Lær å lese - veiledningshefte

Det begynner hjemme Tekst: Liv Engen

Før var det vanlig å si: “Vi holder igjen så godt vi kan. Leseopplæring får være skolens jobb”. Slik er det ikke lenger. Helt fra barn er i stand til å feste blikket, registrerer de at det er skrift overalt. Små barn er nysgjerrige, og de spør: “Hva heter den bokstaven, og den og den og …?” “Hva står det der?” De krever svar! Slik lærer mange barn å lese, lenge før de begynner på skolen. Vi verken kan eller bør stoppe dem.

I vår tid og vårt samfunn utsettes vi for tekst fra alle kanter: på skilt, reklameplakater, i SMS-meldinger og e-poster, på Internett, i aviser, tegneserier, bøker og på tv. Vår daglige utfordring er å lese alt dette, tyde alle skrifttegnene og skape dem om til mening. Lesing er nyttig og nødvendig, og det åpner for en nærmest utømmelig kilde til informasjon, kunnskap og glede.

Leseferdigheter må læres. Utviklingen starter første gang det lille barnet sitter på mors eller fars fang og blar i ei bok, og fortsetter gjennom hele livet. Interesse for tekst og lesing oppstår ikke i et vakuum. Leseutviklingen avhenger av hva barnet opplever rundt seg. Det viktigste synes å være at barnet er omgitt av lesende foreldre som viser at de verdsetter lesing, og at lesing både er hyggelig og nyttig. Helt fra barnet ditt er lite, kan du gjøre mye for å gi ham eller henne leselyst, interesse for tekst og gode mestringsopplevelser i møtet med tekst.

2

Å lære seg å lese er både lett og vanskelig. Lett fordi barna alt kjenner mange ord og vet at ordene henger sammen i setninger. Vanskelig fordi lesing krever at barnet må skape bokstavenes livløse streker og kurver om til kjente og levende ord. Ord som kan settes sammen på tusenvis av måter og bli til de mest vidunderlige historier. De fleste barn trenger veiledning, støtte, en hel masse ros, tid og øvelse for å få det til! Andre lærer å lese helt av seg selv. Likevel må det trolig mange, mange meter med tekst til før barnet klarer å lese like godt som det snakker.

Lesing er ingen kunnskap. Lesing er en ferdighet. Å utvikle ferdigheter krever øvelse. Barn som leser mye, blir gode lesere uansett utgangspunkt! Det er ikke nok å forstå og lære at den bokstaven som heter “emm” og uttales “mmm”, kan settes sammen med “a”, “g” og “i”. Magi blir det først når strekene og kurvene blir til spennende tekster barna får lyst til å lese igjen og igjen og igjen. I armkroken til støttende foreldre vil både høytlesning og barns egne leseforsøk lede dem inn i en god utvikling. De får den mestringsopplevelsen som er nødvendig for at de skal våge å fortsette på egen hånd: De får det til! Plutselige har de lest ei hel bok. De får lyst til å lese flere!

De er blitt lesere!

Gevinsten er ei åpen dør inn til utømmelige kilder av kunnskap, oppdagelser og moro.

Barn som leser godt, gjør det som regel bra på skolen og kan få bedre muligheter til å klare seg bra senere i livet.

3

Velg riktig bøker Mange barn er ivrige og nysgjerrige på bokstaver og lesing. Men interessen for lesing vil variere. Det er spesielt viktig å vekke leselysten hos dem som ikke synes så opptatt av bøker og tekst. Og dere som foreldre kan gjøre mye for å bygge opp under og styrke barnets interesse for å lære å lese. Jakt sammen på ting som begynner med en bestemt bokstav, eller lek med rimord og tøyseord. Engasjer barnet i leker som “Min båt er lastet med …”. Les høyt sammen med og for barnet, snakk sammen om tekstene og relater dem til deres eget liv.

Når barn skal begynne å lese på egen hånd, trenger de bøker som er tilpasset deres språklige ferdigheter og interesser. Det gir dem trygghet og mestringsfølelse. Du kan få hjelp til å finne enkle tekster som er tilpasset ditt barns nivå på biblioteker, Internett, hos bokhandlere og gjennom bokklubber. Det er lurt å velge tekster med miljøskildringer og skikkelser barnet ditt kan kjenne seg igjen i, enten fordi situasjonene er selvopplevde, eller fordi dere har møtt dem gjennom høytlesning. Gjør tekstene så kjente at barnet etter hvert kan klare å lese dem selv.

De fleste lærere setter pris på foreldre som begynner leseforberedelsene før skolestart.

Skolene skal tilpasse leseopplæringen i klasserommet til barnets lesenivå. Å lære barnet å lese betyr ikke at dere skal ha skole hjemme, men at dere lar lesingen få en naturlig plass i dagliglivet.

Og at lesingen er lystbetont og har form av lek.

4

Helt siden barnet ditt var baby, har du hjulpet det til å bli en leser ved å: • • •

vise at lesing både er viktig og moro lese historier og snakke om bildene skape sammenheng mellom hendelser i bøkene og barnets egen verden

Du fortsetter å hjelpe barnet til å bli en god leser ved å: • • • • • • • • • •

la lesing bli en naturlig del av hverdagen signalisere at lesing både er spennende og lærerikt lese sammen med barnet, helst hver dag velge tekster og lesesituasjoner ut fra barnets interesser lese favoritthistoriene om og om igjen bruke fortellerstemme snakke om tekstene snakke om illustrasjonene gjøre barnet kjent med bokstavene og bokstavlydene se på skilt og logoer når dere er ute på tur

5

Innhold i bokpakkene Hvordan gi barna tekster som er så enkle at de kan lese dem selv, og samtidig så spennende at de har lyst til å lese dem? I Gobokens “Lær å lese”-serie får barna både engasjerende billedbøker, faktabøker og myldrebøker og enkle bøker de kan øve seg på å lese selv. I hver bokpakke får barnet ei høytlesningsbok som passer til barnets alder, og to lær-å-lese-bøker. Historiene i lær-å-lese-bøkene spinner videre rundt personer, tema eller historien i høytlesningsboka. Slik blir lær-å-lese-bøkene en del av et stort og spennende univers som barnet allerede er blitt kjent med.

Høytlesningsbøkene Høytlesningsbøkene er et knippe utvalgte, svært varierte fortellinger. Engasjerende historier og faktabøker gir barna ulike innfallsvinkler til verden rundt dem. Bøkene skal gi leselyst, inspirere til gode samtaler og gi dere fine lesestunder sammen. Å se i ei bok mens barnet lytter til teksten som blir lest, gir også barnet trening i å konsentrere seg og å holde fokus i lengre perioder. Dere kan også lytte til e-boka sammen. Det er også fint.

Flere studier viser at høytlesning har en enormt stor påvirkningskraft på barnas utvikling av ordforråd og leseforståelse. Bøker er ofte velformulerte, gir mer variasjon i ordbruk og inneholder flere uvanlige ord enn en vanlig samtale. Felles oppmerksomhet mellom den som leser og barnet legger til rette for at den voksne kan se hva barnet er opptatt av i boka.

Det åpner for samtaler om situasjoner i bøkene, ofte knyttet til hendelser i barnets eget liv.

Slik blir ordlæringen svært konkret for barnet. Et godt ordforråd er viktig når barnet skal lese selv. For å klare å lese og forstå et ord som er skrevet, må barnet forstå det samme ordet når det blir brukt i muntlig tale. Høytlesning lærer også barnet at språket i bøker ofte er annerledes enn den dialekten barnet snakker selv.

6

HØYTLESNINGSBOK: Hver pakke inneholder ei høytlesningsbok, som denne faktaboka.

LÆR-Å-LESE-BØKER: Hver pakke inneholder to enklere bøker som passer for barn som vil lære å lese.

Bøkene barna kan øve på å lese selv Hver lær-å-lese-bok inneholder én selvstendig historie, samtidig som boka er knyttet til ei av høytlesningsbøkene. Mye av handlingen formidles i detalj gjennom bildene i samspill med den enkle teksten. Det gir mye å oppdage og prate om. Karakteren Leselorten er alltid med i både bilder og tekst og blir en lesevenn for barnet. Bokstavene introduseres gradvis samtidig som barnet blir kjent med høyfrekvente ord som det ofte vil møte igjen i annen tekst. Når barnet etter hvert klarer å lese ei bok fra perm til perm, vil det oppleve stor mestringsglede.

Lær-å-lese-bøkene starter på nivå 1 og øker i bokstav- og ordomfang til nivå 3. Bøkene inneholder enkel veiledning om hvordan du kan lese sammen med barnet og støtte det i lesetreningen.

7

Ordleker og oppgaver Bakerst i alle lær-å-lese-bøkene finner dere morsomme aktiviteter, spørsmål og bokstavog ordleker. Ta fatt på disse hvis barnet er motivert for det. Aktivitetene kan hjelpe barnet å gå dypere inn i teksten, eller lære nye ord og dermed øke leseforståelsen. Aktivitetene kan også skjerpe barnets blikk for detaljer, eller oppfordre barnet til å tegne eller å skrive selv. Både konsentrasjon og finmotorikk er viktig for å lære å lese og skrive.

8

Spill og bøker på nett Dere får høytlesningsbøkene og lær-å-lese-bøkene i både papirversjon og som e-bøker.

Dere kan velge om dere vil lytte til lydsporet mens dere leser e-bøkene, eller om dere vil lese dem uten lyd. Når dere velger å lytte til teksten, markeres ordene mens de leses opp.

Det viser barnet leseretningen og kan gi det en bedre forståelse for hvordan ord er satt sammen til setninger.

Dere får også tilgang til oppgaver og spill som passer til hvert lesenivå på www.goboken.no/lar-a-lese

Dere finner morsomme spill på nettet.

9

Høyfrekvente ord Hver dag bruker vi et par tusen ord. Et par hundre av disse bruker vi ekstra hyppig. Vi sier at disse ordene er høyfrekvente. Eksempler på høyfrekvente ord er: “jeg”, “og”, “som”, “er”, “de” og spørreordene “hvem”, “hvor”, “hva” og “hvorfor”. Noen av disse ordene uttales ikke akkurat slik de skrives – de er ikke lydrette. For eksempel skriver vi “og”, men de fleste sier “å”. Det kan være fint å la barnet øve ekstra på de høyfrekvente ordene slik at det slipper å stave seg gjennom dem hver gang det støter på dem i en tekst. I hver lær-å-lese-bok er det oppsummert hvilke høyfrekvente ord som er brukt i boka. Noen av ordene er gjentatt ofte slik at barnet skal bli kjent med dem og kanskje lære dem utenat.

Høyfrekvente ord Høyfrekvent ord

10

Å knekke lesekoden For å kunne lære å lese må barna både kjenne bokstavens form, bokstavens navn og vite hvilken lyd den har. Navnet på M er “emm”, men lyden er “mmm”. Når dere leser og peker på bokstaver og ord, vil barnet etter hvert forstå hvordan bokstavlydene dras sammen og blir til ord. Nøkkelen til hvordan nye og ukjente ord leses, er funnet. Etter hvert som lesemengden øker, vil leseren kjenne igjen noen ord i tekstene, og lesingen går raskere og blir mer effektiv.

Store og små bokstaver Det er store og små bokstaver i alle trykte tekster, derfor er det like greit at barnet lærer begge typer samtidig. Det er lurt å snakke om forskjellen på store og små bokstaver, og at de store brukes i begynnelsen av setninger og i navn. Det kan være både morsomt og nyttig å bruke datamaskinen når barnet skal lære seg store og små bokstaver. På vei fra tastatur til skjerm “trylles” store bokstaver om til små bokstaver!

En liten bokstav sier ikke det spor, men sammen med andre blir den til ord som vil lære deg alt du vil lære.

André Bjerke

Tegn Punktum, og etter hvert spørsmålstegn og utropstegn, kan du introdusere når barnet klarer å lese noen ord og setninger på egen hånd. Kjennskap til tegnene vil gjøre det lettere å lese og forstå hvordan en tekst er satt sammen. Dere kan også snakke om hva en setning er – den begynner med stor bokstav og slutter med punktum. En setning forteller deg noe.

11

Å lese med flyt Å lese med flyt handler om å lese slik vi snakker. For å kunne lese flytende må barnet vite hvordan det høres ut. Vi tydeliggjør viktige ord, legger inn små pauser, justerer stemmen etter budskapet og så videre. Når barnet lærer å heve stemmen ved et utropstegn og å løfte tonen ved et spørsmålstegn, får det mer fortellerstemme. Det kan gi barnet en opplevelse av å lese mer engasjert. Barnet trenger å lese en tekst mange ganger for å lære å lese den sammenhengende. Det kan ta lang tid før barnet klarer å lese med flyt. Når barnet klarer å lese flere ord etter hverandre uten å stoppe, må du rose masse! Men det må ikke være målet. Målet er å gi barnet ditt en god leseopplevelse og leseglede.

12

Bli kjent med tegnene Leselorten og vennene hans introduserer barnet ditt til de fire vanligste tegnene på en leken måte. Punktumet, utropstegnet, spørsmålstegnet og kommaet har fått tydelige personligheter som forteller noe om hvordan de brukes.

Hovedfiguren – punktumet Leselorten – er mest fremtredende, og dere blir først og best kjent med ham.

På de neste sidene kan dere lese mer om de fire vennene. Teksten er utformet på en slik måte at du også kan dele den med barnet ditt. Vi håper dere begge blir riktig glad i de elleville tegnene!

Punktumet Leselorten

Utropstegnet Skrikeren

Spørsmålstegnet Spørreren

Kommaet Nøleren

13

Det lille punktumet

LESELORTEN

Her er Leselorten. Leselorten ELSKER bokstaver og ord. Han er bitte liten og legger seg på lur bak setningen. Klar til å lese den straks den er skrevet. Før alle andre. Når han har lest ferdig, ruller han seg sammen og sovner. Eller han går videre. Men ikke før han har lagt igjen en … Nettopp! En liten leselort. Heldigvis lukter den ikke.

Leselorten og vennene hans gjemmer seg i lær-å-lese-bøkene. Både i bildene og i teksten.

Helt sikkert. Bare let! Egentlig er Leselorten et PUNKTUM. Punktum er den lille svarte prikken vi setter når setningen er slutt. Med mindre det for eksempel trengs å skrikes!

Da kommer nemlig …

14

… det bråkete utropstegnet

SKRIKEREN Skrikeren er en ordentlig bråkete fyr!

En lang, tynn strek med prikk under! Han dukker opp når noe skal ropes høyt ut!

Skrikeren skriker når han blir glad! Eller begeistret! Eller overrasket! Eller irritert!

Eller sinna!

Når Skrikeren stiller seg bak et ord eller en setning, ja, da vet vi at her står det noe som må ropes ut! Derfor kalles Skrikeren også UTROPSTEGN! Men det visste du kanskje?

Se godt på slutten av forrige setning.

Her dukket det opp et nytt tegn. Er det ikke selveste spørsmålstegnet, tro?

15

Det nysgjerrige spørsmålstegnet

SPØRREREN Jo visst! Her er Spørreren. Spørreren er supernysgjerrig. Hun spør og spør og får aldri vite nok. Hvem? Hva? Hvor? Hvorfor? Når? spør Spørreren ustoppelig.

Og vet du hva? Det er jo helt supert at Spørreren spør. Ikke sant? For hvordan skulle hun ellers få svar på alt hun lurer på?

Når Spørreren, eller spørsmålstegnet, som noen også kaller henne, står på slutten av en setning, da går stemmen plutselig opp og blir lysere. Tror du det kan være fordi vi gleder oss til å høre svaret?

16

Det tankefulle kommaet

NØLEREN

Har du sett noe så søtt?

Dette er Nøleren. Hun setter seg ofte godt til rette midt inni en setning. Hvis setningen er lang, da er det nemlig godt med en aldri så liten pause i lesingen, for å tenke litt over det som er lest så langt.

Da synes Nøleren at det blir lettere å forstå hva teksten handler om.

Nøleren hjelper oss å tenke over og forstå det vi leser. Hun har også et annet navn: KOMMA.

17

Tre nivåer på lær-å-lese-bøkene 1

Bøkene på første nivå skal gi barna en myk start på lesingen, gjøre dem trygge på de første bokstavene og skape mestringsglede og leselyst. Litt kunnskap skaper gjerne behov for mer. Det er sannsynlig at barnet ditt vil lære seg nye bokstaver etter hvert som de dukker opp i tekstene dere leser. Det er bare flott!

Det er tre nivåer på lær-å-lese-bøkene med en gradvis progresjon i antall bokstaver, setningslengder og omfang av historiene. På nivå 1 er det i tillegg 4 steg i vanskelighetsgrad. De 2 første lær-å-lese-bøkene har ord og setninger som er basert på 10 bokstaver. Flere bokstaver introduseres deretter gradvis i de påfølgende lær-å-lese-bøkene. Det vil derfor være enklest for barnet å starte med de to bøkene merket 1.1., og deretter fortsette med 1.2.-bøkene og så videre. Tekstene inneholder både små og store bokstaver slik tekster vanligvis gjør.

Det kan være at barnet selv velger å skrive kun store bokstaver i begynnelsen. Det er helt i orden!

Ordene i de første bøkene er mest mulig lydrette. Det vil si at det er en sterk sammenheng mellom skrivemåte og uttale. For eksempel skrives sol “sol” og kan leses “s-o-l”.

I motsetning til ordet hvor, som skrives “hvor”, men uttales “vor”. Det er lettere for begynnerlesere å lese ord som er lydrette. Når barna klarer å lese ordene og forstå dem, får de en god mestringsfølelse. Å lese er likevel mer enn å kjenne igjen ord. Ordene skal settes sammen til setninger, de skal formidle fakta og fortellinger. Det er det ikke lett å få til med bare 10 bok– staver. For å unngå at bøkene blir intetsigende, har vi valgt å bruke noen høyfrekvente ord som “hvor” og “er” i tillegg. Disse ordene er ikke alltid lydrette, og kan inneholde andre bokstaver enn de 10 bokstavene som ellers brukes på nivå 1. Barnet vil møte de høyfrekvente ordene mange ganger i alle typer tekst, og vil ha stor nytte av å kunne dem.

18

2

3

Bøkene på nivå 2 inneholder flere ord og setninger enn bøkene på første nivå.

Setningsoppbyggingen er fremdeles enkel, og de fleste ordene er lydrette. Bøkene introduserer flere høyfrekvente ord som er nyttige for barnet å lære seg. På nivå 2 møter barnet også noen ord med doble konsonanter. Selv om tekstene fremdeles er korte, er de mer sammenhengende enn tekstene på nivå 1.

Bøkene på nivå 3 har fremdeles korte og beskrivende tekster. Men setningene er lengre, og det er enda mer sammenheng i tekstene på dette nivået. Tekstene kan inneholde alle bokstavene i alfabetet. Og barnet møter på noen skj-, kj-, -au- og -øy-ord.

Lær-å-lese-bøkene er bygget opp for å passe til begynnerlesere: • De har få sider.

• Setningene er korte.

• Ordene er velkjente og lette å lese.

• Illustrasjonene fungerer som en forlengelse av og støtte

til teksten.

• De skal vekke gode følelser og gjerne kalle på latteren.

• De skal gi rom for undring og ettertanke.

19

Slik leser dere: Velg et godt tidspunkt, og ikke la lesestunden drøye for lenge.

Det er lurt å velge en tid på dagen når dere kan slappe av og kose dere med boka, og barnet ikke er for trøtt.

Snakk om omslaget.

Se på tittelen og illustrasjonen på bokas forside. Hva handler historien om, tro?

Skap forventning! Interessen for boka øker når barnet begynner å danne seg et bilde av hva som kan komme til å skje.

Snakk om bildene i boka.

Bildene gir en idé om hva teksten handler om, og historien blir lettere å følge.

La barnet peke på hvor du skal begynne.

Det er ikke selvsagt å vite at vi begynner å lese fra venstre mot høyre. For å lære leseretningen kan du la barnet peke på hvor dere skal starte.

Så lenge barnet ikke kan lese, leser du, eller dere kan lytte til e-boka sammen.

Les og snakk om teksten. La barnet bestemme farten.

Bruk fingeren og pek under ordene etter hvert som du leser dem.

4–6 år gamle barn er ofte ikke bevisste på hva et ord er. Å peke hjelper dem å skille ut enkeltord.

Oppmuntre barnet til å lese ord det kjenner igjen.

La også barnet lese dersom det kjenner igjen bokstaver eller deler av ord.

Hjelp barnet med å tenke og undre seg under lesingen. Å lese skal være en fin opplevelse! Det er fint å le, undre seg eller fantasere videre omkring det boka forteller. Det er også fint å relatere tekst og historie til ting barnet selv har opplevd eller drømmer om.

Les bøkene mange ganger.

For et barn er det morsomt å lese bøker om igjen. Gjenkjennelse og nye oppdagelser kan skape mestringsfølelse. Snakk gjerne om hva dere husker fra sist gang.

20

Dersom barnet ditt støter på bokstaver det ikke kjenner igjen eller husker.

Ved hjelp av de andre bokstavene kan barnet likevel få en idé om hvilket ord det er.

Hvis barnet står fast, kan du vente litt før du hjelper – så kan du lydere første bokstav – ikke stave (si bokstavens lyd – ikke bokstavens navn: B uttales “b”, ikke “be”). Du kan også be barnet se på illustrasjonen for å få hjelp til å finne ut hvilket ord det er.

Hvis barnet leser feil, la det få tid til å gå tilbake og rette seg selv.

Når barnet greier det, er det FLOTT! Det må roses mye!

Ikke forvent at barnet skal lese boka helt alene – ikke før barnet selv ønsker det.

Det er viktig å bli fortrolig med boka og oppleve mestring med lesingen.

Det er fint om du ber barnet finne et bestemt ord i teksten.

For eksempel kan du si: “Kan du finne ordet sol?” Ikke pek på et ord og si: “Hva er det for et ord?”

Be barnet finne igjen høyfrekvente ord som går igjen i tekstene.

Ordene er oppsummert i lær-å-lese-bøkene. Spør for eksempel: “Hvor står ordet jeg?”

La barnet få lese for bamsen eller dukken sin.

Oppmuntre barnet til å bruke forskjellige fortellerstemmer og ulike toneleier. Det øker leseflyten, og det blir morsommere å lese.

Hjelp barnet å lese setninger med utropstegn og spørsmålstegn.

Hør hvordan stemmen forandrer seg og går opp mot slutten av setningen “Hva var det?” når det er et spørsmålstegn der. Et spørsmålstegn er et punktum med en krusedull over. La barnet få rope når det er utropstegn – det er gøy! Et utropstegn er et punktum med en strek over: ! Det roper!

Husk tiden!

Ikke la barnet ditt gå lei av lesingen. Blir barnet lei, har dere holdt på for lenge.

Gå inn på www.goboken.no/barneboktarnet og skriv hva dere har lest – der belønnes barnet for å lese mye og ofte.

21

Språkutviklingen går ikke i reprise!

Til og med babybøker inneholder flere sjeldne ord enn dem vi bruker i vår egen dagligtale.

Vi leser fra venstre mot høyre.

Andre språk, som arabisk, leses fra høyre mot venstre.

22

Wergeland brukte 58 000 forskjellige ord.

Det er 29 bokstaver i det norske alfabetet.

Kineserne har over 85 000 tegn!

En gjennomsnittlig person har et aktivt ordforråd på rundt 5000 forskjellige ord.

Barn i førskolealder lærer opptil 9 nye ord hver dag!

23