Tom STalSberg og ruben eSpinoza STalSberg
Jakten p책
Messi
© 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: Typeline | Line Monrad-Hansen Papir: Hello Fat Mat 130 g Boka er satt med Archer 12/16 pkt. Repro: Løvaas Lito AS Trykk og innbinding: Print Best, Estland ISBN: 978-82-489-1355-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no
innhold En MEssi vErdt ……………………………………… 9 FørstE og kanskjE sistE pEptalk Før avrEisE………………………………………………11 Hvordan skaFFE billEttEr?………………………… 17 Hurra, på vEi til FlyplassEn ………………………… 19 brEddEsjEFEn ……………………………………… 23 EndElig i dEt godE sEtEt 12 c ……………………… 25 MEr Enn En klubb …………………………………… 27 og HEr bor kanskjE MEssi? ………………………… 29 dEn vEslE guttEn Fra rosario ……………………… 37 gotiskE katEdralEr og trøyE nuMMEr 10 ………… 45 FotballrEktor olsEn ForElEsEr ……………………47 radarparEt soM alltid scorEr og soM boMMEr litt også ………………………………… 51 MEssi Har jaggu gjort dEt bra …………………… 55 kvEldEn da MEssi blE EktE katalanEr …………… 61 nå skal vidar si noE, FolkEns ……………………… 65 Er dEt Mulig å ForsovE sEg til En kaMp soM startEr klokka 21.00? ……………………… 71 kaMpEn ……………………………………………… 77 jaktEn på MEssi – dEn sistE dagEn ………………… 87 navnElEkEn ………………………………………… 91 sistE lissEpasning ………………………………… 97 MEssi koM, driblEt, scorEt, skrEv autograFEr og rEistE ………………………………………… 99 takk ………………………………………………… 110 kildEr ………………………………………………… 111 bildEr ……………………………………………… 112
RADARPAR: Du kan si mye om Argentina, men fotballspillere av ypperste klasse lager de. Her er to av de aller største: Lionel Messi og Diego Maradona.
«Jeg har SeTT den Spilleren Som vil arve min plaSS innenfor argenTinSk foTball og hanS navn er meSSi. meSSi er eT geni, men han kan forTSaTT uTvikle Seg Til å bli enda bedre.» Diego Maradona om den unge Messi
BALLGENI: Messi behandler ballen som om han skulle ha vÌrt født med en. Og kanskje han er det?
en meSSi verdT
Jeg vil være Lionel Messi og finte ut Melkeveiens venstrebacker. Jeg vil være Messi og drible målmannen i månen, skru ballen inn i det lengste hjørnet av verdensrommet. Jeg vil være Messi som de ville hestene alltid forsøker å ta igjen. Jeg vil være Messi som stopper opp og trikser med ballen foran 90 000 tilskuere og så lar ballen henge i lufta med et smil rundt lærets gamle munn. Jeg vil være Lionel Messi som spiller vegg med pingviner, sjøhester og den vesle gutten som står aleine ved cornerflagget. Jeg vil være Messi som får havet til å ta bølgen som får kriger til å stoppe som får fiender til å bli venner som får hjertet til å hoppe over fire slag som får klovner til å gråte som får fisker til å sprette på blikkstille tjern som får deg til å ta verden på hel volley. Men mest av alt forblir jeg meg selv, greit det. Spill ballen hit, a’ Messi.
jaktEn på MEssi
9
førSTe og kanSkJe SiSTe pepTalk før avreiSe
Jeg heter Tom og er ganske gammel, men ikke kast boka i søpla av den grunn. Dette skal handle om fotball, verdens beste lagidrett, verdens vakreste sport, verdens mest gale idrett. Det skal også handle nokså mye om fotballens gleder, litt sorger og mye om Lionel Messi. Du vet, han vesle magikeren fra Argentina som både er keiser og konge på FC Barcelona. Laget som holder til på Camp Nou, for øyeblikket verdens fineste lekegrind. Lionel Messi, som fire ganger har fått fotballens gullstøvel. Lionel Messi som i sesongen 2012 scoret 91 mål. Lionel Messi, som kan få en eldre mann til å felle ei tåre fordi det han ser, har han nesten aldri sett tidligere på en fotballbane. Og det har seg nå en gang slik at ganske gamle folk også har vært unge og vi som er fanget i fotballens fargerike nett har også hatt våre helter. Litt om en av dem? Ok? Men, søren, mine barndoms fotballhelter er enten døde, gærne eller så har de lagt opp. Den første fotballhelten min het George Best. Han kom fra Belfast i Nord-Irland og spilte på Manchester United. Du vet, denne klubben som holder til i Nord-England. jaktEn på MEssi
11
TO HELTER: George Best var en helt i gamle dager, og da han døde reiste den ene forfatteren, Tom, over til Belfast for å følge begravelsen.
Den andre storheten er langt fra død, og det skrives side opp og side ned om ham. Prima.
Denne klubben som jeg har fulgt siden 1968, og som jeg av en eller annen grunn har maktet å få Ruben, sønnen min, til å like også. Under min oppvekst på 1970-tallet, var ikke United i nærheten av den storheten de har vært de siste 20 årene. United rykket faktisk ned i 2. divisjon, og vi ble herjet med av Liverpool, som virkelig var de store. Liverpool hadde et fantastisk lag og en rekke fantastiske managere. I skolegården på Råholt var det et par ihuga Liverpool-supportere som passet på at vi nesten hver eneste mandag, fra august til mai, fikk høre om hvor gode og suverene Ray Clemence, Tommy Smith, Steve Highway, Allan Hansen og etter hvert Kevin Keegan, John Toshack og Ian Rush var. Og det må tilstås at Liverpool var store og utrolig gode og usedvanlig irriterende dominerende. Samtidig gjaldt dette også for klubber som Leeds United og Arsenal. Det var lenge tungt å holde med Manchester United. Så skjedde det som selvsagt måtte skje: United fikk Alex Ferguson som manager og etter noen startvansker ble United et storlag som ikke bare kjøpte seg til suksess. Ferguson satset på egne rekker med unge spillere fra Uniteds egen stall og det er nok å nevne Ryan Giggs, Paul Scholes og David Beckham. De tre sammen med resten av alle de kvalitetsspillerne Ferguson etter hvert sikret seg, gjør at United i dag er en av verdens aller største klubber, både når det gjelder supportere og gullpokaler i skapet på Old Trafford. Ruben har på mange måter vært heldig som ble født i 1994. Han slapp dermed å være vitne til de tunge årene. Det er imidlertid ikke alltid bra å komme for lett til det heller. Man lærer som kjent noe av motgang. United i dag er fortsatt vår klubb, og det kommer den til å bli så lenge vi evner å se og høre fotball. Vi fikk aldri muligheten til å se George Best spille for United. Det var med andre ord ikke vanlig å reise til Manchester på fotballturer da jeg var ung. Nå er det noe helt annet. Mange som vokser opp kan én eller flere ganger få se sitt favorittlag. Fotballturer er nå en industri og du kan nesten ikke gå på ei løkke uten å se småtasser i draktene til Barcelona, Arsenal, United, Real Madrid eller Liverpool. Chelsea? Ja, dem også. For 40 år siden var det dyrt og noe vi egentlig aldri snakket noe jaktEn på MEssi
13
særlig om, rett og slett fordi vi ikke hadde råd. Faktum var at vi drømte om Best, men måtte nøye oss med å se ham på tv i tippekampene en og annen gang. Og vi leste alt vi kom over i aviser og ukeblader og fotballmagasiner som Goal, Shoot og Fotballrevyen. Best var den største. Best var et unikum. George Best var en finter, en målscorer, en bohem, en av de første som virkelig fikk føle hvordan det var å bli superkjent fordi han spilte fotball. Og ikke minst: Best var en kjekk mann med langt, svart hår som også sørget for å komme i aviser og magasiner for det han ofte gjorde utenfor sidelinja. Det endte ikke bra for den gode Best. Han ble for glad i festing. Min gamle helt, Georgie Boy, døde 25. november 2005 i London. Han ble 59 år gammel. Jeg var tilfeldigvis i London denne dagen og reiste ned til sjukehuset og sto utenfor. Aleine? Nei, her ble det fullt med folk som ville vise Best respekt. Ei uke seinere var jeg i Belfast da Best ble gravlagt. Regnet øste ned. Det blåste, men det forhindret ikke at gatene i Belfast var dekket av grønne og røde drakter, grønne for Nord-Irland, røde for Manchester United. Det sies at nesten en halv million mennesker sto gatelangs da kista med Best ble kjørt til kirkegården. Nok død og nok Best nå. Eller hva sier du, Ruben? – Du fikk lov til å skrive dette. George Best? Sikkert god, han. Men kan vi komme oss av sted før leserne lukker igjen boka? Er det ikke Messi vi skal skrive om? Tom Stalsberg og Ruben Espinoza Stalsberg, juli 2013
NOU CAMP-KLARE: Forfatterne p책 plass da Barcelona tar imot Rayo Vallecano.