Doktordisputaser side 18 og 19
ÅRGANG 16 NR. 9 • 30. SEPTEMBER 2014
Norge P.P.
HiNT ser mot Bodø Verken NTNU eller HiST ønsker å slå seg sammen med HiNT. Det tvinger HiNT til å se seg om etter andre partnere. Samtaler med Høgskolen i Nordland er allerede innledet, men ingenting er bestemt. Rektor Steinar Nebb holder flere muligheter åpne. Sidene 3 og 5
HiST får fire fakultet Avdeling for informatikk og e-læring ved HiST ble på det siste høgskolestyremøtet vedtatt nedlagt som egen avdeling. Samtidig ble sykepleier- og helse- og sosialfagutdanningene vedtatt slått sammen til én stor avdeling. Endringene trer i kraft fra 1. august 2015. Side 4
Studenter publiserer Jan Arne Dahl var én av fem studenter ved maskiningeniørutdanninga ved HiST som fikk hjelp til å publisere bacheloroppgaven sin i et bransjeblad. Side 17
Leksen tar sin tørn på grunnplanet Hans-Jørgen Leksen, rektor ved Dronning Mauds Minne, tar en uke som barnehageassistent for å få nærkontakt med yrket. Sidene 6 og 7
2
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 30. SEPTEMBER 2014
SYNSPUNKT Synspunkt er en kommentatorspalte hvor meningen som uttrykkes står for forfatterens egen regning.
Høgskoleavisa i Trøndelag, Gunnerus gt. 1, 7012 Trondheim • Tlf: 73 55 92 32 E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no • Nettside: http://hit.hist.no
Hva velger politikerne? Einar Myrenget Redaktør i Høgskoleavisa
Høgskoleavisa er en redaksjonelt og politisk uavhengig avis for Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole. Høgskoleavisa redigeres etter Redaktørplakaten. Redaktør Einar Myrenget tlf. 73 55 92 32 e-post: einar.myrenget@hit.hist.no Journalist Synne Merete Mæle tlf. 73 55 92 36 e-post: synnem@hist.no Typograf Hege Pedersen tlf. 73 55 92 34 e-post: hege.pedersen@hit.hist.no TRYKK: Nr1Adressa-Trykk Orkanger AS
En klok mann som tidligere satt i Høgskolestyret på HiST, pleide å avslutte de fleste av sine innlegg i styret med at «for øvrig mener jeg at HiST og HiNT må slåes sammen». Han ble møtt av overbærende smil. Nå spørs det om det ikke er den tidligere ansattrepresentanten som kan smile fra sin pensjoniststilling, for kan hende går det nettopp sånn – at Regjeringa til slutt ender opp med en stor høgskole i Trøndelag.
HiST kan utmerket stå alene. Men det kan ikke HiNT, ikke med de nye kravene som kommer til lærerutdanninga. Derfor snakker HiNT om en sammenslåing med Universitet i Nordland. Selv om vi lever i internettalderen, vil det likevel være en litt merkelig og langstrakt konstruksjon, som det slett ikke er sikkert at politikerne vil gå inn for. Og da gjenstår en sammenslåing av HiST og HiNT som en realistisk mulighet.
Dette er ikke det mest omtalte scenariet, fordi HiST primært ønsker en sammenslåing med NTNU, og HiNT må søke nordover. Derfor er det det diskusjonen dreier seg om. Men én ting er hva de ulike institusjonene ønsker – noe annet er hva politikerne bestemmer. NTNU har en nasjonal oppgave, og skal i tillegg være Norges teknologiske spydspiss internasjonalt. Den oppgaven blir antakelig ikke lettere om universitetet blir slått sammen med en eller flere høgskoler. Det er sagt at NTNU er så store og sterke at de selv bestemmer hvilke partnere de vil ha – om de i det hele tatt vil ha noen.
personalia • møter NYANSATTE HiNT:
Joar Nyborg, dekan Avdeling næring, samfunn og natur, fra 1.oktober. Bjørg Aasen, studieleder Vernepleie, fra 1. oktober.
Tryggve Andreassen, Høgskolelektor RLE, fra 1. august. Helene Lund, førsteamanuensis RLE, fra 1. august. Sunniva Hovde, førsteamanuensis musikk, fra 1. august.
HiST:
Ingrid Goldmann, konsulent, SKB-ALT, fra 1. oktober. Marit Uthus, førsteamanuensis ALT-GLU, fra 1. oktober. DMMH:
Birgitte Ljunggren, førsteamanuensis Ledelse, fra 1. august.
HØGSKOLESTYREMØTER
STUDENTDEMOKRATIET
HiST:
Studentparlamentet, HiST:
Onsdag 22. og torsdag 23. oktober.
Torsdag 2. oktober kl. 17 - 22. GU-411, Campus Kalvskinnet.
HiNT:
Torsdag 30. oktober.
Torsdag 23. oktober. Mer info på http://studentparlamentet.com om noen dager.
SLUTTET
Studentrådet, DMMH:
HiNT:
Tirsdag 14. oktober kl. 17.
Berit Stene, Adm., fra 3. oktober. Elisabeth Moen Rørvik, høgskolelektor Farmasi, fra 1. oktober.
Studentorganisasjonen, HiNT:
Onsdag 15. oktober kl. 13 - 15 på Namsos.
3
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 30. SEPTEMBER 2014
Ingen plass til HiNT • HiST kan tenke seg en sammenslåing med NTNU, mens NTNU nøler. • Ingen vil slå seg sammen med HiNT. Slik kan et debattmøte med rektorene ved HiST og NTNU kort sammenfattes.
NTNU-rektor Gunnar Bovim, rektor Helge Klungland fra HiST og Forskerforbundets leder, Petter Aaslestad møttes i Realfagskantina på Gløshaugen for å diskutere en eventuell fusjon mellom NTNU og HiST.
Einar Myrenget Det var Universitetsavisa som i forrige uke arrangerte et debattmøte i en av NTNUs kantiner, for om mulig å komme nærmere svaret på spørsmålet om hvordan landskapet innen høyere utdanning i Midt-Norge ser ut om få år. Til å legge fram institusjonenes synspunkter møtte rektor Gunnar Bovim fra NTNU, rektor Helge Klungland fra HiST og Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet. De snakket både om prosessen og de ansattes interesser. Til tross for at det vedtaket regjeringen kommer til å fatte, direkte berører titusenvis av ansatte og studenter i Trondheim, var det færre enn 50 deltakere på møtet, hvorav en håndfull fra HiST. NTNU å foretrekke
Rektor Helge Klungland understreket at noe av det viktigste en høgskole blir målt på, er antallet søknader fra studentene. HiST ligger meget godt an, er en veldrevet høgskole og svarer på samfunnets krav ved å utdanne en rekke fagfolk i ulike profesjoner. Derfor mente han at et alternativ godt kan være at HiST fortsatt blir stående alene.
– Men om kortene blir stokket om, vil det beste alternativet for HiST være en sammenslåing med NTNU. Og hva med HiNT? Jeg kan bare si at studentrekrutteringa er svært viktig. Den skolen som sliter med studentrekrutteringa, den skolen sliter veldig, sa HiST-rektoren. NTNUs store og dominerende posisjon kan kanskje bekreftes ved at NTNU-rektor Bovim fortalte at han i denne prosessen ikke hadde ringt til noen, men at ganske mange høgskoler hadde ringt NTNU. Det er med andre ord en betydelig interesse for NTNU, men det er enveis. Bovim avviste klart en slags midt-norsk universitetskonstruksjon, og understreket at NTNU har et nasjonalt mandat, noe som bekreftes av at om lag 80 prosent av søkerne til universitetet kommer fra steder utenfor vår egen region. Bovim ville ikke være mer konkret, men fortalte at han på NTNUs styremøte den 5. november vil foreslå å utelukke noen muligheter, slik at det blir færre å konsentrere seg om. – Men for å være ærlig, jeg tror ikke engang departementet vet hva vi vil ende opp med.
Kritiske røster
Det var ikke mange fra salen som tok ordet, men NTNUs kommunikasjonsdirektør Christian Fossen spurte rektor Klungland om han kunne tenke seg muligheten av å la noen fagmiljøer tre ut av høgskolen, og inn i universitetet. Det kunne Klungland ingenlunde tenke seg, og avviste blankt tanken på å dele opp HiST. NTNU-professor Sigurd Skagestad har hele tida vært skeptisk til en sammenslåing av NTNU og HiST, og var redd en fusjon ville vanne ut NTNUs varemerke og status som et fremragende, teknisk universitet. – Vi diskuterte dette for ti år siden, og konklusjonen var entydig. Jeg ser ikke at noe har endret seg avgjørende. Vi har en femårig sivilingeniørutdanning som er et varemerke for NTNU, og det kommer folk fra hele landet for å studere her. Jeg ser ingen fordeler med en sammenslåing. Dessuten er det mye snakk om å eliminere «tidstyver». Hvilken tidstyv vil ikke en slik prosess bli, sa Skagestad. Som direkte svar til Skagestad svarte NTNUs rektor at den femårige siving-utdannelsen riktignok er et kjennetegn, men det er et paradoks at man kan gå fire år på
denne utdanningen, uten å få et eneste papir i handa. Om man i tillegg hadde en treårig ingeniørutdanning (som HiST) og kunne tilby en toårig påbygging på NTNU, er dette noe som kanskje er verdt en diskusjon. Professor Bjarne Foss, som sitter som vitenskapelig representant i NTNU-styret tok også ordet, og mente en sammenslåingsprosess med HiST ville by på en del problemer. – For eksempel er HiST i ferd med å bygge et nytt teknologibygg på Kalvskinnet. Det må jo bli feil hvis det er sånn at HiST og NTNU skal slå seg sammen, mente Foss, og vi la merke til at Gunnar Bovim nikket samtykkende.
Professor Sigurd Skagestad ved NTNU var skeptsik til en fusjon med HiST.
Stenger døra for HiNT
At Høgskolen i Nord-Trøndelag orienterer seg mot et av de to nordnorske universitetene, er kanskje ikke rart når man vet i hvilke baner NTNU og HiST tenker. – HiNT er en relativt liten høgskole, selv om den har miljøer som holder god kvalitet. Men profilen til HiNT er annerledes. De satser på å være nær lokalmiljøet og spiller sammen med lokale krefter, mens NTNU har et nasjonalt oppdrag. Men om regjeringen
sier at vi skal ta med HiNT, vil vi selvfølgelig gjøre det. Men det vil ikke akkurat styrke den profilen vi etterstreber, uttalte Bovim. Heller ikke Helge Klungland levnet nordtrønderne noen sjanse i dette selskapet. – HiNT har landbruk og sjåførlærerutdanning. De har ikke ingeniørutdanning. Og når lærerutdanninga blir femårig vil ikke HiNT greie å møte kravene. Det vil derimot HiST.
4
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 30. SEPTEMBER 2014
AITeL opphører – sykepleien og AHS slås sammen
Greta Hjertø (t.h.) kjempet en ensom kamp i høgskolestyret for å beholde Avdeling for informatikk og e-læring som egen avdeling. Hun hadde mange av de ansatte på avdelingen i ryggen, noe også representanten Torkel Haugan Hansen var veldig klar over.
Høgskolestyremedlem Greta Hjertø sloss som en løve for å beholde Avdeling for informatikk og e-læring. Men til ingen nytte. Mot Hjertøs ene stemme ble det bestemt at AiTeL blir slått sammen med den mye større Avdeling for teknologi fra 1. august neste år. Einar Myrenget Slaget om den store organisasjonsgjennomgangen HiST 2020 sto i høgskolestyret på HiST for noen dager siden, og forslaget fra styringsgruppa gikk gjennom uten endringer. Det betyr at fagavdelingene ved HiST etter 1. august 2015 skal hete fakulteter, og studieprogrammene skal betegnes institutter. Fra samme dato vil høgskolen bestå av fire fakultet, nemlig Handelshøyskolen, Lærerog tolkeutdanning, en avdeling bestående av sykepleierutdanningen og helse- og sosialfagene, pluss altså AiTEL og AFT som én avdeling. Hva de to siste avdelingene (eller fakultetene) skal hete er ikke bestemt, men rektor Helge
Det er på gangen det skjer:
Her prorektor Arnulf Omdal i samtale med styreleder Kari Kjenndalen.
Klungland antydet at Fakultet for teknologi og informatikk kunne være et passende navn på det nye storfakultetet på Kalvskinnet. Samtidig ble det enstemmig vedtatt å overføre radiografstudiet fra Avdeling for teknologi til det nye ASP/AHS-fakultetet fra 1. august 2015. Noen av høgskolestyrets medlemmer ville problematisere denne interne omorganiseringen ettersom det er større ting på trappene: Som kjent har Kunnskapsdepartementet satt i gang en storstilt prosess for å tegne kartet over universitets- og høgskolesystemet på nytt. Rektor Helge Klungland mente en utsettelse av den interne organiseringen i tråd med forlaget fra HiST 2020 ville
være feil, fordi man uansett vil komme styrket ut, enten HiST blir stående alene eller slår seg sammen med én eller flere andre institusjoner. Representanten Per Hveem (vara for Wenche Malmedal) foreslo å utsette saken inntil man kjenner utfallet av Kunnskapsdepartementets omorganisering, men forslaget falt mot hans ene stemme. Kamp for AiTEL
Den reelle debatten på styremøtet handlet om hvorvidt AiTeL fortsatt skal få være en egen avdeling, eller om den skal slås sammen med AFT. Ansattrepresentant Greta Hjertø, som jobber på AiTeL, gjorde et heltemodig forsøk på berge avdelingen, og i ryggen hadde hun et tyve-tredvetall ansatte som hadde tatt turen fra Kalvskinnet til møtet som ble holdt ved lærerutdanningen på Rotvoll. – Informatikk er ikke bare teknologi, det handler minst like mye om hvordan teknologien kan brukes. Dette er et område som blir mer og mer sentralt, og det vil være feil å nedprioritere IKTområdet, noe jeg føler vi gjør ved å legge AITeL inn i en annen og mye større avdeling. Det handler også om synlighet. Faren er at vi i et stort fakultet blir bortpriori-
tert, at vi blir mindre synlig. Det tror jeg er feil med tanke på framtida, sa Hjertø. Hun fikk ingen støtte av sine medrepresentanter. Tor Ulleberg (eksternrepresentant) hadde sans for poenget med synlighet, men at det ikke veide tungt nok til å endre ledelsens innstilling. Hans Marius Eikseth syntes rektors antydning til nytt navn på avdelingen var nok til å sikre synligheten, og Per Hveem hadde tillit til at et nytt, stort fakultet ville ha forstand til gjøre informatikk synlig. Styreleder Kari Kjenndalen understreket at AITeL tross alt var en liten avdeling med under 50 ansatte, og at det mest naturlige var en sammenslåing. Torkel Haugan Hansen (ansattrepresentant) satt rundt møtebordet med ryggen til det sjeldent store publikummet, og kunne helle ikke støtte sin sidemann Greta Hjertø. – Jeg vet at jeg har 25 par sinte øyne i nakken når jeg sier det jeg nå skal si, men jeg gjør det likevel. Jeg tror det er en riktig beslutning å slå sammen AITeL og AFT, og tror ikke informatikkmiljøet ved høgskolen vil lide under det, sa Haugan Hansen. Deretter ble innstillingen vedtatt mot Greta Hjertøs ene stemme.
Kostbare lokaler
Den store bygge- og flytteaktiviteten ved HiST koster penger. En gjennomgang av høgskolens økonomi viste at det slettes ikke står dårlig til, fordi de fleste av avdelingene har det man kaller et underforbruk, det vil si at man ikke har brukt det man har fått tildelt. Husleiekostnadene skyter derimot i været. Campusdirektør Christian Brødreskift fortalte styret at husleia ved lærer- og tolkeutdanningens lokaler på Rotvoll øker fra 12 millioner til 30 millioner kroner i året etter at SørTrøndelag fylkeskommune har solgt lokalene til selskapet AHA eiendom. Kontorsituasjonen i det nye teknologibygget på Kalvskinnet ble også så vidt berørt. Det synes nå klart at antallet enmannskontorer blir sterkt begrenset, og at mange av de ansatte må finne seg i å sitte i åpent kontorlandskap. Dette har skapt sterke reaksjoner, og de ansattes organisasjoner har tydelig sagt seg misfornøyd med denne løsningen. Rektor Helge Klungland var derimot krystallklar på at studentene skal ha prioritet i det nye bygget, og at studentene ikke behøver å avgi en eneste kvadratmeter for at ansatte skal få enkeltkontor.
5
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 30. SEPTEMBER 2014
HiNT ser nordover til Bodø Mens NTNU og HiST snakker om sammenslåing, er HiNT holdt utenfor. Det har ført til at Høgskolen i Nord-Trøndelag nå har rettet blikket mot Universitetet i Nordland. – Det viser seg at vi tenker veldig likt med Bodø når det kommer til regionenes betydning, sier HiNT-rektor Steinar Nebb. Einar Myrenget Ettersom prosessen med sammenslåing av utdanningsinstitusjonene skrider fram, begynner noen konstellasjoner å avtegne seg. NTNU kan gjerne stå alene, men også slå seg sammen med HiST. HiST på sin side vil gjerne slås sammen med NTNU, eventuelt stå alene. Ingen av dem er interessert i en sammenslåing ned høgskolen i nord-fylket. – HiST er for lik HiNT. Det blir ingen styrking av det faglige ved en sammenslåing, har HiST-rektor Helge Klungland sagt. Dette har HiNT notert seg, og er derfor på frierføtter til Universitetet i Bodø. Rektor Nebb har allerede vært på besøk i Bodø, og opplever at universitetet er inviterende og imøtekommende. – Dessuten ser vi likt på mange saker, ikke minst når det kommer til spørsmålet om institusjonenes betydning for den regionen den ligger i. Vi er sterke i NordTrøndelag med et tett samarbeid med næringsliv og forvaltning, og dette vet Bodø. Det samme bemer-
ket KUF-komitéen på Stortinget da de nylig var på besøk her. – Er det skuffende at HiST ikke er mer inviterende? – Ja, naturligvis er det det, men Klungland har rett i at vi er for like. Alenegang et alternativ
Foreløpig har ikke HiNT lagt alle eggene i én kurv. Bodø-alternativet er bare ett av tre mulige. De andre er muligheten for at politikerne bestemmer seg for å slå sammen NTNU, HiST og HiNT uansett, og danne et midt-norsk storuniversitet. Det tredje og siste alternativet er at HiNT fortsatt får stå alene, men med et nett av samarbeidsavtaler som blant annet gjør at man kan greie den femårige lærerutdanninga som blir innført. – I dag greier vi ikke å innføre en mastergradsutdanning for lærerstudentene på egen kjøl. Vi har derfor hatt samtaler med Program for lærerutdanning ved NTNU, og jeg oppfatter disse samtalene som gode. Om dette fører fram er det for tidlig å si noe om, og til slutt er
HiNT-rektor Steinar Nebb og høgskolestyret vurderer ulike muligheter, og vil bestemme seg for hva de går inn for den 30. oktober.
det politikerne som bestemmer hvordan universitets- og høgskolenorge skal se ut. – Hvilke av de tre alternativene tror du HiNT foretrekker?
– Nå har vi fem arbeidsgrupper og en styringsgruppe som arbeider med spørsmålet. Vi har ingen prioriteringsliste i dag, men mye avhenger av de avtalene vi
kan få til. Styret ved høgskolen vil ta stilling til hvilket alternativ HiNT foretrekker i sitt styremøte den 30. oktober, forteller Steinar Nebb.
Studenter usikre på fusjon Studentlederne ved HiST og HiNT synes det er vanskelig å ha en bastant oppfatning av hvilket alternativ som er det beste. Synne Merete Mæle Blir HiST og HiNT slått sammen til en felles Trøndelagshøgskole? Eller får Trondheim et kjempeuniversitet ved at HiST og NTNU fusjonerer? Blir HiNT en del av Universitetet i Nordland eller Tromsø? – Eller får HiNT bestå slik det fremstår i dag? Spørsmålene er mange og svarene er få, men
Synne Grønvold
kunnskapsministeren har varslet om at små høgskoler med liten studentmasse er sårbare for eventuelle nedleggelser og sammenslåing.
Synne Grønvold, Studentparlamentsleder på HiST:
– Hva synes du om forslaget om å redusere antallet utdanningsinstitusjoner? – Det er på mange måter bra at prosessen er i gang, for jeg tror selve prosessen bidrar til at universiteter og høgskoler får en ny selvinnsikt om sitt eget ståsted, og sin plass i samfunnet. Men jeg er imot tvangssammenslåing, der økonomiske forhold veier tyngre enn studiekvaliteten. – Hva håper dere blir utfallet av en eventuell sammenslåing: – Prosessen med en eventuell sammenslåing vil skje uansett hva vi mener i Studentparlamentet, så vi har valgt å ikke ta standpunkt til dette spørsmålet. Vi er mest opp-
tatt av at de faglige aspektene bør veie tyngre enn økonomiske aspekter i en eventuell sammenslåing. Studentparlamentet ser ikke behovet for å se etter fusjonspartnere på nåværende tidspunkt, ettersom HiST har jobbet i lang tid med å samlokalisere egne campuser. – Kom forslaget om å redusere antallet institusjoner ubeleilig med tanke på at HiST er midt inne i et samlokaliseringsprosjekt? – Nei, egentlig ikke. En eventuell sammenslåing med HiNT eller NTNU vil muligens få fortgang i byggingen av nye bygg på Kalvskinnet og Øya, fordi det vil bli behov for flere bygg. – Er en sammenslåing med med NTNU eller HiNT mest gunstig for HiST? – Vi er opptatt av at den geografiske avstanden til en annen institusjon ikke bør bli så stor at det går på bekostning av vår iden-
titet som trondheimsstudenter. Den geografiske avstanden mellom HiST og flere av campusene på HiNT, er jo som kjent stor. Når det gjelder fagtilbudet ved de tre utdanningsinstitusjonene overlapper HiST og HiNT i studietilbudet, mens studietilbudet ved HiST og NTNU komplementerer hverandre.
Magnhild Moan Ingebrigtsen
Magnhild Moan Ingebrigtsen, Studentrådsleder HiNT – Kunnskapsministeren har varslet om nedleggelser og sammenslåinger av små høgskoler. Frykter du for HiNTs eksistens? – Nei, det gjør jeg ikke. Men på en annen side er vi nå inne i en endringsprosess der dører blir lukket og nye dører åpner seg. Det blir spennende å se hva som skjer med HiNT i fremtiden. – En fusjon med Universitetet i Nordland (UiN), Universitetet i Tromsø (UiT), eller HiST kan bli en realitet for HiNT. Hvilken fusjon er mest gunstig for HiNT? – Dette må høgskolestyret ta stilling til. HiNT-styret er nå samlet på strategisamling i København der temaet vil bli diskutert, samt hvilke veier HiNT kan gå. Alle alternativene har både positive og utfordrende aspekter, og hva konklusjonen blir får vi vite når utredningsprosessen er ferdig.
6
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 30. SEPTEMBER 2014
Da rektor gikk i barndommen Det er mandag morgen og klokka nærmer seg 07.15. I andre etasje i Ila barnehage sitter Hans-Jørgen Leksen og venter på at barna skal komme. Synne Merete Mæle Klokka 07.35 går døra opp på avdeling Hjorten. Lyse jentestemmer høres, og pedagogisk leder Ståle Skagen reiser seg fra bordet og går ut til dem i gangen. Noen minutter senere er Embla på vei mot bordet. I hånden har hun en rosa legoklossmatboks, og hun tar opp ei brødskive med sjokoladepålegg og begynner å spise. Første møtet Eir og Embla
«Så fin matboks du har, sier HansJørgen som sitter ved siden av henne ved bordet». «Takk, jeg kjøpte den i Legoland», sier Embla. Noen sekunder senere klatrer ei lyshåret jente med håret i heste-
hale opp på stolen sin. Jenta heter Eir og er lillesøstera til Embla. Mye å sette seg inn i
Barna kommer litt etter litt, spredt, denne mandagen. «Det er fint hvis du er med ut i gangen og hilser på barna når de kommer. Det er rutinen vi har her», sier Ståle smilende til HansJørgen. Det er mange nye rutiner rektoren på Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) må sette seg inn i. Etter frokosten har barna frilek, og får benytte seg av alle rommene på avdelingen. Hans-Jørgen og tre jenter er inne i et telt og leker med kosedyr. Ei av jentene heter Amelie, og har tatt med seg et lemurkosedyr til barnehagen. Eir har en stor rosa gris i armene
som hun gjerne vil ha med på bildene Høgskoleavisa tar. «Kan vi ikke stille opp alle kosedyrene etter hverandre»?, sier Embla. Det er første gang Hans-Jørgen jobber i barnehage, men han gikk selv i barnehage for over 50 år siden, og har også hatt egne barn i barnehage. – Jeg ønsker å jobbe her ei uke for å erfare barnehagehverdagen på kroppen, og for å få innsikt i hvordan det jobbes med hverdagens utallige gjøremål og utfordringer, sier Hans-Jørgen. Bedre forståelse
– Hvilken betydning tror du praksisoppholdet får for ditt daglige virke som rektor på DMMH? – Ei uke gir svært begrenset erfaring. Man skal være adskillig lengre i en jobb for å kunne trekke solide slutninger og for å kunne påberope seg viktig erfaring. Trolig blir jeg i bedre stand til å stille gode spørsmål til mine kolleger om hvorfor de legger opp utdanningen og former studieplanen slik de gjør, sier Hans-Jørgen. «Meg også, meg også»
Barnas favoritt:
Alle skal klatre på HansJørgen, gjerne flere ganger. Her turner Amelie på Hans-Jørgen. Til høyre på bildet står Fedha og Ane.
Klokka er 09.00, og det er tid for morgenmøte. Hver dag møter tidligvakten på de ulike avdelingene opp på et felles møte for å få status på avdelingene. Det er lite nytt å meddele på møtet i dag, men de oppmøtte fleiper om å sende opp barn til Hjorten fra sine avdelinger, siden voksentettheten på avdelingen er så stor i dag. Etter morgenmøtet samles barna i garderoben. Mens de venter på at alle barna skal rydde lekene og komme, bruker de Hans-Jørgen som klatrestativ. «Jeg også, jeg også». «Mer, mer», ropes det ut i garderoben. «Nå må
dere ikke gi ikke Hans-Jørgen vondt i ryggen», sier Ståle, og smiler til Amelie som henger opp ned og er på vei rundt i en luftkråke i Hans-Jørgen sine armer. «Nå må dere sette dere ned», sier Ståle noen sekunder etterpå. Leire, maling eller togbane
Barna deles inn i ulike grupper basert på hva de ønsker å leke med. Å jobbe med leire og maling er mest populært. Finn ønsker å leke med togbane. Han er tre år og startet på stor avdeling i høst. Nå nyter han oppmerksomheten fra pedleder Ståle og Hans-Jørgen. «Oj, broa vår raste ned», sier
Hans-Jørgen. «Oj», sier Finn, og kjører konsentrert toget bortover skinnene. I forkant av den kommende uka har Hans-Jørgen mange forventninger. – Jeg tror at jeg kommer til å bli inspirert og glad av å være sammen med barna, og imponert over de barnehageansattes gode samhandling med hverandre og ungene. Jeg vil nok også bli sliten av uvant arbeid, sier han. Tok det i deres tempo
Barna skal snart spise lunsj, og Hans-Jørgen er halvveis i arbeidsdagen sin.
7
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 30. SEPTEMBER 2014
Camping: Ungene tok med
rektor Leksen og kosedyra på innendørs telttur.
– Hvordan synes du det har gått frem til nå? – Veldig bra. Jeg var veldig spent på om de ville få tillit til meg, men jeg fikk kontakt med de fleste veldig raskt. Jeg var veldig påpasselig med å ikke trenge meg på, og ta det i deres tempo, noe jeg tror var lurt, sier Hans-Jørgen, før han skynder seg tilbake til barna. Denne uka skal han ikke være rektor, bare barnehageassistent.
Ventetid:
Barna venter tålmodig mens Ståle tar runden for å dele barna inn i lekegrupper. Til venstre: Eir, Rahf, Benjamin, Maria, Kristoffer og Hedvig Ingebjørg.
8
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 30. SEPTEMBER 2014
Studentenes helse- og trivselsundersøkelse:
Trives på campus – men Halvparten av alle Trondheimsstudenter er fornøyd med studiebyen sin. Bare 7 prosent av studentene i Stjørdal svarer det samme. Synne Merete Mæle Dette kommer frem i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) 2014, som nylig ble publisert. Høgskoleavisa var til stede da de lokale resultatene ble lagt frem ved HiNT Levanger. Ved de tre andre HiNT-campusene i Steinkjer, Levanger og Namsos, var rundt 20 prosent fornøyd med sine respektive studiebyer. – At studentene våre er mindre fornøyde med studentbyen sin enn andre HiNT-studenter skyldes nok at Stjørdal er en ganske ny studentby, sier dekan ved Avdeling for trafikklærerutdanning, Rikke Mo Veie. Stjørdalsstudentene var mindre fornøyd med kultur-, kollektivog utelivstilbudet enn de øvrige studentene ved HiNT. Ifølge Moe Veie skal trafikklærerutdanningen i dialog med kommunen for å se hvilke tiltak som bør settes i gang så Stjørdal kan bli en mer attraktiv studentby.
Ny studentby: Dekan Rikke Mo Veie ved Trafikklærerutdanningen i Stjørdal vil i dialog med Stjørdal kommune om tiltak som vil gjøre byen mer attraktiv for studenter.
Campus Stjørdal på topp
Men misnøye over studiebyen ser ikke ut til å påvirke Stjørdalsstudenters trivsel på selve studiestedet. Campus Stjørdal havner på topplassering i trivsel sammenlignet med de andre studiestedene til HiNT.
HiNT-studenter tyngst i landet Stjørdal skiller seg også ut i negativ retning når det kommer til overvekt og vurdering av egen helse. Nær halvparten av alle studentene ved Avdeling for trafikklærerutdanning i Stjørdal er overvektige. Antallet overvektige ved de tre andre campusene i Nord-Trøndelag er noe lavere, men samlet sett har HiNT de mest overvektige studentene i Norge. Rektor ved HiNT, Steinar Nebb, ønsker ikke å spekulere i årsakene til at HiNT har de tyngste studentene i landet. – Vi må gå i dialog med studentene for å forstå hva som ligger bak dataene, og for å kunne sette i gang tiltak for å stanse denne utviklingen. HiNT ønsker å jobbe med folkehelse, og vi er opptatt av at studentene har et bevisst forhold til sin egen helse, sier Nebb. Flere menn
Årsaken til størst overvekt blant Stjørdalsstudenter er sammensatt, tror Mo Veie. – Gjennomsnittsstudenten i
Stjørdal skiller seg ut fra gjennomsnittsstudenten ellers ved HiNT. Studentene våre er eldre enn de øvrige HiNT-studentene, og 75 prosent er menn. Med tanke på at overvekten i Norge er størst blant menn, og øker med alderen, er det jo enkelt å forstå hvorfor vi kom dårlig ut på dette punktet, sier dekan Mo Veie. Utformer handlingsplan
Læringsmiljøutvalget ved HiNT (LMU), som består av representanter fra Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag (SiNoT), HiNT og studenter, er allerede i gang med å lage en handlingsplan med bakgrunn i SHoT-undersøkelsen. Ifølge Magnhild Moan Ingebrigtsen, leder av Studentorganisasjonen ved HiNT, skal Læringsmiljøutval-
get jobbe med å øke bevisstheten rundt de ulike idrettstilbudene som finnes, og samarbeide med vertskommunene og Helse MidtNorge for å styrke tilbudet som finnes i dag. Hver fjerde nordmann er overvektig
Undersøkelser utført av Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) viser at antallet overvektige i Nord-Trøndelag har økt siden 80-tallet. Økningen er størst blant menn. Ifølge Folkehelseinstituttet var 28 prosent av den mannlige befolkningen i Nord-Trøndelag overvektig i 2013. På landsbasis er hver fjerde nordmann overvektig. Antallet overvektige i Nord-Trøndelag samsvarer godt med tallene fra SHoT, som viser at
LMU på banen: SiNoT-leder Magnhild Moan Ingebrigtsen er med i Læringsmiljøutvalget (LMU) ved HiNT, og kan fortelle at utvalget allerede jobber med en handFOTO: HiNT lingsplan.
Engasjerer seg: Kevin Hovdahl
27 prosent av studentene ved HiNT er overvektige. Størsteparten av studentene ved HiNT er som kjent fra Nord-Trøndelag.
ret på HiNT og i SiNoT. På bakgrunn av undersøkelsen er han bekymret for HiNT-studenters helse og vekt. – Det er alarmerende at HiNT har flest overvektige studenter i landet. Vi må sette i gang tiltak for å begrense denne utviklingen, sier Hovdahl Holmli.
– Det er alarmerende
Kevin Hovdahl Holmli er studentrådsleder i Steinkjer og sitter som styrerepresentant i Høgskolesty-
Holmli var til stede i salen da HiNT-resultatene ble presentert. Han studerer økonomi og administrasjon i Steinkjer.
9
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 30. SEPTEMBER 2014
ikke på Stjørdal
Mange fornøyde: De fleste HiNT-studentene opplever studiet sitt som meningsfullt, og at de mestrer studiet.
Fakta: SHoT 2014 - er den største undersøkelsen som er utført på norske studenter - 10 studentsamskipnader og 31 læresteder knyttet til disse samskipnadene har deltatt i undersøkelsen. - Målgruppen har vært heltidsstudenter med norsk statsborgerskap under 35 år, og 71 prosent av alle studenter i målgruppen har deltatt i undersøkelsen.
Bruker mer tid på skolearbeidet HiST-studenten bruker i snitt 30 timer per uke på skolearbeid. Til sammenligning tilbringer HiNT-studenten 26 timer med hodet i pensumbøkene. Ved et bord i HiSTs lokaler på Kalvskinnet sitter bioingeniørstudentene Anette Standerholen og Synnøve Krøvel Dalbakk og jobber med skoleoppgaver. De er ikke overraket over at HiST-studenter i snitt bruker 30 timer i uka på skole. – De siste to dagene har jeg sittet med skolearbeid hver kveld, og denne uka kommer jeg derfor opp i 30 timer, om ikke mer, sier Standerholen. Ifølge de to studentene har studiet vært travelt fra første stund, og overgangen har vært stor fra tidligere studier. – Arbeidsmengden var mye mindre på bachelorstudiet jeg tok i pedagogikk på Dragvoll. Der var
Én av fire DMMH-studenter har dårlig livskvalitet
Travle dager: Synnøve Standerholen (til venstre) har valgt ikke å jobbe ved siden av studiet for å prioritere skolearbeidet i størst mulig grad. Synnøve Krøvel Dalbakk jobber annenhver lørdag.
det færre forelesninger og ingen obligatoriske forelesninger man måtte delta på, sier Dalbakk. Hun trives likevel bedre på bioingeni-
ørstudiet og føler at hun har havnet på rett sted.
Det viser tall fra SHoT-undersøkelsen. Tallene fra DMMH er imidlertid mindre representative enn ved HiST og HiNT, da bare 12 prosent av studentene ved skolen deltok i undersøkelsen. – På grunn av den lave svarprosenten blant studentene våre er vi usikre på hvordan vi skal forholde oss til resultatene. Funnene vil likevel bli drøftet med studentrådsledelsen, sier Hans-Jørgen Leksen, rektor ved DMMH.
Dårlig tallgrunnlag:
DMMH-rektor Hans-Jørgen Leksen er i villrede, da kun 12 prosent av studentene har deltatt i undersøkelsen.
10
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 30. SEPTEMBER 2014
Året 1814 og det Sidan 2007 har Hegraseminaret teke for seg tema innafor historisk utvikling, demokratisk utvikling og Norge sin plass i denne utviklinga. I år var det 1814 og det norske demokratiet som var tema for inviterte føredragshaldarar.
Jarle Tufta I god tradisjon vart seminaret opna på Hegra Festning, med song av Hegra barneskule, formidling av Hegra Festning si historie og omvising på festningsanlegget. Resten av seminaret vart i år arrangert på Ole Vig vidaregåande skule på Stjørdal for å få plass til den aukande interessa for seminaret. Fullt auditorium viste at dette var ei god løysing. Ole Vig som har gjeve namn til skulen, vart ein sentral person i den norske nasjonsbygginga på 1800-talet.Trass i at han døydde berre 33 år gamal av tuberkulose, i 1857, fekk han gjort utruleg mykje i folkeopplysningssaka og i arbeidet for skulesaka her i landet. I boka «De nasjonale strateger» av Rune Slagstad, blir han omtalt som «En folkeopplysningsmann og nasjonsbygger som har hatt stor betydning for utviklingen av vårt demokrati.» Slik sett passa plassen for føredraga godt inn i Hegraseminaret sine intensjonar. Nyskriven biografi om Ole Vig er i handelen frå midten av oktober.
mann i Sosialistisk Folkeparti. Det som skjedde i 1814 i Norge, vart til den einaste revolusjonen i Europa som har stått seg i ettertid. Inspirert av tenkinga til Voltaire om ytringsfridom og menneskjerettar, Montesqieu om maktfordeling, og Rousseau om folkesuvereniteten, så kan det sjå ut som om dei som skapte den politiske revolusjonen berre gjorde det ut frå det dei oppfatta som rett, hevda han. 1814 førte ikkje til demokrati, men la eit grunnlag for at i Norge er det nordmenn som bestemmer, for folkesuverenitet. Han undrast likevel over at spørsmålet om samane, at det fans fleire folk i Norge ikkje var erkjent i 1814 og at det måtte gå 180 år før dette spørsmålet blei reist i samband med Altasaka. Dette spørsmålet var det heller ingen som rørte ved under grunnlovsjubiléet, påpeika han. I føredraget teikna han også eit bilete av Europa på den tida. Han kom også inn på folkemobiliseringa han såg i valga til grunnlovsforsamlinga på den nasjonale bededagen som vart tillyst for gjennomføring av valga.
1814: Den politiske revolusjonen i Norge
Synet på suverenitet i Grunnlova i perioden 1951-62
Historikaren og forfattaren Bård Frydenlund heldt ei detaljrik førelesing om det som skjedde i 1814, som etter hans syn er det viktigaste året i norsk historie, med fleire viktige omveltningar som følgje av krigsoppgjeret i Kieltraktaten, den danske tronarvingen Christian Fredrik sin reaksjon på denne, og det veksande nasjonale medvitet i Norge. 1814 var eit år der vi hadde tre ulike kongar i Norge, grunnlovsforsamling på Eidsvoll, krig mellom Norge og Sverige med knusande nederlag for Norge, og så ny Stortingssesjon som la grunnlaget for Mossekonvensjonen og unionen med Sverige. Vi fekk høyra om den overraskande radikale samansetjinga av forsamlinga på Eidsvoll, dei mange motsetningane og spelet som førte fram til Grunnlova slik ho blei, og om motsetningane til heile prosjektet i høve til omverda. Til skilnad frå andre land var denne norske politiske revolusjonen forbausande sivilisert, oppsummerte Frydenlund.
Roar Madsen, førstamanuensis i historie ved HiST, Avdeling for lærer og tolkeutdanning, tok for seg den politiske tautrekkinga om paragraf 93 i Grunnlova i perioden 1951 til 1962. Paragrafen som skal verna om den norske suvereniteten var i 17. maigrunnlova 1814 ein nasjonal sikringsparagraf som påbaud at berre norske borgarar som kunne tala norsk språk, kunne få sentrale embete. I novembergrunnlova 1814 vart han endra til ein økonomisk sikringsparagraf som slo fast at Norge ikkje svara for meir enn si eiga statsgjeld. Etter unionsoppløysinga i 1905 vart denne paragrafen ståande tom fram til mars 1962. Då vart han gjeven nytt innhald for å gjera det lettare å fråskriva seg suverenitet. Med arbeiderpartimannen Finn Moe i spissen vart det i perioden 1951 til 1962 gjort ulike forsøk på å fylla paragrafen med innhald som opna for suverenitetsavståing.Tautrekkinga om dette enda i 1962 med den nye paragrafen. Madsen sin hypotese er at dette hadde med ønskje om å tilslutta seg det overnasjonale som skjedde i den Europeiske marknaden med Kol- og stålunionen på 1950-talet og EEC-spørsmålet først på 1960-talet, og at den første EEC-striden i røynda var i gang alt frå 1955/56. Det viktigaste paragrafen har blitt brukt til er å avstå suverenitet ved EØS-medlemskapet til Norge.
Frå fyrstesuverenitet til folkesuverenitet – utopi og realpolitikk i 1814
Dette var temaet for Stein Ørnhøi sitt føredrag. Ørnhøi var Stortingsrepresentant for SV frå 1977-85, og han har også vore for-
Hegraseminaret måtte flytte fra Hegra festning i jubilumsåret for å få plass til alle. Det historie
Den nye embetsmannsstaten
Professor Finn Olstad ved Norges Idrettshøgskole stilte spørsmål ved synet på det demokratiske ved 1814 og i tida fram til i dag. Han såg ikkje på 1814 som byrjing på utvikling av demokrati og påpeika naiviteten i framstillinga av dette på nettstaden for 1814. Perspektivet på demokrati i 1814 var at dette blei jamstilt med pøbelvelde, og at den verkelege folkeviljen berre kunne representerast av av eliten som styrte på vegne av og til beste for folket. Og denne eliten var embetsmannsstanden. På 1800talet var eigedomsretten det mest heilage av alt. Embetsmannsstaten si oppgåve var å
sikra næringslivet og den økonomiske eliten sine interesser. På 1860-talet uttalte ein jusprofessor på Stortinget «at arbeiderne ville noe mer» så dei kunne ein ikkje lita på. Folkeviljen handla for jusprofessor Sweigaard om noko meir enn folkefleirtalet, den handla om den opplyste elite. Først etter stemmeretten for menn 1898, for kvinner 1913 og for dei som hadde fattigstøtte i 1919, meiner Olstad det er mulig å snakka om at vi har demokrati. Men demokrati er ikkje noko som nødvendigvis utviklar seg til det positive. Han ser perioden frå 1950-talet til utpå 1970-talet som høgdepunktet i demokratiet her i lan-
11
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 30. SEPTEMBER 2014
norske demokratiet
tunge panelet besto av f.v. Finn Olstad, Trond Nordby, Roar Madsen, Bård Frydenlund og Stein Ørnhøi.
det. Og han ser urovekkande trekk ved utviklinga etter den tid, der ein kan kjenna att mange trekk frå embetsmannsstaten. Den valgte regjeringa misser makt. Eliten krev makt ut frå overlegen innsikt, kunnskap og moral. Maktesløyse breier seg. Den demokratiske gløden i arbeiderbevegelsen er borte. Arbeiderbevegelsen er blitt ein del av styringsapparatet og sviktar som organisasjon for å føra arbeidarane sine interesser inn i politikken. (Endring som kom med Gro Harlem Brundtland.) Olstad kom også inn på det store demokratiproblemet EØSmedlemskapet har ført med seg.
Hunerkongen Attila kom aldri til Stjørdalen – Kritisk blikk på 1814-feiringa
Professor Trond Nordby var sistemann ut i ein interessant dag i auditoriet. Han opna med å seia at han blei republikanar av å lesa om 1814. Og han delte ikkje dei positive oppfatningane om Christian Fredrik som hadde kome fram i Grunnlovsjubiléet og var blitt antyda av andre innleiarar på seminaret. For Nordby var Christian Fredrik ein Teaterkonge, slik han blei omtalt i samtida. Statuen han har fått utanfor Stortinget var det inga meining i. Det som hadde styrt hans handlingar i 1814, var baktanken om
at dersom han blei norsk konge og så arva den danske trona, så ville han ha gjennoppretta dansk eineveldig kongemakt over Norge. Christian Fredrik burde også ha visst at det var håplaust å gå til krig mot Sverige som hadde 40000 trena soldatar og flåte mot hans eigne 25000 lurvete, utrena soldatar. Nordby kom så inn på det økonomiske grunnlaget for eineveldet (merkantilismen) og korleis det vart bryte ned fram til slutten på eineveldet i Danmark i 1848. Og han såg på innføringa av maktfordelingsprinsippet til Montesqieu, og utviklinga fram mot direkte valg og gjennombrot for Rousseau
sine tankar om folkesuverenitet. Parlamentarismen meiner han først blei innført i 1905, etter svekkinga av vetoretten med Kong Haakon sin status som parlamentarisk konge. I perioden 1884 til 1905 hadde kongen lagt ned veto mot 12% av lovene som Stortinget gjekk inn for. Nordby gjekk også gjennom forhold han såg som viktig i statsog nasjonsbygginga utover på 1800-talet og framveksten av den nasjonale identiteten her i landet.
12
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 30. SEPTEMBER 2014
møte med:
13
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 30. SEPTEMBER 2014
Magnhild Moan
(26 år) Leder i Studentorganisasjonen i Nord-Trøndelag
Studentenes nye stemme i Nord-Trøndelag Utenfor bestyrerboligen ved det praktfulle høgskoleanlegget på HiNT på Levanger, troner dikterhøvdingen Olav Duun på sin sokkel. Olav Duun var fra Jøa. Nå har han fått selskap i bestyrerboligen av en sambygding, 26 år gamle Magnhild Moan Ingebrigtsen, nyvalgt studentleder i Nord-Trøndelag.
Einar Myrenget Øya Jøa i Fosnes kommune på Namdalskysten har bare 500-600 innbyggere, og det kreves en ferjetur på fem minutter for å komme dit. Magnhild kommer fra et småbruk på øya, og måtte til Namsos for å gå videregående. Deretter gikk turen til Trondheim og psykologistudier på NTNU. Men som så mange andre i overfylte auditorier har opplevd, følelsen av å tilhøre et miljø manglet. Å traske gatelangs på Dragvoll uten kjente, uten god nok oppfølging, ga etter hvert en følelse av at det kanskje ikke var dette hun ville likevel. Og det hun var mest interessert i, matematikk og realfag, fikk hun i alle fall ikke brukt. Derfor hoppet hun av, og gikk et år på privatgymnas i Trondheim for å forsterke realfagkarakterene sine. Originalt nok valgte deretter hun og mannen å reise til Tønsberg hvor hun fikk jobb hos kjøttmatprodusenten Gilde. Arbeidsforholdet fikk en brå slutt etter to år da Magnhild ble utsatt for en arbeidsulykke og mistet et par fingertupper. Dessuten følte den lille familien at de var på feil plass i landet, og Magnhild søkte derfor på farmasistudiet hos HiNT på Namsos. Der var hun kommet hjem i flere betydninger av ordet, og Magnhild kan ikke få fullrost årene på det lille reseptarstudiet. Der fikk hun bruk for realfaginteressen sin, og var også klas-
sens tillitsvalgte. Nå sist vår var hun ferdig på Namsos, og har søkt opptak på NTNU på masterstudiet – slik at hun etter to nye masterår blir det man på språket kaller en provisorreseptar. Men det var før studentpolitikken tok tak i henne for alvor. – Vervet som leder for Studentorganisasjonen i Nord-Trøndelag ble utlyst på vanlig måte, og jeg bestemte meg for å søke. Jeg ble innkalt til intervju og fikk jobben, sier den ganske ferske studentlederen. – Det var ingen valgkamp, akkurat? – Nei, jeg var den eneste som søkte. Og egentlig er det litt synd. Jeg kunne tenkt meg et større engasjement blant studentene, og det hadde helt klart vært bedre for studentdemokratiet om det hadde vært flere kandidater. – Det er naturlig å spørre om hva som er dine kampsaker – noe du vil utrette? – Akkurat det vi snakker om nå – et økt engasjement blant studentene. I dag er det slik at mange studenter går tre år på høgskolen uten å ha noe særlig forhold til Studentorganisasjonen – dessverre. Vi kan ikke skylde på studentene. Det er vi som driver med studentpolitikk som ikke har vært flinke nok. – For dere har innflytelse på studenthverdagen? – Ja, jeg påstår at vi har stor innflytelse. Vi er med i alle relevante råd og utvalg på HiNT, og høgskolen er veldig lydhør i for-
Fire korte:
hold til våre ønsker og krav. At vi får innfridd krav og ønsker fører kanskje til at studentene ikke føler at vi har noen kampsaker. Alt ordner seg, på en måte. – Nå har regjeringa bestemt seg for å slå sammen mange universitet og høgskoler. Hvor havner HiNT i dette bildet? – Det er det jo ingen som vet noe om foreløpig. Men jeg tror nok at HiNT blir slått sammen med noen, eller at vi blir en del av en satellittmodell. Men spør du om hva jeg ønsker, har jeg foreløpig ikke noe klart svar. Det krever mye mer diskusjon før man ser det større bildet. Det viktigste for oss er å passe på interessen til studentene. – Har lederen for studentdemokratiet i Nord-Trøndelag en travel hverdag? – Nei, det er kanskje ikke så mange møter, Studentrådet (2 fra Namsos, 2 fra Steinkjer, 3 fra Levanger og 1 fra Stjørdal) én gang i måneden, og det er en del møter med høgskoleledelsen. Men det er utrolig mye å sette seg inn i, og det har vært en veldig bratt læringskurve. Skal man henge med og forstå det som skjer og som behandles på topplan, må man våre våken. – Høgskoleledelsen er lydhør, dere har gode arbeidsforhold fordi ledelsen vet hvor viktig studentene er. Kan hende det ikke er bruk for dere da? – Jeg tror at forholdene er så bra nettopp fordi studentdemokratiet er til stede overalt, i alle forum. Det at vi finnes og
– Hvilket annet yrke ville du helst ha hatt? – Dyrlege – Hva leser du? – Kiosklitteratur, romantiske pocketbøker
– Favorittferie? – Opplevelsesferie i Norge. Kaptein Sabeltann, Hunderfossen. Surfe på Bali – Hva ser du helst på TV? – Engelsk krim. Serier på Netflix.
regelmessig møter ledelsen og administrasjonen, gjør at de hele tida vet hva vi er opptatt av, og hva vi tenker. – Studenttrivselsundersøkelsen viser at HiNT-studentene har det bra. Men også her er det noen som sliter? – Det er et viktig punkt for oss, og noe vi kommer til å følge opp. Det psykososiale støtteapparatet må styrkes, og terskelen for å be om hjelp og støtte må senkes. Det kan kanskje være en kampsak? – Hvor er du om 10 år? – Da er jeg provisorfarmasøyt og jobber med forskning – eller på sykehuset i Namsos. Kanskje.
14
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 30. SEPTEMBER 2014
Å forme et liv – Det er så fint å følge mennesker ut i livet i stedet for til døden, sier Cesilie Sundgot. Under første praksisperiode falt brikkene på plass. Det var førskolelærer hun skulle bli.
Synne Merete Mæle Det er august 2012. Glassgården på Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) er fylt til randen av studenter. Studenter som har flyttet langt hjemmefra, studenter som er nervøse, studenter som er usikre på om studiet er riktig. Cesilie tilhører den sistnevnte kategorien. Hun står forrest i køen av studenter som skal ta bilde til studentbeviset under alles påsyn. Hun synes det er pinlig at alle skal se på når bildet blir tatt. Dette er hennes første minne fra studietiden på DMMH. Åpenbaringen
Cesilie hadde blant annet jobbet på sykehjem og i butikk før hun begynte på førskolelærerutdanningen. – I min første praksisperiode fikk jeg en åpenbaring. Det er dette jeg ville jobbe med. Jeg ville gi noen en best mulig start på livet, sier Cesilie. Rektors tale gjorde inntrykk
For Cesilies medstudent, Helene Sommerseth Bakkland, var de første dagene som student tøffe.
Høgskoleavisa besøker studenter på utdanningene ved HiST, HiNT og Dronning Mauds Minne.
Tidligere i denne serien: 1. Elektro, HiST 2. Utmarksstudiet, HiNT 3. Vernepleier, HiST 4. Barnehagelærer, DMMH 5. Økonomi og administrasjon, HiST 6. Reseptarstudiet, HiNT 7. Grunnskolelærer, HiST 8. Sykepleier, HiNT 9. Maskiningeniør, HiST 10. Kroppsøving- og idrettsfag, HiNT 11. Barnevern, HiST
– Seks dager før jeg flyttet til Trondheim ble jeg singel etter to og et halvt år. Jeg var veldig lei meg, men samtidig var det godt å komme til Trondheim der jeg bare skulle være meg og alt var mitt, sier Helene. Daværende rektor Elin Alvestrands tale i Glassgården denne augustdagen gjorde inntrykk på henne. Spesielt ordene hennes om at hver enkelt av dem kom til å forandre seg gjennom disse tre årene. – Det var god trøst i disse ordene, sier Helene. I motsetning til Cesilie har Helene alltid visst at hun ville jobbe med barn. – Alle sa at jeg burde bli lærer, men jeg var usikker. Under en studiemesse på videregående ble jeg fristet til å ta førskolelærerutdanning, sier Helene. Vil jobbe i NRK
Simen Ødegaard flyttet til Trondheim etter to år på folkehøgskole. Som førsteinntrykk husker han best den lange slangen av en kø for å få tatt bilde. Simen har valgt førskolelærerstudiet på bakgrunn av ønsket om å jobbe med mennesker og kreativitet. Den langsiktige planen hans er å få jobb i barne- og ungdomsavdelingen i NRK. – Jeg har bakgrunn fra mediefag på videregående, og valgte førskolelærerutdanning fordi det er en fin inngang inn i NRK. Jeg fant fort ut at studiet var riktig for meg. Det er ufattelig spennende å lære om barn, og gjennom studiet blir du kvalifisert til å bygge opp et barns utviklingsmønster, sier Simen. Kunstfaglig profil
De tre studentene har valgt studieretningen førskolelærer med kunstfaglig profil, som er én av
fire studieretninger studenter ved DMMH kan velge. I løpet av tre år fordyper studentene seg i kunstfagene drama, musikk og forming, og disse fagene går igjen på alle tre årene. Det samme gjør pedagogikk. Første året består i tillegg av norsk, i andreklasse har de matte, naturfag og fysisk fostring, og i tredjeklasse har de religion, livssyn og etikk (RLE) og samfunnsfag. – Barn skal ses, men ikke høres
Praksisperiode har de hvert år, seks uker i første og tredjeklasse, og sju uker i andreklasse. I andreklasse var det mulighet for å ta praksisperioden i utlandet. Det har Helene gjort. I fjor hadde hun praksisperioden sin i en barnehage i Slovakia. En lærerik, men annerledes opplevelse. – Barna skulle ses, men ikke høres. Barns medvirkning var uviktig, og barnehageansatte ble satt til å gjøre praktiske oppgaver mens barna lekte for seg selv. Jeg ble blant annet satt til å male kulisser. Barna fikk heller ikke gå ut når det regnet, for da kunne de bli våte, sier Helene. Siste kull førskolelærere
Studentene er det siste kullet ved DMMH som utdanner seg til førskolelærere. Fra og med 2012 utdanner DMMH og andre institusjoner i Norge barnehagelærere. Det er ikke bare navnet som er forandret. Innholdet i studiet er også endret. Førskolelærerutdanningen som Simen, Helene og Cesilie har tatt består av en rekke enkeltfag, og studiet er ulikt bygget opp ved alle førskolelærerutdanninger i Norge. Den nye barnehagelærerutdanningen er mer standardisert de to første årene. Utdanningen består av seks kunn-
skapsområder som er felles for alle barnehagelærerutdanningene i Norge. Man kan derfor ta tredjeåret av utdanningen på alle høgskoler og universiteter som har barnehagelærerutdanning. – Det er en ulempe for oss at vi er siste kullet førskolelærere. Hvis vi blir syke eller av andre grunner ikke klarer å fullføre utdanningen, er det vanskelig å ta opp siste året, siden det ikke finnes lenger. Da blir vi en kasteball rundt i ulike klasser og fag, sier Cesilie. – Ingen har blitt gravide i klassen vår i år. Det er kanskje ikke så rart, sier Helene og ler. Setter opp forestilling
Hvert år setter studentene opp en eksamensforestilling der fagene drama og musikk og forming inngår. I fjor laget de barneforestilling for de minste barna mellom ett og tre år. I år skal de ha en skriftlig eksamen i disse fagen, i tillegg til forestillingen. Eksamen etter jul
Studentene er fornøyd med studiet, men har innvendinger mot måten det er organisert på. – Arbeidsmengden på studiet burde være mer jevn. Første semester på studiet hadde vi nesten ingenting å gjøre. I andre semester i andreklasse var eksamenene lagt til etter jul, for så å ha praksis og eksamen igjen. Hele juleferien ble da ødelagt av lesing, sier Cesilie. Den dårlige organiseringen skyldes trolig at skolen ikke hadde nok rom til å avlegge eksamen, og at noen derfor måtte ha eksamen etter jul. Godt miljø
Simen, Helene og Cesilie skryter av miljøet ved skolen.
– Det er kjempegodt miljø på DMMH. Miljøet i klassen vår er spesielt godt.Trolig fordi vi gjør så mye praktisk sammen. Vi erfarer med kroppen, og blir på den måten tryggere på hverandre, sier Simen. Ingen hast
De tre studentene er usikre på hvor veien går videre etter studiet, men ingen har noe hast med å komme seg ut i arbeidslivet. – Jeg begynner trolig på spesialpedagogikk i Volda, eller tar et år med matte eller norsk på samme sted. Med ett ekstra fag kan jeg undervise på førstetrinnet på barneskolen, sier Cesilie. På sikt ønsker hun å flytte tilbake til hjembygda Tjørvåg på Sunnmøre. – Trondheim er for stort for meg. Jeg liker å gå på søndagstur uten å gå på folk, noe man gjør i Trondheim, sier Cesilie med et smil. Simen har planer om å bli i Trondheim i hvert fall ett år til, men før han begynner på et nytt studium skal han ta seg en lang og velfortjent ferie. Han vurderer å ta årsstudium i tegnspråk til neste år. Helene er åpen for alt etter fullført grad. – Jeg har lyst til å studere mer, men jeg vet ikke om jeg vil jobbe litt først. Kanskje jeg bør dra til Bardufoss for å jobbe, der man er sikret jobb og billig bosted?
15
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 30. SEPTEMBER 2014
I dag:
Førskolelærer med kunstfaglig profil, bachelorgradsstudium, DMMH
Simen Ødegaard, Helene Sommerseth Bakkland (foran) og Cesilie Sundgot er studenter på førskolelærerutdanningen ved DMMH, på studieretningen kunstfaglig profil.
fakta:
Førskolelærer, kunstfaglig profil • 2012-kullet på DMMH er siste kullet førskolelærere som utdannes fra skolen. Fra 2013 endret førskolelærerutdanningen navn til barnehagelærerutdanning. • Studenter ved DMMH kan velge mellom fire studieretninger innenfor barnehagelærerutdanningen:
(Siste kull med tittel førskolelærer)
Barnehagelærer (hovedmodellen), barnehagelærer - kulturelt mangfold, barnehagelærer - kunstfaglig profil og barnehagelærer - natur- og friluftsprofil. • I studieretningen kunstfaglig profil fordyper studentene seg i fagene musikk, drama og forming. Fagene går igjen på alle de tre årene.
• Arbeidsformene varierer mellom gruppearbeid, prosjektarbeid, forelesninger og gjennomføring av aktiviteter med og uten barn. • I klassen til de tre studentene er de 40 studenter. Det er vanligvis mellom 30 og 40 studenter på studieretningen kunstfaglig profil.
16
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 30. SEPTEMBER 2014
Fagstoff
fra høgskolene
Studenter gir ut lærebok Mangler du idéer og inspirasjon til å starte på bacheloroppgaven? Det har tidligere studenter ved Dronning Mauds Minne Høgskole gjort noe med.
Bok til hjelp og inspirasjon: Fra venstre Henrik Lefsaker, Ruth Cecilie Lang-Ree Johansen, Marianne Olsen, Lea Moxness og Heidi Dalseng. Maja Kleppen, Vegaard Baadstø og Maria Gloria Iriarte Garcia har også bidratt i boken, men var ikke til stede da bildet ble tatt. Bakerst står Morten Sæther og Sonja Kibsgaard fra DMMH, som har redigert boka, og Laila Brantenberg fra Universitetsforlaget.
Synne Merete Mæle Man finner dem på biblioteket i begynnelsen av april hvert år. Småstressede studenter på jakt etter tidligere eksamensoppgaver. Tanken på bacheloroppgaven er enda litt svevende, og tidligere oppgaver kan gi studentene en pekepinn på ulike tema, metoder og litteratur som kan brukes. Ulempen er at oppgavene ofte er gamle, og at man ikke får tips til hvordan man kan utforme og bygge opp oppgaven. Skilte seg ut
Åtte barnehagelærere som var ferdigutdannede ved Dronning Maud i fjor, har redningen for en fortvilt tredjeårsstudent. De er i disse da-
ger ute med boka «Barnehagelærerstudentens bacheloroppgaver», som er gitt ut av Universitetsforlaget. Idéen til boka ble til under rettearbeidet av bacheloroppgaven i fjor vår. Førstelektor Morten Sæther var da veileder, og oppdaget raskt at det var mange gode oppgaver. Han fikk idéen om å gi ut en lærebok om bacheloroppgaven skrevet av studenter selv. – Det finnes mange bøker om bacheloroppgaven, men de tar ofte for seg bachelorskrivinga på generell basis. Boka vår skiller seg ut ved at den er myntet spesifikt på barnehagelærerstudenter, og kommer med tips og råd om tema og oppbygging av oppgaven, sier Sæther.
Ingen oppskriftsbok
Bacheloroppgavene som blir presentert i boka har ulike tema. Det er skrevet om alt fra sirkus til den vanskelige barnesamtalen. Felles for oppgavene er at de alle er Aoppgaver. – Dette er ikke noen oppskriftsbok. Boka skal være til inspirasjon, men man må finne sin egen vei. Oppgavene i boka skiller seg ut nettopp fordi studenten tør å by på seg selv og være modige, sier Sonja Kibsgaard, førstelektor på DMMH og redigerer av boka. Den vanskelige samtalen
Ruth Cecilie L.-R. Johansen er en av forfatterne i boka. Hun har skrevet bachelor om den vanskeli-
ge barnesamtalen. Samtaler som omhandler døden, overgrep, vanskelige hjemmeforhold og så videre. Temaet er spesielt myntet på barnehageansatte. – Mange er nok redde for å nærme seg disse temaene. Konsekvensen er at slike samtaler aldri finner sted i enkelte barnehager. Jeg håper at oppgaven min kan være til hjelp for barnehagelærere og studenter som skal ha slike samtaler, og at vonde ting som barn bærer på da kommer frem. På den måten kan barnehageansatte varsle barnevernet eller andre hjelpeinstanser om de avdekker overgrep, omsorgssvikt eller lignende hos barnet, sier Johansen.
For sjelden hørt
«Barnehagelærerstudentens bacheloroppgaver» er den første læreboka i landet som er skrevet av studenter. – Vi likte idéen med en gang. Det er veldig kult at studenter selv har skrevet en lærebok. Barnehagelærernes stemme blir altfor sjelden hørt i offentligheten, sier Laila Brantenberg fra Universitetsforlaget. Boka skal i første omgang brukes som suppleringslitteratur til studenter ved DMMH og på andre barnehagelærerutdanninger i Norge.
17
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 30. SEPTEMBER 2014
Fem maskinstudenter som har levert litt ekstra: Bakerst fra venstre Bjørnar Hynne, Andreas Lie, Jon Martin Fordal, Jan Arve Dahl og Trond Espset.
Foran, to stolte hjelpere: laborant Silje Veronica Møllendal Larsen og høgskolelektor Viggo Pedersen.
Studenter publiserer oppgaver Viggo Pedersen ved HiST er en lærer litt utenom det vanlige. Etter å ha veiledet sine studenter fram til bacheloreksamen, har han inspirert noen av dem til å omarbeide oppgaven og få den på trykk i relevante bransjeblad. Einar Myrenget – Som lærer har jeg et ansvar for å bygge opp under ungdommen i begynnelsen av deres yrkeskarriere, mener Pedersen. Viggo Pedersen er høgskolelektor ved Avdeling for teknologi ved HiST, og underviser i retningen Drift- og vedlikeholdsteknikk. Etter at studentene som var ferdi-
ge i vår hadde levert oppgavene sine, tok Viggo kontakt og forhørte seg om de ikke var interesserte i å få en omarbeidet versjon av oppgaven på trykk i et relevant bransjeblad. Trond Espset, som nå går videre på masterstudiet ved NTNU, var en av de som slo til. Den andre var Jan Arne Dahl. Mens Trond fikk publisert en kortversjon av oppgaven sin i bladet Kranteknikk (opplag 600) fikk Jan Arne sin på trykk i bransjebladet Energiteknikk (opplag 4800). Begge er strålende fornøyd med den hjelp og bistand Viggo og andre på avdelingen har gitt dem, og begge er sikker på at artiklene hjelper dem videre i yrket. – Det er veldig motiverende å se min egen tekst på trykk, sier Jan Arve Dahl, og Trond Espset forteller at selv om det meste av arbeidet måtte gjøres utenfor ordinær
skoletid, har det vært verdt den ekstra innsatsen. – Dessuten gir det oss mer kjennskap til bransjen, og det er ingen ulempe om bransjen blir kjent med oss. Vi er klar over at dette ikke er vitenskapelige artikler med fagfellevurdering, men det er en redaksjon som har vurdert stoffet vårt som relevant i et fagblad, og det er slett ikke så verst, mener Jan Arve og Trond. Prosjektoppgave
Tre av Viggos andreårsstudenter fikk i vår en prosjektoppgave for en Trondheimsbedrift. Bedriften, som heter Force Technology, tilbyr testtjenester for industrien innenfor det som kalles ikke-destruktiv prøving. – Det betyr egentlig at man kan teste saker uten å ødelegge noe, smiler en av studentene Jon
Martin Fordal. Prosjektet til studentene besto i å lage et kompendium til bruk for nyansatte i bedriften. Kompendiet viser hvilke metoder som kan brukes for å teste ulike maskiner og utstyr med røntgen, ultralyd, magneter osv. Å kjenne tilstanden til utstyret best mulig er en helt nødvendig forutsetning for å kunne si noe om sannsynligheten for levetida til nytt og brukt utsstyr. Sammen med lærer Viggo og laborant Silje Veronica Møllendal Larsen gikk de tre studentene i gang med å skrive en artikkel basert på prosjektet sitt, og i fagbladet for Norsk Forening for Ikke-destruktiv prøving sto artikkelen på trykk nå i august. – Det er stimulerende å komme i så nær kontakt med bransjen vi etter hvert skal ut og jobbe i, og
det er en stor oppmuntring å få sitt eget på trykk i et fagblad, mener det tre andreårsstudentene Jon Martin Fordal, Andreas Lie og Bjørnar Hynne. Heder og ære
– For meg som lærer betyr det mye personlig å se studentene vokse med en slik oppgave, sier Viggo Pedersen. – Jeg har jobbet i bransjen i over 20 år, og kjenner mange folk og kan sikkert være behjelpelig som døråpner. Men det hjelper ikke med kontakter om stoffet studentene leverer ikke holder mål. Å se artiklene på trykk tyder jo på at de er funnet interessante nok. – Det er ingen som får honorar for det som står på trykk? – Nei, det holder lenge med heder og ære, sier Jan Arne Dahl.
18
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 30. SEPTEMBER 2014
Gutter har bedre selvbilde enn jentene Under en nylig avholdt doktordisputas på Dragvoll viste Vigdis Vedul-Kjelsås fra lærerutdanninga på HiST at det hos barn er en sterk sammenheng mellom fysisk form, motorisk kompetanse og selvbilde. Guttene gjorde det best i tester og hadde best selvbilde. Einar Myrenget
Sander er 11 år, akkurat like gammel som barna Vigdis Vedul-Kjelsås fulgte. Men Sander er i tillegg hennes sønn.
To skarpskodde opponenter, professorene Rolf P. Ingvaldsen og Claes von Hofsten, sammen med leder av Psykologisk institutt ved NTNU, Magne Flaten.
Noe forskning kan fortone seg som å slå inn åpne dører. At det i vår treningsfikserte tid gir økt velvære og anerkjennelse å gjøre det bra i fysiske disipliner (jfr. Birkenhysteriet), er vel kjent. Det er noe «alle» vet. Men forskning skal dokumentere – og det var det Vigdis Vedul-Kjelsås gjorde under sin doktordisputas. Førsteopponent var professor Claes von Hofsten fra Universitetet i Uppsala, mens andreopponent var professor Rolf P. Ingvaldsen fra Høgskolen i NordTrøndelag. Og den svenske professor framsto like rolig og verdig som navnet antyder. Lavmælt og vennlig henvendte han seg til salen og ba dem som ikke skjønte svensk, rekke opp hånda. Det var det ingen som gjorde. Bakgrunnsmaterialet til doktorgradskandidaten besto av 67 sjetteklassinger fra en skole i Trondheim. Gjennomsnittsalderen var 11,5 år, og elevene måtte gjøre forskjellige øvelser mens VedulKjelsås observerte. Resultatene viste utvetydig at guttene var mer aktive enn jentene, og at de også hadde et bedre selvbilde. Når det kom til koordinasjon, til de finmotoriske øvelsene, var det ikke forskjell å spore mellom kjønnene. – Det ser greit ut dette, og utvalget ditt er ganske stort. Men hvorfor har du ikke skilt mellom vekt og høyde på barna? Jeg savner en beskrivelse av barna som deltok. Når barn skal gjøre slike øvelser, vil jeg tro at kroppsbygning, vekt, høyde osv. har en betydning, sa Claes von Hofstein. Vigdis Vedul-Kjelsås måtte medgi at hun ikke hadde notert akkurat dette, og hun avviste også
doktorgradsdisputas at hun hadde valgt øvelser som i utgangspunktet favoriserte gutter. Førsteopponenten roste doktoranden for de fire artiklene hun hadde skrevet og mente også å ha funnet noe nytt som tidligere ikke har blitt påpekt. Deretter reiste lederen for seansen seg, instituttleder Magne Flaten ved psykologisk institutt på NTNU, og ba om at eventuelle ex auditorio måtte meldes til ham i pausen. Og pausen gikk uten at noen fra salen meldte seg. Andreopponent Rolf P. Ingvaldsen stilte godt forberedt og åpnet friskt med å spørre om doktoranden hadde støttet seg på Tyrvingtabellen. Tyrvingtabellen? Ja, forklarte Ingvaldsen, en tabell utarbeidet av Friidrettsforbundet, som systematisk måler fysiske prestasjoner på alle aldersnivåer blant barn og unge. Nei, Tyrvingtabellen hadde ikke doktoranden brukt. Ingvaldsen ville deretter vite om Vedul-Kjelsås hadde plukket ut jenter og gutter med samme aktivitetsnivå og deretter målt motorikk og selvfølelse. Hun medga at dette ville vært interessant, men at studien ikke hadde vært rettet inn på akkurat det. Professor Ingvaldsen kunne videre opplyse oss uinnvidde om at et bra selvbilde ikke nødvendigvis fører til bedre prestasjoner, men at målinger viser at bra prestasjoner alltid fører til et bedre selvbilde. Før andreopponenten avsluttet utspørringen fortalte han at han selv, fra der han bor på Verdal, har sett en ny skole til 300 millioner kroner reise seg i nabolaget. – Det er ingen som er ute og leker i friminuttene. Ingen. Derfor er et slikt doktorgradsarbeid viktig. Det viser at uorganisert aktivitet blant barn og unge har betydning for selvoppfatningen og dermed livskvaliteten. En slik doktorgrad underbygger nødvendigheten av å legge til rette for fri lek. Og til syvende og sist er det også et politisk spørsmål om hva man velger å prioritere, sa Rolf P. Ingvaldsen.
19
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 30. SEPTEMBER 2014
Forskning ved høgskolene Stadig flere ansatte ved norske universiteter og høgskoler tar doktorgrad. I 2011 var 3223 personer i ferd med å ta landets høyeste utdanning – og tallet øket stadig. Også ved de tre høgskolene i Trøndelag øker tallet. I fjor var det 12 som disputerte for doktorgraden ved HiST, 9 ved HiNT og 1 ved DMMH. Høgskoleavisa vil framover orientere om forskningsprosjekter ved de tre høgskolene, og også så langt kapasiteten rekker, overvære doktordisputaser.
Feiret bursdagen med å bli doktor Siri-Malén Høynes ligger godt an til å nå rektor Helge Klunglands anbefaling om å bli professor før fylte 40. Hun disputerte på sin egen 29-årsdag. Synne Mæle Klokka 13.15 lukkes døra i Totalrommet på Gløshaugen. Folk står langs den ene langveggen, for det er færre stoler enn antall mennesker i rommet. På nest bakerste rad sitter en gutt i slutten av 20årene bøyd over ei skriveblokk med utregninger på hele siden. Innimellom stopper han opp, tenker litt og sukker før han skriver videre. Kristian Seip fra Institutt for matematiske fag ved NTNU leder disputasen, og ønsker alle velkommen. Etter noen minutter står SiriMalén Høynes foran i klasserommet. Hun presenterer tittelen på oppgaven, som er: Bratteli diagrams associated to Toeplitz flows and expansive Cantor minimal systems. Selve innholdet er ikke enkelt å forstå for en journalist som har problemer med den store gangetabellen, men jeg oppfatter at ord som «Toeplitz flows» og Brattelidiagram går igjen, uten at jeg får grep på hva det er. I ettertid forteller Høynes at hun har studert en type dynamiske system kalt Cantor minimale systemer. Et dynamisk system er en mengde der elementene i mengden flytter seg rundt over tid. I en av artiklene i avhandlingen har hun studert en spesiell type Cantor minimale system kalt
Hovedpersoner under disputasen:
Fra venstre Kristian Seip (NTNU), førsteopponent Thierry Giordano fra Universitetet i Ottawa, doktorand Siri-Malén Høynes, og andreopponent Judith Packer fra Universitetet i Colorado, Boulder.
«Toeplitz flows». For å studere dem har hun brukt Brattelidiagram som er oppfunnet av nordmannen Ola Bratteli. I den andre artikkelen av avhandlingen har hun studert hvilken type Cantor minimalt system vi kan få når Brattelidiagrammet har endelig rang. Her gir hun et nytt mer oversiktlig bevis for et tidligere bevist resultat. Siri-Malén Høynes fullfører den siste setningen i fremlegget sitt, og får applaus fra de oppmøt-
te. Professor Thierry Giordano fra Universitetet i Ottawa er førsteopponent under disputasen, og starter med å si at Høynes har valgt et tema som er vanskelig å forklare og forstå. Høynes har ingen problemer med å besvare spørsmålene han stiller, med unntak av ett, der han setter henne litt fast. Judith Packer fra Universitetet i Colorado, Boulder, er andreopponent. Hun snakker lavt og velger å sitte mens hun stiller noen få spørsmål, og innrømmer
at hun akkurat lærte om dette temaet selv. Etter utspørringen mottar Høynes applaus fra de oppmøtte. Judith Pecker og Thierry Giordano er imponert over disputasen hennes, og sier at de gjerne vil se mer forskning fra henne. Høynes jobber til daglig ved lærerutdanninga på HiST. Hun er utdannet sivilingeniør i industriell matematikk på NTNU. Da hun var ferdigutdannet våren 2009 mottok hun og en medstudent Stub-
banprisen, en pris som deles ut til de beste mastergradsstudentene i matematikk.
12.15 i Auditoriet, MTFS, Øya. Prøveforelesningen begynner kl. 10.15.
nalitet endrer sykehusdriften». Disputasen finner sted kl. 12.15 i auditorium JD2, NTNU Jonsvannsveien 82. Prøveforelesningen begynner kl. 10.15.
rium D13 på Dragvoll kl. 12.15. Prøveforelesningen starter kl. 10.15. Avhandlingens tittel: «Participation in major life areas among men and women in vocational rehabilitation: A participation and gender perspective on the process and outcome of vocational rehabilitation.»
Doktorand: Siri-Malén Høynes Arbeidssted: Avdeling for lærerog tolkeutdanning, HiST. Har tatt doktorgrad gjennom NTNU. Avhandlingens tittel: Bratteli diagrams associated to Toeplitz flows and expansive Cantor minimal systems.
doktorgradsdisputaser i oktober: Anne-Grete Maasø ved Avd. Helsefag, Sykepleierutdanningen i Namsos, HiNT disputerer den 10. oktober ved NTNU på Dragvoll i Trondheim. Tittelen på avhandlingen er «Å se med hjertets øye». Disputasen finner sted i Auditorium DI 42 (Idrettsbygget) på Dragvoll og starter klokka 12.15. Prøveforelesningen begynner klokka 10.15.
Susan Saga ved Avd. for sykepleierutdanning, HiST disputerer den 17. oktober ved Medisinsk Teknisk Forskningssenter, NTNU Øya. Navn på avhandling: «Faecal incontinence in nursing home patients: epidemiology and nurses’ management». (Avføringsinkontinens blant sykehjemspasienter: Epidemiologi og sykepleieres håndtering). Disputasen finner sted kl.
Jorunn Andrea Brænd ved Avdeling for sykepleierutdanning, HiST, disputerer den 24. oktober ved NTNU, Jonsvannsveien 82. Avhandlingen heter «Nær penger og pasienter. Perspektiver på pasientens kår, sykepleie og nærhetsetikk når økonomisk rasjo-
Lisbeth Kvam ved Avdeling for helse- og sosialfag, HiST - fagområde Ergoterapi, disputerer torsdag 16. oktober, ved NTNU Dragvoll. Disputasen holdes i Audito-
20
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 30. SEPTEMBER 2014
forskning og vitenskap
Skal forske på hva som gir god helse
Skal forske på helsefremming: (bakerst) Førsteamanuensene Kjersti Grønning og Ola Bratås. Foran fra venstre: Toril Rannestad, professor og leder av prosjektet, førsteamanuensene Beate André, Unni Karin Moksnes og Mary Elizabeth B. Eilertsen. Professor Geir Arild Espnes og førsteamanuensis Gørill Haugan var ikke til stede da bildet ble tatt.
HiST har mottatt 17 millioner fra Forskningsrådet for å forske på deler av kommunehelsetjenesten. Synne Merete Mæle – For å møte dagens helseutfordringer holder det ikke bare med medisinsk forskning som tar for seg sykdommer og sykdomsbehandling.Vi trenger mer kunnskap om hva som gir god helse, enten vi er friske eller syke. Med en stadig aldrende befolkning, og stadig flere som lever med en form for helsesvikt, er helsefremming viktig for å få et godt liv. Vi må da ha fokus på den helhetlige helsa, og ikke bare den fysiske delen, sier Toril Rannestad, professor ved Avdeling for sykepleierutdanning (ASP. ) Rannestad leder forskningsprosjektet med tittelen: «Health Promotion – Worthwhile? Re-
orienting the community health care services». I tre år skal forskere ved Senter for helsefremmende forskning på HiST forske på deler av kommunehelsetjenesten i Trondheim kommune. Skal forskes på tre helsetilbud
Rabbestad skal lede prosjektet sammen med professor Geir Arild Espnes. I tillegg vil seks førsteamanuenser og seks stipendiater delta i prosjektet. I årene prosjektet foregår skal det forskes på tre deler av kommunehelsetjenesten; skolehelsetjenesten, Livsgledesykehjem og Frisklivssentralene. Man skal blant annet undersøke hvordan helsesøstre kan bidra til god psykisk helse hos skoleungdom, om tidlig inngripen og brukermedvirkning i regi av Frisklivssentralene har effekt, og om eldre og de ansatte på Livsgledesykehjem får en bedre hverdag enn før denne store satsingen. Må dokumenteres
Mesteparten av den medisinske forskningen i Norge utføres ved
universitetssykehus med spesialisthelsetjenesten som forskningsfelt. Kommunehelsetjenesten har i liten grad blitt viet oppmerksomhet i forskningsøyemed. – Samhandlingsreformen har gitt kommunene mer ansvar for helsetjenestene enn tidligere. Men dessverre har ikke kommunehelsetjenesten det samme ansvaret for forskning som universitetssykehusene har. Mye av det kommunene gjør er basert på gode intensjoner og faglig skjønn, men tjenestene må faktisk kunne dokumentere effekten av det de gjør, sier Rannestad.
Trondheim som foregangskommune
Rannestad ønsker at Trondheim skal være en forskningskommune, der HiST og NTNU bidrar med forskningen i kommunen. – Selv om kommunene har overtatt flere helseoppgaver staten tidligere hadde ansvaret for, er ikke kommunene pålagt å drive med forskning. Meg bekjent finnes det ingen professorstillinger i den kommunale omsorgstjenesten i motsetning til på sykehusene. Vi kunne ha vært en foregangskommune som forsket på ulike sider av kommunen, og som
fikk tittelen Universitets-/høgskolekommune, sier Rannestad. Blant de heldige
Forskningsprosjektet har et budsjett på 35 millioner. Foruten tilskuddet fra Forskningsrådet vil HiST være med på å finansiere prosjektet. Trondheim kommune vil også bidra økonomisk, men i mindre grad. Bare sju av totalt 55 søkere har fått forskningsstøtte til nye prosjekter av Forskningsrådet, og HiST var blant de heldige.
Fakta: Frisklivssentralen: • Frisklivssentralen er en kommunal, forebyggende helseog omsorgstjeneste. • Tjenesten er rettet mot to hovedgrupper: – Personer som trenger støtte til å endre levevanene sine for å forebygge sykdom – Personer som trenger hjelp til å leve bedre med sykdommen de har • Frisklivssentralen tilbyr kurs og veiledning innenfor feltet helse og kosthold.
Livsgledesykehjem: • I 2006 opprettet sykepleierstudenter stiftelsen «Livsglede for Eldre», med ønske om at alle eldre skal få en glad alderdom. • For at sykehjem skal få sertifisering som Livsgledesykehjem må ni livsgledekriterier være oppfylt. • I dag er det åtte sykehjem i Trondheim som er sertifisert som Livsgledesykehjem.
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 30. SEPTEMBER 2014
21
forskning og vitenskap
– Det verste var blodet som rant ned i hodet Hanna Røkke forsto viktigheten av å bruke sikkerhetsbelte da bilen hun satt i veltet rundt. Heldigvis skjedde veltingen under kontrollerte forhold. Synne Merete Mæle
– Det verste var å bli hengende opp ned, og følelsen av blod som renner ned i hodet som følger med. Denne gangen hadde bilen lav fart. Jeg tør ikke å tenke på hvor grusomt det hadde vært å rulle rundt i 70 kilometer i timen for eksempel, sier Hanna Røkke (bildet over). Heldigvis var bilen Hanna satt i grundig overvåket av Stine Arntsberg, som er andreårsstudent ved trafikklærerutdanningen. Må kjenne det på kroppen
– Simulatoren er et viktig verktøy for å forstå hvor nødvendig beltet er. Én ting er å høre fra andre hvor viktig det er å bruke belte, men å selv få kjenne det på kroppen, er en helt annen sak, sier Arntsberg. Bilsimulatoren var én av mange aktiviteter trafikklærerutdanningen ved HiNT tilbydde under Forskningsdagene. Røkke går førsteåret ved Ole Vig videregående på Stjørdal, og var én av mange elever som besøkte HiNT denne fredagen. Elever fra Aglo videregående skole i Stjørdal var også invitert. Andreårsstudentene ved trafikklærerutdanninga hadde fått i oppgave å lage stander under Forskningsdagene. Å sykle mellom kjegler med nedsatt syn, dekkskifte, å bråbremse ved høy hastighet, og å sitte i en brennende buss, var blant aktivitetene videregåendeelevene fikk bryne seg på. Syklet med nedsatt syn
Lasse Juliussen var en av dem som fikk erfare hvor vanskelig det var å sykle mellom kjegler med nedsatt
På sykkelstand:
Morten Berge-Eriksen og Haakon Storaas instruerte elever fra Ole Vig og Aglo videregående skoler gjennom sykkelløypa.
Simulator: Hanna Røkke tok sjansen på å velte rundt i en bil under Forskningsdagene ved HiNT. – Nå forstår jeg hvor
viktig det er med belte, sa hun etter veltet.
syn. Til tross for handikappet det nedsatte synet forårsaket, ledet han med beste rundetid. Før syklingen startet ble han utstyrt med en gjennomsiktig papirremse over øynene. Det skulle han sykle med. – Det vanskeligste var å kjøre sikk-sakk mellom kjeglene, sier han etter runden. Må kunne lese et skilt på 20 meter
Selv om synet ble svekket var det likevel innenfor det lovlige for å ferdes i trafikken. Kravet til førerens syn i dag er at synsstyrken må være minst 0,5 når begge øynene undersøkes samtidlig, eller man må kunne lese et skilt på 20 meters avstand. – Det er en utfordring at mange kjører rundt med for dårlig syn i trafikken i dag uten å vite det selv. I trafikkopplæringen ser vi det ofte ved at eleven strever med enkelte ting, som verken kjørelæ-
rer eller eleven selv klarer å sette fingen på, sier Morten BergeEriksen. Han er en av studentene bak sykkelstanden. En av utfordringene ved for dårlig syn hos bilfører er at det blir vanskeligere å lese og planlegge kjøringen videre, noe som er viktig når man er en fersk sjåfør. Haakon Storaas tror at mange ulykker kunne vært avverget dersom det ble obligatorisk med synstest før man fikk lappen. – I dag sjekkes kun synet etter avlagt førerprøve, ved at man skal lese et bilnummer på trafikkstasjonen, sier Storaas, som er medstundent med Berge-Eriksen. Foruten aktiviteter og stander besto Forskningsdagene ved Trafikklærerutdanninga av foredrag av politiet, Trygg Trafikk, og egne lærere ved trafikklærerutdanningen.Viktigheten av bruk av sele og oppfordring til forsiktighet i trafikken, var tema som gikk igjen.
Ledet: Lasse Juliussen gjorde
det godt under sykkelløpet, først og fremst fordi han har mye sykkelerfaring, mente han selv. – Jeg er fornøyd med beste rundetid, sa han i etterkant av sykkelløpet.
22
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 30. SEPTEMBER 2014
forskning og vitenskap
debatt
Blir man syk av mobiltelefonen?
Innlegg til denne spalten kan sendes på e-post: hogskoleavisa@hit.hist.no
Snarveier i strukturdebatt Kunnskapsdepartementet har som kjent kommet med kraftige signaler om færre institusjoner innen høyere utdanning. Jeg skulle egentlig vært på møte med departementet i Molde 18.9. om framtidig struktur i Midt-Norge. Dessverre ble jeg, som mange andre, sittende fast på en flyplass pga. tåke.
Strukturdebatten bør likevel ikke forsvinne i tåka, og det er enkelte prinsipielle problemer med departementets utgangspunkt.
Er mobiltelefonen skyld i helseplager som hodepine, muskelsmerter, hudplager og søvnforstyrrelser? Ja, sier el-overfølsomme, som hevder at elektroniske apparater gjør dem syke. Forskningen sier noe annet. Synne Merete Mæle Temaet ble belyst under Forskningsdagene, hvor HiST i samarbeid med Trondheim Polytekniske Forening arrangerte et debattmøte. Gunnhild Oftedal, førsteamanuensis ved Avdeling for teknologi, forsøkte å svare på om det finnes en sammenheng mellom helseplager og elektromagnetiske felt. Mobiltelefoner og andre elektroniske apparater omgir seg med elektromagnetiske felt, og noen ganger snakker vi om elektromagnetisk stråling. Ingen diagnose
I de senere årene har flere personer stått frem i offentligheten og
hevdet at de blir syke av strålingen fra mobiltelefoner og andre elektroniske apparater. Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland fortalte om el-overfølsomheten sin i mediene, og mente at strålingen fra mobiltelefoner ga henne hodepine. Flere rapporterte om symptomer som muskelsmerter, hudplager, søvnforstyrrelser og hodepine i møte med elektroniske apparater. – El-overfølsomhet er ingen medisinsk diagnose, og tilstanden kan ikke påvises ved hjelp av tester. Selv om vi ikke kan påvise eloverfølsomhet, er helseplagene reelle, og el-overfølsomme opplever selv at plagene skyldes elektromagnetiske felt, sier Oftedal. Jukseeksponering
Førsteamanuensis Gunnhild Oftedal holder for tiden på med en studie på oppdrag fra Verdens helseorganisasjon om elektromagnetiske felt. Hun har ansvaret for forsøk på mennesker i studien.
Det er fastsatte øvre grenseverdier for stråling som skal beskytte oss mot uheldig oppvarming fra mobilstråling og andre mikrobølger. Ifølge Oftedal er eksponeringen vi utsettes for gjennom mobiltelefonbruk langt svakere enn de nivåene som kan gi skadevirkninger på kroppen. Det har blitt gjort en rekke forsøk for å undersøke om det er en sammenheng mellom eksponering av elektromagnetiske felt og helseplager. Oftedal og hennes kolleger gjennomførte en studie for å forsøke å påvise el-følsomhet ved å utsette el-overfølsomme for-
søkspersoner for mobilstråling. Forsøkspersonene visste ikke når mobiltelefonen var av eller på. De fikk like mye hodepine uavhengig av om mobiltelefonen var av eller på, et resultat som er vanlig i denne typen forsøk. Studien viste at el-overfølsomme som utsettes for jukseeksponering rapporterer om flere helseplager enn friske forsøkspersoner, til tross for at begge gruppene kun utsettes for jukseeksponering. Får vondt når vi forventer det
– Hva skyldes så denne sammenhengen mellom elektromagnetiske felt og helseplagene mange rapporterer om? – Vi er laget sånn at når man forventer å få vondt, så kan man få det. Hjernen til el-overfølsomme «forteller» at den opplever noe ubehagelig når den tror den blir utsatt for mobilstråling. Dessuten legger de merke til og husker hver gang helseplagene oppstår mens de bruker mobilen. Dette er med på å «bekrefter» at de er el-overfølsomme. De oppmøtte i salen fikk stille spørsmål etter foredraget. En av tilhørerne hevdet selv å være el-overfølsom, og fortalte om en rekke helseplager rundt elektroniske apparater. Det ble en god diskusjon rundt temaet på slutten av arrangementet.
Institusjonsstørrelse er ett av mange elementer som har betydning for hvordan universiteter og høgskoler skjøtter sitt brede samfunnsoppdrag. Det må med i diskusjonen, men dersom det blir hele diskusjonen, kan man risikere å kaste mange babyer ut med badevannet: • For distriktshøgskoler – å utdanne kvalifisert arbeidskraft til sitt lokale næringsliv. • For de større universitetene – å utdanne de kandidatene vi har et stort behov for noen få av.
Ronny Kjelsberg Hovedtillitsvalgt NTL, Høgskolen i Sør-Trøndelag
Disse faglige spørsmålene må vi faktisk diskutere.
Mangfoldet er en styrke ved Begrunnelsene for institu- det høyere utdanningssystemet sjonsendringer er i stor grad fag- vårt. Mange har pekt på problematiske sider ved lig kvalitet. at universiteter Løsningene er derog høgskoler har imot institusjonelle. Er det blitt mer like Enhver ser verden mulig at det hverandre i tiden fra sitt ståsted. Det er faglige – som etter kvalitetsreikke rart om departementet, og kanskje vi ansatte på insti- formen. Det er viktig at vi ikke også ledelsene på tusjonene jobber nå gjør grep som institusjonene ten- med, og som er svekker mangfolker organisatorisk. det «det hele det ytterligere – Er det mulig at det handler om» her: både i fag, og i faglige – som vi an- utdanning, forsksatte på institusjonening og utvikling – pedagogiske tilnærminger. Framne jobber med, og blir litt neglisjert i tiden er vanskelig som er det «det hele å spå, men den handler om» her: diskusjonene? kommer sannsynutdanning, forskning og utvikling – blir litt neglisjert i ligvis til å endre seg stadig hurtigere. Et mangfold i både fag og diskusjonene? pedagogiske tilnærminger gjør Vi i NTL mener departemen- oss bedre rustet til å møte endtet burde kikke mye grundigere ringer. HiST er en relativt stor høgpå mulige modeller for faglig samarbeid, som kan bedre kva- skole og klarer seg fint på egen liteten ved institusjonene, helt hånd. Den kan sikkert klare seg uavhengig av løsninger på institu- fint i andre konstellasjoner også. sjonsnivå. Gi høgskolene bedre Det er likevel viktig at framtidige tilgang til de nasjonale forsker- prosesser videre baserer seg på skolene – opprett gjerne flere, og gode faglige vurderinger, og en se på andre muligheter for denne helhetstenking, og ikke på snever type faglig samarbeid. Kan min- akademisk prestisje, eller på overdre læresteder f.eks. inngå et fag- forenklede idéer om «robusthet». lig samarbeid med større, hvor de mindre har bachelorprogrammer, og sluse studentene videre til masterprogrammer på de større?
23
HØGSKOLEAVISA NR. 9 • 30. SEPTEMBER 2014
Studenten
Gaute Slettestøl er 24 år og kommer fra Trondheim. Hun studerer Maskiningeniør, tredje året, på HiST.
Vil jobbe med oljen Gaute Slettestøl valgte maskiningeniørstudiet fordi det er så anvendelig. – Hvilke jobber er man kvalifisert til med maskiningeniørutdanning? – Studiet gir mange ulike jobbmuligheter. Man kan for eksempel jobbe med offshorekonstruksjoner, konstruksjoner på land, eller undervannskonstruksjoner. – Hva ønsker du å jobbe med når du er ferdigutdannet? – Jeg ønsker å jobbe med offshorekonstruksjoner. Det kunne
Navnedag
30. september: Hege
også vært interessant å jobbe med båter, men jeg har ikke den rette fagkombinasjonen til å jobbe med det. – Er du fornøyd med studiet? – Studiet er helt ok synes jeg. – Hva driver du med for tiden? – Vi har begynt med å gjøre forberedelser til bachelorskrivingen ved å ta kontakt med firmaer som er aktuelle å skrive bachelor for.
– Er det vanlig at man skriver bachelor for ulike firma? –Ja, og etter at bacheloren er levert får man gjerne jobb i firmaet man skrev bacheloroppgave til. – Hva er planen etter endt grad på HiST? – Jeg kommer til å studere videre. Bygge på bacheloren min med fag som er relevante, tror jeg.
Hege Myhre
Førsteamanuensis, Avdeling for lærerutdanning, HiNT
– Hva er ditt tidligste barndomsminne? – Et av de første konkrete minnene er da jeg og moren min så ei rotte løpe rett framfor oss en morgen da vi var på vei til dagmammaen min. Jeg tror det har festet seg fordi moren min hylte så høyt. Det rare er at jeg ikke er blitt redd for rotter og mus. Edderkopper, derimot ...
– Beskriv favorittferien din. – Det er ikke viktig hvor det er, bare jeg har fint vær og godt selskap.
– Hva ser du helst på TV? – Sport.
– Beskriv hva som gjør deg tilfreds og lykkelig. – Ingenting gjør meg mer lykkelig enn latteren til ungene mine. På jobb gir det meg lykkefølelse å se studenter med et brennende ønske om å lære og å utvikle seg. De studentene jeg ser utvikle seg mye i løpet av studietida, er de som har en positiv grunntone og som møter alle andre med respekt. Respekt for andre er et svært viktig stikkord hvis en skal utvikle seg selv.
– Hva slags musikk liker du best? – Jeg liker mang slags musikk. Det kommer an på kontekst og egen sinnsstemning. En sjanger jeg ikke liker er jazz. For øvrig er jeg dårlig på det å navngi musikksjangere, og må legge til at jeg ikke er spesielt musikalsk.
– Hva er det som gjør deg sint? – Køsnikere! Ingenting gir meg mer adrenalin enn det – tett etterfulgt av litt for avanserte kopimaskiner. – Hvilken menneskelig kvalitet synes du er mest beundringsverdig? – Raushet.
– Hva gjør du når du skal kople ut og slappe av? – Jogger en tur med høy musikk og høy puls. Hvis jeg ikke har mulighet til å trene, kan pils og stressless fungere som en nødløsning.
– Har du noen du beundrer eller synes har gjort seg fortjent til ros? – Alle studenter som har valgt en yrkesvei med den baktanken at de ønsker å utgjøre en positiv forskjell i verden.
– Husker du hvem som var din barndoms helt? – Helt klart pappaen min, for han var sterkest i verden.
– Hvilken norsk (eller utenlandsk) politiker har du størst sans for? – Nasjonalt har jeg sans for politikere som betrakter politikk som noe mer enn en konkurranse om å formulere de mest lønnsomme løsningene for «AS Norge». Internasjonalt har jeg stor respekt for alle de som kjemper for demokrati og menneskerettigheter på bekostning av egen helse eller frihet.
– Hva ville du gjøre hvis du fikk en stor Lottopremie? – Jeg spiller ikke Lotto, men hvis jeg ser for meg at jeg vant hadde jeg sikkert kvittet meg med en del gjeld. Jeg bør vel påstå at jeg også ville ha gitt bort noe til en veldedig organisasjon. Kanskje Amnesty eller Leger uten grenser. – Hva frykter du mest av alt? – Det verste jeg kan forestille
meg, er at det skulle være tomt for kaffe en morgen jeg har det travelt og skal ha en lang dag med undervisning. Dette er et mareritt som hjemsøker meg med jevne mellomrom. – Hva ønsker du å bli husket som? – Ei som jobbet for å fremme bevissthet rundt verdigrunnlaget i yrkesutøvelsen.
Tre ildsjeler som har dratt igang Ingeniører uten grenser på HiST. Fra venstre Aina Møller, Tuva Sandnes og Silje Lauritzen.
Idealistiske ingeniørstudenter Organisasjonen Ingeniører uten grenser har nå fått et lokallag ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Stifterne er en håndfull førsteårsstudenter som bryr seg om mer enn gass, olje og store penger. Einar Myrenget De tre jentene Aina Møller (22), Silje Lauritzen (22) og Tuva Sandnes (23) går alle førsteåret på Elektro, på retningen Fornybar energi. Tuva har studier i sosialantropologi fra Universitetet i Bergen bak seg, men visste at hun ville bli ingeniør, og et studium i fornybar energi passer helt utmerket. Enda bedre ble det da hun fant fram til den ideelle organisasjonen Ingeniører uten grenser, ingeniørenes motstykke til helsepersonellets mer kjente Leger uten grenser. – Jeg har alltid vært interessert i bistandsarbeid, men hadde ikke lyst til å bli lege. Det er ingeniør jeg vil bli, og derfor er Ingeniører uten grenser midt i blinken, sier Tuva. Organisasjonen Ingeniører uten grenser er ikke veldig stor i Norge. Om lag 360 ingeniører er aktive medlemmer. De fleste lar seg mobilisere om det dukker opp et bistandsprosjekt hvor det er behov for ingeniørkunnskap. Den som ber om bistand, kan for eksempel være nettopp Leger uten grenser. – Det kan være et bruprosjekt, et drikkevannsprosjekt eller infrastruktur eller bygging. Da stiller Ingeniører uten grenser
73 55 92 32
opp. Organisasjonen søker ikke opp prosjekter, men fungerer mer som en formidler. Organisasjonen har bra status. Et par av de skikkelig store ingeniørfirmaene i Norge gir til og med ansatte to uker permisjon med lønn for å delta i slike oppdrag, forteller Tuva entusiastisk. – Men hvorfor? Er det ikke nok med skolearbeidet? – Fordi det føles ekstra meningsfullt å kunne bidra med noe positivt i verden. Det gir en ekstra glede, og kanskje vi sover bedre om natta, sier Aina Møller. Master med mening
På NTNU eksisterer det allerede en studentavdeling av Ingeniører uten grenser. Der har også 14 studenter tatt det som kalles en «Master med mening». – Det betyr at masteroppgaven handler om et bistandsprosjekt som naturligvis er godkjent av skolen. Det må naturligvis ikke vær en masteroppgave. Kanskje det kan være en bacheloroppgave også?, undrer Aina Møller og Silje Lauritzen på. – Iallfall har høgskolen vært veldig positiv til initiativet vårt, og da vi hadde et informasjonmøte i forrige uke, kom det 30 studenter. De var ikke bare fra klassen vår, men
Her fra et prosjekt som samler regnvann i en landsby i Kenya. Magnus Andersen har skrevet en «master med mening» på NTNU, og gikk tidligere maskiningeniørstudiet på HiST.
også fra andre ingeniørklasser på HiST, forteller de to. Den som er interessert i å komme i kontakt med lokalavdelingen på HiST av In-
hogskoleavisa@hit.hist.no • http://hit.hist.no • facebook
geniører uten grenser, kan skrive til: histiug@gmail.com
Returadresse: HØGSKOLEAVISA, GUNNERUS GT. 1, 7012 TRONDHEIM - NORWAY