IrĂŠne Johansson
Utbygd grammatikk SprĂĽktrening i samsvar med Karlstadmodellen
4
Velkommen til arbeidsboka! Det du nå holder i hånden er ei bok full av praktiske øvelser som på en enkel og lekpreget måte hjelper dere i språktreningen. Før øvelsene og materiellet presenteres, kommer det en gjennomgang av hvordan boka er strukturert, hva som er viktig å tenke på i språktreningen og en del tips for å forenkle treningen. De første kapitlene i denne boka, setningspuslespill og setningspuslespillteknikk, inneholder en gjennomgang av ulike ting som er nyttig å vite om og kunne på forhånd før en går i gang med de praktiske øvelsene. Kapitlene tar blant annet for seg setningspuslespillteknikk, nytten av ordkort og ordbilder samt trening i å utføre en matchingsøvelse og en kopieringsøvelse. Denne kunnskapen er grunnleggende, og et råd er at dere leser dere opp på dette kapitlet før dere setter i gang med de andre øvelsene. Innholdet i dette kapitlet legger grunnlaget for en teknikk som dere kommer til å ha nytte av i de andre øvelsene.. I boka presenteres etter hvert en mengde praktiske øvelser til språktrening. Øvelsene er fordelt på ulike kapitler, og til hvert kapittel hører et eget arbeidsmateriell i form av bilder. Disse bildene finnes samlet på den CD’en som følger med. Kapitlene og materiellet kalles Papirdokker, Scener, Kortspill, Tegne- og lydlek, Lek med tall og Bøker. Dette er også de navnene materiellet har på CD’en. Hvordan boka er strukturert
Hvert kapittel innledes med en gjennomgang og beskrivelse av det spesifikke materiellet som hører til de praktiske øvelsene i kapittelet 1 . Her gjøres det rede for hvordan en kan bruke materiellet og hvilken nytte øvelsene har. Det gjennomgås også viktige ting å tenke på i arbeidet med materiellet - det kan dreie seg om alt fra praktiske råd om laminering til regler for ulike kortspill. Nytten av øvelsene i hvert kapittel sammenfattes på denne siden i en rute som vi kaller ”Hva?” 2 . De ulike kapitlene inneholder ulike mengder bildemateriell. Hvert enkelt bildemateriell i et kapittel presenteres hver for seg etter at materiellet som helhet er beskrevet innledningsvis 3 . Ved presentasjonen av hvert
6
instruksjoner och materiell
1
3
2 Papirdokker er et enkelt og tydelig materiell å bruke ved språktrening. Dere kan leke med dokkene, spille rollespill, prate om hvordan dokkene ser ut og hva de har på seg. Variasjonene er uendelige! I dette kapittelet gis det forslag på øvelser som gir trening til begrepsutvikling, setningsbygging, ordbøyninger, uttale og evne til å ta en annens perspektiv.
Papirdokker kan brukes til mange ulike øvelser. I dette kapittelet gis det forslag til øvelser som trener begrepsutvikling, setningsbygging, ordbøyninger, uttale og evne til å ta en annen talers perspektiv.
4
PAPIRDOKKENE ÅSA, PELLE
Leksikon
20
PAPIRDOKKER
ØVELSE
1
Begreper Begrepshierarki Jente- gutt
x x
Syntaks Morfologi Uttale
Voksen- barn Pronomen Setningsbygging Komparasjon Ordprosodi
x
Funksjon
Perspektiv
x
2
x x x x x x
7
Åsa, Pelle og Janne (eller de navnene dere selv velger til papirdokkene) albue arm bein bryst bukser fingrer fot frisyre hals hånd hår hårbånd jakke kjole kne langfinger lillefinger lue mage nakke pekefinger ringfinger rygg shorts skuldre stump/bakende støvler tommel T-skjorte vrist øyebryn øyer
Adjektiv Verb
Dette materiellet består av totalt 27 papirdokker som utfører ulike handlinger. Det er ni dokker som forestiller ei jente som heter Åsa, ni dokker forestiller en gutt som heter Pelle og ni dokker forestiller en gutt som heter Janne. Åsa, Pelle og Janne er aktører som eleven skal skape handlinger med på en scene som forestiller en lekeplass. Denne scenen finner du på CD’en, kapittel ”Scener”. Før papirdokkene blir aktører, må eleven bli godt kjent med dem. Det kan være hensiktsmessig å presentere noen papirdokker om gangen.
3
x
Tips! Navnet på papirdokkene kan dere selv bytte ut. Velg da navn som er
aktuelle for eleven.
5
x x x
bøyd kroket rett spenstig samt de fargene som brukes til papirdokkene ake gynge gå krabbe krype ligge sitte springe
Presenter ei papirdokke om gangen eller la papirdokka presentere seg selv ved hjelp av pratebobler. Ved å legge en prateboble ved siden av papirdokkas ansikt, signaliseres det at det er dokka som prater, for eksempel «Jeg heter Åsa» eller «Jeg er ei jente». Gå gjennom alle detaljene på papirdokkene og kontroller at eleven kan begrepene. Skriv nøkkelordene på ordkort. Fortsett med å bli kjent med papirdokkene på samme måte som den første. Så snart eleven kjenner navnene på papirdokkene, kan dere begynne å bruke dem i andre øvelser og leker. Prat om følgende over- og underordnede begreper: KROPPSDELER - arm, bein, mage, rygg, stump/bakende og fot. FINGRER- tommel, pekefinger, langfinger, ringfinger og lillefinger. ARM- fingrer, hånd, albue og skulder. KLÆR- kjole, bukser, jakke, T-skjorte og shorts. Tips! Presenter papirdokkene samtidig som dere fargelegger dem. Tydelig-
x x
A Papirdokkene Åsa, Pelle og Janne A Pratebobler A Ordkort – kort med ulike farger som brukes for å markere ordklasse/kategori, noen ganger har kortene tekst, noen ganger er de uten tekst. DE VIKTIGE BEGREPENE I DENNE ØVELSEN ER:
Oversikt over øvelser med papirdokker
DEL AV SPRÅKET
1
Materiell
Navn Substantiv
Det finnes tre ulike typer papirdokker. Det er PAPIRDOKKENE ÅSA, PELLE OG (1), PROSODIDOKKER (2) OG PÅKLEDNINGSDOKKER (3). Papirdokkene Åsa, Pelle og Janne kan dere selv sette andre navn på, gjerne navn som er aktuelle for eleven. Prosodidokkene består av åtte familier med spesielt navngitte papirdokker. Dokkenes navn skal blant annet gi muligheter til trene uttale. Påkledningsdokkene er papirdokker med utbyttbare klær og ansikter. Vi kaller dem Åsa, Pelle og Janne, men som vi nevnte, kan disse navnene skiftes ut med navn som betyr noe for eleven. Det gis en oversikt over de ulike øvelsene i tabellen nedenfor. Hvordan de praktiske øvelsene kan utføres, er beskrevet under det respektive materiellet, det vi si de tre ulike typene av papirdokker som vi forholder oss til. JANNE
Tabell 4
& JANNE) – ØVELSE
Aktuelle begreper i materiellet
6
1. Aktuelle begreper i materiellet 2. Setningsbygging
x
Papirdokka Åsa Å
PAPIRDOKKER
21
22
Papirdokka Pelle
PAPIRDOKKER
Papirdokka Janne
gjør over- og underbegreper ved å legge ordkortene i sorterte bunker etter de ulike kategoriene.
8
Sjekkliste! A Eleven kan de viktige begrepene som brukes i øvelsen. A Eleven forstår og sier eller bruker tegn for og bruker de ordene som er nye. A Papirdokkene er introdusert for eleven.
PAPIRDOKKER
23
materiell, finnes en rute som heter ”Mål!” 4 . I den ruten kan dere se hvor mange praktiske øvelser som det går an å utføre med det spesifikke materiellet og akkurat hva som trenes gjennom disse øvelsene. Ved presentasjonen av hvert enkelt materiell, finnes det et bilde av det aktuelle materiellet 5 . Navnet på materiellet står også på den medfølgende CD’en. På CD’en ligger alt materiellet samlet i mapper, kapittel for kapittel. Jobber dere for eksempel med papirdokker og vil hente det materiellet fra CD’en, så åpner dere mappen ”Papirdokker”, og i mappen ligger alt dere trenger til kapittelet for å kunne gjennomføre øvelsene. Når de praktiske øvelsesmomentene tar til, finnes det aktuelle bildemateriellet forklart med navn ved et eget ”materiellsymbol” 6 . Ved dette symbolet står det også om øvel-sen krever noe mer enn selve bildemateriellet. Det kan dreie seg om vannløselige penner, pratebobler og lignende. En beskrivelse av hvordan dere praktisk skal begynne med øvelsen følger senere. På noen steder i teksten forekommer det ord som er markert med grå farge 7 . Under disse ordene følger en forklaring av ordet. Det er tenkt som en støtte ved vanskeligere ord, for at dere ikke skal hekte dere opp i og stå fast på noe som muligens kan være vanskelig å forstå. Ved hver enkelt øvelse finnes det også en sjekkliste 8 . Denne listen redegjør for hensikten med hver enkelt øvelse, hva en oppnår med det spesifikke øvelsesmomentet. Sjekklisten er også tenkt som en støtte for at dere skal huske hva dere har gjort og hva dere trenger å øve mer på. Den personen som treningen er ment for, kalles gjennomgående i hele boka for ”eleven”. Eleven kan være et barn eller en voksen, og øvelsene kan hele tiden tilpasses til elevens alder og utvikling. Treningen
7
instruksjoner och materiell
skal være morsom, og eleven må kjenne seg motivert for at treningen skal være vellykket. Materiellet til de ulike øvelsene er forslag til materiell som kan brukes, men dette materiellet kan byttes ut med annet materiell som eleven viser større interesse for. Bilder kan for eksempel byttes ut med foto av personer som eleven kjenner, og papirdokkene kan byttes ut mot andre figurer, for eksempel figurer i plast. Før en legger til rette for materiell og øvelser, kan dette være nyttig å tenke på, slik at øvelsenes innhold og hensikt ikke går tapt fordi eleven er uinteressert. Tenk igjennom hva som trengs av tilpassing av materiellet til den personen som trener. Bytt ut materiellet som følger med denne boka med andre figurer eller bilder/foto hvis eleven synes det er mer interessant. Det skal være gøy å trene på språk, og eleven må kjenne seg motivert for at det skal lykkes. Hvordan språktreningen kan legges opp
Før dere setter i gang med språktreningen, er det nyttig å ha tenkt gjennom hvordan treningen skal foregå. Det kan være er stor fordel for eleven hvis dere skaper en bestemt ramme rundt språktreningen. Denne rammen kan spare energi for alle parter, og den kan bidra til at dere ikke raser gjennom en øvelse eller et materiell. Det er fort gjort at en oppgave blir for raskt utført og med for lite variasjon, selv om eleven egentlig skulle trenge mange og varierte gjennomganger og repetisjoner. Et forslag til arbeidsgang kan se ut som følgende fem faser:
1 Den første fasen innebærer at dere skaffer dere kjennskap til hva eleven kan og hva som er det neste skrittet i utviklingen. Det vanskelige er ikke å se for stort på det. Det gjelder å finne de små skrittene der målene er så beskjedne at de kan oppnås innen rimelig tid, og så tydelige at både eleven og andre merker når målene er oppnådd. Det som gjelder er at eleven skal gå fra det som er lett, til det som er litt vanskeligere. Dette skrittet er på en måte avgjørende for hvordan treningen blir. Tenk igjennom hva som trengs av tilpassing av materiellet til den personen som trener. Bytt ut materiellet som følger med denne boka med andre figurer eller bilder/foto hvis eleven synes det er mer interessant. Det skal være gøy å trene på språk, og eleven må kjenne seg motivert for at det skal lykkes.
8
instruksjoner och materiell
2 I den andre fasen forberedes eleven på den oppgaven som skal trenes. Materiell som skal brukes, kan lages sammen med eleven. Samtidig som dere maler, klipper eller laminerer, prater dere om materiellet på ulike måter. Materiellet blir presentert for eleven. Oppgaven kan også presenteres ved at du utfører oppgaven og at eleven er tilskuer. Det kan være behov for en eller flere presentasjoner
hvor eleven er tilskuer. På denne måten blir eleven litt tryggere på det nye, og for noen elever er dette en anledning til å lære mye. 3 Når materiellet og oppgaven er presentert, er det eleven sin tur til å være aktiv. Eleven kan da ha behov for full oppmerksomhet og konsentrasjon om oppgaven. For noen elever kan det være en fordel å redusere forstyrrende inntrykk, og for mange er det nyttig å trene sammen med en voksen i et rolig miljø. Det kan også være nyttig å tenke i mindre skritt i denne fasen. Oppgaven kan først gjøres av eleven sammen med den voksne, senere ved at eleven imiterer eller kopierer den voksne og til slutt ved at eleven gjør oppgaven på egen hånd. 4 Så snart eleven begynner å forstå oppgaven og behersker den som en modell, skal treningen gå over til generalisering. Dette betyr at eleven gjør den samme øvelsen og bruker det samme materiellet, men i ulike sammenhenger og sammen med ulike personer. På den måten får eleven mange ulike erfaringer, og disse erfaringene til sammen gjør at den nye kunnskapen eller ferdigheten blir et tema med mange variasjoner. 5 Den siste fasen er den som varer aller lengst. Det gjelder at eleven får oppleve nytte og glede av det nyinnlærte i noen av hverdagens mange små rutiner. Dette er viktig for at kunnskapen eller ferdigheten ikke skal glemmes bort. Det er selvsagt også avgjørende for elevens lyst til å anstrenge seg, trene seg og lære nytt. Hvordan materiellet kan brukes
Når dere velger materiell, er det viktig å ta utgangspunkt i eleven. Dette skjer i løpet av den første fasen av språktreningen. I løpet av en treningsperiode kan det være greit å arbeide bare med et materiell og å følge den arbeidsgangen som er foreslått i materiellet. I en annen øvingsperiode må dere kanskje bruke flere typer materiell samtidig og velge noen eller flere øvelser fra dette materiellet. Dette betyr at noen øvelser i et materiell kan gjøres ved en anledning, og at de vanskeligere øvelsene i samme materiell spares til en senere anledning. Kanskje trenger eleven å trene personlig pronomen, komparasjon og relativsetning. Et tips er da at dere bruker tabell 1 på side 10 og leter fram til de øvelsene som finnes i ulike materiell. I tabell 1 finnes det en grovsortert rekkefølge mellom oppgavene slik at de letteste står øverst oppe i hver rute, og de vanskeligste lengst nede. Alt materiellet kan brukes til å trene begreper, refleksjon og setningsbygging.
9
instruksjoner och materiell
Tabell 1 Kapittelhenvisning til ulike øvelser leksikon
Begreper Preposisjoner Personlig pronomen Hvorfor-spørsmål Tall Først- så- til sist/slutt
Alt materiell S T&L K3 T&L3 K4 K5 P1 P2 P3 K4 B3 LT LT K4 K6
semantikk
Betydninger og setningssammenheng
Alt materiell
syntaks
Koordinasjon innen frasen Sammensatt setning Nektende setning Relativsetning Aktiv- passiv setning
S K1 S K4 K6 K3 B9 T&L3 K4 K5 K3 K6
morfologi
Genitiv Flertall Tempus Ubestemt artikkel Komparasjon
P3 K2 K4 K5 K6 B9 K2 B8 T&L2 P3
prosodi
Kvantitet Ordbetoning Frasebetoning
P2 K1 K2 K1 K3
pragmatikk
Kommentar Fortelling Planlegging Perspektiv
S S K5 S B7 S P B8
bevissthet
Fonologisk bevissthet K2 Om tiden B1 Oppmerksomhetsskifte innhold- form B2 B4 B5 B6
uttale
Stigende- fallende tone konsonanter og vokaler
TEGNFORKLARING S (s. 41) Scener S1 (s. 42) Lekeplassen S2 (s. 47) Landskapet T&L (s.101) Tegne- & lydlek T&L 1 (s. 102) Veier T&L 2 (s. 104) Fallskjermhoppere og edderkopper T&L 3 (s. 108) Tegne, lytte, velge K (s.55) Kortspill K1 (s. 57) Og-spillet K2 (s. 61) Lydlotto K3 (s. 72) Preposisjonsspillet K4 (s. 78) Spillet Hva gjør de? K5 (s. 87) Tempusspillet K6 (s. 94) Spillet Hvem jager hvem LT (s. 115) Lek med tall P (s. 21) Papirdokker P1 (s. 22) Papirdokkene Åsa, Pelle og Janne P2 (s. 25) Prosodidokker P3 (s. 35) Påkledningsdokker B (s. 123) Bøker B1 (s. 124) Dagbok B2 (s. 127) Form og fargebok B3 (s. 129) Hvor-mange-boka B4 (s. 131) Boka Åsas saker B5 (s. 135) Boka Jannes klær B6 (s. 139) Boka Pelles saker B7 (s. 143) Skal-boka B8 (s. 147) Boka Lotta sier; ”jeg vil ha...” B9 (s. 151) Boka om Emmy
10
instruksjoner och materiell
pseudoskriving,
-lesing
T&L Alt materiell
ASK i materiellet
ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) kan sies å være en annen måte å uttryk-ke det som skal sies på enn ved tale. Dette kan gjøres på mange ulike måter, og derfor finnes det også mange ulike former for ASK. Vanligvis tenker en at ASK brukes som støtte eller alternativ til talen i kommunikasjon.. I denne boka brukes ASK framfor alt som pedagogisk verktøy, og på tre ulike nivåer. På det første nivået brukes grafisk ASK, og dette er først og fremst bilder av ulike slag. På det andre nivået brukes form, farge, dimensjon og figurer på en metaforisk måte, det vil si at de brukes i overført betydning. På det tredje nivået brukes tegn og skrift som ASK, og de fungerer også som støtte i kommunikasjon. Det skrives ikke i øvelsene at tegn skal brukes sammen med talen. Dette er underfor-stått. Hvis eleven har nytte av tegn som støtte til talen, skal det selvfølgelig brukes. Tips! Alt bildemateriell lages med fordel sammen med eleven. Materiellet fargelegges og klippes ut. Ved å gjøre dette, får dere inn et ekstra treningsmoment i og med at materiel-let gjøres kjent for eleven. Det anbefales å laminere materiellet fordi det øker holdbarhe-ten. Tanken er jo at en skal jobbe ofte med dette materiellet. For å forenkle treningsmomentet, kan det være en god ide å gjøre ferdig kortene i rik-tige farger slik at de alltid er for hånden. Det er også lurt å laminere ordkortene slik at de enkelt kan kompletteres med bøyningsendelser som skrives med vannløselig tusj hvis be-hovet er til stede. For å gjøre treningen ekstra morsom, kan en forsøke å veve inn så mye som mulig i alt annet en gjør sammen med eleven. En kan for eksempel telle i alle mulige sammenheng-er, når en går på tur, når en dekker bordet og så videre. Lydtrening kan utføres på samme måte, i de vanlige gjøremålene i hverdagen.
På CD’en finner dere, i tillegg til alt bildemateriellet, også maler til ordkort, lottoplate, pratebobler, skriveplate samt en illustrert instruksjon til hvordan bøkene i kapittelet om bøker kan lages på en enkel måte.
Fargelegg og klipp gjerne til materiellet sammen med eleven. Det blir en trivelig stund der dere får inn et eks-tra språktreningsmoment.
11
instruksjoner och materiell
12  setningspuslespill
1. Aktuelle begreper i materiellet 2. Refleksjon 3. Setningsbygging 4. Pseudolesing
Ska - boken
Skal-boka består av åtte bildesider som kan bindes sammen til ei bok. Bildesidene forestiller personer og dyr som gjør ulike ting, for eksempel spiller tennis eller kjøper is. Ved hjelp av Skal-boka kan dere trene blant annet aktuelle begreper og reflektere omkring innholdet på bildene. Materiellet gir også god mulighet til å trene betydningene i begrepene «skal», «ten-ker» og «har til hensikt å».
skal-boka
143
bøker
skal-boka
– øvelse 1
Aktuelle begreper i materiellet Materiell:
A Bildene til skal-boka A Ordkort de viktige begrepene i denne øvelsen er:
Substantiv
Sjekkliste! A Eleven kan de viktige begrepene. A Eleven har lært seg å forstå, si eller vise med tegn samt bruke de ordene som er nye.
bart bein båtlue caps dyne forkle fotsåler hestehale husgavl klinkekuler kremmerhus laken madrass musefletter penger piknik putevar racket stige tennisball Verb betale flytte-på grave klatre krype spille-tennis Preposisjon under
Gå systematisk gjennom alle begreerp som finnes på bildene. Skriv de ordene som er nye eller vanskelige for eleven på ordkort.
skal-boka
- øvelse 2
Refleksjon Materiell:
A Bildene til skal-boka
Sjekkliste! Eleven har trent på å tenke omA kring bildenes innhold.
144
bøker
Samtal rundt hvert bilde på en slik måte at det mulige innholdet på bildene blir grundig omtalt. Det gjør ikke noe om bildenes innhold er ulikt fra gang til gang, hovedsaken er at det blir meningsfulle sammenhenger. Ha spørreordene hvem, hvor, hva, hvordan, når og hvorfor som støtteord for deg selv, selv om du bør unngå å bombardere eleven med spørsmålene. Tenk spesielt på å løfte fram at det som skjer på bildene er viljehandlinger. Personene skal gjøre noe, de tenker å gjøre noe fordi de har spesielle motiv for det. Med dette perspektivet blir særlig spørsmålet hvorfor, viktig.
skal-boka
- øvelse 3
Setningbygging Materiell:
A Bildene til skal-boka A Ordkort eller ordbilder
Tabell 32 Fargekoding setninger
fargekoding
setninger
Gutten skal spise is Guttene skal flytte TV-en Hunden skal gjemme beinet Gutten skal legge puslespill Jenta skal krype under senga Gutten skal slå på ballen Gutten skal klatre opp stigen Gutten og jenta skal spise
Arbeid med et bilde om gangen. Demonstrer øvelsen ved å «skrive» bildenes tekst med de fargekodete, tomme ordkortene, med ordbilder eller med en blanding av tomme ordkort og ordbilder. Les det som er skrevet i tale og tegn. Be så eleven om å skrive og lese for deg på samme måte. Du kan gjerne la din fargekodete setning ligge igjen på bordet slik at eleven bare kan kopiere den til å begynne med. Gi all nødvendig hjelp, men la eleven forsøke først. Gi også hånd- overhåndhjelp til å vise tegn for begrepene skal = tenker = har til hensikt.
Sjekkliste! A Eleven har lært seg de åtte nøkkelfrasene utenat. Eleven kan skrive den grammatiske A strukturen ved hjelp av tomme, fargete ordkort eller ordbilder. A Eleven kan lese, det vil si tolke det som er skrevet.
145
bøker
skal-boka
– øvelse 4
Pseudolesing Materiell:
A Skal-boka
I takt med at bildene læres inn kan dere binde sidene sammen til ei bok. Når dette er gjort, kan eleven pseudolese boka, hvilket betyr at han/hun leser bildene ved å prate eller vise med tegn. Det innholdet som eleven gir bildene, kan da variere fra en gang til en annen.
Sjekkliste! Eleven kan pseudolese, det vil si A lese bildene ved å prate eller vise tegn.
146
bøker
1. Aktuelle begreper i materiellet 2. Refleksjon 3. Ubestemt artikkel en, ei og et 4. Jeg-øvelse 5. Pseudolesing
Boka Lotta sier; «jeg vil ha…» består av totalt 27 bilder. Et av bildene forestiller ei jente som heter Lotta. Navnet på Lotta kan dere naturligvis endre til et annet som er interessant for eleven. Bildet av Lotta skal klippes til størrelsen av en halv A4-side. Øvrige bilder i materiellet, som forestiller ulike dyr, gjenstander og klær, skal klippes ut til kort. Ved hjelp av boka kan dere blant annet trene ubestemt artikkel en, ei og et, og dere kan også trene på å ta en annens perspektiv.
Boka Lotta sier; «jeg vil ha…»
147
bøker