Nye studentledere valgt Studentene ved HiST og HiNT har valgt nye ledere i henholdsvis Studentparlamentet og Studentorganisasjonen. Side 5
Allmøter om ny organisasjon Høgskolen i Sør-Trøndelag har gjennomført allmøter for både studenter og ansatte om den nye organisasjonsendringen HiST 2020. Ingen store motforestillinger kom til uttrykk.
Ga bort 50.000 til studentene Førsteamanuensis Marianne Østerlie vant andreprisen på 50.000 kroner i HiSTs gründerkonkurranse, men ga bort hele beløpet til tre studenter på matutdanninga. – De har bedre bruk for pengene enn jeg har, sier den gavmilde læreren. Side 4
Sidene 6 og 7
Var med pappa på jobb 13 år gamle Anna Bettina Pedersen var med høgskolelektor og pappa Viggo på jobben for å finne ut om hun vil bli ingeniør. Side 8
Idrett på heltid
Kroppsøving og idrettsfag ved HiNT
i dag:
sidene 12 og 13
Kroppsøving og idrettsfag er en treårig lærerutdanning ved HiNT på Levanger, men de tre avgangsstudentene Tor Endre Sved (bak), Jens Even Tisløv og Stine Børset Mæhre er ikke ferdig med skolegangen ennå.
Norge P.P.
Årgang 16 Nr. 6 13. mai 2014
2
HØGSKOLEAVISA NR. 6 • 13. MAI 2014
Jan Petter Wigum Alder: 51 år Utdannelse: Utdannet driftsøkonom, og har en mastergrad i Public Administration. Jobb: Høgskolelektor ved trafikklærerutdanningen ved HiNT, avdeling Stjørdal Familie: Samboer, og tre barn i alderen 28, 8 og sju måneder.
Fem korte – Hvilket annet yrke ville du helst hatt? – Jurist. Etter gymnaset vurderte jeg å begynne på jusstudiet, først og fremst fordi jeg er opptatt av samfunnsspørmål. I stedet tok jeg økonomiutdannelse. – Hva leser du? – Jeg leser mye faglitteratur. Naturlig nok mest trafikkrelatert. Men jeg er også glad i krim, spesielt Jo Nesbø sine bøker. Jeg skal straks begynne på den siste boken hans, Sønnen, men jeg må bare fullføre de andre bøkene jeg fikk til jul først. – Hvilken hobby har du? – Styrketrening. Jeg løfter vekter tre ganger i uka på treningssenter. Tidligere var jeg også aktiv konkurransesvømmer i Trondheims Svømme og Livredningsklubb. Når jeg har tid spiller jeg også sjakk. Under sjakk-VM tidligere i år startet jeg og sønnen på åtte dagen med å se Magnus Karsen spille. – Favorittferie? – Det blir ikke så mye reising når man har små barn, men vi trives veldig godt på hytta vår på Storlien. Der samles hele storfamilien ved jul, påske og i sommerferien. Dersom jeg skal ut på en lenger tur liker jeg best å reise med sekk uten noen konkret plan for turen. – Hva ser du helst på TV? – Det går mest i nyheter og aktualitetsprogrammer som Brennpunkt og Dokument 2. Ellers er jeg og samboeren veldig glade i Nettflix, og vi har nylig sett alle Wallander-episodene.
På to hjul Motorsyklistene kommer i disse dagene ut på veiene etter vinterdvalen. Etter et langt opphold er fristelsen stor for å bryte fartsgrensen på fine veier. Høgskolelektor Jan Petter Wigum har i oppgave å temme villmannen i oss. Synne Mæle – Frihetsfølelsen ved å kjøre store krefter, og et langt opphold fra sykkelen kan nok trigge enkelte til å kjøre for fort. Samtidig er det viktig å påpeke at du som motorsyklist blir en bedre bilist. Siden du er så risikoutsatt lærer du å tolke trafikkbildet på en grundig måte, sier Wigum. Til tross for at antallet motorsyklister i Norge har økt de seneste årene, har det vært en nedgang i antall MC-ulykker på norske veier. De positive tallene skyldes trolig en kombinasjon av bedre kjøreopplæring og en ny og forbedret læreplan, sier Wigum. Tidligere kunne man utdanne seg til trafikklærer i MC-kjøretøy uten å ha grunnutdanning som trafikklærer. I dag er MC-utdanningen en tilleggsutdannelse trafikklærere kan ta.
Høgskolelektoren har selv kjent på følelsen ved å kjøre en Harley Davidson over Tydalen mens man synger av full hals. – Hvordan vil du beskrive denne følelsen? – Følelsen er vanskelig å beskrive for folk som ikke har kjørt motorsykkel, men man sitter jo mye nærmere elementene enn i en bil, både på godt og vondt. – Er det den beryktede 40årskrisen som spiller inn når menn kjøper seg en dyr motorsykkel som de tar ut kreftene sine på? – Det stemmer at de fleste som tar motorsykkellappen her hos oss er menn som har passert 35 år. At denne gruppa er overrepresentert tror jeg snarere skyldes at 35–40-åringer har bedre økonomi enn folk mellom 20 og 30. I 20-årene har man mer enn
nok med å betale på huslån og lignende. Wigum gikk selv til innkjøp av et «leketøy» som han kaller det, i voksen alder. En Porsche 911. – Jeg har hatt lyst på en Porsche siden jeg var 18, men det var først i voksen alder at jeg hadde råd til å kjøpe den. Wigum har jobbet ved trafikklærerutdanningen på HiST siden 2006. Han så seg ut jobben allerede som 12-åring, da han bodde i Stjørdal. – Det så ut som et spennende yrke, sier Wigum. Høgskolelektoren trives svært godt i jobben, primært fordi det er stor variasjon i arbeidsoppgavene han har, men også fordi skolen har en god ledelse som gir de ansatte utfordringer. – Finnes det noen hake ved jobben din? – Jeg skulle av og til ønske at
bilister var litt mer tålmodige i møtet med elever i bil - og MC-kjøretøy. Senest i forrige uke opplevde Wigum at en bilist lå kun 2-3 meter bak elevens bil. Da eleven kom til rundkjøringen gikk vedkommende glipp av en luke til å kjøre ut. Føreren bak ble irritert, og da eleven til slutt kjørte ut tråkket bilisten så kraftig på gasspedalen at bilen spant. Steiner virvlet opp og traff ruta til trafikkskolen. Wigum fikk ikke tak i noe kjennemerke, og føreren slapp dermed unna med alt. – Hvorfor er enkelte bilister så lite hensynsfulle for personer i opplæring? – Det er vel en form for egoisme tipper jeg. – Hvordan er du selv som bilist og motorsyklist? – Jeg gjør mine feil jeg også, men jeg har etter hvert blitt god til å lese trafikkbildet, og foreta
konsekvensanalyser. Wigum kom nylig ut med en mopedlærebok. Boka blir brukt ved 90 prosent av alle landets kjøreskoler, samt på de fleste videregående skoler som tilbyr mopedlappen. I ett år har Wigum tatt bilder og skrevet tekst til boka. Boka har opplag på rundt 7000 eksemplarer i året. For å bli en best mulig trafikklærer er det viktig å kunne analysere sin egen kjøring. Derfor starter elevene ved trafikklærerutdanninga første semester ved å verbalisere sin egen kjøreprosess. – Henger du deg opp i feil bilister gjør når du kjører privat? – Jeg er observant på kjøringen til andre bilister, og har selvsagt en faglig vinkel på dette, men jeg vil ikke si at jeg henger meg opp i det.
3
HØGSKOLEAVISA NR. 6 • 13. MAI 2014
Synspunkt Synspunkt er en kommentatorspalte hvor meningen som uttrykkes står for forfatterens egen regning.
Einar Myrenget Redaktør i Høgskoleavisa
■
Høgskolen i Trøndelag?
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har nylig gjentatt og forsterket sitt budskap om at det er for mange institusjoner i Norge som driver med høyere utdanning. Isaksen mener det er for mange høgskoler som tilbyr den samme utdanningen, med den følge at flere utdanninger er for veike, og at man konkurrerer i stedet for å samarbeide. Altså noe av det samme som Stjernøutvalget sa da de la fram sin rapport i 2008. Forskjellen denne gangen er at det faktisk sitter en statsråd som ønsker å gjøre noe med det, selv om han forsikrer at det i første rekke er kvaliteten som
avgjør hvilke høgskoler som får overleve. I denne sammenhengen tror vi ikke hverken HiST eller HiNT har noe å frykte.
en slik sammenslåing er «fornuftig» og at han er innstilt på å svare ja, tyder alt på at det går i denne retningen.
Derimot er det verdt å merke seg at sterke krefter vil slå sammen SørTrøndelag og Nord-Trøndelag til ett fylke. Det er i første rekke fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik fra Arbeiderpartiet i Nord-Trøndelag som har ivret for det, og hun har allerede fått fylkestingets oppslutning om at de to fylkene bør utrede en sammenslåing. Når kommunalminister Jan Tore Sanner fra Høyre på partiets landsmøte i helga syntes
Dette vil nødvendigvis få konsekvenser for høgskolestrukturen i Trøndelag. De fleste vil mene at det ikke er mulig å operere med to selvstendige høgskoler i ett fylke, og da er det flere enn fylkespolitikerne som må snakke om sammenslåing. Vi går spennende tider i møte.
En uselvisk handling Marianne Østerlie på Matteknologisk utdanning ved HiST har bestemt seg for å gi bort andrepremien i HiSTs gründerkonkurranse til tre av studentene på utdanninga. Dermed får de tre en flying start når de nå har dannet et eget firma. 50.000
kroner er ikke mye penger i næringslivssammenheng, men for de fleste enkeltpersoner er det mye penger, i alle fall hvis man må gi dem bort. Derfor fortjener Østerlie en stor takk. Det er ikke utenkelig at denne saken er noe det blir snakket
om på sosiale medier i dagene framover, og Østerlie har derfor i tillegg til å hjelpe tre ambisiøse studenter, gitt Høgskolen i Sør-Trøndelag verdifull PR. Uten at vi et øyeblikk tror at akkurat det var i hennes tanker.
studenten
Angrer ikke på andrevalget Lars-Olav Vean (24) liker alle sider ved studentlivet bortsett fra én; at det er så stramt økonomisk. Heldigvis er det rimelig å leie hybel i Steinkjer. Synne Mæle
Navn:
Lars-Olav Vean Kommer fra: Sandnessjøen Alder: 24 år Studerer hva: Økonomi og administrasjon Studerer hvor: HiNT - Avdeling for økonomi, organisasjon og ledelse
Høgskoleavisa i Trøndelag Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Tlf: 73 55 92 32 E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no Nettside: http://hit.hist.no TRYKK: Nr1Adressa-Trykk Orkanger AS
24-åringen ønsket egentlig å studere i Trondheim, men kom inn i Steinkjer på andrevalget sitt. Det angrer han ikke på i dag. Han har fått mange venner her, og trives svært godt. – Hva gjør man som student i Steinkjer på en hverdag? – Da kan man dra på Bodegan, for eksempel, som er studentens hus her i Steinkjer. Der er det konserter og lignende. – Finner vi deg der ofte? – Nei, det gjør man nok ikke.
– Hva bruker du fritiden din på da? – Jeg er glad i friluftsliv, så jeg er mye ute på turer i nærområdet her. – Hvordan klarer du deg på de rundt 9000 kronene du får utbetalt av Lånekassen i måneden? – Det er stramt økonomisk, men det hjelper veldig på at det er rimelig å leie hybel i Steinkjer. Dermed klarer jeg meg på kun studielånet. – Hvordan er det å være student i denne byen? – Det er veldig bra. Jeg trives godt i Steinkjer. Det er gode tur- og friluftslivs-
muligheter her, noe jeg setter stor pris på og benytter meg mye av. I tillegg er forholdene her små, så man forsvinner ikke i mengden, og dermed blir oppfølgingen og nærheten til lærene trolig bedre her enn i større byer. – Hva er planene dine etter endt bachelorgrad? – Jeg ønsker å ta en mastergrad i Trondheim eller Bodø. Da er jeg bedre rustet til arbeidslivet, og jeg har flere valgmuligheter når det gjelder jobb.
Høgskoleavisa er en redaksjonelt og politisk uavhengig avis for Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole. Høgskoleavisa redigeres etter Redaktørplakaten.
Redaktør Einar Myrenget tlf. 73 55 92 32 e-post: einar.myrenget@hit.hist.no
Journalist Synne Merete Mæle tlf. 73 41 25 54 e-post: synnem@hist.no
Typograf Hege Pedersen tlf. 73 55 92 34 e-post: hege.pedersen@hit.hist.no
4
HØGSKOLEAVISA NR. 6 • 13. MAI 2014
Fikk 50.000 av læreren
Tre studenter ved Matteknologi som nå får velkommen drahjelp. Fra venstre Andreas Santi Falch, Stian Håskjold og Trond Viggo Pettersen.
Førsteamanuensis Marianne Østerlie ved HiSTs Avdeling for Matteknologi var en av vinnerne i høgskolens gründerkonkurranse nå i vår. Premiesummen på 50.000 kroner – og et patent som kan bli svært innbringende – ga hun videre til tre av sine studenter. Einar Myrenget De tre studentene heter Andreas Santi Falch, Stian Håskjold og Trond Viggo Pettersen, og er alle avgangsstudenter på Matteknologi ved HiST. Marianne Østerlie har aldri vært hovedlæreren deres, men det er såpass få studenter og ansatte på studiet at alle stort sett kjenner alle. Lar ungdommen overta
– Jeg har arbeidet er langt yrkesliv med mat, og har mange idéer til hvordan ulike problemer kan løses. Men det krever tid og innsats å føre fram en idé til et produkt eller metode som kan få suksess. Den tida har ikke jeg. Samtidig visste jeg om tre unge menn her på skolen som har dannet sitt eget firma allerede. De tenker seg ut i konsulentbransjen i næringsmiddelindustrien, og jeg vet at denne gjengen har en uvanlig inn-
satsvilje, de har humør og de har energi. Derfor tenkte jeg like godt at de ikke bare kan få overta selve idéen min, men også prispengene – om jeg vant. Og det gjorde jeg jo på et vis, smiler en strålende Marianne Østerlie. Ble litt satt ut
De tre unge mennene det er snakk om, har en svært variert yrkesbakgrunn, men rimeligvis en felles interesse for mat og matkvalitet. Andreas kommer fra Lofoten og har i mange år drevet med fiskeeksport. Stian Håskjold har jobbet som ufaglært kokk i mange år, og er utdannet jernbinder (!). Trond Viggo Pettersen er utdannet kokk og har jobbet på mange av Norges mest kjente restauranter – inntil ryggen sa stopp. De tre fant fort sammen på studiet, og bestemte seg for etablere et eget firma i stedet for å gå ut og søke arbeid. Firmaet heter Njord Solu-
tions og skal drive konsulentvirksomhet for næringsmiddelindustrien. Nå ser det ut til at firmaet får en pangstart, og det før siste eksamensoppgave er levert. – Jeg innrømmer at vi ble litt satt ut av denne beskjeden. Det er veldig generøst av henne å gjøre noe sånt, sier Stian. – 50.000 er mye penger, men rekker kanskje ikke langt i forretningslivet? – Jeg oppfatter det som en voldsom oppmuntring, først og fremst. Og at en såpass respektert lærer har tro på oss er veldig artig. Dessuten kan idéen hun har gitt oss føre langt, lengre enn vi kan overskue i dag, sier Andreas. Kamskjell
Idéen som Marianne Østerlie fikk en gründerpris for, og som de tre studentene fikk overta, handler om bevaring av kamskjell. I dag heter det at fra et kamskjell hentes
på havbunnen av dykkeren, må det spises innen 8 dager. Og da er det bevart etter alle kunstens regler. Kamskjell er i dag en millionindustri, og over 90 prosent av det som hentes opp utenfor Trøndelagskysten og nordover eksporteres. Og det er lett å tenke seg at en finere restaurant som bestiller 50 kamskjell og bare selger 20, blir sittende med et bittert tap. De resterende 30 må i søpla. Litt hysj-hysj
– Jeg ville ikke ha servert kamskjell som er eldre enn tre-fire dager, sier kokken Trond Viggo. Men med den metoden for oppbevaring som Marianne Østerlie har utviklet, kan kamskjellene holde seg friske opptil 21 dager, noe som betyr at langt færre må vrakes. De tre studentene har ikke lyst til å gå i detalj om metoden de arbeider med, fordi den relativt lett kan kopieres.
Marianne Østerlie
– Men det handler om at skjellene vakuumpakkes i kombinasjon med bakteriell behandling. – Dette kan da umulig være noe helt nytt? – Jo, kombinasjonen er ny. Og det er det som er så spennende. Prispengene vi fikk kommer godt med når vi setter i gang med laboratorietester. Så få vi se hvor det ender, sier Stian Håskjold.
5
HØGSKOLEAVISA NR. 6 • 13. MAI 2014
HiNT:
Ny leiar i Studentorganisasjonen – Eg vil jobbe hardt for å auke engasjementet blant studentane! Det seier Magnhild Moan Ingebrigtsen, påtroppande leiar i Studentorganisasjonen ved HiNT. Bjørnar Leknes Denne veka vart det klart kven som blir Bjørn Stian Hojem sin etterfølgjar som leiar i Studentorganisasjonen frå 1. juli: Magnhild Kristine Moan Ingebrigtsen er 26 år, kjem frå Jøa i Namdalen, studerer farmasi ved HiNT og er ei særs engasjert dame. – Dette er godt nytt for alle HiNT-studentar. Magnhild er ei veldig engasjert jente, som har jobba mykje for sine medstudentar det siste året, seier avtroppande leiar Bjørn S. Hojem. Engasjert småbarnsmor
Vårt første møte med den nye leiaren ein tidleg tysdags ettermiddag gjer det lett å forstå kva han meiner. 26-åringen frå Jøa er både andpusten og raudlett i kinna etter ein periode med ekstra høgt tempo. Som sisteårs student på farmasi ved HiNT i Namsos er småbarnsmora midt i ei hektisk eksamenstid, parallelt som prosessen i Studentorganisasjonen har
skridd fram. Vi snakkar om ein sann ekspert i det å organisere sin kvardag på ein mest mogleg effektiv måte. – Eg stilte til val som ny leiar først og fremst fordi eg har så mykje engasjement knytt til studentars kvardag. Eg føler meg heller ikkje heilt ferdig med HiNT. Samtidig er tida riktig no, som eg er på flyttefot, fortel Moan Ingebrigtsen, førebels med adresse Rock City. Tent av landsmøtet i NSO
Som HiNT-student har ho heile tida vore frampå og vist engasjement i ulike råd og utval. Dei siste tre åra har ho vore i referansegruppa for klassen sin. Ho sit og som vara i Læringsmiljøutvalet ved HiNT, og er 2. vara i høgskulestyret. Det siste året har ho dessutan vore klassetillitsvald og representant i studentrådet i Namsos. – For meg vart landsmøtet i NSO (Norsk Studentorgansiasjon) i mars i år ein skikkelig trigger. Det å møte så mange andre engasjerte
Vil få opp engasjementet og fellesskapet:
Magnhild Moan Ingebrigtsen ser fram til å vere leiar for Studentorganisasjonen i Nord-Trøndelag.
studentar, samt å få sjå det store fellesskapet vi er ein del av, tente meg! Men ho skulle gjerne sett at enda fleire av studentane ved HiNT var meir engasjerte. – NSO-landsmøtet var eit godt døme på det. Vi kunne stille med fem, men sendte berre to. Så ja, eg brenn for å auke studentengasjementet ved dei ulike campusane her, og vil jobbe med dette. – Eg vil og jobbe for å styrke fellesskapet blant studentane. HiNT er ei langstrakt høgskule, frå Namsos i nord til Stjørdal i sør,
men vi kan gjere mykje for å knytte studentane mye meir saman. GAID (årleg studentfest ved HiNT i Levanger under fadderveka. Red. anm.) og den nylig arrangerte HiNT-cupen er gode døme på det som allereie er på plass, seier ho. Små barn og sjukedagar
Bjørn Stian Hojem peiker og på ein anna fordel ved den nye leiaren. – Som småbarnsmor veit Magnhild korleis det er å være student med små barn. Og dei er
det mange av ved HiNT. – Ja, du får da ein heilt anna måte å måtte organisere studia og kvardagen på. Eg har opplevd at HiNT har vore gode til å legge til rette for meg, men det er framleis ei utfordring om barnet ditt blir sjukt, til dømes midt i ein praksisperiode. Da er det lite slingringsmonn og blir ikkje sett på som sjukedagar, som i arbeidslivet elles. Dette har eg også lyst til å jobbe meir med, seier Moan Ingebrigtsen.
HiST:
Ergoterapistudent ny leder for Studentparlamentet Synne Trudesdotter Grønvold er ny leder av Studentparlamentet ved HiST. Magnus Bjerke ble valgt som nestleder. Synne Merete Mæle I juli 2014 overtar de nye studentparlamentslederne kontorene til nåværende studentleder, Trine Kvistad Lorentsen, og nestleder Karen Marie Eidem Skaret. Det ble også valgt studentrepresentanter til Høgskolestyret. Trine Kvistad Lorentsen og Arne Lingaas skal heretter møte i Høgskolestyret. Den nye lederen fullfører for tiden bachelorgraden sin i ergoterapi, og gleder seg til å komme i gang som ny studentleder. – Jeg har store ambisjoner, og lyst til å gjøre alt. Litt av utfordringen min blir å sette realistiske mål, og så må jeg være flink til å delegere litt av arbeidsoppgavene, sier den nyvalgte Studentparlamentslederen. Vil komme med konkrete forslag
Grønvolds hjertesaker er å jobbe for et godt læringsmiljø på HiST, med spesielt fokus på at studen-
tene må få mer veiledning gjennom studietida. Hun er også opptatt av at internasjonale studenter må bli inkludert i større grad enn i dag. Den nye lederen ønsker også å gjøre Studenparlamentet mer synlig for studenter og ledelsen ved HiST gjennom tiltaksskisser, der hun foreslår konkrete tiltak vedrørende utfordringer på Høgskolen. Grønvold ønsker også å være mer synlig i klasserommene i året som kommer, slik at studentene får kjennskap til hva Studentparlamentet er og jobber for. Verdifull erfaring
Under spørrerunden i forkant av valget ble Grønvold spurt om hva hun kunne tilføre Studentparlamentet. Hennes beste egenskaper er ifølge henne selv evnen til å være strukturert. Hun er i tillegg åpen og inkluderende, og en god samarbeidspartner. Den nyvalgte lederen ønsker dette vervet fordi hun trives svært godt i studentpolitikken, og fordi hun tror at lederjobben kan være en verdifull erfa-
Overtar jobben: Synne Trudesdotter Grønvold og Magnus Bjerke er valgt til ny leder og nestleder i Studentparlamentet. De tiltrer i juli.
ring før hun skal søke jobber som ergoterapeut. Begge har erfaring fra studentpolitikken
Grønvold har vært aktiv i studentpolitikken på HiST i halvannet år,
og er i dag vararepresentant i Studentparlamentet, Avdeling for helse- og sosial. Bjerke har også erfaring fra studentpolitikken, og var tidligere leder for Linjeforeningen for kjemi og materialteknikk-studentene
ved HiST (KOM). Han er i tillegg første vararepresentant i Studentparlamentet, der han representerer Avdeling for teknologi. Han studerer for tiden til å bli maskiningeniør.
6
HØGSKOLEAVISA NR. 6 • 13. MAI 2014
Fred og fordragelighet I september skal høgskolestyret ved HiST ta stilling til hvordan høgskolen skal organiseres de neste årene. Om det går som ledelsen ved høgskolen ønsker, får man den modellen man hadde for 20 år siden, da Høgskolen i SørTrøndelag ble etablert. Einar Myrenget Det store og gjennomgripende organisasjonsprosjektet kalt HiST 2020 nærmer seg slutten. Etter flere måneder med utredninger og komitéarbeid, var det i forrige uke to allmøter for høgskolens ansatte, og ett for studentene. Begge allmøtene for ansatte hadde rimelig bra oppslutning med kanskje hundre ansatte på hvert av dem. I motsetning til ved tidligere organisasjonsendringer hvor det til tider kunne gå varmt for seg, var begge møtene preget av rolig og saklig argumentasjon – dog med en skeptisk undertone hos enkelte. Begge allmøtene startet med at professor emeritus fra Handelshøyskolen i Trondheim,Tor Busch, gjennomgikk måten de ulike gruppene hadde arbeidet på, hvilke undersøkelser og intervjuer som hadde blitt utført, og hvilket materiale som ble lagt fram for styringsgruppa for prosjektet. Lederen av styringsgruppa, rektor Helge Klungland presenterte deretter de 12 «anbefalingene» som vil bli lagt fram for høgskolestyret (se egen sak). Sammenslåing?
Det er ingen tvil om at punkt 1 og 2 i forslaget var det som fanget interessen mest – nemlig om Avdeling for sykepleierutdanning (ASP) og Avdeling for helse- og sosialfag (AHS) skal slås sammen, og om Avdeling for informatikk og e-læring (AITeL) skal slås sammen med Avdeling for teknologi (AFT) – presis som det var i 1994. På det første allmøtet som ble holdt i et auditorium på Tunga, og hvor ansatte ved AHS og ASP var spesielt invitert, noterte studieleder Viggo Mastad ved sykepleierutdanningen at behovet for økt tverrfaglighet og mer forskning
Professor emeritus Tor Busch redegjorde for prosessen, rektor Helge Klungland for forslagene.
hadde en sentral plass i forslaget. – Vi er framfor alt en profesjonsutdanning. Vi må vite å verdsette den praksisnære kliniske kompetansen, og den må ikke undermineres, mente Mastad. Rektor Helge Klungland beroliget med at det HiST er gode på i dag, skal man fortsette å være gode på, også i morgen. – Torleif Hjeltnes fra AITeL, som sto i spissen da miljøet brøt ut fra AFT og ble egen avdeling i 2001, var åpenbart skeptisk til en sammenslåing med det store AFT, og ville vite fra professor Busch hvor mye en velfungerende kultur i en avdeling betyr, og hvilke konsekvenser det får om man deler opp et slikt miljø. – Kulturen, menneskene er alltid viktig, sa Busch, som var mer opptatt av hvordan man takler omstillinger, enn å henge seg opp i det som var. – Det var de færreste på TØH (nå Handelshøyskolen) som ønsket å flytte fra Moholt ned til Elgeseter gate. Men vedtaket ble gjort og nå er vi her. Da må vi legge det bak oss, og gjøre det beste ut av det, sa Busch. – På det andre allmøtet, som ble holdt på Handelshøyskolen, ville dekan Per Borgesen ved AITeL vite om det var noe annet enn størrelsen på avdelingen, som gjør at styringsgruppa anbefaler at avdelingen blir en del av AFT. – Det er størrelsen som er det viktige. Den gang AITeL ble en egen avdeling, så man for seg en mye større vekst på datasektoren enn man fikk. Derfor mener vi nok at begrunnelsen for å opprettholde AITeL som en egen avdeling har falt bort, sa Tor Busch. Mest for ledelsen
Hege Barreth Jacobsen som er ansatt i administrasjonen, merket
Det var ikke all verdens oppslutning på de to allmøtene, men ledelsen får ros for selve prosessen. Her fra allmøtet på
seg at både dekan, studieledere, tidligere rektor og andre var intervjuet grundig i forkant av innstillingen, og lurte på en begrunnelse for at ikke vanlig ansatte også hadde blitt hørt. Rektor Klungland fortalte at dette hadde blitt for omfattende, og at det ville ha forsinket hele prosjektet. Dessuten står alle fritt til å komme med innspill til rektor. – Og denne omorganiseringen handler mer om ledelse av virksomheten. Jobben til folk skal jo ikke forandres, sa professor Tor Busch.
De 12 anbefalinger Det har vært gjort et grundig utredningsarbeid internt på HiST, og styringsgruppa, som er ledet av rektor Helge Klungland, har nå lagt fram 12 «anbefalinger». Noen er delt, slik at styret står friere til å velge når avgjørelsen skal tas i september. Anbefaling 1 a
Styringsgruppen anbefaler at det iverksettes en prosess rettet mot integrering av Avdeling for sykepleierutdanning og Avdeling for helse- og sosialutdanning med sikte på implementering når begge avdelingene er etablert på Øya.
ning, formidling og FoU, og det bør da foretas en ny vurdering av deres organisering. Anbefaling 2 a
Styringsgruppen anbefaler at det iverksettes en prosess rettet mot integrering av Avdeling for informatikk og e-læring og Avdeling for teknologi med sikte på implementering i forbindelse med etablering av ny campus for teknologiutdanningene på Kalvskinnet. Anbefaling 2 b
Styringsgruppen anbefaler at AITeL og AFT videreføres som to avdelinger.
Anbefaling 1 b
Anbefaling 3
Styringsgruppen anbefaler at Avdeling for sykepleierutdanning og Avdeling for helse- og sosialutdanning videreføres som to avdelinger….. Ved flytting av AHS til Øya styrkes forutsetningene for et samarbeid mellom de to avdelingene innenfor forsk-
Styringsgruppen anbefaler at det iverksettes en prosess rettet mot overføring av Radiografutdanningen fra AFT til AHS fra 1. 8. 2015. Anbefaling 4
Styringsgruppen anbefaler at det
7
HØGSKOLEAVISA NR. 6 • 13. MAI 2014
på allmøtene
Flere forskere enn før Tilstandsrapporten for universitet og høgskoler i Norge ble nylig offentliggjort. Der kom det blant annet frem at det aldri har vært flere forskere enn i dag. Siden 2001 har det blitt
12 000 flere forskere i Norge. Antallet utenlandske forskere har også økt de siste ti årene. Fra 2001-2014 har det blitt 50 prosent flere utenlandske forskere i Norge.
Trafikklærerutdanningen på Stjørdal fyller 40 år 22. mai blir det jubileumsfest ved HiNT i Stjørdal. Festen består av omvisning, talkshow,
klassefest og quiz. Påmeldingsfristen er satt til 12. mai.
Prisdryss
Disse fikk pris: Åslaug Bysveen og Marianne Østerlie fikk 50.000 hver for å utvikle ideene sine, Eirik Sundby og Kristoffer Stork stakk av med den største premien og fikk 150.000 kroner hver.
For ellevte gang delte HiST nylig ut den årlige Gründerprisen til ansatte og studenter. 400 000 kroner lå i potten, og denne gangen var det flest ansatte ved høgskolen som trakk det lengste strået.
Handelshøyskolen.
Einar Myrenget foretas en gjennomgang av den interne organiseringen ved Avdeling for lærer- og tolkeutdanning og Handelshøyskolen i Trondheim med sikte på å etablere en fremtidsrettet struktur som stimulerer utviklingen av robuste fagmiljøer. Anbefaling 5
Styringsgruppen anbefaler at avdelingsstyrene ved høgskolen opprettholdes.
Anbefaling 8
Styringsgruppen anbefaler at det iverksettes en prosess for å gjøre det lettere for studenter å ta emner ved andre studieprogrammer og avdelinger ved høgskolen. Anbefaling 9
Styringsgruppen anbefaler at det iverksettes en prosess for å sikre at studieprogrammer og avdelinger samarbeider om felles utnyttelse av faglig kompetanse og kapasitet ved høgskolen.
Anbefaling 6
Styringsgruppen anbefaler at ordningen med tilsatte ledere opprettholdes på alle nivåer i organisasjonen. * Anbefaling 7
Styringsgruppen anbefaler at det gjennomføres en analyse av ledelseskapasiteten på avdelings- og virksomhetsnivå med sikte på å etablere en lederstruktur som er godt tilpasset fremtidens behov for faglig og administrativ ledelse ved høgskolen.
res fra seksjonsdirektøren for SKB til dekanene med sikte på implementering i løpet av første halvår 2015. Anbefaling 12
Styringsgruppen anbefaler at det iverksettes en prosess rettet mot gjennomgang av administrasjonen ved HiST med sikte på bedre ressursutnyttelse og tilføring av økte ressurser til faglig virksomhet, samtidig som tilfredsstillende kvalitet og tjenestenivå opprettholdes.
Anbefaling 10
Styringsgruppen anbefaler at det tas initiativ til å etablere avdelingsovergripende FoU-prosjekter for å bidra til løsning på sentrale samfunnsproblemer og stimulere til bedre samarbeid mellom høgskolens avdelinger. Anbefaling 11
Styringsgruppen anbefaler at ansvaret for de studieadministrative oppgavene som geografisk er plassert ved avdelingene overfø-
* Det gjøres oppmerksom på at Knut Ole Lysø fra Forskerforbundet var uenig i anbefaling 6, og i stedet ønsker valgte ledere på alle nivåer. (tekstene er noe forkortet. For fullstendig versjon; se HiST 2020 på HiSTs hjemmesider)
Den ene førsteprisen gikk til Eirik Sundby, som sammen med kollega Bård Hoff ved NTNU i lengre tid har forsket på målrettet kreftbehandling. Målet er intet mindre enn å lage en kreftmedisin som skal ta knekken på kreftceller uten å skade de friske cellene. Den andre førstepremien gikk til masterstudent Kristoffer Stork. Han er maskiningeniør fra HiST, og tar nå en mastergrad i instrumentering ved høgskolen i samarbeid med Mittuniversitetet i Sverige. Stork forsker på batteriteknologi, og er opptatt av at vi importerer nesten alt vi bruker av batterier her i landet, og at levetida på de fleste batterier er for kort. To fikk 50.000
Den ene av de to andrepremiene gikk til lærer ved grunnskolelærerutdanninga, Åslaug Bysveen som ønsker å utvikle en ordbok eller en app for barneskolebarn. Idéen er at det skal være ungdomsskoleelever som skal lage denne boka eller appen, og prispengene kommer godt med når prosjektet skal
testes ut på de aktuelle aldersgruppene. Den andre andrepremien gikk til Marianne Østerlie ved HiSTs Avdeling for Matteknologi. Østerlie har en mangslungen karriere på forskningsfeltet, og nå fikk hun prisen for å videreføre arbeidet med en slags vakuumpose til å oppbevare kamskjell i. Dette var som sagt den ellevte gangen HiSTs gründerpris ble delt ut, og aldri har oppslutningen vært større. Juryen fikk inn hele 24 forslag, og av disse ble sju innkalt for å redegjøre nærmere for forslaget. Det foregikk slik at hver enkelt forslagsstiller fikk 10 minutter til disposisjon, og juryen brukte deretter fem minutter til spørsmål. – Vi legger ikke skjul på at vi denne gangen ønsket å løfte fram ansatte. Vi vil ikke at det skal feste seg en oppfatning av at Gründerkonkurransen bare er for studenter. HiSTs Gründerstipend er åpent for både ansatte og studenter ved HiST, forklarte prorektor Arnulf Omdal ved HiST til de 5060 feststemte som var møtt fram i Frimurerlogen i Trondheim.
8
HØGSKOLEAVISA NR. 6 • 13. MAI 2014
Ingeniørstudent for en dag
Engasjert: Anna Bettina noterte mye under pappa Viggo Pedersens forelesning selv om stoffet som ble gjennomgått var vanskelig.
Anna Bettina Pedersen (13) vil bli ingeniør når hun blir stor. Derfor ble hun med pappa Viggo Pedersen på jobb som høgskolelektor ved maskiningeniørutdanningen på HiST. Synne Mæle Det er tidlig morgen i klasserommet på Kalvskinnet. Klokka har akkurat passert åtte og studentene sitter bøyd over øvingsoppgavene. Mai er eksamenstid, og studentene forbereder seg til eksamen ved å gjøre oppgaver. Anna Bettina sitter ved en pult på første rad. Øynene er festet på oppgavene som er forstørret opp på skjerm foran i klasserommet. Studentene har fått oppgitt mål på en papirmaskin, og skal beregne total utstyrseffektivitet – OEET. Anna Bettina noterer flittig i kladdeboka foran seg. Bak henne i
klasserommet sitter studenter som tar desentralisert ingeniørstudium over fem år i stedet for tre. De jobber i oljebransjen og industrien, som industrimekanikere, prosessteknikere og automatikere. Etter mange år i arbeidslivet har de lyst til å utdanne seg til ingeniører. Opptatt av miljøet
Anna Bettina går i 8. klasse på Halsen ungdomsskole i Stjørdal. Hun er med pappa på jobb som en del av et prosjekt på skolen, der alle i klassen skal bli med noen de kjenner på jobb. Anna Bettina valgte å bli med pappa til
hans arbeidsplass fordi hun alltid har hatt lyst til å bli ingeniør. – Hun har alltid vært den i familien som er god i realfag. På barneskolen fikk hun ekstraoppgaver i matte fordi de andre oppgavene var for lette, sier pappa Viggo Pedersen. 13-åringen har mest lyst til å utdanne seg til ingeniør innenfor energi og miljø. – Jeg er opptatt av miljøet, og i vår del av verden står vi for mye av jordas forurensing. Vi må derfor finne løsninger for å begrense forurensingen, sier Anna Bettina. Det blir noen år til på skolebenken før ingeniørstudiet blir en realitet for 13-åringen. – Etter ungdomsskolen har jeg lyst til å søke meg inn på forskningslinja eller realfagslinja på Ole Wiig videregående skole på Stjørdal, sier Anna Bettina. Få jenter på studiet
Far underviste datter:
Anna Bettina Pedersen syntes det var interessant å være med i pappa Viggo Pedersens forelesning.
Det var vanskelig stoff som ble gjennomgått for Anna Bettina, og ikke minst for Høgskoleavisas utsendte journalist. Noen av oppgavene var krevende også for studentene. – Jeg må gå litt lenger på skolen før jeg skjønner hva pappa gjennomgår, sier Anna Bettina. Guttene er i flertall i klasse-
rommet. Jannicke Stornes er den eneste dama på studiet. – Det er mye lettere å forholde seg til gutter, så det er ingen problem, sier Stornes. Hun jobber til daglig som automatiker på det Statoil-eide industrianlegget Tjeldbergodden på Nordmøre. Viggo Pedersen er overrasket over hvor få jenter som velger å bli maskiningeniører. – Jeg har aldri forstått hvorfor så få jenter tar dette studiet. Jenter er ofte flinkere teoretisk sett enn gutter, og jentene jeg har hatt på dette studiet er ofte de beste i klassen, sier Viggo Pedersen. Han utdyper videre: – En stor andel jenter utdanner seg til jobber i helsesektoren og klager både på lønn og arbeidstider. Jeg synes det er rart at ikke flere av disse velger ingeniørfaget eller andre realfagsutdanninger, da lønna er god her og man mangler ingeniører, sier han. Vil studere i utlandet
Pedersen synes det er positivt at datteren ønsker å bli ingeniør. Han tror også at 13-åringen egner seg godt i yrket. – Foruten å være god i realfag har Anna Bettina praktisk innsikt, sier Pedersen. Egenskapene man
bør ha for å bli en god ingeniør er å være systematisk, samt å ha evnen til å se at det finnes flere enn én løsning på problemet, ifølge høgskolelektoren. – Min påstand er at man blir en bedre ingeniør, og mer attraktiv i arbeidsmarkedet dersom man tar fagbrev og jobber noen år før man utdanner seg til ingeniør. Anna Bettina har lyst til å studere et år i utlandet.Tyskland eller England frister mest. Hovedgrunnen til at hun vil studere i utlandet er ønsket om å bli god i språk. – Det er positivt å være god i språk i jobben man velger, sier hun. Mindre usikker på yrkesvalget
Forelesningen går mot slutten, og Anna Bettina har tatt notater over flere sider. Nå har hun endelig fått sett hvordan en forelesning går for seg. – Det er bra at det arrangeres dager som dette, der man kan teste ut yrker. Da blir man ikke så usikker når man skal ta valget om yrke i fremtiden, sier Anna Bettina. Snart venter hverdagen på Halsen ungdomsskole igjen. Det er enda noen år til hun må ta det endelige yrkesvalget.
9
HØGSKOLEAVISA NR. 6 • 13. MAI 2014
Oras er Norges ledende VVSentreprenør
• Ventilasjon • Automatikk • Sprinkler
Oras tilbyr skreddersydde vedlikeholdsavtaler for alle typer VVS-anlegg
• Kjøleanlegg • Varme (også gass)
Oras satser høyt på service, og vi er stolte av å kunne tilby våre kunder komplette løsninger.
Vi dokumenterer alt arbeid og alle anbefalinger grundig.
• Legionellakontroll • Medisinsk gassanlegg
Jobbe i Oras? Vi søker stadig nye medarbeidere innen VVS-faget, samt administrative stillinger. Oras tilbyr
Karrieremuligheter
• Bransjens beste pensjonsordning Ansatte i Oras har en innskuddsbasert pensjonsordning. Dette er pr. i dag bransjens beste ordning, og den gir også uføredekning.
Tenker du på langsiktige karrieremuligheter? Hos oss har du flere muligheter internt. Vi har ansatte som har startet som lærling, som i dag jobber som direktører. Det er du som setter dine egne mål, og vi hjelper deg på veien.
• Forsikring med utvidede erstatninger ved invaliditet, arbeidsuførhet og dødsfall. • Sikkerhet foran alt annet I Oras går sikkerhet foran alt annet. Vårt slagord «Alltid trygt hjem!» betyr at vi har en nullvisjon for arbeidsulykker.
Orasskolen tilbyr kurs og opplæring innen blant annet prosjektledelse, prosjekteier-styring, HMS, kontraktsjuss, service-konseptet, ledelse, arbeidsrett og en rekke teknisk faglige kurs.
Ansatt i Oras Som medarbeider i Oras er du en del av et stort fellesskap. Å jobbe hos oss byr på spennende utfordringer og variert arbeid. Våre ansatte blir regelmessig oppdatert innenfor de ulike fagområdene.
Oras – En av Norges beste arbeidsplasser
Tomas Kinnerud er rørlegger, og har jobbet med både små og store prosjekter. – Jeg jobbet ett år med medisinske gasser. Dette var et kjempestort prosjekt, der jeg jobbet sammen med nesten 250 andre rørleggere. I begynnelsen virket det så stort at jeg nesten gruet meg, men det viste seg å være det beste prosjektet jeg har jobbet med. Jeg fikk mange nye utfordringer, og det var veldig lærerikt.
www.oras.no
10
HØGSKOLEAVISA NR. 6 • 13. MAI 2014
Gode søkertall for høg Både HiST og barnehagelærerutdanninga ved Dronning Maud opplever en økning i antallet søkere som vil begynne til høsten. HiNT har en nedgang på hele 17,9 prosent i antall førstevalgssøkere, men går likevel i mål med det nest høyeste søkertallet i høgskolens historie. Einar Myrenget
Pen økning for Matteknologi på HiST
Dette er de studieretningene som har flere søkere enn i fjor: 2013 2104 Audiografutdanning .............................................. 40 66 Grunnskolelærer 5-10 m/norsk ........................ 101 137 Matteknologi ............................................................ 40 53 Ingeniør, logistikk ..................................................... 33 41 Ingeniør, elektro ..................................................... 124 150 Tegnspråk .................................................................. 57 65 Grunnskolelærer 1-7 m/realfag .......................... 30 34 Grunnskolelærer 5-10 m/matematikk ............. 108 118 Sosionomutdanning .............................................. 298 325 Dataingeniør ............................................................ 146 159 Grunnskolelærer 5-10 m/realfag ........................ 81 87 Maskiningeniør ..................................................... 131 140 Sykepleierutdanning ............................................ 784 837 Grunnskolelærer 1-7............................................. 235 247 Ergoterapiutdanning .............................................. 97 101 Økonomi og administrasjon .............................. 858 890 Byggingeniør ........................................................... 234 235
De som har færre søkere følger her:
Det er 5 471 søkere som har studier ved HiST som sitt førstevalg, noe som er en oppgang på 3,11 prosent fra i fjor. De aller fleste studieretningene viser en økning, og et spesielt gledelig signal er det at Matteknologi har 53 søkere i år,
noe som slår fjorårets rekord på 40 søkere. Dette tilbudet så lenge ut til å være truet på grunn av for lave søkertall (26 i 2012) men nå kan man pustet lettet ut. Også lærerutdanningene ved HiST viser en pen oppgang. Tegnspråk og
tolkning har derimot bare 22 søkere i år, noe som er nesten en halvering fra to år tilbake. Se tabellene til høyre for fordeling på de enkelte avdelingene:
2013 Informatikk med spes. Drift ................................. 83 Regnskap og revisjon ......................................... 102 Bioingeniørutdanning ......................................... 112 Fysioterapiutdanning .......................................... 502 Radiografutdanning ............................................ 112 Informatikk/Informasjonsbehandling . .............. 99 Barnevernspedagogutdanning ......................... 309 Vernepleierutdanning .......................................... 262 Ingeniør, fornybar energi ...................................... 81 IT-støttet bedriftsutvikling .................................. 138 Tegnspråk og tolking ............................................. 27 Ingeniør, materialteknologi .................................. 53 Kjemiingeniør............................................................ 21
2104 83 99 108 481 103 91 280 230 71 117 22 41 29
Blandet for HiNT Ved Høgskolen i Nord-Trøndelag kan det meste av fallet i søkertallene forklares med at HiNT ikke lenger er den eneste høgskolen i landet med trafikklærerutdanning, ettersom Oslo nå har det samme tilbudet. Det må være forklaringen på at tallet har rast fra 345 i fjor til 240 førsteprioritetssøkere i år. Multimediastudiet og Spill og opplevelsesteknologi på Steinkjer opplever også en tydelig nedgang. Økonomi og administrasjon på samme sted øker derimot betydelig, og det samme gjør de «grønne» fagene på Steinkjer. I tillegg ble det ikke tatt opp studenter til deltidsstudiet som sykepleier i år, mens det i fjor var 88 søkere til dette tilbudet, noe som også forklarer den betydelige nedgangen totalt.
Her er tallene for de treårige bachelorstudiene ved HiNT: 2014 2013 Grunnskolelærer 1-7............................................... 54 57 Grunnskolelærer (deltid) ...................................... 37 44 Grunnskolelærer 5-10 ........................................... 65 73 Barnehagelærer ....................................................... 61 65 Faglærer musikk ...................................................... 21 28 Faglærer idrett ......................................................... 44 59 Husdyrfag ................................................................... 30 25 Utmarksforvaltning ................................................. 36 24 Naturforvaltning ......................................................... 9 12 Multimedieteknologi .............................................. 21 41 Spill og opplevelsesteknologi .............................. 50 62 Økonomi og administrasjon ................................. 67 54 Regnskap .................................................................... 27 21 Revisjon ......................................................................... 7 7 Farmasi......................................................................... 36 34 Vernepleier ................................................................ 49 49 Sykepleier Namsos .................................................. 84 95 Sykepleier Levanger ............................................. 250 265 Trafikklærer ............................................................. 240 345
HØGSKOLEAVISA NR. 6 • 13. MAI 2014
skolene i Trøndelag Flere menn ved DMMH Barnehagelærerutdanninga ved Dronning Maud i Trondheim opplever en kraftig økning i søkertallene. Tallene viser at antallet førsteprioritetssøkere er opp hele 10,4 prosent. Likevel må tallet sees på som en korreksjon til fjorårets tall da nedgangen fra året før (2012) var på hele 27 prosent. Og DMMH ligger bedre an enn gjennomsnittet i Norge, som hadde en oppgang på vel 5 prosent. Det som i alle fall gleder DMMH er at antallet menn som søker stadig øker. Det er hele 23 prosent flere menn som søker i år sammenliknet med fjoråret. – Dette er svært bra, ikke minst fordi det å øke andelen mannlige studenter har vært et satsingsområde for oss, sier informasjonsansvarlig Berit Gåsbakk ved DMMH.
Tillit
•
stolthet
•
dyktighet
Vi er en mellomstor entreprenørbedrift i Midt-Norge som i 2013 omsatte for 290 mill.kr. Vi har kontor i Trondheim og Åfjord og ønsker oss nyutdannede prosjektledere fra HiST. www.stjern-entreprenor.no
11
12
HØGSKOLEAVISA NR. 6 • 13. MAI 2014
Vil formidle idrettsglede Kroppsøving burde hatt en større plass på timeplanen i skolen, synes de tre studentene på faglærer idrett. Fysisk aktivitet har positiv effekt på læring i andre fag, tror idrettsstudentene.
Synne Merete Mæle – Elevene blir frustrerte og leie dersom de må sitte for mye i løpet av en skoledag. Konsentrasjonen blir også dårlig, mener Jens Even Tisløv (22). Han er tredjeårsstudent på faglærer i kroppsøving og idrettsfag på Levanger sammen med Tor Endre Sved (23) og Stine Børset Mæhre (23). Mange av landets lærere er enige med ham. I 2012 ble 610 lærere intervjuet om betydningen av mer fysisk aktivitet på skolen. 84 prosent av disse mente at fysisk aktivitet var positivt for skoleprestasjonene. De tre idrettsstudentene tror at kroppsøvingsfaget er viktigere i dag enn for noen tiår tilbake. – Barn kan jo ikke leke lenger. I stedet for å være ute sitter de inne og spiller dataspill og holder på med IPad-en. Vår oppgave som gymlærere blir å få dem i aktivitet uten å skremme dem bort, sier Tor Endre.
Vil videreføre idrettsglede
De tre studentene har alltid vært glade i idrett, men de endte opp på studiet faglærer i kroppsøving og idrettsfag av helt ulike grunner. Stine har alltid likt kroppsøving, men gymlærerne hun har hatt i løpet av skoletiden har ikke vært flinke i faget sitt. – Jeg tenkte at det må da gå an å gjøre det bedre, og så søkte jeg meg inn på faglærerstudiet i kroppsøving, sier Stine. Hun forteller om gymlærere hun har hatt som snakket i mobiltelefon i timen, en annen satt på en benk og leste et blad mens elevene hadde gym. Jens Even har hatt gymlærere i den andre ytterkanten av skalaen. – Det er gode erfaringer innenfor idrett- og kroppsøving som fikk meg til å søke på idrettsstudiet. Idrettsgleden jeg selv har opplevd vil jeg føre videre til elevene mine, sier Jens Even. Tor Endre har valgt studiet basert på interessen for trening og kosthold. Mer praksis
Høgskoleavisa besøker studenter på utdanningene ved HiST, HiNT og Dronning Maud.
Tidligere i denne serien: 1. Elektro, HiST 2. Utmarksstudiet, HiNT 3. Vernepleier, HiST 4. Barnehagelærer, DMMH 5. Økonomi og administrasjon, HiST 6. Reseptarstudiet, HiNT 7. Grunnskolelærer, HiST 8. Sykepleier, HiNT 9. Maskiningeniør, HiST
Første året på studiet var studentene innom de fleste idretter som er representert i kroppsøvingsfaget. Studentene satte deretter sammen et eget program i hver idrett som kunne brukes i én time, og som de selv måtte gjennomføre. Den lengste praksisperioden hadde de på år nummer to, og på tredjeåret som de går nå, er det bachelorskriving. Jens Even, Stine og Tor Endre er fornøyd med studiet, men synes det er for lite praksis. – Jeg synes vi burde hatt litt mer praksis, det er jo det vi lærer mest av, sier Stine. Studentene hadde åtte uker praksis i fjor og to uker praksis i
år. Som en del av praksisperioden skulle idrettsstudentene vurdere ferdighetene til elevene og sette karakter. Hver student valgte seg ut én elev som vedkommende skulle observere i én time. Basert på observasjonen skulle idrettsstudenten sette karakter på elevens prestasjon og innsats. Det er krevende å vurdere elevers prestasjoner og innsats i kroppsøvingsøvingsfaget, mener Stine. I teoretiske fag har man prøver og innleveringer som man setter karakter ut i fra. I kroppsøvingsfaget vurderes elevene i hovedsak ut fra observasjon i timene. – Å se alle elevene i klassen i løpet av en time er kjempekrevende, sier Stine. Tor Endre er enig og utdyper: – I løpet av en gymtime er det 1-2 minutter til rådighet per elev. Det er ikke mye. Alle elevene trenger å bli sett, men hvor mye man må bli sett varierer fra elev til elev. Mange reiser
De tre studentene har mange gode opplevelser og minner fra de tre studieårene. Klassen deres har reist mye på turer. De har vært på alt fra alpinkurs på Oppdal til treningstur til Spania. Alpinkurset gjorde mest inntrykk på Stine og Jens Even. – I Oppdal sto vi alpin fire timer hver dag, og vi ble delt inn i grupper etter nivå, slik at de som hadde stått lite i trekket slapp å renne sammen med studenter med mye erfaring, sier Jens Even. Tor Endre likte best turen til Spania. Første året på studiet var de rundt 30 studenter i klassen. I dag teller klassen rundt 20. Frafallet skyldes primært at mange studenter kun tar første året, som funge-
Vil bli kroppsøvingslærere: Tor Endre Sved til venstre, Jens Even Tisløv
rer som et årsstudium i idrett. Ifølge idrettsstudentene må man ikke drive med en spesiell idrett for å bli tatt opp på studiet. Det er heller ikke et krav at man må være veldig godt trent. – Man må først og fremst være glad i å bevege seg, og selv om treningen ikke er intensiv så trente vi to timer om dagen første året på idrett, sier Jens Even. Selv om trening er en viktig del av livet til Jens Even, Stine og
Tor Endre, så har de et avslappet forhold til treningsmengde, mat og kosthold. De innrømmer likevel at de får litt dårlig samvittighet dersom de ikke får trent på noen dager. – Dersom jeg ikke får trent på noen dager merker jeg det på humøret. Jeg blir sur og uopplagt. Selvbildet er absolutt bedre etter en god treningsuke, sier Stine. Jens Even og Tor Endre er enige i at trening og et godt selvbilde absolutt
13
HØGSKOLEAVISA NR. 6 • 13. MAI 2014
I dag:
Faglærer i kroppsøving og idrettsfag, bachelorstudium, HiNT
og bevegelsesglede fakta:
Faglærer i kroppsøving og idrettsfag Bachelorstudium HiNT, Levanger • Faglærerutdannelsen i kroppsøving og idrettsfag går over tre år. • Etter endt studieløp får man tittelen faglærer i kroppsøving og idrettsfag, og kvalifiserer da til å jobbe i blant annet skolesektoren. • Utdanningen er på 180 studiepoeng, og det er plass til 30 studenter på hvert trinn. • I dag er det 77 studenter på faglærerutdannelsen i Levanger. 18 på førsteåret, 32 på andre og 27 på tredjeåret. • Master: Med bachelorgrad i kroppsøving og idrettsfag, faglærer, kan man søke seg inn på en rekke mastergrader. Blant annet kroppsøvings- og idrettvitenskap master på HiNT, Levanger, og studier ved Idrettshøgskolen i Oslo. • Poenggrensen for å bli tatt opp på studiet var i fjor på 35,8. Fra høsten 2015 skal kravet fra grunnskolelærerutdanninga, om at man må ha karakteren 3 i matte og norsk for å bli tatt opp på studiet også gjelde faglærerutdanninga. Det blir også et krav om at man må ha minimum 3,5 i snitt fra videregående skole for å bli tatt opp på utdannelsen.
og Stine Børset Mæhre skriver i disse dager på bacheloroppgaven sin. Alle skal studere videre.
henger sammen. De prøver alle tre å spise sunt i hverdagene, men skeier litt ut i helgene. – Man kan jo ikke bare leve sunt. Da blir man jo en zombie. Én dag i uka bør det være lov å skeie litt ut, sier Tor Endre. Straks bachelorinnlevering
De tre idrettsstudentene er godt i gang med bacheloroppgavene sine som skal leveres 23. mai. Ingen av studentene er likevel
helt ferdige med å studere. Jens Even skal ta opp igjen noen fag fra studiet og søke på litt vikarlærerjobber i kroppsøving. Stine har søkt seg inn på geografi årsstudium i Levanger, mens Tor Endre har søkt seg inn på engelsk årsstudium ved samme skole. Idrettsstudentene ønsker å spe på med litt flere fag enn kun idrett for å ha litt større bredde. De stiller bedre i en jobbsøkerprosess dersom de har mer en ett fag de kan undervise i.
14
HØGSKOLEAVISA NR. 6 • 13. MAI 2014
debatt
Innlegg til denne spalten kan sendes på e-post:
hogskoleavisa@hit.hist.no
Førstesideoppslag i Høgskoleavisa skaper negativt omdømme for HiST Høyt frafall fra lærerutdanningene er et nasjonalt fenomen og ikke et lokalt problem ved HiST. I utgangspunktet er det derfor høyst gledelig at Høgskoleavisa ønsker å sette fokus på dette. Jeg sa derfor ja til å bli intervjuet da redaktør Myrenget ringte meg. I løpet av intervjuet og skriftlig via mail i etterkant (men før trykking) gjentok jeg betydningen av å få frem at dette er et nasjonalt fenomen og at det blir helt feil hvis overskrift og ingress presenterer dette som et HiST-problem. Redaktøren takket meg skriftlig for at jeg påpekte dette. Men hva skjer? Jo følgende overskrift og ingress blir førstesideoppslag i Høgskoleavisa: «Halvparten av studentene som begynte ved lærerutdanninga på HiST høsten 2010 har sluttet». Går det an? Oppslaget har ført til en rekke henvendelser fra journalister i
NRK og dagsaviser. Men er det mulig å nå frem med fakta? Da lærerutdanningsreformen «Ny grunnskolelærerutdanning» (GLU) ble vedtatt og innført i 2010, ble det samtidig nedsatt en følgegruppe som skulle dokumentere og følge opp hvordan de ulike lærerutdanningsinstitusjonene implementerte reformen. Rekruttering og frafall er temaer som Følgegruppen har hatt gjennomgående fokus på og som det rapporteres om i deres årlige rapport til sektoren. Følgegruppen henter sine tall fra Database for høyere utdanning, DBH, gjennom særskilt bestilling og i samarbeid med DBH. Frafallet er synkende for hvert nytt kull som er tatt opp: Det nasjonale gjennomsnittet for frafall for 2010-kullet var 22,9 %
etter 1 år, 2011-kullet hadde et frafall på 19,8 % etter 1 år, og 2012kullet hadde et frafall på 20, 3 % etter 1 år. De tilsvarende tallene for HiST er 22,8 %, 21,3 % og 19,7 %. Kilde: Følgegruppens rapport nr. 3, 2013, tabell 2.10, s. 38 og Følgegruppens rapport nr. 4, 2014, tabell 2.13, s. 38 og tabell 2.14, s. 40. Ser vi på frafallet etter 2 år finner vi følgende tall for 2010 kullet: Høgskolen i Oslo Akershus: 28,3 % Høgskolen i Sør-Trøndelag: 33,4 % Universitetet i Stavanger: 33, 5 % Høgskolen i Bergen: 40, 3 % Mens frafallet etter 2 år for 2011kullet viser følgende tall: Høgskolen i Oslo Akershus: 26,7 %
Høgskolen i Sør-Trøndelag: 27,5 % Universitetet i Stavanger: 36,6 % Høgskolen i Bergen: 29,5 % Det er altså ingenting annerledes eller galt med HiST sammenlignet med landets øvrige lærerutdanningsinstitusjoner. Frafallet fra lærerutdanningene er generelt sett alt for høyt, ikke minst sett i forhold til skolens store lærerbehov. Det er viktig med åpenhet rundt dette, og da må man ta inn over seg at dette er et nasjonalt problem som ikke kan løses lokalt. Å henge ut landets største grunnskolelærerutdanning tjener ingen.
Camilla Nereid er dekan ved Avdeling for lærerog tolkeutdanning
Camilla Nereid, dekan, Lærer og tolkeutdanningen, HiST
Vinnere av påskekryssordet
MASTER IN: • INFORMATION SECURITY (Technology, Management og Digital Foresics)
• APPLIED COMPUTER SIENCE (Colour/Image/Video Processing, Web/Mobile/ Games)
• INTERACTION DESIGN (Usability and human factors, Information architecture, User-centered and Interface design)
--------------------------------------------Våre masterprogram er tilrettelagt for:
Rekordoppslutning
• • • •
Aldri før har Høgskoleavisa mottatt flere forslag til løsninger enn vi gjorde på påskekryssordet. Det er mulig det var for enkelt? I alle fall var den riktige løsningssetningen: «Det er mange som benytter påska til å gjøre båten klar før sommeren».
heltid/deltid norsk/engelsk kombinasjon med jobb nettstøttet undervisning
For mer informasjon se: www.hig.no, nislab.no, colorlab.no
Vi gratulerer tre heldige (og dyktige) vinnere som hver får tre flaxlodd i posten. Denne gangen var vinnerne: Kari Marie Dretvik fra Trondheim, John Wold fra Meråker og Tore How fra Trondheim.
15
HØGSKOLEAVISA NR. 6 • 13. MAI 2014
Navnedag:
LINDA, 13. mai
Linda Marie Dyrlid
Linda Marie Dyrlid er førstelektor ved Sosionomutdanningen, Avdeling for helseog sosialfag, HiST.
– Hvordan vil du beskrive deg selv i få ord? – I følge gode venner er jeg sosial, snill og engasjert. Selv vil jeg også legge til litt rotete. – Hva er ditt tidligste barndomsminne? – En campingtur sammen med mamma, pappa og storesøster sommeren før jeg fylte tre år. Jeg husker spesielt godt at vi gikk over en hengebro og fant en død fugl. Og så pyramideteltet vårt da. Pappa var sjømann, så jeg tror dette var vår eneste ferietur sammen da jeg vokste opp. Når han hadde fri ville han helst slippe å reise. – Husker du hvem som var din barndoms helt? – Storesøstera mi, helt klart. – Hva ser du helst på TV? – Reiseprogrammer, nyheter og krim. Helst engelsk eller skandinavisk krim. – Hva slags musikk liker du best? – Her er jeg temmelig allsidig. Veldig glad i jazz, opera må oppleves live, og så er det tidlige helter som Carole King og David Bowie som har tålt tidens tann og fremdeles gleder og begeistrer. Nyere tilskudd er Stein Torleif Bjella og Bo Caspers orkester. – Hva gjør du når du skal kople ut og slappe av? – God bok, fjelltur, trening, koser meg sammen med kjæresten eller gode venner, god krim på tv. – Beskriv favorittferien din. – I år er favoritten fottur i Skottland sammen med kjæresten samt ei uke på hans herlige hytte på Finnskogen. Ellers er jeg veldig
glad i turene til Shetland sammen med søstera mi. Å reise har vært en lidenskap siden jeg var ganske ung, og er det fortsatt. Nye steder og mennesker er generelt sett stor stas. I de senere år har jeg vært en del i Polen i forbindelse med jobb, og har fått øynene opp for landet også som feriemål. Utrolig hyggelig land å reise i, og med en perlerad av flotte og spennende byer. – Beskriv hva som gjør deg tilfreds og lykkelig. – Jeg er nok generelt sett et lykkelig og tilfreds menneske, men har forventninger om at dette kommer til å nå et nytt nivå den dagen jeg sitter her med en ferdig Phd–avhandling, he he. Ellers gjør det meg lykkelig å se at mennesker jeg er glad i, spesielt sønnen min, har det bra. – Hva er det som gjør deg sint? – Jeg blir ikke så lett sint, men synes arroganse, intoleranse og snobberi er temmelig ukledelig. – Hvilken menneskelig kvalitet synes du er mest beundringsverdig? – Genuin vennlighet. Fungerer
like godt overalt, inkluderer og skaper ikke hierarkier. – Har du noen du beundrer eller synes har gjort seg fortjent til ros? – De engasjerte studentene våre som gjør det morsomt å gå på jobb hver dag, og kollegene som ikke firer på kravene når det gjelder å lage god undervisning, til tross for at rammene noen ganger er utfordrende. Her er spesielt Aina Lian Flem en stjerne. – Hvilken norsk (eller utenlandsk) politiker har du størst sans for? – Her vil jeg nok en gang stoppe opp i nærmiljøet. Min gode kollega og venn Ann Kristin Alseth har vært engasjert i lokalpolitikk i mange år, og hun har alltid kjempet for det hun tror på. Jeg beundrer hennes mot og integritet, egenskaper jeg skulle ønske flere politikere var i besittelse av. – Hva ville du gjøre hvis du fikk en stor Lottopremie? – Veldig stor? Hmmm, i så fall hadde nok noe gått til et godt gatebarnprosjekt. Ellers er jeg lidenskapelig glad i å reise, så det
hadde blitt masse spennende turer sammen med mennesker jeg er glad i. Gode opplevelser trumfer helt klart gods og gull, men nedbetalt huslån hadde ikke vært dumt…. – Hva er det du frykter mest av alt? – Jeg er heldigvis skrudd sammen slik at hverdagen min i veldig liten grad preges av frykt. Dessuten bor vi i et av verdens tryggeste hjørner. Men, i likhet med foreldre verden over er mitt ultimate mareritt at noe skal skje med sønnen min. Når man får barn tror jeg døren åpnes til en grunnleggende lykke og en grunnleggende frykt. Selvfølgelig er jeg også bekymret for ødeleggelsen av miljøet og eskalering av konflikten i Ukraina, men jeg kaller det heller bekymring enn frykt.
Linda, navnedag den 13. mai. Navnet er tysk, og betyr myk, mild. Kjent i Norge fra slutten av 1800tallet, men ikke mye brukt. Populært fra ca 1945 - 1990, – fortsatt en del benyttet.
– Hva ønsker du å bli husket som? – Dette er noe jeg er veldig lite opptatt av, men jeg håper jeg blir husket og glemt som fortjent.
Har du mistet denne ringen?
Følg
En giftering i gull er funnet på Program for bygg og miljø på Kalvskinnet. Ringen er smal og glatt uten mønster. Inngraveringen på innsiden av ringen tyder på at den er gammel. Den ble funnet for første gang i januar, på skranken i 3. etasje i Program for bygg og
miljø, Arkitekt Christiesgate 2, Kalvskinnet. Dersom du har mistanke om at ringen tilhører deg kan du kontakte Terje Kjetil Fossheim på e-post: terje.k.fossheim@hist.no
på Facebook
HøgskoleAvisa i Trøndelag
73 55 92 32 hogskoleavisa@hit.hist.no. http://hit.hist.no
RETURADRESSE: Høgskoleavisa Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Norway
Gir ut singel: Fra venstre bak – Erik Haugen, Knut Finsaas (sittende), Stig Johansen, Jonas Kløvjan og Ålve Egilsønn Moe, foran. Foto: Geir Vidar Nubdal
HiNT-studenter gir ut singel Bandet The Wishing Well gir ut sin første singel, «Queen of the night» i disse dager. Bandmedlemmene er alle tredjeårsstudenter på faglærerutdannelsen i musikk på HiNT, Levanger.
Synne Mæle Det hele startet da vokalist i gruppa, Ålve Egilsønn Moe (21) ble lurt inn på scenen i TV2-programmet «Kvelden er din». Programkonseptet var at ulike personer skulle få drømmen sin oppfylt. Ålve fikk møte Åge Sten Nilsen som var aktuell med turnéen: «The show must go on», basert på rockegruppa Queen sine sanger. Ålve er en stor Queen-fan, og fikk være med på turné med Åge Sten Nilsen. Da han stod foran 2000 publikummere i Olavshallen i Trondheim visste han at han ville satse på musikken, og danne et band. EP-utgivelse
Slik startet historien til bandet «The Wishing Well». – Jeg håndplukket fire musikere blant mine medstudenter på HiNT, og sammen dannet vi bandet «The Wishing Well», sier Ålve. Bandet har eksistert i ett år, og på den tiden har de rukket å ferdigstille en singel
og skal i løpet av 2014 gi ut en EP. Bandmedlemmene består av Ålve Egilsønn Moe, vokal, Erik Haugen, trommer, Jonas Kløvjan, gitar, Stig Johansen, piano, og Knut Finsaas, bass. Inspirert av Kurt Nilsen
Sjangermessig er musikken deres en blanding av rock og pop. Det er Ålve som har skrevet tekst og melodi til «Queen of the night». – Sangen ble til under et godt stykke tidspress. Melodien med tekst kom plutselig til meg, og jeg er stolt av låten, sier Ålve. Gruppa har fått hjelp til å mikse og mastre sangen av Gary Bromham, som blant annet har jobbet med store navn som Queen og Peter Gabriel. «Queen of the night» handler om å hjelpe noen videre, og at man ikke alltid skal fokusere på det negative. Musikkstudenten henter inspirasjon fra blant annet Kurt Nilsen når han skriver sanger, samt omgivelsene rundt seg.
Hardt å leve av musikken
Den nye singelen slippes 16. mai på Spotify og iTunes. Musikkvideoen til låten blir også lansert denne datoen. Det er dyrt å gi ut singel, og bandmedlemmene tviler på at de kommer til å tjene penger på utgivelsen. Det er ikke mange kronene bandet sitter igjen med når folk laster ned låta deres på Spotify. – Det er hardt å være musiker i dag, og langt fra så luksuriøst som det kanskje kan virke som, sier Ålve. Selv om det er harde tider i musikkbransjen skal bandmedlemmene satse for fullt på bandet til høsten. Da er alle sammen ferdige med faglærerutdannelsen i musikk ved Levanger.