Enkle Setninger veiledning

ENKLE SETNINGER Id茅: Bo Ege 路 Illustrasjoner: Keld Petersen

WWW.SPF-NORGE.COM

Veiledning Spillet er skapt ut fra et behov for mer systematisert å kunne arbeide med språkets mest enkle setninger (kjernesetninger), i en strukturert situasjon. I ENKLE SETNINGER inngår de fem mest alminnelige setnings­ typer, fordi man har funnet det hensiktsmessig å kunne arbeide med disse setningene, dels med mindre barn og dels med barn som ikke ved direkte innlæring har lært å kunne anvende setninger på en akseptabel måte. I det siste tilfellet dreier det seg spesielt om barn med hørsels- og taleproblem, hvis setningsoppbygging ikke er utviklet i forhold til deres alderstrinn.

Spillet er bygget opp dels som vendespill og dels som bildelotteri for å gi flest mulige variasjons­­muligheter i den direkte undervisningen. På samme måte vil man kunne bruke materialet til spillet »Fisk«. Det vil være mulig å benytte materialet på andre måter, og det vil være opp til den enkelte pedagog å finne velegnede måter å presentere materialet på for barna.

Spillemåter

Lukket spill For litt eldre og språklig mer sikre barn. Etter tur snu deltakerne to brikker, én av gangen. Det er vigtig at det kun snus en brikke og ikke to, fordi kommentarene av illustrasjonene er det viktigste ved dette materialet.

Spillet er jo kun en motiverende arbeidsform.

Når deltakeren har snudd begge sine brikker og har kommentert dem, tar han dem hjem som stikk, hvis det er den samme situasjon som er på begge brikker.

Hvis det derimot er snakk om to forskjellige situasjo­ ner, skal barnet legge begge brikkene tilbake der de lå før og snu dem med baksiden opp igjen.

Ved det lukkede spillet vil deltakerne komme til å si og høre de samme situasjoner flere ganger enn ved den åpne spilleformen. Det betyder at barnet får hørt (får gjentatt) og får sagt mange setninger med den samme modellen mange ganger i løpet av et slikt spill.

Grunnen til at kortene helst skal tilbake der de kom fra og lå, er at dette letter spillets avvikling betydelig spesielt for barn hvor den auditive hukommelsesspennvidde ikke er for god.

Man bør alltid begynne med å velge kort fra den samme serie (samme setningsmodell), men på et senere tidspunkt når man mener barna kan klare det, vil en blanding av to eller flere setningstyper være hensiktsmessig.

1. Vendespill Det ønskede antall kort legges på bordet eller på gulvet mellom barna/barnet og pedagogen. Alle brikkene skal ha baksiden vendt opp, og brikkene skal helst ligge i »full forvirring« mellom hverandre. Det mest hensiktsmessige vil som regel være å arbeide med 9 til 12 par brikker på en gang. Er man flere, vil spillet spesielt sammen med dårlig språklige barn ofte kunne bli for langvarig.

Etterspill Når selve spillet er over, kan man med stor fordel utnytte den situasjonen at kortene skal legges på plass.

Det kan enten skje ved ny kommentar av situasjonene, eller man kan ta en del av kortene og legge dem med baksiden opp igjen og leke en slags huskelek, hvor man f.eks. spør: Hvor er jenta som smiler? Hvor er gutten som løper? Mulighetene for hvordan man kan utnytte denne tilbakeleggelsessituasjonen begrenses kun av pedagogens fantasi.

Åpent spill Denne spillemåten kan med fordel brukes når det er snakk om unge barn med hørsels- eller taleproblem.

Etter tur skal barna snu ett av kortene som ligger spredt ut på bordet/gulvet. Hver gang et barn vender et kort eller en brikke, skal det snakke om den situasjonen som finnes på kortet, og selvfølgelig helst gjøre det på den måten som pedagogen har lagt opp til i sitt opplegg.

2. Bildelotteri Ønsker man å bruke materialet som bildelotteri, brukes kun spilleplatene og en av brikkene i hvert par.

Da spilles det som i vanlig bildelotteri, hvor det enten er barnet eller pedagogen som roper opp og spør etter de forskjellige brikkene.

Når kortet er snudd og snakket om lar man det ligge, men nå med bildesiden opp. Når et av barna eller pedagogen senere snur et annet kort med den samme situasjonen, tas begge kortene hjem som stikk. For å unngå unødig konkurranse er det mest hensiktsmes­ sig å plassere stikkene fra begge/alle deltakerne i én og samme bunke.

3. Fisk Denne spillemåte kan kun brukes til litt større barn, og anbefales for barn over fem år. En av grunnene er at det ganske enkelt kan være vanskelig for yngre barn å holde så mange løse kort i sine små hender. Sitter det lille barnet med seks til åtte kort i hendene, kan man være ganske sikker på at de fleste plutselig ligger på bordet eller på gulvet.

Når man spiller fisk med barna gir man dem først et antall kort (ikke par), og det er mest hensiktsmessig å gi barnet tre eller fire forskjellige kort til å begynne med. De kortene i serien (seriene) som ikke gis direkte til barna (deltakerne), blandes og legges enten i en bunke eller deles tilfeldig ut mellom deltakerne.

Det er nå barnets oppgave å stille spørsmål til de andre deltakerne som f.eks.: Ole, har du hunden som er stor? Søren, har du mannen som er sint?

Hvis den som blir spurt har det ønskede kortet skal han gi det fra seg, og den som spurte legger kortet ned som stikk. Har han det ikke skal han si FISK, og den som spør skal så trekke et kort opp fra bunken mellom spillerne.

Setningstype 1 (lilla ramme) 1.

2.

3.

4.

5.

6.

jenta maler gutten løper damen danser jenta tegner mannen fisker gutten gynger

7. lampen lyser 8. skipet seiler 9. solen skinner 10. fuglen/måken flyr 11. hunden sover 12. lyset brenner

For å unngå konkurranse er det å anbefale at delta­ kerne hele tiden bytter på å spørre, uansett om deltakeren har fått stikk eller ikke. Hvis en av delta­ kerne midt i et spill ikke har flere kort igjen på hånden, skal han ta et nytt kort opp fra bunken slik at han har mulighet til å spørre neste gang det blir hans tur.

13. gutten fryser 14. gutten/mannen gjesper 15. jenta smiler/ler 16. gutten sutrer/gråter 17. gutten faller 18. gutten puster

Denne veiledningen må dog anses som et forslag til benyttelse av materialet. Det vil være mulig å bruke materialet med en større grammatisk tyngde i setnin­ ger, enn det det er vist i følgende eksempler. Man kan f.eks. erstatte substantiv med pronom, presens med imperfektum (nåtid med datid), transformere setnin­ gen fra alminnelig til passiv form m.m. På denne måten kan man bruke materialet til en innlæring av forskjellige grammatiske transformasjoner.

Setningstype 2 (rød ramme)

Eksempler 1. Gutten spisser blyant (alm. fremsettende) 2. Han spisser den (morfologisk transformation) 3. Gutten spisset blyanten (morfologisk transformation) 4. Spisser gutten blyanten? (syntaktisk transformation) 5. Hvem spisser blyanten? (syntaktisk transformation) 6a. Blyanten spisses av gutten (syntaktisk transformation) 6b. Blyanten blir spisset av gutten 1. Enkel setning 2. Pronom 3. Preteritum 4. Spørrende setning med omvendt ordstilling 5. Spørrende setning med hv-ord 6. Passive former

1.

2.

3.

4.

5.

gutten spiser mat damen plukker epler mannen leser avis mannen vasker tøy damen drikker mineralvann/cola

6. damen skriver brev 7. mannen kjører bil 8. damen prøver/kjøper tøy 9. hunden spiser kjøttbein (et) 10. damen bærer/sleper stolen 11. mannen pusser tenner 12. mannen slår gressplenen (e) 13. gutten spisser blyant 14. damen vasker gulv/gulvet 15. mannen lager mat 16. damen skrur på lampen 17. mannen vasker hender 18. damen veier barnet/babyen

Setningstype 3 (blå ramme)

Setningstype 5 (gul ramme)

1.

2.

3.

4.

5.

6.

1.

2.

3.

4.

5.

6.

mannen er dykker mannen er murer mannen er tjener damen er lærer mannen er fisker damen er maler

damen spiller på trompet gutten kjører på sykkel/trehjuler gutten står på hodet mannen kjører med barnevogn gutten kjører med buss/sitter i bussen gutten leker med biler

7. mannen er soldat 8. damen er lege 9. mannen er matros 10. mannen er fotograf 11. damen er sykepleierske 12. mannen er klovn

7. damen er i badet 8. mannen ligger/sitter i sengen 9. gutten er/går i skogen 10. damen står på stigen 11. gutten sitter på potta 12. mannen ser på bilder

13. mannen er politi (betjent) 14. mannen er kokk 15. damen/mannen er pilot 16. mannen er frisør 17. mannen er jeger 18. mannen er indianer

13. mannen snakker i telefon(en) 14. mannen sitter i sofaen 15. gutten leker i sanden/på stranden 16. jenta spiller/kaster med ball 17. damen går med hunden 18. mannen feier med kosten

Setningstype 4 (grønn ramme) 1.

2.

3.

4.

5.

6.

bilen er gammel bilen er ny mannen er sint/gal kaffen er varm isen er kald hunden er lang

7. mannen er tykk 8. damen er tynn 9. nålen er spiss 10. hunden er stor 11. musa er liten 12. ballen er rund 13. hunden er gal/sort 14. tomaten er rød 15. gutten er gal 16. hunden er søt 17. mannen er sterk 18. sitronen er gul

19. gutten er hos legen 20. jenta er hos tannlegen 21. gutten er hos/til frisøren 22. gutten er (inne) i røret 23. hunden er (inne) i hundehuset 24. brødet er (inne) i ovnen