Ha2014 nr7 by Høgskoleavisa

Vil ikke jobbe i kommunen Til tross for generøse stipend og fast jobb etter endt utdanning, har bare 18 av 886 vernepleier- og sykepleierstudenter takket ja til til tilbudet fra Trondheim kommune. Studentene vil ikke jobbe på sykehjem. Sidene 6 og 7 De nyutdannede sykepleierne Lotte Langseth (t.v.), Katrine Bertelsen og Camilla Jakobsen vil helst jobbe på sykehus, og ikke i kommunen.

Professorveien stengt Bård Toldnes ved trafikklærerutdanninga på HiNT har doktorgrad og var førsteamanuensis da han rykket opp til dosent. Nå får han ikke vurdering som professor med mindre han går tilbake til en stilling som førsteamanuensis.

Lærerutdanninga flyttes Side 4

Side 8

Rektor og bonde Høgskoleavisa har vært på gårdsbesøk hjemme hos HiST-rektor og melkebonde Helge Klungland i Orkdal. Sidene 13, 14 og 15

Høgskoleavisa ønsker alle en god sommer!

Norge P.P.

Årgang 16 Nr. 7 17. juni 2014

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 17. JUNI 2014

Bozena Dorota Hrynyszyn Alder: 50 år Utdannelse: Arkitekt, doktorgrad fra Silesian tekniske universitet (2000) Yrke: Førsteamanuensis/arkitekt Familie: Mann (Tomasz) og datter (Sara)

Fem korte – Hvilket annet yrke ville du helst hatt? – Pianist. – Hva leser du? – Skjønnlitteratur, vitenskapelig litteratur. – Hvilken hobby har du? – Akvarellmaling, friluftsliv. – Favorittferie? – Aktiv ferie på fjell eller ved havet, helst begge deler. – Hva ser du helst på TV? – God film, underholdning, nyheter.

Aktivist for passivhus Hun kommer fra Polen, har vunnet flere arkitektpriser, og hun gløder for nye byggemetoder som skal redusere CO2-utslippene. Og som lærer vil hun ikke at byggstudentene bare skal lære å bygge hus. De skal også bygge hus selv – i skoletida.

Einar Myrenget Hun har vært i Norge og på HiST i mindre enn fire år, men snakker et omtrent feilfritt norsk. Vi på vår side, har nok større problemer med å uttale navnet hennes riktig. De fleste tunger fra vår del av verden slår nok krøll på seg når vi tiltaler henne som Bozena Dorota Hrynyszyn, som er hennes fulle navn. Så heretter blir det bare Bozena. Bozena er utdannet arkitekt fra Polen og har arbeidet ved flere høgskoler og universitet i hjemlandet. Før hun og mannen, også han er arkitekt, kom til Skandinavia, jobbet hun blant annet som viserektor for didaktikk ved den Statlige høgskolen i Nysa i Polen, men det er altså arkitekt hun er. For ulikt det vi kjenner til, er det slik at de som underviser i en profesjon ved et universitet eller høgskole, også helst skal ha en relevant jobb ved siden av undervisninga. Det forventes at en lærer i arkitektur også deltar aktivt i prosjektering utenfor skolen. Teorien er naturligvis at man da som lærer hele tida er oppdatert på faget og det som skjer i det virkelige liv, utenfor forelesningssalen. Derfor har Bozena, i likhet med andre lærere, vært aktiv arkitekt siden hun gikk ut fra Slaska Tekniske Høgskole i 1989. Grunnen til at hun kom til Norge, til Trondheim og HiST, ligger i at hun er opptatt av ren natur, ren luft, rent vann. Og hjemme i den sørlige delen av Polen er

det ikke bare tettbefolket, men også dårlig luft med kullkraftverk og tungindustri som forurenser alt og alle. – Vi drakk aldri vann fra springen. Drikkevannet kjøpte vi på femliterskanner, forteller Bozena. I 2008 begynte derfor hun og mannen Tomasz å se seg om utenfor Polens grenser. Og da Tomasz fikk jobb i Helsingborg, helt sør i Sverige, flyttet familien dit. Sett med norske øyne kanskje ikke den mest urørte og grisgrendte plett på jord, men da hadde Bozena enda ikke oppdaget Trondheim! – Det gjorde vi da vi var på biltur nordover, og Dovrefjell var en åpenbaring. Rent vann, klar luft og fantastisk utsikt i alle retninger. Jeg ble helt solgt, og begynte å følge med på om det fantes noen jobber i denne delen av verden. Jeg la meg selv ut på nettet, og etter en stund fikk jeg en telefon fra et rekrutteringsbyrå som kunne fortelle om en jobb på Bygg og miljø. Jeg søkte, ble intervjuet, og nå er jeg her. Jeg er så glad for denne jobben og for den naturen dere har her, og så snart Tomasz får jobb kommer han etter, stråler hun. Opptatt som Bozena er av natur og miljø, har hun rettet mye av oppmerksomheten mot det vi på jorda kan gjøre for å få ned skadelige utslipp av CO2 til atmosfæren. Det en arkitekt kan bidra med

mener hun, er å være bevisst på hvordan vi bygger. Byggebransjen, verden over, står for over halvparten av CO2-utslippene, og da snakker vi om hele prosessen – fra materialene blir hentet i skogen eller fjellet til huset står der – og etter at det står der. Og det er måten vi bygger hus på, som ligger Bozenas hjerte nærmest. – Et passivhus som skal varmes opp, må ikke bruke mer enn 15 kilowatt-timer pr år pr kvadratmeter. Dette er det ikke mulig å nå med den teknologien vi har i dag. Men EU har som ambisjon at alle nye bygninger som føres opp, skal være passivhus innen 2020. – Forklar kort hva et passivhus er? – Et passivhus skal bruke betydelig mindre energi enn hus som bygges i dag. Det fordrer bedre isolasjon, blant annet. Et passivhus må ha minst 30 centimeter tykk isolasjon, et lavenergihus kan greie seg med 25 centimeter, mens det vanlige i dag er 20 centimeter. Videre må man gjøre andre ting for å holde energiforbruket nede. Man må installere elektriske apparater som bruker lite strøm, man må ha led-belysning, varmtvannet må gjerne varmes av solceller, vindkraft eller liknende. Dette er noe vi vet. Samtidig forsker vi på avdelingen på hvordan hus kan konstrueres for å minske varmetapet mest mulig. Det er de konstruksjonene som du ser på plena utenfor her.

For utenfor lokalene til byggavdelingen bak kinoene i Elgeseter gate i Trondheim, er det satt opp reisverk til to små hus. Reisverket er konstruert av byggstudenter på tredjeåret, og satt opp av førsteklassingene. Det er Innovasjon Norge i samarbeid med Tresenteret og Kjelstad trelast som finansierer prosjektet. – Da oppnår vi at studentene lærer husbygging i praksis, de lærer å tenke miljø, og ikke minst lærer de å samarbeide med andre når det kommer til praktisk arbeid. – Passivhus er sikkert vel og bra, men blir man mer lykkelig av å bo i et passivhus? – Det var et uvanlig spørsmål. Kanskje ikke. Man må for eksempel gi avkall på peiskos i et passivhus. En sånn varmekilde går ikke, da blir det for hett. Bozena har ikke angret en dag på at hun dro nordover. Hun oppfatter nordmenn og polakker som ganske like av lynne, og setter stor pris på den uformelle tonen og likestillingen hun opplever her. – Til slutt: Hvorfor arkitekt? – Fordi jeg alltid har vært glad i å tegne og å konstruere. Arkitektur er kunst, konstruksjon, komposisjon, helhetstenkning. Arkitektur er samfunnsnyttig, sier Bozena med det vanskelige etternavnet. Som til sommeren får gleden av se det tredje i rekken av teaterbygg hun har prosjektert, bli åpnet i hjemlandet.

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 17. JUNI 2014

Synspunkt Synspunkt er en kommentatorspalte hvor meningen som uttrykkes står for forfatterens egen regning.

Einar Myrenget Redaktør i Høgskoleavisa

■

La læreren få bestemme

Det heter at læreren har verdens viktigste yrke. Med tanke på at de tusener av lærere landet over har ansvaret for ungene våre i mange timer hver dag i flere år, er det ikke en urimelig påstand. Den gode læreren er den som kan sitt fag, og som har lyst og evne til å formidle både fag og holdninger til dem som vokser opp. Alle vet at den beste læreren er den som med entusiasme og kunnskap klarer å begeistre elevene, slik at de kanskje også søker kunnskap på egen hånd – enten det er ved å lese bøker eller lete på nettet. For at læreren skal kunne føle entusiasme må læreren føle seg respektert. Læreren, som kanskje har mange års erfaring, må føle at arbeidsgiveren har tillit til ham eller henne, og at arbeidsgiveren aksepterer det selvfølgelige – at en lærer som har stått

foran elevene i mange år, er den som best vet hvordan jobben gjøres. Likevel vet alle at læreren, fagpersonen, i stadig økende grad har blitt pålagt mange oppgaver av sine eiere, enten det er kommunen, fylkeskommunen eller direkte fra staten. Rapporteringsoppgaver som mange lærere sier stjeler tid og oppmerksomhet fra det viktigste, nemlig å undervise elevene på en god måte. For utenforstående kan det virke som det i flere år har vokst fram et utdanningsbyråkrati som utsteder pålegg og forordninger i en stri strøm. Om denne geskjeftigheten ikke gagner læreren og dermed eleven, så holder det i alle fall utdanningsbyråkratene sysselsatt. Resultatet er at lærerne over lang tid har følt seg mistrodd og delvis umyndiggjort. Alle skjønner hva det gjør med entusiasmen og gløden i klasserommet.

Nå strammes skruen ytterligere til. I forslaget til tariffavtale som skoleeierne har presentert og som Utdanningsforbundet uforståelig nok har anbefalt, blir lærerne pålagt å oppholde seg en viss tid på skolen hver dag. De skal ikke lenger få lov til selv å vurdere når og hvor de legger ned innsatsen. Arbeidstidskravet fra skoleeieren oser av mistillit til læreren. Er det sånn at det er noen i KS som for alvor tror at de på denne måten skaper entusiasme og glød? At det blir en bedre skole av det? Og hva sier den profilerte Kunnskapsministeren, Torbjørn Røe Isaksen?

studenten

– Heltidsstudenten er død Arild K. Pedersen er ingen typisk student ifølge ham selv. Hver fredag reiser han hjem til Verdal for å jobbe, og for å treffe familie og venner. Synne Merete Mæle Han er mer glad i bygda enn i byen, og har planer om å flytte hjem til Verdal når han er ferdig med maskiningeniørstudiet.

Navn:

Arild K. Pedersen Kommer fra: Verdal Alder: 22 år Studerer hva: Maskiningeniør Studerer hvor: HiST - Avdeling for teknologi

Høgskoleavisa i Trøndelag Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Tlf: 73 55 92 32 E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no Nettside: http://hit.hist.no TRYKK: Nr1Adressa-Trykk Orkanger AS

– Hvorfor er det bedre på bygda enn i byen? – Friheten er større på bygda. Man slipper for eksempel å vente på rødt lys overalt. Ingen klager på støy, og lufta er renere der. Arild K. Pedersen er også lokalpolitiker hjemme i Verdal. Der er han Arbeiderpartirepresentant i kommunestyret. – Det er kjempespennende å sitte i kommunestyret. Det utvikler deg som person, og man får brukt seg selv på mange måter. I tillegg får jeg innsyn i offentlige

prosesser, og får se samspillet mellom det offentlige og næringslivet, sier Pedersen. Etter studiet tenker han å ta fagbrev som rørlegger gjennom en bedrift. – Jeg har tro på at jeg blir en dyktigere ingeniør om jeg har teknisk kompetanse i bunn, og ikke bare beregner og tegner. Det var nokså tilfeldig at Pedersen endte opp på nettopp maskiningeniørstudiet. Han tok først ett år med jus, men det var ikke noe for ham. – Jeg ønsket en jobb der jeg kunne bruke en stor del av meg selv, og en stor spennvidde av egenskaper, sier han. Ingeniørstudiet passet inn i denne beskrivelsen. Pedersen trives godt som student, men én side av studenttilværelsen misliker han sterkt – den stramme økonomien.

– Studielånsordningen slik den fungerer i dag skaper et klasseskille mellom studenter som får tilskudd hjemmefra, og de resterende som må jobbe ved siden av studiet for å få det til å gå rundt. Studentene som slipper å jobbe får mer tid til studiet, sosiale aktiviteter, og er mindre trøtte, sier Pedersen. 22-åringen mener at det ikke går an å leve på kun studielånet i dag. Man må jobbe eller få hjelp hjemmefra. Heltidsstudenten er død, avslutter han.

Høgskoleavisa er en redaksjonelt og politisk uavhengig avis for Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole. Høgskoleavisa redigeres etter Redaktørplakaten.

Redaktør Einar Myrenget tlf. 73 55 92 32 e-post: einar.myrenget@hit.hist.no

Journalist Synne Merete Mæle tlf. 73 55 92 36 e-post: synnem@hist.no

Typograf Hege Pedersen tlf. 73 55 92 34 e-post: hege.pedersen@hit.hist.no

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 17. JUNI 2014

Hit skal lærerutdanninga flytte fra høsten 2017. Et nytt kjelhus (i bakkant) i fem etasjer skal føres opp, Brygghuset (til venstre) skal renoveres, og avtalen sier også at HiST fortsatt kan leie Sukkerhuset og Schnitlergården (foran, langs Sverres gate) om man har bruk for det. Ledelsen og deler av hovedadministrasjonen, som i dag holder hus i Schnitlergården, skal flytte over i det nye teknobygget som kommer.

Campus Kalvskinnet: E. C. Dahlskvartalet

Lærerutdanninga flytter Et enstemmig høgskolestyre samlet i Tromsø vedtok i forrige uke å flytte lærerutdanninga fra Rotvoll til Kalvskinnet. Innflytting er planlagt til desember 2017. Einar Myrenget Det endelige vedtaket om flytting er egentlig en oppfølging fra en høgskolestyrebeslutning fra 2009 om å flytte Lærer- og tolkeutdanninga til midtbyen. Den gang het det at et endelig flyttevedtak måtte stemme med de forutsetningene man la til grunn for vedtaket i 2009. Og det gjør de så visst ikke lenger. Den gang, i 2009, beregnet man en årlig husleie på 1300 kroner pr kvadratmeter i nye lokaler – nå, fem år etterpå, har pri-

sen økt kraftig og er på 2400 pr kvadratmeter. Derfor vedtok da også høgskolestyret på sitt siste møte å sette en strek over akkurat denne formuleringen fra 2009. Det betyr i praksis at HiST får en økning i husleia – sammenliknet med Rotvoll, på 17-18 millioner kroner pr år over 20 eller 30 år. Disse midlene må tas fra høgskolens ordinære budsjetter, ettersom høgskolestyret nå har valgt å sette bort prosjektet til en privat utbygger (E.C. Dahls eiendom) og at staten ikke er byggherre. På spørsmål om hvem som skal belastes disse økte utgiftene, svarer rektor Helge Klungland: – Alle. Hele organisasjonen.

følge en brukerkomité med ansatte fra utdanninga som har analysert behovene i detalj. Og ikke bare det – de nye lokalene på Kalvskinnet vil også gi rom for en vekst i studenttallet som man vet vil komme. Dessuten er forholdene på Rotvoll i dag såpass skrale, at om man skal imøtekomme dagens krav, vil det være stort behov for rehabilitering og videre utbygging. – Rotvoll er også et usikkert prosjekt på lengre sikt, i tillegg til at det er i strid med en campusstrategi som HiST-styret har bekreftet gang etter gang, sa rektor Helge Klungland. Tolk til Bispegata

Større plass

Mange har reist spørsmål ved om det er mulig å presse lærerutdanninga inn i bakgården til Sukkerhuset, og om romforholdene vil bli tilfredsstillende. Det vil de, i

Likevel var det en del av styremedlemmene, spesielt de ansatte, som hele tida har følt seg litt ubekvem fordi de i praksis aldri har hatt andre alternativer enn Rotvoll og Kalvskinnet. Flere følte de sto i en tvangssi-

tuasjon, men samtidig at det var viktig å endelig kunne sette en strek for en lokaliseringsdebatt som har tatt svært mye energi og krefter. Samtidig er det fortsatt uavklart hva som skjer med kroppsøvingsarealet. Styret vedtok å utsette punktet til høsten, i påvente av om Studentsamskipnaden får og vil bygge et tredje idrettsbygg ved Prinsen kino. Tegnspråk– og tolkeutdanningen, som er en del av lærerutdanningen på Rotvoll i dag, er det meningen å flytte til Bispegata. Det såkalte Rødbygget i Bispegata huser allerede i dag norsk døvehistorie, og lokalne er sterkt ønsket av de ansatte ved Tegnspråk og tolk. Det er Statsbygg som eier Rødbygget, og her kan flyttinga allerede skje ved årsskiftet.

Etablerer senter for økonomisk forskning Som kjent har NTNUs Program for lærerutdanning flyttet inn i lokalene på Moholt etter at TØH/Handelshøyskolen i Trondheim flyttet inn i nye lokaler i Elgeseter gate. Men helt uten HiST-tilknytning er bygget ikke. Nå har Adolf Øyens Fond og Stiftelsen Jonsvannsveien 82 eta-

blert et eget a/s, som har fått navnet Adolf Øyens senter for økonomisk forskning. I følge initiativtakerne, skal senteret ta på seg eksterne forskningsoppdrag, i likhet med det Senter for økonomisk forskning ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU gjør. Senteret er interessert i å samarbeide med Handelshøyskolen ved HiST, uten at det foreløpig er

laget noen konkret samarbeidsavtale. I følge dekan Espen Gressetvold ved Handelshøyskolen er dette noe som vil bli nærmere avklart over sommeren.

Professor Lars Fallan (t.h.)og direktør Odd Arntzen er sentrale i etableringen av et nytt senter for økonomisk forskning.

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 17. JUNI 2014

Høgskoleavisa i ny drakt Etter sommerferien kommer Høgskoleavisa til å legge om profilen.

preg, komme i trykt utgave én gang i måneden, unntatt i sommermåneden juli.

Høgskoleavisa på papir vil bli fyldigere, mer innholdsrik og med betydelig mer vekt på forskning, spesielt den som foregår ved de tre høgskolene HiST, HiNT og DMMH. Vi skal forsøke å dekke doktordisputaser og finne fram til interessante enkeltprosjekter. Høgskoleavisa vil også trykke omtaler av fagbøker som er skrevet av ansatte ved de tre høgskolene. Vi vil fortrinnsvis benytte anmeldere ved andre høgskoler eller universiteter som arbeider innenfor det samme området, til å lage slike bokomtaler.

På den annen side vil Høgskoleavisa intensivere aktiviteten på nettet, i første rekke på facebook. Det er ingen som vil påstå at Høgskoleavisa har vært en pioner på nettet, men når vi kommer, kommer vi sterkt. Vi vil derfor legge ut aktuelle nyhetssaker (blant annet høgskolestyremøter) som angår de tre høgskolene minst et par ganger i uka på vår facebookside i tillegg til at nettsidene blir oppdatert. Vi sees i august.

På den annen side vil Høgskoleavisa på papir ikke komme ut like ofte som i dag. Fra august av vil avisa, som får et magasin-

Tillit

•

stolthet

•

dyktighet

Vi er en mellomstor entreprenørbedrift i Midt-Norge som i 2013 omsatte for 290 mill.kr. Vi har kontor i Trondheim og Åfjord og ønsker oss nyutdannede prosjektledere fra HiST. www.stjern-entreprenor.no

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 17. JUNI 2014

Takker nei til Trondheim kommune Trondheim kommune sliter med rekrutteringen av sykepleier- og vernepleierstudenter til tross for en egen stipendordning. Til 40 utlyste stillinger har kommunen bare rekruttert 18 studenter.

Synne Mæle Trondheim kommune kan friste med et samlet stipend på 35 000 til sykepleier- og vernepleierstudenter som velger kommunen som fremtidig arbeidsplass allerede i andreklasse. Stipendet gis ut til 20 vernepleierstudenter og 20 sykepleierstudenter som ønsker å jobbe i kommunen etter endt utdannelse. Så langt har kun elleve av 463 sykepleierstudenter takket ja til tilbudet, og femten av 223 vernepleierstudenter. For dårlig promotering

Studenter som takker ja til rekrutteringsstillingene binder seg samtidig til å jobbe 6 uker om sommeren, i jule- eller påskehøytida, samt annenhver helg. Det er også seks måneders bindingstid i stillingen fra man begynner i fast jobb. Så langt har Trondheim kommune kun klart å dekke opp 18 av 40 stillinger. Sissel Trønsdal, kommunalråd for Trondheim Arbeider-

parti, tror at den lave oppslutningen skyldes at for få studenter kjenner til ordningen. – Det er potensial til forbedring når det gjelder promotering av tilbudet. Informasjonen har trolig nådd ut til for få, sier Trønsdal. Hun er opptatt av at antallet heltidsstillinger i bransjen bør økes. – Attraktiviteten i ordningen er at vi kan tilby 100 prosent jobb til nyutdannede i kommunen, sier hun. Underbemanning og stress

På Øya helsehus har Camilla Jacobsen, Katrine Bertelsen og Lotte Langseth sin siste dag på sykepleierstudiet. De er klare for arbeidslivet og har allerede skaffet seg jobb videre. Ingen av dem har takket ja til å jobbe i Trondheim kommune etter endt utdannelse. – Jeg har mest lyst til å jobbe på sykehus. Det er der man lærer mest, og i størst grad får utnyttet kunnskapene man har tilegnet seg på studiet, har jeg inntrykk av.

Som sykepleier på sykehjem eller ved andre kommunale helseforetak får du ofte ikke brukt deg selv til det du er utdannet til. På grunn av underbemanning må sykepleiere ofte utføre hjelpepleieroppgaver, sier Langseth. Praksisen de hadde på sykehjem i studiet ga heller ikke mersmak hos de tre. De nevner underbemanning, dårlige arbeidsforhold, og stressende arbeidsdager som noen av grunnene til at sykehjem ikke frister. – På sykehjem er man i større grad overlatt til seg selv som sykepleier enn på sykehus. Legen kommer ofte bare innom en dag i uka, og det er sykepleiere som må vurdere om pasienten trenger bistand av lege. På sykehus derimot, er det alltid noen man kan spørre om man lurer på noe, sier Camilla Jacobsen. Tilbyr 100 prosent jobb

De tre sykepleierne synes likevel at stipendtilbudet til kommunen

er bra, spesielt med tanke på at studenter som er med i ordningen er sikret 100 prosent fast jobb. Det hører nemlig til sjeldenhetene å få en så stor stillingsandel som 100 prosent når man er ferdigutdannet. Betenkeligheter med å binde seg, og at mange tilflyttere på studiet ønsker seg hjem igjen etter at de er ferdigutdannede er viktige grunner til at så få har søkt på stillingene, tror sykepleierne. Mange i klassen deres er utenbysfra og ønsker å jobbe i andre byer enn Trondheim når de er ferdigutdannede, mener Jacobsen, Bertelsen og Langseth. Sykepleierne tror at Trondheim kommune har en lang vei å gå for å få flere studenter til å søke jobb i kommunen. – Lokketilbud som dette er trolig ikke tilstrekkelig til å rekruttere nok sykepleiere til kommunen. Det må antakelig skje en stor omstrukturering i kommunehelsetjenesten for å gjøre disse jobbene attraktive for nyutdannede studenter, sier Jacobsen.

Trenger flere fremover

Laura Steinsli, rådgiver i rådmannens fagstab i Trondheim kommune, er usikker på hvorfor interessen har vært så liten rundt rekrutteringsstillingene. – Det vi vet, er at mange studenter ikke er så interessert i fast fulltidsjobb, og at det ofte er mer populært å jobbe på sykehus enn i kommunehelsetjenesten. Mange nyutdannede synes nok også det er skummelt å jobbe på sykehjem, der det ofte er få sykepleiere, med alt ansvaret det medfører, sier Steinsli. Ifølge Steinsli vil kommunen ha behov for flere helsearbeidere i årene fremover, som en konsekvens av at antallet eldre i samfunnet øker. Trondheim kommune har derfor iverksatt prosjektet «Strategisk plan for rekruttering og kompetanse», der ett av tiltakene i planen er rekrutteringsstillingene som ble opprettet i 2013.

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 17. JUNI 2014

Lanserer MOOC for lærere Fra høsten 2014 får alle landets lærere mulighet til å ta videreutdanning i MOOC-kurset «IKT for lærere» ved HiST. Studiet er nettbasert, og skal gi lærere kunnskaper om pedagogisk bruk av IKT i skolen.

Katrine Bertelsen (til venstre), Lotte Langseth og Camilla Jakobsen utelukker ikke at de en eller annen gang kommer til å jobbe som sykepleiere i kommunen, men de ønsker i første omgang å få jobb i spesialisthelsetjenesten og Redningstjenesten.

fakta:

Rekrutteringsstillinger i Trondheim kommune - Rekrutteringsstillingene er et tilbud til sykepleier- og vernepleierstudenter i andre- og tredjeklasse på HiST for å rekruttere de to yrkesgruppene inn i Trondheim kommune. - Andreårsstudenter mottar 15 000 i stipend årlig for å bli med i ordningen. Tredjeklassingene får 20 000 kroner i året for å binde seg. - Studentene må jobbe annenhver helg i snitt mens de studerer, samt 6 uker om sommeren, og i påske eller juleferien dersom de binder seg til ordningen. – Prosjektet er toårig, og et av Trondheim kommunes tiltak for å rekruttere mer helsepersonell inn i kommunen.

Svend Andreas Horgen har ledet arbeidet med å utvikle en MOOC ved HiST. – MOOC-fenomenet gir oss mulighet til å nå ut til mange flere enn Foto: Bjarne Nærum normalt, og det er kjempemotiverende, sier han.

Synne Mæle MOOC er en forkortelse for «Massiv open online course», som er et gratis nettbasert kurs som følges på nett av studentene. MOOC-kurs har ikke plassbegrensning eller geografisk begrensning. Lærere som ønsker å ta videreutdanning innen pedagogisk bruk av IKT ved HiST, kan melde seg på MOOC-en «IKT for lærere», og får da tilgang til fagrommet Canvas. Der finner man læringsaktiviteter som korte videosnutter, tekst og quizer. – Vi har prøvd å tenke nytt og kreativt både med tanke på det faglige innholdet og det pedagogiske. Variasjon i måten stoffet blir presentert på gir motivasjon, sier Svend Andreas Horgen, prosjektleder for det toårige FoUprosjektet. Studiet er fleksibelt. Man kan studere hvor man vil, når man vil, uten noen form for tidsfrist for å melde seg på studiet. Retter hverandres oppgaver

«IKT for lærere» er på 15 studiepoeng og utviklet for lærere i grunnskolen, videregående skole og i høyere utdanning. – Mange lærere ønsker å ta i

bruk IKT i undervisningssammenheng for å møte behovet til dagens elever, som tilbringer mye tid på nett. Elever er på Facebook og andre sosiale medier, og bruker avansert nettbasert samarbeidsverktøy. Dersom læreren ikke har IKT-kunnskaper oppstår det raskt et misforhold mellom læreren og studentene, sier Horgen. Studiet krever ikke spesielle forkunnskaper innen data, og hovedfokuset er på det pedagogiske. Men de som trenger det vil få klikkveiledning underveis. Det er ikke lagt opp til tradisjonell eksamen i «IKT for lærere», i stedet vil studentenes arbeid bli samlet i ei mappe som får en samlet vurdering. Medstudentvurdering er også en sentral del av studiet, og går ut på at hver deltager skal rette tre andre elevers arbeid. – Siden studiet ikke har plassbegrensning kan rettemengden lett bli veldig stor for lærerne hvis mange studenter er meldt opp i faget. Denne utfordringen har vi løst ved at studenter vurderer hverandres arbeid underveis, sier Horgen. Medstudentvurdering er ikke bare effektivt, men også motiverende og lærerikt for studentene, sier Horgen.

Toårig prosjekt

Horgen er klar over at det kan være vanskelig å motivere seg når det ikke er møteplikt på studiet. Stor fleksibilitet stiller desto større krav til selvdisiplinen. For å forhindre at studentene dropper ut av studiet har samarbeidsgruppa utviklet en rekke teknikker for å motivere deltagerne. To ganger i måneden vil det bli arrangert spørretimer via Lync el-

ler andre møterom, der deltagerne kan møte lærerne gjennom webkameraer, og stille spørsmål. HiST har fått støtte fra Norgesuniversitetet til å utvikle MOOC-en gjennom et toårig FoU-prosjekt. Prosjektdeltagerne på AITeL har utviklet MOOC-tilbudet i samarbeid med blant annet Høgskolen i Telemark, Orkdal og Bamble videregående skoler, samt fagfolk innen dette temaet.

Anbefaler MOOC i høyere utdanning I en NOU-rapport som nylig ble publisert anbefales det å opprette en felles norsk MOOC-plattform i høyere utdanning. Utvalget som har utarbeidet rapporten mener at den digitale utviklingen i høyere utdanning går for sakte, og kommer med konkrete tips til hvordan Norge kan utvikle teknologien bedre. Det anbefales at MOOC bør benyttes i større grad enn i dag i norske utdanningsinstitusjoner. På verdensbasis tar flere millio-

ner mennesker i bruk MOOCtilbudet. Men norske høyere utdanningsinstitusjoner har foreløpig i liten grad utviklet og tatt i bruk MOOC. Ifølge utvalget kan MOOC benyttes i etter- og videreutdanning, og kompetanseutvikling i arbeidslivet. MOOC gir også skoleelever mulighet til å ta kurs på universiteter og høgskoler, gjennom såkalt forsert løp, der spesielt dyktige elever får mulighet til å utvikle sine evner.

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 17. JUNI 2014

– Dosentstillingen en blindvei Dosent Bård Toldnes ved trafikklærerutdanningen på HiNT har doktorgrad og ønsker nå å få vurdering for opprykk til professor. Forskriftene sier imidlertid at dette ikke er mulig. Da må han i så fall gå tilbake til sin tidligere stilling som førsteamanuensis før han kan søke. Einar Myrenget Bård Toldnes var opprinnelig høgskolelektor ved ingeniørutdanninga på Levanger, men rykket etter mye undervisningserfaring opp til førstelektor. Toldnes underviser i dag på trafikklærerutdanninga ved HiNT, og tok en doktorgrad i historie for sju år siden. Han rykket da opp til førsteamanuensis. Senere rykket han opp til dosent, en stilling som er lønnsmessig likestilt med en professorstilling. Samtidig som han har undervist, har han forsket, og det er denne forskningen han nå ønsker å få prøvd ved å søke om professorkompetanse. Han ba derfor Høgskolen i Nord-Trøndelag om å få en slik vurdering. HiNT var imidlertid usikker på om dette lot seg gjøre, og ba departementet om en presisering av reglene. Og departementet slår utvetydig fast i et brev av 30. april at dette ikke lar seg gjøre. Det er IKKE mulig å søke overgang fra dosent til professor. Professor kan man bare søke til om man er ansatt (og har tiltrådt) en stilling som førsteamanuensis. Det spiller ingen rolle om vedkommende er kvalifisert ved at han eller hun allerede har en doktorgrad og er tidligere førsteamanuensis.

professorkompetanse om man er førstelektor eller dosent. Tilsvarende går veien til dosentstillingen via førstelektorstillingen. Man kan ikke søke stilling som dosent om man er førsteamanuensis. Da må man først ha tiltrådt en jobb som førstelektor. Bård Toldnes står derfor overfor et valg. Han kan søke seg «ned» fra dosent til førsteamanuensis, og derfra søke om professorkompetanse. Om han ikke blir vurdert som «professorkompetent», har han ingen garanti for at det står en dosentstilling og venter. Eller så kan HiNT opprette et professorat som Toldnes kan søke på. – Spørsmålet er om hvorfor du i det hele tatt søkte dosentstillingen da du var førsteamanuensis? – Et godt spørsmål. Jeg visste ikke bedre, og hadde aldri trodd at det ikke skulle være mulig å bli vurdert som professor når jeg har forskningskompetanse. Jeg synes det er molboaktig å sperre denne veien. Selv om det heter i forskriftene at man må være førstelektor for å kunne søke seg til dosentstillingen, er det siden 2010 blitt ansatt sju personer i dosentstillinger – fra førsteamanuensstillinger.

To atskilte løp

Styret gir mer rom

Bård Toldnes’ søknad om å få sin forskning vurdert som professorkompetanse, strander altså på regelverket. Reglene sier at det er to atskilte løp – nemlig professorveien og dosentveien. For å bli vurdert som professor må man ha doktorgrad og være tilsatt som førsteamanuensis. Det nytter ikke å søke om

I det siste styremøtet på HiNT ble retningslinjene for opprykk behandlet. Der vedtok man å ta retningslinjene fra Kunnskapsdepartementet til etterretning, samtidig som man i stedet for å vedta «utfyllende retningslinjer i HiNT» bestemte «en policy» for opprykk. For uinnvidde kan dette virke en tanke kryptisk, men rektor Steinar

I likhet med mange andre, rykket Bård Toldnes opp fra førsteamanuensis til dosent. Da visste han ikke at professorveien ble stengt.

Nebb forklarer: – Styret valgte å følge innspillet fra fagorganisasjonene om å bruke policy som begrep. Ved å understreke at man skal følge en policy, sier vi at det er større rom for vurderinger og helhetsbetraktninger, men fortsatt innenfor departementets forskrifter. – Hvilke betraktninger? – Utvalget kan for eksempel legge vekt på strategiske føringer. Innstillingsutvalget skal også legge vekt på hva en avdelingsleder eller dekan mener i konkrete saker. – Men hva betyr dette for et opprykk fra dosent til professor? – Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker, men jeg oppfatter at en dosent ikke kan søke om å bli professorvurdert om det ikke er

en stilling han eller hun kan søke på. – Men om høgskolen oppretter en professorstilling? – Da mener jeg en dosent kan søke den stillingen på linje med

Ettersom en førsteamanuensis med forskerutdanning (doktorgrad) kunne rykke opp til professor, ønsket fagforeningene i sektoren at det også burde finnes en karrierestige for de som hadde undervisningsmessige kvalifikasjoner. Resultatet ble høgskolelektor – førstelektor – dosent, mens professorveien er høg-

skolelektor – førsteamanuensis (med dr.grad) – professor. En dosent er likestilt med en professor lønnsmessig. Begrepet dosent kommer av det latinske docere, det vil si undervise. I Sverige er docent en tittel som kan tildeles etter fire års heltidsforskning og doktorgrad. I Sverige kan en docent undervise

Rektor Steinar Nebb vil følge reglene, men er åpen for at også dosenter kan søke, om høgskolen oppretter en egen professorstilling.

andre. Sier rektor Steinar Nebb, og understreker at han ikke uttaler seg om konkrete saker, men prøver å svare generelt på hva som skal være høgskolens opprykkspolitikk.

Hva er en dosent? Fram til 1985 var et dosentur ved et universitet eller en høgskole et vitenskapelig nivå under professor. Forskjellen mellom en dosent og en professor bestod vanligvis i at en professor måtte dokumentere større bredde om mer omfattende vitenskapelig produksjon enn dosenten.

Fra 1985 fikk alle dosenter ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene tittelen professor, og dosenttittelen ble avviklet.Ved de regionale høgskolene eksisterte formen høgskoledosent fortsatt. Stillingen undervisningsdosent ble innført i 2003, og i 2006 ble den endret til dosent.

og veilede på alle nivåer på universiteter og høgskoler, og kan også sitte i doktorgradskomitéer. I Tyskland brukes begrepet dozent på alle som underviser innen høyere utdanning, det vil si alt fra professor til innleide timelærere.

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 17. JUNI 2014

Oras er Norges ledende VVSentreprenør

• Ventilasjon • Automatikk • Sprinkler

Oras tilbyr skreddersydde vedlikeholdsavtaler for alle typer VVS-anlegg

• Kjøleanlegg • Varme (også gass)

Oras satser høyt på service, og vi er stolte av å kunne tilby våre kunder komplette løsninger.

Vi dokumenterer alt arbeid og alle anbefalinger grundig.

• Legionellakontroll • Medisinsk gassanlegg

Jobbe i Oras? Vi søker stadig nye medarbeidere innen VVS-faget, samt administrative stillinger. Oras tilbyr

Karrieremuligheter

• Bransjens beste pensjonsordning Ansatte i Oras har en innskuddsbasert pensjonsordning. Dette er pr. i dag bransjens beste ordning, og den gir også uføredekning.

Tenker du på langsiktige karrieremuligheter? Hos oss har du flere muligheter internt. Vi har ansatte som har startet som lærling, som i dag jobber som direktører. Det er du som setter dine egne mål, og vi hjelper deg på veien.

• Forsikring med utvidede erstatninger ved invaliditet, arbeidsuførhet og dødsfall. • Sikkerhet foran alt annet I Oras går sikkerhet foran alt annet. Vårt slagord «Alltid trygt hjem!» betyr at vi har en nullvisjon for arbeidsulykker.

Orasskolen tilbyr kurs og opplæring innen blant annet prosjektledelse, prosjekteier-styring, HMS, kontraktsjuss, service-konseptet, ledelse, arbeidsrett og en rekke teknisk faglige kurs.

Ansatt i Oras Som medarbeider i Oras er du en del av et stort fellesskap. Å jobbe hos oss byr på spennende utfordringer og variert arbeid. Våre ansatte blir regelmessig oppdatert innenfor de ulike fagområdene.

Oras – En av Norges beste arbeidsplasser

Tomas Kinnerud er rørlegger, og har jobbet med både små og store prosjekter. – Jeg jobbet ett år med medisinske gasser. Dette var et kjempestort prosjekt, der jeg jobbet sammen med nesten 250 andre rørleggere. I begynnelsen virket det så stort at jeg nesten gruet meg, men det viste seg å være det beste prosjektet jeg har jobbet med. Jeg fikk mange nye utfordringer, og det var veldig lærerikt.

www.oras.no

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 17. JUNI 2014

Fokus på barna: Monica Seland, til venstre og Ellen Beate Sandseter forsker på barns trivsel i barnehagen.

Forsker på barnehagetrivsel To forskere fra Dronning Mauds Minne Høgskole har utviklet en samtaleteknikk for å teste barns trivsel i barnehagen. Undersøkelsen er den største i sitt slag i Norge. Synne Merete Mæle – Vi har valgt å fokusere på de som sjelden blir hørt, nemlig barna. Det har blitt gjort mange undersøkelser om foreldres tilfredshet med barnehagen, mens barnets stemme sjelden kommer frem, sier Ellen Beate Sandseter, førsteamanuensis og prorektor for FoU og oppdrag på Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH). Sandseter har sammen med førsteamanuensis ved DMMH, Monica Seland, utviklet en samtaleteknikk som kan gi kvantitative data om barns trivsel i norske barnehager. «Medarbeidersamtale» for barn

Barnehagepersonell skal selv utføre undersøkelsen sammen med barn i sine aktuelle barnehager

Følg

med utgangspunkt i spørsmålene de to forskerne har utviklet, som en slags «medarbeidersamtale» for barn. Svarene registreres elektronisk av hver enkelt barnehage, og man får opp grafer og prosenter over de ulike temaområdene. Målgruppen for undersøkelsen er barn fra fire til seks år, og barna blir spurt om alt fra trivsel knyttet til innemiljø og aktiviteter i barnehagen, til relasjoner og vennskap med jevnaldrende.

barns trivsel over tid. – Undersøkelsen er et nyttig verktøy for å få økt kunnskap om hva som er bra og hva som er mindre bra i den enkelte barnehage. Dermed kan barnehagen endre praksisen sin på områder der barna uttrykker at de ikke trives så godt, sier Sandseter. Metoden som blir tatt i bruk i undersøkelsen skiller seg fra de fleste andre undersøkelser som er gjort av barn ved at den er kvantitativ, og at barna selv blir spurt.

Ønsker kunnskap om trivsel

Når barnehagene benytter seg av samtaleguiden forplikter de seg samtidig til at datamaterialet går inn i en felles forskningsbase som de to forskerne kan benytte seg av. Samtaleguiden skal være tilgjengelig for barnehager i flere år, slik at forskerne kan få et bilde på

10 prosent mistrivdes

I 2012 utførte de to forskerne en lignende undersøkelse, men i mindre skala. 171 barn ble da intervjuet, fra 17 tilfeldig utvalgte barnehager i Sør-Trøndelag. Foreldre og barnehagepersonell ble også intervjuet. Undersøkelsen viste at

en tredjedel av barna trivdes veldig godt i barnehagen, mens halvparten av barna syntes det var sånn passe bra. 10 prosent av barna trivdes ikke særlig godt. Én faktor hadde spesielt negativ effekt på trivselen til barna – at det var vanskelig å få tak i voksne når barna trengte dem. Foreldrene var generelt mye mer fornøyd med barnehagen enn ungene. Enkelte barn ble ikke sett nok

Trivselen til de minste barna ble undersøkt ved hjelp av observasjon. Forskere studerte da barnehagehverdagen til 18 ett- og toåringer i Sør-Trøndelag. Undersøkelsen viste at barns trivsel i stor grad er avhengig av de voksnes kompetanse, lyst og mulighet til å være i samspill med barna.

på Facebook

– Enkelte barn ble ikke sett nok, og vandret rundt i barnehagen uten kontakt med andre. Noe av barnas frustrasjon kom da til uttrykk gjennom å kaste ting, sier Monica Seland. Årsaken til at barn ikke ble sett er trolig mangel på kunnskap og lyst til å gå inn i samspill med barn, ifølge Seland. Barnehagene er fornøyde

Den elektroniske samtaleguiden ble lansert i januar, og så langt har i overkant av 200 barnehager benyttet seg av samtaleteknikken i sine barnehager. – Hvert intervju tar rundt 25-30 min, så barnehagene kan intervjue nå og da når de har tid. Så langt har barnehagene vi har snakket med vært veldig fornøyd med undersøkelsen, sier Sandseter.

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 17. JUNI 2014

Forskergruppa som skal gjøre intervjuene: Foran fra venstre; Camilla Høgstøyl (team Trondheim), Magnus Sten (team Namsos), Ole Magnus Oterhals (team Molde), baksert fra venstre prosjektleder Mary Østby, Aud Elisabeth Witsø (team Trondheim), Marit Haugenes (team Namsos) og Guro Fiskergård Werner (team Molde)

Slik vil jeg ha det – et enestående forskningsprosjekt Vernepleierutdanningen ved høgskolene i Sør-Trøndelag, NordTrøndelag og Molde har nå startet opp et enestående forskningsprosjekt. Prosjektet er unikt fordi, så vidt det vites, er folk med psykisk utviklingshemming for første gang ansatt som forskere og deltar på lik linje med andre forskere. Einar Myrenget Initiativet til prosjektet kom fra vernepleierutdanningene ved HiNT, HiST og Høgskolen i Molde, i samarbeid med Norsk Forbund for Utviklingshemmede. Det er May Østby fra Høgskolen i Molde som leder prosjektet, og sammen med seg har hun tre grupper. Hver gruppe består av en ansatt

ved vernepleierutdanningene i Namsos, Trondheim og Molde og en person med utviklingshemming fra hvert sted. Til sammen er det altså seks personer i tillegg til prosjektlederen fra Molde, som det nærmeste året skal forske. I tillegg er det etablert en styringsgruppe bestående av blant andre Snorre Ness fra interesseorganisasjonen Norsk Forbund for Utviklingshemmede, og professor Ove Hellzen fra Senter for omsorgsforskning og som innestår for den faglige kvaliteten i prosjektet. 90 skal intervjues

Temaet forskerteamene skal undersøke, er hvordan de utviklingshemmede opplever råderetten over egen hverdag, og hva som kan gjøres for å øke retten til å bestemme selv. I løpet av det nærmeste året skal de tre forskerteamene – en tomannsgruppe fra hvert fylke – spørre 30 utviklingshemmede, 30 pårørende og 30 omsorgsarbeidere (primærkontakter) om hvor stor selvbestemmelse de utviklingshemmede i

realiteten har. Hvert team skal dybdeintervjue 10 fra hver av disse kategoriene i sitt eget fylke. I løpet av det nærmeste året skal de ha samtalegrupper 10 ganger. Etter et år skal de samme 90 personene intervjues på nytt for å se om noe er endret. – Det handler jo om at folk med utviklingshemming skal ha de samme rettigheter som oss andre. Dette er en gruppe som lett lar seg overkjøre. Vi legger derfor ikke skjul på at vi ønsker å avdekke holdninger, og forhåpentligvis styrke de utviklingshemmedes råderett over sitt eget liv, sier Snorre Ness, leder i Nord-Trøndelag NFU. Fullverdig forskning

De tre forskerteamene ledes av tre vernepleiere fra utdanningene i Trondheim, Namsos og Molde, og sammen med seg har de en medforsker med utviklingshemming fra hvert sted. Hver av medforskerne er ansatt i prosjektet på de samme vilkår som de andre med lønn, diettgodtgjørelse osv. Prosjektet kan karakteriseres som

enestående fordi man tradisjonelt ikke har vært vant til å tenke på folk med utviklingshemming som forskere. Men professor Ove Hellzen mener dette er noe som kommer, og at de tre høgskolene med dette prosjektet beviser at de er i forkant av utviklingen. – Dette er såkalt aksjonsforskning hvor de gruppene det forskes på er med på like fot. At det er utviklingshemmede med, er nærmest en forutsetning for at det skal bli et bra prosjekt. Det er de og ingen andre som vet hvilke spørsmål som må stilles, hvilke problemstillinger som må løftes fram og hva som er sentralt i livet til denne gruppen. De er med og definerer problemet og de vet hvilke data som må samles inn. Dette er et fullverdig forskningsprosjekt og de utviklingshemmede medforskerne er fullverdige forskere som vi er helt avhengig av for å få et troverdig resultat, mener Ove Hellzen. Kan endre utdanningene

Forskningsprosjektet er finansiert av tippemidler, eller Extramidler,

med tre millioner kroner over tre år. Å bruke medforskere, er et relativt nytt grep, men professor Hellzen mener dette vil bli mer vanlig framover. – Forskningsrådet har etterlyst bruk av medforskere som prinsipp, men her er vi altså i gang. Ettersom dette blir mer utbredt, vil det også bety noe for utdanningene, ikke bare vernepleierutdanninga, men også andre helsefagutdanninger, slik som for eksempel sykepleien. Tenk på rettighetene til folk med demens, tenk på rettighetene til eldre. Om disse gruppene er med på selve forskningen og preger utgangspunktet med sine egne liv, kan det bli en annen innretning. Og da er veien kort til å tenke på at denne typen forskning også vil sette sitt preg på profesjonsutdanningene. På nettet ligger det åtte små videosnutter som prosjektet har laget og som viser hvordan utviklingshemmede møter begrensninger i hverdagen. Filmene kan sees på NAKU.no, og i søkerfeltet skriver man «Mitt hjem».

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 17. JUNI 2014

Alltid på jakt etter de beste Stadig flere av lærerne på HiNT har førstekompetanse og det er ikke satt noen øvre grense på hvor mange som skal ansettes eller rykke opp. Tekst og foto: Håvard Zeiner Så langt i år er det totalt 12 professorer ved HiNT. I fjor var tallet ti. Stadig flere av de ansatte har nå førstekompetanse. En ønsket utvikling

Tallene fra årets fire første måneder viser at antall med førstekompetanse er på nivå med fjoråret. Personal- og organisasjonssjef ved HiNT, Elisabeth Boye Okkenhaug, sier mange førstekompetente er en god og ønsket utvikling. – Vi vil alltid ha de med høyest mulig utdanning, sier hun. HiNT har ikke satt noe tak på hvor mange ansatte som skal ha førstekompetanse. Dette til tross for at høyere utdannede betyr høyere lønnskostnader, både ved tilsettinger og ved opprykk. – Men denne kostnadsøkningen er ikke noen problemstilling for oss, sier hun.

Stadig flere med høyere utdanning: Personal- og organisasjonssjef ved HiNT, Elisabeth Boye Okkenhaug, sier det er en villet utvikling at stadig flere av de ansatte innehar førstekompetanse.

høgskolen enn man har fått midler til fra Kunnskapsdepartementet.

Bra for studentene

Som andre studieinstitusjoner får HiNT blant annet bevilget penger fra departementet etter hvor mange studenter som har fullført utdanningen sin. Institusjonen får med andre ord ikke direkte godtgjøring eller «belønning» for at de har mange lærere med førstekompetanse. Okkenhaug tror uansett at høy utdanning virker positivt inn på antall studenter som går ut av HiNT med studiepoeng. – Det handler om å gi studentene våre den beste kompetansen, sier hun. Personal- og organisasjonssjefen er imidlertid rask til å legge til at også de lærerne som ikke har førstekompetanse er dyktige. – Jeg opplever at alle ansatte hos oss innenfor forskning og undervisning er veldig dedikerte til den jobben de skal gjøre, sier hun.

Stor konkurranse

I likhet med resten av landet opplever HiNT stor konkurranse fra fylkeskommunen og det private næringsliv når det gjelder å trekke til seg de høyest utdannede. Både fylkeskommunen og næringslivet kan som oftest lokke med høyere lønn. Okkenhaug tror likevel HiNT er en attraktiv arbeidsgiver. – De ansatte har en akademisk frihet, og kan i stor grad være med å forme sin egen arbeidshverdag, sier hun. Personal- og organisasjonssjefen tror bakgrunnen for at mange ønsker å rykke opp grad i første rekke er faglig begrunnet. – Økt lønn betyr antatt noe, men uten motivasjon tror jeg det hadde vært vanskelig å rykke opp, sier hun. Indre motivasjon

Flere på vei opp

I tiden fremover er det flere ansatte som vil søke om å rykke opp til førstestilling. Med opprykket følger også en lønnsøkning på tre lønnstrinn. Okkenhaug har inntrykk av at mange av de ansatte ønsker å øke sin kompetanse. Samtidig innebærer det å rykke opp til en førstestilling et stort løft, både for den enkelte og høgskolen. Samtidig som det blir flere med førstekompetanse har også HiNT satset på å øke antall stipendiatstillinger. De siste årene er det opprettet flere slike stillinger ved

Professor Kjell Åge Gotvassli (61) har jobbet på HiNT siden 1986. Nylig fikk han tittelen professor

ved Avdeling for økonomi, organisasjon og ledelse. Gotvassli sier det var en indre motivasjon som gjorde at han ønsket å bli professor. – Å jobbe og å få til noe med faget var motivasjonen. Som professor får en blant annet bli med på forskningsprosjekt i utlandet og forskningskonferanser. Det er med på å gjøre jobben enda mer interessant, sier han. – Hvor viktig er det at en høgskole som HiNT kan skilte med mange professorer? – Det er viktig fordi dette er med på å gi forskningsbasert undervisning på toppnivå. Det er viktig for både studenter og skolen, sier han. Et naturlig valg

Hilde Gunn Slottemo (45) ble i april i år professor ved lærerutdanningen på HiNT. Hun sier det å rykke opp til professor var et naturlig steg videre i karrieren. Målet om å bli professor har imid-

lertid ikke alltid vært der, men kom gradvis mens hun arbeidet. – Når du har fått publisert en del forskning og samtidig har fått en bredde på arbeidet ditt i form av undervisning, veiledning, sensurering og diverse administrativt arbeid, kan det være naturlig å søke om denne kompetansen, sier hun. Ifølge Slottemo er en av fordelene som professor at det kan bli lettere å søke om eksterne forskningsmidler. Dette gir igjen muligheter for å initiere og lede større forskningsprosjekter.

kergrupper som skolene, barnehagene, foreldrene og lærerne. – Føler du at du som professor gjør en bedre jobb for HiNT enn tidligere? – Det har jeg ikke rukket å kjenne på. Jeg har jobbet mye med forskning og føler at jeg er trygg i jobben min, i første rekke på grunn av arbeidserfaringen jeg har opparbeidet meg gjennom en årrekke, sier hun.

Gjør en forskjell

Å være professor kan også bety en del for HiNT. Dette fordi en gjennom forskningsarbeid kan være med å bidra i utviklingen av lærerutdanningen. Slottemo sier forskning skal gi kunnskap som skal kunne brukes av mange. – Dermed er dette viktig for utdanningene våre og for studentene, men også for bredere bru-

Hilde Gunn Slottemo ble nylig utnevnt til professor ved HiNT.

fakta: Antall ansatte med førstekompetanse på HiNT per 28.04.14:

Utvikling av antall ansatte med førstekompetanse på HiNT fra 2010 til 2014: År

Førstelektor

Førsteamanuensis

Dosent

Professor

Sum

2010

2011

2012

2013

104

2014*

103

Høgskolelektor 145 Amanuensis 1 Førstelektor 29 Førsteamanuensis 54 Dosent 10 Professor 12 Sum

* Per april 2014

Kjell Åge Gotvassli er nyslått professor ved HiNT.

I tillegg kommer 29 høgskolelærere.

251

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 17. JUNI 2014

Med ansvar for:

8000 studenter 800 ansatte 130 storfe

– se neste side

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 17. JUNI 2014

Rektor og storbonde Sørlendingen Helge Klungland har snart vært rektor ved Høgskolen i SørTrøndelag et halvt år. Da han overtok var en lang rekke store prosesser på gang, og det er nok å nevne nybyggingsaktivitet og interne omorganiseringer. Noe som krever sin mann. At han i tillegg klarer å drive en storgård med 50 melkekyr som leverer 1000 liter melk om dagen, er vanskelig å forstå. – Jeg har jo to oppegående og hjelpsomme svigerforeldre. Og jeg ser ikke TV. Det sparer jeg mye tid på, sier rektoren og bonden som opprinnelig kommer fra Kvinesdal. Einar Myrenget Kjører man fra Orkanger via Fannrem i retning Vormstad, dukker Ljøkel gård opp på høyre side. En stor, gul trønderlån omkranset av grønt gras og driftsbygninger. Her bor rektoren med kone og tre barn på 260 kvadratmeter. På tunet står det to svære traktorer, en firehjuling og to små motorsykler (til guttene på 9 og 14) og annet motorisert utstyr. Svigerforeldrene, som er rundt 70, har bygget kårbolig på tunet, og er til uvurderlig hjelp når Helge Klungland skjøtter sine rektorplikter i Trondheim eller sitter i et møte med departementet i Oslo. Under presenninger ligger materialstabler, og mer enn antyder at det er flere prosjekter på gang på det som uten tvil må kalles en trøndersk storgård. Sarons dal

Selv kommer Helge Klungland fra Feda, ei lita grend ei mils vei fra det atskillig mer kjente Kvinesdal. Mor var hjemmeværende under oppveksten til tvillingene Helge og Arne, mens far var snekker. Kvinesdal er kanskje like godt kjent under betegnelsen Sarons dal, et religiøst senter bygget opp i 1965 av misjonæren Arild Edvardsen, og som hvert år besøkes av tusener av kristne. I dag har sønnen Rune Edvardsen overtatt etter at faren døde. – Jeg jobbet skiftarbeid på Øye smelteverk sammen med Rune, sier Helge. – I resten av landet vekker stedet Kvinesdal religiøse assosiasjoner. Hva med din egen bakgrunn? – Jeg kommer fra en kristen familie, men ikke fra den retningen som Sarons dal representerer. Det var vel egentlig litt sånn at resten av de kristne miljøene i Kvinesdal var litt misunnelig på Arild Edvardsen og Sarons dal. Det er jo helt fantastisk med den entusiasmen de har vist og det de har bygget opp. – Vi la nemlig merke til at du under et høgskolestyremøte med stor kraft mente

at det nye teknologibygget på Kalvskinnet også måtte kunne ha et eget bønnerom. Eller i alle fall et rom som folk kunne bruke til bønn. – Det handlet egentlig ikke om religion, men om likebehandling. Om noens tradisjoner og religion sier at de må be i arbeidstida, synes jeg de skal få anledning til det. Professor før 40

Helge Klungland er professor i genetikk, med doktorgrad fra det som var Landbrukshøgskolen på Ås i 1992. Professor ble han i år 2000, altså bare 37 år gammel. Etter hvert kom han til Trondheim og til NTNU, hvor han har vært både instituttleder og prodekan. Før han begynte som rektor ved HiST, rakk han et drøyt år i Miljødirektoratet. – Jeg var kommet dit at jeg følte meg ferdig med forskning, og hadde lyst på andre oppgaver. Da jeg så at rektorstillingen ved HiST ble lyst ledig, tenkte jeg at dette var midt i blinken. Selv om jeg må innrømme at jeg følte meg litt beklemt ved å måtte forlate kolleger i Miljødirektoratet etter et år. Men når toget går, så går det. – Du har ledererfaring fra Det medisinske fakultet ved NTNU, men ved HiST har du totalansvaret for en av Norges største høgskoler – for administrasjon, for undervisning, for forskning, for hvordan høgskolen blir oppfattet – for alt. Du ligger ikke søvnløs av den grunn? – Nei, når arbeidsdagen ved HiST er over, er det rett hjem til gården. Der er det nok å gjøre. Dessuten forsøker jeg å få trent mellom en halvtime og en time de fleste dagene i uka. Da blir man ikke søvnløs. – Har du lest deg opp på ledelseslitteratur? – Nei, jeg har kikket i noen bøker. Det jeg kan om ledelse, har jeg lært av ledere som jeg selv har hatt. Og det viktigste er å ha tid til folk. Jeg hadde en veileder som alltid tok imot meg, som aldri sa nei. Det er et ideal for meg – å ha tid til å høre på folk.

Mer forskning

Om den relativt ferske rektoren selv har lagt den aktive forskninga på hylla, er han opptatt av det må forskes mer på HiST. – I dag går 75 prosent av forskningsmidlene fra Forskningsrådet til universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim. Det er klart at høgskolesektoren og HiST skulle hatt mye mer av denne posten. Men for å komme dit må folk i miljøene begynne å skrive søknader. Der er vi, med noen unntak, for dårlig. – Men er det ikke greit at det finnes en arbeidsdeling – at høgskolene i hovedsak driver med profesjonsundervisning, og at universitetene kan drive mer avansert forskning? – Nei, det er ikke så enkelt. Det er de som jobber med barnevern, som må forske på barnevern. Derfor må vi prioritere mer forskning i tida som kommer. – De siste årene har det ikke vært snakk om stort annet enn byggeprosjekter? – Ja, og med god grunn, fordi det er viktig for høgskolens framtid. – Og det store omorganiseringsprosjektet? – HiST 2020 er vanskelig, fordi det er så stort. Men jeg føler at prosessen har vært ryddig og grei, og noe av det beste jeg har opplevd så langt på HiST har vært de to allmøtene med de ansatte og det ene med studentene. Der fikk vi orientert grundig om hvordan vi har tenkt, og folk fikk anledning til å si hva de mente. – Og dere har hatt innstillingen fra styringsgruppa ut på høring? – Ja, og vi har fått 37 svar, både fra fagforeningene, fra studentene og fra enkeltpersoner og grupper av ansatte. Lar seg overbevise

Noen har kommentert at ledelsen ved HiST er veldig opptatt av å være samkjørte, og at det brukes mye ressurser på ledelsesseminarer og interne diskusjoner. Og mer skal det bli. Nå skal denne gruppa av dekaner og

Den gamle driftsbygningen er revet, og en ny,

direktører utvides også med studielederne. – Eller SLG. Storledergruppa, sier rektor. – Hva betyr det at lederne møtes så vidt ofte? – Det betyr at vi kan drøfte sakene og prøve å komme til enighet. Vi skal ha en ledelse som er enhetlig og som ikke spriker. – Men det er rektor Helge Klungland som bestemmer? For første gang svarer ikke rektor, men kikker ned i bordet. Når vi prøver med det samme spørsmålet igjen, svarer han: – Jeg lar meg jo overbevise, det har hendt at jeg har skiftet mening i løpet av sånne møter. Det er ikke slik at folk holder inne med noe. Men det er klart at det er én som har ansvaret når alt kommer til alt. Det er åpenbart at han ikke liker temaet, men da vi reiser oss fra stua og går ut på tunet blant plankestabler, minimotorsykler og steinheller som han egenhendig har sjauet på plass, merker vi at stemningen blir litt bedre, Og når han får vise fram hønsehu-

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 17. JUNI 2014

på nesten 1000 kvadratmeter, er kommet opp. Hønsehuset i bakgrunnen, som Helge Klungland har bygget selv, blir nærmest for et hobbyprosjekt å regne.

set han er i ferd med å bygge, blir han entusiastisk i stemmen. – Når dere har en så stor og flott eiendom, hvorfor har dere ikke anlagt en jordbæråker? – Vi har tenkt på det, og det er noe som diskuteres. Men jeg har et lite handikap når det kommer til selve jordbærplukkinga. Jeg har nemlig nedsatt fargesyn i feltet rødt/ grønt, og i dårlig lys vil jeg ha problemer med å si om jordbæra er moden eller ikke. Åtte prosent av alle menn har det slik, mens bare 0,64 prosent av kvinnene har det. – Jaha? – Bakgrunnen er at vi har forskjellige kjønnskromosomer. Vi menn har bare ett Xkromosom, mens kvinnene har to. Om det er en feil på min ene, vil jeg få nedsatt fargesyn. Er det feil på en X-kromosom hos en kvinne, har det ingen betydning, fordi hun er utstyrt med to. Sier genetikeren, bonden, professoren og rektoren.

Ei praktfull trønderlån, store landbruksmaskiner og materialstabler på tunet vitner om et aktivt liv utover rektorjobben på HiST.

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 17. JUNI 2014

Går med hjertet Torbjørn Køhl (27) takket nesten nei til plassen på barnevernsstudiet etter å ha lest biografien om Christoffer Gjerstad Kihle. Han ombestemte seg, og forbereder seg nå til sin siste eksamen i barnevern sammen med medstudentene Hilde Jakobsen (24) og Ragnhild Lagerstrøm (24).

Synne Mæle Boka om Christoffer, den 8-årige gutten som ble mishandlet til døde av stefaren, gjorde et sterkt inntrykk på Torbjørn. Kristoffer hadde tydelige tegn på kroppen etter mishandlingen, men ingen varslet barnevernet. Hvorfor? Torbjørn var usikker på om han orket å jobbe i en så tøff bransje som barnevernet er, men i løpet av tre år på studiet har han aldri angret på valget av studieretning. Det har heller ikke Hilde Jakobsen (24) eller Ragnhild Lagerstrøm (24) gjort. Så hvorfor var det ingen som varslet? – Mange tenker nok at de skal vente og se det litt an før de sender bekymringsmelding til barnevernet, fordi de regner med at familiesituasjonen bedrer seg etter hvert. Det er lett å ha skylappene på når det ikke handler om deg selv, sier Ragnhild. Ulike grunner

Høgskoleavisa besøker studenter på utdanningene ved HiST, HiNT og Dronning Maud.

Tidligere i denne serien: 1. Elektro, HiST 2. Utmarksstudiet, HiNT 3. Vernepleier, HiST 4. Barnehagelærer, DMMH 5. Økonomi og administrasjon, HiST 6. Reseptarstudiet, HiNT 7. Grunnskolelærer, HiST 8. Sykepleier, HiNT 9. Maskiningeniør, HiST 10. Kroppsøving- og idrettsfag, HiNT

De tre studentene hadde ulike grunner for å søke seg inn på nettopp barnevernsstudiet. – Jeg brukte eliminasjonsmetoden, og luket ut studier jeg synes virker uinteressante, eller fag jeg trengte realfag fra videregående for å komme inn på. Da satt jeg igjen med barnevernsstudiet som virket kjempespennende, sier Torbjørn. Hilde fikk øynene opp for barnevern etter å ha tatt introduksjonsåret på psykologi. – Jeg fikk lyst til å studere barnevern etter å ha hatt faget utviklingspsykologi, siden faget var så interessant, sier Hilde. Ragnhild fikk mersmak på å lære mer om barns utvikling etter ett år med pedagogikk i Bergen. Hun søkte seg derfor inn på barnevernsstudiet. – Jeg hadde også et behov for å forlate Vestlandet og regnet, og endte derfor opp i Trondheim, sier hun. Barnevernsstudiet på HiST er treårig og består av 13 forskjellige tema fordelt utover de tre årene. Studiet startet med foredrag av eksterne foredragsholdere, for å gi studentene en viss oversikt over ulike yrkesmuligheter for barne-

vernspedagoger. I førsteklasse hadde studentene også to uker med aktivitetsfag, der de lærte seg ulike måter å drive aktiviteter på sammen med barn og unge. Fagene besto av alt fra sirkus til friluftsliv. Studentene hadde også praksis i førsteklasse, og ble plassert i SFO, barnehager og barneskoler. Reiste til Haiti og Tanzania

Andre året på studiet gjennomførte studentene et gruppeprosjekt, som resulterte i en stor skriftlig oppgave. Mange av studentene reiste til utlandet for å gjøre research til oppgaven. Hilde besøkte et barnehjem for psykisk utviklingshemmede i Tanzania. – Det finnes ikke noe system som tar vare på psykisk utviklingshemmede i dette landet, og psykisk utviklingshemming blir sett på som en straff fra Gud. Derfor er det vanlig at far forlater mor og barn dersom hun føder et barn som er psykisk utviklingshemmet, sier Hilde. Barnehjemmet Hilde besøkte var drevet på frivillig basis. Torbjørn og Ragnhild reiste til Haiti for å besøke to skoler som en del av det samme prosjektet. Den største praksisperioden i studiet er lagt til femte semester, og studentene hadde da barnevernsfaglig praksis, der utsatte barn og unge og deres familier var i fokus. I siste semester på studiet er det bachelorskriving. Hilde har valgt å skrive om «Barnevernspedagogens rolle i skolen». Hun hadde praksis på en videregående skole, og ønsker å ha skolen som arbeidsplass når hun er ferdigutdannet. Torbjørns tittel på oppgaven er «Den miljøterapeutiske grunnstrukturen». Oppgaven handler om hvordan de ulike institusjonene møter ungdommer med regler og struktur, og om reglene fremmer eller hindrer personens mulighet for endring. Ragnhild skriver om hvilke faktorer som fører til at et spedbarn ikke utvikler seg som normalt, med fokus på spedbarnets samspill og regulering av følelser, blant annet. Oppgaven hennes har

tittelen: «Barnevernspedagogens rolle i identifisering av og arbeid med spedbarn i psykososial risiko». Ikke ni til fire-maskiner

De tre studentene er forberedt på at bransjen de snart går inn i er utfordrende, og preget av mange upopulære valg. – Vi er ikke ni til fire-maskiner som kan skrus av når vi går hjem. Vi blir berørt av menneskene vi møter gjennom jobben, og det er kjempetøft å stå i situasjoner der

barn og unge har det forferdelig vondt. Men samtidig stortrives jeg i jobben med barn og unge, og jeg har lært mye om meg selv og systemet gjennom praksis og jobb, sier Torbjørn. Ragnhild nikker samtykkende og legger til: – Vi er bare mennesker som hjelper mennesker. Selvsagt går sakene vi jobber med inn på oss. Vi griper inn i familier, og noen ganger fjerner vi det kjæreste de eier, nemlig barna deres. Ofte er det uforståelig for familier at bar-

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 17. JUNI 2014

I dag:

Bachelorgradsstudium i barnevern, HiST

i hånden Under et kurs på studiet fikk de tre studentene tips om «å gå med hjertet i hånden», og dele av seg selv som barnevernspedagoger. De har alle åpnet barndomshjemmet sitt for barn og unge de jobber med. – Man må av og til gi litt av seg selv, når andres liv blir blottlagt i så stor grad, sier Ragnhild. Fra venstre: Ragnhild Lagerstrøm, Torbjørn Køhl og Hilde Jakobsen.

fakta:

Barnevernspedagog HiST tilbyr både bachelor og master i barnevern • Det er 90 studieplasser på barnevernsstudiet. I 2013-opptaket var poenggrensen for å bli tatt opp på studiet 41,7 i primærkvoten og 46,0 i ordinærkvoten.

nevernet griper inn. De ser ikke utfordringene som vi ser. Omsorgssvikt handler ikke bare om vold og overgrep, men også om psykologisk og emosjonell støtte man har eller ikke har til barnet. Dersom disse faktorene mangler kan det hemme utviklingen til barnet, sier Ragnhild. Tøffe opplevelser

Hilde, Ragnhild og Torbjørn har allerede erfart at man noen ganger tar med seg jobben hjem. – Av og til har jeg våknet opp

av mareritt etter tøffe opplevelser på jobben, sier Ragnhild. Det har Torbjørn også erfart. Etter spesielt tøffe opplevelser på arbeidsplassen har de vært med på debriefing, der kollegene i fellesskap drøfter hva som skjedde. Alle de tre studentene har studierelevante deltidsjobber. Torbjørn har fast helgejobb på en institusjon. Hilde er tilkallingsvikar ved Strinda videregående skole, praksisskolen sin, og Ragnhild jobber på Viktoria familiesenter, et statlig barnevernstiltak for

foreldre som trenger råd og veiledning for å ta hånd om barna sine. Studentene har én muntlig eksamen igjen før de kan kalle seg barnevernspedagoger. Ragnhild og Torbjørn har allerede begynt å søke på jobber. Konkurransen om jobber i barnevernsbransjen er tøff i de største byene i Norge, men om man er villig til å flytte til utkant-Norge er det lettere å få jobb. Torbjørn har allerede fast helgejobb i Trondheim, og håper å spe på deltidsjobben med en stør-

re stilling i Trondheimsområdet. Ragnhild skal flytte hjem til Vestlandet igjen, og søker jobber rundt Haugesund. Hilde ønsker å studere mer, og har blant annet søkt seg inn på lærerskolen på HiST. – Jeg føler meg ikke klar for å gå ut i arbeidslivet, og ønsker å studere litt mer. Men jeg innrømmer at det virker mye å studere i fire år til. Jeg får se, først og fremst skal jeg komme meg over muntligeksamen i neste uke, sier Hilde.

• Første studieår får alle studentene tilbud om å bli mentor for et barn med innvandrerbakgrunn. Det er gjennom et prosjekt som heter «Nattergalen», et samarbeidsprosjekt med Trondheim kommune. Som mentorstudenter har du seks ukers praksis på mentorbarnets skole. • Studentene blir delt inn i basisgrupper på 15 ved studiets begynnelse. Hver gruppe har en lærer som fungerer som veileder for gruppa. Basisgruppa samarbeider i prosjekter og fungerer som sosialt anker i studiet. Tidligere har det kun vært eksamen i vårsemesteret hvert studieår. I den nye fagplanen fra 2012 har studentene eksamen i høstsemesteret også.

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 17. JUNI 2014

Kraftverket inne Våren 2006 ble Sjetnemarka i Trondheim rystet i sine grunnvoller, bokstavelig talt. Da gikk de første salvene av i fjellet under bydelen, salvene som skulle gi plass til et helt nytt kraftverk i Trondheim. 25 000 lastebillass med stein ble kjørt bort, og i oktober 2008 ble anlegget erklært åpnet. Einar Myrenget

Humørfylt og svært kompetent veiviser var maskinist Hans Kristensen fra Statkraft.

Neavassdraget med Nidelva produserer strøm ved i alt 16 kraftstasjoner, og det nyeste tilskuddet på stammen er Leirfossene Kraftverk. Den nye kraftverket inne i fjellet erstatter Øvre Leirfoss fra 1901 og Nedre Leirfoss fra 1910. De gamle kraftverkene vil fortsatt bestå og produsere strøm parallelt med den nye stasjonen.

Det var også kvinnelige innslag med på turen inne i fjellet. Her er det professor emeritus Arne Espelund som har selskap av Sunniva Hoel og Anne Kathrine Streitlien, begge fra matteknologi på HiST.

Trondheim polytekniske forening samler ingeniører og andre teknisk interesserte, og har i mange år vært drevet fra Høgskolen i Sør-Trøndelag, så å si. Foreningen, som i første rekke samler pensjonerte veteraner med ingeniørbakgrunn, består av aktive medlemmer, og programmet er ofte interessant for flere enn den harde kjerne. «Dronekrig» og «Vindmøller kontra vannkraft», er eksempler på temaer som har stått på programmet i det siste, og ingen av disse kan sies å ha et utpreget nostalgisk preg. Nå var det omvisning og foredrag om det nye Leirfossene Kraftverk som sto på programmet, og et tjuetalls nysgjerrige hadde møtt fram. Foruten ansatte og pensjonister fra HiST og NTNU, var også en del gamle karer fra det private næringslivet med på den underjordiske turen. Og spaserstokker og sakte fart til tross, humøret var det ingenting å si på. Inne i fjellet er det bygget et fireetasjeres bygg som rommer selve kraftstasjonen. Vannet, som kommer fra Selbusjøen, styrter 61 meter ned i tuneller, før det treffer skovlene som driver de to turbinene. Deretter renner vannet videre i tuneller, før det kommer ut ved Nedre Leirfoss. Det er to turbiner som lager strømmen i Leirfossene Kraftverk. Den ene produserer 29.000 kilowatt, den andre 17.000 kilowatt. Skovlene som driver den største turbinen, tar alene imot 50.000 liter vann i sekundet. Naturligvis bråker det inne i fjellet når vannmassene får maskineriet til å gå rundt, men en besøkende slås av hvor rent, ryddig, nymalt og velorganisert de fire etasjene er. – Vi hadde til og med en interiørarkitekt her i maskinhallen, forteller guiden, maskinist Hans Kristensen. Det er lange tradisjoner for å hente vann fra Selbusjøen til kraftproduksjon i Trondheim. Da Øvre Leirfoss ble satt i drift i 1901, førte det til at Trondheim sammen med Paris var den eneste byen i Europa som hadde elektrisk sporveisdrift. De 200.000 liter vann pr sekund som hentes ut fra Selbusjøen, brukes mange ganger, om man kan si det sånn. Vannet er innom hele 16 kraftstasjoner på sin vei mot havet (eller Nidelvas nedre del). At det var ingeniører som var på omvisning, var det ingen tvil om. Flere hadde nok også lest seg opp, og stilte det ene intrikate spørsmålet etter det andre om leverandører av pumper, generatorer og tekniske løsninger. Den dyktige guiden fra Statkraft hadde svar på det meste og slapp relativt helskinnet unna. Etter omvisningen som tok to og en halv time, bar det opp en bratt asfaltert bakke (eller tunell), før forsamlingen så dagslyset igjen. Litt andpusten kanskje, og litt klokere kanskje.

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 17. JUNI 2014

i fjellet

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 17. JUNI 2014

Veteraner: Torstein Vigen (t.v.) og Jan Olav Weisæth, tidligere lærere og Kjell Torsmyr, tidligere rektor ved Statens trafikklærerskole. De holdt foredrag under 40-årsmarkeringa.

Trafikklærerutdanninga 40 år 22. mai fylte trafikklærerutdanningen i Norge 40 år. Dagen ble markert med foredrag, trafikkquiz og talkshow ved HiNTs Avdeling for Trafikklærerutdanning på Stjørdal. Synne Mæle I 1974 ble det første studentkullet uteksaminert fra Statens trafikklærerskole på Stjørdal, som skolen het den gang. Det var plass til 30 studenter på det ettårige studiet. Den nyopprettede skolen møtte skepsis fra mange hold. – Noe av kritikken og skepsisen gikk på at trafikklærere nå skulle læres opp i utkant-Norge, for deretter å flytte til hovedstaden for å drive trafikkopplæring, sier Kjell Torsmyr. Han var rektor ved Statens trafikklærerskole fra 1985-2004, og holdt foredrag under 40-årsmarkeringen.

I 1960-årene var politikerne bekymra. Massebilismen skjøt fart og kjørelærerutdanningen var privat og uten felles plan. Stortinget ville sikre en nasjonal standard for kjøreopplæringa, og Statens trafikklærerskole ble dermed etablert. Ble toårig

I 2003 ble trafikklærerutdanningen underlagt HiNT på Stjørdal, og trafikklærerstudiet ble toårig. I løpet av de 40 årene trafikklærerutdanningen har eksistert, har skolen hatt tilhold flere steder i byen. Det hele startet i huset som på folkemunne blir kalt Husmorhuset

på Stjørdal, der trafikklærerutdanningen disponerte tre rom og kjøkken. Etter noen år flyttet skolen inn i Stjørdal videregående skole sine lokaler, som lå i umiddelbar nærhet til der Ole Vig videregående skole ligger i dag, og videre til Evja, der trafikklærerutdanningen holder til nå. HiNT var den eneste utdanningsinstitusjonen som utdannet

trafikklærere frem til høsten 2012. Da fikk Høgskolen i Oslo og Akershus også trafikklærerutdanning. Torstein Vigen har jobbet som høgskolelærer ved trafikklærerutdanninga helt fra planlegginga av skolen i 1973, og frem til i fjor.

Han trivdes svært god på sin tidligere arbeidsplass. – Det har vært helt fantastisk å være lærer her i disse årene. Jeg har jobbet med unge, motiverte og flinke folk, sier Vigen.

Historisk oversikt 1970: Staten oppretter Statens trafikklærerskole 1972: Den første læreplanen i trafikklærerutdanningen foreligger 1973: Det første årskullet med trafikklærerstudenter begynner på Statens trafikklærerskole på Stjørdal. 2004: Statens trafikklærerskole blir nedlagt, og HiNT overtar trafikklærerutdanningen. Studiet går fra å være ettårig til toårig. 2008: Utdanningstilbudet blir utvidet. Trafikklærerstudenter kan nå ta en bachelorgrad i trafikklærerfag.

Fullt hus:

Mange kom for å feire trafikklærerutdanningas 40-årsjubileum.

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 17. JUNI 2014

Fikk innblikk i den norske skolehverdagen I slutten av mai fikk lærerutdanningen ved HiST besøk av samarbeidsskolen sin i Zambia. Reisefølget besøkte blant annet en rekke barne- og ungdomsskoler, for å få innblikk i det norske skolesystemet.

Synne Mæle – Forskjellene er store mellom skolesystemet i Norge og Zambia. Først og fremst har vi mindre og eldre undervisningsmateriell enn ved skoler i Norge. Det er også større klasser i Zambia, der kan det være opptil 65 elever på én lærer, sier rektor ved samarbeidsskolen, Owen Kasfroh. Han har også inntrykk av at norske elever har større frihet, og at det er mindre disiplin i norske klasserom enn i Zambia.

På skolebesøk: I slutten av mai besøkte ni ansatte og elever fra Linda West samarbeidsskolen sin, Åsvang. Til venstre rektor ved skolen, Owen Kasfroh, Stafania Maseka, pensjonert rektor ved samme skole, og viserektor Agness Chama.

Snø for første gang

Kasfroh er på norgesbesøk med sju andre ansatte og elever ved Linda West Primary School i Zambia. I løpet av de to ukene de er i Norge skal de innom de viktigste attraksjonene i og rundt Trondheim, som Nidarosdomen, Sverresborg museum, Munkholmen og lignende. Reisefølget har også fått opplevd 17. mai. – Det eneste jeg føler jeg mangler å se er snø, det har jeg

fakta:

Om samarbeidsprosjektet • Samarbeidsprosjektet ble startet i 2007 ved lærerutdanningen på HiST • HiST kontaktet seks barne- og ungdomsskoler i Trondheimsområdet som fikk hver sin samarbeidsskole i Zambia. • Skolene som deltar i samarbeidet er: Charlottenlund ungdomsskole, Hommelvik ungdomsskole, Saksvik skole, Kolstad skole, Nidarvoll skole og Åsvang skole. • HiST har også praksissamarbeid med skoler i Zambia. Hvert år får 24 tredjeårsstudenter tilbud om å være fem uker i Zambia. Sisteåret på lærerutdanningen har 12 studenter mulighet til ta praksisen sin ved skoler i Zambia. • Per i dag har ikke zambiske studenter samme mulighet til å ha praksis på lærerutdanningen ved Rotvoll. Dette er det økonomiske årsaker til.

kun sett på lang avstand oppi fjellene rundt Trondheim, sier Kasfroh. Reisefølget skal senere besøke en plass med snø, slik at de kan oppleve snø på nært hold for første gang. 60 elever per ærer

Denne tirsdag formiddagen er de Zambiske gjestene på besøk på Åsvang barneskole. Her spiser de blant annet formiddagsmat med rektor og andre lærere ved skolen. En av lærerne ved bordet er Sigrid Løfaldli. Hun var tidligere HiST-student ved lærerutdanningen på Rotvoll, og var med i den første studentgruppa som besøkte samarbeidsskolen Linda West. Løfaldli hadde praksis ved denne skolen i fem uker. Da hun begynte som lærer ved Åsvang ble hun kontaktet av HiST med spørsmål om Åsvang vil være samarbeidsskole med Linda West. Skolen takket ja,

og det var starten på et seks år langt samarbeid. – Praksisperioden min i Zambia var overveldende og frustrerende, men samtidig utrolig morsom. Lærerjobben var overveldende ved at én lærer hadde ansvaret for 60 elever. Skolekulturen var også helt annerledes fra hva man er vant til i Norge. Forholdet mellom lærer og elev er mye mer formelt i Zambia enn i Norge, og den lette tonen man finner i norske klasserom er ikke gjeldende i Zambia. Ofte opplevde jeg at elevene i Zambia svarte ja til at de forstod hva jeg gikk i gjennom, noe som ofte ikke var tilfellet. De svarte ja kun for å være høflige. Det var derfor krevende å vite hvor mange som faktisk fikk med seg det jeg snakket om, sier Løfaldli. Hun lærte mye under praksisperioden ved samarbeidsskolen, og det fikk henne til å reflektere over norsk skole og elevsynet vi har i Norge. Har mye å lære

Mike Kanini er på sitt tredje norgesbesøk etter at samarbeidet startet. Han var med i planleg-

Jobbet i Zambia:

Sigrid Løfaldli var student i det første kullet som reiste til Zambia. Nå er hun lærer ved Åsvang skole.

Gave: Owen Kasfroh overrakte en gave til rektor ved Åsvang skole, Ada Hovda.

gingsgruppen som først startet samarbeidet mellom skolene i Zambia og Norge, og han jobber i en avdeling tilsvarende Utdanningsdepartementet i Norge. Ifølge Kanini har den norske skolen mye å lære av skolen i Zambia: – Den norske skolen kan lære mye av den kreative og innovative måten å undervise på i Zambia. Lærere i Zambia bruker også stemmen på mer kreative måter enn i Norge, har jeg inntrykk av, sier Kanini. Dosent ved lærerutdanningen på HiST, Geir Botten, er enig i at norske elever har litt å lære av zambiske elever, spesielt når det gjelder motivasjon og engasjement. – Norske elever virker generelt mindre motiverte og interes-

serte i skolen enn zambiske elever. Det skyldes trolig at norske elever tar skoletilbudet for gitt. Dersom man stryker, kan man ta eksamen eller faget på nytt. I Zambia er utdanning fremtiden for folk, og man må gå hele skoleåret om igjen dersom man stryker i ett fag, sier Botten. Han tror at lærerstudenter ved Rotvoll har mye igjen for å ha praksis i Zambia. – Man opplever da en skole med helt andre rammevilkår enn i den norske skolen. Denne erfaringen fører trolig til en dypere forståelse for den norske skolen, og ulike elevers behov, sier Botten.

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 17. JUNI 2014

Sommerkryssordet

pakket synke

utmerket

Sommerkryssord Sommeren er her, og det betyr blant mye annet, også Høgskoleavisas sommerkryssord. Den observante leser, som det heter, vil legge merke til at Høgskoleavisa også denne gang har en hang i maritim retning. Så det er bare å si: Kast loss, sett i gang! Svar må vi ha innen fredag 8. august: Adressen er som vanlig Høgskoleavisa, Gunnerus gt.1, 7012 Trondheim eller helst: hogskoleavisa@hit.hist.no

Fikk forskerpris Prorektor og førsteamanuensis ved DMMH, Ellen Beate Sandseter, ble i mai tildelt forskningspris for sin forskning på barn og risikofylt lek. Prisen deles ut annet hvert år til personer eller organisasjoner som har hatt fokus på barns leke-

Flere vil ta master ved HiST muligheter. Sandseter er kjent for sin forskning på barns spenningslek. Prisen ble delt ut av Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning, som er opptatt av å fremme forståelsen for barns lek.

Antallet søkere til HiSTs masterprogrammer har aldri vært høyere. Det er nå 4,9 søkere på hver studieplass. Til sammen har rundt 1200 studenter søkt seg inn på de 10 mastergrads-

studiene som HiST tilbyr. Mastergradsprogrammene til Handelshøyskolen i Trondheim er de mest populære, tett etterfulgt av to mastergradsprogram ved Helse- og sosialfag.

HØGSKOLEAVISA NR. 7 • 17. JUNI 2014

Navnedag:

BODIL, 17. juni

Bodil Aarmo Brenne

Bodil Aarmo Brenne er høgskolelektor ved Avdeling for helsefag, grunnutdanning sykepleie ved HiNT, Levanger

– Hvordan vil du beskrive deg selv i få ord? – Tror jeg er blid, ansvarsfull og lyttende. – Hva er ditt tidligste barndomsminne? – Husker jeg satt på fanget til min mor, og hun sang for meg. Jeg var vel rundt 4-5 år. – Husker du hvem som var din barndoms helt? – Jeg har aldri vært særlig opptatt av helter og idoler, men skrev et fanbrev rundt 1980. Jeg var rundt 10-12 år, og jeg skrev til den nordnorske popartisten Randi Hansen som blant annet hadde slageren «Hvis æ fikk være sola di». – Hva ser du helst på TV? – Ser egentlig lite på TV, og ser mest nyheter. Men ser jeg tv, ser jeg gjerne på dokumentarer eller lett underholdning som House og Grays Anatomy.

– Hva slags musikk liker du best? – Jeg er veldig glad i musikk og er så godt som altetende; soul, pop, gospel, klassisk, rock, og country om den er litt rocka. – Hva gjør du når du skal kople ut og slappe av? – Da er jeg gjerne ved sjøen eller ute i skog og mark. Glad i å lese. En virkelig avslappende dag er en dag uten program som jeg må, men som jeg velger underveis. Gjerne med mine nærmeste. – Beskriv favorittferien din. – Muligens en blanding mellom opplevelser og avslapping. Veldig glad i varme og sol, elsker Hellas og Frankrike, og skal teste ut Italia og Toscana i år. – Beskriv hva som gjør deg tilfreds og lykkelig – Når barna mine og mine nærmeste lykkes og har det bra. Ellers

trives jeg best når det hersker fred og harmoni. – Hva er det som gjør deg sint? – Urettferdighet og uvilje. – Hvilken menneskelig kvalitet synes du er mest beundringsverdig? – Uegennyttighet. – Har du noen du beundrer eller synes har gjort seg fortjent til ros? – Beundrer alle kvinner som over tid står i omsorgsyrker, mange av dem har gjerne en dobbel omsorgsbyrde. Ellers vil jeg gi ros til min nærmeste leder Kari Grande Andresen. Hun møter alle med åpenhet og tar seg tid til å lytte. – Hvilken norsk (eller utenlandsk) politiker har du størst sans for? – Lista over hvem jeg ikke har sans for er muligens lengre, men

jeg kommer ikke utenom Nelson Mandela. Mandela satt fengslet i til sammen over 27 år under elendige forhold, og står likevel som et symbol på håp, fred og forsoning. – Hva ville du gjøre hvis du fikk en stor Lottopremie? – Jeg ville nok delt med mine nærmeste og gitt til veldedig formål. Ellers ville jeg betalt lån, gjerne tatt en lang reise i USA med familien, og kjøpt ei hytte ved sjøen om det var penger igjen. – Hva er det du frykter mest av alt? – Har blitt mindre og mindre redd med åra, men at barna mine skal bli rammet av alvorlig sykdom eller skade er vel en frykt.

Bodil, navnedag 17. juni. Navnet er dansk, og kommer fra det norrøne ‘Bóthildr’ sammensatt av ‘bot’: bedring, hjelp og ‘hild’: strid, kamp. Navnet er kjent fra 1000-tallet. Den danske formen Bodil kom til Norge på 1500-tallet. En lang popularitetsbølge mellom ca. 1910 - 1970. Ikke særlig brukt etter 1985.

– Hva ønsker du å bli husket som? – Som «heil ved», og en man kunne stole på.

Feiret de nyutdannede barnehagelærerne Fredag 13. juni var det eksamensfest for tredjeklassingene ved DMMH. Arrangementet fant sted i Glassgården ved skolen, der musikalske innslag, taler av rektor og studenter og vitnemålsutdeling var en del av programmet.

HøgskoleAvisa i Trøndelag

73 55 92 32 hogskoleavisa@hit.hist.no. http://hit.hist.no

RETURADRESSE: Høgskoleavisa Gunnerus gt. 1 7012 Trondheim Norway

Ferdig med

master i barnevern HiSTs første masterstudenter i barnevern uteksamineres i disse dager. Gro Eline Almo var den første som presenterte masteroppgaven sin for publikum.

Synne Mæle I midten av juni holdt Almo foredrag om masteroppgaven sin ved helse- og sosialutdanning på Tungasletta. Masteroppgaven hadde følgende tittel: «Den vanskelige tverrfagligheten – samhandlingens irrganger. En studie av samhandlingsbetingelser for ansatte i skole og barnevern».

Gro Eline Almo (til høyre) var blant de første som leverte masteroppgaven sin i barnevern ved HiST. Almo jobber til daglig som barnevernsleder i Malvik kommune, og skrev masteroppgave mens hun jobbet fulltid. Her sammen med veileder Ragnhild Collin-Hansen.

Fulltidsjobb ved siden av

Master i barnevern er ett av to mastergradsprogram som HiST tilbyr ved Avdeling for helse- og sosialfag. Foruten master i Barnevern kan man ta en master i Aktivitet og bevegelseslære. Det var 24 studenter som startet på barnevernsmasteren i 2012, og tre av dem er ferdigutdannet i år. – Mange bruker litt lenger tid på masteren enn to år, siden de fleste har fulltidsjobb ved siden av, sier Randi Juul, førsteamanuensis ved barnevernspedagogutdanningen.

Jobberfaring

De fleste masterstudenter i barnevern har jobberfaring, men dette er ikke et formelt krav. Ifølge Juul er det derimot nyttig å ha praksiserfaringer for å ha størst mulig utbyt-

te av undervisningen. For å bli tatt opp på masterstudiet må man ha en bachelor i barnevern eller i sosialt arbeid, eller erfaring fra barnevernsfeltet.Undersøkelser viser at utdannelse på bachelornivå i barnevern

ofte er for lite når man skal jobbe i barnevernsfeltet med dets problematikk og kompleksitet. HiST har over flere år jobbet med kompetanseheving i staben for å kunne tilby master i barnevern.

Rekordmange bioingeniører Årets kull som nettopp har fullført sin treårige bachelorutdanning på bioingeniørstudiet ved HiST, er det største som noensinne er uteksaminert, ikke bare ved HiST, men i hele Norge. Av de 64 studentene er 18 menn, noe som også er rekord. Nylig hadde studentene avslutning i kantina på Laboratoriesenteret på St. Olavs Hospital, og ble som seg hør og bør avbildet i finstasen.