Norsk brukermanual EYMSC

h elen e

W es t r u m

g u n d e r se n

Norsk Brukermanual Early Years Movement Skills Checklist (EYMSC)

1

Kopieringsforbud!

Dette verk beskyttes av loven om opphavsrett.

Kopiering, utover læreres rett å kopiere til undervisningsbruk i overensstemmelse med KOPINOR avtalen, er forbudt.

Norsk brukermanual Early Years Movement Skills Checklist (EYMSC) Helene Westrum Gundersen ISBN 978-82-90910-71-1 Nosk oversettelse av skjema, Synnøve Iversen og Else Mari Larsen © Info Vest forlag www.infovestforlag.no 1. utgave 2015 Design: Tryll Design Illustrasjoner: Sirina Håland

h elen e

W es t r u m

g u n d e r se n

Norsk Brukermanual Early Years Movement Skills Checklist (EYMSC) M. Chamber & D. Sugden

Forord

Jeg trodde jeg bare skulle være diskusjonspartner på et møte om en norsk versjon av Early Years Movement Skills Checklist (EYMSC) ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger. Jeg gikk ut fra møtet som den utpekte «forfatteren». Takk for tilliten, Elin Reikerås (leder for Stavangerprosjektet – Det lærende barnet)!

Manualen hadde ikke blitt til uten gode bidragsytere og støttespillere. Jeg har vært en del av et faglig sterkt miljø med gode kollegaer, ved fysioog ergoterapitjenesten i Stavanger kommune, som har delt raust av sin kunnskap. Thomas Moser (professor II ved Lesesenteret, UiS/Høgskolen i Vestfold) har bidratt med gode innspill og alle sine mange aktuelle publikasjoner.

Sist, men ikke minst må jeg takke min fantastiske kollega Else Mari Larsen (Cand. Scient, fysioterapeut ved Barnehabilitering Østerlide, SUS) som har engasjert seg og hjulpet meg gjennom hele prosessen – denne manualen får vi dedikere til vår avdøde felles venn og kollega, Synnøve Iversen.

Helene Westrum Gundersen, Stavanger, februar 2015

4

5

innhold 1. INNLEDNING 2. bevegelsesutvikling 2.1 Introduksjon 2.2 Motoriske ferdigheter i barnehagealder 2.3 Kartlegging av bevegelsesvansker

5 6 6 8 10

3. Early Years Movement Skills Checklist (EYMSC) 12 3.1 Hvordan fylle ut sjekklisten 13 3.2 Presisering av oppgavene i EYMSC 15 Del 1 Selvhjelpsferdigheter 15 Del 2 Finmotoriske ferdigheter 20 Del 3 Typiske ferdigheter i gruppe 24 Del 4 Fritid/lekeplassferdigheter 27 4. Teknisk informasjon

34

5. Retningslinjer og forslag til tiltak Del 1 – Selvhjelpsferdigheter Del 2 – Finmotoriske ferdigheter Del 3 – Typiske ferdigheter i gruppe Del 4 – Fritid/lekeplassferdigheter

39 41 41 42 43

6. Kasuistikk – eksempler på bruk av EYMSC

46

Skjema 50

7. Referanser

6

54

1. innledning Dette er en brukermanual for Early Years Movement Skills Checklist (EYMSC)(1). EYMSC er en motorisk sjekkliste som er utviklet i England, av Chambers & Sugden, for å kunne identifisere og vurdere motoriske vansker hos barn i førskolealder. EYMSC ble oversatt til norsk i 2008 til bruk i Stavangerprosjektet – Det lærende barnet. Bruksrettighetene til den norske versjonen var kun forbeholdt de deltakende barnehagene i prosjektet, og det har i ettertid vært etterspurt en frigitt, norsk versjon av EYMSC. Hovedmålgruppen for denne manualen er førskolelærere og ansatte i barnehager, samt fysioterapeuter, ergoterapeuter og andre personer som arbeider med barn. Manualen gir en innføring i teorigrunnlaget EYMSC bygger på. Den inneholder presiseringer av oppgavene med eksempler på hvordan de ulike oppgavene skal skåres, samt et kapittel med forslag til tiltak knyttet til de ulike delene av sjekklisten.

EYMSC er utviklet for å identifisere barn med motoriske vansker. Sjekklistens oppbygging gjør det enkelt å kunne igangsette spesifikke tiltak tidlig.

7

2. Bevegelsesutvikling 2.1 Introduksjon De første par leveårene gjennomgår barn en rask og dramatisk motorisk utvikling. Som nyfødt er barnet helt avhengige av voksne for å endre stilling, og et par år senere løper det omkring, manipulerer redskaper og leker, og er en naturlig deltaker i familiens sosiale liv. Utvikling av motoriske ferdigheter er de mest synlige endringene hos barnet de første leveårene og er dermed lettest å observere (2, 1).

I to til syv års alderen tilegnes en rekke grunnleggende motoriske ferdigheter som er byggesteiner for utvikling av et stort repertoar av bevegelsesferdigheter. Barna vil lære å løpe, hoppe, hinke, klatre, sparke, kaste og ta imot ball, tegne, skrive og manipulere ulike redskaper.

Ferdighetene barna tilegner seg i denne alderen, er nødvendige for at barna skal kunne fungere selvstendig i dagliglivet, som for eksempel å mestre selvhjelpsferdigheter og delta i lekeplass- og fritidsaktiviteter (1, 3).

Evnen til å bevege seg kontrollert og presist i sitt vante miljø er en så grunnleggende og automatisert del av dagliglivet for de fleste av oss, at det er lett å overse hvor komplekse og varierte bevegelsene egentlig er.

Tilsynelatende enkle, dagligdagse ferdigheter kan føre til stor frustrasjon for barn som ikke har utviklet disse funksjonelle bevegelsesferdighetene (4, 1).

Det er et stort spekter av normalvariasjon i barns motoriske ferdigheter. Noen blir stjerner på fotballaget, mens andre blir rytmiske og grasiøse dansere.

Kontrasten kan være stor til dem som snubler i egne føtter, strever med å passere et hinder, søler ved matbordet og stadig må ha hjelp til å utføre aktiviteter. Det er ikke alltid godt å vite når det som fremstår som «klossete» er innenfor det normale eller når det er atypisk (5).

Barn med motoriske vansker er blitt beskrevet langt tilbake i tid. Den nyeste og mest anerkjente betegnelsen for å beskrive disse vanskene er Developmental Coordination Disorder (DCD). Forekomsten av DCD er 5-6 % blant barn i alderen 5 til 11 år (6). Kjønnsforskjeller er funnet i mange studier,

8

og det vises hyppigere forekomst blant gutter enn jenter. Forskjellene kan variere fra 2:1 til 4:1 (7). DCD fremstår ofte sammen med andre vansker som ADHD, dysleksi, autistiske tilstander og språkvansker (8).

Tidligere var det en vanlig oppfatning at barn med DCD ville vokse av seg de motoriske vanskene, men nyere forskning viser at det ikke alltid er tilfellet. Barn med DCD vil tilegne seg spesifikke motoriske oppgaver relativt godt, men de vil kunne oppleve vansker når de konfronteres med nye ferdigheter som skal læres. Disse barna vil også ha en viss risiko for å utvikle sekundære problemer som følge av sine motoriske vansker. En karakteristisk utviklingskurve for barn med DCD kan gjerne starte med en bekymring for de motoriske ferdighetene til barnet. Videre kan man se problemer med selvhjelpsferdigheter og skoleoppgaver samt redusert deltakelse i fritidsaktiviteter. Dersom vanskene ikke identifiseres og spesifikke tiltak iverksettes, er det større sjanse for at barna i ungdomsalder kan oppleve et endret og svakere selvbilde (9).

Tidlig identifikasjon av motoriske vansker og iverksettelse av spesifikke tiltak i tidlig alder er viktig for å kunne redusere eventuelle emosjonelle, fysiske og sosiale konsekvenser. En forutsetning for effektiv intervensjon er nøyaktig og systematisk identifisering og vurdering av barnets motoriske funksjon (10, 1).

9

2.2 Motoriske ferdigheter i barnehagealder Teorier om hvordan barn utvikler sine motoriske ferdigheter har endret seg betydelig i løpet av det siste hundreåret. Den nyeste forståelsen av motorisk utvikling integrerer flere faglige perspektiver som blant annet fysikk, psykologi, nevrovitenskap, biologi og utviklingsteori (2, 11). Moser og Storli (11) oppsummerer dette dynamiske, prosessorienterte synet på motorisk utvikling som en sammensatt prosess av endringer som omfatter både individuelle forhold hos barnet (arv, erfaring, biologiske forutsetninger som vekst og modning), fysiske og psykiske forhold i miljø og omgivelser (som kan fremme eller hemme) og hvilke bevegelsesoppgaver et barn møter og kan gjøre seg nytte av, jfr. figur 1.1. Hvert barns motoriske utvikling vil, i lys av denne dynamiske teorien, være en individuell prosess med stor variabilitet.

Selv om den motoriske utviklingen ikke følger et absolutt stabilt og forhåndsbestemt mønster som er likt for alle barn, finnes det visse regelmessigheter i rekkefølgen for hvordan motorisk atferd utvikler seg . Et barn må for eksempel kunne stå før det kan gå, og gangfunksjonen må nå et visst nivå før barnet kan løpe (11).

For å kunne vurdere barns individuelle motoriske utviklingsnivå må man vite hva man skal se etter. Det er derfor viktig med kunnskap om «det gjennomsnittlige motoriske utviklingsforløpet», da det gir en referanseramme å observere barnet i forhold til. I tabell 1 fremstilles utvalgte utviklingstrekk når det gjelder grovmotorikk og finmotorikk i alderen 2 til 5 år. Slike tabeller er utarbeidet på grunnlag av et «gjennomsnittlig barn», som igjen har blitt konstruert på basis av mange individuelle utviklingsforløp med individuelle variasjoner (11).

10

Tabell 1. Oversikt over utvalgte utviklingstrekk innen grovmotorikk og finmotorikk i alderen 2-5 år (11, 1, 12, 13, 14)

ÅR GROVMOTORIKK

2

3

4

5

FINMOTORIKK

Gangmønsteret utvikles (fotavvikling) Mestrer trapper alene (med håndstøtte) Begynnende svevfase i løping Første hopping (mest på flat fot) Plutselige retningsendringer blir mulig Begynner å hoppe ned fra trinn Begynner å holde balansen på ett bein

Begynnende utvikling av hånddominans Stort sett innoverrotert tverrgrep – noen begynner med utoverrotert grep Kan bruke spiseredskaper Begynnende mestring av enkle konstruksjonsleker (klosser settes etter hverandre, eller tårn av noen få klosser) Sparker eller slår mer målrettet mot objekter i bevegelse (ball) Kaster ball med to hender Sparker ball

Koordinert diagonalt gangmønster (med rotasjon og armsving) Stor utvikling i løp – løper med svevfase (begge ben opp fra underlaget) Raske retningsendringer og bevegelsestilpasninger Hopper ned, hopp opp med samlede ben Trehjulssykling Rulle fremover (stupe kråke) til ryggliggende Balansere på ca. 20 cm bred bom Kan stå og gå på tå

Fingrene kan brukes mer og mer «uavhengig» Grepet blir mer utoverrotert Begynnende klipping, kan tegne sirkel Begynner å mestre enkle puslespill med brikker som griper i hverandre Kan bygge med klosser både vertikalt og horisontalt Kaster ball med to hender, begynnende mottak av ball Kler av seg selv Klarer noe påkledning selv (ikke alltid riktig vei)

Fullutviklet løpsbevegelse Alternerende gange i trapp opp og ned (ned noe vanskeligere) Kan hoppe flere sammenhengende hopp med samlede ben, begynnende hinkehopp Gir fart på huske/disse selv Rulle fremover (stupe kråke) til sittende stilling Kan lære tohjulssykkel (støttehjul) Holder balansen på ett bein i 3-5 sekunder, begynnende hinking

«Forfingergrep» med alle fingre perfeksjoneres Tegner figurative motiver (hodefoting) Bygger og konstruerer med klosser etter ulike modeller Bruk av spiseredskaper automatiseres, kan helle i en kopp Kaster mer målrettet, mot blink Sikrere mottak av ball mot kroppen Klarer påkledning, noe vansker med knapper og glidelås

Løper med god koordinasjon mellom armer og bein Hopper med svikt, behersker dansehopp Balanserer på linje Kan stå på ett bein i ca. 10 sek Kan hinke ca. 5 m på hvert bein Deltar i ulike balleker med regler Rulle (stupe kråke) til stående stilling Mange behersker tohjulssykkel

Utoverdreid blyantgrep Tuppen av tommelfinger kan føres mot hver og en av de andre fingertuppene Mer avansert bruk av ulike redskaper og verktøy Klipper langs linje, tegner mellom linjer, kopierer figurer og bokstaver Begynnende aktivt mottak av liten ball med 2 hender Sprette/dabbe ball mot gulvet relativt kontrollert Klarer vanlige knapper og glidelås

11