Vansker med sosial kommunikasjon

Sosial kommunikasjon handler om de ferdigheter som kreves i sosiale sammenhenger, både av verbal og nonverbal kommunikasjon.

Man trenger komplekse ferdigheter for å fungere i strukturelle arenaer som skolen og arbeidsplassen, men også med familie og venner.

Vansker med sosial kommunikasjon kan vise seg på mange ulike måter, i ulike utviklingsfaser. Her får du forslag til tiltak fra vansker med samtaleferdigheter verbalt og nonverbalt, sosial kompetanse, og vansker med å velge og organisere informasjon.

Lucy Prosser, Nicola Cole, Sally Farrow, Jenny Hinton, Margaret Irons, Ann Pugmire, Emily Rackstraw, Vijaya Sundra, Caroline Sutton og Gilly Williams Norsk oversettelse: Heidi Håland

Boken tilbyr veiledning i å identifisere sosiale kommunikasjonsvansker og tilbyr forslag til tiltak, øvelser og strategier. Boken er spesielt nyttig for sosial lærere og spesialpedagoger i arbeidet med barn som strever med sosial kompetanse i skolen og i barnehagen. Boken er delt inn i ulike utviklingsfaser og passer derfor også som et redskap i ungdomsskolen, vidergående skole og ulike institusjoner.

VANSKER MED SOSIAL KOMMUNIKASJON

7

INNHOLD 8

FORORD

10

SKJEMATISERT INNHOLD

12

SPRÅK

14

FORSTÅELSE

22

PRODUKTIVT SPRÅK

46

SAMTALEFERDIGHETER

48

VERBALT

58

NONVERBALT

82

SOSIAL KOMPETANSE

84

SOSIAL INTERAKSJON

102

SOSIAL SAMMENHENG

104

FORSTÅ ANDRES INTENSJONER

110

VELGE OG ORGANISERE INFORMASJON

112

114

FORTELLEREVNE

118

121

ORDLISTE

LYTTERENS BEHOV

SEKVENSERING

8

FORORD Denne håndboken i sosial kommunikasjon ble laget av logopedteamet i Portsmouth etter en ide av Catherine Fisher. Hensikten var at den skulle kunne brukes av logopeder i førskolen som veiledning i å identifisere og bedømme sosiale kommunikasjonsvansker og tilby forslag til tiltak og strategier. Under utprøvingen så vi at kollegaer og andre yrkesgrupper i skolen og barnehagen også fant boken nyttig i deres arbeid og som et verktøy i veiledning av foreldre og lærere til barn med sosiale kommunikasjonsvansker.

Sosial kommunikasjon handler om de ferdigheter som kreves i sosiale sammenhenger, både av verbal og nonverbal kommunikasjon. Man trenger komplekse ferdigheter for å fungere i strukturelle arenaer som skolen og arbeidsplassen, men også sammen med familie og venner. Vansker med sosial kommunikasjon kan vise seg på mange ulike måter, i ulike utviklingsfaser. Vanskene kan assosieres med autismespekteret, men finnes også hos barn og voksne uten slik diagnose.

Barn som går til logoped i barnehagen eller skolen, kan ha mange varierende vanskeligheter med sosial kommunikasjon. For å klargjøre rekkevidden av problembildet, har vi laget et diagram som bryter ned vanskelighetene i fire ulike domener: språk, samtaleferdigheter, sosial kompetanse og evner til å skille ut og organisere informasjon. Disse domenene blir igjen delt opp i mer detaljerte delferdigheter. Beslutningen om å kategorisere vanskene på denne måten, var på bakgrunn av de vanskene vi ser barna har.

Diagrammet er tiltenkt å brukes som en veileder ved kartlegging av barn med sosiale kommunikasjonsvansker. Den gir en beskrivelse av barnets profil når en diskuterer barnet sterke og svake sider med personal og/ eller foreldre, samt gir en pekepinn på hva som er relevant å lese i boken.

9

Da vi laget diagrammet, laget vi også kopieringsoriginaler med informasjon som knyttes til hver av ferdighetene som beskrevet.

Deretter kom noen praktiske forslag til ferdighetstrening på området det gjelder, etter hvilket utviklingstrinn barnet er på.

Kopieringsoriginalene er ment å være et utgangspunkt for samtaler med pedagoger og/eller foreldre. De bør sees på som forslag og ikke som en detaljert plan. Det er nødvendig for yrkesutøvere som bruker boken å forklare mer detaljert hvordan man gjennomfører aktivitetene i boken og/ eller legge til aktiviteter som er mer tilpasset det enkelte barnet.

På noen av kopioriginalene er det referanser og tips til øvingsmateriell. Flere tips finnes på frylmark.net og infovestforlag.no.

SPRÅK 10 FORSTÅELSE Ikkebokstavelige uttrykk Å følge instruksjoner Abstrakte ord og begrep Verbalt resonnement

PRODUKTIVT SPRÅK Språkets funksjon - Fange oppmerksomheten Språkets funksjon - Be om noe Språkets funksjon - Å si ifra Språkets funksjon - Å kunne hilse Språkets funksjon - Kommentere Språkets funksjon - Stille spørsmål Språkets funksjon - Be om hjelp Barn med avvik i det produktive språket

SAMTALEFERDIGHETER VERBALT

NONVERBALT

Innlede en samtale

Øyekontakt

Komme inn i en pågående samtale

Turtakingsregler

Holde i gang en samtale Avslutte en samtale Repetere en samtale

Mimikk Kroppsspråk Personlig område Intonasjon Gester

SOSIAL KOMPETANSE SOSIAL INTERAKSJON

11

FORSTÅ ANDRES INTENSJONER

Grunnleggende følelser

Motarbeide mobbing

Komplekse følelser

Fakta, løgner og meninger

Interaktiv lek

Humor

Å kunne dele med seg Forhandle og inngå kompromiss Vennskap

SOSIAL SAMMENHENG Kommunikasjonsstiler

VELGE OG ORGANISERE INFORMASJON LYTTERENS BEHOV Forståelse for lytterens behov

FORTELLEREVNE Sterk fortellerevne

SEKVENSERING Forståelse for sekvensering

12

13

FORSTÅELSE IKKEBOKSTAVELIGE UTTRYKK Å FØLGE INSTRUKSJONER ABSTRAKTE ORD OG BEGREP VERBALT RESONNEMENT

PRODUKTIVT SPRÅK SPRÅKETS FUNKSJON – Å FANGE OPPMERKSOMHETEN SPRÅKETS FUNKSJON – Å BE OM NOE SPRÅKETS FUNKSJON – Å SI I FRA SPRÅKETS FUNKSJON – Å KUNNE HILSE SPRÅKETS FUNKSJON – Å KOMMENTERE SPRÅKETS FUNKSJON – Å STILLE SPØRSMÅL SPRÅKETS FUNKSJON – Å BE OM HJELP BARN MED AVVIK I DET PRODUKTIVE SPRÅKET

14 SPRÅK // FORSTÅELSE Ikke- bokstavelige uttrykk

Hva menes med ikkebokstavelige uttrykk?

Når vi snakker, bruker vi ofte et billedspråk samtidig, der det vi sier, kanskje ikke alltid er akkurat det vi mener.

Eksempel på ikkebokstavelige uttrykk er: �Idiom, som ”sommerfugler i magen”, ”tape ansikt” �Lignelser/metaforer, som ”hår, spunnet som gull”, ”listig som en rev”. �Ironi og sarkasme, som ”nå har pc’en gått sund, det var jo veldig bra” �Løgner eller hvite løgner

Barn som har vanskeligheter med å forstå et ikke – bokstavelig uttrykk…

• har spesielt vansker med å forstå denne typen uttrykk, ettersom de tolker alle utsagn bokstavelig . De kan tro at noen virkelig har sommerfugler i magen eller virkelig har mistet ansiktet.

• har vansker med å tenke abstrakt og generalisere kunnskap.

• har vansker med å forstå det som ligger bak budskapet, som det å ha sommerfugler i magen betyr at personen er nervøs.

• har vansker med å tyde mimikk og tolke stemmeleie og forstår kanskje derfor ikke at noen er ironiske eller sarkastiske, eller at noen lyver.

• kan svare uhøflig på noe du har sagt, eller ignorere deg om de ikke har forstått hvordan de skal håndtere situasjonen, og de ikke klarer å be om en forklaring.

• kan ha vansker med å ta implisitte budskap/hint, som for eksempel om du sier: ”oi, nå snakker du så høyt at de hører deg over hele skolen.” De kan ha vansker med å skjønne budskapet som egentlig er: ”Jeg ønsker at du snakker litt lavere, ikke så høyt”.

“VANSKER MED SOSIAL KOMMUNIKASJON”

1A

15 SPRÅK // FORSTÅELSE Ikke- bokstavelige uttrykk

HJELP BARN SOM HAR VANSKER MED Å FORSTÅ IKKEBOKSTAVELIGE UTTRYKK ● Forsøk å unngå å bruke ikke – bokstavelige uttrykk når det er mulig. Oppfordre alle som omgås med eller underviser barnet, å være bevisste vanskelighetene de har med denne typen uttrykk, som er mye vanligere enn man skulle tro. ● Gi instruksjoner som er korte og konsise. Si for eksempel: ”Martin, kan du lukke vinduet” istedenfor å si ”Det er kaldt her” – og tro at barnet skal forstå at den underliggende meningen er en oppfordring. Ellers forstår ikke barnet hva du egentlig vil. ● Om du bruker idiom eller sarkasme, forsøk å forklare at uttrykket: ”Jeg har sommerfugler i magen”, er et uttrykk man bruker når man er nervøs for noe. Kom tilbake til uttrykket senere, og se om barnet husker hva sommerfugler i magen betyr. Si: ”Husker du når jeg sa at jeg hadde sommerfugler i magen? Husker du hva sommerfugler i magen betydde?” Betydningen av denne type uttrykk trenger å repeteres ettersom mange barn har vanskeligheter med å tolke dem. ● Om noen andre bruker ikke – bokstavelige uttrykk, kan det være viktig å forklare betydningen. Om et annet barn sier :”Ikke heng på meg”, kan man forklare det med: ”Charlotte vil være i fred”. ● Med eldre barn kan det være viktig å diskutere lignelser, metaforer og idiom. Et uttrykk som ”hjernen hans er som en datamaskin” kan være utgangspunkt for samtaler om likheter og ulikheter mellom hjerner og datamaskiner, og barnet kan begynne å forstå hvorfor uttrykket brukes. ● Oppmuntre alltid barn til å spørre når de er usikre på hva noen mener. Det kan være lurt å skrive en liste over de nye uttrykkene man møter på.

16 SPRÅK // FORSTÅELSE Å følge instruksjoner

Hvorfor er det viktig å kunne følge instrukser

Evnen til å følge instruksjoner er viktig i mange ulike sosiale sammenhenger og arenaer gjennom hele livet (familielivet, barnehage, skole, fritid). Det gjør oss i stand til å klare ulike oppgaver og aktiviteter, lære oss nye ting, samarbeide i grupper og tilpasse oss sosiale regler og forventninger.

Barn begynner å følge instruksjoner i tidlig alder, og de bruker da gjenkjenning av situasjoner og visuelle ledetråder som støtte for sin forståelse. Når de blir eldre, og språkforståelsen er bedre, begynner de også å utvikle evnen til å forstå lengre og mer kompliserte verbaliserte instruksjoner.

Barn som har vansker med å følge instrukser

En del barn viser liten interesse for å følge instruksjoner. Noen behøver alltid å se på andre for å støtte opp sin forståelse. Noen er bedre til å følge instruksjoner når de er alene med en voksen enn i en gruppe.

Når barn har vansker med å følge instruksjoner, kan det skyldes:

• Vansker med oppmerksomhet eller konsentrasjon.

• Vansker med å huske og/ eller forstå alle instruksjonene de har fått.

• En tendens til å ”stenge av” eller bli distrahert dersom de kjenner seg overveldet eller nedtynget av altfor mye informasjon.

• Vansker med å forstå ikke – bokstavelige uttrykk som idiom (”…..”), sarkasme, vitser og verbale absurditeter – og en tendens til å tolke disse bokstavelig.

• Bristende forståelse for at det gjelder dem, også når instruksjoner gis til en hel gruppe, som for eksempel i klasserommet.

• Fikse ideer om hvordan ting skal gjøres, noe som gjør det umulig å følge instruksjoner fra andre.

• Uinteresserte i å følge instruksjoner, dersom de ikke passer inn i deres egen interesse eller forestilling.

“VANSKER MED SOSIAL KOMMUNIKASJON”

1B

17 SPRÅK // FORSTÅELSE Å følge instruksjoner

HJELP FOR BARN SOM HAR VANSKER MED Å FØLGE INSTRUKSJONER ● Reduser bakgrunnsstøy så mye som mulig. ● Fang oppmerksomheten –ved for eksempel å si barnets navn, gi et tegn med hånden og/eller bruk et visuelt påminnelseskort for lytting. ( Se ordliste bak) ● Snakk langsomt og bruk pauser for å gi barnet mer tid til å bearbeide informasjonen. ● Gi tydelig informasjon i korte beskjeder (stykkevis informasjon). ● Kontroller at barnet har forstått hva som har blitt sagt. ● Repeter muntlig informasjon, med samme ord. Om misforståelser oppstår, forsøk å forenkle ordvalget og meningsbygningen. ● Vis, forklar og oppmuntre vanen med å stille spørsmål for repetisjon eller tydeliggjøring. ● Unngå bruk av idiom, sarkasme og humor. Om du bruker slike uttrykk, forklar dem. ● Bruk konkrete positive tilbakemeldinger for oppmerksom lytting, og bruk gjerne et belønningssystem. (Se ordliste bak) ● Lek lytteleker som ”gjør først slik og så slik” – eller leker der barnet må lytte etter navnet sitt eller ”nå” når det er deres tur. ● Tilby visuell støtte (for eksempel visuell tidstabell, arbeidsskjema, visuelle aktivitetskort, piler, skilt, symboler, diagram, skrevne lister) eller ord, om det passer bedre ● Du har alltid ansvaret for måten du gir informasjon på.