Alle med HĂĽndbok
Inger Kristine Løge Karina Leidland Mette Ruby Mellegaard Aud Harriet Sleveland Olsen Torill Waldeland
Fo r o r d
Denne håndboka er en del av observasjonsmateriellet ALLE MED og er tenkt som en praktisk hjelp ved utfylling av observasjonsskjemaet (sirkelen). ALLE MED – sirkelen er tenkt brukt på alle barn i barnehagen. Det er et observasjonsskjema som synliggjør barnets utvikling på en visuell og lettfattelig måte. Målet er at materiellet skal være en hjelp til forberedelse og gjennomføring av foreldresamtalene, pedagogisk arbeid i barnehagen og for et eventuelt samarbeid med andre faggrupper. ALLE MED-materiellet består av: • Observasjonsskjema som dekker seks utviklingsområder (språkutvikling, lekeutvikling, sosioemosjonell utvikling, hverdagsaktiviteter, trivsel og sansemotorisk utvikling • Håndbok som skal være en hjelp til den praktiske utfyllingen Materiellet er et resultat av det samarbeidet Eigersund kommune ved barnehagesektoren og Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT) har hatt med Læringsmiljøsenteret (SAF/UIS). I ferdigstillingen av ALLE MED i 2006 var vi helt avhengige av den hjelp vi fikk fra den enkelte barnehage i Eigersund i forbindelse med utprøvningene. Tusen takk til alle styrerne og barnehageansatte for positiv innsats og viktige tilbakemeldinger i skoleringsrunden og spørreundersøkelsen. Parallelt med skolering og redigering av sirkelens punkter har en arbeidsgruppe utarbeidet denne håndboka:
6
Følgende personer har deltatt: Inger Kristine Løge, førsteamanuensis, Læringsmiljøsenteret, UIS Karina Leidland, barnehagekonsulent Eigersund kommune Mette Ruby Mellegaard, spesialpedagog Eigersund kommune Aud Harriet Sleveland Olsen, styrer Husabø barnehage, Eigersund kommune Torill Waldeland, logoped/spesialpedagog, PPT, Eigersund kommune ALLE MED ble først utgitt I 2006. Ny revidering av ALLE MED-materiellet er gjennomført i 2014/15. Flere års erfaring med bruk av ALLE MED, kursvirksomhet, og et ønske om en tydeligere teoriforankring, har vært utgangspunktet for revideringsarbeidet. Det er foretatt noen små språklige endringer i observasjonsskjemaet. Innholdet i utsagnene er uendret. Revideringen omfatter også håndboka, med utvidelse av den teoretiske forankringen, økt fokus på flerspråklige barn og presentasjon av case. Egersund/Vigrestad/Stavanger, juni 2015 Forfattergruppen
Innhold
Observasjon av barn ................................................. 8 Bruk av ALLE MED ................................................... 10 De ulike omr책dene i ALLE MED sirkelen ............... 14 Sosio-emosjonell utvikling ........................................... 16 Lekeutvikling ............................................................... 20 Trivsel ......................................................................... 26 Hverdagsaktiviteter ..................................................... 30 Sansemotorisk utvikling .............................................. 34 Spr책kutvikling ............................................................. 38 ALLE MED og flerspr책klige barn ............................ 42 Case.......................................................................... 44 Case Trine .................................................................. 44 Case Maria ................................................................. 46 Case Sondre ............................................................... 48 Teoretisk forankring ................................................ 50 Innledning ................................................................... 50 Teori om sosio-emosjonell utvikling ............................. 51 Teori om spr책klig og sosiale forhold i tidlig alder .......... 54 Utvikling og kvalitetssikring av ALLE MED ........... 56 Masteroppgaver hvor ALLE MED er blitt brukt ..... 60 Referanser ................................................................ 62
7
O
O b s e rvasjo n av b arn
”Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetninger for barns utvikling og læring. Barnegruppen og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende” (Rammeplanen, 2006, s. 50).
Observasjon har alltid vært en del av det pedagogiske arbeidet i barnehagen, og barnehagepersonalet intensiverer ofte dette før foreldresamtalene. Den voksnes evne til å observere både framgang hos barnet og utfordringer, er grunnleggende for å tilrettelegge for et godt pedagogisk opplegg. Det gir grunnlag for refleksjoner og videre bearbeiding i barnehagehverdagen. ”Observasjon er å legge merke til det som skjer på en særlig oppmerksom måte. Vi legger merke til hele eller deler av virkeligheten ut fra de behovene om informasjon som er til stede i den aktuelle situasjonen.” (Gjøsund og Huseby, 2000, s.20).
8
Det har pågått en diskusjon i forhold til om vi skal eller ikke skal foreta kartlegging av barn i barnehagen, da primært i forhold til språkutvikling. Vi som har utarbeidet ALLE MED materiellet er fortsatt tydelige på at systematisk observasjon i det omfanget som ALLE MED representerer er en viktig del av det pedagogiske arbeidet i barnehagene. De siste årene har flere gjennom sine masteroppgaver pekt på at systematisk observasjon gir en trygghet og styrking av kvaliteten i barnehagehverdagen (Klingsheim, 2009; Lindeland, 2009).
Ønsket om et felles grunnlag og utgangspunkt for observasjon av barn
i barnehage, nettopp med tanke på foreldresamtalene, var vårt mål i forkant av at ALLE MED ble laget.
”Det kompetente blikk”, -den voksnes blikk for det enkelte barn og barnets behov er grunnleggende i observasjonsarbeidet. Det kompetente blikk vet hva det skal se etter, og er åpen for det spontane uttrykket i barnehagehverdagen. Ulike opplevelser kan gi ulike tolkninger når vi observerer. De kan være like sanne, og hører med i en allsidig beskrivelse av virkeligheten. Den voksne som observerer, kan få en subjektiv oppfattelse av det den ser, derfor påpeker vi viktigheten av å være flere personer som observerer samme barn. For å kunne foreta observasjon på en forsvarlig måte, må en ta høyde både for subjektiviteten og for mulige feilkilder, samt ha nødvendig kunnskap om ulike observasjonsformer. Aktivitetsskjemaer, minuttobservasjon, løpende protokoll, anekdoter, dagbok, bruk av audio-visuelt utstyr, praksisfortelling, barneintervju og sosiogram, er egnede observasjonsformer alt etter hva en skal observere (Rammeplanen, 2006). ”Som observatør må man også vite hvilken rolle en selv spiller i observasjonssammenheng og kjenne til hvordan sansings- og tolkningsprosessene fungerer hos seg selv som observatør ”
(Gjøsund og Huseby, 2000, s.20).
En annen viktig forutsetning for et godt observasjonsarbeid er å kjenne til barns aldersadekvate utvikling. Å ha et ydmykt forhold til barnet og det vi har observert, vil være et godt utgangspunkt for konstruktivt
samarbeid med foreldrene. ”I teorien kan vi finne mye generell kunnskap om barns utvikling, men gjennom observasjon skaffer vi oss konkret kunnskap om det enkelte barn eller barnegruppen”. (Gjøsund og Huseby, 2000, s 20).
sier og gjør blir gjort til gjenstand for skriftlig observasjon og vurdering». (Rammeplanen,
O Det er viktig at de voksne lærer seg å observere barnet i dets daglige aktivitet, og har kjennskap til barnet og barnets nærmeste utviklingssone (Vygotsky, 1999). Erfaringer og opplevelser står i sentrum, og ved å leve livet sammen med barna og være i relasjon og i kommunikasjon med dem, skal aktuelle tiltak kunne flettes inn på en naturlig måte. Det er i samværet i hverdagen de voksne kan fange opp barnets mestring, og det er dette som må være i fokus (Bagnato, 2007). Vi mener det er viktig å begrense den tiden de voksne observerer barns ferdigheter. Barnet skal ikke testes. «Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjon av barns lek, læring og arbeid. Både barn og foreldre kan reagere dersom for mye av det som barn
2006; 49).
ALLE MED inneholder 18 utsagn på hvert alderstrinn. Det gir en begrensning av hva som skal observeres. I tillegg skal dette gjøres kun i en avgrenset periode, i forkant av foreldresamtalene vår og høst. Bruk av ALLE MED forutsetter at flere voksne samarbeider, samtaler og drøfter. Hva har vi sett, og hva betyr det vi har sett? ALLE MED viser ikke den hele og fulle sannheten om et barn, det viser bare en del av den kompliserte prosessen barns utvikling er. Når et barn viser delvis eller manglende mestring må personalet se på andre og flere muligheter for å gi barnet anledning til å vise at det mestrer. Vårt ønske er at ALLE MED skal være med å gi ny innsikt i forhold til videre praktisk-pedagogiske tiltak som vil styrke barnet i dets videre utvikling.
9
B r u k a v A l l e Med Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor arbeidet med omsorg og lek, læring og danning er sentrale deler (Rammeplanen, 2011). Vi ønsker at observasjonssirkelen ALLE MED skal bidra til en helhetstenkning som er omfattende nok til å vise et relevant bilde av det enkelte barnets fungering i barnehagen. Materiellet er også slik laget at det er overkommelig i arbeidsmengde.
ha grunnleggende kunnskaper om det å observere, om barns lek og utvikling, samt bruken av dette verktøyet. Håndboka er en hjelp i dette arbeidet.
Før man tar i bruk skjemaet er det en forutsetning at man har satt seg inn i håndboka. Man begynner å fylle ut et skjema når barnet starter i barnehagen, og fortsetter med samme skjema gjennom hele barnehagetiden.
Det har verdi å observere systematisk over tid, for eksempel 4-6 uker før foreldresamtalene. En kan da legge vekt på å se barnet flere ganger i tilsvarende situasjoner. Det kan forhindre at foreldresamtalene preges av synsing og subjektiv vurdering
Sirkelen forutsettes brukt to perioder i året i forbindelse med foreldresamtalene, høst og vår.
10
ALLE MED kan brukes av alle som jobber i barnehage, men en forutsetter at det pedagogiske personalet har oversikt og hovedansvaret før sirkelen tas med i foreldresamtalene.
Når man bruker sirkelen, tar man utgangspunkt i barnets alder. I observasjonsarbeid er det vesentlig å se etter barnets mestring, og ha fokus på hva det kan. Det er derfor viktig å bruke naturlige situasjoner der barnet får vise sine ferdigheter.
Observasjonene skal behandles konfidensielt. Barnehagene må finne gode løsninger for praktisk bruk og sikre oppbevaringsrutiner. Bruk av skjemaet må skje i samsvar med Personopplysningslovens § 8 og § 9 (2000). Et viktig prinsipp i denne loven er at personopplysninger som innhentes skal ha klart definerte formål. Opplysningene som kommer fram i ALLE MED har flere formål:
Vi anbefaler at en kun fyller ut utsagnene som gjelder for den alderen barnet har. Barnet kan være i flytsonen i forhold til neste utviklingstrinn, og skal ikke utsettes for press og sammenligning med andre barn. Vi ser dette som et viktig poeng i utfylling av sirkelen. Samtidig er utfyllingen også et utgangspunkt for tilrettelegging av det praktisk-pedagogiske arbeidet for å hjelpe barnet videre i barnets nærmeste utviklingssone. Personalet som skal bruke sirkelen må
• Dokumentasjon av barnets utvikling innenfor seks utviklingsområder, er tenkt brukt og vist i foreldresamtaler høst og vår. • Resultat av observasjonene skal danne grunnlag for refleksjon og diskusjon rundt egen pedagogisk praksis i barnehagen. • I forbindelse med eventuell oppmelding til PPT vil ALLE MED være nyttig dokumentasjon om barnets fungering på de nevnte utviklingsområder.
• Dersom ALLE MED skal følge over i skolen, kreves eget samtykke. • Det må innhentes skriftlig, informert samtykke fra foreldrene før skjemaet tas i bruk. Foreldre kan på ethvert tidspunkt inndra dette samtykket. Foreldrene har rett til å se dokumentasjon om egne barn. Det er barnehageeiers ansvar å sikre at barnehagens bruk av ALLE MED skjer i henhold til Personopplysningsloven.
Utfylling av sirkelen Når man bruker sirkelen, fargelegger man i det aktuelle alderstrinnet som barnet befinner seg i. På baksiden av ALLE MED skjemaet er det et kommentarfelt, som forutsettes brukt ved hver observasjonsperiode. Man bruker ny farge for hver observasjonsperiode. Det kan være lurt å velge kontrastfarger slik at det er lett å danne seg et bilde av barnets utvikling. Da blir barnets utfylte sirkel lett visuelt tilgjengelig for foreldrene i samtalen. En fargelegger feltene ut fra hva barnet nå viser at det mestrer. En observerer også de åpne og halvt utfylte feltene fra forrige periode, men bruker denne observasjonsperiodens farge. På denne måten kommer tempoet i barnets utvikling fram. • Ved hel mestring fargelegges feltet helt. Barnet mestrer dette i de fleste situasjoner. Mestringen er ikke situasjonsbetinget. • Ved delvis mestring fargelegges halve feltet. Barnet viser tegn på en begynnende, situasjonsbetinget mestring.
• Ved manglende ferdigheter står feltet åpent. Barnet har i liten eller ingen grad tegn på mestring. Når en har hatt to observasjonsperioder i samme alderstrinn (høst og vår) og det fremdeles står åpne felt, skal en gå systematisk innover i sirkelen og observere utsagnene som gjelder årstrinnet, eventuelt årstrinnene under barnets alder.
Foreldresamarbeid Samarbeidet mellom barnehagen og hjemmet er av stor viktighet, og personalet må være seg bevisst at det er foreldrene som kjenner barnet sitt best. Informasjonen fra ALLE MED-sirkelen forteller om barnet i barnehagen. Samtidig er vi sammen med barnet store deler av dagen, og lærer å kjenne det godt i løpet av barnehagetiden. Det kan tenkes at barnet har ferdigheter hjemme som det ikke får vist i barnehagen. Da er det personalets oppgaver å reflektere over årsaken til at barnet ikke viser denne mestringen, det kan for eksempel være manglende trygghet. Før foreldresamtalen bør foreldrene få en generell informasjon om ALLE MED – sirkelen. I foreldresamtalen går en gjennom punktene i sirkelen og ser på hva de ansatte har observert og fylt ut om barnet. Utfylling av sirkelen skal ta utgangspunkt i barnets mestring i barnehagen, men det er også viktig å notere ned det barnet mestrer hjemme. Ved ulike opplevelser av barnets mestring, er det viktig å bruke kommentarfeltet bak på skjemaet. Et åpent felt i barnehagens utfylling er et utgangspunkt for drøfting med foreldrene. Det betyr nødvendigvis ikke at barnet har et problem. Internt pedagogisk arbeid Hva kan vi så lese ut av sirkelen?
11
12
Ser vi på det enkelte barnet, vil vi kunne danne oss et bilde av barnets utvikling. Dersom utfylt sirkel ikke viser aldersadekvat mestring, anbefaler vi først å vurdere hvilke aktiviteter barnehagen har tilbudt barnet innen aktuelt område. Kanskje viser et åpent felt i sirkelen en svakhet ved det pedagogiske tilbudet vi gir. Barnehagen må legge til rette for å gi hvert enkelt barn nye opplevelser og erfaringer. Dersom foreldrene ser at barnet mestrer ferdigheter hjemme som det ikke mestrer i barnehagen, er det særlig viktig at barnehagen ser på sin tilrettelegging for barnets trygghet og mestring.
Eksternt samarbeid I tillegg til å være et korrektiv til pedagogisk praksis, vil sirkelen også kunne være med på å fange opp tidlig bekymring for et barn. Det vil da være nødvendig å bruke utfyllende observasjonsmateriell innen ulike områder for å gi en mer detaljert kartlegging av barnets ferdigheter. Når barnehagen henvender seg videre til andre hjelpeinstanser som PPT, helsesøster, BUP, (barne- og ungdomspsykiatrien) er det nyttig at man allerede i utgangspunktet har systematiske observasjoner å vise til. Det vil lette arbeidet å ha et felles utgangspunkt for samarbeidet.
Vi kan også se på hvordan skjemaene samlet ser ut. De kan vise områder som barnehagen bør jobbe mer med. Er det for eksempel flere barn som har åpne felt innen motorisk utvikling, er det noe barnehagen bør ta med i sin planlegging og omsette til pedagogisk handling.
Vi har erfart at ALLE MED har fungert som et nyttig redskap i eksternt arbeid, bl.a. mellom barnehage og PPT.
Barnehagen som lærende organisasjon skal foreta systematisk vurderingsarbeid. Vi mener at bruken av ALLE MED kan inngå som en del av dette. På den måten kan systematisk bruk av ALLE MED også være en hjelp for å planlegge barnehagens kompetanseheving. Satsingsområder og områder der personalet opplever at de trenger faglig påfyll, vil komme klarere fram. Vi tror at selve prosessen med utfylling av sirkelen vil gi alle en økt kunnskap om det enkelte barn og en bevisstgjøring om de ulike sidene ved barns utvikling. Slik vil det bli lettere å arbeide med videre tilrettelegging og mer tiltaksrettet arbeid på avdelingen. Vi tror at økt kompetanse hos personalet gir bedre kvalitet i arbeidet med barnet (St.m. nr. 16, (2006-2007.
Sirkelen vil også kunne være et redskap ved overgangen mellom barnehage og skole. Hvordan den skal brukes i denne sammenhengen, må avklares på kommunalt nivå. I Eigersund kommune har vi valgt å bruke ALLE MED som utgangspunkt for informasjon mellom barnehage og skole. Dette krever eget samtykke fra foreldrene, som skal ha innsyn i og innflytelse på informasjonsutvekslingen, slik rammeplanen påpeker (Personopplysningsloven 2000, § 11; Rammeplanen, 2011).
13
D e u l ik e omr ådene i sirkele n Oppbygging av kapitlene. Hvert av de seks områdene i observasjonssirkelen har fått sitt eget kapittel.
utsagn er det noen forklaringer eller eksempler som skal være til støtte og hjelp i utfyllingen. Forklaringen peker på hva dette utsagnet representerer i barns utvikling. Denne delen av håndboka er tenkt å kunne fungere slik at man lett kan slå opp og finne en utdypning hvis det er utsagn i sirkelen man er usikker på.
2
2 1
3 2 2
1
2
2 1 1
1 1 5-6
år
3-4
r 5å
r 3å
2-
år
1-2
2
3
1
2 1 3 2
1-2
år
r 3å
2-
3-4
3
2
3
2
1 1
2
2
2
2
3
3
3
1 1
3
1
3
1 2
3
2 3
Hv
2
3
1
1
1
1
1 2 3
år
1
2 1
4-
år
2
3
Sans i ng
k
å
2 3 1 2
3
3
4-
/m o t or ik
Språk
3 1 3 2 1 r3
3
2
2
2
5-6
r 5å
Trivsel
14
3
3 3
2 1
3
3
2
1
3 1
3
2
1
3
1
Le k
1
r tete tivi ak
io
l ne l o j s mo 3 e /
gs da er
So s
Kapitlene inneholder en generell innledning om området og noen kommentarer til hvert alderstrinn. Under hvert alderstrinn kommer utsagnene i sirkelen. Til hvert
15
Case CASE Trine 4 år og 4 mnd. Bakgrunn: Trine er ei glad og aktiv jente som har gått i barnehagen fra hun var 1 ½ år. Utfyllingen viser aldersadekvat utvikling. Personligheten hennes kommer godt fram. Hun er ei jente med sterk vilje, temperament og med stor fantasi. De feltene som er åpne er drøftet med foreldrene og sammen opplever barnehage og foreldre at det ikke er noe man bekymrer seg for ved Trines utvikling. Blå er for alderen 1-2 år. Grønn og rosa for alderen 2-3 år. Fiolett og gul for alderen 3-4 år. Den siste utfyllingen, oransje er første utfylling etter at Trine fylte 4 år. Det er ennå 8 måneder til hun fyller fem, så hun har god tid til å nå de fleste milepælene /utsagnene for denne alderen. Nedenfor presenteres eksempler på observasjoner som er typiske for Trine. Det er viktig å understreke at personalet har flere lignende observasjoner av jenta. Vi viser hvordan sirkelen blir fylt ut på grunnlag av dem.
44
HVERDAGSAKTIVITETER, 2-3 ÅR. 1. Er samarbeidsvillig i hverdagsaktiviteter Observasjon: Trine og de andre barna står ved vasken og vasker hendene før frokost. Den voksne er sammen med dem. Da de andre barna begynner å bli ferdig følger den voksne dem inn til bordet. Etter litt går hun tilbake for å se om ikke Trine er ferdig. Trine har begge hendene i vasken, hun lager såpeskum og bølger og synger fornøyd for seg selv. Hun vil ikke komme til frokostbordet. Den voksne må gi konkret hjelp med å avslutte vaske og vannlek, for å få henne med seg. På vei
inn til bordet springer Trine i forveien og raskt smetter hun inn i familiekroken, tar fatt i en dokkevogn, legger en dokke oppi og snur seg med ryggen mot den voksne. Hun kikker og smiler og ler og igjen svarer hun bestemt at hun ikke vil komme til bordet. Den voksne må ta henne i hånden og leie henne på plass. Utfylling: Feltet var halvt utfylt ved alder 2 og 1/2 år. dette er fortsatt Trines vanlige atferd i overgangssituasjoner nå når hun er 4 år og 4 mnd. Derfor er feltet fremdeles kun halvt utfylt. Hun klarer det likevel når den voksne hjelper og støtter henne og holder fast på kravene. LEK, 4-5 år. 1. Deltar i konstruksjonslek 2. Aktiv i rolle-lek Observasjon: Trine har funnet fram to ulike typer byggeklosser fra kassene og puttet dem oppi flere vesker og sekker fra familiekroken. Hun har også koppestellet med seg. Hun ville gjerne ha med seg en av lekekassene også, men blir stoppet av en voksen. Hun argumenterer med at hun skal på picnic, men den voksen holder fast på at alle veskene får være nok. Trine gir seg og invitere med et annet barn. De forsvinner innunder et bord og der dekker de opp på picnic-duken. Byggeklossene er ulik type mat og de to barna lekespiser og snakker om den gode maten. Etter en liten stund har de ryddet picnicen sammen og fylt veskene igjen. De er på vei gjennom fellesrommet og ber om å få med seg en koffert. En voksen tar den ned fra hylla. De drar av sted og forteller at de
skal til Syden. Et leketeppe ute i garderoben blir fly og litt senere ligger barna på de store strandhåndklærne, med all den gode byggekloss-maten og solkremflaskene som kommer fra butikk-lek-kassen. Nå er det picnic på stranden i Syden. Utfylling: Felt nr. 1 om konstruksjonslek er åpent. Trine er ikke observert i lek der hun bygger og konstruerer, derimot finner hun mange andre formål for dette materialet. For at Trine skulle få vise at hun mestrer konstruksjonslek ville hun gjerne trenge
mer motivasjon og deltakelse i leken sin fra voksne. De voksne kunne tilrettelagt bedre for hennes mestring. På den annen side, ble det drøftet med foreldrene og hverken de eller personalet er bekymret over at Trine ennå har åpent dette feltet. Barn bør få lov til å ha ulike interesser og preferanser i lek Felt nr. 2 om rolle-lek er fullt utfylt. Observasjonen over er typisk for Trines lek. Hun leker store deler av dagen og sammen med ulike barn. Rolle-leken hennes er sosial, variert og fantasifull og hun har god konsentrasjon og blir værende lenge i leken.
45
Denne håndboka er en del av observasjonsmateriellet ALLE MED og er tenkt som en praktisk hjelp ved utfylling av observasjonsskjemaet (sirkelen). ALLE MED – sirkelen er tenkt brukt på alle barn i barnehagen. Det er et observasjonsskjema som synliggjør barnets utvikling på en visuell og lettfattelig måte. Målet er at materiellet skal være en hjelp til forberedelse og gjennomføring av foreldresamtalene, og for et eventuelt samarbeid med andre faggrupper.
9 788290 910872
ISBN 978-82-90910-87-2