Årgang 16 Nr. 5 10. april 2014
Norge P.P.
Halvparten har sluttet Nesten halvparten av lærerstudentene som begynte ved HiST høsten 2010 har sluttet. Av 434 som begynte, er det, like før de er ferdige, bare 236 tilbake. Side 5
Store saker venter HiSt-rektor Helge Klungland og høgskolestyret må i sommer ta stilling til flere store saker som vil bety mye for mange. Blant annet om lærerutdanninga skal flyttes og om fagavdelinger skal slås sammen.
Ny avdeling for Næring
Lost i England Hans-Gøran Eriksson ble frastjålet veska si under et besøk i England. Den inneholdt alt av Hans-Gørans «vitale elementer». Så var det bare bløff.
Styret ved Høgskolen i Nord-Trøndelag har vedtatt å etablere en ny avdeling for Næring, samfunnsutvikling og natur. Samtidig legges to andre avdelinger ned. Side 6
Side 4
Side 16
Ferdig på maskinlinja De tre studentene Øystein Bruvold, Henrik Rønning og Cristian Livik har nå gått tre år på maskinlinja ved HiST, og er ferdige ingeniører til sommeren. De forteller om studiet sitt på Sidene 12 og 13
Følg
på Facebook
God påske!
2
HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 10. APRIL 2014
Kine Sørli Alder: 27 år Utdannelse: Mastergrad i rådgivning fra NTNU Jobber som: Organisasjonskonsulent ved Studentparlamentet på HiST Familie: Singel
Fem korte – Hvilket annet yrke ville du helst hatt? – Det har jeg ikke tenkt så mye på. Kanskje lærer. Jeg har en bachelor i pedagogikk, og synes det er artig å være med på å få folk til å mestre. – Hva leser du? – Mye forskjellig. Den siste jeg leste var av Jo Nesbø. En av de beste bøkene jeg har lest er «Barnepiken» av Kathryn Stockett. – Hvilken hobby har du? – Ridning. Jeg har en egen hest og satser i dressurkonkurranser. – Favorittferie? – Til varmere strøk hvor jeg kan slappe av på stranden, men gjerne oppleve noe også. Jeg kunne tenkt meg å reise til Maldivene. – Hva ser du helst på TV? – Serier. «Tørk aldri tårer uten hansker» rørte meg veldig. Jeg blir lett rørt, og liker også å se dokumentarer.
Mellom barken og veden Snart skal det velges nye medarbeidere til Kine Sørli. Mens Studentparlamentet byttes ut hvert år, har organisasjonskonsulenten fast kontorplass i studenthuset på Kalvskinnet.
Andrea Hegdahl Tiltnes – Jeg er nok litt mellom barken og veden, sier Kine Sørli. Hun sitter i sofakroken i lokalene til Studentparlamentet på Kalvskinnet, og er den eneste som har fast kontorplass her lenger enn ett år. For mens de andre i Studentparlamentet er valgt inn i sine verv, er Kine ansatt av HiST som organisasjonskonsulent. Snart er det valg, og for tredje gang skal hun oppleve å få byttet ut alle rundt seg på kontoret. – Den første gangen var jeg ganske nervøs, men nå har jeg vært gjennom det flere ganger. De studentene som stiller til valg er som regel engasjerte og flinke, så jeg tror det blir bra nå også, smiler hun. Hun ble ansatt rett før valget i 2012, og fikk tre måneder med én ledelse før det kom en ny. Ved semesterstart var både hun og de andre ferske. – Vi sto ved immatrikuleringen og tenkte «nå skjer det», og så landa vi ikke før i desember. Men i år har det vært annerledes. Jeg har jo vært gjennom alt før, vet hva som kommer, og kan gi ledelsen litt råd om hvordan det kan være lurt å gjøre ting, sier hun. Siden Sørli er ansatt, legger hun seg ikke borti det politiske, men har oppgaver som å kalle inn
til møter, organisere seminar og andre administrative oppgaver. Kun én gang har hun følt at det har vært vanskelig å holde seg unna politikken, men hun klarte å holde meningene sine inne også under det møtet. Hun har en mastergrad i rådgivning fra NTNU. I tillegg kaller hun seg selv vervsmenneske, og det var noe av grunnen til at hun hadde lyst på akkurat denne jobben. – Jeg syntes det virket som en fin første jobb. Jeg følte meg ferdig med studentlivet, men har nettopp vært student selv, så jeg passer godt inn i dette miljøet, og jeg er selv en person som tar på meg verv, sier hun. Sørli er kortvokst, og har hatt flere verv i Norsk interesseforening for kortvokste, eller Kortvokstforeningen som hun sier selv. Hun er engasjert, og liker å være med på å få ting gjort. Når ingen andre melder seg, er hun også en person som tar ansvar. – Noen må jo gjøre jobben, sier hun. Nå er hun med i styret i rideklubben hun er medlem av, og i høst sa hun for første gang nei til et verv. Hun har sittet i valgkomitéen for Kortvokstforeningen siden hun selv gikk ut av styret, men hverdagen er for hektisk til at hun følte at hun kunne fortsette.
Jobben i Studentparlamentet krever en del jobbing, også kvelder og helger, i tillegg er hestehobbyen tidkrevende. Sørli startet med hesteterapi da hun var fire år, men etter en stund ble det for kjedelig å ri rundt i ring. Hun begynte på rideskole, og ble raskt ei hestejente. Etter videregående tok hun et år på folkehøgskole i Harstad hvor hun bare holdt på med hest. Etter det året var det blitt litt mye, og hun bestemte seg for å kutte ut hest da hun begynte å studere. – Jeg fikk abstinenser etter et par måneder, jeg måtte ri. En gang hestejente, alltid hestejente, ler hun. Nå eier hun en hest sammen med søsteren sin. Selv om de er to om ansvaret, så blir det lange dager i stallen 5-6 dager i uka. Hun satser på konkurranser innen dressurridning for funksjonshemmede, og da hun var yngre tenkte hun at hun skulle delta i OL i London i 2012, men skjønte raskt at det målet var litt vel ambisiøst. I fjor var hun 0,75 prosent unna kravet om å få delta i NM, så i år er målet å få marginene på sin side. – Det er jo ikke til å stikke under stol at hest er en rikmannssport. Det krever både tid og penger. Jeg kan ikke bruke over halve lønna på hest, og det gjør meg jo
ikke til millionær å være organisasjonskonsulent på HiST, sier hun. Hvor lenge hun blir i jobben vet hun ikke. Foreløpig fungerer det helt greit å bytte ut de nærmeste kolleger hvert år, men ettersom de forsvinner ut av kontordørene hver sommer, prøver hun å holde kontakten med andre ansatte ved høgskolen også. – Det krever innsats å bli kjent med de andre som er ansatt i administrasjonen. Det er lettere å spise lunsj her enn å gå over til Brygghuset, men jeg prøver å holde kontakten med dem også, sier Sørli. Å jobbe så tett på studentene og deres hverdag gjør at hun mener dette er en jobb som passer bra når man ikke er så langt unna studentlivet selv. Etterhvert har hun lyst på en jobb hvor hun får brukt mer av rådgivningskompetansen sin, så selv om hun trives godt, ser hun ikke for seg at det er en jobb hun kommer til å ha til hun blir førti. – Men man skal jo aldri si aldri, smiler hun.
3
HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 10. APRIL 2014
Synspunkt
■
Synspunkt er en kommentatorspalte hvor meningen som uttrykkes står for forfatterens egen regning.
Massivt frafall
Undersøkelser viser at svært mange lærerstudenter slutter før de er ferdige med studiet. Den fireårige grunnskolelærerutdanninga har flere steder sjokkerende høyt frafall, og som vist i Høgskoleavisa har nær halvparten av de som begynte på studiet ved HiST høsten 2010, droppet ut. Det samme meldes det om fra lærerutdanninga ved Høgskolen i Bergen.
Einar Myrenget Redaktør i Høgskoleavisa
Ved de mindre lærerutdanningene på Vestlandet og for eksempel ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, er andelen som dropper ut av studiet langt lavere. Vi tror ikke det skyldes at utdanninga i de store byene er dårligere enn ved de mellomstore eller små høgskolene. Vi tror heller ikke at de store høgskolene gjør en dårligere innsats for å holde på studentene.
Derimot tror vi at det er en storbyfaktor som ikke er så lett å måle, som kanskje gjør seg gjeldende. I Trondheim har det over år vært kjørt en intens kampanje for å trekke ungdom til utdanningene, enten det nå er på NTNU, HiST eller DMMH. Budskapet om «Tak over hodet, Samfundet og Kjærestegaranti» har garantert nådd fram til mange unge som ikke helt har visst hva de ville med livet sitt. Samtidig ligger det for svært mange en forventning om at de tar høyere utdanning fordi både foreldre, venner og ikke minst storsamfunnet forteller dem at det er veien til lykke og velstand.
har gått på skole selv. Så begynner de på studiet, og finner ut at det likevel ikke er noe for dem. De hopper av og blir en del av statistikken. Vi tror det er annerledes for de ungdommene som søker seg til lærerutdanningene i Volda og på Levanger. De bryr seg i mindre grad om Studentersamfundet og Kjærestegarantien. De søker seg til Volda og Levanger fordi de vil bli lærere. Vi ser ikke bort fra at det ligger noe der.
Så søker de seg til Trondheim. Og hvorfor ikke lærer? Det er da et respektabelt yrke, og alle tror at de vet hva er lærer er for noe. Alle
studenten
Ønsker en mer flerkulturell barnehage Stephanie Davadi drømmer om å starte et kulturhus for barn. Hun synes det er gøy å jobbe med barn, og barnehagelærerutdanningen på Dronning Mauds Minne Høgskole er midt i blinken for å få en jobb hun vil trives i, og kan være et fint grunnlag for å gjøre drømmen til virkelighet. Navn:
Stephanie Davadi
Synne Mæle
Kommer fra: Trondheim Alder: 27 år Studerer hva: Interkulturell førskolelærer Studerer hvor: Dronning Mauds Minne Høgskole
Høgskoleavisa i Trøndelag Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Tlf: 73 55 92 32 E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no Nettside: http://hit.hist.no TRYKK: Nr1Adressa-Trykk Orkanger AS
Dans har alltid hatt en viktig plass i 27åringens liv. Hun har danset Flamenco i mange år og ønsker å jobbe med kultur. Foruten drømmen om å starte et kulturhus for barn ønsker hun å jobbe i en barnehage der kultur er i fokus. – Drømmen om å starte et kulturhus ligger langt frem i tid. Først ønsker jeg å få erfaring fra barnehagesektoren, helst i en musikkbarnehage. Davadi synes det er fint at barnehager spesialiserer seg på ulike felt. Dermed kan foreldre velge barnehage ut fra barnets
interesse. Det er positivt at barn får utfolde seg innenfor det de liker best, sier Davadi. 27-åringen har valgt å skrive en litt annerledes bacheloroppgave. Hun tilbrakte tre uker i Honduras for å studere forskjellene mellom barnehagene i Honduras og Norge, med spesielt fokus på synet på barns medvirkning. – Hva har du funnet ut så langt? – I Norge ser man i større grad på barnet som subjekt, mens i Honduras ble det lagt mer vekt på fellesskapet. I tillegg er barnegruppene mye større i barnehagene i dette landet, og barnehagelæreren har gjer-
ne ansvar for 30 barn. På grunn av de knappe ressursene har man ikke mulighet til å se det enkelte barnet i samme grad som ved barnehager i Norge, sier 27-åringen. – Hva er den største utfordringen til barnehagene i dag? – Jeg er opptatt av at barnehagene skal ha mer fokus på det flerkulturelle. Det kulturelle mangfoldet som vi finner ellers i samfunnet må gjenspeiles i barnehagene også. Dette handler om barnas identitet og kulturelle gjenkjenning.
Høgskoleavisa er en redaksjonelt og politisk uavhengig avis for Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole. Høgskoleavisa redigeres etter Redaktørplakaten.
Redaktør Einar Myrenget tlf. 73 55 92 32 e-post: einar.myrenget@hit.hist.no
Journalist Synne Mæle tlf. 73 41 25 54 e-post: synnemm@hist.no
Typograf Hege Pedersen tlf. 73 55 92 34 e-post: hege.pedersen@hit.hist.no
4
HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 10. APRIL 2014
Høgskolestyret skal behandle flere store og tunge saker denne sommeren. Fra venstre ekstern representant Hanne Moe Bjørnbet, vararepresentant Anita Brækken, Torkel Haugen Hansen, Wenche Malmedal, Hans Marius Eikseth, rektor Helge Klungland og styreleder Kari Kjenndalen. Helt foran til venstre, litt rød i kinnene og blass i øynene, sitter lille Ina og har bare begrenset interesse av det som foregår.
Styret fortsatt skeptisk til flytting Campusdirektør Christian Brødreskift og ledelsen ved HiST kan bli nødt til å forhandle med eieren av høgskolelokalene på Rotvoll for om mulig å forlenge leieperioden ut over 2015. For det er ingen selvfølgelighet at høgskolestyret vil akseptere en flytting av lærerutdanninga til Kalvskinnet. Einar Myrenget Den såkalte flyttesaken og hele campusproblematikken ved HiST ble behandlet på nytt på et styremøte ved høgskolen i går. Det vil si, det var campusdirektør Brødreskift som orienterte om framdriften på alle prosjektene som er på gang. Et endelig vedtak om flyt-
ting av lærerutdanninga skal ikke høgskolestyret gjøre før i juni, men det var en tydelig uro i styremøtet over at man risikerer å stå uten reelle alternativer når saken kommer opp til avgjørelse. – Campusdirektøren redegjorde for de forhandlingene som har foregått med en mulig utbygger på Kalvskinnet, og også om en avhopperklausul. Jeg vil gjerne vite hvem som kan benytte seg av denne avhopperklausulen, sa representanten Hans Marius Eikseth. Campusdirektør Brødreskift forsikret om at det naturligvis var høgskolestyret som hadde det siste ord, uten at det beroliget de ansattes representanter. – Jeg oppfatter at leiekontrakten i de nåværende lokalene på Rotvoll går ut i 2015. Jeg håper det ikke betyr at vi bare står igjen med ett alternativ, nemlig flytting til Kalvskinnet. Jeg vil ikke godta å bli presset inn i et alternativ som
kanskje ikke er bra nok, og som er alt for dyrt. Jeg ber derfor om at ledelsen sonderer andre muligheter slik at styret har en reell valgmulighet når vi skal treffe beslutningen i juni, sa Torkel Haugen Hansen, ansattrepresentant som kommer fra nettopp lærerutdanninga. Han fikk full støtte fra Greta Hjertø som minnet om at det tidligere høgskolestyrevedtaket hadde et klart forbehold om at både pris og areal måtte være godtagbart. Eksternt styremedlem Morten Ellefsen mente også at om styret i juni velger å si nei takk, må man heller leve en kortere tid med provisorier inntil det kommer opp noe som man er fornøyd med, både med hensyn til arealer og pris. Sammenslåing av avdelinger
Et annet punkt på høgskolestyrets dagsorden var det storstilte omor-
ganiseringsprosjektet HiST 2020. Styringsgruppa for prosjektet har nå levert sin innstilling, og rektor Helge Klungland orienterte om de viktigste trekkene, og om framdriftsplanen. På flere av punktene er styringsgruppa delt i sine anbefalinger. Et av de punktene som nok vil vekke mest debatt, er forslaget om å slå sammen Avdeling for sykepleie og Avdeling for helse- og sosialfag, enten det nå skjer ganske snart, eller om man velger å vente til AHS også får sitt nybygg på Øya. Kontroversielt kan også forslaget om å slå sammen Avdeling for teknologi og Avdeling for informatikk og elæring bli. Derimot ser det ut til å være bra stemning for å overføre radiografutdanningen fra AFT til AHS. Styringsgruppa er videre klar på at man ønsker å videreføre ordningen med tilsatte ledere på alle plan.
– Styringsgruppa mener det er et klart flertall for tilsatte ledere i høgskolestyret, og har derfor valgt å ikke problematisere denne saken, sa rektor Klungland. Et annet forslag som kanskje kan bli populært, er styringsgruppas forslag om å flytte de ansatte i studieadministrasjonen som allerede er ute på avdelingene, over til den enkelte dekans stab i stedet for at de er underlagt studiedirektøren som i dag. Dette kan skje allerede første halvår 2015. Hele HiST 2020-instillingen er nå ute på høring i organisasjonen, og rektor Helge Klungland understreket at alle som vil, kan gi sitt besyv med i debatten. Høringsfristen er satt til 14. mai, og styret får saken oversendt den 1. juni. Deretter skal saken drøftes i et styremøte den 5. juni, før en endelig avgjørelse treffes den 25. september.
Høgskolestyremøtene på skjerm? Muligheten for direkteoverføring av fremtidige høgskolemøter ble diskutert under gårsdagens høgskolestyremøte. Forslaget ble lunkent mottatt av representantene i styret. Synne Merete Mæle Samlet sett var representantene redde for at en mulig direkteoverføring ville hemme fri meningsutveksling, og gjøre terskelen høyere for hver enkelt til å uttale seg. Styrets to studentrepresentanter var spesielt skeptiske til forslaget. – Vi synes at det er skummelt å uttale oss i utgangspunktet, siden de andre styremedlemmene har mer erfaring enn oss. Dersom
møtene blir direkteoverført blir terskelen for å uttale seg trolig enda høyere, sier studentrepresentant Ingvild Tajet. Representant Hans Marius Eikseth fra Handelshøyskolen var skeptisk til filming under møter, og mente at man kun burde direkteoverføre lyd. Noe Frp-politiker Morten Ellefsen var uenig i. Han mente at lyd ikke var godt nok for å fange interessen til folk i dag.
Representanten Morten Ellefsen (t.v.), deretter studentrepresentantene Petter Aaker og Ingvild Tajet. Sensitive saker må diskuteres i enerom
Selv om de fleste i styret virket negative til forslaget, mente mange at det var bra å synliggjøre styret for ansatte og studenter.
Styreleder Kari Kjenndalen var likevel tydelig på at enkelte sensitive saker må diskuteres i enerom, unndratt offentligheten. Forslaget ble fremmet av høgskoleledelsen som et tiltak for å
forbedre internkommunikasjonen på HiST, og for å gjøre saker og beslutninger mer tilgjengelig for de ansatte ved Høgskolen.
5
HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 10. APRIL 2014
Halvparten har sluttet
Avdeling for Lærer- og tolkeutdanning på Rotvoll i Trondheim.
Halvparten av studentene som begynte ved lærerutdanninga på HiST høsten 2010 har sluttet. Ved HiNT er det prosentvise frafallet langt lavere.
Einar Myrenget Høsten 2010 ble det tatt opp 434 studenter ved lærerutdanninga på HiST. Nå er det 236 igjen, det vil si 54,4 prosent av de som begynte. Ledelsen ved avdelingen så tidlig at mange i 2010-kullet sluttet, og samtlige som hadde droppet ut, ble høsten 2011, altså et år etterpå, spurt om
Arve Thorshaug er studieleder ved lærerutdanninga på HiNT.
grunnen. På det tidspunktet, høsten 2011, var det 138 studenter som hadde sluttet. De fleste studentene bestemte seg for å avbryte sent på høsten 2010 eller våren 2011. – Det er sikkert bra at noen faller fra, ikke alle passer til læreryrket. Men dette frafallet er for stort, og vi undres på hva det skyldes. Tallene viser at 25 prosent av de som sluttet, gjorde det i løpet av førsteåret, 10 prosent sluttet i andreåret. Mye tyder på at opplevelsen av praksisperioden (ute i skoleverket) er et avgjørende vendepunkt for mange, sier dekan ved Avdeling for lærer- og tolkeutdanning ved HiST, Camilla Nereid. Færre slutter
Ved Høgskolen i Nord-Trøndelag
er situasjonen en annen. Av de 66 lærerstudentene som møtte til første time høsten 2010, er det fortsatt 53 tilbake. Det betyr en frafallsprosent på litt under 20. Studieleder Arve Thorshaug tror de mindre forholdene og mer oppmerksomhet rundt hver enkelt student har mye å si. – Her kjenner vi personlig de studentene som har sluttet. Noen har blitt gravid, eller så har kjæresten flyttet. Ellers så har de ikke passet til læreryrket, og vi har veiledet dem ut av studiet. Et visst frafall skal det være, ikke alle kan bli lærere. – Likevel er det forbløffende få som har sluttet? – Jeg tror det viser styrken til en mellomstor høgskole. Her har vi en nærhet til studentene som det er vanskelig å få til ved en stor skole, og er det noen som behøver individuell oppfølging, får de det hos oss. Ikke bare får studentene nærhet til faglærerne, men også til medstudenter og studietjenesten. – Så du sier at størrelsen på utdanninga er en styrke i seg selv? – Jeg tror størrelsen på HiNT kanskje er vårt beste argument. Det sier studentene i våre studenttilfredshetsundersøkelser også. I intervjuene som Høgskolen i Sør-Trøndelag hadde med de som sluttet i løpet av det første året,
(2010-kullet), kom det fram en rekke momenter som tyder på at mange har tatt litt lett på lærerutdanningen. Blant argumenter som studentene brukte for å slutte var: • Overgangen fra videregående opplæring til høyere utdanning er stor • Det kan være vanskelig med mye selvstudier • Ønsker seg mer forelesninger • Ønskelig med mer obligatorisk undervisning (i dag er det bare praksisperiodene som er obligatorisk) • For korte og for få praksisperioder • Mislykket praksisperiode Dekan Camilla Nereid bekrefter at praksisperioden ofte er avgjørende for om man finner ut om læreryrket passer. Praksis er helt avgjørende i utdanningen, og HiST har et voldsomt stort apparat for å kunne tilby lærerstudentene praksis. I dag omfatter det hele 86 skoler i 12 kommuner og 400 praksislærere. Kunnskapsdepartementet sier i sitt mål at lærerutdanninga ved HiST skal uteksaminere 220 lærere pr. år. Ettersom det i skrivende stund er 236 igjen av inntaket høsten 2010, vil målet bli nådd. Men det altså etter at nesten like mange har falt fra. – Det er en helt vanlig praksis å overbooke slik vi gjør, fordi vi
vet at mange faller fra. Men det er klart at når det skal skaffes undervisningslokaler, lærekrefter og ikke minst praksisplasser til alle disse som etter hvert faller fra, blir det mye ekstra arbeid. – Hva kan dere gjøre for å redusere frafallet? – Før det første har vi i det siste ansatt et stort antall lærere, slik at det blir færre studenter pr. lærer. I førsteklassene er det nå 35 studenter pr. lærer. Vi har også en halvtimes samtale med hver enkelt førsteårsstudent, eller vi tilbyr det i alle fall, hvor studenten kan få ta opp alt han eller hun lurer på. Om lag 40 prosent av førsteårsstudentene tok imot dette tilbudet, forteller dekan Camilla Nereid.
fakta:
Fra studentundersøkelsen 2011: De viktigste grunnene til at studentene valgte å slutte på lærerstudiet: • Læreryrket passet ikke • Dårlig trivsel • Faglige forventninger og utfordringer (noen for høye, noen for lave) • Motivasjon • Klassemiljø/studiemiljøet • Organisering av studiet
6
HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 10. APRIL 2014
Ny storavdeling ved HiNT Høgskolen i NordTrøndelag bestemte på et styremøte i forrige uke å opprette en ny avdeling for «Næring, samfunnsutvikling og natur» fra 1. august i år. Fra samme dato opphører Avdeling for administrasjon, økonomi og ledelse (ØOL), samt Avdeling for landbruk og Informasjonsteknologi (LIT) å eksistere. Einar Myrenget Fra idéen om å slå sammen avdelingene ØOL og LIT til én stor avdeling for Næring dukket opp, har saken vært drøftet på alle nivå i høgskoleorganisasjonen. Både styrerepresentant Tom Kilskar og Knut Ingar Westeren ga ledelsen ros for en demokratisk og åpen prosess. – Dette er kanskje den beste prosessen vi har hatt på lang tid her ved høgskolen, sa Knut Ingar Westeren. Vedtaket som ble gjort innebærer at de to dekanstillingene som eksisterer i dag, blir avviklet, og høgskolen setter nå i gang med å finne en ny dekan for den nye avdelingen. Uenig om navnet
Styringsgruppa som har arbeidet fram sammenslåingsplanene, hadde overfor styret stilt spørsmålet åpent om den nye storavdelingen burde få navnet «Avdeling for næring og samfunnsutvikling» eller «Avdeling for næring og innovasjon». Det siste forslaget som inneholdt «innovasjon» ble raskt bortdømt. Ingen av styrets medlemmer likte begrepet, og profes-
Fungerende rektor Hanne Solheim Hansen sammen med styrets leder, Bjørg Tørresdal.
sor Knut Ingar Westeren, som underviser studenter i offentlig administrasjon og ledelse, dro da fram en lærebok han selv hadde skrevet, og leste med en porsjon selvironi opp hva som karakteriserer begrepet innovasjon. Og da var innovasjonsordet lagt dødt. Ansattrepresentant Grete Bøgh Næss mente også sterkt at begrepet «samfunnsutvikling» burde være med i navnet, ikke minst fordi hele høgskolen har som ambisjon å spille en rolle i hele samfunnet, i hele regionen. Helt på tampen av navnediskusjonen kom representanten Tom Kilskar opp med et tilleggsforslag. Med tanke på naturog landbruksfagene som nå blir en del av den nye avdelingen, ønsket han at også ordet natur burde med i avdelingsnavnet. – Forslaget mitt er at vi kaller denne nyskapningen for «Avdeling for næring, samfunnsutvikling og natur», sa Kilskar.
Knut Grendstad påpasselig som vanlig. I bakgrunnen Tom Kilskar.
Følg
Saken ble deretter tatt opp til avstemning og Kilskars forslag fikk seks stemmer mot fem, og ble dermed vedtatt som avdelingens nye navn. At styreleder Bjørg Tørresdal i oppsummeringen kom til å kalle den nye avdelingen for «Næring, samfunnsutvikling og kultur», vakte allmenn latter, enten det nå var tilsiktet eller ei. Like vilkår
De to avdelingene som nå skal legges ned, har ganske ulike resultater å vise til når regnskapet skal
gjøres opp. Det er ingen hemmelighet at ØOL har slitt i lengre tid, og de ansatte opplever sparetiltak på alle kanter. Derfor forlangte ansattrepresentant Knut Grendstad at det ble tatt inn et eget punkt i sammenslåingsvedtaket som ga de ansatte i de to avdelingene like arbeidsvilkår. – I dag kan ikke vi på ØOL spandere kaffe på gjester vi får. Ikke kan vi spandere frukt heller. Ikke kan vi kjøpe den faglitteraturen vi behøver. Når vi nå får én avdeling, kan ikke denne ulike-
behandlingen fortsette, tordnet Grendstad, som framsatte følgende forslag: – «ØOL viderefører arbeidet med å forbedre økonomien, men de ansatte i de to sammenslåtte avdelingene skal for øvrig ha like arbeidsvilkår fra 1.8.2014.» Det øvrige styret var ubekvem med å låse den nye avdelingen med et slikt bastant vedtak, og Knut Grendstad ble stående alene med sitt forslag.
Nei til overstyring av ØOL Til høgskolestyremøtet forelå det et forslag fra fungerende rektor Hanne Solheim Hansen om at Avdeling for økonomi, organisasjon og ledelse skal utarbeide en tiltaksplan for å bedre økonomien. Planen skal være ferdig innen 5. mai 2014. I tillegg ønsker ledelsen å få muligheten til å sette hele avdelingen under rektors administrasjon om nødvendig. Det siste punktet møtte massiv motbør i høgskolestyret. – Dette betyr å ta fra dekan og avdelingsledelse alle fullmakter, og det kan vi ikke gå med på. Det er en mistillit som det ikke er grunnlag for å fremme, mente Knut Ingar Westeren. – Det er ingen andre avdelinger ved HiNT som har en større del av sin økonomi basert på eks-
terne oppdrag enn ØOL. Når en del av disse oppdragene uteblir, gir det voldsomme utslag. Å stemple avdelingen på denne måten gir ingen mening, sa Knut Grendstad. – Fungerende rektor Hanne Solheim Hansen forklarte at hun ikke trodde det ble nødvendig å ty til et så drastisk tiltak, men ettersom det er flere uker til neste høgskolestyremøte og avdelingen er pålagt å spare inn/øke inntektene med 2,4 millioner kroner i løpet av året, mente hun det var et rimelig sikringstiltak. – Jeg underviser i sånt, og det skal mye mer dypereliggende og mer langsiktige problemer til før man går til slike tiltak, poengterte Westeren. Han fikk støtte av Grete Bøgh Næss som i likhet med Westeren var like bekymret for
på Facebook
økonomien i andre avdelinger på lang sikt. Knut Grendstad var selvkritisk og etterlyste styrets overordnede ansvar. – Her har vi dekaner som jobber vettet av seg, men har vi i styret vært kritisk nok? Har studieporteføljen est ut for mye? Har vi i styret bare latt det skje? Eksternrepresentant Lisbeth Gederaas mente også at det var et svært uheldig signal å sende ut hvis man nå – når man skal slå sammen to avdelinger – vedtar å gi fullmakt til å overstyre den ene. Men det var studentrepresentanten Kevin Hovdal Holmli som best satte ord på hele diskusjonen: – Det er jo litt rart at de som skal lære oss økonomistudenter økonomi, ikke greier å styre sin egen økonomi, det må jeg si.
7
HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 10. APRIL 2014
Bli trainee i Sør-Trøndelag! Vi kan tilby traineestillinger i 3 ulike traineeordninger: 1. Kysttrainee Osen, Roan, Åfjord, Rissa, Bjugn, Ørland, Agdenes, Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord 2. Fjelltrainee Rørosområdet 3. Nasjonalparkhagen Oppdal, Rennebu og Midtre Gauldal
MØT OSS PÅ STAND ! • Øya (sykepleierutdanning) 31.mars fra kl. 10.00 • Dronning Mauds Minne, Karrieredagen 3.april fra kl. 10.00 • Rotvoll 10.april fra kl.10.00 (Kl. 10-12 presentasjoner på C210) Distriktskommunene til stede med ledige stillinger !
Fjelltrainee på året ta kontakt for å se om det finnes ledige 4. t ike.as eller 934 63 96 Du kan når som hels un m m ko @ rd ga n te ntakt en trainee-stillinger. Ko riere! arten på din yrkeskar ulike En unik mulighet i st asjon bestående av is an rg so m le ed m Fjelltrainee er en i ett av dine aineestillingen vil bl virksomheter. Fjelltr 'en. sterkeste kort på CV
o .n e e in a r t ll je .f w w w dal
l-
ppda O i e e n Bli trai
Gaul e r t d i M uRenneb
Vi vil i løpet av vinteren/våren 2014 besøke de fleste av utdanningsstedene ved HiST og HiNT. Der vil vi fortelle dere litt mer om hva det vil si å jobbe som trainee, hvilke muligheter som finnes og hvordan dere kan bli trainee i et av våre arbeidsområder.
Fjelltrainee
8
HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 10. APRIL 2014
Tester sikkerheten HiNT har utviklet et system for at nødetatene i Norge og Sverige kan øve sammen. Nå søker de om å få midler til et oppfølgingsprosjekt. Andrea Hegdahl Tiltnes Et ras har stengt veien til Sandvika fra norsk side. Dårlig vær gjør at strømmen er i fare for å falle ut i hyttefelt i både Norge og Sverige. Det oppstår slåsskamp på en firmafest. En person har gått seg bort, tatt seg inn i ei hytte og startet pipebrann. Ingen av hendelsene skjer på ordentlig, men det kunne vært reelle situasjoner. Trøndelag grenser til Sverige, og flere steder langs grensa er det mange hytter. I perioder som påsken, mangedobles antallet folk som ferdes der. Når det skjer en ulykke eller noen har gått seg bort på ski i Tydal, Meråker, Røros eller Lierne, kan det hende at nærmeste ambulanse befinner seg på den andre siden av grensa. Kanskje har en villfaren skiløper også krysset grensa selv uten å være klar over det. HiNT har tatt initiativ til, og deltatt i prosjektet «Grenseoverskridende sikkerhet», som ble avsluttet i desember 2013. – Vi har utviklet et datasystem slik at nødetatene på begge sider av grensen kan øve sammen, forteller prosjektleder på HiNT, Knut Ekker. Utviklet datasystem
På 70-tallet jobbet Ekker i USA, og var med på å lage en databasert simulering av naturkatastrofer. Etter dette har han hatt idéen om å få til et system for øvelser i Trøndelag. Han prøvde å få det til på 90-tallet, men forsøket strandet. I 2010 fikk derimot prosjektet «Grenseoverskridende sikkerhet» (GSS) EU-midler. Sammen med Mittuniversitetet og i samarbeid med nødetatene i Norge og Sverige, har ei gruppe på HiNT utviklet et datasystem for øvelser på ulykker og katastrofer i grenseområdene. Mittuniversitetet har utviklet ulike scenarier, og nødetatene sitter med datasystemet og får opp ulik informasjon. – I den ene øvelsen var det en skiløper som hadde tatt seg inn i ei hytte på grunn av dårlig vær. Han hadde startet en pipebrann da han skulle tenne opp, og ringte til operasjonssentralen i Norge. Da er det bare
Søker om oppfølgningsprosjekt: Trond Olav Skjevik, Ivar Holand, Ståle Nygård og Knut Ekker jobber med å få til et oppfølgingsprosjekt for å få med frivillige organisasjoner og sosiale medier i øvelser på redningsaksjoner i grensetraktene.
norsk politi som sitter med den informasjonen, selv om det var brannmannskap i Åre som var nærmest, forteller Ivar Holand. I systemet som HiNT har utviklet, får de ulike aktørene ulik informasjon inn, og de kommuniserer med hverandre i en chat-tjeneste. Slik får de testet hvordan samarbeidet fungerer, og de kan også gå gjennom alt som ble gjort i etterkant for å se hva det var som gjorde at noe gikk bra, og hvor de har utfordringer. Vil ha med frivilligheten
Gjennom Grenseredningsrådet samarbeider nødetatene i trøndelagsfylkene, Jämtland og Härjedalen om redningsaksjoner og
utrykninger i grenseområdene. Gruppa har årlige møter, men gjennom å øve sammen får de avdekket hva som fungerer og ikke i praksis. I løpet av prosjektperioden fra 2011-2013 har de gjennomført én øvelse i året. Selv om prosjektet nå er avsluttet, er målet at Grenseredningsrådet skal fortsette å bruke datasystemet til årlige øvelser. Samtidig jobber HiNT med en søknad om støtte til et oppfølgingsprosjekt. – Vi ønsker å få med de frivillige organisasjonene og sosiale medier inn i øvelsene, sier Ekker. I Norge er Røde Kors og Norsk Folkehjelp viktige under redningsaksjoner, på svensk side har de andre organisasjoner
som er med. De er ulikt organisert, og det er nyttig å øve også med disse. I tillegg har sosiale medier blitt betydelige kommunikasjonskanaler, og bør med også når det øves. HiNT og Mittuniversitetet jobber nå med søknaden til oppfølgingsprosjektet, og håper at de får midler til å sette i gang med dette i 2015.
9
HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 10. APRIL 2014
langs grensa Grensefjellene Sylan i Tydalen. Foto: privat.
Øvelsesscenario ble virkelighet Kort tid etter at nødetatene hadde øvd på redningsarbeid i Sylan, ble et turfølge sittende fast i grensefjellene. Andrea Hegdahl Tiltnes – Vi hadde en øvelse i Østersund hvor vi samordnet innsats på tvers av grensen, og mellom Nord- og Sør-Trøndelag. Kun kort tid etter fikk vi bruk for det vi hadde trent på, sier tidligere politibetjent i Sør-Trøndelag politidistrikt, Gunnar Lillebo. Han jobbet ved operasjonssentralen i Sør-Trøndelag og deltok på en GSS-øvelse hvor deler av scenarioet var en redningsaksjon i grensefjellene. Nødetatene trente på koordinering av og samarbeid om redningsaksjonen, i tillegg til et prosjekt som gikk på
Viktig øving:
Å øve med nødetatene i Sverige er viktig for å kunne få i gang redningsaksjoner raskt, mener tidligere politibetjent Gunnar Lillebo.
kart i grensenære strøk. På kartene operasjonssentralen hadde ble det nemlig hvitt rett over grensa, og de hadde ingen informasjon fra Sverige. Kort tid etter øvelsen var Lillebo på jobb når det kom inn en melding til operasjonssentralen om at et turfølge på fem satt værfast i Sylan. Den yngste i følget var 14-15 år, og den eldste godt over 50. De hadde gått opp fra et hytteområde i Stugudal og tatt seg opp mot Syltoppen. Mens de gikk ble været raskt dårligere. Etter hvert tok skodda dem fullstendig. De fem turistene mistet retningssansen og måtte snu før toppen. De prøvde å gå tilbake samme vei som de kom, men gikk feil. Uten å vite det gikk de over til Sverige, og satt seg etter hvert fast på en fjellhylle omtrent 100 meter på andre siden av grensa. De klarte å få opp koordinater på en telefon. – Vårt kart ble i utgangspunktet hvitt på andre siden av grensen, men på grunn av øvelsen klarte vi å få fatt i et kart som også viste svensk side. Vi så ut fra koordinatene at turfølget rett og slett satt på stupet. Fire-
Øver: Politibetjenter ved operasjonssentralen i Nord-Trøndelag.
fem meter bak dem gikk det 2-300 meter rett ned, forteller Lillebo. Det var glatt og sleipt og de klarte ikke å klatre opp igjen. Helikopter forsøkte å ta seg inn til dem, men tåka var så tykk at det ikke nyttet. Gode råd var dyre. Turistene hadde ikke med seg verken mat eller klær for å være ute hele natta, og politiet oppfordret dem til å holde seg i bevegelse akkurat der de sto for å holde varmen. En kjentmann ble sendt inn i området. Han kom seg så nært at han kunne høre turfølget snakke, men han klarte ikke å ta seg helt fram. Politiet i Norge opprettet kontakt med politi og redningstjenester i Sverige, og planla en redningsaksjon på morgenkvisten. Fjellklatrere fra alpin redningsgruppe i Sverige klarte å ta seg inn til turgåerne på morgenkvisten, og de ble tatt med til Sylstasjonen på svensk side.
Norsk luftambulanse på oppdrag i trøndersk fjellterreng. Foto: Privat
Lillebo og kollegene på operasjonssentralen hadde et tett samarbeid med svensk politi hele natta hvor de planla aksjonen på morgenkvisten. Mange ulike etater var innblandet, blant annet Røde Kors på norsk side, og svensk fjellredningstjeneste og deres fjellklatrergruppe. Mange ressurser sto klare til å yte en innsats. Verken nødetatene eller de frivillige organisasjonene er organisert likedan i Sverige og Norge, og Lillebo mener det hadde stor betydning at de hadde øvd. – For å vite hvordan de er organisert i Sverige og hvordan vi bør samarbeide under aksjoner, må vi ha vært borti det og ha snakket om det, sier han. Å ha kjennskap til organisasjonene og folkene på den andre siden av grensa gjør at man kan komme fortere og riktigere i gang med aksjoner. – Om noen har skadet seg eller det brenner, så kan tiden være avgjørende. I en situasjon hvor mennesker trenger hjelp umiddelbart, har vi ikke tid til å lese oss opp på hvordan de iverksetter aksjoner i Sverige. For å redde liv må vi kunne trykke på de riktige knappene så raskt som mulig. Det får vi til best om vi har øvd, sier Lillebo.
10
HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 10. APRIL 2014
Etter oppfordring fra Administrasjonsrådet ble Sverre Pedersen leder for «Brente Steders Regulering», som utformet reguleringsplaner for de mange byene som ble Foto: NTNU Universitetsbiblioteket / Sverre Pedersens arkiv / MS-SP-725 bombet i 1940. Her ser vi Steinkjer torg.
Byplanleggeren Få arkitekter har preget Norge som Sverre Pedersen. Først og fremst som den sentrale arkitekten bak gjenoppbygginga av de mange norske byene som ble bombet under krigen.
Av Trond Åm Men også i hjembyen Trondheim, hvor han i mange år virket som byarkitekt og seinere professor ved NTH, finner vi synlige – og mindre synlige – spor. I Pedersens omfattende arkiv – som i 2012 ble innlemmet i det prestisjetunge «Norges dokumentarv» – finner vi også spor etter et Trondheim som aldri ble noe av. «Sverre Pedersenplanene»
24 byer i Norge ble ødelagt av bombing i 1940. Ingenting var mer naturlig for Administrasjonsrådet enn å spørre datidas fremste byplanlegger, arkitekten Sverre Pedersen, om å lede arbeidet for å utarbeide planer for gjenreisning. Pedersen hadde jobbet med reguleringsplaner for flere av de angjeldende byene fra før av, og var godt kjent av kommunene. «Brente Steders Regulering» – som det store arbeidet ble kalt, ble gjort med knappe ressurser og under stort press. Etter krigen ble de mange «Sverre Pedersen»-planene videreført stort sett som Pedersen hadde
utarbeidet dem. Molde, Åndalsnes, Steinkjer, Namsos, Elverum, Bodø og Kristiansund er byer som Sverre Pedersen har satt sitt preg på. Ville rive bryggene
Men også i hjembyen Trondheim har Pedersen satt dype spor. Pedersen var sentral i utarbeidelsen av ny byplan i 1913, og i 1914 ble han stadsarkitekt. Seinere var han en toneangivende arkitekturprofessor ved NTH, og sentral i byutviklingsdebatten helt fram til sin død i 1971. Hans store arkiv, med reguleringsplaner, tegninger og annet bildemateriale, befinner seg i dag ved NTNU, Universitetsbiblioteket. Arkivet avslører at bare omstendighetene stod i veien for ganske radikale forandringer av bykjernen i mellomkrigstida. Helga Stave Tvinnereim, professor emerita i kunsthistorie ved NTNU, skriver en biografi om Sverre Pedersen, og forteller at Pedersen i utgangspunktet var sterkt preget av barokken, med sine akser, åpne plasser og løsninger tilpasset terrenget. Men gjennom utenlandsstudier, blant annet i Hannover, og sitt virke som byplan-
legger lot han seg påvirke av nye strømninger. Fra England lot han seg påvirke av Ebenezer Howards hagebyidealer. Dem finner vi spor etter den dag i dag – i den såkalte «Skitbyen», eller Marinelund som det egentlig heter. Dette var byens første «ferdighus» og ble oppført i 1917 som midlertidige boliger for å bøte på den desperate boligmangelen. Selv om det var meningen de skulle rives, var ikke Pedersen villig til å bygge brakker – han var nemlig svært opptatt av boforhold. Han var opptatt av sollys, av at boligområdene skulle være beskyttet fra trafikk, og av tilgang til hage. «Man kan drepe et menneske med en bolig som med en øks», uttalte han i 1938. Etter et studieopphold i Tyskland ble Pedersen også påvirket av funksjonalismen. Dette gav seg blant annet utslag i Sverre Pedersens forslag til en ny Midtbyplan, som ble presentert i 1936. Her gikk Pedersen inn for å rive store deler av byens gamle bebyggelse. Bispegården, Hornemannsgården og Bryggerekka er eksempler. – Etter krigen skrev Pedersen at det
11
HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 10. APRIL 2014
Bryggene skulle rives:
I Midtbyplanen fra 1936 foreslo Sverre Pedersen å rive bryggerekka i Kjøpmannsgata til fordel for høyhus på pillarer. Planen ble godt mottatt i pressen, men dårligere tider gjorde at planene ble liggende i skuffen. Foto: NTNU Universitetsbiblioteket/ Sverre Pedersens arkiv
I 1918 tegnet Sverre Pedersen et forslag til nytt rådhus på Torget i Trondheim. «Som bekjendt har Trondhjems by i Hornemandsgaardens grundareal en utmerket tomt for det nye Raadhus, som før eller senere maa komme. Centralt beliggende ved byens største og smukkeste plads byr tomten en fremtidig monumentalbygning den fordel, at den vil føie sig samlet ind i bybilledet», skrev han. Foto: NTNU Universitetsbiblioteket/ Sverre Pedersens arkiv/MS-SP-133
ikke var meningen at disse byggene skulle rives. Planene var ment med tanke på hvis byen ble bombet eller ødelagt, sier Helga Stave Tvinnereim. Men legger til: Men det stod ikke noe om dette i de tekstene som ledsaget planene. Sverre Pedersens allé
– Samtidig er det verdt å merke seg at funksjonalismen er atypisk til å være Sverre Pedersen, mener Tvinnereim. – Det som kjennetegner Pedersen som arkitekt er vel snarere hagebyene og utsiktsaksene. Og dem har han fra Cicignon. I reguleringsplanen for Åndalsnes kan en nesten kjenne igjen Cicignon, sier hun. Med utbygginga av den nye kunnskapsbydelen på Dalsenget har Sverre Pedersen fått et minnesmerke i «Sverre Pedersens allé». Alléen skal bli en del av den planlagte «IQ-promenaden», som går fra Hovedbygget på Gløshaugen, via Abels torg, Elgeseter gate og langs alléen helt ned til Nidelvas bredd. Tanken er at det skal gå ei siktlinje fra Hovedbygget til Havstein kirke – helt i tråd med Pedersens egne idealer.
Sverre Pedersen (1882-1971) på sitt kontor på NTH. I bakgrunnen ser vi noen av byplanene som lå til grunn for gjenreisinga etter krigen. Foto: NTNU Universitetsbiblioteket/Sverre Pedersens arkiv
12
HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 10. APRIL 2014
Kameratskapet det viktigste Norges tekniker- og ingeniørorganisasjon NITO mener Norge mangler 5000 ingeniører. Vel, her er tre helt nye maskiningeniører. Einar Myrenget
fakta:
Maskiningeniør HiST Studiet er treårig og avsluttes ved at studentene skriver en mastergradsoppgave. Man oppfordres til å være flere sammen. Etter to år skal studenten velge spesialisering, og blant de studentene som nå er i ferd med å fullføre, har 21 valgt spesialisering i VVS, 36 har valgt konstruksjon, 23 har valgt drift og vedlikehold og 2 har valgt materialteknikk. Kravet for å komme inn på maskiningeniørstudiet ved HiST er 51,4 opptakspoeng. Høsten 2013 ble det tatt opp 93 studenter på maskin.
Høgskoleavisa besøker studenter på utdanningene ved HiST, HiNT og Dronning Maud.
Tidligere i denne serien: 1. Elektro, HiST 2. Utmarksstudiet, HiNT 3. Vernepleier, HiST 4. Barnehagelærer, DMMH 5. Økonomi og administrasjon, HiST 5. Reseptarstudiet, HiNT 6. Grunnskolelærer, HiST 7. Grunnskolelærer, HiST
Nå er det bare bacheloroppgaven igjen, så kan de kalle seg ingeniører til sommeren. To av dem tenker seg direkte ut i arbeidslivet, den tredje lurer fortsatt på om han skal satse på en mastergrad og bli sivilingeniør. Henrik Rønning (25) kommer fra Rindal, og er i likhet med mange i klassen fagutdannet. Henrik er egentlig bilmekaniker, og han tok et år teknisk fagskole for å få matte- og fysikk-karakterer nok til å komme inn. Øystein Bruvold (27) fra det lille tettstedet Reipa i Meløy i Nordland har fagbrev som prosessarbeider, og måt-te ha forkurs på HiST før han kom inn på ingeniørstudiet. Cristian Livik (23) fra Heimdal var den eneste som suste rett inn fra videregående. Det var fordi han visste at det var ingeniør han ville bli, og dermed hadde den riktige kombinasjonen av matte og fysikk fra videregående. Dessuten er han arvelig belastet med ingeniører i familien. Det hjalp også at en lærer på videregående mente han var den fødte ingeniør. For Cristian var det altså planlagt. For bilmekaniker Henrik var det ikke like opplagt. Men han hadde sett kolleger på verkstedet som allerede i 40-50-årsalderen begynte å få problemer med knær og rygg og armer, og tenkte at han kanskje burde skifte løpebane. Øystein jobbet på oljeplattform, og ville ved å ta mer utdanning påvirke sitt eget yrkesliv. – Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, men tenkte «går det, så går det». Heller ikke Henrik var sikker. Og han innrømmer at han var nær ved å miste motet da han slo opp i matteboka.
Men der en del andre falt fra den første tida, beit han tennene sammen og søkte hjelp hos medstudenter og lærere. For når det ser helt arabisk ut og man ikke skjønner noen verdens ting, er det et råd fra kollega Øystein som kanskje er det beste: – Begynn med begynnelsen. Slå opp først i boka, og spør andre. Alle de tre er enige om at førsteåret var det tøffeste. De 90 studentene gikk rett løs på matematikken, fysikk, termodynamikk, sveiseteknikk og 3-D modellering. Fag som danner grunnlaget for resten av studiet, og som studentene må føle seg trygge på. I tillegg kom Olabilprosjektet, et stunt som alle førsteklassingene på Maskin må være med på, og som handler om å bygge en Olabil fra grunnen. Studentene deles inn i grupper, og høgskolen støtter prosjektet økonomisk, selv om det formelt er linjeforeninga (studentorganisasjonen) som står bak. Idéen bak er at førsteklassingene, med god hjelp av de andre studentene, skal tegne og konstruere en Olabil, og en eller annen dag på vårparten skal gruppene konkurrere med hverandre om å kjøre raskest mulig ned bakkene fra Lian restaurant – til stor jubel fra alle frammøtte. – Det ligger mye læring i dette prosjektet. Ikke minst lærer vi av hverandre og vi lærer samarbeid, sier Henrik. Men han måtte passe på slik at også de andre gjorde sin del av jobben. – Det er jo du som er bilmekaniker, sa de. Andreåret fortsatte med matte og statistikk, i tillegg kom materialteknikk, kjemi og miljølære. Trykket var litt mindre enn i før-
steåret, og da de nærmet seg slutten, måtte de 90 studentene – som nå var blitt til 70 – velge spesialisering. Valget sto mellom VVS (varme, vann og sanitær), Konstruksjonsteknikk, Materialteknikk og Drifts- og vedlikeholdsteknikk. Henrik, Øystein og Cristian valgte det siste. – Nå i tredjeåret er vi 20 i klassen og har blitt en ganske sammensveiset gjeng. Selv om de fleste valgte konstruksjonsteknikk, er jeg litt redd for at akkurat det kan bli litt for stillesittende. Jeg ser ikke meg selv sittende foran et tegnebrett resten av livet. På Drifts- og vedlikehold havner vi jo i større grad ute på arbeidsplassene, i industrien og på anlegg, sier Øystein. – Tredjeåret, med spesialisering, er ganske forskjellig fra de to første. Vi fikk flere fag som er skreddersydd. Vi fikk hydraulikk, pneumatikk og elektroteknikk. Når man kommer til tredjeåret er løpet lagt, og avslutninga på studiet er på mange måter en forberedelse til arbeidslivet. Stressfaktoren er betydelig lavere, og vi har bedre tid. Nå skjønner vi betydningen av alle fagene vi lærte i begynnelsen, av matematikken og av fysikken, mener Henrik. Når det nærmer seg avslutningen er de tre studentene i gang med å skrive bacheloroppgaven sin. De tre skriver den sammen, og tittelen er «Online tilstandsovervåkning av roterende maskineri». Oppgaven har de klekket ut sammen med Statoil, og nå venter en tur til plattformen Veslefrikk i Nordsjøen. Samtidig er to av de tre, Henrik og Øystein, på jobbjakt. – Jeg vil helst ha en ingeniørjobb i Trondheim, og har levert noen søknader. – Jeg har vært på tre jobbin-
tervjuer og håper på napp, forteller Øystein, mens Cristian foreløpig bare har søkt sommerjobb, fordi han tenker seg et videregående løp på NTNU for å bli sivilingeniør. – Hva var utgangspunktet for at dere valgte et såpass vanskelig studium som ingeniørfaget. Lønna? – Mest av alt fordi jeg føler meg friere til å søke jobber, til å påvirke livet mitt. Lønna er bra, men ikke all verden. Litt over 400.000 i begynnerlønn, kanskje, tror Øystein. – Hvor er dere om ti år? – Da jobber jeg som ingeniør, sannsynligvis i en privat bedrift i oljesektoren. Men det kan hende jeg havner i det offentlige også. – Å være driftsleder er en typisk ingeniørjobb. Det er en slags lederjobb. Hva har dere lært om det? De tre kikker på hverandre, og blir fort enige om at det ikke har stått særlig sentralt på programmet. – Men vi har den fordelen at vi har vært arbeidere sjøl, og vet hva det handler om. – Hva er det viktigste inntrykket etter snart tre år på HiST? – Kameratskapet, folkene vi har gått på skolen sammen med.Vi har blitt så sammensveiset at jeg, når jeg er ute i arbeidslivet, ikke vil nøle med å ta en telefon til mine tidligere studiekamerater om jeg lurer på noe faglig, sier Henrik, og kikker på de to andre. – Helt opplagt, svarer de bekreftende tilbake.
HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 10. APRIL 2014
I dag:
13
Maskiningeniør, HiST
På terskelen til arbeidsliv og videre studier. Fra venstre Henrik Rønning, Øystein Bruvold og foran Cristian Livik.
14
HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 10. APRIL 2014
Oppfordrer til utveksling Ved sykepleierutdanninga på Levanger vil de at studentene skal ta et reelt valg om de ønsker å dra på utveksling. Derfor er det obligatorisk for alle førsteårsstudenter å høre om tredjeklassens erfaringer. Andrea Hegdahl Tiltnes – Sykehusene i Israel er veldig like de vi har i Norge, men det kommer en del andre typer pasienter. Mens vi var der kom det blant annet pasienter fra Syria. Vaktholdet rundt dem var strengt, og vi studenter fikk ikke en gang se dem, forteller Mia Leirtrø Garli (21). Hun og Camilla Guddingstua Hepsø (26) går i tredje klasse på HiNTs sykepleierutdanning på Levanger, og var det første kullet fra skolen som dro på utveksling til Israel. Nå formidler de sine erfaringer til førsteklassingene som snart må finne ut av om de vil ha noen av sine praksisopphold i andre eller tredje klasse i utlandet. HiNT tilbyr utveksling til 12 land for studenter på helsefagutdanningene, og studenter som har vært på alle disse stedene fortalte om sine erfaringer under dagen. – Jeg ønsker å jobbe hos «Leger uten grenser» eller med lignende arbeid, og har dratt på utveksling for å prøve meg på å jobbe i andre land, forteller Garli. Hepsø ønsket å dra på utveksling for å bli kjent med en ny kultur og nye folk. Begge anbefaler andre å søke praksis i utlandet. Må velge tidlig
For å kunne legge opp praksisløpet til alle studentene på en god måte, må studentene avgjøre allerede i første klasse om de ønsker én eller flere praksisperioder i utlandet. I april er fristen for å søke. – Vi oppfordrer studenter som er usikre om å søke uansett, så kan de heller trekke søknaden sin, sier faglig internasjonal koordinator for helsefagutdanningene på HiNT, Malvin Torsvik. Torsvik mener det er viktig at alle førsteklassinger hører på erfaringene til de som har vært på utveksling, slik at de lettere kan ta et valg om de vil søke seg ut. – Studentene våre skal også ha et bevisst forhold til de globale helseutfordringene verden står overfor, sier han. Hvert kalenderår er 30 av 220 sykepleierstudenter fra Levanger på utveksling. Årlig har totalt 60 studenter fra HiNTs helsefagutdanninger praksisopphold i utlandet. 90 prosent av dem søker seg til praksis i Afrika, og Torsvik mener at grunnen til det handler mye om at det er en helt annen kultur. – Australia, USA og Israel har et helsevesen som er mer likt vårt,
I Israel: Mia Leirtrø Garli (21) og Camilla Guddingstua Hepsø (26) var blant de første sykepleierestudentene fra HiNT som hadde praksisopphold i Israel. Her forteller de førsteklassinger om sine erfaringer.
og mange søker en helt annerledes utfordring, sier han. Selv om ikke alle får dra til akkurat det landet de ønsker i utgangspunktet, så er sjansen stor for å få et tilbud. En del studenter har også flere praksisopphold i utlandet i løpet av studietiden. Dyrt
I salen sitter førsteklassinger og hører på medstudentenes erfaringer. Lise Sjømark (21), Elisabeth Austheim (21), Lene Trapnes (20), og Maren Flekstad (20) kunne alle tenkt seg et praksisopphold i utlandet, men er i tvil siden det er dyrt. – Det er synd at vi må bestemme oss så tidlig. Vi studenter har ikke så mye penger, og det er vanskelig å vite om vi kommer til å få til å spare så mye, sier Flekstad. De andre er enige. Studentene kan få noe støtte fra skolen og Lånekassen for å reise på utveksling, men må ta en stor del av regninga selv. Hvor dyrt det er varierer fra sted til sted, men studentene må regne med fra 20-60.000 kroner inkludert lommepenger. – Jeg har vært på utveksling før, og har veldig lyst til å dra. Det hørtes spennende ut å reise til Australia. Der snakker de også engelsk, slik at det er lettere å kommunisere i praksisen, sier Sjømark. Hun og medstudentene tror det er nyttig å ha med seg et praksisopphold i utlandet for å bli kjent med andre kulturer, og få forståelse for andre problemstillinger og måter å jobbe på. – Erfaringer fra utveksling vil vi få bruk for hjemme også, mener Flekstad.
Fra Rrambam Medical Center, Haifa Israel.
Usikre: Førsteklassingene Lise Sjømark (21), Elisabeth Austheim (21), Lene Trapnes (20) og Maren Flekstad (20)
kunne gjerne tenkt seg å reise på utveksling, men er usikre på om de vil klare å spare opp nok penger til å dra.
15
HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 10. APRIL 2014
Oras er Norges ledende VVSentreprenør
• Ventilasjon • Automatikk • Sprinkler
Oras tilbyr skreddersydde vedlikeholdsavtaler for alle typer VVS-anlegg
• Kjøleanlegg • Varme (også gass)
Oras satser høyt på service, og vi er stolte av å kunne tilby våre kunder komplette løsninger.
Vi dokumenterer alt arbeid og alle anbefalinger grundig.
• Legionellakontroll • Medisinsk gassanlegg
Jobbe i Oras? Vi søker stadig nye medarbeidere innen VVS-faget, samt administrative stillinger. Oras tilbyr
Karrieremuligheter
• Bransjens beste pensjonsordning Ansatte i Oras har en innskuddsbasert pensjonsordning. Dette er pr. i dag bransjens beste ordning, og den gir også uføredekning.
Tenker du på langsiktige karrieremuligheter? Hos oss har du flere muligheter internt. Vi har ansatte som har startet som lærling, som i dag jobber som direktører. Det er du som setter dine egne mål, og vi hjelper deg på veien.
• Forsikring med utvidede erstatninger ved invaliditet, arbeidsuførhet og dødsfall. • Sikkerhet foran alt annet I Oras går sikkerhet foran alt annet. Vårt slagord «Alltid trygt hjem!» betyr at vi har en nullvisjon for arbeidsulykker.
Orasskolen tilbyr kurs og opplæring innen blant annet prosjektledelse, prosjekteier-styring, HMS, kontraktsjuss, service-konseptet, ledelse, arbeidsrett og en rekke teknisk faglige kurs.
Ansatt i Oras Som medarbeider i Oras er du en del av et stort fellesskap. Å jobbe hos oss byr på spennende utfordringer og variert arbeid. Våre ansatte blir regelmessig oppdatert innenfor de ulike fagområdene.
Oras – En av Norges beste arbeidsplasser
Tomas Kinnerud er rørlegger, og har jobbet med både små og store prosjekter. – Jeg jobbet ett år med medisinske gasser. Dette var et kjempestort prosjekt, der jeg jobbet sammen med nesten 250 andre rørleggere. I begynnelsen virket det så stort at jeg nesten gruet meg, men det viste seg å være det beste prosjektet jeg har jobbet med. Jeg fikk mange nye utfordringer, og det var veldig lærerikt.
www.oras.no
16
HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 10. APRIL 2014
Hans-Gøran utsatt for svindelforsøk Den gamle hedersmann, Hans-Gøran Eriksson, tidligere mangeårig ansatt ved HiSTs Avdeling for helse- og sosialfag, er i alvorlig knipe, og ber om å få tilsendt 1300 britiske pund. Einar Myrenget – Nei, nei, nei. Det er bare svindel, sier Hans Gøran Eriksson på telefon fra Oslo når vi får tak i ham. Det er noen som har hacket seg inn på kontoen min og vil ha penger fra alle jeg kjenner, alle jeg har på epostlista mi. I dag har jeg hatt en lang rekke telefoner, fra Norge, Sverige og Tyskland som lurer på hur det står til med den gamle gubben. Bare slapp av, det er et svindelforsøk, sier en litt stresset, men humørfylt Hans Gøran Eriksson. Brevet som de fleste av Hans Gørans epostkontakter har fått lyder slik: «Beklager for ulemper, jeg er i Norwich, United Kingdom. Jeg er her i en uke og jeg hadde bare vesken min stjålet på buss-stasjonen. Den innehold alle mine vitale elementer, telefon, penger og pass. Jeg har vært prøver å sortere ut ting, jeg trenger litt hjelp fra deg til å låne meg 1,300 pund å sortere meg ut av denne
knipen, kan du gi meg beskjed hvis du kan hjelpe meg sende den gjennom Western Union og summen vil betales tilbake så snart jeg kommer tilbake fra United Kingdom. Vennlig Hilsen Hans Gøran Eriksson.» Det startet tidlig på morgenen, da han ble vekket av en bekymret venn som lurte på hvor alvorlig trøbbelet var. Hans-Gøran forsto ingenting, men i 08-tida, da folk kom på jobb, kom det et ras av telefoner. Siden fortsatte det utover dagen. Hans-Gøran tok deretter med seg den bærbare PC-en til Elkjøp og ba om å få service på maskina. Der kunne de, etter å ha åpnet epostkontoen, konstatere at det var kommet til en fremmed arabiskspråklig adresse, som er den sannsynlige kilden til svindelforsøket. – Nå håper jeg ingen har gått på limpinnen, men at alle har forstått at det er en bløff. Jeg har også sendt noen tekstmeldinger til enkelte for å forsikre meg om at
Tillit
Hans Gøran Eriksson fotografert i båtmiljøet på kaia i Trondheim. Nå har han flyttet til Oslo.
ingen går i fella. Jeg får vel snakke med noen av mine gamle kolleger når jeg tar en tur oppover til AHS etter påske.
•
stolthet
•
– Oppover? – Ja, jeg har flyttet til Oslo, for å være nærmere barn og barnebarn. Derfor må du ordne med ad-
resseforandring på Høgskoleavisa. Jeg liker da å følge med dere fortsatt, sier den spreke pensjonisten, som har rukket å bli 78 år.
dyktighet
Vi er en mellomstor entreprenørbedrift i Midt-Norge som i 2013 omsatte for 290 mill.kr. Vi har kontor i Trondheim og Åfjord og ønsker oss nyutdannede prosjektledere fra HiST. www.stjern-entreprenor.no
17
HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 10. APRIL 2014
Datastudentene Maaiek Adamczyk (20) og Julian Silden Langlo (19) gjør seg klar for et døgn med ideutvikling og koding under tidenes første Powerhack i Trønderenergi sine lokaler på Lerkendal.
I 24 timer jobbet studenter iherdig med å finne nye måter å bruke stømdata på. Resultatet ble blant annet et analyseprogram og et sjekkeprogram. Andrea Hegdahl Tiltnes – Jeg tror vi kommer til å lære masse av dette, sier Maaiek Adamczyk (20) mens han kobler opp datamaskinen sin i lokalene til Trønderenergi på Lerkendal. Han og klassekameraten Julian Silden Langlo (19) studerer til å bli dataingeniører på HiST, og nå skal de delta på Powerhack 2014. Det er en konkurranse for studenter, hvor de får tilgang til strømdata fra 800 husstander i Steinkjer som har nye strømmålere. Ut fra dette skal de komme opp med idéer til hvordan man i fremtiden kan bruke disse dataene. Rundt dem holder også studenter fra NTNU
og Norges miljø- og biovitenskaplige universitet på å sette opp sine maskiner før de går inn i et intenst døgn med koding. Tar bransjen videre
Powerhack 2014 foregikk 21. – 22. mars, og var den første konkurransen av sitt slag, og et samarbeid mellom Demo Steinkjer, NTE, Trønderenergi, Kantega, Nxtmedia, HiNT, Innovasjon Norge, Start HiST, Start NTNU, Vri Trøndelag og Arena. – I dette datamaterialet ligger det muligheter vi ikke vet om ennå, så målet er at studentene skal komme opp med gode idéer. Studentene er framtida, sier pro-
sjektleder ved Demo Steinkjer, Therese Troset Engan, om hvorfor de arrangerer Powerhack 2014. Demo Steinkjer er et nasjonalt prosjekt hvor nye løsninger for måling og bruk av energi skal testes. Deltakerne i Demo Steinkjer er de første husstandene som har fått installert nye, smarte strømmålere. I tillegg til at NTE bruker prosjektet til å teste hvordan selve strømnettet kan effektiviseres, blir det gjennomført tester av forskjellig teknologi og ulike produkter og tjenester. Studentene som nå har murt seg inne med datamaskinene sine, prøver å komme opp med nye måter å bruke strømdata fra de nye målerne på.
Mens gruppene jobber, filmer studenter fra multimedieteknologiutdanninga på HiNT konkurransen.
Vi håper å få til flere slike arrangement og har allerede begynt å tenke mot neste år, sier Engan når konkurransen er over.
Sjekking med strømdata
Lærte mye
Etter 24 timer med idéutvikling og programmering presenteres 12 bidrag med et bredt spenn for juryen. 3D-visualisering av strømforbruk, ulike spill, duell mellom venner på sosiale medier om å ha jevnest strømforbruk, og løsninger for å redusere private husholdningers strømkostnad, var noe av det gruppene hadde kommet opp med. Jentene i gruppe Powerpuff Girls vant 15.000 kroner etter at de kom opp med en mulighet for å bruke strømdata i en sjekkeløsning. Forbruksdata avslører om du er A- eller B- menneske, og slik unngår du å kobles sammen med en med motsatt døgnrytme. Vinnergruppa ble MIT Droputs med bidraget Elruta, en løsning for å analysere en husholdnings energidata og gi forslag til hvordan du kan redusere kostnaden. De vant 15.000 kroner, og et sommerstipend på 20.000 kroner fra Kantega. – Bidragene er spennende, og det ble et vellykket arrangement.
Guttene fra HiST nådde ikke opp i teten. De slet med å finne løsninger på den korte tiden de hadde til rådighet. De laget en løsning for å holde oversikt over strømforbruket på data og mobil. De brukte Java og HTML-skript som de ikke hadde så mye erfaring med, og fikk det ikke helt til. – Da jeg våknet klokken seks lørdag morgen etter en hvil, og vi hadde så langt igjen, så var jeg nære ved å bare droppe alt, sier Adamczyk. Men guttene bestemte seg for å gjøre så mye de klarte frem til presentasjonen. Der fikk de vist frem hvordan diagrammet i tjenesten ville sett ut, men de hadde ikke klart å få inn dataene. Men selv om det ikke ble verken premie eller et produkt de kommer til å jobbe videre med, så er guttene fornøyde med å ha vært med i konkurransen. – Jeg lærte utrolig mye, sier Adamczyk. – Når man setter seg ned sånn som dette og virkelig jobber, så lærer vi veldig mye. Jeg kommer helt klart til å bli med om det arrangeres noe lignende igjen, sier Langlo.
Vinnergruppa: MIT Droputs vant konkurransen med bidraget Elruta. Gruppa besto av Erik Sylliaas, HansWilhelm Warlo, Hans-Kristian Seem Koren og Martin Ek.
18
HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 10. APRIL 2014
Innlegg til denne spalten kan sendes på e-post:
debatt
hogskoleavisa@hit.hist.no
Ditt barns sikkerhet – vårt ansvar Studenter i praksis i barnehage og skole, får ikke tilstrekkelig førstehjelpskurs. Dette vil Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet gjøre noe med. Vi ønsker å stå forberedt dersom barna eller elever får kuttskader, noe i vrangstrupen, besvimer, får epileptisk anfall eller føling. Yrket skal tas på alvor og vi krever derfor obligatorisk førstehjelpskurs for alle studenter før første praksisperiode. Studenter i praksis skal ikke være alene med barn eller elever. Det er imidlertid naivt å tro at dette ikke er tilfelle. Som voksenperson, student eller ikke, har man et medansvar for barnas og elevenes sikkerhet. Det er først og fremst et spørsmål om barnas sik-
kerhet, men også studentenes selvfølelse og trygghet i møtet med sitt fremtidige yrke, og det ansvaret det medfører. Praksis kan for enkelte føles skummelt i seg selv, og når rammene ikke er tilfredsstillende kan det øke usikkerheten til studentene. Dette har sammenheng med kompetanse innen førstehjelp. Vi i Pedagogstudentene, som fremtidige pedagoger, reagerer på at studentene ikke har denne kompetansen før de går ut i praksis. Vi stiller oss undrende til varierende praksis på førstehjelpskurs blant de forskjellige utdanningsinstitusjonene. Det er viktig å vite hva man skal gjøre, uavhengig av hvilken utdanning man går på. En av grunnene til å ta utdanning og ha praksis, er nettopp det å være bedre forberedt
til yrket og det ansvaret det medfører. Pedagogstudentene vedtok på landsmøtet, 27.- 30.mars, å få obligatorisk førstehjelpskurs inn i prinsipprogrammet. Dette området får ufortjent lite plass i utdanningene før første praksisperiode. Vi krever at det blir gjort noe med situasjonen, da vi anser dagens ordning for å være svært bekymringsverdig. Lokallagsleder ved HiNT, Tonje Ertsås Lokallagsleder ved HiST, Sofie Kirkemo Lokallagsleder ved DMMH, Charlotte Wiik Lokallagsleder ved NTNU, Camilla Rikardsen Solheim
Vintermoro på Frøset gård Barnehagelærerutdanningen Dronning Mauds Minne har en egen gård i Bymarka, og studentene tar ofte med seg barnehagebarn til gården for å baske i snøen. Studentene på bildet er Anna Skirbekk, Trine Nøstmo og Christine Risan.
Høgskoleavisas påskekryssord
;
Send løsningssetningen på epost til hogskoleavisa@hit.hist.no eller som vanlig post til Høgskoleavisa, Gunnerus gt. 1, 7012 Trondheim innen 30. april. Tre heldige vinnere trekkes ut, og får tre flaxlodd hver tilsendt i posten.
19
HØGSKOLEAVISA NR. 5 • 10. APRIL 2014
Navnedag:
Julie, 12. april
Marwell Julie Aleksandra Lie
Marwell Julie Aleksandra Lie er konsulent ved Arkivet, Administrasjonen, HiST.
– Hvordan vil du beskrive deg selv i få ord? – Ærlig og lojal.
–Hva slags musikk liker du best? – Liker det meste, men veldig glad i pop fra 60/70 tallet.
– Hva er ditt tidligste barndomsminne? – På ferie som femåring med hurtigruta Midnattssol til hjemplassen til min mor på Helgelandskysten.
– Hva gjør du når du skal kople ut og slappe av? – En god lang tur med hunden, med en spennende lydbok på øret.
– Husker du hvem som var din barndoms helt? – Florence Nightingale (Kvinnen med Lampen). – Hva ser du helst på TV? – Nyheter og en spennende film.
– Beskriv favorittferien din. – Spennende opplevelser både i storby og i varmere strøk. – Beskriv hva som gjør deg tilfreds og lykkelig. – At de jeg er glade i har det bra. – Hva er det som gjør deg sint? – Urettferdighet og maktmisbruk.
– Hvilken menneskelig kvalitet synes du er mest beundringsverdig? – Liker mennesker som er ærlige og viser empati. – Har du noen du beundrer eller synes har gjort seg fortjent til ros? – De som tar vare på de svake i samfunnet. Utsatte barn, Dyrebeskyttelsen, Frelsesarmen og Bymisjonen. – Hvilken norsk (eller utenlandsk) politiker har du størst sans for? – Jens Stoltenberg.
– Hva ville du gjøre hvis du fikk en stor Lottopremie? – Ta med meg familie og gode venner til en fin lang ferie. Og så ønsker jeg å kjøpe et feriehus i varmere strøk. – Hva er det du frykter mest av alt? – At en nasjon med kjernefysiske våpen ikke har helt kontroll – Hva ønsker du å bli husket som? – Som en snill og ærlig person.
Julie, navnedag den 12. april. Feminin form av Julius, som egentlig er et romersk slektsnavn. Julius Cæsar hadde datteren Julia, født i år 76 før Kristus. Kjent i Norge fra slutten av 1800tallet. Har økt i popularitet de siste 20 årene.
Ny i Høgskoleavisa Synne Mæle gleder seg til å bli kjent med høgskolene i Trøndelag som journalist i Høgskoleavisa. Andrea Hegdahl Tiltnes – Jeg er glad i journalistyrket, ingen dag er lik, og jeg får treffe mange spennende mennesker og lære masse om ulike felt, sier Synne Mæle (28). Hun har akkurat startet som ny journalist i Høgskoleavisa.
Mæle er fra Stavanger, og etter å ha tatt et årsstudium i nordisk ved universitetet, tenkte hun at journalistikk virket som et spennende yrke. Hun ønsket å teste det ut, og søkte på en jobb som var lyst ut i lokalavisa Grannar i Etne i Hordaland. Den fikk hun. – Jeg trodde ikke jeg kom til å få den siden jeg ikke hadde noen utdanning ennå, men det gjorde jeg. Så da flyttet jeg til Etne uten å kjenne noen der, forteller hun. I omtrent ett år jobbet hun som lokalavisjournalist og skrev
Studenter med barn får flere rettigheter Det skal bli lettere å kombinere barn og studier. Regjeringen ønsker nå å gi studenter rett til utsatt eksamen i forbindelse med fødsel, slik at studenter med barn får samme rettigheter som i arbeidslivet. Dersom ek-
samen er lagt til tre uker før termin eller seks uker etter fødsel har mor rett til utsatt eksamen. Far har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdato er i perioden to uker etter fødsel.
om alt fra barnehagearrangement til formannskapsmøter. Hun fikk også prøvd seg som både kulturog sportsjournalist. Det ga mersmak, og hun bestemte seg for å ta journalistutdanning ved Universitetet i Stavanger. Gjennom studentavisa møtte hun han som hun er gift med i dag. Han er trønder, og etter hvert ble hun med til Trondheim. Nå ser hun frem til å skrive om alt fra offshore-teknologi til barnehagepedagogikk. – Det blir spennende å komme i gang, sier hun.
Færre juksere ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Det har vært en nedgang i antall studenter tatt for juks ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i fjor sammenlignet med tidligere år. I 2013 ble kun tre
studenter tatt for juks, mot åtte i 2012. Det var en økning i antall juksetilfeller ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, fra 6 i 2012 til 10 tilfeller i 2013.
Synne Mæle er Høgskoleavisas nye journalist.
Delta i
Trondheimsløpet 2014 Løpet går i vakre omgivelser i Bymarka, start og mål ved Garderobebygget, Kyvannet.
Info og påmelding:
www.byasen.no - Trimavdelingen
HøgskoleAvisa i Trøndelag
73 55 92 32 hogskoleavisa@hit.hist.no. http://hit.hist.no
RETURADRESSE: Høgskoleavisa Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Norway
Fornøyd:
Liquid-leder Daniel Håpnes (22), er fornøyd med årets Næringslivsdag på HiNT Steinkjer.
Vil bli sin egen sjef en dag Daniel Håpnes (22) har fremtidsplanene klare. Han skal bli konserndirektør en gang i fremtiden. Helst i Statoil. Hans møte med dårlige sjefer har inspirert ham til å ville bli sin egen sjef. Synne Merete Mæle Blå skjorter, dressbukser og finkjemmet hår. En klynge studenter på økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Nord-Trøndelag sitter på første rad i auditoriet. Øynene er rettet mot Christian Stav, konserndirektør i Nord-Trøndelag elektrisitetsverk (NTE). Han snakker om hvilke egenskaper en god leder bør besitte. Flere kjente ledere fra næringslivet er leid inn for å holde foredrag om ledelse denne dagen. Det er første gang HiNT, avdeling Steinkjer arrangerer Næringslivsdag. Dagen er organisert av Liquids, linjeforeningen for økonomistudenter ved HiNT. Ledelse er årets tema
Daniel Håpnes er leder i Liquids, og har jobbet hardt for å arrangere Næringslivsdagen. Årets tema på konferansen er ledelse, et tema som er relevant i alle bedrifter for å få et godt arbeidsmiljø og gode resultater. Håpnes har selv et klart syn på hva som kjennetegner en god leder: – Man bør inneha flere personlige egenskaper for å bli en god sjef. Gode ledere kommuniserer godt med sine ansatte, har
respekt for hver enkelt ansatt, og har evnen til å se andres potensiale. I tillegg bør du som sjef ha en indre driv og brenne for det du holder på med, sier Håpnes. 22-åringen har tenkt grundig over hvordan han selv skal klare å bli sjef en dag: – Før jeg begynte på studiet tenkte jeg nøye gjennom hvordan jeg skulle bli best mulig innenfor et felt. Jeg fant ut at det handler om å skille seg ut i mengden, samt å gi det lille ekstra. Gjennom lederverv får man for eksempel verdifull erfaring, i tillegg til at det er godt CV-fyll, sier Håpnes. Kontroll og mental stabilitet
Flere kvinnelige sjefer: Charlotte Jørgensen, til venstre og Benedikte Thorvaldsen tror at
Forfatter og skribent Elin Ørjasæter er en av foredragsholderne under Næringslivsdagene. Ifølge Ørjasæter er det spesielt to egenskaper som sjefer bør ha; evnen til å ha kontroll og mental stabilitet. Ørjasæter har tidligere jobbet som headhunter, og tok hyppig i bruk personlighetstester i denne jobben. Charlotte Jørgensen og Benedikte Thorvaldsen er medlemmer i Liquids, og har i likhet med Håpnes vært med på å arrangere Næringslivsdagen. Jentene er så langt fornøyd med arrangementet:
næringslivet trenger flere kvinnelige sjefer i årene fremover.
– Vi har jobbet hardt for å få i havn arrangementet. Mange timer gikk med til planlegging, og vi hadde høy puls i forkant av Næringslivsdagen. Nå er vi strålende fornøyde med hvordan arrangementet har forløpt, sier Thorvaldsen. Arbeidet i linjeforeningen har inspirert jentene til å ønske å studere økonomi og administrasjon og ingeniørfag. I dag studerer jentene sosiologi årsstudium.