Kom igang med Karlstadmodellen - en innføringsbok i Karlstadmodellen

Kom igang med Karlstadmodellen!

-en innføringsbok i Karlstadmodellen Red. Karianne Hjørnevik Nes og Iréne Johansson

Spr책k er grunnlaget for delaktighet delaktighet er en forutsetning for spr책kutvikling

Forord

Språk er en forutsetning for å kunne kommunisere, drømme, leke og lære. Språk er en forutsetning for deltakelse og likeverd i samfunnet. For noen handler retten til språk også om menneskeverd og retten til et meningsfylt og selvstendig liv.

Karlstadmodellen handler både om retten alle har til språk, plikten til dem som står rundt til å bidra til å utvikle og legge til rette for språk og kommunikasjon, og mulighetene som kan brukes for å skape språkutvikling hos alle personer.

Det trengs en hel landsby for å oppdra et barn sies det. Hvert menneske har sitt unike nettverk med et mangfold av ressurser som kan bidra i språkutviklingen. Et likeverdig samarbeid mellom hjelpeapparatet og pårørende er viktig og utløser positiv kraft og energi vi alle trenger.

Dette er en bok for personer som jobber med barn, unge og voksne som har språkvansker i barnehage, skole, og bolig, beslutningstakere i barnehage og skole, samt foreldre, familie og venner til barn som har språkvansker.

Karlstadmodellens verdigrunnlag og metodikk er ikke kontroversielt. Det er sammenfallende både med grunnleggende menneskerettigheter, gjeldende føringer i stortingsmeldinger om læring og skole, og prinsipper for læring utgitt av Utdanningsdirektoratet. Mange opplever at veien fra teori og verdier, til praksis er krevende. Forfatterne har derfor ønsket å lage en bok som er konkret og praktisk. Boken er bygd opp med korte faglige innledninger som følges av praksishistorier og henvisninger til metodebøkene der man kan lære mer om oppgaver og materiell.

Målet er å inspirere og ikraftsette voksne rundt barnet eller personen med språkvansker slik at man evner å sette i gang- og fortsette med språktrening. Det er også et mål at man etter å ha lest boken ser mulighetene man selv har for å redusere kommunikasjonsvanskene man har i møte med barn, unge eller voksne som har språkutfordringer. Altfor ofte hører vi at det er barnet som har kommunikasjonsvansker. Men man kan jo ikke ha kommunikasjonsvansker alene.

Det finnes ikke en ”riktig” måte å øve språk på. Alle er vi individer som kommuniserer, lærer og utvikler oss på forskjellige vis- dette må respekteres. Derfor er individuell tilnærming grunnleggende i Karlstadmodellen. Mange opplever at individuell veiledning er til stor hjelp. I Norge er det nå mange Statpedansatte, spesialpedagoger ansatt i PPT og skoler/barnehager og pårørende som har tatt den 3-årige veilederutdannelsen i Karlstadmodellen. Det avholdes jevnlig kurs både for fagpersoner og pårørende.

Språk og mulighet for læring handler om de grunnleggende verdiene i et samfunn- demokrati, ytringsfrihet, likestilling og menneskerettigheter. Selv om vi er forskjellige må vi aldri tåle at disse verdiene blir undergravd. Det å bidra til å utvikle språk og kommunikasjon handler om å delta i dugnaden for våre felles verdier.

Geir Lippestad Forfatter og advokat

7

Innhold Intervju med Iréne Johansson, Karlstadmodellens ”mor” 11

1. Praksishistorier fra Norden 14

1.1 Kasper fra Danmark 15

1.2 Erfaringer fra Island 16

1.3 Wiktor fra Sverige - språktrening ved Cerebral Parese 17

1.4 Isak fra Finland 18

1.5 Jórun Mai fra Færøerne 19

1.6 En fantastisk språkreise 20

1.7 Karlstadmodellen i arbeidet med barn med hørselshemming 21 2. Hva er språk?

22

3. Språkutvikling er et livsprosjekt 25 4. Språktrening med Karlstamodellen- grunnleggende prinsipper 27

4.1 Empowerment /ikraftsetting 28

4.1.1 Hvem skal styre skuta? 30 4.1.2 Gjennom tegnspråket tar Wiktor makten i sitt liv 31

4.2 Ett skritt foran 32

4.2.1 Generalisering 35

4.2.2 Elgleken 36

4.3 Kontinuitet 38

4.3.1 Kontinuitet som prinsipp i Karlstadmodellen 40

4.3.2 Grys vei til talespråket - kontinuitet 41

4.4 Struktur 43 4.4.1 Struktur ved nyinnlæring 45

4.5 Tydeliggjørende pedagogikk 47

4.5.1 Lenni trenger tydeliggjørende metodikk 49

4.5.2 Martin og tydeliggjørende pedagogikk 50

4.6 Nettverksarbeid – en syntese av de pedagogiske prinsippene i Karlstadmodellen 51

4.6.1 Rosas nettverk – en del av en helhet 54

4.6.2 Nettverk i skolen 56

4.7 «Lathund» - Periodeplan – et verktøy for struktur, kontinuitet og tydeliggjøring 57

4.7.1 Maler for periodeplaner 58

4.7.1.1 Mal periodeplan for Førspråklig kommunikasjon 58

4.7.1.2 Mal for periodeplan Primitiv grammatik (Ordstadiet) og enkel grammatikk 58

4.7.1.3 Mal for periodeplan Utbyggd Grammatikk 59

4.7.1.4 Mal periodeplan Taletrening 59

4.7.1.5 Mal periodeplan i skolen 60 4.7.2 Personlige “lathunder”/periodeplaner 61

8

5. Språktrening i barnets ulike språkutviklingsfaser 64

5.1 Språktrening som en reise 65

5.1.1 «Språktoget» et verktøy for planlegging og veiledning i Karlstadmodellen 67

5.2 På vei mot performativ kommunikasjon 68

5.2.1 Sanna på vei mot performativ kommunikasjon 70

5.3 På vei mot ordstadiet 71

5.3.1 Sanna på vei mot ordstadiet 74

5.4 På-vei-mot enkel grammatikk 75

5.4.1 Sanna på vei mot enkel grammatikk 77

5.5 På-vei-mot utbygd grammatikk 79

5.5.1 Sanna på vei mot Utbygd grammatikk 81

5.6 På vei mot lese- og skriveferdigheter 83

5.6.1 Sanna leser lett 85

5.7 På-vei-mot det talte språket 86

5.7.1 Sanna på vei mot talen 88 6. Språk og tegnkurset, Ett Skritt foran 90

6.1 Ett skritt foran- tegn- og språkkurs 92

6.2 Ett skritt foran – et uvanlig tegnkonsept 93 7. Videre utvikling med Karstadmodellen 94

7.1 Skriften som mål – språket som middel 96

7.1.1 Skriften som mål- en veileders erfaring 98

7.1.2 Ebba kan lese 99

7.2 Språk og matematikk – likheter i læring? 100

7.2.1 Martin og matte 101

7.3 Om jeg kunne snakke og bli forstått 102

7.3.1 Taletrening med ganeplate 103

7.4 Karlstadmodellen inn i skolen 104

7.4.1. Skolen som springbrett til et selvstendig liv 106 Litteraturliste 108 Oversikt over veiledere 109 Om IAKM 109

9

Innledning

Det er utviklet en rekke bøker og forslag til språktreningsprogram for barn og mennesker for øvrig med språkvansker i Karlstadmodellen. Mange lurer på hvor man skal begynne, på hvilke områder Karlstadmodellen kan være nyttig for ”mitt” barn, hva man bør tenke på og hvordan man praktisk gjennomfører språktreningen.

I dette heftet håper vi at du som fagperson eller forelder skal få svar på: • Hva Karlstadmodellen er • Hva Karlstadmodellen kan brukes til for ditt barn • Hvordan dere kan komme i gang • Hvilket nivå og opplegg som kan være riktig for ditt barn • Hvor du kan få tak i materiell og ytterligere veiledning om Karlstadmodellen.

Dette heftet er ikke et sammendrag av samtlige bøker og treningsprogram i Karlstadmodellen, men en oversikt over: • verdigrunnlag • pedagogiske prinsipper • nettverksmetoden • litt om språkutvikling hos barn i ulike faser • hva som finnes av materiell • henvisning til hvilke bøker og hefter som kan bringe deg og ”ditt” barn videre i språktreningen

Mest av alt håper vi at alle historiene fra familier og fagfolk som bruker Karlstadmodellen i dette heftet, kan inspirere deg og gi deg mot til å sette i gang med språktrening for ”ditt” barn.

Alle mennesker har rett til å lære, utvikle og bruke språk!

Iréne Johansson og Karianne Hjørnevik Nes

10

Intervju med Iréne Johansson, Karlstadmodellens ”mor”

Hvordan kan man vite om man ikke har prøvd?

Karianne Hjørnevik Nes

Dette er yndlingsuttrykket til Karlstadmodellens grunnlegger og utvikler Iréne Johansson. Iréne er professoren som hoppet av den akademiske karrieren for å jobbe direkte med barn som har språkvansker. Vi som kjenner henne vet at de milde blå øynene kan lyne av sinne når barn med språkvansker ikke får muligheten til å lære og utvikle seg. Og at bak den hvite luggen skjuler det seg et sinn som evner å omsette avansert teoretisk viten til detaljerte, helhetlige og lekne språktreningsopplegg som både barn, fagfolk og foreldre finner meningsfulle.

Hva er Karlstadmodellen?

Karlstadmodellen er først og fremst nettopp en modell- og ikke en metodikk- det er viktig for meg å understreke. Karlstadmodellen er basert på et humanistisk menneskesyn og fem pedagogiske prinsipper for læring hos barn med språkvansker. Modellen består av en rekke forslag til praktiske språktreningsopplegg basert på disse prinsippene og teori om barns språkutvikling. Videre er Karlstadmodellen en familiebasert modell som også inkluderer en nettverksmetodikk. Visjonen er å fremme et godt liv for den enkelte med respekt, delaktighet og likeverd for å skape et mer humant samfunn for oss alle.

Vi bor i et velferdssamfunn der alle har like rettigheter, hvorfor denne visjonen?

I dagens samfunn er politikk og rettigheter for barn med språkvansker på plass- og mange

barn får god og effektiv språktrening. Men i møte med virkeligheten må vi erkjenne at det fortsatt er langt igjen til at alle får mulighet til å utvikle og lære ut fra sine ressurser. Altfor ofte ser vi at det settes likhetstegn mellom språk og intelligens, og det påvirker hva slags opplæring og muligheter barn og unge med språkvansker får i samfunnet. Jeg oppdaget tidlig at i mange tilfeller handler ikke språktrening om å vite hvordan man gjør det, men om å erkjenne at språktrening er en rettighet alle barn har. Derfor er verdigrunnlaget i Karlstadmodellen så viktig.

Hvilken betydningen har språktrening og språkutvikling for et menneske?

Målet med språktrening i Karlstadmodellen er frihet i tanke, kommunikasjon og handling.

Fra individets perspektiv handler det om livskvalitet siden språket er inngangsbilletten til fellesskap og delaktighet i samfunnet. Frihet

”Jeg oppdaget tidlig at i mange tilfeller handler ikke språktrening om å vite hvordan man gjør det, men om å erkjenne at språktrening er en rettighet alle barn har.”

11

betyr å kunne velge selv, tenke selv og å kunne påvirke sitt eget liv uten utilbørlig påvirkning eller tvang fra andre. Fra samfunnets perspektiv handler språktrening om at mangfold mellom mennesker beriker oss alle og vurderes som naturlig og ønskelig. I et samfunn som bygger på ulikheter mellom mennesker som påvirker og lar seg påvirke av andre, er evnen til å kommunisere og håndtere informasjon avgjørende. Slik blir språket demokratiets forutsetning og inngangsbillett.

Dette høres krevende ut?

Det er klart det er krevende, det innebærer å endre måten vi tenker på! Fra begge perspektiv handler språktrening om rettferdighet, at alle får muligheter til å utvikle sin stemme (på alle vis), og at alles stemmer kan bli hørt. Jeg har lyst til å legge til at for å oppnå målet med denne språktreningen kreves radikale forandringer i tenkningen om normalitet og ansvar. Vi må møtes på halvveien. For å møte den som har en funksjonsnedsetting må vi andre gå mer enn halvveien. Dette stiller helt andre krav til oss enn å bare akseptere et individs vansker og livssituasjon.

Hvordan kom du på ideen om Karlstadmodellen?

Da jeg hadde gjort ferdig min doktograd i fonetikk var jeg arbeidsløs. Jeg tok naturligvis alle jobber jeg kunne få. En av jobbene var å besøke spesialskoler. Der ble jeg slått av alle barna som trengte hjelp til å utvikle sitt språk uten å få det. Den tause aksepten av at disse barna ble holdt utenfor og isolasjonen de opplevde var påfallende. Jeg opplevde også selv at jeg var hjelpeløs i min kommunikasjon med dem. Jeg følte meg mislykket og det var vondt å ikke nå frem. Vi forsto hverandre ikke, og det var mitt ansvar. I lang tid ble det et slags

mantra for meg å forsøke å forstå hvordan jeg kunne kommunisere med dem. Det var i denne perioden jeg forsto at de som er rundt barnet også trenger språktrening. Samtidig var det et sterkt fokus på tidlig innsats internasjonalt.

Forskning i andre land viste at det gikk an å forandre barnas livsvilkår. Forskningen viste også at det var nødvendig med holdningsendringer for å kunne endre praksis.

Hvorfor er du så opptatt av foreldresamarbeid i språktreningen?

I mitt arbeid på 80-tallet opplevde jeg at foreldre var maktesløse og svake i møtet med samfunnets ekspertise. Andre visste bedre enn dem hva som var best for deres barn! Dette opplevde jeg som veldig fornedrende og utrolig urettferdig. Det er jo familien som lever og som skal fortsette å leve og dele livet med barnet.

Foreldre og familie har en unik kunnskap om barnets og familiens livssituasjon, selv om dette ofte er taus kunnskap. De har en felles historie med barnet som gir kunnskap om barnets (og familiens) behov. De har en felles fremtid med barnet som skaper kontinuitet, unik motivasjon og et følelsesmessig engasjement. Familien er den viktigste ressursen i barnets utvikling, det er ingen andre som har en slik delaktighet i barnets historie. Det er foreldrene som har stilt spørsmålene som har drevet utviklingen av Karlstadmodellen fremover. Det er foreldrene som har hatt energi og motivasjon til å fortsette språktreningen også i tider med sterk motstand fra hjelpeapparatet.

Du er opptatt av at Karlstadmodellen er basert på humanistisk teori, hva betyr det for deg?

Hvert barn, hver ungdom eller voksen har en egenverdi som er like høy som alle andres.

Egenverdien har ingenting å gjøre med

”Familien er den viktigste ressursen i barnets utvikling, det er ingen andre som har en slik delaktighet i barnets historie.”

12

prestasjon, status eller egenskaper, kun med at man er et menneske. Rettferdighet råder når hver og en gis mulighet til å utvikle seg maksimalt etter sine forutsetninger.

Barn med funksjonsnedsettelser har egne rettigheter i både nasjonale og internasjonale styringsdokumenter. Det handler om å sørge for at disse rettighetene oppfylles. Det handler også om å se hvert barn som et unikt vesenet subjekt. Hvert menneske uavhengig av funksjonsgrad har en indre glød og lengsel etter å søke og skape mening. Dette gjør man med hjelp av sin iboende aktivitet og kreativitet. Om barnet eller ungdommen får luft under vingene sine, og med det mener jeg at de møtes av omgivelser som inspirerer, støtter og veileder, kan de nå uante høyder. Alle skal gis like muligheter- men noen trenger mer luft under vingene enn andre for å kunne fly.

I Norge brukes Karlstadmodellen mye for barn med Down syndrom, hvem tenker du Karlstadmodellen kan brukes for?

Karlstadmodellen kan brukes av alle som har behov for språktrening uansett alder, diagnose, kjønn eller etnisitet. Det er språkvanskene som er det interessante. Utfordringen er å skape metodikk som passer individenes ytre og indre forutsetninger. Jeg er opptatt av at alle individ er unike med sine egne lærestiler, erfaringer og drivkrefter. Derfor må språktrening skje på ulike måter for ulike mennesker og ta utgangspunkt i hvert menneskes hverdag og egen handling. Det er aldri for tidlig å begynne med språktreningen, og det er aldri for sent!

Iréne Johansson har arbeidet som lektor, førsteamanuensis og professor i fonetikk og spesialpedagogikk ved universitetene i Umeå, Bergen, Trondheim, Gøteborg og Karlstad. Hun har vært forsker ved Karolinska Universitetssjukehus, Huddinge og hennes forskning har foregått i samarbeid med landsting og kommuner i Sverige, og statlige kompetansesentre (Statped) i Norge. Hennes viktigste samarbeidspartnere har vært foreldre til barn med funksjonsnedsettelser. Foto: Karianne Hjørnevik Nes

13

1. Praksishistorier fra Norden Karlstadmodellen er en modell som brukes i de nordiske landene. Her får du en historie fra hvert land.

Hver sommer siden 2008 har det blitt arrangert sommerskole i Karlstadmodellen i Sverige, siden 2009 i Norge og 2011 i Danmark.

På sommerskolen møtes barn, foreldre og fagfolk for å lære om språk og språktrening i fellesskap.

14

Fra sommerskole i Bergen 2015. Foto: Karianne H. Nes

1.1 Kasper fra Danmark Lisa Aalbæk, Danmark

I januar 2008 kom Kasper til verden og livet vårt ble beriket med en gutt som er helt unik.

Familien vår var så heldige å bli introdusert for Karlstadmodellen gjennom nettverket vårt da Kasper var spedbarn. Vi ble mer og mer nysgjerrige på Kaspers utvikling, og i 2011 fikk vi tilbud om å delta på en sommerskole i Sverige1 av Kaspers logoped, som er sertifisert Karlstadmodellveileder. Vi takket ja, et verdifullt valg, som har gitt familien vår kunnskap, motivasjon og ikke minst glede.

treningen hans inn i alle sammenhenger og fellesskaper Kasper er en del av.

I dag er Kasper 6 ½ år og vi er ikke i tvil om at Karlstadmodellens pedagogikk og metoder har gitt et positivt utbytte. Kasper har et stort ordforråd, snakker i 4 - 9 ordssetninger, han kan leke likeverdig med andre barn, er glad og han kan gi uttrykk for sine behov og følelser.

Håp blir til virkelighet.

Kasper ble født med et sjeldent kromosomavvik; partiel trisomi 9p2, som gir en del kjente vanskeligheter som utviklingsforstyrrelser, generell sen motorisk utvikling, langsom vekst og store utfordringer med språk og kommunikasjon.

Språkleker ble fort en del av hverdagen vår og med Sommerskolen i Sverige fikk vi mer innsikt og kunnskap om språktrening i nettverk med Karlstadmodellen. Med Karlstadmodellens teoribøker3, kunne vi fordype oss i denne nye spennende verdenen.

Vi fikk bygget opp et nettverk, hvor vi var felles om Kaspers læring og trening. Et forum hvor alle kunne komme med ideer og sparre med hverandre. Vi fikk laget en konkret handlingsplan, som kontinuerlig ble evaluert i samarbeid med dagtilbudet og logopeden vår. Det ga oss et godt overblikk og bevissthet rundt Kaspers utvikling. Familien vår fikk et felles utgangspunkt og fundament. De tingene vi trente ga mening.

I Kaspers språktrening med Karlstadmodellen, bruker alle tegn til tale, visuelle hjelpemidler og konkreter. Vi arbeider pragmatisk ved å ta utgangspunkt i Kaspers interesser, behov og ressurser og lager språktreningsmaterialer sammen med ham.

Fokuset vårt er fortsatt struktur, forutsigbarhet og gjentagelser i hverdagen, og vi inkluderer

Kasper og storesøster Julie.

1) www.karlstadmodellen.se 2) www.sos.se 3) Performativ kommunikasjon, Ordstadiet, Enkel grammatik og Utbygd grammatikk av Iréne Johansson

15

1.2 Erfaringer fra Island Birna Hildur Bergsdottir, Island

Med strukturert og tilpasset materiale kan man komme langt i å tilegne seg tale og bli en anerkjent partner i sosial sammenheng. Det å ha språket som et verktøy i livet handler om demokrati. Det er det Karlstadmodellen handler om.

Jeg har nesten 20 års erfaring i å bruke materialet fra boken “Enkel grammatik”, en av metodikkbøkene fra Karlstadmodellen.

Da vi fikk Daniel 1993, ble vi kjent med Irène Johansson. Vi begynte å bruke Karlstadmodellens metodikk og lære om Karlstadmodellens verdigrunnlag.

Daniel har Downs syndrom, og på grunn av det trengte han ekstra stimulering, støtte til kognitiv utvikling, bevegelse med finmotorik og hjelp til å strukturere tankene sine. Aktiv trening av disse ulike faktorene fant jeg i metodikkbøkene.

Han brukte ordkort, med ordbilder på den ene siden og bilder på den andre, han leste bildene med støtte av tegn til tale og brukte 2-3 ords setninger. Med videre bruk av ordkortene lærte han å lese tidlig i grunnskolen. I dag er han 21 år gammel, og leser både til nytte og glede.

Han er mest interessert i å lese dikt, aviser

og å søke informasjon. Kommunikasjon er en stor del av livet hans og han er anerkjent som samtalepartner av mange, både kjente og ukjente.

Etter at jeg ble utdannet veileder i Karlstadmodellen, har jeg jobbet med mange ulike barn, med ulike behov. Blant dem barn med autismediagnose. I starten jobbet jeg med ett par autistiske tvillinger, veldig like, men med ulike behov. Senere har jeg også jobbet med en annen gutt med autisme. Jeg lurte mye på om jeg kunne bruke metodikken med ordkortene til guttene. Det var tydelig at de lærte på en annen måte enn Daniel. Disse tre guttene var helt uten tale da jeg begynte å jobbe med dem. Jeg startet med å introdusere ordkortene for dem, uten krav til stor reaksjon.

Vi hadde en postkasse som de elsket å stikke ordkort ned i. De lyttet uten å vise at de lyttet spesielt til meg. Gradvis begynte den ene tvillingen å imitere meg. Siden begynte han å reagere på ordkortene uten min hjelp. Den andre begynte ikke å snakke før han ble kjent med bildebøkene i bøkene Ordstadiet/Enkel grammatikk. Overføring til andre arenaer kom sakte og man måtte hele tiden gi dem god tid.

Den tredje gutten var igjennom ordkortene og postkassen tre ganger. Hans første ord var ord fra ordkortene og han tilegnet seg alle ordene som ble introdusert. Foreldrene ble overrasket og med videre samarbeid fant vi ut hvilke utfordringer vi kunne gi ham. Setninger kom senere og øvelser fra boken Utbyggd grammatikk har gitt ham en godt utviklet tale, i tillegg er han veldig bevisst på hvordan man bruker språket.

Foto: Birna Bergsdottir

16

2. Hva er språk?

Iréne Johansson

Språk er den enkeltes inngangsbillett til deltakelse i samfunnet. Samtidig er deltakelse en forutsetning for språkets begynnelse, utvikling og videreutvikling. Språk utvikles ikke i et vakuum, men forutsetter sosialt samspill. Språk og deltakelse er uatskillelige!

Men hva er språk? Det finnes mange svar på dette spørsmålet. Pedagogikken og metodikken i Karlstadmodellen er bygget på at språket er en sosial konstruksjon, og at selve språket mangler sanselig form. Vi kan ikke høre språket direkte, vi kan ikke se det direkte, og vi kan ikke føle det direkte. Det er bare gjennom den ytre utformingen av språket i tale, tegn eller skrift vi kan oppnå kunnskap om og erfare språket.

Språk er en helhet satt sammen av flere deler Kunnskapen om språket lagrer vi i hukommelsen som en helhet, men med fire viktige og gjensidig avhengige deler4. Språkutvikling innebærer at vi lærer om disse fire delene, men også om hvordan de henger sammen med hverandre. Gjennom hele livet tester vi så hva vi har lært, nyanserer og utdyper gammel kunnskap, og ved behov lærer vi ny kunnskap.

1. Kunnskap om betydninger og meningsfylte sammenhenger Uten denne kunnskapen ville verden vært i uorden, og vi ville ikke være i stand til å forstå hverandre. Vi ville ikke være i stand til å finne noe å kommunisere om eller tenke på noe utover det vi umiddelbart opplevde.

Erfaringene vi gjør i vår egen hverdag, legger grunnlaget for denne type kunnskap. Jo høyere språkferdigheter man får, desto lettere blir det å skape seg “indre” bilder av det språket formidler.

2. Kunnskap om enheter, regler og systemer som trengs for å skape språkets indre form Det handler om å beherske enheter av mange ulike slag, for eksempel enheter som lyd, bokstaver, stavelser, ord, setninger, eller de enhetene som skaper ulike betoningsmønstre i tale (eksempelvis bønner versus bønder).

Det handler også om å lære hvordan disse forskjellige enhetene kan brukes. Det er mange ulike regler for hva som er tillatt i et språk.

For at det ikke skal bli kaos mellom alle disse enhetene og reglene må man også lære å organisere dem i ulike kategorier og systemer (for eksempel at reglene for verbbøyning ikke gjelder for alle typer verb). Den indre formen i språket må vi lære enhet etter enhet, regel etter regel og system etter system. Det er et nitidig arbeid som barn med språkvansker ofte trenger ekstra støtte for å klare.

3. Kunnskap om hvordan språk kan benyttes.

For å bli en god språkbruker, trenger vi erfaring i bruk av språket. Vi må lære hvordan man justerer språket, hvilke justeringer man gjør til forskjellige mennesker, ulike situasjoner og ulike samtaleemner. Disse tilpasningene omfatter hele språket, fra valg av ord og grammatiske konstruksjoner til hvordan du bruker pauser i tale eller hvilket taletempo du holder. Man kan ikke bli lært opp til å bli en god språkbruker, man må prøve og feile selv for å bli en god språkbruker.

4) Bloom L & Lahey M., 1978. Language development and language disorders. New York; John Wiley & Sons.

22

Språk kan forklares som en helhet, bestående av tre deler med ulike typer av kunnskaper som blir kommuniserbare gjennom redskap som tale, tegn eller skrift. Tegn eller tale som mangler mening gir ikke brukbart språk. Barn med spesifikke språkvansker har ofte mangler i - eller ubalanse mellom de ulike delene av språket.

23

3. Språkutvikling er et livsprosjekt Iréne Johansson

Språkutvikling er en kontinuerlig prosess som begynner med barnets fødselsskrik.

Utviklingen fortsetter deretter gjennom hele livet, om enn på ulike måter og med forskjellig innhold. Menneskets språkutvikling kan deles inn i fire faser.

Barnets språkutvikling kan deles inn i fire faser: forberedelse, grunnlaget utvikles, kompetanse, videreutvikling.

25

Forberedelse i den første perioden Den første perioden er når barnet forbereder språket sitt. Barnet lærer å lytte bevisst; å skjelne og gjenkjenne lyder og lydsekvenser på morsmålet. Samt å knytte visse lydmønstre til spesifikke betydninger. Barnet lærer kommunikasjonens hensikt og trener opp sitt taleapparat gjennom babling.

Grunnmuren dannes Deretter følger en periode hvor det grunnleggende i språket utvikles, både den indre formen og ytre verktøyene. Barnet lærer ord og organiserer dem i et vokabular etter ulike kategorier (mat, kjøretøy, leker). Regler for hvordan ord er bygd opp av lyder, betoning og intonasjon læres samtidig med reglene for hvordan ulike typer setninger kan lages.

I samme periode lærer barnet å bruke sitt taleapparat til å lage forståelig tale, og å forstå og tolke andres tale. I tillegg lærer barnet om språkets ulike funksjoner og bruk (eksempelvis kan barnet si ”vil ikke” i tillegg til å nekte å bevege seg…). Det er en forbløffende utvikling som skjer i løpet av noen få år.

Språkbyggingen fortsetter Språkutviklingen er ikke ferdig med dette. Den tredje fasen innebærer at barnet videreutvikler

det grunnlaget som er lagt og utvikler språklig kompetanse. Det mest slående er at vokabularet vokser med flere tusen ord hvert år, og at barnet/ungdommen blir stadig flinkere til å bruke sine språkkunnskaper i ulike situasjoner og til ulike formål.

Nyansering og fordypning Den fjerde fasen omfatter det voksne liv, når språket er befestet og språkkompetansen er god.

Men det skjer hele tiden endringer av språket gjennom nyanseringer og utdypinger, samt at nye ord kommer, mens andre uttrykk forsvinner.

Språkrådets årlige nye ordliste er et eksempel på dette, ref. selfie, komfortsone og blogg.

Hvordan denne språkutviklingen foregår, og når en fase går over i en annen, varierer selvsagt fra person til person.

Viktige menneskemøter er avgjørende Felles for alle som lærer språk, er at man trenger andre mennesker. Det er i møtet med andre at barnet for eksempel finner ordene, og ledetråder for hvordan grammatikken er oppbygget. Det er i disse møtene at barnet forstår nytten av språket, at språket er et middel for handling, eksistens og utvikling. Denne innsikten er kanskje den sterkeste drivkraften i språkutvikling.

Viktige menneskemøter Foto: Karianne H. Nes

26

4. Språktrening med Karlstadmodellen - grunnleggende prinsipper Iréne Johansson

Språktrening kan ses som en kontinuerlig prosess der det handler om å være i konstant bevegelse mot stadig mer avanserte språklige ferdigheter og innsikter.

Alle reiser vi langs denne veien, alle i vårt eget tempo og til tider langs våre egne veier. Vi er alle språktrenere gjennom hele livet, fordi vi i hver ekte samtale gis anledning til nyansering eller fordypning i noe vi allerede har lært, eller vi lærer noe nytt.

Språktrening er en livslang prosess; forskjellen mellom oss språktrenere er hva vi trener på og hvordan vi trener.

Pedagogikken i Karlstadmodellen er basert på fem grunnleggende prinsipper.

• Empowerment/ikraftsetting • Ett skritt foran • Kontinuitet • Struktur • Tydeliggjøring

Figur 1: Karlstadmodellens fem pedagogiske prinsipper.

27

9 788290 910780