Rohde har nettopp fortalt om hvordan det var å skulle være en god leder etter 22. juli, når alle etterforskere var satt til å jobbe med terrorsaken, og de i løpet av august og september fikk fem drap også. I tillegg havnet svigerfaren i koma, hennes 18-årige sønn ble alvorlig syk, og hennes 12 år gamle sønn fikk alvorlige epileptiske anfall og burde ikke være alene etter skolen. – Når folk jobber hele døgnet, og ikke har hatt ferie, så trenger det ikke å være så populært at sjefen går klokka ett. Jeg ble nødt til å fortelle hvorfor jeg måtte dra hjem. Jeg måtte vise litt av meg som 24-timersmennesket, sier Rohde. Hun jobbet mye hjemmefra, men understreker at som leder kan man ikke gi alle beskjeder på epost, man er nødt til å snakke med folk, bygge relasjoner. Mens epost gjør kommunikasjon mer effektivt enn post og telefon, og det kommer krav til at alt skal gå raskt, så mener hun at det er viktig å huske at menneskelige relasjoner ikke kan effektiviseres. – Det jeg snakker om er selvfølgeligheter, men jeg mener at de forsømmes på mange arbeidsplasser hver eneste dag, sier hun.
Hanne Kristin Rohde holdt foredrag om relasjonsledelse.
– Vi har prøvd å få til et bredt program som når mange, sier leder for Vinterkonferansen Hege Pettersen-Moe. Tidligere har det vært et tydeligere tema for konferansen, men i år valgte de å la stikkordet være påfyll. – Vi mener det er et godt ord for hva vi prøver å oppnå. Påfyll av motivasjon, faglig påfyll, påfyll av engasjement, sier hun. Knytter kontakter
75 prosent av billettene er forbeholdt studenter, og resten selges til næringsliv, samarbeidspartnere, ansatte og andre som ønsker å komme. I vrimlearealet hadde flere bedrifter stands, og det er et mål at konferansen skal være et møtepunkt mellom næringsliv og studenter, og en anledning til å invitere andre inn i miljøet på Handelshøyskolen. Pettersen-Moe forteller at de ønsker at studenter fra andre avdelinger ved HiST og andre utdanningsinstitusjoner skal komme på konferansen, men vet at de konkurrerer med mye annet. – Det er nok kun en håndfull studenter fra andre steder her, men vi skulle gjerne hatt flere andre hit også, sier hun.
Fornøyd
I tillegg til Rohde, snakket blant andre Ailo Gaup, Odd Reitan, Ivar Koteng, Berit Rian og Øystein Olsen under konferansen. Johan Golden var konferansier.
Bedrifter benyttet anledningen til å komme i kontakt med studentene ved Handelshøyskolen i vrimleområdet.
Dekan Espen Gressetvold håper at lokaler nærmere andre campus kan øke samspillet med andre. – Vinterkonferansen er et eksempel på hvordan vi åpner dørene og slipper andre inn. Nå når vi har flyttet inn i nye lokaler nært både Øya, Kalvskinnet, NTNU og flere, så har vi muligheten til å få til et enda bedre samspill med andre, sa han under åpningen av konferansen.
Leder for Vinterkonferansen, Hege PettersenMoe, sammen med foredragsleder Sondre Riise Kjelstrup.
15
HØGSKOLEAVISA NR. 4 • 20. MARS 2014
Navnedag:
KIM, 20. mars
Kim Levy Arntzen
Sammen med sin søster Lone.
Kim Levy Arntzen er driftstekniker ved AHS, HiST – Hvordan vil du beskrive deg selv i få ord? – Pålitelig, effektiv og skadeutsatt. – Hva er ditt tidligste barndomsminne? – Familieferie i Danmark med lyden av gresshopper. – Husker du hvem som var din barndoms helt? – Nei. – Hva ser du helst på TV? – Ser sjelden på tv, men savner en serie som gikk på vh1 classics før som het «Guess the year». De spilte en gammel musikkvideo som du og dine så skulle gjette hvilket år kom, det resulterte i mye god musikk og mimring.
– Hva slags musikk liker du best? – Best er nok gammel rock gjerne 70-80 tallet. Av nytt så er det mest akustisk musikk som er aktuelt. – Hva gjør du når du skal kople ut og slappe av? – Hører gjerne på musikk, hodet trenger input slik at kroppen kan få slappe av. – Beskriv favorittferien din. – Opplevelsesreise i et eksotisk land, f.eks Thailand. – Beskriv hva som gjør deg tilfreds og lykkelig. – Reising, være med venner, alenetid eller en cruiserunde med Thunderbirden. Jeg finner glede i det meste.
– Hva er det som gjør deg sint? – Urettferdighet og hykleri. – Hvilken menneskelig kvalitet synes du er mest beundringsverdig? – Ærlighet. – Har du noen du beundrer eller synes har gjort seg fortjent til ros? – Jeg beundrer min søster og hennes samboer som oppdrar to nydelige jenter samtidig som de har pusset opp hus. – Hvilken norsk (eller utenlandsk) politiker har du størst sans for? – Jeg har meldt meg helt ut av politikken.
– Hva ville du gjøre hvis du fikk en stor Lottopremie? – Spiller ikke lotto, men hadde nok gjort noe kjedelig som å betalt ned lån og kjøpt en Tesla. – Hva er det du frykter mest av alt? – Kan ikke egentlig si at jeg frykter noe spesielt. Jeg planlegger ingenting og har ingen irrasjonelle frykter så hva skal en da være redd for? – Hva ønsker du å bli husket som? – Som en livsglad hardtarbeidende mann som ga av seg selv.
Foredrag på togtur:
Holdt Norges lengste foredragsrekke I forbindelse med at Universitetet i Stavanger fyller ti år har satt de satt i gang en kampanje de har kalt «Kunnskapsreisen». Man ønsker å vise at det å studere ved universitetet er en stor og spennende kunnskapsreise. I forbindelse med kampanjen arrangerte de den 19. mars Norges lengste foredragsrekke da 14 eksperter holdt foredrag for passasjerer på toget mellom Oslo og Stavanger. – I dag utfordrer vi to velkjente institusjoner, UiS og NSB. Sammen legger vi nå ut på en kunnskapsreise. Det bli 60 mil med foredrag fra hovedstaden i
øst til oljehovedstaden i vest, sa rektor Marit Boesen da hun ønsket velkommen til den litt spesielle reisen. I løpet av togturen snakket blant andre idrettspsykolog Rune Giske om hvordan vi kan lære mestring av idretten, og Benja Stig Fagerland om at suksess krever beinhard jobbing. Togreisen er ett av flere arrangementer i forbindelse med kampanjen hvor universitetet vil by på kunnskapsreiser av mange slag. Tanken er å utfordre mennesker på ulike steder til å bli med på en kunnskapsreise. Kampanjen ble satt i gang med lanseringen av en video hvor en taxisjåfør imponerer passasjerene med detaljert
kunnskap om deres eget fagfelt. Målet er å utfordre dem til at turen blir en liten kunnskapsreise. Det de ikke vet er at sjåføren har eksperter fra universitetet på øret som dikterer spørsmål og svar.
Foreleste for passasjerer:
Rune Giske holder foredrag for passasjerer på toget mellom Oslo og Stavanger. Foto: Asbjørn Jensen/UiS.
Kim, navnedag den 20. mars. Et navn med engelsk opprinnelse (Kimball). Det er også en kortform av Joakim. Kom i bruk i Norge på 1940tallet, men ble først populært fra rundt 1970 og fram mot tidlig 90-tall, og er fortsatt en del benyttet.
HøgskoleAvisa i Trøndelag
73 55 92 32 hogskoleavisa@hit.hist.no. http://hit.hist.no
RETURADRESSE: Høgskoleavisa Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Norway
San Francisco er det store ønskemålet for klasseturen til elektrostudentene ved HiST. Foto: Wikimedia
På sponsorjakt før klassetur Elektrostudentene på HiST har latt seg inspirere av NTNU-studentene og søker nå etter sponsorer for å få til en lengre klassetur i tredjeklasse. De ønsker samtidig å styrke kontakten med næringslivet. Andrea Hgdahl Tiltnes – Vi har to mål. Det ene er å skaffe nok penger til å kunne dra på en lengre tur. Det andre er å styrke HiST-studentenes kontakt med næringslivet, sier Erlend Myklebust (24). Han går andre klasse elektro på HiST. Etter jul fikk de i oppgave å starte planleggingen av en klassetur til høsten.Alle tredjeklasser har en utenlandstur. Det samme har ingeniørstudentene på NTNU, men de har i tillegg et opplegg for sponsing av turene sine, slik at de både kan reise lengre og være borte i flere dager. Myklebust og noen studiekamerater har latt seg inspirere, og ønsker å få til noe lignende også på HiST. Det er studentene selv som i hovedsak finansierer utenlandsturene, og det setter begrensninger på hvor de kan dra. For klassen til Myklebust har det i utgangspunktet vært snakk om Tyskland, men de jobber for å få til en tur til San Francisco, hvor de blant annet ønsker å besøke teknologibedrifter i Silicon Valley, men da må de skaffe eksterne midler. – Studenter på NTNU har for eksempel vært 13 dager i Peru og på lengre turer til Singapore, sier Myklebust.
Måten de ønsker å skaffe penger på, er å knytte til seg sponsorer i næringslivet gjennom rene sponsormidler, ved å arrangere bedriftspresentasjoner, eller ta på seg dugnader hos bedrifter. HiST er ansvarlig for det faglige innholdet i turene, men Myklebust og medstudentene ser for seg at samarbeid med bedrifter også kan føre til andre bedriftsbesøk og opplegg under turen. Erlend Myklebust og hans medstudenter på elektrostudiet arbeider for å få til sponsormidler for en klassetur, helst til San Francisco og Silicon Valley.
Mye å lære
Studentene har ingen erfaring med slikt arbeid, og lærer mye underveis. – Vi har for eksempel erfart at det er få som svarer på epost, sier Myklebust. De har blant annet deltatt på flere messer, og både ringt, sendt epost og tatt direkte kontakt med bedrifter. Til nå har de ikke fått inn så mye penger, men Myklebust håper de klarer å skaffe nok til å komme seg på en lengre tur. Om ikke, så mener han at de vil ha skaffet erfaring som er verdifull for studentkullene som kommer etter dem å bygge videre på. – Vi har jo ingen erfaring med dette, men lærer masse som vi kan bringe videre slik at de som kommer etter oss kan få til dette bedre, sier han.
Til påske må studentene ha bestemt seg for hvor turen skal gå, men de kommer til å fortsette med sponsorarbeidet også etter at reisemålet er bestemt.