Ha2014 nr8

Leserinnlegg om omorganisering sidene 20 – 22

Norge P.P.

ÅRGANG 16 NR. 8 • 28. AUGUST 2014

Sykehjemmene har jobbtilbud Den nye samhandlingsreformen fører til at kommunene får stadig mer ansvar for sykere pasienter. Men sykehjemmene sliter med å få sykepleiere.

På Tempe sykehjem i Trondheim får sykepleiere jobb på dagen.

Sidene 3, 4 og 5

Usikkert for høgskolene Den største reformen siden 1994 kommer til å forandre høgskolenorge til det ugjenkjennelige.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har bedt alle høgskolene i landet si hvem de helst vil slå seg sammen med, noe som betyr at HiST og HiNT etter all sannsynlighet opphører som selvstendige institusjoner. At det blir store forandringer er sikkert – men hvilke forandringer er det ingen som foreløpig vet.

Side 6

Tilbake til Dragvoll Geograf Ivar Svare Holand fra HiNT på Steinkjer tok nylig doktorgraden på sårbarhet overfor naturkreftene.

Disputasen fant sted ved Svare Holands gamle universitet, NTNU på Dragvoll.

Datteren Mari Brønseth (13) syntes pappa svarte bra for seg på engelsk.

Side 16

P

Nå er det slutt HiST-samling i sentrum av Trondheim betyr at nesten ingen lenger kan bruke egen bil til jobben.

Vi har spurt folk hva de synes om det.

Sidene 9, 10 og 11

2

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 28. AUGUST 2014

SYNSPUNKT Synspunkt er en kommentatorspalte hvor meningen som uttrykkes står for forfatterens egen regning.

Høgskoleavisa i Trøndelag, Gunnerus gt. 1, 7012 Trondheim • Tlf: 73 55 92 32 E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no • Nettside: http://hit.hist.no

Sammenslåing betyr sentralisering Einar Myrenget Redaktør i Høgskoleavisa

Høgskoleavisa er en redaksjonelt og politisk uavhengig avis for Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole.

Høgskoleavisa redigeres etter Redaktørplakaten.

Redaktør Einar Myrenget tlf. 73 55 92 32 e-post: einar.myrenget@hit.hist.no Journalist Synne Merete Mæle tlf. 73 55 92 36 e-post: synnem@hist.no Typograf Hege Pedersen tlf. 73 55 92 34 e-post: hege.pedersen@hit.hist.no

Det norske universitets- og høgskolesystemet er overmodent for reformer.

Annerledes er det vanskelig å tolke det når Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens initiativ omfavnes fra alle kanter. Rektorene, i alle fall ved landets høgskoler, står i kø for å bli innlemmet i et aller annet universitet, og vi har ikke registrert noen motforestillinger til sammenslåings- og sentraliseringstanken.

Torbjørn Røe Isaksen framhever at norske universiteter må gjøre det bedre i internasjonale rangeringer, han er bekymret for at gjennomføringsgraden ved norske høgskoler er for dårlig, og at det finnes for mange og

svake fagmiljøer.

Mye av dette kan de fleste skrive under på. Men vi tviler på om universitetene styrker seg i den internasjonale konkurransen ved at de blir slått sammen med høgskolene – høgskoler som driver profesjonsutdanning. At gjennomføringsgraden er for dårlig mange steder er det heller ingen stor uenighet om. Men skyldes det for svake fagmiljøer? Kanskje det heller skyldes en forventning i samfunnet om at «alle» skal ta høyere utdanning, og at det egentlig er så som så med motivasjonen til de som faller fra. Er det rett og slett for mange som søker seg til høyere utdanning?

Endelig skal man heller ikke se bort fra at reformen er ideologisk drevet.

En høyreorientert regjering vil alltid ha konkurranse som mantra og hvor det meste skal måles og veies.

I et slikt univers vil mange miljøer (og campuser) bli veiet og funnet for lett.

For om ministeren i dag snakker om at det er selve strukturen som skal endres og at det ikke er en campusdiskusjon, kommer det dager etter disse. Da kan det hende det blir vanskelig å argumentere for for eksempel lærerutdanning på Nesna og sykepleierutdanning i Namsos. Med de konsekvenser dette får for Helgeland og Namdalen.

TRYKK: Nr1Adressa-Trykk Orkanger AS

personalia • møter NYANSATTE HiNT:

Edgar Alstad, ansatt som høgskolelektor ved Lærerutdanninga fra 1. august.

Lily Appoh, ansatt som førsteamanuensis ved Helsefagutdanninga fra 1. august.

Kristian Egge, ansatt som høgskolelektor ved Næring samfunn og natur fra 1. august.

Ivar Fossland Moa, ansatt som høgskolelektor ved Lærerutdanninga fra 1. august.

Yvonne Grimeland, ansatt som høgskolelektor ved Lærerutdanninga fra 1. august.

Hilde Guddingmo, ansatt som høgskolelektor ved Helsefagutdanninga fra 1. august.

Marianne Hedlund, ansatt som professor ved Helsefagutdanninga fra 1. august.

Snorre Johansen, ansatt som høgskolelektor ved Lærerutdanninga fra 1. august.

Lisbeth Krøvel, ansatt som høgskolelærer ved Trafikklærerutdanninga fra 1. august.

Michael Johansen, ansatt som lærling ved Administrasjonen fra 15. august.

Svein Ingar Neergård, ansatt som tekniker ved Lærerutdanninga fra 1. august.

Hege Sletvold, ansatt som førsteamanuensis ved Helsefagutdanninga fra 1. august.

HiST:

Achalhi Ouafila, ansatt på Renhold fra 11. august.

Inga Karin Ellingsen Aune, ansatt som førstelektor ved AHS-PVE fra 11. august.

Kirsti Elisabeth Berntsen, ansatt som førsteamanuensis ved AiTEL fra 16. august.

Tone Holten Kvistad, ansatt som høgskolelektor ved ALT fra 1. august.

Magdalini Lada, ansatt som førsteamanuensis ved ALT fra 1. august.

Audhild Løhre, ansatt som førsteamanuensis ved ALT fra 1. august.

Elin Moen, ansatt som høgskolelektor ved ALT fra 1. august.

Isabel Constanza Ospina Restrepo, ansatt på Renhold fra 28. juli.

Trygve Solstad, ansatt som førsteamanuensis ved ALT fra 1. august.

Mai Hege Stokke, ansatt som førstekonsulent ved SKB-ASP fra 1. juli.

Einar Sundsdal, ansatt som førsteamanuensis ved ALT fra 1. august.

Nils Tesdal, høgskolelektor ved AiTEL, tilbake fra 11. august.

Vigdis Dagsdatter Øien, ansatt som høgskolelektor ved ALT fra 1. august.

Per Gunnar Østerlie, ansatt som høgskolelektor ved ALT fra 1. august.

STUDENTDEMOKRATIET Studentparlamentet, HiST:

Torsdag 11. september

Christian Kjølaas til minne

SLUTTET HiST:

Tormod Bekken, Campus Stab, sluttet 1. juli.

Marit Kristine Bugten, Biblioteket, sluttet 1. august.

Ståle Fjeldstad, AFT-Allmenn, sluttet 1. august.

Tore Berg Hansen,AiTEL, sluttet 1. august.

Ragnar Hofnes, ALT, gikk sluttet 1. august.

Sven-Erik Johnsson, AFT, sluttet 24. juli.

Hans Kristian Nilsen, ALT, sluttet 1. august.

Embret Sandbakken, AFT-Bygg, sluttet 1. august.

Andreas Sørvik, AFT, sluttet 1. juli.

HØGSKOLESTYREMØTER HiST:

Onsdag 24. september HiNT:

Styreseminar i København 23. og 24. sept.

Vinnere av Sommerkryssordet Kåre Vedal, Snåsa Knut Gilboe, tidl. Bygg og Miljø, HiST Marit Kyrkjeeide, Trondheim Flaxlodd kommer i posten!

Christian Kjølaas (født 1948) døde brått av hjertestans på ferie i Menton, Frankrike den 4. juli 2014.

Christian ble ansatt ved HiST i 2004, og etter et år med utredninger om samarbeid med NTNU arbeidet han som høgskolelektor ved TØH, senere Handelshøyskolen i Trondheim.

Christian var utdannet både siviløkonom og jurist, og hadde omfattende næringslivserfaring, blant annet som konsernsjef for Fokus Bank. Ved Handelshøyskolen underviste Christian både i rettslære og innenfor organisasjons- og strategifag. Christian gjorde en formidabel innsats i auditoriet, og var svært godt likt av studentene.

Videre var Christian en flott kollega – alltid ryddig, positiv og villig til å ta i et tak. Christian vil bli dypt savnet av studenter og kolleger.

Espen Gressetvold, på vegne av kolleger

3

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 28. AUGUST 2014

Flere kommuner har sykepleiermangel Trondheim kommune er ikke alene om å slite med rekrutteringa av sykepleiere til kommunen.

Flere kommuner Høgskoleavisa har snakket med har tilsvarende problemer.

Synne Merete Mæle I siste nummer av Høgskoleavisa satte vi søkelyset på at Trondheim kommune har problemer med å fylle opp vernepleier- og sykepleierstillinger i kommunen. For å øke rekrutteringen har Trondheim kommune opprettet rekrutteringsstillinger som sykepleierstudenter kan søke på. Så langt er kun 26 av 40 stillinger fylt opp. For å dekke behovet for helsearbeidere i årene fremover, har Trondheim kommune utformet en kompetanse- og rekrutteringsplan med en rekke tiltak. Hovedtiltakene er 10 rekrutteringsstillinger for helsefagarbeidere i kommunen, og 40 rekrutteringsstillinger til sykepleie- og vernepleiestudenter.

Antallet elever som tar fagbrev innen helsefag bør også økes i årene som kommer. I 2035 er det beregnet at 30 - 35 % av andelen elever fra videregående skole må rekrutteres til omsorgsyrkene dersom det skal ytes tjenester på samme måte og med samme standard som i dag. I dag er denne andelen 10 %.

Kun 7 prosent vil jobbe på sykehjem

I januar i år utførte Norsk Sykepleierforbunds studentorganisasjon en undersøkelse på 3600 nyutdannede studenter. Kun sju prosent av sykepleierne svarte at de kunne tenke seg å jobbe på sykehjem etter endt utdannelse.

Sykepleierstudenter Høgskoleavisa har vært i snakk med ønsker heller ikke å jobbe på syke-

Solveig Kopperstad Bratseth er nestleder i Norsk SykepleierforFoto: Norsk Sykepleierforbund bund.

Faksimile fra Høgskoleavisa nr. 7, 17. juni 2014

hjem. De nevner for mye ansvar, underbemanning, og for lite medisinsk miljø, som årsaker til at de ikke ønsker å jobbe innenfor denne delen av helsevesenet.

Antallet eldre øker

En estimering av befolkningsgruppa i Trondheim i årene som kommer viser at det kommer til å skje en nær dobling av antallet eldre i alderen 80-89 fra år 2014 til 2035.

Samhandlingsreformen fører også til økt behov for sykepleiere i Trondheim kommune og resten av landet i årene som kommer, fordi kommunene har overtatt mye av helseoppgavene staten tidligere hadde ansvar for.

Sykere pasienter i kommunene

Nestleder i Norsk Sykepleierforbund, Solveig Kopperstad Bratseth, er bekymret for utviklingen, og opplever at myndighetene ikke tar rekrutteringsproblemet på alvor.

– Som en konsekvens av Samhandlingsreformen har kommunene overtatt pasienter som tidligere ble behandlet på sykehus.

Pasientene kommunene behandler er derfor sykere enn før, noe som igjen fører til et økt behov for sykepleiere i kommunene.

Samtidig ser vi at det er utfordrende å skaffe nok sykepleiere til kommunene, sier Kopperstad Bratseth.

– Hvorfor er det vanskelig for kommunene å skaffe nok sykepleiere?

– I en undersøkelse utført av studentlederne våre svarer nyutdannede sykepleiere at fagmiljøet er lite, med for få sykepleiere på vakt sammen. Dette fører til at ansvaret blir stort på den enkelte sykepleier. Mer erfarne sykepleiere nevner årsaker som stort ansvar og liten mulighet til å gjøre en god jobb, som grunner til at de ikke ønsker å jobbe i kommunen, sier Kopperstad Bratseth. Hun tror at løsningen på rekrutteringsproblemet er å tilby hele stillinger og konkurransedyktig lønn. I tillegg til et godt arbeids- og fagmiljø, gode forutsigbare turnuser og muligheter for kompetansepåfyll.

Verre å fylle opp heltidsstillinger i Trondheim

Trondheim kommune skiller seg ut fra de øvrige kommunene Høgskoleavisa har vært i kontakt med, ved at kommunen også sliter med å fylle opp heltidsstillinger. Dette til tross for at kommunen kan friste med rekrutteringsstillinger med langt flere goder enn i de andre kommunene Høgskoleavisa har snakket med.

Slik svarer de andre kommunene Høgskoleavisa kontaktet: Bergen kommune: – Vi opplever å ha akkurat nok søkere til å fylle opp sykepleier-

stillinger i kommunen, men det er få søkere per stilling. Deltidsstillinger er vanskeligere å få fylt opp, sier Guri Einevoll, rådgiver i HRseksjonen i Bergen kommune.

For å rekruttere flere sykepleiere, og for at nyutdannede skal få en mykere start, har Bergen kommune opprettet trainee-stillinger. Stillingene går over to år og er opprettet i samarbeid med Høgskolen i Bergen. De nyutdannede skal i løpet av perioden få prøvd seg i hjemmesykepleien, på en korttidsavdeling og en langtidsavdeling, og ha fire uker med hospitering på et sykehus eller lignende. Stillingene har vært populære, og i år hadde Bergen kommune 20 søkere til 6 plasser.

Steinkjer kommune: – Vi får besatt faste sykepleierstillinger, men vi kunne ha tenkt oss en større søkermasse til vikariater og til arbeidsplasser i utkanten av kommunen. Over år har det blitt stadig vanskeligere å rekruttere sykepleiere. Mange fra Steinkjer tar sykepleierutdanningen sin i Trondheim, og da blir de ofte i Trondheim og jobber når de er ferdigutdanna, sier Elin Jegersen, fagkonsulent i Avdeling for omsorg, Steinkjer kommune.

For å få studenter til å bli i Steinkjer etter endt utdannelse har Steinkjer kommune opprettet rekrutteringsstillinger. Som ansatt i en rekrutteringsstilling vil stu-

dentene etter endt utdanning ha fortrinnsrett til ledige aktuelle stillinger i kommunen. Sykepleiere på tredjeåret blir også lønnet i samme lønnsklasse som ferdigutdannede sykepleiere, og de mottar 5000 kroner i bonus i tre år etter gjennomført sykepleierutdanning.

Fredrikstad kommune: – Vi opplever også at det er vanskelig å rekruttere sykepleiere.

Spesielt til deltidsstillinger. Den største konkurransen er fra sykehusene, og mange synes nok det er mer spennende å jobbe ved et sykehus enn i kommunen. Kommunehelsetjenesten, og spesielt sykehjemmene, sliter nok også litt med omdømmet sitt, noe som igjen preger søkingen til stillinger i kommunene, sier Alice Reigstad, prosjektleder i Seksjon for helse og velferd i Fredrikstad kommune.

Fredrikstad kommune har også opprettet trainee-stillinger.

Ved sist utlysning var det bare 5 søkere til de tre stillingene som er opprettet. Dette skyldes trolig at stillingene ble utlyst for tett opp mot sommeren, ifølge Alice Reigstad. Ansatte i rekrutteringsstillinger skal være åtte måneder på sykehjem, åtte måneder i hjemmesykepleien, og åtte måneder på korttidssenter.

4

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 28. AUGUST 2014

Her får du jobb Sykepleiere som kontakter Tempe sykehjem får jobb på dagen. I likhet med andre sykehjem i kommunen sliter de med å få tak i nok sykepleiere.

Synne Merete Mæle – Det er spesielt nattevaktstillinger som er vanskelig å fylle opp, sier enhetsleder ved Tempe sykehjem,Torbjørg Sandberg. I over ett år har tre nattevaktstillinger på 65 prosent vært utlyst ved sykehjemmet. Så langt har de ikke klart å fylle stillingene. Sykehjemmet har derfor måttet benytte seg av vikarbyrå for å dekke opp nettene.

– Det er ikke et nytt problem at sykehjem sliter med å få tak i nok sykepleiere. I de 30 årene jeg har vært i bransjen har det alltid vært mangel på sykepleiere, sier fagleder ved sykehjemmet, Sigrid Bjørge.

Stort ansvar

Tempe sykehjem opplever St. Olavs hospital som den største konkurrenten når det gjelder rekruttering av sykepleiere.

– Mange nyutdannede sykepleiere ønsker å jobbe på sykehus. Der er det flere sykepleiere og alltid en lege tilgjengelig, sier Sandberg. Hun tror nyutdannede sykepleiere ofte kvier seg til å jobbe på sykehjem på grunn av ansvaret. På kvelder og netter er man ofte den eneste sykepleieren på jobb med det medisinske ansvaret for to avdelinger.

– Du er jo likevel aldri alene på jobb som sykepleier. Det er alltid hjelpepleiere og assistenter på jobb om kvelden og natten, sier Sandberg.

Sliter med dårlig rykte

Enhetslederen tror at utdanningsinstitusjonene som utdanner sykepleiere har stor påvirkning på studentenes senere yrkesvalg.

– Skolene må være med på å fremsnakke arbeid på sykehjem, sier hun. Gode erfaringer fra praksis har også stor betydning for senere rekruttering, tror Bjørge.

Torbjørg Sandberg (foran), Gry Berge, og Sigrid Bjørge.

Rebekka Lund, nærmest, og Gunn-Jorid Olsen Svinøy er glade i jobben sin. – På sykehjem følger man personer over tid i motsetning til på sykehus. Man kommer nær hver enkelt pasient, og er med på å gi pasientene en god alderdom, sier Olsen Svinøy.

– Det er viktig at studentene får et godt inntrykk av sykehjemmet, og at de sitter igjen med følelsen av at her var det bra, sier Bjørge.

Mindre ressurser i store byer

Rebekka Lund og Gunn-Jorid Olsen Svinøy er sykepleiere på Tempe sykehjem. De trives svært godt i jobben sin, og forteller at Tempe sykehjem tok imot dem med åpne armer da de startet der.

– Det er en ansvarsfull jobb og

mye å gjøre. Ofte er man alene om ansvaret, men nå som jeg har erfaring og er trygg fungerer det bra, sier Lund. Hun har forståelse for at nyutdannede sykepleiere synes at ansvaret er for stort.

– Ansvaret er spesielt stort på sykehjem i store byer. Der er det ofte færre ressurser og ansatte enn i mindre byer og kommuner, sier Lund. Det er sjelden bare én sykepleier på kveld og natt i mindre kommuner og byer, sier Lund.

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 28. AUGUST 2014

på dagen

5

6

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 28. AUGUST 2014

Usikker framtid for HiST og HiNT Høyere utdanning er i omforming. Etter 20 år kan de selvstendige statlige høgskolene i Norge være en saga blott. Regjeringa ønsker sammenslåing og sentralisering, og i Trøndelag betyr dette sannsynligvis at HiST og HiNT synger på siste verset som selvstendige høgskoler.

Er dette de to siste rektorene ved de selvstendige høgskolene i Trøndelag? Til venstre HiNT-rektor Steinar Nebb, til høyre Helge Klungland, rektor ved HiST.

Einar Myrenget Mye tyder på at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og Regjeringa har det travelt. Allerede 17. september skal HiST, HiNT, NTNU og de tre høgskolene i Møre og Romsdal (Molde, Ålesund, Volda) møte departementet i Molde. Der skal alle institusjonene legge fram ei liste over modeller over hvem de vil samarbeide med og eventuelt foretrekker å bli slått sammen med. Etter ytterligere runder kommer Regjeringa til å legge fram en melding for Stortinget ved påsketider neste år.

Det er all grunn til å tro at hele universitets- og høgskolestrukturen er endret i løpet av inneværende stortingsperiode og at HiST og HiNT innen den tid er en saga blott.

NTNU bestemmer selv

En nærliggende tanke er at HiST og HiNT, og kanskje også høgskolene i Møre og Romsdal, blir fusjonert med NTNU. Men ingenting

tyder på at NTNU er interessert i en sammenslåing med høgskolene. Rektor Gunnar Bovim ved NTNU har tidligere sagt at NTNU er såpass stor og med en så klar teknologisk profil, at departementet neppe vil tvinge sin vilje på universitetet. De mindre høgskolene har ikke samme valgmulighet.

– Vi er avhengig av at NTNU vil ha oss, men det kan vi ikke være sikre på. Det er heller ikke særlig entusiasme for en sammenslåing med oss på HiST. Derfor vurderer vi også partnere lenger nord. Universitetet i Bodø har en faglig profil som stemmer bra med vår egen. Men samtidig vet vi ikke hvordan universitetsstrukturen blir i Nord-Norge. Det vi vet er at høgskolene i Harstad, Narvik og Nesna snart er historie. Departementet har sagt at det kan være aktuelt å legge disse innunder et universitet uten å vente på stortingsmeldingen om hele universitets- og høgskolestrukturen, sier HiNT-rektor Steinar Nebb.

– Er det et alternativ at HiNT fortsatt står alene som en egen høgskole?

– Det er det. Men mye tyder på at vi får sammenslåinger, og vi har en interesse av å være med å påvirke hvilke valg våre eiere tar, sier Nebb.

HiST kan overleve alene

Rektor Helge Klungland ved HiST tør heller ikke å spå om framtida.

Om man ser på geografien er det naturlig å tenke NTNU, HiST og kanskje HiNT, men dette er foreløpig i det blå. Det som er sikkert, er at departementet vil redusere antallet utdanningsinstitusjoner.

– Om HiST møter en kald skulder hos NTNU, er det et alternativ at HiST står alene?

– Ja, det er det. Vi er en stor høgskole, har en rendyrket profil og ikke minst har vi har gode søkertall.

– Hva er det foretrukne alternativet for HiST? – NTNU er den mest naturlige, men prosessen har så vidt begynt.

På møtet i Molde den 17. september vil alle komme med innspill.

Høgskolestyret vil ikke fatte noe vedtak om hva vi foretrekker før i oktober, og innen den tid håper vi at vi får klarere styringssignaler fra departementet.

– Samtidig med at dette kommer fra myndighetene, har HiST en omfattende organisasjonsgjennomgang kalt 2020. Nå risi-

kerer man at denne prosessen blir irrelevant?

– Organisasjonsreformen er uansett ikke bortkastet.Vi vil følge opp som planlagt inntil det store bildet blir mer tydelig, og at vår eier bestemmer hva som skal skje med oss. Om HiST etter en slik strukturreform blir stående alene, vil HiST 2020 være veldig riktig og nødvendig.

Gunnar Bovim er rektor ved NTNU. Foto: Thor Nielsen, Trondheim/NTNU Komm.avd.

7

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 28. AUGUST 2014

MELD DEG NA INN I TEK OG BLI

NSIKT N I G E D F F A K GEN DIN. S IN N DEG N A R D T Æ U L R .

O E F N R IE A D V U S T N S HELHETLIG A DE VERK UNDER T O T E T G E R A N G T I IG L U L D E G T A K F A R R I D E I V K RE V SOL T M E U I YTT DEG AV Å D N F U E .

B T Å .

S N FÅR DU E R E S D E S A E E N R R E E K L T AS T L E IN A T M R G I E E T K D K E M R EDLE SOM VE M R G E KTUELLE FO E A M D D R O A E S D N M .

L K O E E S Ø IG R S M JOBB I GJENSID I BRANSJE V G I N R I K R S K I . Å V S P R C RE. O U F T INN S U I EN GOD F T P A E P O H R E T G T T F M E ÅS SLIK SO TER O , S E R A R E M L U E T IR L D U B R F D O / N F A O MEDLEMS , SLIK AT DU I VIDESTE FORST TEKNA.N R G ME ALT DETTE O

Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag

8

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 28. AUGUST 2014

Flerstemmighet med Bakhtinianss En doktorgradsstipendiat i språk og en nyutdannet lektor i kunst og design viste nye sider av seg selv da bandet Bakhtinians førlanserte sitt album med sju kunstvideoer.

Anne-Lise Aakervik Sindre Dagsland (28) tok master i norskdidaktikk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i 2012 og er i dag doktorgradsstipendiat ved HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, og er tilknyttet Normprosjektet.

Parallelt med akademiske studier er han også musiker og spiller i bandet Bakhtinians, som i august førlanserte albumet «Gentle Steps and Smiles» på galleri KiT i Trondheim. Valget av sted var ikke tilfeldig, for gjennom et samarbeid med ulike videokunstnere ble de sju låtene presentert som videoer.

Utstillingen var også et samarbeid med Pstereofestivalen i Trondheim, og ble vist 13.–23.august.

Språklig påvirkning

– Bandnavnet vårt er hentet fra den russiske språkfilosofen Mikhail Mikhailovich Bakhtin, som lanserte begrepene «heteroglossia» og «polyfoni» – disse begrepene er utgangspunktet for utstillingskonseptet flerstemmighet, sier Dagsland.

Bandet er inspirert av en rekke sjangre fra post-punk til prog, jazz og alternativ musikk og spiller dynamisk musikk som går fra det såre, vokalbaserte til intense perioder med støygitar og drivende rytmeseksjon.

Stiller ut albumet

Idéen om flerstemmighet som et utstillingskonsept fikk bandet

etter å ha invitert en kunstner til å lage en video til en av låtene.

– Kunstner Marianne Grettedal Engedal fikk frie hender til å tolke låten The Trial, og det ble et såpass spennende samarbeid at vi ønsket å invitere andre kunstnere til å tolke de seks resterende låtene, på sin egen måte, og presentere det som en flerstemmig utstilling.

En rekke unge og nyskapende kunstnere som jobber innen animasjon, illustrasjon, videokunst,

Fakta: Heteroglossia: (gresk) hetereo: ulike, glossia: tunge, språk 1. Ulike tunger/ulike språk, forskjelligspråkhet 2. (språkfilosofi) «a blending of world views through language that creates complex unity for a hybrid of utterances» Polyfoni: (gresk) poly: flere, foni: klang, stemme 1. (musikk) polyfonisk sammensetning av ulike stemmer som både samvirker og motvirker hverandre 2. (språkfilosofi) flerstemmighet, et

mangfold av stemmer, sammenhenger eller synspunkter.

Kunstnerne som er med i prosjektet: Andreas Schille Rudi Skotheim Jensen Marianne Gretteberg Engedal Øyvind Rustad Johansen Ida Linett Olsen Nicolai Krogh Anne-Lise Marø Høiback I tillegg har 15 studenter ved Høgskolen i Volda, linjen for animasjon, tolket én av låtene.

performance og maling ble invitert til å tolke hver sin låt fra det kommende albumet. 15 studenter fra animasjonslinja ved Høgskolen i Volda har også bidratt med video til sangen Melanie.

– Vi valgte bevisst ut kunstnere med forskjellige typer kunstuttrykk, som en del av konseptet om flerstemmighet, sier Dagsland.

Utøvende lektor

En av kunstnerne er Ida Linett Olsen (26), som i vår ble ferdig med 2-årig master i kunst og designdidaktikk på Høgskolen i Oslo og Akershus, med oppgave om digital kompetanse i kunst og håndverk. Hun har fra før 4-årig allmennlærerutdanning fra HiST med kunst og håndverk som fag.

Ida jobber med kunst på fritiden og maler store, abstrakte malerier.

En stil hun også har brukt da hun malte til låten Prologue – en av låtene på Bakhtinians album. Hun kommer hesblesende fra sin første arbeidsdag etter avsluttet skole til møtet vårt.

– Puh, første dag i barnehage, det blir man sliten av, ler hun og siger ned på stolen. Hun har

startet sitt «erfaringsår» etter masterutdanningen og ser for seg et variert år med vikarjobbing i både barnehager, grunnskole og videregående skole.

– Jeg har hele tiden jobbet med kunst ved siden av skolen, og ser at det er en god kombinasjon i forhold til å skulle utøve faget mitt. Jeg har hele tiden fått oppmuntrende tilrop fra lærerne ved HiST om å kombinere kunst- og håndverkslærerrollen med å stille ut egen kunst. Og da konseptet Flerstemmig banket på døra, var det bare å hoppe på for den nyslåtte lektoren.

– Jeg synes den var en spennende og kul måte å skape kunst på. Kunstnerne og musikerne tolker jo på en måte hverandre. Det har vært interessant å se hvordan bildene påvirker musikken og vise versa.

Ida har for hvert nytt penselstrøk tatt et nytt foto og redigert sammen til film i ettertid.

– Jeg har jobbet med at bilder og musikk skal harmonere og bryte med hverandre underveis, og sikkert hørt låten mange tusen ganger i prosessen, ler hun.

– Det har vært veldig spennende og kjekt for oss i bandet å se de endelige videoene. Ingen av kunstnerne har snakket sammen i løpet av prosessen, likevel synes jeg det er noe helhetlig over videoene når de stilles ut samlet, sier Sindre Dagsland. Et av medlemmene i bandet har til og med skiftet yndlingssang etter å ha sett videoene til låtene.

Vinn-vinn

Begge to understreker at utstillingen fremstår som vinn-vinnsituasjon for begge parter – både band og kunstnere.

– Vi ønsker at det skal fremstå som et samarbeidsprosjekt som sees som en helhet. Vi vil ikke at publikum skal tenke at her har noen laget film til våre låter, men ser og hører musikk/bilder som ett uttrykk, understreker Dagsland.

Utstillingen i Trondheim er nå tatt ned og skal videre til Oslo i oktober og til Bergen og Stavanger i 2015. Albumet gis ut i januar 2015.

9

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 28. AUGUST 2014

Sykkel, buss og trikk fremfor bil – Hva synes folk?

En konsekvens av samlokaliseringen av HiST i sentrum er at parkeringsplassene for ansatte og studenter opphører.

Synne Merete Mæle Da Handelshøyskolen flyttet fra Moholt til Elgeseter opphørte parkeringsmulighetene for ansatte og studenter ved Handelshøyskolen.

Det samme skjedde da sykepleier-

utdanningen ble flyttet fra Radmannbygget ved Leangen til Øya Helsehus.

Når Avdeling for lærer- og tolkeutdanning flytter fra Rotvoll til Kalvskinnet, får heller ikke ansatte og studenter ved avdelingen par-

keringsmuligheter som de har i dag. Høgskoleavisa har intervjuet ansatte og studenter ved campus Kalvskinnet og Rotvoll, og fått deres meninger om at parkeringsplassene nå blir byttet ut med sykkel eller buss.

Vi har stilt dem følgende spørsmål: 1. Hvordan kommer du deg til jobb/skole? 2. Hva synes du om at HiST avvikler parkeringsplassene for ansatte og studenter ved campus Kalvskinnet?

3. Hvordan kommer du deg på jobb etter at parkeringsplassene er borte?

Navn: Tord Talmo Jobber som: Høgskolelektor i norsk på Avdeling for teknologi 1. – Jeg tar buss til jobb. Tidligere kjørte jeg, men det ble det slutt på da de fjernet parkeringsplassene. Det har ikke vært et problem å ta buss, men det er jo litt pes. Bussene hjem fra jobb er stappfulle, så det blir fort til at man går litt tidligere fra jobb for å slippe de fulle bussene.

Janne Venas Studerer: Materialteknologi 1. – Jeg bor på Stjørdal, så jeg tar alltid buss til skolen.

2. – Det er ikke positivt at parkeringsplassene blir fjernet. Det bør være et alternativ for ansatte som er avhengig av bilen til jobb, synes jeg. Det er nok et behov for parkeringsplasser her, for parkeringsplassene til HiST på Kalvskinnet er alltid fulle.

3. – Det blir nok buss i tiden fremover også.

2. – Det er ingen menneskerett å ha parkering på jobb, men det gjør jo hverdagen litt enklere.

Frem til nå har jeg levert og hen-

Endre Bøen

tet i barnehagen, men nå må samboeren min gjøre det. Jeg merker også at det blir mindre tid til barna, og mer kaotisk rundt middagslagingen nå som jeg tar buss.

Når det er sagt synes jeg det har vært dårlig kommunikasjon mellom de ansatte og ledelsen i denne prosessen. Det har vært få arenaer for diskusjon, og våre meninger har blitt avfeid litt for enkelt.

3. – Det blir buss. Jeg liker ikke å sykle.

Studerer: Elektroingeniør 1. – Jeg sykler til skolen i dag. Det tar meg tre minutter, for jeg bor i Ila. 2. – Det er litt kjipt, og man blir veldig avhengig av buss. Det burde være et alternativ for de som bor langt fra jobb.

3. – Det blir nok sykling når det er bart ute og gåing til vinteren.

Knut Bjørkli Jobber som: Høgskolelektor på Program for allmennfag 1. – Jeg pleier å sykle til jobb 2. – For meg personlig er det ikke noe problem. De dagene jeg ikke kan sykle tar jeg buss eller tog. Jeg har likevel full forståelse for at det er utfordrende for folk i en annen fase i livet en meg, som skal levere barn i barnehagen for eksempel.

3. Sykkel eller kollektivtransport.

flere meninger fra studenter og ansatte på de neste to sidene

10

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 28. AUGUST 2014

1. Hvordan kommer du deg til jobb/skole? 2. Hva synes du om at HiST avvikler parkeringsplassene for ansatte og studenter ved campus Kalvskinnet?

Lars Engvik

Jon Eirik Hennissen

Jobber som: Førsteamanuensis i fysikk og matte på Avdeling for teknologi

Jobber som: Høgskolelærer på Program for allmennfag

1. – Før de tok bort parkeringsplassene kjørte jeg bil og syklet til jobb.

2. – Det er litt kjedelig. Jeg har basert meg på sykkel og delvis bil, men jeg har hatt perioder hvor jeg har vært avhengig av bil. Nå har vi barnehageplass nær hjemmet, så da går det greit å ta sykkelen til jobb. Samtidig er det jo bra med mer fokus på sykling, og på å redusere biltrafikken i sentrum.

3. – Jeg kommer til å fortsette med å sykle. De dagene jeg er avhengig av bil kommer jeg til å parkere på en offentlig parke-

ringsplass i sentrum. På Kalvskinnet er byggene dårlig tilrettelagt for sykling, med tanke på dusjfasiliteter og garderobe. Det er kun én dusj på hver avdeling, og garderoben og dusjen ligger på hver sin side av korridoren.

Dessuten ligger dusjen på handicaptoalettet, så man opptar handicaptoalettet mens man dusjer.

Runar Dalløkken Jobber som: Høgskolelektor i fysikk ved Avdeling for teknologi 1. – Jeg kjørte bil til jobb før parkeringen ble stengt. Nå tar jeg buss til jobb.

2. – Det er et privilegium å ha parkeringsplass på jobb, og ikke noe man kan forvente. Situasjonen kan nok likevel være vanskelig for ansatte som må hente og bringe

1. – Jeg gikk til innkjøp av el-bil da parkeringsplassene ble fjernet, så nå har jeg kjørt el-bil en ukes tid.

Da kan jeg stå parkert på el-bilparkeringen ved HiST, og gratis i hele Midtbyen.Tidligere kjørte jeg bensindrevet bil til jobb.

2. – Det er irriterende at de fjerner parkeringsplassene. Et gode

blir tatt fra oss uten noen form for kompensasjon.

3. – Jeg kommer til å kjøre el-bil.

1. – Jeg tar for tiden buss til jobb.

Før kjørte jeg.

2. – Det er greit nok. HiST var nødt til å fjerne parkeringsplassene med ombyggingen som nå skjer på Kalvskinnet. Det er ikke problem å ta buss, bare litt trangt i rushet.

3. – Det blir buss.

Marita Dørdal Helgheim Studerer: Forkurs ingeniør 1. – Jeg sykler som regel til skolen, men jeg kommer muligens til å bruke scooteren min etter hvert.

2. – For min del har det ingen betydning, men jeg forstår at det kan oppleves som vanskelig for lærere her, dersom du bor langt fra jobb.

3. – Sykkel eller scooter.

barn i barnehagen.

3. – Jeg kommer til å ta buss i tiden fremover

Jan Frode Haugseth Jobber som: Førsteamanuensis i pedagogikk ved Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

Kristel Bye Johansen Håvar Karoliussen

Jobber som: Dosent i pedagogikk ved Avdeling for lærerog tolkeutdanning

Jobber som: Faglig ansvarlig for Fornybar energi, Avdeling for teknologi 1. – Jeg pleier å gå til jobb.

2. – Jeg er opptatt av at ting skal være fornybart og miljøvennlig, derfor synes jeg det er greit at parkeringsplassene blir tatt bort.

Samtidig har jeg forståelse for at hverdagen blir vanskeligere for småbarnsforeldre som skal levere og hente i barnehage.

HiST har et ansvar for å tilrettelegge for sykler når de fjerner parkeringsplassene. Dette har ikke blitt gjort i tilstrekkelig grad.

Knut Olsen-Solberg Jobber som: Førstelektor i elektro ved Avdeling for teknologi

Fremdeles mangler HiST mange sykkelstativ, og studentene mine har kommet for sent til timene fordi de ikke har funnet en plass å parkere sykkelen.

3. – Jeg kommer til å fortsette med å gå.

Dag Aune Jobber som: Førsteamanuensis på Avdeling for teknologi

1. – Jeg kjører som regel bil hele året.

2. – Jeg er ikke glad for det. Nå jobber jeg 60 prosent, men jeg vurderer å pensjonere meg nå som parkeringsplassene er tatt bort. Jeg ønsker ikke å ta buss eller sykle.

3. – Hvis jeg ikke pensjonerer meg kjøper jeg meg kanskje en moped eller en el-sykkel.

1. – Jeg sykler til jobb hele året. På vinteren har jeg piggdekk på sykkelen.

2. – Situasjonen blir vanskelig for de som har barn, eller ansatte som på andre måter er avhengig av bil i jobben.Vi må likevel ikke bare se begrensningene, men mulighetene også. De fleste kan sykle eller ta buss til jobb.

3. – Jeg vil fortsette med å sykle.

1. – Jeg sykler de dagene jeg ikke har barnehagelevering. Da kjører jeg bil. Vi har barnehageplass 5 kilometer fra hjemmet så dersom jeg skal sykle med barna bruker jeg halvannen time til jobb.

2. – Å bytte ut bilen i buss eller sykkel er prisen vi må betale for å bygge tettere i byen. Jeg synes det er tull at vi kjører så mye bil i samfunnet vårt, og forstår at vi ikke kan ha parkeringsplasser når vi jobber i byen. Det er likevel uheldig at det først og fremst er småbarnsforeldre det går ut over.

3. – Da kommer jeg til å ta trikken, sykle eller gå.

Trygve Megaard Jobber som: Høgskolelektor ved Avdeling for lærerog tolkeutdanning

Dag Roar Hjelme Jobber som: Professor i elektro- og datateknikk på Avdeling for teknologi 1. – Jeg bor sentrumsnært på Øya, så jeg sykler eller går til jobb.

2. – Det er greit at de fjerner parkeringsplassene. Det er en betydelig kostnad å ha parkeringsplasser

i Midtbyen, og man begrenser trafikken ved å ta bort parkeringsplassene.

3. – Jeg kommer til å fortsette med å sykle eller gå.

1. – Jeg sykler som regel. Før kjørte jeg mest bil.

2. – Personlig synes jeg det er bra.

Det blir mindre biltrafikk og forurensing, og hvis mange går fra bil til sykkel vil det utgjøre en stor helsefordel.

3. – Det blir nok sykkel.

11

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 28. AUGUST 2014

3. Hvordan kommer du deg på jobb etter at parkeringsplassene er borte?

Bente Bolme Moen

Anders Madsen

Jobber som: Lærer i pedagogikk ved Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

Jobber som: Høgskolelektor i pedagogikk

1. – Ved hjelp av tog eller buss 2. – Jeg er enig i tankegangen om at man må begrense bilbruken.

For meg som ikke har barn i barnehagen har fjerningen av parkeringsplassene ingen betydning.

Men det er dårlig gjort mot småbarnsforeldre som bor på Moholt og har barna i barnehage på By-

åsen. Småbarnsforeldre er presset nok som det er, så det er synd at det først og fremst påvirker dem.

3. – Jeg blir ikke med på flyttingen. Da er jeg pensjonist.

1. – Jeg kjører alltid til jobb.

2. – Det er veldig upraktisk at de fjernet parkeringsplassene.

Selv bor jeg i Fagerlia, i nærheten av barnehagen, så for meg vil dette bli uproblematisk. Vi er på bolig-jakt for tiden, og jeg må innrømme at tilgjengelighet til jobb og skole er med i beregningene, så vi tenker på å kjøpe

bolig sentrumsarbeidsplassen min snart flytter til Kalvskinnet.

3. – Jeg kommer trolig til å gå eller sykle når vi flytter.

Jonas Ulleberg Studerer: Elektroingeniør 1. – Jeg pleier å sykle til skolen.

Det tar rundt et kvarter hver vei.

2. – Hvis jeg hadde hatt bil hadde det jo vært dumt, men det har jeg ikke. Jeg bor så sentrumsnært at det går greit å sykle.

3. – Det blir sykling og gåing

Ole Halvard Ljosland Jobber som: Høgskolelektor i pedagogikk på Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

Linda Nyeng 1. – Sykkel på sommeren og bil på vinteren 2. – Intensjonen er god, man må reise kollektivt eller sykle når man jobber i sentrum. Det synes jeg er helt greit. Det vil nok alltid være argumenter for å ha parkeringsplass. For eksempel

Studerer: Årsstudium i tegnspråk ved Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

Lars Aders at man må på skolebesøk, osv.

3. – Når vi flytter inn til byen er jeg pensjonist.

Studerer: Grunnskolelærer 5.-10. trinn 1. – Jeg tar buss eller sykler 2. – Det har ikke så mye å si for meg. Jeg har ikke bil.

3. – Jeg kommer til å fortsette med å sykle eller ta buss.

1. – Jeg tar buss eller sykler. I dag jogget jeg faktisk deler av veien 2. – Det er dumt for de som er avhengig av bil til jobb. Jeg vil nok tro at mange synes det er upraktisk.

3. – Det blir nok buss eller sykkel dette året.

12

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 28. AUGUST 2014

møte med: Åse Asmyhr (blir 67)

Høgskolelektor ved Vernepleierutdanningen, HiST

Advokat for de svake Om noen få dager er Åse Asmyr pensjonist.

På 22 år har hun tatt imot over 2000 unge, ferske studenter – og sett de samme gå ut døra tre år etter som ferdige vernepleiere.

Det er vanskelig å venne seg til tanken om at det nå er slutt.

Einar Myrenget Åse Asmyr er en av «ur-vernepleierne», en av de lærerne som ikke kom inn i vernepleierutdanninga med en eller annen universitetsgrad, men som selv ble vernepleier på Emma Hjorts hjem i Oslo. Først senere tok hun hovedfagseksamen i helsefag på universitetet. Og det var på ingen måte gitt at Åse skulle bli vernepleier. For før hun begynte på sentralinstitusjonen Emma Hjort i 1968, gikk hun et år på folkehøgskole, og traff folk med utviklingshemming.

Hun opplevde at dette var en gruppe folk som trengte talspersoner – både verne og pleie – og dermed var yrkeskarrieren staket ut.

De første årene i yrkeslivet tilbrakte hun i Finnmark og Troms, før hun endte som vernepleier i Stjørdal. Da hun ble ansatt ved vernepleierutdanninga ved HiST i 1992, var hun den siste som ble ansatt som høgskolelærer. De siste årene har hun vært en av de ansatte som har hatt ansvaret for å ta imot alle de nye studentene – en oppgave hun har satt pris på, og som hun vet hun kommer til å savne.

– De ferske studentene som begynner på vernepleien bærer med seg ulike holdninger, men motivasjonen for de aller fleste er at de liker «å jobbe med mennesker».

Sånne som meg, som har vært i bransjen lenge, har sett store endringer i måten utviklingshemmede blir behandlet på. Den mye omtalte HVPU-reformen som kom i 1991 betydde mye. Det ble slutt på de store sentralinstitusjonene som Emma Hjort og Klæbu Pleiehjem (Hallsetheimen), og utviklingshemmede fikk i stor grad flytte inn i mindre bofellesskap, og fikk mer styring med egne liv. Mens samfunnet tidligere behandlet utviklingshemmede som en gruppe, er vi nå i stand til å se dem som enkeltindivider.

– Hva er det som har skjedd – og hvorfor?

– Verden har beveget seg framover.

Delvis skyldes det kanskje at vi har blitt et rikere samfunn, men jeg tror heller ikke vi skal undervurdere den innsatsen enkeltper-

soner har gjort for å styrke respekten for utviklingshemmede. At Kåre Willoch har stått fram med et barnebarn med utviklingshemming tror jeg har betydd mye. Dessuten har vi i utdanningene landet over forsøkt å formidle holdninger som studentene har med seg ut når de begynner i jobb.

– Hvilke holdninger har studentene når de starter?

– Det kan være ganske forskjellig. Vi har ungdommer som kommer rett fra videregående til 40-åringer som ønsker å omskolere seg. Vi kan av og til møte holdninger til utviklingshemmede som vi ikke ønsker. Da hender det jeg må si ifra, og det er ikke sikkert jeg har blitt like populær hos alle. Men det er jo de vi skal jobbe med og jobbe for – de utviklingshemmede – som skal spille hovedrollen.

– Du sier at holdningene i det norske samfunnet har endret seg – hva er det som gjenstår?

– Vi er fortsatt ikke flinke nok til å oppfatte utviklingshemmede som enkeltindivider, som personer. Vi tenker på dem som en gruppe, og vi behandler alle likt. Men de er jo akkurat som oss andre når det gjelder følelseslivet – de kan bli like trist eller like glad som enhver annen. Og de er like forskjellige som oss. Det er ikke gitt at en 20åring som er utviklingshemmet skal behandles likt med en 40-åring. Vi må bli enda flinkere til involvere dem i sitt eget liv, høre på dem.

– Du har erfaring med utviklingshemmede som såkalte medforskere. Sier du at personer med utviklingshemming kan forske?

– Ja, i den forstand at det er den utviklingshemmede selv som er ekspert på sitt eget liv. Det er de som kan si «Nei, det vil jeg ikke». Da er det et utsagn som vi skal ta på alvor. Tradisjonelt har vi avgjort det meste over hodet på dem. Og de har vært vant til å adlyde. Dette må vi komme bort fra. Vi må vise mer respekt. Om en utviklingshemmet gutt ønsker å anlegge skjegg, er det han selv som må få bestemme det – ikke oss andre.

Du ville heller ikke likt å bli fortalt hva du skal gjøre.

– Du har en ganske stygg historie fra Stjørdal?

– Ja. En utviklingshemmet jente møtte en mann på en skogssti. Mannen ba om lommeboka til jenta, og han fikk den. Han ville ha med seg jenta inn i skogen, og ba henne ta av seg klærne. Jenta – som var vant til å lystre, gjorde som mannen sa.

Heldigvis var det en annen kar som syklet forbi. Han ante uråd og snudde og syklet tilbake. Da han gjorde anskrik forsvant mannen som ganske sikkert ville gjort et overgrep om han ikke hadde blitt stoppet. For den utviklingshemmede jenta var det ikke noe alternativ å si nei. Hun var vant til å adlyde foreldre, personale og andre voksne.

– Men det kan ikke benektes at personalet ofte vet best?

– Selvfølgelig. Men vi må være i stand til å leve oss inn i livet til den utviklingshemmede, og ikke bruke makta vår til å bestemme det som er helt unødvendig.

– Hvordan skal en student leve seg inn i livet til en utviklingshemmet?

– Et godt tips er skjønnlitteratur. Bøkenes verden. Da må man leve seg inn i historien, man forstår at det er andre måter å se verden på. Jeg er en sterk tilhenger av at studenter bør lese skjønnlitterære bøker for å utvide horisonten sin. Det har også noe med dannelsesperspektivet å gjøre.

– Er studentene forandret etter tre år på vernepleien?

– Åja. De fleste er nok andre helt andre mennesker når de er ferdige her. Jeg har naturligvis møtt mange tidligere studenter som jeg er veldig stolte av, folk som i dag arbeider med utviklingshemmede og som det er en glede å følge.

– Noen av studentene går videre og tar en mastergrad – de blir gjerne forskere?

– Dette er en uheldig utvikling, synes jeg. La oss i alle fall håpe at det ikke blir stadig flere som tar mastergrad. Vi behøver kloke, rolige og respektfulle yrkesutøvere i bransjen. Ikke nødvendigvis flere forskere, sier Åse Asmyr.

13

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 28. AUGUST 2014

Fire korte:

– Hvilket annet yrke ville du helst ha hatt?

– Idrettslærer – Hva leser du?

– Skjønnlitteratur, små dikt.

Nå senest Siri Hustvedts siste

– Favorittferie?

– Hytta på Fjellværøya, Hitra – Hva ser du helst på TV? – Dagsrevyen, debatter, krim

14

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 28. AUGUST 2014

Åpning av studieåret 2014/2015:

HiST

Tonje Kristiansen (til venstre) og Tonje Strøm Frengen er begge fra Trondheim.

De gleder seg til fadderuke og studiestart.

Ble endelig HiST-student Tonje Strøm Frengen har alltid drømt om å bli fysioterapeut.

I juli gikk drømmen i oppfyllelse. Da kom brevet som fortalte at hun hadde kommet inn på drømmestudiet ved HiST. Synne Merete Mæle Strøm Frengen var én av 3000 studenter som deltok på gårsdagens åpningsseremoni for HiST i Borggården. På steingjerdet utenfor Borggården satt Strøm Frengen og venninna Tonje Kristiansen og ventet på at seremonien skulle begynne.

Begge skal studere fysioterapi ved HiST, men i motsetning til Strøm Frengen ønsker ikke Kristiansen å ta en bachelorgrad i fysioterapi. Fysioterapi er bare et stopp på veien for å komme inn på medisinstudiet.

– Jeg skal studere fysioterapi for å samle poeng nok til å komme

Synne Grønvold og Magnus Bjerke ledet åpningsseremonien ved HiST. De husker selv hvor spente de var før studiestart for noen år tilbake.

inn på legestudiet, sier Kristiansen. I fjor tok hun opp fag fra videregående som privatist. En hverdag som besto i å lese pensum på egenhånd. Derfor gleder hun seg til fadderuke, og klassefellesskapet på studiet.

Borggården kokte av nervøse og spente studenter som ventet på at åpningsseremonien skulle begynne. Konferansierer under seremonien var leder og nestleder i Studentparlamentet, Synne Grønvold og Magnus Bjerke. Bjerke kunne berolige de nye studentene med at han i dag er bestevenn med den første han hilste på under en tidligere åpningsseremoni. De to studentlederne opp-

fordret også studenter til å engasjere seg i ulike studentaktiviteter og lag.

Rektor ved HiST, Helge Klungland, ønsket de nye studentene velkommen til HiST. I talen sin understreket han at studielivet ikke bare består av fadderuke, fest og moro, men også alvor og hardt arbeid. «Det ubehagelige gir ofte glede», sa han i sin tale. Underforstått at om man jobber godt på studiet får man igjen for strevet.

Han oppfordret også studentene til å bli med i HiSSI, Høgskolens studentidrett, for trening gir som kjent overskudd.

Rektor Helge Klungland holdt sin første åpningstale som rektor til 3000 studenter i Borggården.

Esten Grove (t.v.) og Thomas Rønning skal begynne på logistikkingeniørstudiet ved HiST. I fjor tok de forkurs ingeniør.

Maskotene Spugla og Andefar sjarmerte studentene på åpningsseremonien. Spugla er Studentparlamentets maskot, mens Andefar er maskoten til Fadderuka.

15

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 28. AUGUST 2014

Åpning av studieåret 2014/2015:

HiNT

1400 forventningsfulle nystudenter fikk sitt første møte med Høgskolen i NordTrøndelag i går.

Ved studieåpninga på Steinkjer var det rektor Steinar Nebb som ønsket nykomlingene velkommen.

Fulle hus på HiNT Einar Myrenget Av de 1400 som har fått studieplass var det om lag 400 ferske studenter som møtte på Campus Steinkjer, og som fikk høre en opplagt rektor. Tradisjonen tro mante han studentene om å ta skolearbeidet på alvor, men understreket samtidig at en framtidig arbeidsgiver ikke bare er interessert i personer med faglige kvalifikasjoner, men også i mellommenneskelige kvalifikasjoner.

–Sitt gjerne på hybelen og les.

Men om det er det eneste du gjør, går du glipp av noe. Bruk de sosiale tilbudene høgskolen og Samskipnaden byr på, vær sammen med andre studenter.

Rektor Nebb nevnte også en tidligere undersøkelse som viser at en fjerdedel av alle norske studenter i løpet studietida føler ensomhet.

– Da må dere huske at vi har et apparat. De to første månedene er kanskje de mest kritiske. Nøl ikke med å ta kontakt om du får problemer, sa rektor Steinar Nebb.

Åpning av studieåret 2014/2015:

I tillegg til HiNT-rektoren fikk studentene noen ord med på veien av Steinkjers ordfører Bjørn Arild Gram, stortingsrepresentant fra Steinkjer Elin Agdestein, studentrådleder på Steinkjer Kevin Hovdal Holmli og en representant fra Studentsamskipnaden Musikkstudentene Karen Lovise Dullum og Caos Myrslo sto for det kulturelle innslaget og imponerte med vellyd som fikk ga stor applaus. På bass fikk de hjelp av Jonas Christiansen.

DMMH

Fremtidens barnehagelærere 19. august ble 400 nye studenter ønsket velkommen i Glassgården på DMMH. Synne Mæle Rektor Hans-Jørgen Leksen startet seremonien med å ønske de nye studentene velkommen. Han tok opp et viktig tema i talen sin, nemlig ensomhet.

– Mange har gått før deg, mange går sammen med deg, og neste år kommer det noen bak deg. Vi skal gå sammen med deg.

Du er aldri alene, og selv om du går på en liten høgskole er du en del av studentbyen Trondheim, sa han i sin tale.

Varaordfører Knut Fagerbakke, ønsket alle de nye studentene velkommen til Norges studieby

nummer en. Han snakket også om barnehagebyen Trondheim: – I Trondheim går over 10 000 barn i barnehage, og vi har full barnehagedekning. Bare de siste årene har vi opprettet 400 nye barnehageplasser i kommunen.

Han benyttet også anledningen til å skryte av barnehageansatte i byen.

– Ansatte i Trondheimsbarnehagene har stor arbeidskapasitet, entusiasme og kreativitet. Åpningsseremonien besto også av musikalske innslag av blant annet Husbandet, samt en tale av Morten Telle, leder av Studentrådet.

Trondheims varaordfører, Knut Fagerbakke, holdt tale til den fullsatte Glassgården ved DMMH.

16

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 28. AUGUST 2014

Disputerte om sårbar Hvert eneste år skjer det naturkatastrofer og ulykker. Ras eller skred, oversvømmelser og storm, er naturens måte å vise muskler på.

Og målt mot naturkreftene er mennesket lite.

Da gjelder det å være forberedt.

Det går an å lage kart, en oversikt over spesielt utsatte og sårbare områder, og treffe tiltak i forkant som minimaliserer skadene.

Ivar Svare Holand fra Høgskolen i NordTrøndelag tok nettopp doktorgraden på sårbarhet i forhold til naturkreftene.

Einar Myrenget Ivar Svare Holand er en av fem ansatte ved HiNTs avdeling på Steinkjer som underviser i geografi. Han er selv geografiutdannet ved NTNU på Dragvoll, og i forrige uke var han tilbake – nå i dress, og med deler av HiNTledelsen og andre kolleger benket foran seg i salen. Opponentene var professor Susan Cutter fra University of South Carolina og forskningsleder Cato Aall fra Vestlandsforskning.

Hele seansen foregikk på engelsk, og selv om doktoranden (det heter det i det øyeblikket han doktorerer – ikke før og ikke etter), noen ganger famlet etter ord og uttrykk, gikk det hele på skinner.

Svare Holand fortalte i innledningsforedraget at når man undersøker sårbarheten i et samfunn, må man ta hensyn til en rekke faktorer, så som alderssammensetning, helse og økonomi, blant annet. Det andre doktoranden hadde kartlagt, var det han kalte livlinjen til resten av samfunnet – det vil si veier, telekommunikasjoner osv. I dag er det om lag 50 norske kommuner som bare har én vei ut til omverdenen. I NordTrøndelag kan øye Leka stå som et eksempel (ferge), i Sør-Trøndelag Hitra og Frøya. Et sårbarhetskart, understreket kandidaten, hadde ingenting med administrative inndelinger å gjøre. Et samfunns sårbarhet, behøver ikke å ha noe med kommunestrukturen å gjøre.

Greie opponenter

Også i forskningens verden kan det være slik at det enkle ofte er

det beste, og Susan Cutter, som går for å være en storkanon på samfunnsgeografiens område, spurte mildt og vennlig: – Hva er egentlig meningen med dette forskningsobjektet?

Svare Holand lurte nok på om det lå noe mer i spørsmålet, men etter noen sekunder smilte han bredt og sa: – Someone had to do it. So we did it.

Samtidig la han til at prosjektet var viktig fordi Norge har mye vær, og at vi opplever mellom 1000 og 1500 veistegninger pr år.

Det er derfor av betydning at Norge får en måte å samle data på, som gjør at man kan lage oppdaterte kart over utsatte områder, og hvilke «livlinjer» som finnes. På denne måten kan nødetatene og annen beredskap innrettes på forhånd slik at hjelp kan komme raskere og mer effektivt.

Ex auditorio

En doktordisputas følger vante kjøreregler med opprinnelse i det gamle Grekenland. De to offisielle opponentene som skal kryssforhøre kandidaten utnevnes av universitetet (i dette tilfelle NTNU).

De kalles Ex officio. Den som leder disputasen, spør alltid om det er noen Ex auditorio – altså om det er noen fra salen (auditoriet) som kan tenke seg å spørre ut kandidaten. Det skjer aldri. Eller jo, akkurat under denne disputasen skjedde det. En geografistudent fra NTNU følte seg kallet til å stille et spørsmål – skjønt det virket som han heller ville benytte anledningen til å treffe en som brenner for det samme, og de fikk

Etter disputasen: Førsteopponent Susan Cutter, den gladeste av dem alle; dr. Ivar Svare Holand, og forskningsleder og andreopponent Cato All.

en liten fagprat foran oss tilhørere.

Andreopponenten var forskningsleder Cato Aall fra Vestlandsforskning. Selv jobber han mest med klimaspørsmål, og det falt i hans lodd å spørre ut doktoranden om metoden. Ettersom en doktordisputas stort sett foregår i en vennlig tone og med betydelige islett av humor, må nok forskningslederen fra Vestlandet få ti poeng for sin avslutningsreplikk.

Han fortalte at Vestlandsforskning for ti år siden gjorde et forsøk på å lage et sårbarhetskart, og den mest sårbare kommunen i Norge viste seg å være Målselv i Troms.

– Suddenly one day the phone rang at the office. It was the Mayor of Målselv who said «– Ka farsken!!?».

Han ville ikke ha det på seg at Målselv var den mest sårbare kommunen.

17

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 28. AUGUST 2014

Forskning ved høgskolene Stadig flere ansatte ved norske universiteter og høgskoler tar doktorgrad. I 2011 var 3223 personer i ferd med å ta landets høyeste utdanning – og tallet øket stadig. Også ved de tre høgskolene i Trøndelag øker tallet.

I fjor var det 12 som disputerte for doktorgraden ved HiST, 9 ved HiNT og 1 ved DMMH. Høgskoleavisa vil framover orientere om forskningsprosjekter ved de tre høgskolene, og også så langt kapasiteten rekker, overvære doktordisputaser.

het

Utdatert førerprøve doktorgradsdisputas Eva Brustad Dalland disputerte nylig med avhandlingen: «Førerprøven i et helhetlig perspektiv. En intervensjonsstudie.»

Synne Mæle Brustad Dalland jobber til daglig ved Avdeling for trafikklærerutdanning, og er den første trafikklæreren i landet med doktorgrad. I avhandlingen har hun intervjuet åtte førerprøvesensorer ved to forskjellige trafikkstasjoner, og 210 trafikkskoleelever har avlagt førerprøven mens prosjektet fant sted.

Hun har valgt å gjøre en intervensjonsstudie der prøvesensorene prøvde ut nye løsninger under reelle førerprøver. Eleven bidro aktivt med refleksjon og diskusjon mens førerprøven fant sted. Metoden skiller seg fra dagens gjeldende praksis under førerprøven, der det kun er elevens observerbare handlinger som blir vektlagt. Dagens førerprøve utføres som en standardisert test, og er utarbeidet på 1980tallet. Det har vært tre epoker med nye læreplaner, men vurderingsformen under førerprøven har ikke endret seg på disse årene.

Ifølge Brustad Dalland er det et sprik mellom dagens lærerplan for føreropplæring, som forankres gjennom et konstruktivistisk perspektiv, og det positivistiske perspektivet førerprøven har rot i.

Det konstruktivistiske vurderingssynet vektlegger at vurderingen skal støtte opp under en hensiktsmessig læringsprosess. Elevene skal altså få mulighet til å benytte kunnskapene de har tilegnet seg i

Om vurdering: Eva Brustad Dalland har fullført doktorgraden sin om vurdering under førerprøven. Her er hun sammen med dekan ved Avdeling for trafikklærerutdanning ved HiNT, Rikke Moe Veie (t. v.).

kjøreopplæringa, og reflektere rundt egne valg under førerprøven. Sammenlignet vektlegger det positivistiske vurderingssynet som er gjeldende i dagens førerprøve testing av elevens kunnskaper. Sensor er altså ikke i dialog med eleven for å få ta del i tanken bak elevens handlinger.

Under doktorgradsarbeidet har Dalland tatt i bruk det konstruktivistiske vurderingssynet, ved å ta i bruk problemorienterte arbeidsmetoder, refleksjon og selvvurdering under elevens førerprøve. De nevnte arbeidsmetodene skal bidra til at eleven utvikler selvinnsikt og risikoforståelse, som igjen er med på å øke trafikksikkerheten ved at kandidaten utvikler seg som bilfører også etter førerprøven.

Ola Johan Sjøbakken, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsvitenskap ved Høgskolen i

Hedmark var førsteopponent under disputasen. Sjøbakken reagerte på Dallands negative syn på den positivistiske vurderingstradisjonen, og minnet henne på at hva hver enkelt av oss ser verden med våre egne briller ut fra vår egen forforståelse, og at man bare klarer å se ting fra en vinkel om gangen. For å illustrere poenget sitt viste han en tegning av en hare og en and, der hver enkelt ser anda eller haren først, for å vise hvor forskjellig vi oppfatter verden rundt oss.

Tittel på doktorgradsarbeidet er «Gangmønster og postural kontroll efter tata knäartroplastik».

Disputasen skjer i aulaen i Vårdvetarhuset og starter klokka 10.00 og varer til 13.00.

for doktorgraden den 5. september. Disputasen skjer på NTNU, på Elektrobygget på Gløshaugen i rom G 144 og forelesningen starter klokka 13.15. Tittelen på avhandlingen er: «Classification Problems for Special Biserial and Gentle Algerbras».

Doktorand: Eva Brustad Dalland Arbeidssted: Avdeling for trafikklærerutdanning, HiNT. Har tatt doktorgrad gjennom NTNU. Avhandlingens tittel: «Førerprøven i et helhetelig perspektiv – En invensjonsstudie»

doktorgradsdisputaser i september: Siri-Malen Høynes ved Avdeling for lærerutdanning (matematikkseksjonen) på HiST disputerer den 12. september i Hovedbygget på NTNU. Tittelen på avhandlingen er «Bratteli diagrams associated to Toeplitz flows and expansive Cantor minimal systems».

Selve disputasen finner sted i Totalrommet (2.etasje) på Gløs-

haugen og starter klokka 13.15.

Prøveforelesningen begynner klokka 10.15.

Vigdis Vedul-Kjelsås ved HiSTs Avdeling for lærerutdanning (kroppsøvingsseksjonen) disputerer for doktorgraden fredag den 5. september ved NTNU på Dragvoll. Avhandlingen har fått tittelen «Motor competence, Phy-

sical Fitness, Self-Perception and Physical Activity in Children».

Selve disputasen foregår i auditorium D3 på Dragvoll, prøveforelesningen starter kl. 10.15 og hovedforelesningen kl. 12.15.

Joakim Bjerke ved program for fysioterapi ved HiST disputerer den 18. september ved Universitetet i Umeå.

Yvonne Grimeland ved matematikkseksjonen ved lærerutdanninga på HiNT disputerer

18

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 28. AUGUST 2014

forskning og vitenskap

Musikk og demens

Stjernestunder: Ytterøy helsetun er opptatt av stjernestunder, som er gode øyeblikk med gjensidig lykkefølelse hos helsearbeider og beboer. Slike stunder har terapeutisk effekt. Her har beboer Gerd Nøst og sykepleier Anne Marie Laugsand et slikt øyeblikk.

På Ytterøy helsetun er musikk en viktig del av beboernes hverdag.

HiNT-forsker Gjermund Wollan har forsket på hvordan musikk brukes i arbeid med eldre og demente på Ytterøy helsetun.

Synne Mæle I 2005 besøkte Audun Myskja, overlege og nevrologisk musikkterapeut Ytterøy helsetun, og ga helsearbeiderne innføring i musikkterapi. Myskja var den første legen i Skandinavia som ble sertifisert som nevrologisk musikkterapeut, og i 2002 mottok han Den norske legeforenings kvalitetspris for arbeidet sitt.

Individuell kartlegging

Etter Myskjas besøk har Ytterøy helsetun jobbet systematisk med sang og musikk. For at hver enkelt beboer skal ha størst mulig utbytte av musikkterapien, har det blitt utført individuell kartlegging av hver enkelt beboers preferanser av musikk og musikksjanger. De ansatte var da også i kontakt med beboernes familie for å få svar på hvilken musikk beboerne likte før de ble demente. I dag brukes musikk i alt fra stellesituasjoner til allsang ved helsetunet, og mye har blitt enklere etter at musikk ble en del av hverdagen.

– Stell av demente kan være utfordrende og tar ofte lang tid fordi pasienten ikke forstår meningen med stellet. Musikkterapien har gjort stellesituasjoner enklere og raskere, sier sykepleier ved Ytterøy helsetun, Anne Marie Laugsand.

«Itjnå tvil. Det virke!»

I 2011 startet Wollan forskningsarbeidet sitt på oppdrag fra Tverrfaglig senter for kultur og helse i Levanger kommune. Funnene står i rapporten «Itjnå tvil. Det virke!» Kultur for helse og verdighet – eksempelet Ytterøy helsetun. Wollan har intervjuet helsearbeiderne ved Ytterøy helsetun, samt tatt i bruk ulike former for observasjon.

Tilstedeværelse er en forutsetning

Forskningen viser at ulike situasjoner krever ulik bruk av musikk; noen ganger for å gi ro, for å skape en god start på dagen, eller for å gi glede, trivsel og mulighet for bevegelse. Rapporten viser også at til-

stedeværelse mellom helsearbeider og pasient er grunnleggende viktig for å lykkes med de ulike kulturelle tiltakene.

– Selv når man bruker individualisert musikk er kroppslig tilstedeværelse og full oppmerksomhet i handling viktig, noe som betyr mye for utfallet av dialogen og det terapeutiske møtet, sier Wollan.

Gir bedre humør

Avdelingsleder ved Ytterøy helsetun, Kristin Haugdahl Nøst, merker forskjell på beboernes adferd og humør etter at musikk ble en større del av hverdagen.

– Musikk har stor betydning for humøret og hvordan man har det. Den daglige dialogen kan ofte være utfordrende for demente, men de husker ofte melodier og sangtekster godt, sier Haugdahl Nøst.

Vekker følelser

Opplevelser og detaljer er ofte glemt, men melodier kan vekke følelser, stemninger og minner

Funnene: Gjermund Wollan (til venstre) fra HiNT presenterer funnene i forskningsprosjektet ved Ytterøy Helsetun. Odd Håpnes er kultursjef i Levanger kommune, og har ledet prosjektet «Tverrfaglig senter for kultur og helse» i Levanger kommune.

som kroppen husker.

– Når vi synger «Den fyrste song eg høyra fekk» kommer det ofte tårer. Beboerne har kanskje hørt sangen som barn eller sunget for sine barn, og dette berører dem, sier Anne Kristin Kjølsvik, hjelpepleier ved helsetunet.

– Man tar et menneske på alvor ved å bringe elementer fra et menneskeliv til et menneskeliv.

Da gir man den demente bilder fra et tidligere liv, sier Wollan.

Stjernestunder

På Ytterøy helsetun er de opptatt av det de kaller stjernestunder, som er små, gode øyeblikk som gir lykkefølese, og en indre tilfredshet over tid.

– Beboerne her husker ikke alltid hendelser, men vi kan i hvert fall sørge for at nåtiden blir god for dem, sier Haugdahl Nøst.

19

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 28. AUGUST 2014

fagbok

I Høgskoleavisas nye serie «Fagbok» vil vi trykke omtaler av fagbøker som er skrevet ansatte ved høgskolene i Trøndelag.

«Kvalitative forskningsmetoder i praksis» Det er som kjent en gylden regel i anmeldelser å akseptere forfatterens premisser for boken. Og Tjora er tydelig på hva denne boken ikke inneholder og dermed ikke er. Den er ingen komplett oversikt over det som finnes av kvalitative metoder, og følger heller ikke trådene tilbake til de ulike metodenes vitenskapsteoretiske forankringer. Den går i stedet konkret og empirinært til verks, sterkt preget av Tjoras egen forskning og eget fagfelt (sosiologi), innenfor de rammene som Tjora selv mener er de mest fruktbare. Noe som vil si at størstedelen av boken handler om både stort og smått ved datainnsamling via observasjon så vel som intervjuer, detaljert og instruktivt forklart med mange og levende eksempler, alt sammen innenfor en norsk forskningsetisk ramme.

Dette er en lærebok i metode som faktisk, så langt det går i en bok, lærer bort metode, i stedet for bare å omtale den. Tjora er, enkelt sagt, flink til å ta tak i de konkrete utfordringene en kommende kvalitativ forsker vil møte der ute. Forfatteren gir deg råd helt ned til hvilken lydopptaker

du bør bruke til ulike typer intervjuer. Dette er «hands on» hele veien.

Det jeg vil trekke frem som viktigst er likevel Tjoras troverdige insistering på at kvalitativ forskning ikke er den kvantitative forskningens slappe tvilling. Kvalitativ forskning er på sitt vis likeså systematisk, omfattende, nøyaktighetskrevende og analytisk utfordrende. Og han vil ha seg frabedt at kvalitativ forskning bare skulle handle om «å føle seg frem» i det ukjente, i det som late og/ eller uinspirerte studenter gjerne henfaller til i det de kaller eksplorative undersøkelser. Tjora får oss til å tro på at kvalitative metoder også kan levere systematisk kunnskap som kan si noe om verden utenfor utvalget, bare de gjennomføres skikkelig og med et skarpt sinn. Han vil med andre ord ikke gå med på at bare kvantitative metoder kan gi sikker, presis og generaliserbar kunnskap. Så langt det gir mening, selvsagt, når det er mennesker og samfunn vi snakker om.Verken grensen mellom gyldig og ugyldig eller presis og upresis går mellom tall og ord.

Tjora lar det hele skride frem i

et enkelt språk i korte, poengterte setninger, alltid med eksemplene tett på og med tydelige råd. Ikke rart studenter liker det. Skulle det likevel være noe å utsette, må det være at den sjeldent virkelighetsnære og omfattende behandlingen av datainnsamling gjør at dataanalysen og drøftingen av forskningens kvalitetsparametere blir noe knapp, gitt bokens relativt lille omfang. Men du verden – dette fungerer som det skal. Uenig i premissene kan man imidlertid være. Men det kan man jo alltid i bøker hvor forfatteren tør ta reelle valg. Det finnes, som kjent, ingen nøytral metode.

Aksel Tjora: Kvalitative forksningsmetoder i praksis 2. utgave 2012 246 sider Vurdert av: Frode Nyeng

«Vitenskapsteori for nybegynnere» Dette er en bok som kom ut første gang på norsk tilbake i 1993, men som nå er tilgjengelig i andre og betydelig revidert utgave. Torsten

Thurén er opplagt en dreven pedagog på området vitenskapsteori for samfunnsvitenskapene.

Han dekker de fleste av de sentra-

le emnene og vet hvor det trengs forenklinger og eksemplifiseringer. Boken er spekket med omfattende empirisk kontekstualisering – ja, de største eksemplene fyller hele kapitler. Noen vil like at det abstrakte blir konkretisert i stort monn, selv om flere av eksemplene er velkjente inntil det forslitte (blant annet Milgrams eksperimenter om lydighet overfor autoriteter). Andre vil si at plassen heller skulle vært brukt på å gå litt mer i dybden på de mest sentrale teoriene. For det er liten tvil om at forfatteren holder seg på overflaten her, og bedriver vitenskapsteori uten å gå særlig filosofisk til verks. Og faren med forenklinger er, som skrivende mennesker vet, at man kan forenkle til det blir usant. For den som er vel kjent med de grunnleggende temaene i vitenskapsteorien, er det derfor flere steder her hvor man vil ta seg i å rope etter nyanser og utdyping.

Enhver lærebokforfatter må selvsagt avgrense og ta faglige snarveier inntil det smertelige for å gjøre jobben overkommelig.

Thurén gjør det imidlertid litt vel lett for seg selv på noen viktige punkter, for eksempel når han beskriver det kanskje mest omtal-

te av alle begreper i dette faget (s.

21): «Når jeg snakker om «positivisme», bruker jeg ordet i vid betydning. Jeg tenker på en hovedtradisjon i vestlig tenkning, ikke bare de filosofiske retningene som i moderne tid er blitt kalt «positivistiske».» Hva dette skulle bety, er for meg uklart, og gjør det vanskeligere enn nødvendig å sette positivismen på noen fruktbar måte opp i mot alternative vitenskapsteoretiske posisjoner. Men bevares – under bokens gang blir det klart nok hva det hermeneutiske alternativet innebærer. Verre er det med emner som sosiale konstruksjoner og paradigmer, som stues bort bakerst og blir viet for liten plass til at det blir godt nok, selv i en grunnbok.

Thurén fører et forbilledlig enkelt og klargjørende språk.

Ingen student kan med god grunn anklage dette for å være «vanskelig skrevet» og «med for mange fremmedord». Her er tersklene lave og man får forklaring der dette trengs. Boken kan likevel oppleves som litt rotete. Nå er det ingen opplagt rute gjennom det dunkle vitenskapsteoretiske landskapet, men Thurén velger en struktur hvor han blander analy-

tisk og forståelsesorientert, teoretisk og empirisk, samt deskriptivt og normativt, materiale på en måte som kan virke forvirrende.

Noen pedagogiske valg er dessuten litt rare: Et eget kapittel på knappe to sider om definisjoner?

Og et om forforståelse på bare fire – forsynt med eget sammendrag?

Slikt virker noe ubearbeidet. For nybegynnere er boken likevel i det store og hele fruktbar lesning.

Og i vitenskapsteori er vi alle stadig vekk nybegynnere. Så selv om den tidvis er i overkant knapp og skissemessig, er den med andre ord kjekk å ha i bokylla, også for oss som underviser på området.

Torsten Thurén: «Vitenskapsteori for nybegynnere» Gyldendal Akademisk Forlag, 2. utgave 2012 204 sider Vurdert av: Frode Nyeng

20

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 28. AUGUST 2014

Innlegg til denne spalten kan sendes på e-post: hogskoleavisa@hit.hist.no

debatt

HiST2020 og den forestående strukturrefor For HiST-ansatte forestår det nå to strukturprosesser; en lokal prosess gjennom HiST2020, og en nasjonal prosess gjennom Kunnskapsdepartementets varslede strukturreform i UH-sektoren. Er det fornuftig å se disse prosessene i sammenheng eller skal de kjøres uavhengig av hverandre?

Av Karl-Johan Johansen og Knut Ole Lysø, Forskerforbundet v/HiST, alternerende representanter i styringsgruppen HiST2020

Etter et vedtak i høgskolestyret våren 2013 (HS-V-03/13) har HiST brukt ressurser på å utrede og planlegge en større organisasjonsendring med sikte på å utnytte høgskolens ressurser bedre og takle framtidige utfordringer på en best mulig måte. Planen er å implementere endringene i løpet av 2015. Regjeringen med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i spissen, har imidlertid satt i gang arbeidet med en stor

strukturreform for hele universitet- og høgskolesektoren i Norge, og konsekvensene av denne kan etter vårt syn se ut til å sluke HiST2020. Vårt råd til høgskolestyret er derfor å legge den lokale prosessen på vent.

Arbeidet med HiST2020 har pågått siden våren 2013. Det har vært et omfattende arbeid hvor man har forsøkt å involvere ansatte på ulike nivåer, selv om det er delte meninger om i hvilken grad

man har lyktes med dette. Under arbeidet har det også vært leid inn eksterne konsulenter, og det har vært en høringsrunde på styringsgruppens innstilling til høgskolestyret. Blant anbefalingene styringsgruppen kommer med, er endringer i høgskolens avdelingsstruktur samt struktur internt i avdelingene. Per dags dato står den lokale prosessen i henhold til vedtaket i høgskolestyret på møtet 11.-12. juni, sak HS-D-02/14

HiST2020. Protokollen i denne saken sier: Med utgangspunkt i styringsgruppens rapport, høringssvar og innledning fra rektor drøftet styret HiST2020. Saken legges frem til beslutning i septembermøtet.

Dette møtet er satt på planen 24/9.

I januar 2014 proklamerte statsråd Røe Isaksen at han hadde

21

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 28. AUGUST 2014

debatt

men i universitet- og høgskolesektoren satt i gang arbeidet med en stortingsmelding om strukturen i høyere utdanning. På en pressekonferanse 14/1-14 uttrykte Røe Isaksen bl.a.: – Vi skal ikke starte strukturarbeidet med å tegne kartet.

Først vil vi sette tydelige kvalitetskrav, så vil strukturen i høyere utdanning følge av disse standardene. Jeg tror likevel det er sannsynlig at en av konklusjonene i prosessen vil være at vi bør redusere antallet institusjoner.

Senere har regjeringen gått ut med at den har: • Fryst strukturen i høyere utdanning for å evaluere de nye universitetsopprettelsene, før den oppretter flere universiteter. En tilstandsrapport sier at Norge har mange små institusjoner som ikke holder god nok kvalitet, og at målet er å legge fram stortingsmeldingen om strukturen i høyere utdanning våren 2015.

• Nedsatt en faglig ekspertgruppe for å gjennomgå finansieringen av universiteter og høyskoler • Varslet en langtidsplan for forskning og høyere utdanning høsten 2014.

Behovet for videreutvikling av strukturen i høyere utdanningssektor har stått på den politiske dagsorden i flere år. Den forrige regjeringen satte i 2006 ned Stjernø-utvalget som i 2008 la frem innstillingen NOU 2008:3 «Sett under ett – Ny struktur i høyere utdanning». Utvalget skisserte 4 modeller for strukturelle endringer. Modellene har vært diskutert og analysert, jfr. Volden m.fl.

«Ny struktur for høyere utdanning i Norge – en samfunnsøkonomisk analyse»; Samfunnsøkonomen 1/ 2008. De 4 alternativene som skisseres står fremdeles fast som tenkbare muligheter, men det kan synes som om bare to av alternativene er aktuelle i dagens situasjon, nemlig «storhøyskolemodellen» og «flercampusmodellen».

«Storhøyskolemodellen» innebærer at alle høyskolene i hver landsdel slås sammen til såkalte storhøyskoler mens de fleste universiteter fortsetter som i dag.

«Flercampusmodellen» innebærer at alle institusjoner, universiteter og høyskoler, i hver landsdel fusjoneres og blir til et integrert flercampus-universitet, som i MidtNorge i praksis vil si et større NTNU.

«Flercampusmodellen» innebærer at alle institusjoner, universiteter og høyskoler, i hver landsdel fusjoneres og blir til et integrert flercampus-universitet, som i MidtNorge i praksis vil si et større NTNU.

At initiativ til endringer i strukturen i universitets- og høgskolesektoren har blitt tatt av skiftende regjeringer, understreker at det er tyngde i og tverrpolitisk enighet om å foreta slike endringer. På samme måte som for kommunesektoren må utdanningssektoren forberede seg på omfattende strukturelle endringer. Sektoren har i liten grad tatt konsekvensene av de gjennomgripende teknologiske og samferdselsmessige endringer som har skjedd siden den forrige store reformen for mer enn 20 år siden. Det er forståelig at den sittende regjering ønsker å ta ut disse gevinstene, og det forventes at de ønsker å gjennomføre endringene i inneværende stortingsperiode så de kan vise til resultater foran valget i 2017. Faren ved en omorganisering er dårligere ressursutnytting gjennom økende byråkrati og større administrasjon; jfr. analyse utført ved Universitetet i Oslo (2010).

For institusjoner i Midt-Norge er det nå innkalt til et dialogmøte den 17. september i Molde, mellom Departementet og samtlige 5 høgskoler og NTNU, for å ha en dialog om den forestående strukturreformen. Det er bestemt tilsvarende møter for de andre regionene i landet. Det er verdt å være klar over at Departementet har bedt den enkelte institusjon om en skriftlig redegjørelse om hvilke(n) institusjon(er) man ser for seg at man kan slås sammen med.

Departementet varsler om økonomiske tilskudd fra 2015 for å stimulere slike prosesser. Prosessen vil så lede fram til et politisk vedtak om ny struktur i sektoren. Her kan det nevnes at KD opprinnelig ikke oppnevnte noen ansattrepresentanter til å representere sine institusjoner på disse dialogmøtene.

I et brev av 8. juli heter det for øvrig bl.a. at Politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet ønsker også å ha dialog med representanter for institusjonenes fagforeninger, og inviterer derfor til møter med disse i etterkant av dialogmøtene fra kl. 16:30 –

18:00 (14:30 – 16:00 i Molde).

Formålet med møtet vil være å orientere fagforeningene om prosessen, og at foreningene får anledning til å gi sine innspill.

Departementet er opptatt av å ha en god og ryddig prosess overfor institusjonene og i den formelle styringslinjen og mener det er hensiktsmessig at institusjonenes ledelse deltar på møtene med fagforeningene. Det bes derfor om at institusjonsledelsen setter av to timer til et slikt møte i etterkant av dialogmøtet.

Et overordnet spørsmål på dialogmøtene vil være om dagens struktur er tilpasset ambisjonene om et Norge som en ledende kunnskapsnasjon. Et sentralt anliggende vil være hvordan institusjonene vurderer sin plass i et framtidig UH-landskap med færre institusjoner, og gi en særskilt vurdering av samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing (SAKS). Dette representer en videreføring og skjerping av SAKarbeidet den forrige regjeringen arbeidet for. Parallellen til kommunesektoren er slående. I første omgang får institusjonene anledning til frivillig å slå seg sammen med andre institusjoner (SAK), i neste omgang blir dette et pålegg (SAKS). I brevet som fulgte invitasjonen til dialogmøte slås det bl.a. fast at det skal bli færre institusjoner i sektoren. Sammenslåing av institusjoner vil trolig enten bety nedlegging av de minst produktive eller fusjoner som vi har sett mellom Universitet/Høgskolen i Tromsø og Høgskolene i Buskerud og Vestfold (nå én institusjon HiBV). SAKS skal trolig skje regionalt, og for HiST sitt vedkommende vil et sentralt spørsmål være om dette skal gjelde hele Midt-Norge eller bare Trøndelag.

Både en «storhøyskolemodell» og en «flercampusmodell» vil trolig

innebære at fagmiljøer og utdanningsprogram vil måtte fusjonere på tvers av det som HiST2020 legger opp til. Det er for eksempel flere høgskoler med utdanning innen sykepleie i Midt-Norge. Det vil vel ikke være urimelig å tro at disse i så fall vil samles i én avdeling, men med ulike campus.

En nedleggelse av et eller flere campus kan ikke ses bort i fra.

Situasjonen er liknende innen lærerutdanningene, ingeniørutdanningene, sosialarbeiderutdanningene, vernepleierutdanningene etc. Enkelte utdanninger som for eksempel e-læring og andre retninger innenfor ingeniørutdanningene og lærerutdanningene, vil ut fra et faglig perspektiv ha større nytte av en fusjonering med beslektede fagmiljøer ved NTNU som vil medføre en større effektivitetsgevinst, innovativ kraft og mer robuste fagmiljø enn de endringene ut fra et styringsperspektiv som HiST2020 trekker opp.

Det pågår som nevnt to parallelle prosesser med sikte på strukturelle endringer. Begge vil få konsekvenser for struktur/organisering av HiST. Det er opplagt at den nasjonale prosessen griper direkte inn i den lokale prosessen, og det er derfor nødvendig å tenke seg om før man gjennomfører det som er planlagt i HiST2020. HiST risikerer å måtte gjennomføre to omfattende omorganiseringer i løpet av kort tid. Ut fra erfaringer vet vi at dette kan føre til store belastninger for organisasjonen og den enkelte ansatte. Parallelt med dette pågår campusarbeidet ved HiST med endring av lokalisering av flere avdelinger. Som en konsekvens av alle disse endringene, skimtes kaotiske tilstander hvor det for en lang periode er grunn til å frykte veldig høye transaksjonskostnader med verre

arbeidsforhold og lavere effektivitet.

Det er all grunn til å anta at den nasjonale prosessen resulterer i ny struktur som følge av SAKS. Uansett hvordan SAKS organiseres i Midt-Norge, er det stor sannsynlighet for at HiST kommer ut av denne reformen som fusjonert med én eller flere andre utdanningsinstitusjoner i MidtNorge, og mest trolig som en del av NTNU. Ut fra en slik betraktning, mener vi at framfor å forsere HiST2020, bør man heller forberede seg på den prosessen som regjeringen nå har satt i gang. Vi merker oss at HiNT i styremøtet i juni allerede nedsatte en bredt sammensatt styringsgruppe som skal arbeide med de spørsmål Departementet har stilt i oppdragsbrevet. Da høgskolestyret vedtok prosjektet HiST2020, hadde vi en annen regjering og strukturreformen i høyere utdanning stod ikke så høyt på den politiske dagsorden. Vi synes derfor ikke man trenger å være forpliktet til å gjennomføre den foreslåtte interne strukturendring. Selv om man ved HiST har lagt mye arbeid i forberedelsene til denne, vil den eventuelt helt bli slukt av den nasjonale reformen.

Vi håper at møtet den 17. september i Molde vil bli avklarende i så måte, og bidra til at høgskolestyret i sitt neste møte 24. september velger å legge implementeringen av HiST2020 til side inntil videre. Dersom styret velger å prioritere HiST2020 uavhengig av regjeringens strukturreform, bør høgskolestyret og ledelsen ved HiST komme klart ut med en begrunnelse for hvorfor HiST2020 er nødvendig og rasjonelt å implementere i den nåværende situasjonen.

I første omgang får institusjonene anledning til frivillig å slå seg sammen med andre institusjoner (SAK), i neste omgang blir dette et pålegg (SAKS).

22

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 28. AUGUST 2014

debatt

Innlegg til denne spalten kan sendes på e-post: hogskoleavisa@hit.hist.no

Åpent brev til styret i HiST:

Stem for å videreføre AITeL som egen avdeling / fakultet Det ble gjennomført allmøte om HiST 2020 ved AITeL den 13. august der rektor la fram sin vurdering av de forslag som framkommer i HiST 2020-utredningen.

Det ble da klart at rektor ville legge fram en ny avdelingsstruktur der 6 avdelinger erstattes av 4 fakultet og der AITeL blir slått sammen med AFT. I en spørreundersøkelse ved AITeL den 1.5. svarer alle ansatte med unntak av 1 at de ikke ønsker at AITeL skal bli sammenslått med AFT, og gir gode faglige begrunnelser for dette.

Dette er også grundig dokumentert gjennom høringsuttalelsen fra AITeL. Rektor har verken i allmøtet eller skriftlig imøtegått AITeL sine syn og vi har heller ikke fått noen faglige argument for hva høgskolen vil oppnå ved en sammenslåing. Det som derimot er klart, er at prosessen fram til nå har vært svært negativ. Vi opplever at våre argumenter ikke blir hørt og at den innsatsen vi har gjort for å videreutvikle IKT-utdanningen i tråd med samfunnets behov ikke blir verdsatt. Den menneskelige faktor er ikke forstått og en sammenslåing med AFT mot alle ansattes ønsker vil utvilsomt føre til lav motivasjon og dårligere resultat framover. I ytterste konsekvens kan det føre til at de beste medarbeiderne velger andre og betydelig mer attraktive jobber i arbeidslivet, med de skadevirkninger det vil få for HiST, studenter og samfunnet.

AITeL var opprinnelig et institutt under AFT. Årsaken til at fagmiljøet ble utskilt fra AFT var at høgskolen ville løfte fram, synliggjøre og prioritere IKT som et sat-

AITeL-ansatte har skrevet brev til Høgskolestyret, der de krever at AITeL skal fortsette å være en selvstendig avdeling.

singsområde. Dette er nedfelt i HiST sin strategiske plan, 2010 – 15: «Høgskolens faglige hovedområder er innen helse og sosial, informatikk, skole, teknologi og økonomi og ledelse.» En sammenslåing med AFT innebærer at styret går bort fra denne målsettingen.

Kommunal- og Moderniseringsdepartementet har undersøkt behovet for Dimensjonering av avansert IKT-kompetanse, fram mot 2030, DAMVAD-utredningen, 12/06/14. Hovedfunnet her er at det vil være en underdekning av IKT-personell i Norge hvis ikke utdanningsinstitusjonene ut-

vider utdanningskapasiteten. Det er spesielt innen anvendelsesområder og tverrfaglig IKT at det vil oppstå en mangelsituasjon, og det nevnes spesielt IKT og ledelse og helse og IKT. AITeL og HiST har en unik mulighet for å kunne møte disse behovene. Med Bachelorutdanning innen IT-støttet bedriftsutvikling og vår nyetablerte Master innen IKT-basert samhandling har vi dokumentert endringsvilje og evne både til å utvikle IKT-tilbudet i bredden og etablere en forskningsbasert master som direkte svarer på endringer i samfunnets behov. Vi opplever at en sammenslåing med AFT vil sette fagmiljøet

15 år tilbake i tid.Vi er ikke et rent teknologimiljø, men et fagmiljø som vil satse på tverrfaglig bruk av IKT. I tillegg til IKT og ledelse, planlegger vi å utvikle tilbud innen helseinformatikk (AHS), og innen arkivarutdanning (ALT).

Da AITeL ble besluttet etablert i 2000 bestilte høgskolestyret en evaluering av resultatoppnåelsen.

En slik evaluering er ikke gjennomført. Som et ledd i KS-arbeidet og ut fra rapporteringsbehov er det foretatt mange undersøkelser som plasserer AITeLs prestasjoner i forhold til de øvrige avdelingene i HiST. AITeL skårer svært høgt / best på samtlige av disse, som stp-

produksjon per krone, antall publikasjonspoeng per UFF-stilling, medarbeidertilfredshet, lavt sykefravær, BOA-virksomhet etc.

Det er derfor fullstendig uforståelig for de ansatte ved AITeL hvorfor rektor vil slå oss sammen med AFT og risikere å ødelegge de gode resultatene.

Vi går ut fra at styret i HiST fatter beslutninger basert på dokumentasjon som viser hvilke strategiske, faglige og økonomiske gevinster som en sammenslåing vil gi og også tar et ansvar for at de menneskelige sider ved en slik omfattende endring blir hensyntatt.

og dessuten...

Fikk 7 millioner til å forbedre matteundervisninga Lærerutdanninga på HiST har mottatt 7 millioner fra Norges forskningsråd for å forske på metoder for å forbedre matteundervisningen for de yngste elevene.

Prosjektet er fireårig, og skjer i samarbeid med to trondheimsskoler og lærerstudenter.

Nytt kompetansesenter i HiNT sine lokaler 1. juli åpnet Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg i Levanger.

Kompetansesenteret skal bidra til metodeutvikling på helse- og omsorgsfeltet, og

er et samarbeid mellom Levanger kommune, Helse Nord-Trøndelag HF, HUNT forskningssenter NTNU, Nord-Trøndelag fylkeskommune og HiNT.

23

HØGSKOLEAVISA NR. 8 • 28. AUGUST 2014

Studenten

Frida Antoni Gården er 19 år og kommer fra Kristiansund.

Hun studerer Grunnskolelærer 5.-10. trinn på HiST Rotvoll.

Sympatiserer med lærerstreiken Frida Antoni Gården har ikke latt seg skremme bort fra lærerstudiet på grunn av lærerstreiken.

Hun begynte nylig på grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn ved HiST. – Hvorfor ønsker du å utdanne deg til lærer?

– Jeg har hatt en del dårlige lærere i løpet av skolegangen, og jeg vil veie opp for det med å prøve å bli enn bedre lærer enn de har vært. Dessuten er jeg veldig glad i å jobbe med barn.

– Hva er ditt syn på lærerstreiken?

– Lærere har mange arbeidsoppgaver utenom undervisningen, som foreldresamtaler, møter, osv, og alt tar tid. Samtidig tror jeg det er litt hva du gjør det til selv.

Jeg har likevel stor sympati for at lærerne streiker, og forstår godt hvorfor de gjør det.

– Hvilke forventninger har du til studiet?

– Det blir interessant å begyn-

Navnedag

2. september: Lise

ne på studiet, tror jeg. Jeg skal ta norsk og religion, livssyn og etikk (RLE), for jeg har alltid likt de fagene. Vi skal blant annet besøke gudshus til ulike religioner i Trondheim i løpet av studiet, noe jeg tror blir kjempeinteressant.

– Hvilket inntrykk har du av Trondheim som studentby?

– Det er veldig koselig her, og det er mange tilbud og aktiviteter for studenter. Etter å ha vært her ei uke trives jeg godt.

– Hvordan føles det å flytte fra mamma, pappa og hjembyen for å stå på egne bein?

– Det blir godt å få tatt litt egne valg, og stå på egne bein. Jeg bor i kollektiv, så da har jeg litt sosialt nettverk der jeg bor, og det føles bra.

Anne-Lise Heide Førstelektor i musikk, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, HiST

– Hvordan vil du beskrive deg selv i få ord?

– Nysgjerrig, kreativ og arbeidsom.

– Hvilken norsk (eller utenlandsk) politiker har du størst sans for?

– Det vil jeg helst ikke svare på.

– Hva er ditt tidligste barndomsminne?

– Bestemora mi var veldig glad i Hawai-musikk. Av og til danset hun til musikken. Det er det første jeg husker.

– Hva ville du gjøre hvis du fikk en stor Lottopremie?

– Jeg ville fremført en komposisjon. Det koster mye penger. Noen av pengene ville jeg nok også delt med mine nærmeste.

– Husker du hvem som var din barndoms helt?

– Anita Hegerland. Hun sang så fint.

– Hva er det du frykter mest av alt?

– At mennesker ikke skal få være mennesker mer, og ikke få beholde sine menneskelige kvaliteter.

For eksempel gjennom politiske føringer som nekter folk å dyrke det estetiske.

– Hva ser du helst på TV? – Dagsrevyen og kulturprogrammer.

– Hva slags musikk liker du best?

– Jeg liker masse forskjellig musikk. Det går ikke an å velge ut noe jeg liker best, jeg har ulik musikk til ulikt bruk.

– Hva gjør du når du skal kople ut og slappe av?

– Da reiser jeg bort, gjerne til en storby. Der går jeg på konserter og utstillinger.

– Beskriv favorittferien din.

– Det må være en rundreise til spennende byer som har masse kultur å by på.

– Hva er det som gjør deg sint?

– Urettferdighet, og når andre gjør andre vondt. Det er også vondt å se at folk ikke blir forstått.

– Beskriv hva som gjør deg tilfreds og lykkelig.

– God mat, drikke og musikk.

– Hvilken menneskelig kvalitet synes du er mest beundringsverdig?

– Folk som tør å ta sjanser uten

å tenke på konsekvenser.

– Har du noen du beundrer eller synes har gjort seg fortjent til ros?

– Vår dekan her, Camilla Trud Nereid. Hun tør å ta litt sjanser, og ivaretar personalet på en god måte.

– Hva ønsker du å bli husket som?

– Som en inspirerende pedagog for barn og studenter.

Syklet for nytt helsebygg Ordfører Rita Ottervik var nylig på sykkeltur med HiST-ledelsen.

Rektor Helge Klungland ønsket å vise ordføreren de tre campusene i sentrum, og prøvde samtidig å få fortgang på utbyggingsplanene for Avdeling for helse- og sosialfag.

Synne Merete Mæle Prosjektet med å samle hele HiST i sentrum er straks fullført. Kronen på verket vil bli nytt helsebygg for helsefagutdanning på Øya, men HiST venter fremdeles på oppstartsfinansiering fra staten for å få bygge på den såkalte Fischetomta på Øya. HiST står på venteliste for å få bygge nytt helsebygg gjennom Statsbygg, men det er uvisst hvor lang tid det vil ta å få midler til dette formålet.

Campusdirektør ved HiST, Christian Brødreskift, synes at prosessen med å få oppstartsbevilgning er for langdryg.

– Vi bør bli behandlet likt som andre høgskoler, og få samlet HiST til én campus.

Se for eksempel på Høgskolen i Bergen, de fikk midler til å bygge ut hele Høgskolen på samme plass, sier Brødreskift.

Ordfører Rita Ottervik var med på sykkelturen som gikk fra Handelshøyskolen til Kalvskinnet via Øya. Følget besto av ordfører, rektor Helge Klungland, Christian

Brødreskift og leder for Studentparlamentet, Synne Grønvold. Det var stopp ved Fischebygget, og ved tomta til det nye Teknobygget på Kalvskinnet, der bygginga nå er i gang.

Ordføreren var positiv til å samle HiST i sentrumskjernen fremfor å ha campusene spredt rundt som i dag.

– Et samlet HiST i sentrum vil styrke studiebyen Trondheim. Det blir mer attraktivt for studenter og enklere å komme sammen, sier hun.

Sykkel har erstattet bil ved HiST De rundt 70 parkeringsplassene ved Campus Kalvskinnet er nå byttet ut med 18 sykler.

Ansatte på Campus Kalvskinnet må nå benytte seg av kommunale parkeringsplasser i sentrum dersom de ønsker å kjøre til jobb, i likhet med sine kolleger på Campus Elgeseter og Campus Øya.

– Utviklingen tilsier at vi ikke kan ha parkeringsplass til alle våre ansatte når vi er lokalisert midt i sentrum. Unntaket er ansatte med spesielle behov. De får fremdeles stå parkert ved HiST, sier rektor på HiST, Helge Klungland. Ifølge Klungland har det vært få protester fra de ansatte på at parkeringsplassene nå er blir tatt bort.

bilene er borte fra HiST. På Øya Helsehus og Handelshøyskolen er det installert en rekke dusjer som syklende ansatte kan benytte seg av, og det er innvendig sykkelparkering ved de to campusene.

I service-skranken

Utlån av syklene vil skje i service-skranken på de tre campusene, og man henter selv syklene i parkeringsgarasjen i kjelleren der man låner sykkel. Syklene må leveres samme sted som de er hentet ut.

Må finne løsninger selv

Dusjer og sykkelparkering

HiST har kjøpt inn 15 bysykler og 3 el-sykler som kan benyttes av HiST-ansatte.

Syklene skal gjøre det lettere for ansatte å pendle mellom HiST sine campuser på Kalvskinnet, Øya og i Elgesetergate nå som

73 55 92 32

Ifølge campusdirektør Christian Brødreskift vil ikke personlige utfordringer knyttet til å ikke lenger ha parkeringsplass bli tatt hensyn til. – Det er ikke vår oppgave å skreddersy parkeringsløsninger for våre ansatte, sier han.

hogskoleavisa@hit.hist.no • http://hit.hist.no • facebook

Returadresse: HØGSKOLEAVISA, GUNNERUS GT. 1, 7012 TRONDHEIM - NORWAY