Begrepsaktiviteter - Læring av grunnleggende begreper

KARI HOLE

BEGREPSAKTIVITETER Læring av grunnleggende begreper

-5-

INNHOLDSFORTEGNELSE Del A ......................................................................................... 9 Sirkelen med 12 inndelinger.................................................... 9 Grunnlaget for å bruke boken................................................ 11 Oversikt over de 12 kategoriene med et utvalg av underbegreper............................................ 15 Grunnlaget for arbeidsmåten i aktivitetene .......................... 17 Del B........................................................................................ 27 AKTIVITETER FOR Å SKAPE BEGREPSFORSTÅELSE............ 27 1 Farge.................................................................................... 28 2 Form..................................................................................... 35 3 Plass/posisjon...................................................................... 42 4 Størrelse.............................................................................. 60 5 Retning................................................................................. 87 6 Måling................................................................................... 98 7 Vær og temperatur..............................................................107 8 Tall og telling.......................................................................108 9 Funksjon..............................................................................136 10 Tid......................................................................................138 11 Familie...............................................................................148 12 Hverdagskompetanse.......................................................156

-7-

INNLEDNING Førskolebarn tilegner seg opptil ni nye ord hver dag fra de er 1 ½ år til de er seks år gamle. Det antas likevel å være stor variasjon i barns ordforrådsutvikling allerede i førskolealder.1 Dette innebærer at barn kommer til barnehage og skole med svært ulike forutsetninger når det gjelder språkforståelse. Mange har en språkalder langt under den biologiske alder. Ikke minst barn med språkrelaterte lærevansker strever. Deres manglende språkkompetanse rammer i tillegg sosial fungering.

Når barnet begynner på skolen er det av vesentlig betydning at barnets språkforståelse er i tråd med det som forventes ved skolestart, idet god språkforståelse er grunnlaget for god læring, for i neste omgang å kunne følge målene i Kunnskapsløftet. Da trenger pedagogen å ha god innsikt i barnas forståelse av grunnleggende begreper og begrepssystemer.

Utvikling av språkferdighet foregår ulikt fra barn til barn. Noen barn knytter ord til begrepene raskt. Andre trenger å gjøre flere erfaringer med begrepene, og de trenger å høre ordene som er knyttet til begrepene flere ganger før begrepene blir funksjonelle og kan kommuniseres slik at et meningsfellesskap etableres.

I forkant av skolestart og i begynneropplæringen er det derfor viktig å sikre seg at barna har forståelse for de begreper skolen forutsetter kjent. Du har sikkert allerede en mening om hvilke begreper ulike barn forstår/ikke forstår, enten gjennom dialog, i samspill med barna eller via observasjon og/eller formell utprøving.

Det er mye enklere å identifisere barns manglende ferdigheter i å uttale ord korrekt, å identifisere feil setningsstruktur og feil bøyning av ord, enn å identifisere hvilke begreper de forstår/ikke forstår. Å skape forståelse for de grunnleggende begreper som presenteres er grunnleggende for å mestre norsk- og matematikkfaget i tillegg til å hjelpe barnet til å forstå verden rundt seg.

Kartleggingsprøven -Begrepsforståelse. Grunnlag for begynneropplæringen, er ment som et verktøy for å kartlegge den delen av språket som omfatter forståelse av grunnleggende begreper.

1

Kristoffersen, K. E og Simonsen, H. G: Tidlig Språkutvikling hos norske barn. Upulisert. 2011

-9-

Oppsummering DEL A

SIRKELEN MED 12 INNDELINGER

a

a B C D e F

4

B

a B C D

5

C

a B C D

6

B

a B C D

7

B

a B C

8

B+D

9

D

a B C D e

10

C

a B C D

11

a

a B C

12

C

a B C

B

a B C D

14

D

a B C D

15

ball

16

C

a B C D

17

D

a B C D

18

C

a B C D

19

D

a B C D

20

C

a B C D

21

B

a B C D

22

C

a B C D

23

C

a B C D

24

B

a B C

25

a

a B C D a B C

28

B

a B C D e

B

31

C

32

a

33

C

34

B

35

B

36

a

37

B

38

C

39

under

40

a

41

a

42

a

43

B

44

B

45

B

46

C

47

B

48

B

antall rette

22

47 46

34

44 32

43 42

vær

27

40 41

28

15

16

29

3

4

17

18

7

og te m

26 38 39

30

19

8

el lin g

48 37

31

20

2 14

25

45

33

21

Fo

13

36 35

gt lo tal

B

jon Funks

Fig. a 1 B

C

27

D

23

9

1

24

11

10

Farge

12

ilie

ball

26

30

skompet. rdag e v H

a B C D

13

29

Dato: ........................................

5 6

Stør relse

a B C D

3

isjon

a B C D

C

s. pos Plas

C

2

rm

1

Barnets navn: ........................................................................

ni ng

elevens svar (sett ring)

Fa m

rett svar

tid

nr

t re

g målin

peratur

C D

B C • aFarge a B C D e • aForm B C D • aPlass/posisjon B C D B C D • aStørrelse a B C D • aRetning B C • aMåling B C a B C D a B C D

notater:

Begrepskategorier som

• Vær og temperatur • Tall og telling • Funksjon • Tid • Familie • Hverdagskompetanse.

mestres:

Innen hver av disse 12 kategoriene er det valgt ut fire tegninger som illustrerer under underbegreper.

Etter pedagogens instruksjon, bes barna om å krysse av en av a B C D Har delvis mestring: a B CSirkelen fylles deretter ut og gir pedagogen en oversikt over de ulike barns disse. a B C D begrepsforståelse. a B C a B C

ingen mestring:

Med utgangspunkt i resultatet fra prøven -Begrepsforståelse, gir boken ideer til a B C D hvilke grunnleggende begreper det er viktig å arbeide videre med, og hvordan det a B C kan arbeides med disse for å utvikle videre begrepsforståelse, avhengig av hvilket a B C D Begrepsforståelse foretatt av: ....................................................................................... nivå de befinner seg på. a B C D

- 11 -

Aktivitetene i boken viser hva man kan gjøre for å utvikle vokabularet og bedre språk-/begrepsforståelse i alderen 5-7 år, nivå 1. Boken kan brukes både i barnehage og i begynneropplæringen på skolen. Arbeidsmåtene og de konkrete forslagene til aktiviteter kan gjennomføres i klassen, i grupper og på individnivå.

- 12 -

1 FARGE Rød farge, -rød/-rød(t)/-røde er valgt ut som mal for hvordan det kan arbeides for å skape forståelse for samtlige begrep, ikke bare fargebegrep.

I forkant av innlæring av farger, tilrås å sjekke om barna kan sortere farger.

Hvis dette skaper vansker, kan det tilrettelegges for slik aktivitet ved å bruke materiell som er nevnt i punkt 2.

Under arbeid med en ny farge kan -rød farge som barna allerede har lært, være kontrastfargen. Velg en ny farge som er svært forskjellig fra -rød(t) og arbeid gjennom programmet som skissert.

Gå gjennom en farge om gangen og bruk den tiden det trengs til å lære fargene.

Bruk ordene på en naturlig måte i ulike sammenhenger for å sjekke om barna forstår begrepet.

En rask måte å sjekke om begrepene er forstått, er følgende: Gå gjennom punkt 3 -Skape bevissthet om det aktuelle begrepet, og gå deretter direkte til punkt 6, -Sjekke barnas forståelse av begrepet. På denne måten kan pedagogen få informasjon om forståelse er etablert og ut fra det enten å gå videre til neste begrep, eller gå videre til punkt 4, Presentasjon av begrepet.

Spørsmålene i punkt 6 presenteres under samtlige begreper.

1 MÅL Skape forståelse for begrepene -rød farge/-rød(t) (-røde) -blå farge/-blå(tt) (-blå) -gul farge/-gul(t) (-gule) -grønn farge/-grøn(t) (-grønne) -rosa farge/-rosa -lilla farge/-lilla -svart farge/-svart (-svarte) slik at barna forstår dem i dagligdagse situasjoner - 30 -

Her brukes bare benevningen -rød for -rød farge/-rød(t) (-røde) hvis ikke sammenhengen det brukes i tilsier noe annet.

2 MATERIELL Ulike miniatyrer i klare, avgrensede farger som figurer av dyr, frukt, grønnsaker, kjøretøy, dokkemøbler, (lego)klosser, klær, dokkeklær osv.

Tegninger som viser kjente gjenstander i klare, avgrensede farger Materiell fra kunst- og håndverksfaget som fargeblyanter og papirark Ark med strektegninger.

Fortellinger, eventyr, f.eks.

• Rødhette og ulven • Tante Grønn, tante Fiolett og onkel Blå Spill: Lotto, memory, terningsspill osv.

3 SKAPE BEVISSTHET OM BEGREPET Ordene for begrepet fremheves hyppig i pedagogens tale. Understrek ordene -rød farge/-rød(t) (-røde,) uttal ordene tydelig hver gang du bruker dem og bruk ordene i så mange aktiviteter som mulig.

Legg til rette for å bruke ordene -rød farge/-rød(t) (-røde) i de daglige situasjonene i størst mulig utstrekning, slik at barna venner seg til å høre ordene.

Parallelt med dette, tilrås å visualisere begrepets mening når det er mulig, og å bruke gester.

Start med å beskrive de aktiviteter du utfører mens du bruker ordene for begrepet og på denne måten gradvis hjelper barna å bli kjente med/bevisste på det aktuelle begrepets ord, slik at det skapes forståelse for det begrepet det arbeides med.

Her følger forslag til ulike formuleringer som kan brukes. Pedagogen står selvfølgelig fritt til å bruke de setninger som kan være mer hensiktsmessig der og da.

• I dag skal vi bruke en -rød blyant å tegne med.

• Her har jeg en -rød tomat • Blodet er -rødt osv.

Presenter barna for en -rød gjenstand og en gjenstand med en annen farge og la dem peke ut gjenstanden med -rød farge. Hvis dette er vanskelig, gi barna et -rødt ark slik at de kan sammenligne de to gjenstandene med dette arket for å være sikker på at de peker ut riktig gjenstand.

• Kan du vise meg den/det som er rød(t)?

Varier gjerne med ulike gjenstander.

- 31 -

Det samme gjennomføres uten at barna har fargeark å sammenligne med.

Bruk forskjellige gjenstander med ulike farger og la barna peke ut den/det som er -rød(t.) Det kan være en hjelp for barna at vi bruker ordene for overbegrepet, -farge, og ordet for den aktuelle farge, gjenstanden har -rød farge i samme ­setning.

Det kan presiseres slik: • Skoene, koppen og blodet har -rød farge • Skoene, koppen og blodet har en farge og den fargen heter -rød • Tomater har -rød farge • Blodet har -rød farge I dagliglivet uttrykker vi gjerne dette uten å vise til overbegrepet/kategorien. Det er underforstått at vi mener -farge når vi sier: • Koppen er rød • Blodet er rødt • Tomater er røde Noen barn profitterer på at vi setter ord på det som er underforstått. Ved å arbeide med dette vil barna overføre tenkningen til andre læringsområder enn bare de grunnleggende begreper. Dette kan lette videre læring og barna vil lettere kunne kommunisere ordet og forklare eller definere ords betydning på en funksjonell måte.

Pedagogen velger type formuleringer: • Hvilken farge er det på denne koppen?

• Hva heter fargen på koppen?

• Hvilken farge har denne koppen?

Ved å modellere ulike måter å formulere samme spørsmål på, utvikles språkets formside og det skapes bevissthet om ordenes plassering i spørsmål. Snakk gjerne om dette med barna.

• Et ark med ulike strektegning til hver elev og tilsvarende tegning på Smart Board. Vis hvordan du fargelegger to av tegningene røde og hjelp barna å fargelegge det samme på egne ark. La barna fargelegge andre røde figurer etter instruksjon.

• Samme utgangspunkt, men vis nå hvordan du fargelegger med ulike farger.

Presiser hvilke tegninger som er røde, uten nødvendigvis å benevne fargene på de andre tegningene.

- 32 -

• Del ut enda en strektegning til barna og be dem fargelegge med forskjellige farger og å fargelegge kun to av tegningene røde.

• Be barna peke ut en rød gjenstand blant flere gjenstander med forskjellige farger og be dem fortelle at fargen på gjenstanden er rød.

• Bevisstgjør også barna på at rødfarger kan ha ulike nyanser.

Når barna er sikre i utpeking, kan en gå over til aktiviteter med to eller flere farger. Gi barna oppgaver med å skille -rød farge fra den neste aktuelle fargen.

Vis en tegning med -rød farge eller tegn en figur med -rød farge pluss en annen figur med en annen farge på tavlen eller på Smart Board. Be barna peke ut den -røde figuren og på lengre sikt peke ut ulike farger.

Når begreper er forstått kan de brukes sammen med grunnleggende begreper som er gjennomgått tidligere.

Instruerer barna mens du bruker ordene. Registrer om det er skapt begrepsforståelse. Hvis ikke, gå videre til punkt 4.

4 PRESENTASJON AV BEGREPET Her tilrås å ta utgangspunkt i læringsstrategitenkningen og aktivere bakgrunnskunnskap.6 Visualiser og vis barna i så stor utstrekning som mulig hva ordet betyr.

Skriv dagens/ukens ord/begrep på et stort ark som henger framme under arbeidet uansett om barna kan lese eller ikke. Hvis mulig kan begrepet illustreres, en rød tomat, ketchup osv.

• Dagens/ukens ord/begrep: -rød • Hva betyr -rød?

• Har dere hørt ordet -rød tidligere?

Evt.: Nå skal jeg si en setning med det ordet. Hør godt: • Tomatene har -rød farge/er -røde.

• Hva vet dere om -rød farge/-rød(t) (-røde)?

• Hva tenker dere på når dere hører ordet -rød farge/-rød(t) (-røde)?

6 Hole, K.: -Læringsstrategier i tilpasset opplæring. Info Vest Forlag 2003.

Hole, K.: -Bruk av læringsstrategier for elever med ulike lærevansker. Info Vest Forlag 2003.

- 33 -

• Hvordan lærer vi nye ord?

• Kan en av dere si en setning med ordet: -rød farge/-rød(t) (-røde)?

Visualiser gjerne begrepet parallelt med at setningen sies.

Let etter gjenstander med -rød farge eller tegninger med denne fargen inne og ute i frilek og pek ut -rød farge.

Kom med tips for å sette barna på sporet: • Bananen er -gul, gresset er -grønt, tomatene er -…

• Er det noen som har -røde klær på seg?

Presenter et uutfylt strukturert tankekart, begrepskart, gjerne i A3-format, hvor ordet FARGER er skrevet i midterste rute, 1-eren. Lim inn eller fargelegg en av 2-erne med -rød farge. Snakk om at -rød hører til i tankekartet hvor det står FARGER i midterste rute, fordi -rød er en farge/et fargebegrep.

2 -rød

2 -blå

1 -FARGE

2 -grønn

2 -gul

Fig. 5

Dette er et begrepskart fordi 2-erne, -gul, -rød, -grønn, er eksempler på 1-eren, farge.

Når flere 2-ere er på plass, kan vi sammenligne og snakke med barna om at alle 2-erne er: -forskjellige/-ulike/-ikke like og konkludere med at de -hører/-passer sammen/eventuelt -er like i at de er FARGER Det er en utfordring å beskrive fargene. Det kan knyttes følgende konkreter til ulike farger: • Rød som en tomat • Gul som en banan - 34 -

• Grønn som gresset • Blå som himmelen • Rosa som en grisunge Når neste farge gjennomgås, tas begrepskartet fram igjen og neste farge plasseres i en av de andre 2-erne.

Ved sammenligning av f.eks. -rød og -grønn modellerer pedagogen: • Tomater er røde og gresset er grønt. De har ikke samme farge, men de -hører/-passer sammen fordi de er farger, eventuelt -de er like i at de er farger.

Knytt til erfaringer barna har med begrepene. Bruk tegninger hvor begrepene er illustrert, 2-erne, og be barna peke ut de aktuelle begrepene. På denne måten hjelper det barna å bli bevisste på og å forstå begrepene det arbeides med.

Spør barna: • Hva betyr -rød?

• Hvorfor -hører/-passer -rød og -grøn osv. sammen, eventuelt -Hva er alle like i?

Etter hvert som flere farger gjennomgås kan barna og pedagoger spille memory med brikker med de aktuelle fargene, hvor to og to brikker med samme farge danner et par. Sett ord på hvilke farger som kommer fram når brikkene snus og sett ord på om vi har to like farger eller to brikker med forskjellige farger. Når brikkene snus kommenteres at de -hører/-passer sammen fordi de er farger, eventuelt -er like i at de er farger.

Bruk evt. et enkelt skjema med mange ulike farger og be barna peke ut en aktuell farge. På denne måten hjelpes barna å bli bevisste på og å forstå begrepet det arbeides med.

Gå i dialog med barna og snakk sammen om deres erfaring med begrepet.

Bruk ordet for begrepet når barna er i frilek, i friminutt, i gymnastikksalen osv.

La barna tegne: • Nå kan dere tegne en -rød ball, eventuelt • Nå kan dere tegne en ball med rød farge osv. Jeg kan hjelpe dere.

- 35 -

5 BEFESTE FORSTÅELSE AV BEGREPET Bruk ordet i flest mulige situasjoner gjennom barnehage-/skoledagen. Bruk gjerne dagligdagse gjenstander og be barna fortelle hvilken farge ulike gjenstander har. På samme måte oppfordres foresatte til enhver tid å arbeide hjemme med det begrepet barnehage/skole til enhver tid velger ut.

La barna peke ut -røde gjenstander hjemme, presiser når barna har et -rødt klesplagg på seg osv. Presenter flere gjenstander som ikke er -røde i seg selv, men som inneholder elementer av rødfarge, f.eks.: et -rødt/-grønt eple, et mønstret stoff osv. og pek ut -rød farge.

6 SJEKKE BARNAS FORSTÅELSE AV BEGREPET Under denne prosessen er det viktig å ikke gi noen signaler om hva du forventer barna skal gjøre, for eksempel er det viktig å ikke rette blikket mot den gjenstanden du ber barna peke ut.

En annen måte å finne ut om begrepet er forstått kan være følgende spørsmål: • Hva betyr -rød?

• Kan dere gi et eksempel på en farge/et fargebegrep?

• Hva har vi lært om ordet -rød?

• Hvordan kan dere forklare ordet -rød nå?

• Hvordan bruke ordet -rød i ulike sammenhenger?

• Hvordan lærer vi nye ord?

Det viktigste nå er å konstatere hvorvidt begrepet -rød er forstått, om barna har generalisert begrepet slik at ordet kan overføres til bruk i ulike sammenhenger, situasjoner og kan k ­ ommuniseres med andre. Da har ordene for begrepet blitt et funksjonelt verktøy for senere læring. Dersom barna ikke definerer ordet -rød som en farge, gå tilbake til punkt 4.

7 VIDERE ARBEID Selv om barna viser at de forstår ulike begreper, tilrås å repetere dem regelmessig. Det kan gjennomføres ved å bruke ordene i dagligdagse aktiviteter for å befeste forståelsen ytterligere.

La barna lytte ut ordet -rød(t) i fortellinger, eventyr eller i det som det arbeides med daglig. Etter hvert som flere eksempler av grunnleggende begreper er gjennomgått, kan de tas med i instruksjoner videre.

- 36 -