St. Franciskus Xaverius menighetsblad nr 1 2015

St. Franciskus

MENIGHETSBLAD Nr. 1 • mars – august 2015

«Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde».

1. Peters brev 1:3.

1

Riktig god påskehøytid og en fredfylt vår og sommer!

Nr. 1 – 2015

St. Franciskus Xaverius menighet Kirkebakken 19 4836 Arendal www.katolsk.no/okb/Arendal www.menigheten.stfx.no Sogneadministrator: p. Grzegorz Gryz OFM

Menighetsbladet: Redaktører: Jan-Erik Løken Beata Anna Matych p. Grzegorz Gryz OFM Bidrag til menighetsbladet: Epost: jel@stfx.no Layout og trykk: Synkron Media AS

Ord til ettertanke: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»

Matteus 4,4.

2

Menighetens kontor: Telefon 37 00 06 20, Telefaks: 37 00 06 01 Sogneadministrator p. Grzegorz Gryz OFM: Mobil 476 55 854, epost: grzegorz.gryz@katolsk.no Kapellan p. Hallvard Hole OFM: Mobil 407 50 153, epost: hallvard.hole@katolsk.no Diakon Lars Jul hansen: Epost: lars.jul.hansen@kalolsk.no Menighetssekretær Beata Matych: Mobil: 476 65 635, epost: arendal@katolsk.no Finansutvalget: Jan-Erik Løken, Beata Anna Matych og Ragnar larsen

Menighetsrådet p. Grzegorz Gryz, sogneadministrator p. Hallvard Hole, kapellan Lars Jul Hansen, diakon Michael Golding, leder Belinda B. Pedersen, medlem Bozena Lisiecka, medlem Ingrid Fløistad Kanda-Kanda, medlem Roxana Smetan Løken, medlem Helga Lid Ball, varamedlem Andrzej Domachowski, varamedlem

Andakter i St. Franciskus Xaverius kirke Sakramentsandakt: Hver tirsdag i skoleåret i forbindelse med messe kl. 18.30 Korsveiandakt: Hver fredag i fastetiden i forbindelse med messe kl. 18.30 Rosenkransandakt: Alle hverdager i oktober i forbindelse med messe kl. 18.30 Skriftemål: Hver fredag fra 17.45. I skoleåret også en halv time før søndagsmessene eller etter avtale

Gaver til menigheten kan sendes til konto: 3000.15.18425

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Kjære menighet Nå i fastetiden forbereder vi oss til påskens store feiring av den oppstandne Kristus. Jeg vil minne om at fastetiden er en tid hvor vi fokuserer på det åndelige. Hvor Gud befinner seg… i oss. Det er en tid som handler om soning og bot. Det er en tid da vi kalles til å vende oss bort fra det som ødelegger oss og velge et liv i Kristus – omfavne et liv i hellighet. Men det som vi ikke må glemme er å forberede oss ikke bare for dette livet, men også på det evige liv. Påskens Mysterium gir oss troende et nytt liv her og nå og en ny framtid hvor vårt håp grunner seg ikke på oss selv, men på Kristus. Vår svakhet blir forent med Hans styrke, vår uforstand med Hans visdom, vår skrøpelighet med Hans evige makt. Den oppstandne Kristus er midt iblant oss og vi troende kan glede seg over samfunnet med Ham i den katolske Kirke.

Flere høytider I løpet av denne våren skal vi som hver vå, skal vi sammen også oppleve andre høytider i Kirken.

Den neste festen etter påske er Kristi himmelfart.

Navnet sender blikket vårt i en ny retning. Bort fra jorden og hen til himmelen. Himmelfart-festen viser oss en dimensjon av livet vi ikke legger særlig merke til: vi lever ikke bare i denne verden, nei, vårt egentlige hjemsted er himmelen.

Femti dager etter Påske feirer vi Pinse. Pinsedagen er optimismens fest for det nye mennesket, for det menneske som tror at det ligger mange gode ting inne i oss. Den hellige Paulus nevner åndens frukter: kjærlighet, glede, fred, høysinn, Nr. 1 – 2015

vennlighet, godhet. De gode kreftene som finns i menigheten vår, den gode viljen som finnes i oss er ikke bare resultat av vår dyktighet, det er også en gave av Guds hellige ånd. Vi må se dette. Vi må se at vi har sjansen til å vokse, vi må se at vi har muligheten til å bygge en bedre verden.

Før sommeren feirer vi festen for Kristi legeme og blod. Vi tror på Jesus Kristus som alltid ønsker å være sammen med oss. Det skjer ved at han gir seg selv for oss i Eukaristien, og det vil si, at Han gir seg selv for oss i den hellige kommunion.

Dette innebærer først og fremst en stor glede fordi Jesus Kristus er til stede sammen med oss på en mirakuløs måte i sitt hellige legeme og blod.

Og den som spiser Kristi legeme og drikker Krist blod, han skal få evig liv. Vi kan leve i lyset av Hans kjærlighet og av Hans nærvær i Eukaristien.

Vårt menighetsblad blir utgitt tre ganger i året så det neste bladet kommer etter sommeren. Så ønsker vi dere alle i menigheten en god påske og en velsignet sommertid.

Med fransiskansk hilsen «Fred og alt godt».

P. Gregor Gryz P. Hallvard Thomas Hole

3

Velkommen til en fargerik tid...

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Vi er både glade og stolte over å kunne presentere et mer fargerikt og litt fornyet menighetsblad til dere fremover. Vi skal fortsette med alt det gode lesestoffet som så mange av dere sette stor pris på og vil komme med 3 utgaver også dette året.

Det er mange aspekt som vil bli bedre presentert når vi nå trykker i farger. Den katolske kirke er en fargerik kirke og det er mye som har gått litt tapt når vi frem til nå har trykket alt i svart og hvitt.

Vi har valgt å fortsette vårt gode samarbeid med Synkron Media AS (Birkeland trykkeri) etter å ha fått inn tilbud fra litt ulike aktører. Det er bra å kunne samarbeide med en lokal aktør fra vårt eget fylke og når pris og kvalitet på det leverte produkt er så god som den er, så ser vi ingen grunn til å kaste oss om å satse på helt nye hester. p. Gregor Gryz og undertegnende er derfor glade for å kunne få ut dette bladet til alle familier i menigheten og familier til barna på skolen og i barnehagen. Vi setter veldig pris på om dere benytter muligheten til å støtte menighetsbladet økonomisk ved å bruke giroen som følger med. Merk gjerne betalingen med støtte til menighetsbladet.

De som har mulighet for å annonsere for et firma eller lignende må også gjerne gjøre dette med et økonomisk vederlag til vårt menighetsblad.

Bildene på denne siden viser glassmaleriene som finnes i søstrenes gamle kapell i Sveitservillaen, et rom som nå i mange år har vært brukt av SFO og St. Franciskus barnehage.

Innspill og forslag mottas med takk.

Send gjerne epost til: janerik2@gmail.com.

4

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

De 15 nonnene i Arendal – lever i sitt eget lille samfunn i fattigdom, arbeid og bønn

Tekst og originalfoto: TARO/Agderposten. Bearbeiding: Jan-Erik Løken

11. februar 1963 spanderte Agderposten i Arendal en helside på St. Franciskus Xaveriussøstrene. Agderposten har lang tradisjon for å vise interesse for vårt katolske samfunn på Tyholmen og stort sett er det positiv omtale vi har fått. I perioder har det vært svært mye katolsk i avisen. Vår tidligere sogneprest Sigurd Markussen pleide å si «aldri en uke uten» (omtale i Agderposten)…

Vi bringer nå teksten fra 1963: Den katolske kirke har ikke så mange representanter her i landet, men en del av dem, nonnene, som arbeider ved forskjellige sykehus o.l, utfører et arbeid som fortjener respekt og beundring.

For dem er det bare religionen og arbeidet som betyr noe og alle kan nyte godt av deres offer på en rekke katolske sykehus rundt om i ladet der pasienter møtes med en vennlighet og tjenestevilje som en sjelden finner andre steder. 15 nonner, eller søstre som de kaller seg, seg i mellom, har sitt arbeid i Arendal. De driver et sykehus og en skole og sørger for den katolske menigheten i byen.

Av og til møter vi dem i byen, kledd i sort-hvite drakter. De som blir innlagt på det katolske sykehuset, kan etterpå fortelle om hvor hyggelige og storartede nonnene har vært – ellers vet de fleste lite om dem, om deres liv og deres daglige gjøremål.

En nonnes dag begynner tidlig. Kvart over fem begynner morgenbønnen, så er det morgenmesse klokka seks og i 7-tida begynner de sine forskjellige gjøremål. Noen har ofret seg for sykepleien og går straks i gang med å pleie de syke. Andre har sitt arbeid i kirken – de må holde alt i stand,vaske, gjøre i stand til messe og ringe med kirkeklokkene til bestemte tider. Andre igjen har ofret seg for skolegjerningen, og bruker formiddagen Nr. 1 – 2015

til å lære fra seg skriving og regning og andre ting som hører med til en vanlig skole. Om ettermiddagen tar de en tørn ved sykesenga.

Nonnene ved det katolske sykehuset i Arendal har fullt opp å gjøre. Etter at matstellet er ferdig utpå morgenkvisten, har de den vanlige runden hos pasientene. Mange av pasientene lider av øyensykdommer, og det er ingen liten jobb når alle disse øynene skal dryppes flere ganger om dagen. Søstrene må også hjelpe de gamle ved sykehuset, som ikke har fått plass ved vanlige sykehus. De forsøker å holde dem i aktivitet og ellers sørge for at de har det så bra som mulig.

Dagen har ellers den samme rutinen, matstell, behandling og operasjoner. Disse foregår helst på formiddagen. Nonnene har en lang arbeidsdag.

Det er ikke snakk om noen skiftordning. De holder på fra tidlig om morgenen til 8-1/2 9 på kvelden og trives med det. Midt på dagen har de en lengre pause og til faste tider har de gudstjeneste og messe i sitt eget lille kapell som ligger nede i sykehuset og formelig ånder av vakker høytid og inderlig varme. Foruten morgenbønnen har de en bønn ved middagstid og på ettermiddagen faste bønner fra kvart over tre til halv fire. Kveldsbønn er det kvart over ni om kvelden. De som da er ferdige for dagen kan gå til sitt, men ofte er ting som må gjøres etter den tid også. En nonne har en lang og slitsom dag, men det er ingen som klager over det.

5

Prøvetid på ½ år For å bli nonnen, må man først ha en prøvetid på et ½ år. Etter at hun har fullført den, får hun den vanlige ordensdrakten. Så går det fem år, og da avlegger hun et løfte som skal være til evig tid. En nonne må love å leve i lydighet, fattigdom og kyskhet. Når hun har avlagt sitt løfte, får hun en gullring som tegn på det. Hvorfor velger disse kvinnene å leve på en slik måte? De må forsake ting som andre regner for selvsagte, og være foruten ting som andre ville gi mye for. Det er et kall forteller moder Sabena på sin vennlige og varme måte. De fleste begynner for det meste mellom 19 og 20 år, og må avgi sitt løfte for hele livet. Da har de som regel sin utdannelse med seg, men som regel får vi videre utdannelse i sykepleie eller hva det nå kan være vi har valgt til arbeide. Vi har selvfølgelig faste regler å rette oss etter, men vi har det friere her enn i de såkalte lukkede klostre. Her kan vi gå ut i byen og snakke med folk – det må vi for å utføre arbeidet vårt. Men ordensregler må til, og vi lever på en måte et felles liv, vi 15 som er her i Arendal. Moder Sabena har den øverste ledelsen over søstrene i Arendal, og saktens nok å stå i med å holde til lille samfunnet i gjenge. Jeg stoler på enhver gjør det de er satt til å gjøre, og da går alt fint sier hun. Arbeidsstedet er vårt hjem.

Her bor vi og her arbeider vi. Vi har søsterhjem i sykehuset og stort fritid har vi ikke. Men av og til når de har en liten fristund, hender det at de tar en liten tur på byen for å slappe av, og ellers må de rundt i den katolske menigheten for å ta seg av syke og besøke sine trosfeller. Ellers har de ingen ting enn religionen og arbeidet sitt.

Behandler protestanter Men kan det ikke være vanskelig for dere som er katolikker å behandle mennesker som bekjenner seg til protestantismen? Vi begynner aldri å snak-

6

ke om religion, og når pasientene kommer med enkle spørsmål, så svarer vi så godt vi kan. Dersom pasientene ikke blir tilfreds med det, så henviser vi dem til presten. Vi pleier å be morgen og aftenbønn for pasientene her på sykehuset og jeg tror de setter pris på det. Tidlig på morgenen var vi til stede på den utrolig vakre morgenbønnen, og siden fulgte vi søster Imalda inn i kirken som er hennes daglige arbeidssted. Hun tente lyset i den vesle kirken og viste hvor vakker alt var. Oppe i klokketårnet må hun ringe med klokkene til fastsatte tider og ellers kunne hun stolt vise frem et koselig og velholdt gjesteværelse som stod klart i annen etasje i kirken. Hun kunne ellers fortelle at hun har vært 35 år i Norge nå. Jeg har vært 4 år i Arendal, og nå er jeg glad i Norge. Imalda kommer egentlig fra Luxembourg, mens de fleste andre nonnene kommer fra Nederland. Bare 1 er fra Norge (Drammen), nemlig søster Hallvarda som vi treffer på barneavdelingen sammen med en del småbarn som er innlagt på sykehuset for St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Søster Halvarda er norsk og har en hyggelig barneflokk å stelle med.

forskjellige sykdommer. Jeg er glad i å være her.

Jeg har vært nonne i 16 år, og har trives med det.

Og det er jo veldig hyggelig å arbeide med barna.

Hun kan ellers forteller at det kun er 10 norske kvinner som har valgt å være nonner.

Søstrenes stolthet På kjøkkenet er det søster Josefa som har ledelsen, og der er det nok å gjøre når de 50-60 pasientene skal ha mat. Dessuten er det mange som skal ha diettmat, og det er ting som gjør alt sammen vanskeligere. Men ingen klager på maten kan hun fortelle. I øverste etasje over søsterhjemmet traff i søster Torfina travelt opptatt med å sy. Hun forsyner hele sykehuset med tøy, og dessuten må hun lappe og reparere det som går i stykker. Hun lager også nattøy til pasientene. Men det er lapping som tar mest tid. Fra denne systua får søstrene sine klær, så søster Torfina har fullt opp å gjøre, selv om hun får hjelp av en sydame ute i byen. Systua er ellers søstrenes stolthet.

Helt på toppen av bygningen ligger den, og med vinduer på alle kanter så det er nesten like lyst inne som ute. Her er det også en glimrende utsikt over fjorden og hver St. Hans pleier søstrene å gå opp dit for å se alle bålene utover på sjøen.

Nr. 1 – 2015

Søster Torfina ved symaskinen.

Ellers fører nonnene et enkelt liv, og har vel knapt noen annen glede enn å se pasientene trives og er tilfreds, at menigheten trives og at skolebarna lærer noe. Og hva gjør det vel å være syk når en kan pleies av så hyggelige og snille mennesker, det er vel den alminnelige mening blant dem som har vært pasienter på det katolske sykehuset.

7

Påskekort

– tradisjonen som forsvinner?

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Årlig sender vi nordmenn tusenvis av julekort gjennom posten, via internett og som SMS og MMS meldinger på mobiltelefonen.

Hilsener til påsken er det mange som glemmer, selv om det tidligere var veldig vanlig å ønske hverandre god påske via påskekort. Fremdeles selges det en del påskekort, men utvalget er betydelig mindre enn til jul, og det er sjelden at postbudene klager over alle de ekstra kiloene med påskepost.

På begynnelsen av 1900-tallet var det derimot like vanlig å sende og skrive påskekort som det

8

var å sende julehilsener, og motivene på påskekortene kunne være svært forskjellige og flotte.

De mest populære motivene var ikke uventet høner, kyllinger og egg. Påskeharen var også blant favorittene. Det var knyttet mye overtro til folketroens beretninger om heksens påskefeiring så man kunne finne påskekort med motiver fra heksenes reiser til Bloksberg. Etter hvert ble det også mer og mer vanlig at påskekortene ble forsynt med motiver som har med våren å gjøre, det være seg bjerkekvister, påskeliljer, sol og skiturer på fjellet.

Rundt i Europa lever tradisjonen med påskekort sterkere enn i Norge, og selv om den teknologiske utviklingen gjør at vi i dag har så mange flere muligheter for å sende hverandre beskjeder og hilsener, så er det tydelig at det fremdeles er noe eget med det St. Franciskus Xaverius katolske menighet

å motta fysiske kort i posten om det nå er påske, jul, bursdag eller noe annet som skal markeres.

Et raskt søk med Google på nettet viser også at påskekort har fått en aldri så liten renessanse i forbindelse med den stadig større interessen for scrapbooking og det å lage sine egne flotte hjemmelagde kort. For det er jo klart, at har man fått dilla på kortlaging, så er det jo bare rett og rimelig at man benytter påskehøytiden til å få frem noen flotte påskemotiv.

Nr. 1 – 2015

9

Påskeegg

– en gammel tradisjon Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Alle forbinder vel påske med egg, enten det nå dreier seg om ekte egg eller eggene som er fylt med sjokolade og annet godt. I husene våre pynter vi med egg av forskjellig type og mange barn og kanskje noen voksne får besøk av selveste påskeharen. Men trodde du at det var påskeharen som verpet eggene? Da kan Menighetsbladet avsløre at haren nok bare er en kjempegod utdeler og formidler.

1800-tallet Det var først på 1800-tallet at man begynte å male egg til påske i Norge. Da spredte skikken seg blant kondisjonerte borgere som hadde latt seg påvirke av tradisjoner fra Tyskland. Samtidig ble det stadig mer vanlig å holde høner så det var god grobunn for at skikken kunne bre seg raskt. Andre steder i Europa finnes det seriøse kilder som viser at man allerede på 1200-tallet malte egg i forbindelse med påskehøytiden.

I Sentral-Europa og i de østre og sørlige delene av Europa er tradisjonen med malte egg til påske

særlig sterk. I land som Polen, Tsjekkia, Kroatia, Slovakia, Romania, Moldova, Tyskland, Bulgaria, Ungarn, Serbia, Ukraina og Russland er det både en folkelig tradisjon samt en profesjonelltradisjon å male og eller dekorere egg på andre måter slik at de fremstår som de reneste kunstverk. En teknikk er blant annet å dekorere egg med perler og en annen å perforere egg. Noen av de aller ypperste eggene blir dekorert av ortodokse nonner som har påskeeggproduksjon som en god inntektskilde til driften av klostrene og kirkene

Det er mange måter å bruke egget som påskepynt på.

10

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Tips om fargelegging av egg fra Romania I Romania er våren ofte varm og tilgangen på blader og planter er noe lettere til påske enn det ofte er i Norge, men vi tar med dette gode tipset likevel.

Det er veldig fint å lage mønstre på egg ved å ta et blad fra et tre eller en plante. Du «klistrer» baksiden av bladet mot egget, og så binder du egget fast i en strømpe. Egget bør helst være kokt på forhånd. Egget kan du farge med fargestoff, eller med abstrakt fra løk eller kål. Se mer om dette under. For å få en god farge er det viktig at du etter å ha farget egget og tatt bort bladet som laget mønsteret, at du pensler egget med et fettstoff. Gjerne svinefett eller vanlig matfett. Da blir eggene blanke og delikate og fargene holder seg bedre.

Legender I den jødiske Pesachfeiringen brukes hardkokte egg kokt i saltvann som et symbol både på nytt liv og feiringen i tempelet i Jerusalem. Denne jødiske tradisjonen kan ha hatt sitt utspring i tidligere romerske vårfester.

Du kan lage flotte mønstre ved å dekke egget med planter og så farge resten av egget - det er da lurt å legge inn i en gammel strømpe.

Avanserte egg som dette er de reneste kunstverk.

En historie knyttet til påskeeggets opprinnelse sier at Jomfru Maria ga egg til de romerske soldatene som korsfestet Jesus og ba dem om å være mildere. Tårene hennes falt på eggene og ga dem vakre flekker i flere farger.

I andre historier blir Maria Magdalena knyttet til eggene. I en av dem kom hun til Jesu grav for å stelle kroppen hans. Hun hadde med seg en kurv med egg til niste. Da hun kom fram til graven og så på eggene var de blitt regnbuefarget. Egget har også vært et symbol på oppstandelsen i den forstand at det selv om det virker hardt og kaldt inneholder det nytt liv.

Et lignende under skal ha hendt da hun ville fortelle den romerske keiseren Tiberius at Kristus var gjenoppstått. Keiseren lo av henne og sa det Nr. 1 – 2015

Resultatet av en utendørs påskeeggjakt.

11

hun fortalte var like sannsynlig som at det hvite egget hun holdt i hånden skulle bli rødt. I samme øyeblikk fikk egget denne fargen. Den dag i dag er det en ortodoks tradisjon å gi sine venner røde egg som påskehilsen. Den røde fargen symboliserer Kristi blod og egget symboliserer her verden.

Xtra Tips: Kokte egg kan oppbevares, men kok dem lenge – 2 timer eller mer. Jo lenger du koker eggene, desto sterkere blir fargen. Fargene får også en annen karakter hvis du tilsetter 1 dl eddik pr l vann eller dypper eggene i eddik først. Egg som skal spises kan smøres inn med matolje – da blir fargene blanke og fine.

Flere tips fra www.egg.no Den eldste måten å dekorere egg på er å la eggeskallet trekke farge i et fargebad. Man koker ut fargen fra et plantestoff og legger ganske enkelt egget nedi vannet. Fargen synes best på hvite eggeskall. Vanlige løkskall gir den mest kjente fargen, men prøv gjerne også rødløk og rødkål.

Hvis du er interessert i plantefarging bør du ta en tur ut i naturen. Der finnes masse du kan bruke. Ta en neve full finhakket bark, tørkede røtter eller blader og kok det minst 1-2 timer. Jo lenger du koker eggene, desto mørkere blir fargen. Prøv rødbeter, bjerk, kastanje, nøtteskall, reinfann, kjuker, kamomille, blåbær – til og med kaffe og te gir farge.

Spør også på apoteket etter andre fargestoffer. De fleste plantefarger er ikke giftige – og da kan du til og med servere disse vakre eggene til frokost.

Du kan lage ensfargede egg, men det er også morsomt å lage spennende mønstre og sjatteringer. Da må du legge fargestoffene inntil eggeskallet.

Hold et tørkepapir i hånden. Legg løkskall eller andre fargestoffer inntil egget, og brett papiret rundt.

Surr tråd eller en tøystrimmel rundt egget for å holde papiret på plass. Tøyet kan festes med et par strikker. Så legges egget til koking.

12

Påskeharens eggjakt

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

HUSVELSIGNELSE

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Det er en fin og gammel tradisjon å få velsignet hus og hjem en gang pr. år.

Ønsker du besøk av prestene for hus -velsignelse, så ta kontakt med sognekontoret.

I typiske katolske land, og ortodokse, så går gjerne prestene fra hus til hus i landsbyer og andre steder. Alle vet at i dag skal presten komme og venter på at han skal banke på døra. Ønsker du ikke besøk, så setter man gjerne hunden fri. I Norge er den ingen prester som går fra dør til dør, og derfor er det mange som ikke får sine hus og familier velsignet. Men også våre prester utfører denne tjenesten. Det er bare å ta kontakt med dem, så kommer de gjerne. Både p. Hallvard og p. Gregor har vært på flere husvelsignelser i januar, både alene og sammen. Noen ganger blir de da også invitert til middag eller noe annet sosialt. Dette er veldig hyggelig for både dem og de som får besøk.

Den vanligste tiden er i løpet av januar, men man kan også gjøre dette til andre tider.

Våre to prester er veldig sosiale og trivelige personer å tilbringe en kveld med. Man får ofte ikke så god mulighet til å bli kjent i kirken, men under slike private besøk, så får man en helt annen ro og tid til å prate om løst og fast.

p. Gregor leser velsignelsen foran Fredrik og Roxana Smetan Løken.

Nr. 1 – 2015

Katolsk.no skriver følgende om temaet: Den som har bodd i land hvor tettheten av katolske husstander er større enn i Norge, har muligens opplevd hvordan prestene i løpet av vinteren går fra hus til hus og velsigner hjemmene. Også i vår egen avkrok av verden velsigner gjerne prestene/diakonene hjemmene, men da som regel når de blir spurt om det eller i forbindelse med et husbesøk, for eksempel ved en dåpssamtale.

De hellige tre kongers dag eller Kristi åpenbaringsdag (Epifani), som det mer korrekt heter, er den tradisjonelle høytiden for husvelsignelse. Epifani er av de aller eldste kirkelige høytidene, bare påsken er eldre. I de første århundrer var dette også i store deler av Kirken det tidspunktet da man feiret Kristi fødsel, inntil den vestlige praksisen med å feire 25 des. som Kristi fødselsdag ble innført også i øst.

13

Beata og Pawel Matych og p. Gregor på husvelsignelse hos familien Løken.

Epifani handler om at Jesu guddommelighet blir åpenbart. Tre hendelser fra evangeliene knytter seg tradisjonelt til denne festen:

• Den tredje er bryllupet i Kana, der Jesus gjorde sitt første under, og med det åpenbarte sin herlighet.

• Den første er fortellingen om stjernen og de tre vismennenes som følger denne til den nyfødte kongen i Betlehem og hyller ham.

• Den andre er fortellingen Jesu dåp, da røsten fra himmelen sa: Dette er min Sønn, den elskede.

Utfra disse tre evangelieberetningene finner vi også tre ingredienser i husvelsignelsen som skjer i forbindelse med Epifani.

Da Jesus steg ned i vannet, ble vannet forberedt til et frelsens tegn og middel, først og fremst for gjenfødelse i dåpens sakrament, men også for velsignelse ved bruken av vievann. Under husvelsignelsen bestenker presten/diakonen alle rom med vievann.

De tre vise menn besøkte og hyllet barnet og dets mor, og det er deres initialer C, M, B som skrives over døren når huset er velsignet. C+M+B står for Caspar, Melchior og Balthasar, evt. Christus Mantionem Benedicat - Kristus velsigne huset. I tillegg benyttes røkelse i husvelsignelsen – den ene av kongenes gaver.

Og til sist feirer man husvelsignelsen med et måltid, og peker med den feiring Jesus tok del i og reddet fra å bli en pinlig fadese i Kana.

p. Gregor og p. Hallvard tilbords hos familen Matych.

14

Helt siden 1958 har tyske, katolske barn gått rundt fra hjem til hjem, utkledt som De hellige tre kongene, og samlet inn penger til barn i nød i forSt. Franciskus Xaverius katolske menighet

bindelse med Epifani. De kalles Sternsinger etter en lignende gammel, tysk tradisjon som også har funnes i Norge. De hellige tre konger har i mange hundre år hatt en fremtredende plass i tysk bevissthet og fromhetsliv ettersom deres relikvier siden 1164 har befunnet seg i Kölnerdomen.

Hvert år sender das Kindermissionswerk i Aachen, de som arrangerer Sternsingen, avlange klistremerker med C+M+B + årstall på til Den katolske kirke i Norge. Disse fordeles mellom menighetene.

Slike klistremerker kommer istedenfor å tegne det samme med kritt. Vanligvis velsignes de av presten og deles ut på Epifani eller en av nærmeste søndagene, men presten/en diakon kan også ta et med når han evt. velsigner hjemmet.

Forberedelse Man inviterer presten/diakonen hjem. Han vil ha med seg vievann og evt. røkelse.

Rommene i huset/leiligheten kan man forberede ved å tenne lys i dem og sette frem ting som betyr noe spesielt for de som bor i dem, leker, bilder og lignende.

Dekk et festbord til en koselig kveld.

Gjennomføring En husvelsignelse i forbindelse med Epifani bør begynne ved julekrybben med en sang. Deilig er den himmel blå (Lov Herren nr. 408) passer godt, men ellers også andre av sangene for Herrens åpenbaring i Lov Herren (nr. 404 til 416).

Her kan også evangeliet om vismennene som fulgte stjernen leses (Matt 2, 1-12). Et barn kan gjerne lese.

Presten vil så ha en innledning og be en bønn.

Til sist merkes dørkarmen med C+M+B 2011, enten med kritt eller med klistremerket fra Kindermissionswerk. Legg merke til at bokstavene uansett er skrevet i hvitt. Gammel tradisjon sier at demonene ikke kan se hvitt, beskyttelsen hjemmet er omgitt med vil med det slå dem enda hardere når de ikke er varslet om det på forhånd.

p. Gregor er rundt i alle rom.

Når jobben er utført får du et minne på døra.

Nr. 1 – 2015

Etter dette går presten fra rom til rom og de andre følger etter mens han sprinkler vievann.

15

Ordenslivets år 1. søndag i advent 2014 ble Ordenslivets år offisielt åpnet av Pave Frans. I den forbindelse har Paven i et dekret kunngjort et spesielt privilegium for alle kirker som er knyttet til et ordenshus. Ved deltagelse i Tidebønnen kan de troende oppnå fullstendig avlat.

I vår kirke ber klosterfellesskapet Vesper sammen med menigheten hver tirsdag. Det er en fin mulighet til å motta avlat, og i løpet av dette året vil vi under Vesper be de foreskrevne bønnene. Denne avlaten, som man også kan ofre for de avdøde i skjærsilden, kan man be om helt frem til 2. februar 2016 under de vanlige betingelsene.

Man kan altså oppnå avlat ved å delta på Vesper når man oppfyller de vanlige betingelsene, dvs. at man har skriftet, tatt i mot Jesu Legeme, og bedt i

Pavens intensjoner. Derfor kommer vi i dette året til å ha følgende program på tirsdager: 18.00 Mulighet til skriftemål 18.30 Messe 18.50 Tilbedelse m/ Vesper. På slutten av tilbedelsen ber vi bønnen om oppnåelse av avlat etter felles trosbekjennelse, «Fader Vår» og «Hill deg, Maria» som bes i Pavens intensjoner.

Vi ønsker alle i menigheten hjertelig velkommen til Vesper på tirsdager, og håper menigheten vil benytte seg av dette gjennom året som kommer, både for å feire Ordenslivets år og for å oppnå avlat.

Pax et bonum! P. Gregor og p. Hallvard

MARGARET MJÅLAND Vår kjære Margaret Brenda Mjåland har blitt pensjonist og ble hyllet med gaver og fine ord under personalets julebord hos «Hjemme hos Wenche» på Hisøy og i forbindelse med skolens offisielle julelunsj.

Margaret er katolikk og kommer opprinnelig fra England. Daglig har hun reist med buss fra Lillesand til Arendal for å undervise barna på St. Franciskus skole. Her har hun arbeidet i mange år, bare avbrutt av noen få år på en barneskole i Lillesand.

I St. Ansgar menighet i Kristiansand kjenner de fleste til Margaret som den ivrige kateketen som alltid stiller opp, og mange er de turer og arrangementer hun har vært med på i kirkens regi.

I Arendal vil hun ofte bli savnet på St. Franciskus skole. Takk til Margaret for alt du har gjort for oss!

16

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Margaret Mjåland og Liv Fossing foran prestesemininaret Allen Hall i London, 2002.

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Kom på kirkekaffen!

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Vi vil gjerne se flere som stikker innom for sosial omgang med kake, saft, kaffe og mer etter høymessen. De fleste søndager kan vi tilby kirkekaffe. Da betaler du en liten sum pr familie og bidrar også gjennom dette til å støtte det viktige arbeidet til menigheten vår. Dessuten er det en fin arena for å holde litt kontakt med andre katolikker. Man trenger ikke å komme hver gang man er på messen, men stikk gjerne innom en gang i blant. Noen dager vil man kanskje ut på tur, hvorfor ikke invitere med seg noen fra menigheten som du ikke har snakket med på en stund?

Vi trenger også flere frivillige til å arrangere kirkekaffe. Se egen liste og sett deg opp på de ledige datoene.

Du trenger ikke bake alt selv til kirkekaffen. En skål med godteri er også bra!

Vi har mange kakeglade i kirken vår

Nr. 1 – 2015

17

Kristne symboler fra Sverige Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Siden blad nr 2 i 2009 har vi hatt vår serie om kristne symboler gående. Dette skal vi fortsette med også fremover, men i og med at vi nå bruker farger, så kan det hende at vi presenterer noe på nytt som har vært brukt før, men opplevelsen av både heraldikk og annen kunst er langt rikere nå vi ser den i farger.

Har du forslag – kom gjerne med dem.

Nasjonalflagget til Sverige er jo et kristent symbol i seg selv ved at det viser et gult kors på blå bunn.

Korset er av typen skandinavisk kors. Flagget kan brukes både vertikalt og horisontalt – da som fane.

Den katolske katedralen i Stockholm

Den svenska kyrkan

Den katolske katedralen bruker et spesielt flagg som kombinerer det svenske flaggets form med fargene til den katolske kirke, altså hvit og gul.

St. Erics katedral, Stockholm

Den svenska kyrkan (den svenske kirke) som er den store nasjonale lutherske kirken.

Flagget viser et rødt latinsk kors på gul bunn. I midten er en gyllen krone.

Den svenske øya Gotland fører et flagg som er veldig gammelt.

Motivet er seiers lammet – Guds lam – Agnus Dei. Flagget er i prinsipp samme motiv som byflagget til Visby, men hovedforskjellen er at Gotlands flagg egentlig viser en vær, mens Visby bruker lammet.

Visby

Gotland

18

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Stockholm

Våpenskjoldet og flagget til Sveriges hovedstad Stockholm skal egentlig vise landets nasjonalhelgen St. Erik. Men en kunstner på 1930-tallet skulle lage en standardisert versjon av flagget, så kom han til å bruke en gammel modell av St. Olav – Norges nasjonalhelgen.

Så vi ser egentlig St. Olav, men det skal være St. Erik.

Vi ser Stockholms by-symbol også i flagget som brukes av Stockholms län.

Flere svenske regioner har offisielle eller uoffisielle korsflagg som delvis er i bruk. Her er noen av dem:

Bohuslän

Botnia

Vest Sverige

Götland

Hälsingland

Härjedalen

Småland

Norrland

Öland

Skåne

Nr. 1 – 2015

19

Julegudstjeneste til terningkast 6 Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Årets julegudstjeneste og konsert ble en ekstra flott opplevelse. Det hele startet magisk med «Maria var en møy så ren» sunget av p. Hallvard i prosesjon sammen med 1.klasse og et kor med elevene i 2-4 kl.

Videre kom høydepunktene som perler på en snor med blant annet «Tenn lys» med 1. og 2.klasse.

«Gud lys over verden» med 2.klasse var særlig flott fremført og det samme var «Hosianna Davids sønn» med 3 og 4.klasse.

6. og 7. klasse fremførte «Himmel på jord» før elever fra 9.klasse hadde julespill fra Betlehem.

20

«En stjerne skinner i natt» har blitt en klassiker fra u-skolen, men i år med gode forsterkninger fra 5.klasse. Veldig bra!

Etter den tankevekkende prekenen til p. Hallvard hvor han b.la spurte alle om hvordan de inviterer Jesus hjem til seg i julen, så var det endelig urpremiere for skolens nye kor: «Schola Xaverii»

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

under ledelse av Hans van den Meijden. Jentene i koret klarte seg veldig bra, og det ble to flotte sanger som satte oss i god julestemning. Koret fremførte først «En krybbe var vuggen» etter forbønnene, «Gloria in excelsis Deo».

Avslutningsvis ble «Deilig er jorden» sunget som allsang. Rektor rettet en stor takk og blomster til Hanne Berit Meyer, Lene Marit Solvang og Matt-

Nr. 1 – 2015

hew Jones for ekstra ordinær flott innsats med gudstjenesten, og selvsagt også til Hans van der Meijden som var organist og leder for skolekoret.

Ved utgangen ble det samlet inn kollekt til det viktige arbeidet som blir utført av Caritas.

Flere bilder på de neste sidene...

21

Alexander Wurm og Alexandar Glad Mitic

Margaret Brenda MjĂĽland til stede pĂĽ sin siste gudstjneste som lĂŚrer.

22

Rektor Geir Nyborg var som vanlig tekstlester (lektor).

Hans van der Meijden bak et av orglene.

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Blomster til Hanne Berit Meyer og Lene Marit Solvang.

Nr. 1 – 2015

p, Hallvard ledet ann prosesjonen

23

Juletrefesten

Tekst: Jan-Erik Løken Foto: p. Gregor

Søndag 4. januar var det duket for menighetens årlige juletrefest med kaker, lotteri, juletregang og nisse.

Takk til alle som deltok og bidro til at den årlige tradisjonen stadig kan holdes i live.

Det er menighetsrådet som er ansvarlig for arrangementet, og tar gjerne imot forslag til ny «nissefar» kommende juletrefest.

24

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

OM MESSESTIPEND Tekst: Jan-Erik Løken

Det har den senere tid vært noen som har rettet spørsmål til sognepresten angående kirkens retningslinjer i forbindelse med messestipend. P. Gregor har derfor funnet frem til følgende tekst

som har blitt skrevet av Dom Lukas for St. Paul menighetsblad. Vi håper at dette kan være til hjelp og oppklaring.

Fra Kirkens begynnelse har det vært vanlig å be for de avdøde, eller, mer presist, for sjelene i skjærsilden. Slik som helgenene i himmelen ber både for oss her på jorden og for sjelene i skjærsilden, slik bør også vi be for dem som er i ferd med å gjennomgå denne renselsesprosessen. Idet vi gjør dette, kan vi hjelpe dem med å forkorte denne prosessen.

Selv om man kan be personlig for dem, så er den beste måten å gjøre det på, å ofre en messe. Dette kalles for å ofre et messestipend.

Hva er et messestipend?

Et messestipend er et offer gitt til presten for å feire en messe for et personlig anliggende, altså ikke bare for en avdød, men for eksempel for noen som er alvorlig syk eller for noe som er særlig viktig for en.

Det er vanlig, når man ber presten om å ofre en messe, at man gir en frivillig gave på kr. 50, eller mer, om man ønsker det.

I tillegg er det en fin skikk å kjøpe et messekort, la presten underskrive det, og sende det enten til de etterlatte eller, hvis det gjelder levende personer, til den man ofrer messen for.

Dom LUKAS

Nr. 1 – 2015

25

NYTT FRA

BARNEHAGEN

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Karnevalsfest i barnehagen: Karnevalet ble feiret med ekte piñata som barna har laget selv sammen med en av de voksne. Men først var det dans og musikk med hjemmelagde instrumenter.

Konkurranser og festmat var det også på menyen.

Barna hilser til alle kjente og lurer på om noen kjenner dem igjen med de flotte kostymene på?

Barna brukte hjemmelagde instrumenter under karnevalet.

Pascal Henrard og en liten løvegutt.

26

Jens Aldo Nilsen og Roxana Smetan Løken.

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Roxana sammen med alle de flotte barna.

En søt drage slår på piñataen.

Fakta om piñata fra Wikipedia En piñata er en figur sammensatt av flere lag med papir og leire. I katolsk kristendom representerer denne de syv dødssynder. En stav til å ødelegge disse med skal representere Guds styrke. Når man ødelegger en piñata, så vil det falle ut frukt og godterier som den er fylt med.

Man regner med at opprinnelsen til piñata kommer fra Kina. Ved den kinesiske nyttårsfeiringen ble det laget en papirfigur som var fylt med fem forskjellige typer frø. Marco Polo førte denne skikken til Europa. I Italia fikk den navnet pignatta og der fikk den en religiøs betydning i forbindelse med fastetiden. Den religiøse skikken ble videreført i Spania og kom til Amerika i det 16. århundre. En tradisjonell piñata har en stjerneform med 7 spisser. Hver av spissene representerer en dødssynd. I dag har imidlertid piñataer ofte form som helt andre ting.

En del steder er det vanlig å ødelegge en piñata rundt juletider og feiringen av Las Posadas i tillegg til fødselsdagsfeiring for barn. Dette er særlig utbredt i Latin-Amerika.

Et er barn i gang med å ødelegge en piñata

Nr. 1 – 2015

Når man ødelegger en piñata, er det vanlig å synge følgende: Dale, dale, dale, No pierdas el tino Porque si lo pierdes pierdes el camino.

Dale, dale, dale Dale y no le dio Quítenle la venda ¡Porque sigo yo! ¡Se Acabó! ¡Sigo yo!

En piñata henger i taket av en bygning i sentrum av Mexico by En spesiell grunn til at piñata knyttes spesielt til Mexico kommer fra prekolumbianske aztekiske ritualer med leirepotter. En versjon er representert med regnguden Tlaloc. Leirpottene ble dekorert og fylt opp med vann. Lyden av treff når man slo potten representerte torden og vannet som rant ut representerte regnbyger. En annen versjon var representert med krigsguden Huitzilopochtli og den aztekiske kalenderens syklus. Ved slutten av året og for å komme det nye året i møte, ble en leirpotte dekorert med fjær og fylt med smykker, hengt opp på en stav for å bli slått med en trepinne

27

Nytt tak over inngangen: Barnehagen har i vinter fått bygget et nytt tak over hovedinngangen. Dette er for å beskytte mot regn og for at man skal kunne «parkere» barnevognene bedre ute i ulike typer vær. Det er vanlig at de minste barna sover utendørs i sine egne vogner i løpet av dagen.

Oveland Utemiljø AS har bygget det nye taket.

Her er taket ferdig og barnehagen er godt fornøyd med resultatet.

28

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Søk barnehageplass!

Søknadsfristen til barnehagen var 1.mars, men de som ikke har søkt og ønsker plass, oppfordres til å ta direkte kontakt med barnehagen.

Vi vil oppfordre alle katolske foreldre til å vurdere vår barnehage. Vi tilbyr et meget godt pedagogisk miljø og et barnehagemiljø med vekt på kristne verdier.

Barnehagen har egen musikkpedagog, førskolegruppe og tilbyr svømmetrening i basseng.

For nærmere informasjon, vennligst ta kontakt med barnehagens styrer: Roxana Smetan Løken: Telefon: 975 77 804 og epost: barnehagen@stfx.no

Złoszenia do Przedszkola Składanie podań o przyjęcie dzieci do naszego Przedszkola mija 1 marca, lecz rodzice którzy dopiero teraz szkukają miejsca proszeni są o kontakt z Przedszkolem.

Barna laget snømannen Olav da snøen endelig kom i januar.

Chcemy zachęcić wszystkich katolickich rodziców do wyboru naszego Przedszkola.

Proponujemy dobre wychowanie pedagogiczne i dobrą atmosferę w rozwoju wartości chrześcijańskich. Przedszkole ma swojego nauczyciela od muzyki a także grupę dla dzieci, które przechodzą do Szkoły Podstawowj oraz godziny na basenie z uczeniem pływania.

Więcej informacji udziela dyrektorka Przedszkola: Roxana Smetan Løken: Telefon: 975 77 804 i e-mail: barnehagen@stfx.no 23. januar var det den årlige hattedagen i barnehagen. Alle tok på seg en hatt for å bli en annen person.

Nr. 1 – 2015

29

Tilbakeblikket Tekst: Jan-Erik Løken, Foto: Alan Littlewood og St. Franciskus arkiv.

Denne gangen ser vi tilbake til både 1970-tallet og begynnelsen av 2000-tallet.

dessuten tre av St. Franciskus Xaverius-søstrene i samtale med menighetsmedlemmer.

Fra 70-tallet ser vi de flotte jentene som den gang fungerte som et kirkekor. Visstnok var det flere av disse som ikke tilhørte menigheten, men som enten var elever ved skolen eller bodde i nærheten av kirken vår og som derfor ble med.

Den 5. februar 2001 døde pastor Littlewood og i den anledning var det en stor requiemesse i Trefoldighetskirken ledet av daværende generalvikar, p. Ellert Dahl o.p og med store deler av det katolske Norge til stede.

Vi ser også et bilde som trolig er tatt av noen konfirmanter sammen med pastor Littlewood på kirketrappen. På bildet fra 1981 er det trolig flere som kan kjenne igjen seg selv eller andre, vi ser

De nyeste bildene er fra 2005 da p. Sigurd Markussen var vår representant i den økumeniske pinsegudstjenesten i Fjære i Grimstad. Denne holdes årlig på 2. pinsedag.

Tidlig på 1970-tallet hadde vi et kirkekor med barn.

30

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Fra 1970-tallet med pastor Alan Littlewood og ungdommer på kirketrappen, trolig konfirmanter.

Scene fra kirketrappen i 1981 med søstrene og menighetsmedlemmer.

Fra Birgittaforeningen i 1981.

Fra den økumeniske pinsefesten i Fjære våren 2005.

2001 fra pastor Littlewoods requiemesse i Trefoldighetskirken.

Nr. 1 – 2015

Fra den økumeniske pinsefesten i Fjære våren 2005.

31

Askeonsdag og fastetiden Tekst og foto: Jan-Erik Løken

18. februar var det Askeonsdag og i kveldsmessen var det så godt som helt fullt i kirken. Det er mange som på denne måten ønsker å være til stede for å markere starten på den 40 dager lange fastetiden.

Det var samtidig også godt med prester i messen.

I tillegg til vår sogneprest, p. Gregor og kapellan p. Hallvard var også tidligere sogneprest Sigurd Markussen til stede. Det er hyggelig at alle tre velger å feire messer sammen med menigheten.

Tidligere på dagen var også barnehagen og ungdomsskolen i kirken for å markere Askeonsdag.

Pga skidag på Vegårshei, så måtte mellomtrinnet og småskoletrinnet, ha Askeonsdagsgudstjeneste torsdag og fredag samme uke. Det ble derfor ekstra mange markeringer av denne dagen i år.

Barna fikk også samtidig utdelt en fastebøsse fra Caritas som skal leveres tilbake i kirken i den siste gudstjenesten før påskeferien.

Pål Koren Pedersen og p. Sigurd Markussen.

Veldig mange kom for å markere Askeonsdag,

32

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Elsa Petrie mottar askekors.

p. Sigurd Markussen, p. Hallvard Hole og p. Gregor Gryz.

Solveig Evensen fra 2. klasse med askekors i pannen.

p. Hallvard og barn fra 3.klasse.

Fakta Askeonsdag har tradisjonelt vært en dag hvor man minnes menneskets dødelighet. I Den katolske kirke inneholder liturgien utdeling av askekors. Asken kommer fra palmegrener fra fjorårets palmesøndag, som blir brent kort tid før askeonsdag, gjerne sammen med tidligere års hellige oljer. En geistlig tegner et kors med aske blandet med litt vann på pannen til hver enkelt av de troende, mens han sier noen ord som minner om menneskets dødelighet og/eller behovet for omvendelse. Det tradisjonelle formularet er «Kom ihu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv; gjør bot så du kan ha evig liv».

Asken kan også drysses i korsform over den troendes hode, og dette ligger nærmest den eldste form benyttet i riten. For dette minner mest om den gamle tradisjonen med å drysse aske på hodet som et symbol på anger overfor Gud. Bot er i Bibelen (både i GT og NT) flere ganger knyttet til faste, til og med dryssing av aske på hodet.

Det tidligste bevis for skikken er fra en liturgisk bok skrevet i Mainz ca. 960, og den ble gjort universell i den katolske kirke av pave Urban II i 1091. I katolsk og ortodoks tradisjon er askeonsdag en faste- og abstinensdag, hvilke betyr at de troende skal spise minst mulig, og helt unngå kjøtt.

Dagen før askeonsdag kalles på folkemunne fetetirsdag (Mardi Gras, Martedi grasso), og er avslutningen av den folkelige karnevalstiden.

Wikipedia

Nr. 1 – 2015

33

Tekst: Jan-­‐Erik Løken

KATOLSK FORUM Men vi har 1 spennende foredrag til å se frem til i katolsk forum d 15.april. Tema: Vår salmediktning.

Det var veldig godt besøk da p. Sigurd Markussen gjestet

Tekst: Jan-Erik Løken

Det var veldig godt besøk da p. Sigurd Markussen gjestet katolsk forum 11.februar.

Hans temaMarkussens var: Dogmatiske studierstudier i Roma - -en verdt p. Sigurd tema var: Dogmatiske i Roma en studie studie verdt Vår tidligere sogneprest og, inntil nylig, generalvikar i Tromsø stift, p. Sigurd Markussen, fortalte oss

Våromtidligere sogneprest inntil nylig, generalvikar i Tromsø stift, p. Sigurd sitt studieopphold og sineog, studier i Roma.

Markussen, fortalte oss om sitt studieopphold og sine studier i Roma

Den 25. februar var det P. Hans Vossenaar OFM Men vi1har 1 spennende å se frem Men vi har spennende foredrag tilforedrag å se frem tiltili katolsk forumtil denne våren. D 15.april.

Tema:forum Vår salmediktning. som gjestet oss. Han har tidligere flere år vært i katolsk denne våren. Dette er 15.april. sogneprest i St. Hallvard Tema: Vår salmediktning.

Den 25. februar varkirke deti P. Hans Vossenaar OFM som gjestet oss. Han har tidligere flere år Oslo. I 2002 ble Førsteamanuensis i kirkehan utdannet psykolog og historie ved Menighetssogneprest i St. Hallvard kirke i Oslo. I 2002 ble han utdannet psykolog og arbeider nå som arbeider nå som sognefakultetet Jan Schumacher sogneprest i Neunen i Nederland og som sykehusprest på et hospice for døende. prest i Neunen i Nederland har gjennom et langt og som sykehusprest på et forskerliv hatt middelhospice for døende. alderens kirkeliv og spiritualitet som sitt ispesialHans tema var: Dogmatiske studier Roma - en st felt.

Førsteamanuensis i kirkehistorie ved Menighetsfakultetet Jan Schumac forskerliv hatt middelalderens kirkeliv og spiritualitet som sitt spesialfel

Vår tidligere sogneprest og, inntil nylig, generalvikar Markussen, fortalte oss om sitt studieopphold og sine forskerliv hatt middelalderens kirkeliv og spiritualitet som sitt spesialfelt.

Men vi har 1 spennende foredrag til å se frem til i katolsk forum denne våren. Dette er Førsteamanuensis i kirkehistorie ved Menighetsfakultetet Jan Schumacher har gjenno 15.april. Tema: Vår salmediktning.

Den 25. februar var det P. Hans Vossenaar OFM som gje sogneprest i St. Hallvard kirke i Oslo. I 2002 ble han utdan sogneprest i Neunen i Nederland og som sykehusprest på Førsteamanuensis i kirkehistorie ved Menighetsfakultetet Jan Schumacher har gjennom et langt forskerliv hatt middelalderens kirkeliv og spiritualitet som sitt spesialfelt.

34

Som regel er det også tid til en god Som regel er det også tid til en god prat og litt å spise under katolsk forum. prat og litt å spise under katolsk forum.

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

KALENDER Menighetens ukeplan Mandag

Tirsdag

10:30 – 11:00: Prestenes fridag Skriftemål 11:00 – 12:00: Høymesse 14:30 – 15:00: Skriftemål

Onsdag

Torsdag

Fredag

Lørdag

Søndag

18:30 – 19:15 Messe og sakramentsandakt med vesper

18:30 – 19:00: Messe

18:30 – 19:00: Messe

17:45 – 18:15: Skriftemål

18:30 – 18:25: Maria-andakt

18:30 – 19:00: Messe

18:30 – 19:15: Søndagsmesse

15:00 – 16:00: Messe på polsk

Spesielle hendelser

Påskeviglien er årets viktigste messe.

Mars Søndag 29.mars - Palmesøndag Høymesse m/palmeprosejon kl. 11.00 Messe på polsk 15.00 April TRIDUUM Torsdag 2 . april - Skjærtorsdag Messe til minne om Herrens nattverd 18.30 Fredag 3. april - Langfredag Korsveiandakt 14.15 Langfredagsliturgi 15.00 Lørdag 4. april Velsignelse av påskemat på polsk 12.00 Velsignelse av påskemat på norsk 12.30 Påskevigilien Påskenattsmesse 22.30 Søndag 5. april - Påskedag Høymesse 11.00 Messe på polsk 15.00 Mandag 6. april Messe kl. 11.00 Mai Torsdag 14.mai - Kristi Himmelfartsdag Høymesse 11.00 Messe på polsk 15.00 Søndag 17. mai - Grunnlovsdagen Fromesse 9.00 (For dem som senere deltar i barnetog og andre arrangementer i byen OBS! Ikke mulighet for å parkere ved kirken).

Høymessen flyttet til kl. 18.00 Messe på polsk 15.00

Nr. 1 – 2015

Det er velsignelse av påskemat på påskeaften, både på norsk og polsk.

Søndag 24. mai - Pinsedag Høymesse 11.00 Messe på polsk 15.00 Mandag 25. mai - 2. pinsedag Messe 9.00 Økumenisk gudstjeneste i Fjære kirke 11.00 Søndag 31. mai - 1. kommunion Høymesse i Trefoldighetskirken 11.00 Messe på polsk 15.00 Juni Søndag 7. juni Festen for Kristi Legeme og Blod – Menighetens sommerfest Høymesse 11.00 med sakramentsprosesjon Messe på polsk 15.00

Fredag 12. juni Jesu hellige hjerte - Høymesse 18.30 Onsdag 24. juni Johannes Døperens Fødsel – Høymesse 18.30 Juli Onsdag 29. juli Hellige Olav, Norges evige konge – Høymesse kl. 18.30 August Fredag 14. august Vigilien til Jomfru Marias opptagelse i himmelen – Messe 18.30 Lørdag 15. august Jomfru Marias opptagelse i himmelen - Høymesse 18.30

35

LEKTORLISTE

Søn- og helligdager i kirkeåret år B

15. mars

4. søndag i fasten. Messeboken s. 146

Dineke Heck Tingstveit

22. mars

5. søndag i fasten. Messeboken s. 155

Toril Raumanni

29. mars

Palmesøndag. Messeboken s. 168

Karin Sissener. (Per Stabell og Pål Koren Pedersen hjelper til med evangeliet)

2. april

Skjærtorsdag. Messeboken s. 192

Helga Lid Ball

3. april

Langfredag. Messeboken s. 199 Faste og abstinens dag

Karen Folgen. (Per Stabell og Pål Koren Pedersen hjelper til med evangelieteksten) Celebranten synger antifonen og hymnen til det Hellige kors

4. april

Påskenattsvigilien. Messeboken s. 229

1. lesning: Jan-Erik Løken 2. lesning: Helga Lid Ball 3. lesning Ingrid Fløistad Kanda-Kanda 4. lesning Dineke Heck Tingstveit 5. lesning Jan-Erik Løken 6. lesning Helga Lid Ball 7. lesning Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Epistel: Jan-Erik Løken

5. april

Påskedagen. Messeboken s. 253

Jan-Erik Løken

12. april

Miskunns-søndagen. 2. søndag i påsketiden Messeboken s. 259

Per Stabell

19. april

3. søndag i påsketiden. Messeboken s. 266

Vigdis Maria Salvesen

26. april

3. søndag i påsketiden. Messeboken s. 274

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda

3. mai

3. søndag i påsketiden. Messeboken s. 280

Jan-Erik Løken

10. mai

3. søndag i påsketiden. Messeboken s. 286

Karin Sissener

17. mai

Syvende søndag i påsketiden.

Norges nasjonaldag. Messeboken s. 300

Helga Lid Ball

24. mai

Pinsedagen. Messeboken s. 312

Jan-Erik Løken

36

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

31. mai

Festen for den Hellige Treenighet 1. kommunionsmesse i Trefoldighetskirken. Messeboken s. 321

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda

7. juni

Festen for Kristi legeme og blod.

Corpus Christi. Menighetens sommerfest.

Messeboken s. 328

Vigdis Maria Salvesen

14. juni

11. søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 483

Toril Raumanni

21. juni

12. søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 490

Karin Sissener

28. jni

13. søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 495

Karen Folgen

5. juli

14. søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 502

Per Stabell

12. juli

15. søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 509

Dineke Heck Tingstveit

19. juli

16. søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 516

Toril Raumanni

26. juli

17. søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 523

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda

2. august

18. søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 530

Jan-Erik Løken

9. august

19. søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 536

Vigdis Maria Salvesen

16. august

20. søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 543

Karen Folgen

23. august

21. søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 549

Karin Sissener

30. august

22. søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 556

Per Stabell

6. september

23. søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 562

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda

13. september

Nr. 1 – 2015

24. søndag i det alminnelige kirkeår.

Messeboken side 568

Toril Raumanni

37

Ny katolsk læreplan Tekst: Geir Nyborg, rektor

Det har kommet ny læreplan for de katolske skolene i Norge. Denne er godkjent av Biskopen og Utdanningsdirektoratet. Dere finner lenke til den under fanen: Info på skolens hjemmeside: www.stfx.no.

38

Det er også utarbeidet ny læreplan i kristendomsfaget. Til dette er et helt nytt bokverk utarbeidet for våre skoler snart ferdig og vil tas i bruk fra høsten 2015.

St. Franciskus Xaverius katolske menighet

Kirkekaffe 29. mars: UNGDOMMER WYD • 05. april: PÅSKE • 26. april: UNGDOMMER WYD 17. mai: Grunnlovsdag (Ingen kirkekaffe) • 24. mai: PINSE 31. mai: 1. Kommunion (ingen kirkekaffe) • 07. juni: Kristi leg. KULTURUTVALGET 14. juni: UNGDOMMER WYD

Livets gang Ektevielse 14. februar 2015: Patrycja Anna MAREK OG Marcin Grzegorz MAREK

DIAKONEN FLYTTER

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Vår diakon Lars Jul Hansen er denne våren på flyttefot til Oslo. Menigheten vil markere dette nærmere når vi vet mer om eksakt dato.

Dette er bare et lite varsel til dem som ikke er underrettet.

Vi håper likevel å se til diakonen når han er på Sørlandstur. Det er mange som setter stor pris på dine innholdsrike og interessante prekentekster.

Nr. 1 – 2015

39

Returadresse: St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 15, 4836 Arendal

Bønnens apostolat

Pavens bønneintensjoner for mars 2015 Generell intensjon: At de som driver vitenskapelig forskning, vil stå til tjeneste for helhetlig menneskelig velferd.

Misjonsintensjon: At kvinners enestående bidrag til Kirkens liv alltid må bli anerkjent.

Pavens bønneintensjoner for april 2015 Generell intensjon: At folk vil lære å respektere skaperverket og ta vare på det som en gave fra Gud. Misjonsintensjon: At forfulgte kristne må oppleve den oppstandne Herres trøstende nærvær, og hele Kirkens solidaritet.

Pavens bønneintensjoner for mai 2015 Generell intensjon: At vi må ta vare på våre lidende neste, særlig de syke og fattige, og avvise likegyldighetens kultur.

Misjonsintensjon: At Marias forbønn må hjelpe Kristne i sekulariserte kulturer til å være rede til å forkynne Jesus.

Pavens bønneintensjoner for juni 2015 Generell intensjon: At innvandrere og flyktninger må bli inkludert og respektert i landene de kommer til.

Misjonsintensjon: At et personlig møte med Jesu må vekke i mange unge mennesker et ønske om å gi sine egne liv i prestetjenesten eller det gudviede liv.

Pavens bønneintensjoner for juli 2015 Generell intensjon: At politisk ansvar på alle nivåer må praktiseres som en edel form for nestekjærlighet.

Misjonsintensjon: At latinamerikanske kristne til tross for sosiale forskjeller, må bære vitnesbyrd om kjærlighet til de fattige og bidra til et mer broderlig samfunn.

Pavens bønneintensjoner for august 2015 Generell intensjon: At frivillige generøst vil gi av sin tid i tjeneste for de trengende.

Misjonsintensjon: At vi vil lære å glemme oss selv og være en neste for de marginaliserte