St. Franciskus menighetsblad nr 1 2020

•

Menighetsblad

Nr. 1 • mars – juni 2020

Riktig god påske!

Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand. 2 Da så de at steinen var rullet fra graven. 3 Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. Lukas 24.1 Nr. 1 – 2020

1

St. Franciskus Xaverius menighet Kirkebakken 19 4836 Arendal www.katolsk.no/okb/Arendal www.menigheten.stfx.no Sogneprest: p. Sigurd Markussen Menighetsbladet: Redaktører: Jan-Erik Løken Beata Anna Matych p. Sigurd Markussen Bidrag til menighetsbladet: Epost: jel@stfx.no

Menighetens kontor: Telefon 37 00 22 01 Sogneprest – p. Sigurd Markussen: Telefon: 37 00 22 01 Epost: sigurd.markussen@katolsk.no

Kapellan for polsk sjelesorg, Dawid Banaś: (bosatt i St. Ansgar menighet i Kristiansand) Mobil 479 78 577, epost: dawid.banas@ katolsk.no Menighetssekretær Beata Matych: Mobil: 476 65 635, epost: arendal@katolsk.no Finansutvalget: Jan-Erik Løken Beata Anna Matych Janet Fernandez Skaalvik

Kontortider: Tirsdag: ................................................ 10.00–14.00 Fredag: ............................................... 10.00–14.00

Messetider i St. Franciskus Xaverius kirke Søndager: 09.00 Fromesse 11.00 Høymesse 13.30 Messe på polsk Messer på Tagalog en lørdag i måneden, kontakt menighetskontoret for mer informasjon.

Messe på burmesisk en gang i måneden. Kontakt menighetskontoret for nærmere opplysninger.

Risør: 3. søndag i hver måned kl. 17.00 i Den hellige ånds kirke Mandag: Ingen messe

Torsdag: 18.30 Messe

Tirsdag: 18.00 Sakramentsandakt 18.30 Messe

Fredag: 18.30 Messe

Onsdag: 18.30 Messe

Lørdag: 11.00 Katekesemesse (2. lørdag i måneden) 18.30 Messe

Messe i Risør (Den hellige ånds kirke) kl. 17.00 på følgende søndager: 19. april, 10. mai (obs 2. søndag i mai) og 21. juni

Andakter i St. Franciskus Xaverius kirke Sakramentsandakt: Kl. 18.00 hver tirsdag – før messen kl. 18.30 Korsveiandakt: I fastetiden på norsk på onsdager og på polsk på fredager.

Rosenkransandakt: Alle hverdager i mai og oktober kl.

18.00 og på lørdager hele året.

Skriftemål: Hver tirsdag til lørdag kl 18:00. I skoleåret også en halv time før søndagsmessene og etter avtale.

Det er også mulig å kontakte sognepresten på telefon utenom dette også.

Gaver til menigheten kan sendes til konto: 3000.15.18425 Du kan også bruke VIPPSnr: 121379 (NB! Husk å skrive i tekstfeltet hva beløpet gjelder.)

Layout og trykk: Synkron Media AS 2

St. Franciskus menighetsblad

Kjære menighet!

Jeg hadde planlagt å skrive noen oppløftende ord om fastetiden og ikke minst den forestående påsketiden, og det skal jeg likevel forsøke å gjøre.

I det dette skrives har myndighetene vedtatt å stenge alle skoler og barnehager for å begrense spredning av koronaviruset.

Gradvis har vi vendt oss til nyheter om spredning, sykdom og død i andre deler av verden. Plutselig blir det veldig akutt også her i Norge. Som statsministeren har sagt, er dette de strengeste tiltak som er igangsatt i Norge i fredstid.

Fastetiden er tradisjonelt en god forberedelsestid før påsken, der vi gjennom faste, bot, nestekjærlighetsgjerninger og almisser skal forberede oss på den store påskefesten.

I år får denne fasten og botsgjerningen en ekstra oppmerksomhet gjennom spredningen og bekjempelsen av Koronaviruset. Hele befolkningen er berørt av dette på en eller annen måte og som menighet opplever vi det relativt dramatisk ved at alle messer inntil videre avlyses i våre kirker.

I første omgang og pr. midten av mars, gjelder dette frem til Palmesøndag. Om alle messer i hele påsken også må avlyses, får vi inderlig håpe ikke skjer, men likevel være forberedt på.

St. Franciskus Xaverius kirke, vil som de fleste av de andre kirkene i bispedømmet, være åpne på dagtid og kveldstid, og det vil alltid være en prest tilstede i kirken den tid det skulle vært ordinær messe.

Snart går vi inn i Den stille uke. Palmesøndag til og med Langfredag, er den mest intense liturgiske tiden Kirken kan by på. Denne uken byr på et så rikt åndelig og liturgisk liv.

Om en velger å gå helt opp i både tekst og liturgi, er det nesten til å miste pusten.

Den stille ukes intensitet møter en nesten magisk forløsning i påskenattens liturgi. Påskevigilien inneholder alt en katolsk messe kan inneholde og vi gleder oss i sannhet over Jesu Kristi seier over døden og hans herlighetsfylte oppstandelse.

Emmausfortellingen (Luk 24, 13-16, 30-31) er en av mange bibelhistorier jeg har et ekstra godt forhold til. Kanskje mest fordi den ofte er relevant i både mitt og andres trosliv. Disse to, helt sikkert ganske så trofaste disipler av Jesus, som fortvilet vandrer ut fra Jerusalem etter å ha vært vitne til Jesu død og begravelse.

De trodde, men så tok tvilen dem og til slutt fikk tvilen et Nr. 1 – 2020

(midlertidig) punktum. Han de hadde satt sin lit til som deres frelser, han som skulle fri Israel, han var tydeligvis ikke den de trodde han skulle være.

For at den sanne frelser kunne dø, attpåtil på et kors, var utenkelig.

Disse to disiplene hadde sikkert gjennomgått en lang trosreise. De hadde vokst opp som jøder og praktisert den jødiske tro og lære i mange år, frem til de møtte Jesus. Etter kortere eller lengre tid (Bibelen sier ingen ting om hvem de er eller i hvilken kontekst de kom til troen på Jesus) var de blitt overbevist om at Jesus både var en ny profet, «mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket.» (Luk 24,19b) Etter det helt sikkert nokså ekstatiske inntoget i Jerusalem, Jesus ridende på et esel, hadde de vært vitne til en horde av mennesker som hyllet ham med viftende med palmegreiner.

«Velsignet er han, kongen, som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen og ære i det høyeste» (Luk 19,38) Forventningene til Jesus var helt sikkert skyhøye – antiklimakset Langfredag må ha vært enda høyere.

Håpløsheten den påfølgende sabbatsdagen ufattelig og påskemorgens tvil, bunnløs. De levnet ikke noe tro i det kvinnene ved den tomme graven hadde fortalt. Nå hadde de gitt opp og lagt ut på vandring til byen Emmaus.

Vårt trosliv, så mangfoldig det enn kan arte seg, kan også kanskje beskrives som en Emmausvandring. Vi vokser opp med ingen, eller lite, eller sterk tro og kanskje blir vi både fascinerte og overbeviste kristne. Så skjer det kanskje noe i livet vårt eller andres, som gjør at vi mister gløden i troen og i mer eller mindre motløshet kommer tvilen. Selv om vi trosmessig vandrer videre gjennom livet sammen med andre troende er det ikke sikkert at vi ser eller erkjenner overfor oss selv, troen på Jesus Kristus. Her er det feiringen av den hellige Eukaristi betyr alt for meg i mitt trosliv, både i mine gode dager, men ikke minst på dager eller tider der jeg kan ha det utfordrende på en eller flere måter.

Med ønske om en riktig god og velsignet påskehøytid for dere alle. p. Sigurd Markussen Sogneprest

3

Hvorfor kommer haren til påsken?

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Dette er et spørsmål som mange lurer på.

Har påskeharen egentlig noe med vår kristne påskefeiring å gjøre?

Svaret er vel tja…

Det er mange ulike teorier. Noen kilder peker på gresk mytologi med fortellingen om fuglen Lepus som ba om å få slippe å være fugl. Lepus henvendte seg da til vårens gudinne, Ostara og ba om å bli et annet dyr. Ostara omskapte Lepus til en hare, men Lepus savnet å legge egg, og derfor fikk hun legge egg en dag i året. Men dette er bare en av mange forklaringer på hvor påskeharen stammer fra.

Det er verdt å merke seg at Ostara kan ha gitt navn til påske på tysk. Ostern er det tyske ordet for påske – og det kan igjen være en link til påskeharens opprinnelse.

Men ingen kan med sikkerhet vite. Det vi kan si er at som så mange andre folkelige tradisjoner knyttet til høytider som jul og nettopp påske, så kommer det meste i sin nåværende form fra Tyskland.

Påskeharen fra Heidelberg Påskeharen skal ha dukket opp for første gang opp i den sør-tyske byen Heidelberg i, Baden-Württemberg, på slutten av 1600-tallet. men harer og kaniner var symboler på fruktbarhet og spirende liv i hedenske vårfester lenge før kristendommen ble innført.

Tyske utvandrere tok senere påskeharen med seg til USA, der den fikk stor suksess fra midten av 1800-tallet.

Etter hvert begynte den også å komme med søtsaker til barna, og å legge egg – en noe uvanlig egenskap for en hare.

Tradisjonen med fylte påskeegg av papp og senere også plastikk kommer fra 1800-tallets Tyskland. Men ordinære hønseegg var allerede en etablert del av påskefeiringen. SNL.no skriver «Egg har imidlertid en lang historisk tradisjon knyttet til feiringen av påske. Tidlig i middelalderen ble egget brukt som et bilde på Jesu oppstandelse og anvendt i påskeforkynnelsen. På bilder av jomfru Maria er egg i noen tilfeller avbildet i bakgrunnen som et symbol på jomfrufødselen. I høymiddelalderen innførte kirken en benedictio ovorum, der man ba Herren velsigne egg.»

Dette kjenner vi igjen i vår egen kirkes tradisjon med å velsigne kurver med påskemat- som må inneholde blant annet egg.

4

Påskeharen lyser fint opp utenfor rådhuset i Arad, Romania.

St. Franciskus menighetsblad

Men hvorfor nettopp en hare? Haren legger vel ikke akkurat egg…?

Det finnes mange ulike teorier, og ingen sitter vel kanskje ikke med fasiten. Slike folkelige tradisjoner har jo blitt til over tid uten at man har verifiserte skriftlige kilder.

Til Dagbladet 17.april 2017 forklarer Aslak Rostad som arbeider ved Institutt for historiske studier ved NTNU følgende: Rostad forklarer at det sannsynligvis er snakk om to forestillinger som har smeltet sammen: - På den ene siden har du forestillingen om at haren har en utrolig evne til reproduksjon. Historikeren Herodot, som levde på 400-tallet f.Kr., skriver at haren kan unnfange nye unger mens den fortsatt er drektig. Aristoteles hevder at haren skiller seg fra de fleste andre dyrearter som bare får unger én gang i året. Haren derimot får nye kull hele tida.

Forfatteren Ailianos som levde på 200-tallet e.Kr., skrev et stort verk om forskjellige dyrearter, og der påstår han at

haren er tvekjønnet slik at også hannene føder unger, sier Rostad. Egget er også et gammelt fruktbarhetssymbol. Vi finner det for eksempel i myten om hvordan Zevs skapte seg om til en svane og gjorde Leda gravid slik at hun la egg som barna hennes ble klekket ut av.

- Og påskeharen…?

- I folketradisjonen har så disse to tradisjonene blitt slått sammen. Så når påskeharen legger egg, er det sannsynligvis snakk om to symboler for fruktbarhet. Dette blir igjen knyttet til at påsken er en vårfest som markerer at naturen våkner til liv etter vinteren, og ikke minst til fortellingen om Jesu død og oppstandelse.

Uansett hva man måtte mene eller tro om påskeharen – så har den funnet seg godt til rette i påskefeiringen.

Men har den noe med kristen påske å gjøre ? Vel, den har ihvertfall funnet veien til de mange påskekurvene som blir velsignet i kirken – og en velsignet påskesjokolade-hare kan trygt nytes i påskedagene!

Søte påskeharer pynter opp i den rumenske byen Arad.

Nr. 1 – 2020

5

Glimt fra livet i barnehagen vår!

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Barnehagen / Åsmund Aarvik

Spennende dag på vitensenteret Onsdag 11.12 besøkte førskolebarna Vitensenteret og var med på «Bestas Skatteskiste». Barna koste seg masse og fikk mye kunnskap om realfag. Vi hadde eksperimenter med fargekoder i reagensrør. Barna fikk se på forskjellen av farger når mann blander rødkålsaft med enten vann, sitronsyre eller natron. De fikk også se hvordan en potet synker i vannet og flyter når det er blått konditorfarge i vannet og mye annet. Gøy at barna fikk være små vitenskapsmenn for en dag!

Julevandring i Trefoldighetskirken Tradisjonen tro var barnehagen vår med på julevandring i Trefoldighetskirken. Barna gledet seg stort til å ta på seg de spesialsydde flotte draktene og høre fortellingen om Josef og Maria på vei til Betlehem.

Rollene kjenner de jo godt til fra før da vi har snakket mye om julen allerede. St. Franciskus barnehage er glad for at vi har så godt samarbeid med vår store nabokirke. Tusen takk for at vi fikk komme og at vi fikk så fine bilder fra den nye mengihetspedagogen Åsmund Aarvik. Et nytt bekjentskap var også den nye presten, Eckhard Graune.

6

St. Franciskus menighetsblad

Fasteaksjonen: St. Franciskus barnehage støtter fasteaksjonen til Caritas og ber om at alle familier bidrar med en liten sum i fastebøssene som barna har fått med seg.

Batterijakten!

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

4. klassingene våre er ivrige med i den store batterijakten og har allerede vært nede hos Clas Ohlson med mange kilo batterier, nærmere bestemt 24,6 kilo forteller assistent Line Aanonsen som var med klassen. Men allerede har de fått enda flere kilo og har totalt kommet til 30 kg brukte batterier.

Glade jenter med mange batterier. Fra venstre Ella Louise Helsing, Sofie Margrethe Sporaland, Mathilde Efjestad Asser, Shekinah Renè Ødegård, alle 4.kl.

Nr. 1 – 2020

7

Påske i forskjellige land!

Redigert og omarbeidet versjon av teksten i menighetsbladet nr. 1 2016 Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Wikipedia

Påsken er jo vår største høytid, men den markeres på mange ulike vis blant både katolske, ortodokse og protestantiske kristne.

Polen

I Polen og i flere av nabolandene, er det en vanlig tradisjon å pakke en kurv full av mat, ta den med til kirken og få den velsignet. Dette er jo en tradisjon som blant annet polakkene har tatt med seg til vår menighet også..

I denne kurven legger man malte egg, brød, kaker, salt og hvite pølser som man vil ha velsignet i gudstjenesten.

Alt som legges i kurven har en symbolsk betydning. For eksempel symboliserer de fargerike eggene Jesu oppstandelse, brødet og saltet er et ønske om god helse og et godt liv. Pølsene er av en helt spesiell type med mye smak og symboliserer et ønske om masse mat og god fruktbarhet i våren som kommer. Ostekaker og marsipan er også populært å ha i kurven.

Dessuten har polakkene en annen morsom tradisjon på 2. påskedag hvor de går ut i gatene og spruter iskaldt vann på hverandre, for å ønske hverandre god helse. Er du bare en ”uheldig” forbipasserende er du ikke fredet for denne tradisjonen. Her ønsker man ALLE god helse.

Tyskland

Tyskland er påskegodterienes hjemland. Foreldre har stor glede av å kjøpe inn søtsaker til barna, og deretter å gjemme påskeeggene for barna i hagen, hvorpå barna løper rundt og leter etter påskeegg stappet med godteri.

Videre har mange tyskerne en tradisjon de kaller ”påskebrannen” som er et stort bål de brenner i løpet av påsken.

Da samler tyskerne inn alle juletrærne i området, og lager et kjempebål. Dette er det siste tegnet på at vinteren er over og at man begynner å gjøre seg klare til våren. Påskebrannen må sies å være veldig tysk; den er både koselig og funksjonell.

8

St. Franciskus menighetsblad

Australia

Haren er ikke et spesielt populært dyr i Australia på grunn av den store invasjonen tidligere, hvor harene spiste opp avlinger, ødela vegetasjon og ødela grobunn for annet dyreliv. Derfor har australierne erstattet påskeharen med det lokale dyret bilbyen. I Australia har de derfor ikke påskehare, men påskebilby.

Nederland

I hele landet er påsken feiret som en stor vårfest. De fleste har nydelig pyntet påskekrans på ytterdøren, og fargede egg henges opp i trærne i hagen - akkurat som man henger kuler på juletreet. Inne er vinduskarmer og bord pyntet med gule vårblomster. I Nederland er det påskeharen som gjemmer fargede, hardkokte egg ute. Barna bruker mye av tiden påskedag til å finne disse eggene. I tillegg er ”paasbrod”, et delikat og søtt brød med rosiner svært populært. Vrolijk pasen!

Sverige

Mange steder i Sverige er det fremdeles vanlig å henge opp ”Påskkjärring” ute i hagen. Figuren er ofte i naturlig størrelse, kledd som heks og ridende på en sopelime. Over hele landet er egg (symbolet på liv og fornyelse) en viktig del i såvel matretter som i påskeleker. Egg-selskaper og egg-rullings konkurranser er svært populært blant de yngste.

En litt spesiell svensk skikk for onsdag før skjærtorsdag er bl.a. beskrevet av Astrid Lindgren i bøkene om ”Bakkebygrenda”. Man lurte seg til å feste en lapp (med en mer eller mindre tøysete tekst) bak på ryggen til et uskyldig ”offer”. Målet var selvfølgelig at ”offeret” skulle gå rundt med en lapp på ryggen hele dagen, uten å ane noe - til stor munterhet for alle andre.

På den svenske vestkysten er det fremdeles skikk å tenne påskebål og skyte ”påsken inn» med fyrverkeri.

Nr. 1 – 2020

9

Ecuador og Latin-Amerika Påske i Latin-Amerika betyr alt fra religiøse ritualer til opptog med flotte drakter og fra påskespill til gudstjenester.

Feiringen skjer på mange plan.

På menyen til påskemiddagen står tradisjonelt retten fanesa, der hovedingrediensene er torsk, korn og bønner. I denne retten brukes det 12 forskjellige kornsorter, og de symboliserer de 12 apostlene.

I tillegg til middagen er det også tradisjon for troende katolikker å dra til byen Cuenca i påsken. Byen er en av Ecuadors mest religiøse, så derfor feirer denne delen av befolkningen gjerne høytiden her.

Også ecuadorianere som ikke er så religiøse reiser ofte bort i påsken. Strandferie er populært.

Nueva katedralen i Cuencea er et sentrum for påskefeiringen.

Foto: Alex Promois/Wikiepdia.

Mexico

Som i mange latin-amerikanske land, har Mexico store feiringer i påsken. Mange steder oppføres pasjonsspill hvor flere hundre av byens innbyggere deltar. Begivenhetene i påskedagene blir rekonstruert til minste detalj. Den som er utvalgt til å fremstille Jesus, bærer - med tornekrone på hodet - korset gjennom byen og blir så korsfestet. Dette er et blodig, og særdeles dramatisk skuespill som nok aldri glemmes av dem som har opplevet det

Fra prosesjon i Barrio del Coecillo, un Leon, Guanajuato, Mexico.

Foto: Tomas Castelazo / Wikipedia Commons.

10

Fra prosesjon i Iztapalapa, Mexico by Foto: Yavidaxiu / Wikipedia Commons.

St. Franciskus menighetsblad

PMS116C R:255 G:206 B:0 C:1 M:18 Y:100 K:0

PMS356C R:0 G:114 B:41 C:100 M:28 Y:100 K:19

PMS485C R:220 G:36 B:31 C:8 M:98 Y:100 K:1

PMS286C R:0 G:53 B:173 C:100 M:83 Y:6 K:2

129

54

192

28 28

219

Samisk påske i Kautokeino 16

80

54

Bryllup og reinsdyrkappløp Påskefeiringen i Kautokeino er uten tvil den mest spesielle i hele Norge. Under den årlige påskefestivalen kan du få med deg den samiske musikkfestivalen Grand Prix, konserter og bli vitne til samiske, fargerike gigantbryllup. I tillegg arrangeres også VM i lassokasting og i reinkappkjøring. Både på ski etter reinen og liggende på magen på en kjelke. Tør du, finnes det også en egen turistklasse! www.samieasterfestival.com

Kappkjøring med rein, påsken 1975. Foto: Andreas Lautz, Finnmarks Fylkesbibliotek.

Spania

Hele Spania markerer påske, eller Semana Santa, som høytiden kalles. Det er en feiring som har sitt eget særpreg i hvert hjørne av kongeriket. Disse festlighetene er tett knyttet til kunsten, i tillegg til at de har hatt en viktig plass i folks bevissthet i mange århundrer. Bevis på dette er for eksempel de religiøse avbildningene av Jesus Kristus og Jomfru Maria, realistiske og mesterlige ikoner hugget av skulptører som Juan de Juni, Pedro Berruguete og Gil de Siloé. Disse eksepsjonelle spanske religiøse kunstverkene, som ofte er over fem hundre år gamle, bæres ut i gatene så de kan ses av tusenvis av mennesker, som beundrer dem med hengivenhet og respekt. Spania har likhet med f.eks. Hellas mange tilreisende som vil oppleve påsken i landet. Det er derfor lurt å være tidlig ute med eventuelle reservasjoner.’

Nr. 1 – 2020

11

Romania

Påsken er veldig viktig for svært mange rumenerne. De fleste feirer påske etter ortodoks tradisjon da den rumensk ortodokse kirken er den største i landet.

I påsken bruker «alle» å gå til kirken på påskenatten. På lignende vis som i vår katolske tradisjon tenner presten et påskelys. Alle har et lys hver, så tenner presten et av lysene med sitt lys og den som har det lyset tenner ett til, osv. Til slutt har alle hver sitt lys som lyser. Da går alle rundt kirken i prosesjon mens prestene synger og vifter med røkelse, og noen spiller på en tromme. Ingen vet riktig hva som skjer. Det er stemningsfullt, men også litt skummelt synes enkelte, fordi det er mørkt ute.

En folkelig tradisjon er å knuse egg. Eggene dekoreres i flotte farger eller kompliserte mønstre. På påskedagen tar man så hvert sitt egg og kakker de mot hverandre. Den som får egg knust, har tapt leken. Når man har gjort det sier man: ”Kristus har oppstått” – og den andre svarer: ”Det er sant og visst, han har oppstått!”

Hellas Den greske påsken er såpass populær at den også brukes til markedsføring av landet. Mange turister velger nettopp å reise til Hellas og de greske øyer i påsketiden for å oppleve feiringen av den ortodokse påsken, som mange opplever som mer eksotisk enn man ihvertfall i protestantiske land er vant med.

Den norsk-greske legen Fedon Lindberg skriver på sin blogg følgende: Gresk påske- en opplevelse for alle sanser Hellas er et land med de eldste kristne tradisjoner og sånt sett feirer man alle kjente kristne høytider, som er de samme som i Norge.

Tradisjonelt har imidlertid påske alltid hatt langt større betydning enn jul i Hellas og har blitt feiret tilsvarende. Det blir liksom ikke riktig vår i Hellas før påsken kommer, og det varierer som du vet fra år til år. Hver 3. år faller den gresk-ortodokse og norske (katolske og protestantiske) påsken samtidig. Så blir det et år hvor det er en uke senere og så et år, hvor gresk påske kommer fem uker senere enn den norske. Det har med måten den ortodokse kirken beregner påsken som igjen har med månen og den julianske kalenderen å gjøre. Men uansett: Påske er lik vår i Hellas. Naturen våkner, det spirer overalt, vår og påske i Hellas er et fargesprakende syn med blomster og dufter overalt. Ikke minst menneskene våkner fra sin vinterdvale, men alt er selvsagt relativt, når man tenker på vinteren i Norge… I påsken er det som regel varmt nok til at grekere begynner å sitte ute på kaféene. Påsken i Hellas er ingen tid til avslapning og fjellturer som i Norge. Butikker og offentlige kontor er åpne normalt under ”megáli evdomáda” (den stille uke), uken før påskesøndag. Alle holder på med sine siste påskeforberedelser, akkurat som nordmenn gjør rett før jul.

I år 2020 faller den ortodokse påskedagen på 19.april, mens vi har 12.april. Sist det var felles påske i katolske og ortodokse land var i 2017.

12

Fra påskenattsmesse på Santorini, Hellas.

Foto: Klearchos Kapoutsis / Wikipedia Commons

St. Franciskus menighetsblad

Kuben

tar vare på oss!

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

St. Franciskus har en lang og rikholdig historie. Den er det viktig at blir tatt godt vare på.

I desember 2019 overleverte vi derfor en rekke dokumenter, bilder og annet materiale fra både skolen og menighetens eldste historie til Aust-Agder museum og arkiv som befinner seg på Kuben ved Langsæv i Arendal.

Protokoller og gamle utgaver av Menighetsbladet «Kirkeklokken» er blant dette. Arkivar Lise Råna kommer til å registrere alt slik at det blir søkbart på Kubens arkivsider.

Alt blir selvsagt behandlet etter vanlige regler for offentliggjøring av arkivmateriale.

Det føles både riktig og trygt at vi gir fra oss dette til en profesjonell aktør som vet hvordan slike gamle dokumenter best skal tas vare på.

Jesus lever – graven brast!

Jesus lever, graven brast Han stod opp med guddoms velde.

Trøsten står som klippen fast at hans død og blod skal gjelde.

Lynet blinker, jorden bever, graven brast, og Jesus lever!

Jeg har vunnet, Jesus vant, døden oppslukt er til seier.

Jesus mørkets fyrste bandt, jeg den kjøpte frihet eier. Åpen har jeg himlene funnet, Jesus vant, og jeg har vunnet!

Tekst: Johan Nordahl Brun 1786 Melodi: Ahle/Briegel Nr. 1 – 2020

13

Kirkekunst i de østlige kirker Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Våre katolske kirker er som oftest rikere utsmykket enn mange protestantiske, især de kalvinistiske. Men når det kommer til utsmykking av selve kirkerommet så er ofte de ortodokse og gresk-katolske kirkene langt mer utstyrt med fargerike kunstverk.

Når man reiser til ortodokse land er det derfor en god idé å besøke kirkene der.

I denne utgaven av menighetsbladet viser vi noen bilder fra ulike ortodokse eller gresk-katolske kirker i Maramures i Romania.

Bli med til Maramures! Der tiden står stille…

Her lever folk som de alltid har gjort – mange går fremdeles i tradisjonelle klær og enker og sørgende går i svart.

Når noen er døde henges det svarte flagg ut fra husene.

Dette er helt vanlige syn. Likeså vanlig er det å møte en gjeter med flokken av kuer eller sauer på vei til og fra beite. De fleste har bare 1 eller 2 kuer til seg selv og det er gjerne en gutt eller mann fra landsbyen drar ut på morgenen og kommer hjem om kvelden med alle naboenes kuer som da jo helst går midt i veien. Da hjelper det ikke at veimyndighetene har skiltet med 70 eller 90 km. Kuer, hester og sauer får forrangen. Åtte UNESCO-kirker UNESCO har i alt funnet 8 tradisjonelle trekirker som de har gitt verdensarvstatus til. Det kunne gjerne vært enda flere, for her er så mange. Se kartet for å se navn og plassering.

Det finnes et «land» klemt mellom Ukraina og Romania (Transilvania) som kalles Maramures. Strengt tatt er det jo ikke et land i betydningen selvstendig stat, men et fylke og et gammelt landskap og provins som delvis overlapper hverandre. I Vår tid ligger det meste av Maramures i Romania og litt i Ukraina. Tidligere var dette Ungarns territorium. Befolkningen er derfor ganske mikset i området. Det er store ungarske minoriteter i rumensk Maramures og man finner både ungarere og rumenere på den ukrainske siden av grensen og motsatt.

Men forholder du deg til disse 8 blir du neppe skuffet i hvert fall. Tre er stikkordet for Maramures, for dette er et paradis for alle som er glad i treverk. Portaler store som hus lages foran husene. Dette er en levende tradisjon og ser man nøyere etter på portene, kan de gjerne være laget i 2015 så vel som i 1980 eller når som helst. Tre varer ikke evig, så mange fornyer portene sine, heldigvis i pietistisk gammel stil. Trekirkene er ofte svært gamle, gjerne fra 1700-tallet. Men som oftest basert på enda eldre kirker på samme sted f.eks. fra 1300-tallet.

Om vi forholder oss til det aktuelle fylket Maramures så kan det det gjerne deles i to – den «moderne» delen rundt byene Seini, Baia Mare og Baia Sprie, og «bak fjellene» hvor det «gamle» Maramures befinner seg. Det er det gamle som gjør seg mest berettiget til overskriften til denne artikkelen.

Ulike kirkesamfunn Konfesjonsmessig er kirkene gjerne fordelt mellom den rumensk ortodokse kirke (brorparten) og mindreparten til den gresk katolske kirke (en sidegren av den romersk katolske kirke som benytter ortodoks liturgi – men anerkjenner paven som leder).

14

St. Franciskus menighetsblad

Det er derfor i første omgang litt vanskelig å se hvilken kirke som tilhører hvem. Men et triks er å se etter flaggene. De ortodokse har stort sett hengende både et rumensk flagg og flagget til den ortodokse kirken i Romania i sine kirker, gjerne på utsiden. De gresk-katolske har gjerne et bilde av paven, nå Frans, på en vegg.

Turister oppdager I de siste årene har utenlandske turister for alvor funnet frem til Maramures og Romania for øvrig. Det begynner å haste om du vil oppleve det unike før det blir for mye moderniseringer. Undertegnede har over 20 års erfaring med reiser i regionen og har sett hvor fort ting har endret seg.

Maramures har vært spart frem til nå, men i den umiddelbare nærhet har store endringer allerede skjedd. Rike rumenere kjøper tomter og bygger hus på størrelse med det man ser i Hollywood. Det er i og for seg en attraksjon i seg selv, men neppe noe som vil bli en del av UNESCOS verdensarv med det første. Flere tv-dokumentarer fra blant annet BBC og andre tv-selskaper har satt Maramures på kartet og det merkes i dag at langt flere utenland-

ske grupper finner frem. Det ble fra vår side spesielt lagt merke til hvor mange motorsyklister fra blant annet Østerrike og Tyskland som var på veiene og det sammen med gode firehjulsdrevne biler fra land som Polen, Tsjekkia og Slovakia. I den grad Skandinaver reiser er det som regel med leiebil fra stedet, men det er trolig få som har tatt turen ennå. Veiene er hovedsakelige gode, med unntak av enkelte små lokale veier. Reiser du nedover blir du derfor gjerne den første fra nabolaget, jobben eller familien din, noe som er kult å tenke på.

Oppdager du Romania er du i godt kongelig selskap. Prins Charles av Storbritannia har i løpet av mange år kjøpt opp eiendommer i Maramures og andre deler av Romania, gjerne i Transilvania. Her restaurerer han eldre hus tilbake til slik de var og satser i stor grad på økoturisme og økologisk jordbruk. De fleste av disse husene og gårdene er åpne for publikum, men man må gjerne gjøre en avtale på forhånd. Det er derfor lurt å Google temaet på forhånd for å sikre seg nyeste informasjon.

Fra Biserica de Lemn Adormirea Maicii Domnului som befinner seg i landsbyen Călinești.

Navnet på kirken viser til antagelsen av Guds mor – dvs den hellige Jomfru Maria og er knyttet til høytiden til minne om Marias opptakelse i himmelen som i ortodokse kretser feires 28.august. I den katolske kirke er minnedagen om dette 15.august.

Nr. 1 – 2020

15

Fra kirken Biserica Naşterea Domnului (Kirken til minne om Herrens fødsel) som ligger sentral til i Baia Mare, fylkehovedstaden i Maramures.

16

St. Franciskus menighetsblad

Fra Biserica de lemn din Călinești Căeni. Dette er en trekirke fra 1663 og tilhører den gresk-katolske kirke i Romania. (Bisercia GrecoCatolică).

Nr. 1 – 2020

17

Jentene sammen med kontaktlærer Stine-Lin Bergsaker

Håndballmestre!

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Stine-Lin Bergsaker

Vi gratulerer til våre 8 flinke jenter fra 7.klasse og 2 til fra 6.klasse som i februar gikk hele veien til finalen i skolemesterskapet i håndball region Sør-Vest.

St.Franciskus slo Birkenlund skole 8-7 etter blant annet å ha tapt for Asdal, men vunnet over Hisøy skole i de innledende rundene i Sør-Amfi.

Her er det Silje Somdalen Witzøe som blir gratulert

Flinke håndballjenter

18

På laget deltok fra 6.klasse Christine Abrahamsen Vintermyr og Lilly Maj Randbo Venemyr. Fra 7.klasse deltok følgende jenter: Benisse Ndolimana, Silje Somdalen Witzøe, Solveig Evensen, Hanna Gabry Sannæs, Bertine Fosse Haug, Kornelia Rekdal, Henriette Falkenberg Pedersen og Aurora Bjerke Senum.

Slik ser trofeet ut

St. Franciskus menighetsblad

Vi er 400!

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

I disse dager har menighetens Facebook-gruppe kommet opp i 400 medlemmer.

Et betydelig antall for oss. Det er gledelig at så mange følger med på oppdateringene fra dag til dag. Mye nyttig informasjon kommer først på Facebook i tillegg til på menighetens hjemmeside.

Har du fortsatt ikke blitt medlem av Facebook-gruppen vår – så håper vi at du vil gjøre det.

På besøk til Caritas i Oslo!

Tekst: Jan-Erik Løken

Nylig var en gruppe fra St. Franciskus ungdomsskole på tur til Oslo. Der overnattet elevene som har valgfaget innsats for andre på St. Sunniva skole. Her ble de også kjent med medelever fra den katolske skolen i hovedstaden. Med seg på turen hadde elevene lærerne Arlette Vareberg og Atle Teodor Janssen.

Turfølget reiste selvfølgelig på laudato si- vis, meg togselskapet Go Ahead fra Arendal – Oslo t/r.

På Facbooksiden til Caritas skriver de følgende: Flotte elever fra St. Sunniva og St. Franciskus skole imponerte med klimaengasjement og kunnskap på dagens elevseminar hos oss.

Film om klimakrisen, kahoot og ulike foredrag om sult, matsikkerhet, klimaendringene og Laudato Si inspirerte. ”Gå ut å vær den forandringen dere ønsker i verden”, oppfordret generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg. ️

👍💚 🌎♻🌱

Nr. 1 – 2020

19

Tilbakeblikket!

Tekst : Jan-Erik Løken

Dette gamle stemplet viser den første St.Franciskus kirke og den første prestegården i forkant av kirken.

Det begynner allerede å bli en god del år siden vi utvidet kirken vår! ildet er fra 17.09.2009.

Foto: p. Gregor Gryz.

I 2008 hadde vi også karneval. Den gang ble det holdt i lokalene til barneskolen. Foto: Jan-Erik Løken

20

St. Franciskus menighetsblad

I 2007 hadde vi ministranthelg i Arendal, med tilreisende ministranter fra hele OKB. Foto: p. Sigurd Markussen

I 2004 var det denne flotte gjengen som ble konfirmert av biskop Gerhard Schwenzer SS.CC. p. Sigurd var også på plass. Foto: Jan-Erik Løken

Nr. 1 – 2020

21

Dekorerte påskebrød

7 dl skummet melk eller lettmelk 500 g hvetemel 250 g sammalt hvete, fin 250 g sammalt rug, fin 1 ts sukker 1 ts salt 1 pk gjær 100 g smør egg til pensling Slik gjør du Mål opp melken og ha i bakebollen. Del smøret opp i små terninger og legg på tallerken slik at det blir romtemperert. Bland resten (mel, sukker, salt og gjær) i bakebollen. Bland dette til en smidig deig (i maskin på middels hastighet i 5 min). Tilsett smøret når deigen nesten er ferdig, og elt videre til du har en fin og jevn deig. Dekk deigen med kjøkkenhåndkle og plast. La den hvile og heve seg til dobbel størrelse i ca. en time.

Del deigen i tre: to store og én mindre del.

Form to runde brød av de store delene. Kjevle ut den minste delen av deigen til den er en centimeter tykk, og skjær ut bladformer med en spiss kniv. Rull små kuler til drueklasen. Hvis du pensler dekoren med vann før du legger den på brødet sitter den bedre.

Etterhev brødene i 20-30 minutter. Sett ovnen på 225 °C. Når brødene er ferdig hevet og klare til å puttes i ovnen pensler du kanten av brødene med vann og drysser på mel. Blader og drueklasen pensler du med egg for at de skal bli blanke. Stek brødene i ca. 20 minutter og avkjøl dem på rist.

22

Kypriotiske påskebrød

Tsoureki er navnet på det tradisjonelle søte påskebrødet som bakes blant annet på Kypros. Ofte baker barn og unge dette brødet for å kunne gi det som en gave til sine besteforeldre.

Ingredienser 500 g hvetemel 60 g mykt smør 75 g sukker ca. 1 ts malt kardemomme ca. 1 ts fennikelfrø ca. 1 dl sultanrosiner 1 ½ dl melk 25 g gjær 1 dl lunkent vann 3 stk røde harkokte egg m/skallet på, kokt i rød konditorfarge 1 stk egg til pensling Slik gjør du Ha melet i en stor bolle og tilsett alle ingrediensene unntatt gjær, vann og egg. Løs opp gjæren i litt lunkent vann, og hell over deigen. Elt deigen til den er smidig (ca. 5 minutter i kjøkkenmaskin). Ha eventuelt i mer mel eller vann til deigen slipper bollen. Hev deigen under plast på et lunt sted til den er dobbelt så stor (ca. 40 minutter).

Del deigen i tre deler, og rull hver del til en lang pølse.

Flett pølsene sammen, og brett endene inn under fletten. Legg deigen over på et stekebrett (smurt eller dekket med bakepapir). Trykk de hardkokte røde eggene ned i den flettede deigen. Dekk over med et kjøkkenhåndkle og en plastikkpose og etterhev i en time.

Varm opp ovnen til 200 °C. Pensle overflaten forsiktig med pisket egg. Stek brødet i 25 minutter, og avkjøl brødet på rist.

St. Franciskus menighetsblad

Skolens karneval!

Tekst: Jan-Erik Løken. Foto: Kate Dahlen

På side 31 og 32 kan du lese og se bilder fra menighetens karneval, men også skolen har arrangert karneval!

Kate Dahlen forteller at det var hennes valgfaggruppe innsats for andre som var ansvarlige for moroa. Alt som kom inn av inntekter fra matsalg gikk til Caritas fasteaksjon #nullsult.

Skolen er heldige som har turnhallen, for her er det godt med plass til arrangementer som karneval.

Trygve Vareberg Olsen var

Teo Ommundsen med et orginalt

utkledd som superhelt kostyme Mange av skolens elever møtte opp utkledd som det meste man kan tenke seg. Det er ekstra positivt at elever fra 1-7. klasse møter opp til et felles arrangement. Det er en måte å bli kjent med hverandre som man ikke klarer ellers i skolehverdagen.

Karneval skal alltid arrangeres senest tirsdagen før Askeonsdag og skal markere starten på fastetiden.

Derfor var det et naturlig valg at inntektene fra nettopp matsalget skulle gå til #nullsult aksjonen.

Kafesalget sørget for gode penger til #nullsult Limbodans hører med til et karneval

Cartias skriver om #nullsult:

Den siste tiden har du kanskje sett en reklame som sulter på forsiden av VG.no.

Gutten i reklamen har ikke sultet i virkeligheten; men sannheten er at dette er en virkelighet for barn i store deler av verden. Så ofte som hvert sjette minutt dør et barn som følge av sult – og de trenger å bli sett. Til tross for FNs bærekraftsmål om å utrydde sult innen 2030, er det stadig flere som sulter som følge av klimaendringer og konflikt.

Sammen kan vi utgjøre en forskjell.

Det er om å gjøre å komme seg under stanga uten å røre den

Nr. 1 – 2020

23

Våre tidligere prester Pastor Haakon Kielland Bergwitz – Sogneprest og motstandsmann Tekst: Jan-Erik Løken

p. Haakon Kielland Bergwitz ble født i 1903 og konverterte til den katolske kirke i 1924.

På bloggen «En katolsk Weblog» kan du lese hans egen artikkel som heter «Hvorfor ble jeg katolikk» http://aomoi.net/blogg/2010/04/pastor-bergwitz-i-1935-derfor-er-jeg-katolikk/.

Han startet sitt virke som kapellan i St. Olavs menighet i Oslo i 1932.

Til Arendal og St.Franciskus Xaverius menighet kom han i 1939 og ble her frem til 1946. Men i årene fra 21.09.44 – 08.05.45 var han arrestert og satt fengslet i Kristiansand, dette pga iherdig motstandsarbeid mot det tyske nazistregimet.

24. november 1981 døde Bergwitz. Hans siste virke var å være fungerende sogneprest i Kristiansand.

Pensjonisttilværelsen hadde han for øvrig i Oslo.

Populær foredragsholder P. Bergwitz gjorde seg straks raskt bemerket i Arendal. Allerede i januar 1940 holdt han et foredrag med tittelen «Kors og kanoner» og med undertittelen – kan kristne forsvare seg? Ved å betale entre på 35 øre var alle velkomne til å høre foredraget i lokalene til St. Franciskus skole.

Det skulle vise seg å bli svært populært, ikke minst i avisene etterpå.

Onsdag 24. januar 1940 skrives det i Agderposten «Overmåte interessant foredrag i går om spørsmålet: Kan den kristne gå i krig? Han må gå i krig, når det gjelder å Annonsen til foredraget Kors og kanoner forsvare sitt land, sin stod på trykk 22.01.1940 24

Haakon Kielland Bergwitz - sogneprest i Arendal 1939-1945

familie og seg selv. 24. januar trykte Agderposten halve foredraget og resten dagen etterpå.

I flere uker etterpå ble det trykket debattinnlegg. Dette var jo i tiden rett før Norge ble trukket inn i 2. verSt. Franciskus menighetsblad

denskrig, så temaet krig var svært aktuelt. At vår sogneprest til de grader satte dagsorden i Arendalssamfunnet er spennende for oss å tenke på i dag. Det var på ingen måte selvsagt, da katolske prester ofte ble møtt med mistenksomhet i det da veldig lutherske Norge. Det kan kanskje være interessant for noen å lese sakene om p. Kielland Beergwitz.

De finnes enklest ved å søke etter Bergwitz i Agderpostens digitale arkiv som går tilbake til 1940. p. Bergwitz hvilte slett ikke på laurbærene etter denne suksessen med «Kors og kanoner». Han fortsatte med både debattinnlegg i avisene og 26.05.1945 kunne Agderposten fortelle åpent om en av de mest spektakulære stuntene til p. Bergwitz under krigen holdt flere foredrag. Andre temaer var «Krigen og arvesyndens tragedie» og «Gud og fedrelandet».

Les om Bergwitz Men det er først og fremst alle formene for motstandsLørdag 30. mars er siste gang Bergwitz nevnes i Agder- arbeid som mange vil forbinde med p. Bergwitz. I boken posten før krigen bryter ut. Da reklamerer han for en fore- «Nonnene og deres menn» skriver forfatteren Egil Børdragsserie om «Livet etter dette» - om oppstandelses re Johnsen at han var en handlekraftig mann. Han hadde historiske virkelighet. også en viss teknisk innsikt. Han var en mester i å fikse mat, radiorom og dokumenter. Sammen med assistenten Det er usikkert om foredragsserien gikk sin gang med tan- Kåre Lyng fylte han ut rundt 40 falske pass i politimeske på at krigen brøt ut i Norge bare noen få dager senere, terens navn. Flere pasienter ble lagt inn på St. Franciskus 9.april. hospital uten å egentlig være syke, men for å kunne skjule personer som senere skulle flykte.

Bestyrer av Arendals sprogskole Neste gang Bergwitz er nevnt i avisen så er det i forbin- Det første han gjorde etter at han slapp ut av fengsel i delse med at han også er bestyrer av Arendals sprogskole. mai 1945 var å holde messe i St. Ansgars menighet på Han sier i følge avisen: Tysk er i vinden. De fleste vil lære Kristihimmelfartsdag. seg tysk. Men at det også har meldt seg elever til både fransk og engelsklinjen også. Foruten p. Bergwitz var det I årene fra 1946 var p. Bergwitz sogneprest i Kristiansand, lærere fra realskolen som underviste ved Arendals sprog- men var stadig på besøk i Arendal. I 1949 holdt han f.eks skole. minnetale for ingeniør Bang. Rekviemessen ble forrettet av en fungerende sogneprest, pater de Patete som det Frem til 1944 holdt Bergwitz på med sitt kall som sogne- ikke er lett å finne informasjon om. prest i Arendal. Han holdt fremdeles en del foredrag, de fleste med typiske kristne tema, men deltok også ivrig i debatten rundt alkohol – avhold eller måtehold? Bergwitz var tilhenger av det siste.

Nr. 1 – 2020

25

Minneord om

Bodil Marie Raudsandmoen Tekst: Jan-Erik Løken

Bodil Marie Norgren ble født 7. juni 1926 i Arendal. Store deler av barndommen vokste hun opp på Store Torungen fyr som datter av fyrvokter Norgren.

Hele livet var Bodil et skolemenneske som var opptatt av å lære og lære bort til andre.

Hennes utdannelse startet på Barbu skole da hun begynte der i 1. klasse. Da måtte hun også si farvel til livet på Store Torungen og bo hos slektninger inne på fastlandet. Krigsårene kom til å prege Bodil Marie, men ekstra stor var da gleden for henne som kunne feire russetid som fredsruss 17. mai 1945.

Før hun tok til å studere til lærer så tok hun i 1949 eksamen ved Fritz Pettersens handelsskole.

I 1951 tok hun til på utdanning til lærer ved Kristiansand lærerskole – forløperen til dagens UIA.

Her tok hun den 2-årige engelsklinjen og kom ut med beste karakter i både engelsk og pedagogikk. De øvrige fag var også meget gode.

Mange forbinder Bodil med tiden som rektor ved St. Franciskus skole, men allerede i årene 1955 og 1957 arbeidet frøken Norgren som sr. Vinfrida omtalte henne som, som lærer ved St. Franciskus skole.

Selv i ekteskapet skulle det vise seg at hun gikk på skoleveien. I 1957 giftet hun seg med lærer Bjørn Raudsandmoen fra Vegårshei.

Da Sr. Vinfrida hadde behov for å trekke seg tilbake som rektor ved St. Franciskus skole var det nettopp vår kjære Bodil som ble satt på jobben. Denne hadde hun frem til 1989 hvor hun så ble avløst av Bjørn Kristiansen.

Rektor Bodil Raudsandmoen sammen med barn fra St. Franciskus skole. Begynnelsen av 1980-tallet

26

St. Franciskus menighetsblad

Men selvsagt var ikke Bodils innsats ovenfor barn og unge over. Hennes blide, forsiktige og snille vesen fikk virke videre i menighetens katekesetilbud. Hun bidrog også i år etter år som lektor i søndagsmessene. Dette holdt hun på med så lenge helsen tillot det. Fra 2008 ble Bodil enke etter 51 års ekteskap med Bjørn. Hennes siste leveår tilbrakte hun på sykehjemmet i Plankemyra. Her holdt hun fortsatt på en måte kontakt med skolen. Når p. Sigurd kom med skolebarna fra St. Franciskus skole i anledning onsdagsandakt, så var hun alltid til stede. Barna som var med fortalte da også titt og ofte at de har møtt den gamle rektoren på Plankemyra.

Bodil hadde mange talenter også utenfor skolen. Hun var blant annet opptatt av å skrive dikt og tekster og likte også godt å male. Hun har blant annet malt det fine maleriet som viser to fransiskanerbrødre i hagen utenfor gamle St. Franciskus kirke. Bodil var også opptatt av historien til St. Franciskus skole og menighet og har skrevet flere hyldningstekster – blant annet ved skolens 80-års jubileum og menighetens 100 års jubileum.

Vi vil med dette takke Bodil for alt hva hun har gjort og har betydd for store og små i St. Franciskus menighet og skole.

Bodil sammen med Odd Jensen som i 2005 besøkte Store Torungen sammen med Agderposten. Foto Anna Krakstad

Dette maleriet ble malt av Bodil. Det er bassert på et foto fra P.M. Danielsen

Nr. 1 – 2020

27

I forbindelse med 80-års jubileet til St. Franciskus skole skrev vår kjære tidligere rektor, Bodil Raudsandmoen denne vakre poetiske teksten til Franciskusskolen vår.

Vi har en liten skole som på Tyholmen-toppen står, der har den spredd sitt kunnskaps-lys i 80 år.

Den er ikke stor og flott, har ingen fine saler, men den rommer mye godt i sine små lokaler.

Barn får lærdom, lek, og tro i pakt med kirkens lære. Vår skole den vil bygge bro og vil så gjerne være en åpen hånd mot by og folk, et nyttig supplement er gjerne det man sier, men den vil også være tolk for evige verdier.

Det var en gang en kirkens mann, den gamle bisp Falize, han kom i fra et fremmed land, men ville gjerne vise at skole, sykehus, og kirken må være med å bygge bro, og sammen skal de virke for kjærlighet, håp og tro.

Vår egen lille menighet grep biskopens ide, I 1913 stod som vi alle vet skolen vår in spe.

Den startet smått, elevtall to, i lille «villa Julia» på veien mellom hospital og kirke, ble frøet sådd i håp og tro til skolens vekst og virke. Det lyder rart, ja bare tenk, alt det vi har for tiden, startet på en lysthusbenk for åtti år siden. Men tiden gikk sin raske gang, den krevde nå så mangt, barnerekken ble snart lang og lysthuset for trangt.

På byens rådhus var de greie, der fikk vår skole slippe inn, der fikk vi lov til å leie, et rom til virksomheten sin. Men skolen i et leiet rom ble for liten med tiden, så takk for skolehuset som i nitten fem og tredve kom, og som har stått her siden.

alt det du for skolen gav en vakker rose skal du ha. Men la oss ikke glemme rent vår prest, for jammen, for jammen skal han ha ros og ære som fortjent vår kjære pastor Alan.

Om andre ropte. Gi deg stopp, det går jo ikke lenger. Vår pastor han gav ikke opp, men bad om hjelp og penger.

Han holdt på sitt, stod sta og rak. Vi legger ikke ned! Han talte trofast skolens sak og fikk de andre med. Nå slutter vi med ros og snakk, man kan si mye pent. Men rosen skal du ha til takk og den er velfortjent. Ja, takk til dem som strevde, de hadde tunge stunder, og spurte ofte: Vil det gå? At skolen overlevde var nesten som et under. Og tenk hva hendte så? Jo, staten gav oss tilskudd i nitten-sytti-to. Økonomien vår ble bedre nå, om ikke nettopp god. Man må fremdeles streve, det kreves av enhver skal skolen overleve og ha en fremtid her. For penger er nok viktig, ja penger må nok til, men viktigere er hva man kan og vil.

Så løft din lille fane, Franciskusskolen vår. Se hjerte, kors og anker som tegn på fanen står. Vi vil i bønn og tanker få ønske mange gode år, så du kan gi til våre barn det aller alller beste og tryggeste vi vet. Et sikkert anker-feste i tro og kjærlighet.

Bodil Marie Raudsandmoen 5.11.1993

Ja, vi fikk vårt skolebygg, og flyttet inn under eget tak, da var vel skolens fremtid trygg, nå kunne den vel virke i ubekymret ro og mak? Å, nei, slik gikk det ikke, for tenk, tiden krevde penger, studering på lysthusbenk dugde ikke lenger. Nå kreves en masse fag og utstyr, både stort og smått. Man måtte følge tidens krav, og følge ekstra godt.

Så gikk det som det måtte gå, katolske skoler mangt et sted, de så seg ikke lenger råd og måtte legge ned. Nå står det tre tilbake, tre kom seg opp og frem, og vi kan bare takk at denne skolen vår er en av dem aller minste, riktignok i denne søsken-skoleflokk.

Hvem skal vi rette takken til?, Vår Herre først og sist. Når det er sagt så vet jeg at det stod kvinner bak, for våre kjære søstre de tok de tyngste tak. De jobbet trofast, uten lønn for kirkens og skolens sak i ydmyk strev og stille bønn. En av dem er her i dag, hun fortjener takk og pris, og det er naturligvis, la oss bare si da, Takk søster Vinfrida, at du er med oss her i dag. Det gjør oss ekstra glad. For 28

St. Franciskus menighetsblad

Glimt fra forskjellige aktiviteter Tekst: Jan-Erik Løken / Beata Anna Matych Foto: Beata Anna Matych og Jan-Erik Løken

I tiden etter at forrige menighetsblad kom ut har det blant annet blitt arrangert juletrefest og karneval. Både skolen og menigheten har hatt karneval. På skolen var det valgfagsgruppen innsats for andre som arrangerte, mens karnevalet i menigheten var i regi av katekesen.

I januar var det som vanlig juletrefest for å markere at juletiden er over for denne gangen

Fra menighetens karneval skriver Beata Matych til menighetsbladet: Vi har feiret karneval!

På katekesen 8. februar hadde vi karneval.

Både store og små kledde seg ut. Barna og voksne så ut til å storkose seg. Fantasien var det ingenting å si på, alt fra prinsesser, sjørøvere til varulver hadde inntatt Turnhallen.

Panda Sigurd ledet showet og det ble mye dans og lek.

🎵🎵

Akkurat som i sangteksten kan vi si at «Ikke en, ikke to, ikke tre, men alle …» hadde det kjempe gøy under årets karneval!!!

Tusen takk til foreldre som stilte opp med kaker og alle voksne som var med og hjalp oss å gjøre dagen så vellykket!

Blant de mange flotte kostymene så vi f.eks. konger, prinsesser, en engelsk politimann, enhjørninger, speider, zoombie og sjørøver ala Kaptein Sabeltann.

Nr. 1 – 2020

Julia Gierszal kom utkledd som en fargerik og flott klovn!

29

r Dorota Katekete , Ilona k ia z Chora nter a med je Pagowsk e ss fra 2. kla

Julian Patro Do

Paulina Kola nko, Sylwia Glazi k og Maja Kolank o

kka og Viktor Pa

ck-Elekes

p

Oliver He

ridder. som tøff

Menighetens karneval 2020

30

St. Franciskus menighetsblad

Mat fra Burma For de voksne har det også vært et populært arrangement, nemlig mat og vinklubb. Denne gangen var det burmesisk mat på menyen.

Tusen takk til alle som stiller opp og som hjelper til på alle mulige måter. Uten deres innsats hadde vi ikke kunne gjennomføre våre mange arrangementer.

Mange setter av tid til å delta i mat og vinklubben. Denne gangen kunne gjestene glede seg over mat og drikke med burmesisk tema

Vi beklager feil tekst!

Tekst: Jan-Erik Løken

I forrige menighetsblad (nr 3. 2019, side 15) klarte vi dessverre å rote det til med feil tekst om sr. Klara.

Vi trykket en tekst om at hun avla første profess hos St. Elisabethsøstrene. Men dette skjedde i 2014. Teksten skulle egentlig handlet om at sr. Klara nå hadde avlagt de evige løfter.

Vi gratulerer

Sr. Klara

Tekst og foto: St. Eystein presteseminar

Lørdag 22. februar avla Sr. Maria Klara første profess hos Elisabethsøstrene på Nordstrand. Det er en høytidelig handling, som best kan sammenlignes med en bryllupsfeiring. Selv om løftene skal bekreftes de neste årene, er det fra denne dagen hun lover å følge Gud i fattigdom, kyskhet og lydighet. Etter å ha avsagt løftene, mottok hun det svarte sløret, medaljongen og livets seierskrans.

Formasjonen fortsetter frem til hun, hvis Gud vil, om kanskje fem år kan avlegge evige løfter. Vi gratulerer med dagen, og ønsker henne Guds glede og velsignelse i tiden som junioratsøster.

Mange kjenner henne som Christine Maria Ottersen fra Arendal, som i NUK blant annet har vært leirsjef for barneleir Sør. Hun er søster til p. Josef Ottersen. Før hun trådte inn i klosteret var hun utdannet innen belysningsdesign.

Løfteavleggelsen fant sted i søstrenes kapell sammen med andre prester, ordensbrødre og -søstre, familie og venner. Det var en stor glede at p. Arne Fjeld (nå prior i St. Dominikus), var hovedcelebrant i messen. Han ble innsatt som sogneprest i Arendal rett før Christines konfirmasjon.

Vi er en katolsk friskole med barne- og ungdomstrinn og plass til 250 elever. Skolen har 13 klasser fordelt på 1. til 10. klassetrinn. Elevene kommer fra Arendal og omliggende kommuner. Vi ligger idyllisk til på Vi er en katolsk friskole med barne- og ungdomstrinn og plass til 250 Tyholmen i Arendal og har drevet skole i over 100 år. elever. Skolen har 13 klasser fordelt på 1. til 10. klassetrinn. Elevene Vi har fra skolefritidsordning tilbud til barn fratil på kommer Arendal og omliggendemed kommuner.

Vi ligger idyllisk 1.

– 4. klasse Tyholmen i Arendal og har drevet skole i over 100 år.

Opptak til 1. klasse høsten 2020 Vi har skolefritidsordning med tilbud til barn fra 1. – 4. klasse Søknadsfrist 4. desember 2019.

Opptak til 1. klasse høsten 2020 Opptak 8. klasse Søknadsfrist til 4. desember 2019. høsten 2020 Søknadsfrist 4. desember 2019.

Opptak til 8. søke klasse høsten 2020 NB! Franciskus Det er mulig å skole selv fristen er gått ut.

St. girom elevene: Søknadsfrist 4. desember 2019.

– Fokus på alle sider av mennesket. Det intellektuelle, sosiale, det fysiske og det St.detFranciskus skole girreligiøse. elevene: Gode grunnleggende –– Fokus på alle sider avferdigheter. mennesket. Det intellektuelle, – det Tilpasset opplæring og forventning om arbeidsinnsats. sosiale, det fysiske og det religiøse.

En trygg og oversiktligferdigheter. skolehverdag.

– Gode grunnleggende Nært skole – hjem samarbeid.

– Tilpasset opplæring og forventning om arbeidsinnsats.

– En trygg og oversiktlig skolehverdag.

Mer informasjon og søknadsskjema er å finne på vår – Nært skolewww.stfx.no – hjem samarbeid. hjemmeside: Mer informasjon finneetpå vår Ta gjerne kontaktog forsøknadsskjema mer informasjoner–åeller besøk hjemmeside: sammen medwww.stfx.no ditt barn.

Ta gjerne kontakt for e-post: mer informasjon – eller et besøk Rektor Geir Nyborg, rektor@stfx.no sammen med tlf. 37 07 60 50.ditt barn.

Rektor Geir Nyborg, e-post: rektor@stfx.no tlf. 37 07 60 50.

Nr. 3 – 2019

15

Dette ble vi gjort oppmerksomme på av p. Arne Marco Kirsebom SS.CC – en av bladets trofaste lesere. Takk for dette!

Riktig tekst er denne, skrevet av p. Sigurd: St. Franciskus Xaverius menighet gratulerer sr. Klara så mye med evige løfter. Sr. Klara er kanskje mest kjent i vår menighet som Christine Ottersen. Hun har vokst opp på Tromøya og i sin tid aktiv med i katekese og barne- og ungdomsarbeidet i vår menighet.

Søster M. Klara trådte inn hos St. Elisabethsøstrene i september 2010 og avla sine første løfter i 2014. Hun er tilknyttet St. Elisabethsøstrenes felleskap i Tønsberg.

Nr. 1 – 2020

31

Det var hyggelig stemning blant gjestene i aulaen.

Internasjonalt julebord Minner fra kvelden...

Tekst: Beata Anna Matych Foto: Beata Anna Matych og Janet Fernandez Skaalvik

I 2018 startet det en ny tradisjon med «Internasjonalt julebord» i vår menighet. Tiden har vist at det har blitt en fast post i planen for menighetens aktiviteter.

Som i tidligere år ble årets julebord en suksess.

Gjestene sørget for god stemning og koste seg med maten, samtaler, fellessang, litterære vers, lotteriet og årets nykommer KAHOOT. Takk til alle som har bidratt.

Tor Livar Grude sørget for den musikalske delen. Her sitter han ved flygelet dekket med gevinster til lotteriet.

Litterære vers med Helga Lid Ball.

32

St. Franciskus menighetsblad

Lotteriet er i gang og her kommer en av mange hellige vinnere Turid Ristad

Ingrid Fløistad ledet lotteriet.

Glade gjester

På vegne av alle takket Pater Sigurd Sylwia Glazik for den flotte innsatsen i organiseringen av årets julebord.

Nr. 1 – 2020

Sylwia fikk en symbolsk minnegave laget av en av menighetens begavede medlemmer Anne Grete Colbjørnsen.

33

Dyr i bibelen Tekst: Jan-Erik Løken. Illustrasjoner: Wikipedia.org

Det er mange dyr som er nevnt i bibelen. Om de er mer hellige av den grunn er tvilsomt, da alt og alle er skapt av Gud. Men det kan likevel være spennende å lese litt om noen av dyrene som tross alt er spesielt nevnt.

Esel

Hest

«The Vision of Zechariah» Maleri fra Sicilia, ca 1300. Ukjent kunstner.

Jesus rir inn på esel i Jerusalem. Malt av Jean-Hippolyte Flandrin, bilde fra Saint-Germain-des-Prés, Paris

Eselet er et av de aller mest kjente dyrene fra bibelen.

Dyret forbindes først og fremst med hendelsen på Palmesøndag hvor Jesus ba disiplene om å hente ham et esel, hvorpå han senere brukte dette til å ri inn gjennom Jerusalems gater.

«Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Når dere kommer inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som det aldri har sittet noe menneske på. Løs den og lei den hit!» 31 Lukas 19,30

Eselets større «bror» er hesten. Men dette dyret var ikke så vanlig i den tid handlingene i bibelen foregår. Ikke det at det ikke fantes hester, men det var kostbare dyr som bare ble benyttet av kongelige og andre rikfolk.

Et av stedene i bibelen som hesten blir nevnt er hos profeten Sakarja: Den dagen kommer det en stor Herrens forvirring blant dem, så de griper fatt i hverandre og slåss mann mot mann. 14 Også Juda skal angripe Jerusalem. – Rikdommen fra alle folkeslagene omkring skal bli samlet inn, gull og sølv og klær i store mengder. – Den samme plagen skal ramme hesten, muldyret, kamelen, eselet og alle andre dyr i disse leirene. Sakarja 14, 13-15

For øvrig er eselet nevnt en rekke andre ganger i bibelen også, både i det gamle og det nye testamentet.

Løve Kongen blant dyrene blir ofte presentert som løven.

Jesus er blitt kalt løven av Judastammen. Løven er ofte nevnt i bibelen. En av de aller mest kjente fortellingen hvor løver inngår er beretningen om Daniel i løvehulen.

Så befalte kongen at de skulle hente Daniel og kaste ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: «Måtte din Gud, som du fortsatt dyrker, berge deg!» Daniel 6,17 Løven er også kjent som en Kristusallegori i bøkene om «Narnia» i form av løven Aslan.

34

Gresk ortodoks ikon som forestiller Daniel i løvehulen

St. Franciskus menighetsblad

Leopard

Vær

«Peace» malt av den engelske maleren William Strutt.

Leoparden er i likhet med løven et kattedyr som var godt kjent i Israel på bibelens tid. I teksten om den rettferdige kongen skriver profeten Jesaja dette: Da skal ulven bo sammen med lammet og leoparden legge seg hos kjeet.

Kalv og ungløve skal beite sammen mens en smågutt gjeter dem. Jesaja 11,6

Væren er en hann-sau og er kanskje aller best kjent fra bibelen i fortellingen om hvor Abraham settes på prøve.

«Da Abraham så opp, fikk han øye på en vær som hang fast etter hornene i et kratt like bak ham. Abraham gikk bort, tok væren og ofret den som brennoffer i stedet for sønnen sin.

Abraham kalte dette stedet «Herren ser». Den dag i dag blir det sagt: «På fjellet hvor Herren lar seg se»..

1. Mosebok 22,13-14.

Lam I bibelen blir Jesus selv omtalt som et lam – Guds lam.

Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam! Johannes 1, 36 For øvrig er lammet inkludert voksne sauer det aller vanligste dyret som blir nevnt i bibelen, fra det gamle til det nye testamentet.

Jesus fremstilles i kunsten ofte som et lite lam med seiersfanen høyt hevet.

Cafe Victor i Pollen – Arendals hjerte

Nr. 1 – 2020

35

Fritidskortet for barn og unge

med folkeregistrert adresse i Arendal kommune i alderen 6-18 år.

Hva er fritidskort?

Dette er et tilbud til deg som er mellom 6 og 18 år. Du får opp til 1000 kr. som du kan bruke på en eller flere fritidsaktiviteter. Fritidskortet er personlig. Målet med fritidskortet er å bidra til økt deltakelse og inkludering.

Hva dekker fritidskortet?

Deltakeravgift på en eller flere aktiviteter inntil kr. 1000 pr. barn per halvår. Treningsavgift, kontingent etc. er inkludert i ordningen. Fritidskortet dekker organiserte hverdagsaktiviteter som skjer minst 10 ganger i halvåret.

Fritidskortet dekker ikke ferietilbud, leiropphold eller turneringer. Kortet kan ikke benyttes på kino, bowling eller andre egenorganiserte aktiviteter. Sportsutstyr, instrumenter osv. dekkes ikke av Fritidskort. (Husk at Skattkammeret låner ut mye forskjellig utstyr).

Hvis du har brukt Fritidskortet ditt, må du vente til neste halvår for å få påfyll.

Hvem kan få fritidskort?

Barn og unge med folkeregistrert adresse i Arendal kommune i alderen 6-18 år. Søsken får ett Fritidskort hver. Pengene på Fritidskortet tilhører hvert enkelt barn og pengene som ikke brukes av et barn, kan ikke overføres til søsken eller andre barn. Fritidskortet gjelder fra det kalenderåret du fyller 6 år til og med kalenderåret du fyller 18 år.

Slik søker du 1.

2.

3.

Gå inn på arendal.friskus.com, bruk Google Chrome.

Opprett en bruker. Knytt brukeren din opp mot din/dine lag og foreninger. Finner du ikke foreningen din? Gi dem beskjed om at de må registrere seg i Friskus.

Bruk fritidskortpengene til å betale treningsavgift eller kontingent. Dersom fakturaen for en medlemsavgift er høyere enn 1000 kr, får du dekket til og med 1000 kr. Restbeløpet på fakturaen betaler du på vanlig måte i din bank med spesifikasjoner f.eks. kid, medlemsnummer som står på fakturaen.

Trenger du teknisk support på Friskus? Send en e-post til support@friskus.com

36

St. Franciskus menighetsblad

Antall registrerte katolikker og prosentandel av kommunens befolkning Antall registrerte i menigheten og hvilken prosentandel av befolkningen vi utgjør.

Tallene er pr. 5. mars 2020.

Kommune

Befolningsprosent

Antall

Arendal kommune Tvedestrand kommune Grimstad kommune Froland kommune Gjerstad kommune

1518 190 709 158 41

Risør kommune

113

1,66

Åmli kommune

27

1,47

Nissedal kommune

21

1,45

Fyresdal kommune

8

0,62

10

0,48

3,37 3,14 3,01 2,66 1,69

Vegårshei kommune Sum registrerte i St. Franciskus Xaverius menighet

2795

Messetider for påsken 2020 Palmesøndag 09.00 - Messe 11.00 – Høymesse m/palmeprosesjon 13.30 – Messe på polsk

Palm Sunday 9.00 am - Mass 11.00 am -High mass with palm procession 1.30 pm – Mass in polish

Onsdag 8. april 18.30 – Messe

Wednesday 8th April 6.30 pm - Mass

Skjærtorsdag 18.30 – Messe

Holy Thursday 6.30 pm – Mass

Langfredag 14.15 Korsveiandakt 15.00 – Langfredagsliturgi Skriftemål etter gudstjenesten

Good Friday 2.15 pm Station of the cross 3.00 pm – Communion service Confession after the service

Påskeaften 11.00 Velsignelse av påskemat 12.00 – Velsignelse av påskemat 13.00-Velsignelse av påskemat

Holy Saturday 11.00 am – Blessing of Easterfood 12.00 am – Blessing of Easterfood 1:00 pm –Blessing of Easterfood

Wielka Sobota 11.00 – Poświecenie pokarmów wielkanocnych 12.00 – Poświecenie pokarmów wielkanocnych 13.00 Poświecenie pokarmów wielkanocnych

23.00 – Påskevigiliemesse (Midnattsmesse)

11:00 pm – Easter vigil

23:00 - Wigilia Paschalna (Msza Rezurekcyjna)

1. påskedag 11.00 – Høymesse 13.30 – Messe på polsk

Easter Sunday 11.00 am – High mass 1.30 pm – Mass in polish

Niedziela Wielkanocna 11.00 – Suma 13.30 – Msza św. w j. polskim

2. påskedag 11.00 – Messe

Easter Monday 11.00 am – Mass

Poniedziałeek Wielkanocny 11.00 - Msza św.

Nr. 1 – 2020

Niedziela Palmowa 09.00 – Msza św.

11.00 – Suma -procesja palmowa 13.30 – Msza św. w j. polskim Śrroda 8 kwietnia 18.30 - Msza św.

Wielki Czwartek 18.30 - Msza św. Wieczerzy Pańskiej Wielki Piąttek 14.15 Droga krzyżowa 15.00 – Liturgia Męki Pańskiej Spowiedź św. po Nabożeństwie

37

Kirkekaffe Kirkekaffe

Kirkevert

søndager kl. 11.00

søndager kl. 11.00

Dato

Ansvarlig

Dato

Vert

19/04/2020

Unge katekesegruppe v/Jakob

08/03/2020

Ingrid Fløistad

26/04/2020

Åpen kirkekaffe

15/03/2020

Kate Dahlen

03/05/2020

Filipinsk Gruppe v/Belinda

22/03/2020

Janet Fernandez

10/05/2020

Rwandisk Gruppe m/Brigitte

29/03/2020

Helga Lid Ball

17/05/2020

17. mai - ingen kirkekaffe

05/04/2020

Karen Folgen

24/05/2020

Burmesisk Gruppe m/Esther & Awi

12/04/2020

Wilma Skarli

31/05/2020

Åpen kirkekaffe

19/04/2020

Hans Christian Lunder

07/06/2020

Caritas Styre

26/04/2020

Hans Petter Asser

14/06/2020

Åpen kirkekaffe

03/05/2020

Kate Dahlen

21/06/2020

Filipinsk Gruppe v/Belinda

10/05/2020

Ingrid Fløistad

28/06/2020

Åpen kirkekaffe

17/05/2020

Janet Fernandez

24/05/2020

Karen Folgen

31/05/2020

Helga Lid Ball

Vennligst bytt innbyrdes hvis datoen ikke passer.

Send gjerne en melding til Kate (95232187), i tillegg.

Husk å sette kaffe på før messen begynner.

Takk for at dere bidrar !

😊

Vennligst bytt innbyrdes hvis datoen ikke passer.

Send gjerne en melding til Kate (95232187), i tillegg.

Greit å være på plass senest kl.10:45, og være til etter alle har satt seg – ca. 11:15.

Takk for at dere bidrar

😊!

Gammeldagse håndsmidde sørlandsrekkverk Lunde 16, 4885 Grimstad Tlf. 91 87 79 04 www.lundesmie.net 38

St. Franciskus menighetsblad

Bønnens apostolat Pavens bønneintensjoner for april 2020 Generell intensjon: Om frihet fra avhengighet Vi ber om at de som lider av avhengighet blir hjulpet og støttet.

Pavens bønneintensjoner for mai 2020 Misjonsintensjon: For diakoner Vi ber om at diakonene, som er trofaste i sin tjeneste for Ordet og for de fattige, må være et styrkende symbol for verdenskirken.

Pavens bønneintensjoner for juni 2020 Misjonsintensjon: Om hjertets vei Vi ber om at de som lider finner styrke, og lar seg styrke av Jesu hjerte.

Forslag til temaprogram på språkkafé Våren 2020 Dato 14/04/2020, Uke 16 21/04/2020, Uke 17 28/04/2020, Uke 18 05/05/2020, Uke 19 12/05/2020, Uke 20 19/05/2020, Uke 21 26/05/2020, Uke 22 02/06/2020, Uke 23 09/06/2020, Uke 24

Tema (Sted) Typisk Norsk – Hva er typisk Norsk? Film og diskusjon på Kirkebakken 19 Byvandring i Arendal og kafébesøk (Prana?/Megan?). Møtes ved Sparebanken Sør.

Typisk Norsk – Film og diskusjon på Kirkebakken 19 Tur til Museum (Kuben)? Eller Næsverk?

Grunnlovsdag – Hvorfor og hvordan feirer nordmenn 17. mai? Kirkebakken 19 Typisk Norsk – Film og diskusjon på Kirkebakken 19 Tur rundt lysløype på Kringla i Froland. Liens etterpå. Ta vanlig buss.

Typisk Norsk – Film og diskusjon på Kirkebakken 19 Sommeravslutning – Tur til Merdø - grill og kaker

Har du lyst å være med på språkkafé eller være en av våre frivillige, ta kontakt med Kate (95232187). Det er mye spennende som skjer frem til sommeren. Si gjerne fra til de du tenker kunne ha nytte av å være med på språkkafé.

Nr. 1 – 2020

39

Informasjon om kirkens forskjellige grupper samt kontaktdetaljer til lederne Staben (ansatte) (arendal@katolsk.no) Sogneprest – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Menighetssekretær – Beata Matych (37 00 22 01) Caritas Koordinator – Kate Dahlen (952 32 187) Renholder – Tania Pusa Visinescu Vaktmester – Rune Ellefsen

Katolsk Forum Kontaktperson – Anne Marie Graver (917 29 906) I tillegg Tor Livar Grude (404 16 424)

Menighetsråd Leder – Roxana Smetan Løken (975 77 804) Nestleder – Sylwia Glazik (991 05 669)

Birgitta Forening Leder – Karin Sissener (971 50 090)

Finansrådet Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Medlemmer: Beata Matych, Jan Erik Løken, Janet Skaalvik Caritas Arendal Styreleder – Pål Koren Pedersen (408 41 320) Ministranter p. Sigurd Markussen (37 00 22 01)

Mat- og Vinklubb Ledere – Grete Koren Pedersen (993 24 173) og Turid Risdal (924 80 136)

Tweens klubb Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Kontaktperson – Torill Raumanni (901 88 986) St. Jude Chaplaincy Kontaktperson – Janet Skaalvik (414 99 472) Ser du noe som ikke stemmer, ta gjerne kontakt med menighetskontoret (Beata 37 00 22 01).

Lektorer Ansvarlig – Jan Erik Løken (906 31 651) Kor Leder – Tor Livar Grude (404 16 424) Polsk Kor Leder – Marta Tryzna (998 76 756) Blomster i kirken Leder – Karin Sissener (971 50 090) Kirkerydding og vask Ansvarlig – Tania Pusa Visinescu Konfirmasjonsundervisning Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Kontaktperson – Beata Matych (37 00 22 01) Katekese Leder – p. Sigurd Markussen (37 00 22 01) Kontaktperson – Beata Matych (476 65 635) Kirkekaffe grupper Caritas Styre – v/Kate Dahlen (952 32 187) Kirkeverter Caritas Styre – v/Kate Dahlen (952 32 187) 40

Kunne du tenke deg å bidra av og til med baking, kirkekaffe, kirkevert, kjøring/ henting/besøk, ta gjerne kontakt med:

Arendal Caritas Koordinator (Kate 952 32 187) Kontonr. 2895 44 07111 St. Franciskus menighetsblad

Lektorliste år A Vi henviser fra nå av til sidetallene i den nye utgaven av messeboken (2. utgaven fra 2011).

5. april

Palmesøndag. Messeboken side 223

Karin Sissener

9. april

Skjærtorsdag. Messeboken side 272

Toril Raumanni

10. april

Langfredag. Messeboken side 286

11. april

Påskenattsmessen. Messeboken side 229

Pawel Matych Jan-Erik Løken (hjelper med evangelieteksten) 1.lesning: Jan-Erik Løken 3. lesning Tadeusz Lisiecki 6: lesning Toril Raumanni Epistel lesning: Helga Lid Ball Om hovedcelebranten ønsker flere lesninger, så leser hver lektor 2 tekster hver.

Andrea Maini synger Påskelovsangen – Exsultet

12. april

Påskedag. Messeboken side 351

Per Stabell

19. april

2. søndag i påsketiden. Messeboken side 361

Helga Lid Ball

26. april

3. søndag i påsketiden. Messeboken side 368

Ingrid Fløistad

03. mai

4. søndag i påsketiden. Messeboken side 378

Karin Sissener

10. mai

5. søndag i påsketiden. Messeboken side 386

Toril Raumanni

17. mai

6. søndag i påsketiden. (Norges grunnlovsdag) Messeboken side 394

Sognepresten spør en av dem som er tilstede i messen.

21. mai

Kristihimmelfartsdag. Messeboken side 403

Tadeusz Lisiecki

24. mai

7. søndag i påsketiden. Messeboken side 409

Per Stabell

31. mai

Pinsedagen. Messeboken side 417

Jan-Erik Løken

7. juni 14. juni

Festen for den Hellige Treenighet (Trefoldighetsdagen) Messeboken side 715 Corpus Christi – Festen for Kristi legeme og blod Messeboken side 723.

Pawel Matych Dineke Heck Tingstveit

21. juni

12. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 525

Helga Lid Ball

28. juni

13. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 533

Geir Nyborg

5. juli

14. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 542

Ingrid Fløistad

12. juli

15. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 550

Karen Folgen

19. juli

16. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 559

Karin Sissener

26. juli

17. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 568

Toril Raumanni

2. august

18. søndag i det alminnelige kirkeår. Messeboken side 577

Helga Lid Ball

Nr. 1 – 2020

41

Tekst og foto: Jan-Erik Løken

Informerte om Caritas!

I november var denne flotte gjengen rundt i alle klassene for å informere om årets adventsaksjon til inntekt for NUK og Caritas! Godt jobbet!

Velsignet barnehagen!

Januar måned er ofte en travel tid med tanke på husvelsignelser. Sognepresten har vært både her og der og velsginet hus og familier. Selvsagt måtte han også innom barnehagen vår.

8. januar ble disse fine bildene tatt i barnehagen.

7. klasse laget aske!

14.februar i forkant av Askeonsdag var det i år 7.klasse som sammen med p. Sigurd fikk æren av å brenne fjorårets palmegrener til aske.

42

St. Franciskus menighetsblad

Livets gang Dåp 10. november 2019 17. november 2019 04. januar 2020 26. januar 2020

1. kommunion Leonie Marie MICHELET Nikola PSZCZOLINSKA Elim MESGINA-WECDEMIKAEL Inga Melania KUZIO

18. januar 2020 Simona BARTKEVICIUTE Pijus BARTKEVICIUS Owen Arild ULDAL

Opptakelse i kirkens fulle fellesskap 11. desember 2019

Fride Efjestad AUSTAD

R.I.P. 22. november 2019 Bodil Marie RAUDSANDMOEN født 07. juni 1926 05. desember 2019 Anne Grete COLBJØRNSEN født 11. november 1943 27. januar 2020 Bogumila Irena LITWIAK født 15. august 1961

Nr. 1 – 2020

43

Returadresse: St. Franciskus Xaverius menighet, Kirkebakken 19, 4836 Arendal

Helgener og kjente personer fra bibelen – deres kjennetegn Tekst: Jan-Erik Løken / Wikipedia. Illustrasjoner: Zuzana Čechová-Kadlecová St. Jan av Nepomuk Denne tsjekkiske helgenen heter på morsmålet Jan Nepomucký, og han ble født som Jan Welfilin i Nepomuk, i nærheten av den tsjekkiske byen Plzeň.

Jan var prest i Böhmen og ble martyr I 1393 oppsto det tvist mellom kong Wenzel og erkebiskopen av Praha. I strid med kongens vilje organiserte erkebiskopen og Jan på vegne av ham, valget av den nye abbeden for klosteret i Kladrub, etter at den gamle var død.

Kongen som hadde andre planer for organiseringen av klostrene i området, innkalte Jan og flere andre prester til Praha. Jan og noen andre ble arrestert og torturert, mens erkebiskopen unnslapp. De arresterte fikk ordre om å oppgi sin troskap til biskopen, og noen fulgte ordren fra kongen. Jan nektet imidlertid og han ble deretter brakt til Karlsbroen i Praha og kastet i Vltava.

Jan av Nepomuk ble ca. 1400 gravlagt i Sankt Vituskatedralen i Praha Jans helgenattributter er ofte en bro eller et krusifiks. Jan er skytshelgen for Böhmen, Salzburg, vievann, prester, skippere, fløtere, taushetsplikten, møller, taushet og mere til.

Det ble reist et minnesmerke eller statue av Jan på Karlsbroen i 1693 noe som gjorde ham til en svært kjent skytshelgen. Daglig passerer tusenvis av turister Jans statue på Karslbroen i Praha.

St. Klara av Assisi St. Klara ble født som Chiara Offreduccio 16.juli 1194. Hun døde 11.august 1253. Bare to år etter sin død ble Klara erklært som helgen.

Hennes festdag er 11 og eller 12. august.

Klara var født i Assisi, men da befolkningen gjorde opprør mot hertugen i 1198, rømte familien til Assisis byrival Perugia til situasjonen kom mer under kontroll. Hennes far var en meget rik adelig ridder, mens moren var dypt religiøs, og både deres eldste datter Klara og de to yngre søstrene Katarina og Beatrice delte morens fromhet. Det sies at Klara under måltidene gjemte unna mat som kunne gis til de fattige eller til Frans av Assisi og andre medlemmer av hans gruppe.

Klaras liv knyttes tett opp til hennes samtidige, Frans av Assisi. Da Klara var 16 år, gikk hun av nysgjerrighet for å høre Frans tale og hun ble grepet av hans intensitet og oppriktighet. Men hennes foreldre forbød henne å ha kontakt med denne foraktede fanatikeren. Men sammen med venner, klarte hun å møte Frans i skjul, og lære mer om hva han sto for.

Så lenge Frans levde fortsatte deres nære forhold, og Frans bisto gjerne med råd. Frans var Klaras åndelige veileder så lenge han levde og hadde en meget stor betydning for henne. Men det er grunn til å tro at dette også gikk andre veien, at deres sterke åndelige vennskap også var en berikelse og til inspirasjon for Frans Klara fikk et kall om å gjøre noe mer med livet sitt enn bare å være en rik manns datter. På denne tiden dør faren, og Klara arven en del penger som skal være medgiften hennes. Presset om å gifte seg var stort, og hun var et godt parti. Men hun klarer å utsette alt til hun blir 18 år og myndig, og da erklærer hun til stor oppstandelse at hun vil gi bort alle pengene til de fattige.

Natt til palmesøndag 1212 snek Klara seg hjemmefra, møtte Pacifica, en av morens gamle venner og fetteren Rufino som tok dem med til Frans og Fransiskanerbrødrene. Hun ble tat inn i kirken, skriftet og fikk syndsforlatelse, tok på en enkel klosterdrakt og avla klosterløfte. For å besegle løftet, klippet Frans hennes lange, lyse hår i form av en tonsur.

Etter noen år, i 1216, fikk Klara pave Innocent IIIs tillatelse til å leve kun

av gaver og almisser og uten noen form for eiendom, i tråd med slik Frans’ organiserte sin orden.

Det var etter hennes død at ordenen ble kalt Klarissene (Ordo Sanctae Clarae, O.S.C), «den hellige Klaras orden». St. Klaras helgenattributter er monstrans, pyx, ciborium og en brun enkel drakt.

St. Carlo Borromeo St. Carlo kalles ofte Karl Borromeus på norsk.

Han ble født i 1538 i Arona og døde i 1584 i Milano, begge deler i det nåværende Italia.

Han spilte en ledende rolle under Tridentinerkonsilet. Som erkebiskop av Milano, dit han ankom 1565, arbeidet han for å virkeliggjøre beslutningene for dette konsilet. Han var opptatt av kirkemusikken, og han gav Palestrina i oppdrag å komponere tre messer. Han regulerte utdannelsen og kirketunkten blant prestene.

Han var en av tre kardinaler som hadde overoppsyn med tllblivelsen av den romerske katekismen.. I egenskap av leder for sitt bispedømme var han opptatt av teologien bak botens sakrament. Han innrettet en «skola» som kan ses som en forgjenger til katekesen og for så vidt også lutherske søndagsskoler. Han var erkebiskop av Milano og hengav seg denne oppgaven med all sin energi: Han bygget nye kirker, skoler og kollegier, dro på hyppige pastoralvisitaser i menighetene, og drev gjennom en fornyelse og forbedring av alt kirkelig liv. Hans innsats for de rammede under den skrekkelige pesten 1576-1577 ble legendarisk.

I kirkene innførte han kvinne- og mannside og arbeidet for sedelig renhet. I de sveitsiske dalene som var innen hans erkebispedømme gjorde han meget for å motvirke spredningen av protestantismen.

Borromeus ble helgenkåret i 1610. Han er vernehelgen for Milano, Lugano og Basel, universitetet i Salzburg, prestene i Roma, sjelesørgere, kateketer, katekumener, med mere.

Hans helgenatributt er å bli gjengitt som kardinal.

St. Josef Den hellige Josef trenger nesten ingen presentasjon, så kjent som han er. Han var gift med Jesu mor, Maria. Til daglig arbeidet han som snekker og tømrer.

Josef tilhørte den israelske kongeætten og dette var viktig for å vise Jesu slektslinje tilbake til de gamle kongene.

Etter at Maria hadde mottatt budskapet fra engelen om at hun var med barn fikk Josef også besøk fra engelen. Dette kan vi lese om i Matteus 1,18 «Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. 19 Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. 20 Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone.

For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. 21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.»

Det er ganske få opplysninger i Bibelen om Josef. Vi vet f.eks. ikke når han døde. Men han blir ikke nevnt etter fortellingen om da Jesus besøkte tempelet som tolvåring.

Josef er skytshelgen for alle arbeidere. Josefs helgenattributter er ofte Jesusbarnet, en snekkervinkel, eller et par med turtelduer. Minnedagen til Josef er 19.mars samt 1.mai (arbeidernes dag).’