Utbygd grammatikk – språktrening med Karlstadmodellen by Info Vest Forlag AS

IrĂŠne Johansson

Utbygd grammatikk SprĂĽktrening i samsvar med Karlstadmodellen

Instruksjoner og materiell

Setningspuslespill

Setningspuslespillteknikk

Papirdokker

22 Papirdokkene Åsa, Pelle og Janne 25 Prosodidokker 35 Påkledningsdokker 40

Scener

42 Lekeplassen 47 Landskapet 54

Kortspill

57 Og-spillet 61 Lydlotto 72 Preposisjonsspillet 78 Hva gjør de - spillet 87 Tempusspillet 94 Hvem jager hvem – spillet 100 Tegne- og lydlek

102 Veier 104 Fallskjermhoppere og edderkopper 108 Tegne, lytte, velge 114 Lek med tall

116 Fem fine fugler 122 Bøker

124 Dagbok 126 Bøker med tekstremser Form- og fargebøker, (Ballongboka, Bilboka, Skoboka, Stjerneboka, Blomsterboka), Hvor-mange-boka, Boka Åsas saker, Boka Jannes klær, Boka Pelles saker 142 Bøker uten tekst Skal-boka, Boka Lotta sier; ”jeg vil ha…”, Boka om Emmy

Velkommen til arbeidsboka! Det du nå holder i hånden er ei bok full av praktiske øvelser som på en enkel og lekpreget måte hjelper dere i språktreningen. Før øvelsene og materiellet presenteres, kommer det en gjennomgang av hvordan boka er strukturert, hva som er viktig å tenke på i språktreningen og en del tips for å forenkle treningen. De første kapitlene i denne boka, setningspuslespill og setningspuslespillteknikk, inneholder en gjennomgang av ulike ting som er nyttig å vite om og kunne på forhånd før en går i gang med de praktiske øvelsene. Kapitlene tar blant annet for seg setningspuslespillteknikk, nytten av ordkort og ordbilder samt trening i å utføre en matchingsøvelse og en kopieringsøvelse. Denne kunnskapen er grunnleggende, og et råd er at dere leser dere opp på dette kapitlet før dere setter i gang med de andre øvelsene. Innholdet i dette kapitlet legger grunnlaget for en teknikk som dere kommer til å ha nytte av i de andre øvelsene.. I boka presenteres etter hvert en mengde praktiske øvelser til språktrening. Øvelsene er fordelt på ulike kapitler, og til hvert kapittel hører et eget arbeidsmateriell i form av bilder. Disse bildene finnes samlet på den CD’en som følger med. Kapitlene og materiellet kalles Papirdokker, Scener, Kortspill, Tegne- og lydlek, Lek med tall og Bøker. Dette er også de navnene materiellet har på CD’en. Hvordan boka er strukturert

Hvert kapittel innledes med en gjennomgang og beskrivelse av det spesifikke materiellet som hører til de praktiske øvelsene i kapittelet 1 . Her gjøres det rede for hvordan en kan bruke materiellet og hvilken nytte øvelsene har. Det gjennomgås også viktige ting å tenke på i arbeidet med materiellet - det kan dreie seg om alt fra praktiske råd om laminering til regler for ulike kortspill. Nytten av øvelsene i hvert kapittel sammenfattes på denne siden i en rute som vi kaller ”Hva?” 2 . De ulike kapitlene inneholder ulike mengder bildemateriell. Hvert enkelt bildemateriell i et kapittel presenteres hver for seg etter at materiellet som helhet er beskrevet innledningsvis 3 . Ved presentasjonen av hvert

instruksjoner og materiell

2 Papirdokker er et enkelt og tydelig materiell å bruke ved språktrening. Dere kan leke med dokkene, spille rollespill, prate om hvordan dokkene ser ut og hva de har på seg. Variasjonene er uendelige! I dette kapittelet gis det forslag på øvelser som gir trening til begrepsutvikling, setningsbygging, ordbøyninger, uttale og evne til å ta en annens perspektiv.

Papirdokker kan brukes til mange ulike øvelser. I dette kapittelet gis det forslag til øvelser som trener begrepsutvikling, setningsbygging, ordbøyninger, uttale og evne til å ta en annen talers perspektiv.

PAPIRDOKKENE ÅSA, PELLE

PAPIRDOKKER

ØVELSE

Leksikon

Begreper Begrepshierarki Jente- gutt

x x

x x x

Syntaks Morfologi Uttale

Voksen- barn Pronomen Setningsbygging Komparasjon Ordprosodi

Funksjon

Perspektiv

x x x

Åsa, Pelle og Janne (eller de navnene dere selv velger til papirdokkene) albue arm bein bryst bukser fingrer fot frisyre hals hånd hår hårbånd jakke kjole kne langfinger lillefinger lue mage nakke pekefinger ringfinger rygg shorts skuldre stump/bakende støvler tommel T-skjorte vrist øyebryn øyer

Adjektiv Verb

Dette materiellet består av totalt 27 papirdokker som utfører ulike handlinger. Det er ni dokker som forestiller ei jente som heter Åsa, ni dokker forestiller en gutt som heter Pelle og ni dokker forestiller en gutt som heter Janne. Åsa, Pelle og Janne er aktører som eleven skal skape handlinger med på en scene som forestiller en lekeplass. Denne scenen finner du på CD’en, kapittel ”Scener”. Før papirdokkene blir aktører, må eleven bli godt kjent med dem. Det kan være hensiktsmessig å presentere noen papirdokker om gangen.

Tips! Navnet på papirdokkene kan dere selv bytte ut. Velg da navn som er

aktuelle for eleven.

x x x

bøyd kroket rett spenstig samt de fargene som brukes til papirdokkene ake gynge gå krabbe krype ligge sitte springe

Presenter ei papirdokke om gangen eller la papirdokka presentere seg selv ved hjelp av pratebobler. Ved å legge en prateboble ved siden av papirdokkas ansikt, signaliseres det at det er dokka som prater, for eksempel «Jeg heter Åsa» eller «Jeg er ei jente». Gå gjennom alle detaljene på papirdokkene og kontroller at eleven kan begrepene. Skriv nøkkelordene på ordkort. Fortsett med å bli kjent med papirdokkene på samme måte som den første. Så snart eleven kjenner navnene på papirdokkene, kan dere begynne å bruke dem i andre øvelser og leker. Prat om følgende over- og underordnede begreper: KROPPSDELER - arm, bein, mage, rygg, stump/bakende og fot. FINGRER- tommel, pekefinger, langfinger, ringfinger og lillefinger. ARM- fingrer, hånd, albue og skulder. KLÆR- kjole, bukser, jakke, T-skjorte og shorts. Tips! Presenter papirdokkene samtidig som dere fargelegger dem. Tydelig-

x x

A Papirdokkene Åsa, Pelle og Janne A Pratebobler A Ordkort – kort med ulike farger som brukes for å markere ordklasse/kategori, noen ganger har kortene tekst, noen ganger er de uten tekst. DE VIKTIGE BEGREPENE I DENNE ØVELSEN ER:

Oversikt over øvelser med papirdokker

DEL AV SPRÅKET

Materiell

Navn Substantiv

Det finnes tre ulike typer papirdokker. Det er PAPIRDOKKENE ÅSA, PELLE OG (1), PROSODIDOKKER (2) OG PÅKLEDNINGSDOKKER (3). Papirdokkene Åsa, Pelle og Janne kan dere selv sette andre navn på, gjerne navn som er aktuelle for eleven. Prosodidokkene består av åtte familier med spesielt navngitte papirdokker. Dokkenes navn skal blant annet gi muligheter til trene uttale. Påkledningsdokkene er papirdokker med utbyttbare klær og ansikter. Vi kaller dem Åsa, Pelle og Janne, men som vi nevnte, kan disse navnene skiftes ut med navn som betyr noe for eleven. Det gis en oversikt over de ulike øvelsene i tabellen nedenfor. Hvordan de praktiske øvelsene kan utføres, er beskrevet under det respektive materiellet, det vi si de tre ulike typene av papirdokker som vi forholder oss til. JANNE

Tabell 4

& JANNE) – ØVELSE

Aktuelle begreper i materiellet

1. Aktuelle begreper i materiellet 2. Setningsbygging

Papirdokka Åsa Å

PAPIRDOKKER

Papirdokka Pelle

PAPIRDOKKER

Papirdokka Janne

gjør over- og underbegreper ved å legge ordkortene i sorterte bunker etter de ulike kategoriene.

Sjekkliste! A Eleven kan de viktige begrepene som brukes i øvelsen. A Eleven forstår og sier eller bruker tegn for og bruker de ordene som er nye. A Papirdokkene er introdusert for eleven.

PAPIRDOKKER

materiell, finnes en rute som heter ”Mål!” 4 . I den ruten kan dere se hvor mange praktiske øvelser som det går an å utføre med det spesifikke materiellet og akkurat hva som trenes gjennom disse øvelsene. Ved presentasjonen av hvert enkelt materiell, finnes det et bilde av det aktuelle materiellet 5 . Navnet på materiellet står også på den medfølgende CD’en. På CD’en ligger alt materiellet samlet i mapper, kapittel for kapittel. Jobber dere for eksempel med papirdokker og vil hente det materiellet fra CD’en, så åpner dere mappen ”Papirdokker”, og i mappen ligger alt dere trenger til kapittelet for å kunne gjennomføre øvelsene. Når de praktiske øvelsesmomentene tar til, finnes det aktuelle bildemateriellet forklart med navn ved et eget ”materiellsymbol” 6 . Ved dette symbolet står det også om øvel-sen krever noe mer enn selve bildemateriellet. Det kan dreie seg om vannløselige penner, pratebobler og lignende. En beskrivelse av hvordan dere praktisk skal begynne med øvelsen følger senere. På noen steder i teksten forekommer det ord som er markert med grå farge 7 . Under disse ordene følger en forklaring av ordet. Det er tenkt som en støtte ved vanskeligere ord, for at dere ikke skal hekte dere opp i og stå fast på noe som muligens kan være vanskelig å forstå. Ved hver enkelt øvelse finnes det også en sjekkliste 8 . Denne listen redegjør for hensikten med hver enkelt øvelse, hva en oppnår med det spesifikke øvelsesmomentet. Sjekklisten er også tenkt som en støtte for at dere skal huske hva dere har gjort og hva dere trenger å øve mer på. Den personen som treningen er ment for, kalles gjennomgående i hele boka for ”eleven”. Eleven kan være et barn eller en voksen, og øvelsene kan hele tiden tilpasses til elevens alder og utvikling. Treningen

instruksjoner og materiell

skal være morsom, og eleven må kjenne seg motivert for at treningen skal være vellykket. Materiellet til de ulike øvelsene er forslag til materiell som kan brukes, men dette materiellet kan byttes ut med annet materiell som eleven viser større interesse for. Bilder kan for eksempel byttes ut med foto av personer som eleven kjenner, og papirdokkene kan byttes ut mot andre figurer, for eksempel figurer i plast. Før en legger til rette for materiell og øvelser, kan dette være nyttig å tenke på, slik at øvelsenes innhold og hensikt ikke går tapt fordi eleven er uinteressert. Tenk igjennom hva som trengs av tilpassing av materiellet til den personen som trener. Bytt ut materiellet som følger med denne boka med andre figurer eller bilder/foto hvis eleven synes det er mer interessant. Det skal være gøy å trene på språk, og eleven må kjenne seg motivert for at det skal lykkes. Hvordan språktreningen kan legges opp

Før dere setter i gang med språktreningen, er det nyttig å ha tenkt gjennom hvordan treningen skal foregå. Det kan være er stor fordel for eleven hvis dere skaper en bestemt ramme rundt språktreningen. Denne rammen kan spare energi for alle parter, og den kan bidra til at dere ikke raser gjennom en øvelse eller et materiell. Det er fort gjort at en oppgave blir for raskt utført og med for lite variasjon, selv om eleven egentlig skulle trenge mange og varierte gjennomganger og repetisjoner. Et forslag til arbeidsgang kan se ut som følgende fem faser:

1 Den første fasen innebærer at dere skaffer dere kjennskap til hva eleven kan og hva som er det neste skrittet i utviklingen. Det vanskelige er ikke å se for stort på det. Det gjelder å finne de små skrittene der målene er så beskjedne at de kan oppnås innen rimelig tid, og så tydelige at både eleven og andre merker når målene er oppnådd. Det som gjelder er at eleven skal gå fra det som er lett, til det som er litt vanskeligere. Dette skrittet er på en måte avgjørende for hvordan treningen blir. Tenk igjennom hva som trengs av tilpassing av materiellet til den personen som trener. Bytt ut materiellet som følger med denne boka med andre figurer eller bilder/foto hvis eleven synes det er mer interessant. Det skal være gøy å trene på språk, og eleven må kjenne seg motivert for at det skal lykkes.

instruksjoner og materiell

2 I den andre fasen forberedes eleven på den oppgaven som skal trenes. Materiell som skal brukes, kan lages sammen med eleven. Samtidig som dere maler, klipper eller laminerer, prater dere om materiellet på ulike måter. Materiellet blir presentert for eleven. Oppgaven kan også presenteres ved at du utfører oppgaven og at eleven er tilskuer. Det kan være behov for en eller flere presentasjoner

hvor eleven er tilskuer. På denne måten blir eleven litt tryggere på det nye, og for noen elever er dette en anledning til å lære mye. 3 Når materiellet og oppgaven er presentert, er det eleven sin tur til å være aktiv. Eleven kan da ha behov for full oppmerksomhet og konsentrasjon om oppgaven. For noen elever kan det være en fordel å redusere forstyrrende inntrykk, og for mange er det nyttig å trene sammen med en voksen i et rolig miljø. Det kan også være nyttig å tenke i mindre skritt i denne fasen. Oppgaven kan først gjøres av eleven sammen med den voksne, senere ved at eleven imiterer eller kopierer den voksne og til slutt ved at eleven gjør oppgaven på egen hånd. 4 Så snart eleven begynner å forstå oppgaven og behersker den som en modell, skal treningen gå over til generalisering. Dette betyr at eleven gjør den samme øvelsen og bruker det samme materiellet, men i ulike sammenhenger og sammen med ulike personer. På den måten får eleven mange ulike erfaringer, og disse erfaringene til sammen gjør at den nye kunnskapen eller ferdigheten blir et tema med mange variasjoner. 5 Den siste fasen er den som varer aller lengst. Det gjelder at eleven får oppleve nytte og glede av det nyinnlærte i noen av hverdagens mange små rutiner. Dette er viktig for at kunnskapen eller ferdigheten ikke skal glemmes bort. Det er selvsagt også avgjørende for elevens lyst til å anstrenge seg, trene seg og lære nytt. Hvordan materiellet kan brukes

Når dere velger materiell, er det viktig å ta utgangspunkt i eleven. Dette skjer i løpet av den første fasen av språktreningen. I løpet av en treningsperiode kan det være greit å arbeide bare med et materiell og å følge den arbeidsgangen som er foreslått i materiellet. I en annen øvingsperiode må dere kanskje bruke flere typer materiell samtidig og velge noen eller flere øvelser fra dette materiellet. Dette betyr at noen øvelser i et materiell kan gjøres ved en anledning, og at de vanskeligere øvelsene i samme materiell spares til en senere anledning. Kanskje trenger eleven å trene personlig pronomen, komparasjon og relativsetning. Et tips er da at dere bruker tabell 1 på side 10 og leter fram til de øvelsene som finnes i ulike materiell. I tabell 1 finnes det en grovsortert rekkefølge mellom oppgavene slik at de letteste står øverst oppe i hver rute, og de vanskeligste lengst nede. Alt materiellet kan brukes til å trene begreper, refleksjon og setningsbygging.

instruksjoner og materiell

Tabell 1 Kapittelhenvisning til ulike øvelser Begreper Preposisjoner Personlig pronomen

Alt materiell S T&L K3 T&L3 K4 K5 P1 P2 P3

Hvorfor-spørsmål Tall Først- så- til sist/slutt

K4 B3 LT LT K4 K6

semantikk

Betydninger og setningssammenheng

Alt materiell

syntaks

Koordinasjon innen frasen Sammensatt setning Nektende setning Relativsetning Aktiv- passiv setning

S K1 S K4 K6 K3 B9 T&L3 K4 K5 K3 K6

morfologi

Genitiv Flertall Tempus Ubestemt artikkel Komparasjon

P3 K2 K4 K5 K6 B9 K2 B8 T&L2 P3

prosodi

Kvantitet Ordbetoning Frasebetoning

P2 K1 K2 K1 K3

pragmatikk

Kommentar Fortelling Planlegging Perspektiv

S S K5 S B7 S P B8

bevissthet

Fonologisk bevissthet K2 Om tiden B1 Oppmerksomhetsskifte innhold- form B2 B4 B5 B6

uttale

Stigende- fallende tone konsonanter og vokaler

leksikon

TEGNFORKLARING S (s. 41) Scener S1 (s. 42) Lekeplassen S2 (s. 47) Landskapet T&L (s.101) Tegne- & lydlek T&L 1 (s. 102) Veier T&L 2 (s. 104) Fallskjermhoppere og edderkopper T&L 3 (s. 108) Tegne, lytte, velge K (s.55) Kortspill K1 (s. 57) Og-spillet K2 (s. 61) Lydlotto K3 (s. 72) Preposisjonsspillet K4 (s. 78) Spillet Hva gjør de? K5 (s. 87) Tempusspillet K6 (s. 94) Spillet Hvem jager hvem LT (s. 115) Lek med tall P (s. 21) Papirdokker P1 (s. 22) Papirdokkene Åsa, Pelle og Janne P2 (s. 25) Prosodidokker P3 (s. 35) Påkledningsdokker B (s. 123) Bøker B1 (s. 124) Dagbok B2 (s. 127) Form og fargebok B3 (s. 129) Hvor-mange-boka B4 (s. 131) Boka Åsas saker B5 (s. 135) Boka Jannes klær B6 (s. 139) Boka Pelles saker B7 (s. 143) Skal-boka B8 (s. 147) Boka Lotta sier; ”jeg vil ha...” B9 (s. 151) Boka om Emmy

instruksjoner og materiell

pseudoskriving,

-lesing

T&L Alt materiell