"Det var hemmelig, det var min skyld" Forebygging av overgrep mot barn og unge

”Det var hemmelig, det var min skyld” FOREBYGGING AV OVERGREP MOT BARN OG UNGE

Bjørn Enoksen Heidi Håland Ragnhild Ravn Waldeland (red.)

Innhold

Forord

10

Overgrep mot barn og unge

12

Hva er overgrep?

Barnet i bøtta Kristin Berlig

14 16

Seksuelle overgrep og voldtekt Smukken Fredrik Grønningsæter

18 20

Hvem er overgripere?

Hvem, hva, hvorfor...? Refleksjoner av en politimann Leiv Kjetil Grimsrud

24 26

Hvem har ansvar?

Rettsikkerheten for voldsofre en katastrofe Ingvill Bryn Rambøl

34 36

Tegn på overgrep

40

Det var hemmelig, det var min skyld Ingvild Bryn Rambøl

42

Barnemishandling 48 Nybakte foreldre i lykkerus 50 Skader påført små barn Shaken baby-syndrom med døden til følge” 6

53 54

Å forebygge overgrep

56

Forebygging på ulike nivåer Stine Sofies Stiftelse SLT - Kriminalitetsforebygger i kommunen Ragnhild Ravn Waldeland

58 60 62

Forebygging i barnehage og skole

66

Hva gjør vi og hvordan gjør vi det?

Slår du barna dine? Kristin Berling

69 72

Fra politianmeldelse til sak

74

Etterforskning av overgrep mot barn 75 En kriminalteknikers rolle Cathrine Duaas, Gunn Saksgård og Kristin S. Skjønhaug 78 Domstolene Hva skjer hvis politiet henlegger? Thea W. Totland

85 87

Overgrep og skadevirkninger

90

Den «verste» saken jeg har hatt Line H. Ingebrigtsen

92

Forskning om skader etter overgrep Line H. Ingebrigtsen Sviktet - jannes historie Ingunn Røren og Ingrid Fredriksen Følg med! Jørn-Kr. Jørgensen

96 97 102

Nye saker hver uke

104

Litteraturliste 106 Redaksjonen 107

7

8

Forord

Som fersk pensjonist fra politietaten, fikk jeg for noen år siden overvære en redegjørelse av den såkalte «Byronsaken». Det var hovedetterforsker Eva Marit Gaukstad som sto for dette. Det som dette spebarnet fikk gjennomgå gjorde et meget sterkt, og uforglemmelig inntrykk. At det hele til slutt endte med at ingen ble dømt i denne saken er ikke til å tro.

Noen år senere var det 7-årige Christoffer sin skjebne som opptok det meste av samfunnet. Denne saken endte med at stefaren ble dømt til åtte års fengsel for legemsbeskadigelse med døden til følge. I etterkant ble også moren dømt til betinget fengsel i ett år og seks måneder for ikke å ha grepet inn mot mishandlingen.

Denne rettsavgjørelsen, ble fulgt opp av Riksadvokat TorAksel Busch, som sendte ut en pressemelding: «Riksadvokaten understreker viktigheten av at politiets etterforsking så raskt som mulig innrettes mot såkalt passiv medvirkning der hvor dette kan være aktuelt. De senere år har Riksadvokaten i dialog med politiet rettet stor oppmerksomhet mot slike problemstillinger.

Jeg oppfatter ankeutvalgets avgjørelse som en tilslutning til den rettsoppfatningen som påtalemyndigheten har gjort gjeldende i saken, og som tingretten og lagmannsretten har lagt til grunn. Det innebærer en viktig rettsavklaring, og en styrking av barns vern mot overgrep fra sine foreldre og andre omsorgspersoner.»

10

Etter dette tok jeg initiativet til å produsere denne boken sammen med foreningen «Kriminalteknisk Forum». Med økonomisk støtte fra Politidirektoratet er boken nå en realitet.

I forkant av dette, opplevde Norge den grufulle Baneheiasaken. Ingen glemmer det brutale drapet, samt overgrepene mot de to småjentene. En forferdelig sak som også vekket oppsikt internasjonalt. At mor til den ene, Ada Sofie Austegard, maktet å reise seg etter dette, og bygge opp Stine Sofies stiftelse, er imponerende. Via stiftelsen har hun kjempet fram mange korrigeringer på vegne av ofre og pårørende.

Vi må beskytte de som mangler beskyttelse. Det er hovedmålet med denne boken. Boken er ikke ment til å være en pekefinger mot noen for å fordele skyld. Jeg har stor respekt for alle de kvinner og menn som hver dag kjemper en viktig kamp for barn og unge. Hverdagen i politiet, barnevernet, skole, barnehage, krisesentre etc. er en travel hverdag med enorme mengde saker som skal behandles og barn og unge som skal sees og hjelpes. Å følge med og forebygge at disse overgrepene skjer er et samfunnsansvar der alle må bidra med hver sin kunnskap og ressurs.

Portrettene og sakene som er skrevet her i boken, er ment som tankevekkere og for å spre kunnskap og dele erfaring.

En må aldri stoppe å spørre seg selv om hva man kan gjøre mer eller bedre når det gjelder å forebygge og hindre overgrep, selv om antallet og grovheten i disse sakene aldri synes å nå en takhøyde. Konsekvensene for menneskene

som har opplevd disse overgrepene er så store og dype at det er vanskelig å forstå og ta inn over seg. Motivasjonen er; om ett barn kan få det bedre som en konsekvens av boken, er det verdt det!

Vi må beskytte de som mangler beskyttelse.

Det er hovedmålet med denne boken.

Boken inneholder en slags ”veiledning” i systemet/ prosessen et overgreps tilfelle kan gå igjennom. Hva tegn på overgrep kan være, hvordan man går frem for å melde ifra og prosessen en sak går igjennom, fra den blir anmeldt til den eventuelt ender opp i en rettsgang. I tillegg har jeg også ønsket å motivere og råde til aktiv forebygging på flere nivåer som blant annet i skole og barnehage. Her er det viktige personer og institusjoner som daglig har kontakt med barn. De har en unik mulighet til å være en stor del av beskyttelsesapparatet ved å oppdage, se og følge opp barn som har blitt utsatt for overgrep.

I boken har jeg invitert flere journalister, advokater, politimenn og kvinner til å skrive om ulike saker de har møtt, sett, fulgt og lest om, og som har gitt ett sterkt inntrykk og skapt ettertanker. Her får man også høre om noen av de alvorlige konsekvensene overgrep har på et barn, konsekvenser som setter dype spor i lang tid. De har delt tanker og refleksjoner rundt hva som kan gjøres for å forebygge og forhindre at slike ting skjer. Jeg takker dem for deres viktige bidrag.

Bjørn Enoksen

11

Overgrep mot barn og unge 12

En altfor stor gruppe barn vokser opp i familier der vold er en del av hverdagen. Volden kan vÌre ulik, i ulike familier og overlapper ofte hverandre. Ifølge FNs konvensjon om barns rettigheter, har alle barn rett til ü vokse opp i et hjem fritt for vold og overgrep.

13

Hva er overgrep?

Overgrep omfatter flere ting, ut fra strafferettslige definisjoner kan overgrep være å • True • Tvinge • Begrense bevegelsesfriheten til • Utøve vold mot • Eller på annen måte krenke

True Med ”true” menes trusler om å foreta en handling som kan gi fengsel i inntil ett år. Dersom omstendighetene er slik at de er skikket til å fremkalle alvorlig frykt, er det nok at trusselen gjelder handlinger som kan gi fengsel i inntil 6 måneder.

Praktiske eksempler er voldstrusler og drapstrusler mot offeret hennes/hans familie eller bekjente.

Tvinge Med tvinge menes den som påvirker noen til å handle eller unnlate å handle mot sin vilje, for da tvinger man noen til å gjøre noe han/hun ikke vil.

Begrense bevegelsesfriheten til Dette kan være den som f. eks hindrer sin samboer i å gå ut, eller begrenser hvor hun/han kan dra. En skal kunne bevege seg fritt.

14

Vold

Andre krenkelser

Bestemmelsen rammer selvsagt også vold. Vold i nære relasjoner er straffbart også etter andre straffebud. Det skal ikke mye til før en handling anses som vold. Vold forutsetter en kraftanstrengelse mot en annens legeme. Det typiske er fysisk vold som slag, spark, dytting og lugging. Det er ikke noe vilkår om at volden har medført skade, men det finnes også andre typer vold

Som nevnt er bestemmelsen ment å favne vidt, og handlingsalternativet ”på annen måte krenker” er ment å fange opp ulike sider ved mishandlingsmønstre i nære relasjoner, som ikke omfavnes av alternativene ovenfor. Dette kan være mindre alvorlige trusler, psykisk ”terror”, mindre seksuelle krenkelser, brudd på besøksforbud, mangel på stell og pleie, avlytting av telefonsamtaler, overvåking med mer

• Psykisk vold kan være isolering, trusler, kontrollering og latterligjøring.

• Seksuell vold kan være at noen tvinger deg til seksuelle handlinger, se mer under seksuelle overgrep.

• Økonomisk vold kan være at noen kontrollerer økonomien din, lurer eller tvinger deg til å ta opp lån.

• Materiell vold kan være å knuse , sparke og ødelegge ting som trussel eller for å skremme deg.

• Tvangsekteskap som vil si at du nektes retten til å velge hvem du vil gifte deg med.

Grov eller gjentatt For at bestemmelsen skal komme til anvendelse må det være snakk om mer enn ett tilfelle av vold eller andre krenkelser nevnt ovenfor. Eksempelvis to tilfeller av trusler. Det er ingen krav om at det må være snakk om samme krenkelse, og det har ikke betydning hvor nære krenkelsene er i tid.

Bestemmelsen kan imidlertid kommer direkte til anvendelse ved ett enkelt tilfelle dersom det er grovt. Her skal det legges vekt på handlingens objektive grovhet, og om handlingen var av en slik karakter at den kunne medføre frykt for ytterligere krenkelser eller vold.

(Kilde: Voldsoffererstatning.no, gratis rettshjelp.no)

Ikke alle disse typer vold er typisk rettet mot barn, men barn kan være uskyldige parter som opplever flere typer vold i familiesituasjonen.

15

“Barnet i bøtta” av Kristin Berling

Midt i en ganske alminnelig bydel leverer en mamma barnet på 1,5 år i barnehagen, hver dag. Ingen har mistanke om mishandling, og barnet viser heller ingen atferd som gjør at det blir slått alarm. Etter barnets død blir en mørk virkelighet avslørt. Den er så grusom at det fremstår som uvirkelig at ingen i hele verden visste hvordan barnet egentlig hadde det. Det vil si to personer visste, mammaen og hennes nye kjæreste.

• Forlot henne fastspent i en barnestol på gangen • Tvang henne til å spise en teskje med chilipulver • Tvang henne til å være våken når hun ønsket å sove • Tvang henne til å stå i en ‘skammekrok’ i opptil flere timer mens hun bandt fast beina hennes.

• Tvang henne til å sove på gulvet i stedet for i sengen

Disiplinering med døden til følge Mamma synes barnet er vanskelig å ha med å gjøre, så kjæresten i London gir henne råd over internett. Han instruerer henne i hvordan man får skikk på små barn, og følger med på at hun lykkes via internett. En metode er å spraye barnet i ansiktet med vann, men fordi flasken går tom så fort finner de det mer praktisk å holde barnets hode under rennende vann i kjøkkenvasken. Etter hvert blir en bøtte med vann stående fremme, og barnets hode dunkes regelmessig under vann i hva de antar er inntil 5 sekunder av gangen.

Barnet døde etter en serie slike dunkinger av hodet i bøtta Slik oppdro mamma henne: • Slo henne i ansiktet og på rumpa med flat hånd • Satte henne avkledd i dusjen og dusjet henne med kaldt vann • Satte en tape over munnen hennes når hun gråt

16

Ingen alarmer går, selv ikke i barnets mor Man kan spørre seg hvordan det er mulig at noe slikt i det hele tatt kan skje, uten å bli stoppet før døden er et faktum.

Det finnes ikke noen opplagt årsakssammenheng mellom mammaens egen oppvekst, og fraværet av empati overfor barnet i denne saken. Men i ettertid er det likevel ikke så vanskelig å se at noe manglet, helt fra tidlige år. Vold og overgrep hadde vært tilstede i mammaens barndom, også. Kanskje var ønsket om en bedre fremtid en del av forklaringen til at hun underkastet seg direktivene fra en svært dominerende mann. Hun var forelsket, og ville kanskje gjerne gjøre han til lags. Det er i hvert fall et forsøk på å se etter en menneskelig forklaring på det som fremstår som totalt umenneskelige handlinger.

Dommen for drap og grov mishandling ble 14 år for mamma og 16 år for kjæresten. Dommen er i disse dager ikke rettskraftig.

”

Denne saken er ikke til å forstå.

Jeg har lurt på om det virkelig kan være sånn at forelskelse kan gjøre blind.

Advokat Vidar Storvik

17

Seksuelle overgrep og voldtekt Den juridiske definisjonen av seksuelle overgrep mot barn framgår av straffelovens kapittel 19 om seksualforbrytelser.

Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd Dette kan være blotting, det å få et barn til å vise frem kjønnsorganet sitt eller forslag om sex.

Seksuell handling eller omgang med barn Seksuell handling kan være beføling av bryster eller kjønnsorganer, mens seksuell omgang dreier seg om samleie eller samleielignende forhold som slikking og suging av kjønnsorgan.

18

er 16 i Nor ge n e r e e lavald ende dersom et eksuell D rp r 14 år.

• Den s r straf feskje e r unde r som t e e e s d D e t . e t r å ut se pend r m je o k s s t a e ep h r t raf f ba r ne gere s overgr g g li r o e r t å t er y er 10 er und ger. ba r n et t te ga n a t n je g skjedd video to eller ller o f . s k ba r n e e r av e p m ot rn er stilling • Frem uelle overgre sualiserer ba et s k av s e k n g e r s o m s e m e d o m b a r n li g il e t s s

frem efat te 18 år. ar t å b under s t r a f f b ems t å r som fr er eller ) (Kilde :

NK V TS

20 07

ker for 73 8 s a t ld e, 177 e et a n m d ba r n i No r g d le b ng me • I 2 013 r. ll omga er 10 å s e ks u e a r b a r n u n d ) rå v y e alb av diss sk sentr (Kilde :

SSB ; S

tatisti

y ut en n bedre ar git t h fo r t e g t o a erer ek to r lu ir a v id ksuelle e t li å • Po t fo r n av s e e e g g la in t n k rappor t e r fo r s r tiltak te n i et foreslå følging og k valite . Rappor ten p ing, op l ep overgr mål, planlegg ring som ska læ

or s f . g n n e in e n r in ing r fa atisk e r fo r s k n n i et te sys t e m e t e t li ) k va t, 2015 bedre k torate (Kilde :

politidir

e

19

Forebygging i barnehage og skole

66

Hvis man først er villig til å misbruke barna sine seksuelt, er man allerede svært kalkulerende og beregnende, og det er uhyre viktig for en slik person å ikke blir avslørt.

En slik manipulator ligger hele tiden foran. Han gjør med vilje ting som utløser atferd han allerede har forklart barnevern eller politi at du har. Man bør derfor følge godt med.

La være å reagere slik han forventer og hold deg alltid inne med barnevernet.

89

Overgrep og skadevirkninger Traumatiske hendelser som overgrep, kan virke inn p책 barns utvikling og fungering.

Barn som utsettes for seksuelle overgrep kan utvikle mange ulike symptombilder.

Opptil halvparten kan ha symptomer som faller innenfor posttraumatisk stressforstyrrelser. Seksuelle overgrep som er opplevd i barndommen, kan gi alvorlige langtidskonsekvenser som depresjon, angst og lavt selvbilde i voksen alder.

90

Det man som barn opplever i de tidlige årene i oppveksten, er med på å avgjøre hvor godt vi håndterer belastninger senere i livet.

Denne boken ønsker å gi alle som er i kontakt med barn og unge en veiledning i hva man kan gjøre dersom man får mistanke om eller er usikker på om et barn er utsatt for overgrep.

Hvilke tegn skal man se etter og hva kan man gjøre for å hjelpe et barn som har vært utsatt for overgrep?

Hva skjer fra en sak blir anmeldt til den eventuelt går igjennom en rettsgang?

Flere journalister, politi og advokater har bidratt med sine historier fra virkeligheten for å illustrere viktigheten av å verne om våre mest sårbare.

9 788290 910957