Hal lgeir Opedal
MAGNUS CARLSEN VERDENS BESTE SJAKKSPILLER
© 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand | Passion & Prose Omslagsfoto: Catharina Caprino Layout: Dag Brekke | akzidenz as Papir: Holmen Book Cream, 60g. Boka er satt med: Dante 11/14 Trykk og innbinding: Nørhaven | Danmark ISBN: 978-82-489-1373-3 Boka er en bearbeidet utgave av Smarte trekk. Magnus Carlsen. Verdens beste sjakkspiller, utgitt på Kagge Forlag 2011. Alle bildene i boka er i privat eie, bortsett fra bildene nederst på side 8 i bildelegget (Anton Corbijn) og bildene på side 16 (Morten Rakke).
Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no
«I prinsippet hadde jeg nok lenge vært klar over at et så særpreget, et så genialt spill måtte frambringe sine spesielle enere, men likevel var det uhyre vanskelig, ja, umulig, å forestille seg tilværelsen til et levende menneske som hadde presset sin åndsverden sammen innenfor den trange banen mellom svart og hvitt, og søkte sitt livs triumfer utelukkende ved å flytte trettito figurer fram og tilbake, opp og ned – et menneske som var fylt av bevisstheten om at det kunne vinne seg berømmelse i hjørnet av en sjakkbok ved å åpne med en springer i stedet for en bonde – et menneske, en åndsskapning som i ti, tjue, tretti år – uten å bli sinnssyk – satte hele sin tankevirksomhet inn på å tvinge en trekonge opp i et hjørne på et trebrett.» Stefan Zweig, Sjakknovelle
«I all kunst er det to rom. Ett hvor alle kan gå inn og se seg om. Ett som ligger innenfor og er meget større; men det er ikke lett å få øye på døren; noen må hjelpe en å finne den. Det er dét som heter å innvies. I samme øyeblikk går taket av huset, og han er hos stjernene.» André Bjerke, Spillet i mitt liv
«Problemet med sjakkspillere i dag er at de tenker som datamaskiner. Kreativiteten og det individuelle er borte. Magnus er en som plutselig kan gjøre det helt uventede.» Garry Kasparov, sjakkspiller «Første gang jeg så ham spille, var på Kreta. Jeg forsto med én gang at her er det noe helt spesielt. Bare én gang tidligere har jeg hatt samme følelse. Det var med Garry Kasparov.» Dirk Jan ten Geuzendam, redaktør, New in Chess «Magnus Carlsen er en mann som kan foreta trekk som overrasker deg. Som du aldri kunne tenkt ut selv. Han gjør ting ved sjakkbrettet som endrer dagen din, som endrer livet ditt.» IM David Pruess, Berkeley «Det vitner om et helt rått talent! Og det er helt uvirkelig for meg at dette sinnssyke talentet skal besittes av en nordmann! Jeg er SÅ STOLT! :).» Eirik, sjakkfan «For mennesker av Magnus Carlsens kaliber er sjakk en lidenskap og en skjebne man må leve med, og som forfølger en livet ut.» Simen Agdestein, stormester
«Hop up in my spaceship and leave earth, motherfucker. I’m gone, motherfucker, I’m gone.» Dwayne Michael Carter Jr.
Innhold Sluttspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Åpning: Sjakkens motekonge . . . . . . . . . . . . . . . 13 Spillets uendelighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Sjakkens Mozart. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Fra barn til verdenstoppen . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Sjakkens konger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Bobby mot Boris . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Karpov mot Kasparov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Midtspill: Magnus og Kasparov. . . . . . . . . . . . . . 68 Audiens hos sjakkongen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Vi møtes igjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Jakten på penger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Breaking news . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Julenisse i januar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Crush him like a bug! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 What the fuck! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Brudd!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Far & sønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Glamour i Miami . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Verdens beste eller plan B? . . . . . . . . . . . . . . . . 137 9
Valgkamp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ut av verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Magnus versus verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et vakkert parti . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Møte på Manhattan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den svarte høsten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . I hate Liv Tyler og VM-nei . . . . . . . . . . . . . . . . VM-sirkus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . London calling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Flaskebæreren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Århundrets redning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klovstein van Pampen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilbake til start. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kramniks fall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Far sier opp. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sjakk på Rivieraen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Siste møte? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . VM-forberedelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilbake i London . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Finale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . VM-finale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
141 143 155 166 171 180 183 189 194 206 208 215 230 237 245 248 263 267 279 290 299
Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 303
Sluttspill
London, 1. april 2013. Partiet var over. Magnus Carlsen hadde tapt. Igjen. Han skjøv stolen bakover, reiste seg raskt og skrittet over det teppebelagte gulvet, svingte krapt til venstre, opp på podiet, rett frem og forsvant i mørket. I tre uker hadde åtte sjakkspillere sittet inne i det ærverdige auditoriet på bredden av Themsen. Nå forlot Magnus Carlsen det for siste gang. Magnus hater å tape. Intenst. Det er fysisk ubehagelig for ham, og det er så ubehagelig at det også blir ubehagelig for dem rundt ham. Han blir sur, forbanna, aggressiv. Dette er noe som han ikke kan kontrollere, mener han, for etter et langt sjakkparti er han psykisk og fysisk sliten, alle sosiale forpliktelser er forduftet, de er brutt ned, og han føler en rett til å være tverr og vanskelig, og akkurat denne dagen, mandag 1. april 2013, hadde han all rett til det. Magnus Carlsen hadde tapt sitt livs viktigste parti. 11
Manager Espen Agdestein trippet på bakrommet. I flere år hadde de ventet på denne dagen, dagen da Magnus skulle avgjøre kandidatturneringen for å være klar for en VM-finale. De skulle juble, rope, sprette champagnen, endelig! Millioner av sjakkfans verden over hadde ventet på denne dagen, sponsorer, familie, venner, ja, selv hans argeste konkurrenter ventet. De ikke bare ventet, de forventet at det skulle skje. Magnus skulle vinne. Nå hadde han snublet på målstreken. På bakrommet gruet Agdestein seg til å møte ham, for selv etter fire år som manager for tidenes sterkeste sjakkspiller har han ennå ikke knekket koden for hvordan han skal agere når Magnus har tapt. Hva pokker skulle han si nå? Han fryktet det verste. Døra ble slått opp. Magnus kom ut. Han smilte.
Åpning: Sjakkens motekonge
Berlin, onsdag 7. juli 2010. «Guten morgen, Herr Carlsen!» Berlin var for lengst på føttene, og endelig kom Magnus Carlsen på sitt karakteristisk fremoverlente og snublende vis gjennom den morgenhektiske resepsjonen i det store glasshotellet ved bredden av Spree, tvers overfor Berlinerdomen. Verdens beste sjakkspiller stanset opp på marmorgulvet, og med sola midt imot, myste han mot utgangen. Så han etter noen? Han lette med et smalt blikk, og der, der fikk han øye på Espen Agdestein, manageren, og gikk raskt imot ham. Mein Gott, så trøtt han var. Drivende bleik, og alt, absolutt alt, de mørke feltene under øynene, den halvåpne munnen, den lute ryggen, tausheten, alvoret, alt utstrålte at det ikke var her han ville være. Det eneste stedet Magnus Carlsen vil være klokka halv ni om morgenen, er i
13
senga. Bak mørke gardiner. I dyp søvn. Han har snudd døgnet og lagt seg til sin egen døgnrytme. Vi håndhilste. Kjapt. Og slapt. Sjakkspillere har det med å hilse slapt, skulle jeg erfare. Hastig og motvillig tar de imot håndtrykk. Det er knapt berøring, det er som å ta i noe dødt, før de hurtig trekker hånda tilbake. Som om de hilser av plikt, og det er det de gjør. Dette var vårt andre møte. Første møte var en uke tidligere på et kontor i Kagge Forlag. Vi hadde snakket om bokprosjektet, det vil si: det var jeg som snakket. Han lyttet. Eller lyttet? Han sa i hvert fall lite. Svarte kortfattet på det jeg spurte om, og satt ellers taus med nedslått blikk. Jeg sa noe om at han kunne bruke meg som en samtalepartner. Han sa ingenting. En han kunne snakke til om alt, sa jeg. Han svarte ikke noe til det, og i ettertid har jeg mange ganger smilt forlegent av det utsagnet. Magnus har ikke behov for noen samtalepartner. Han samtaler ikke. Ikke den gang, ikke siden, i hvert fall skulle han ikke samtale med meg. I dette første møtet stilte jeg også det klassiske hvor-mange-trekk-kan-du-tenke-framover-spørsmålet. Nettopp det spørsmålet har han fått utallige ganger, og det er slike spørsmål som gjør at Magnus Carlsen misliker å bli intervjuet av journalister som ikke spiller sjakk. Et opplagt og konkret spørsmål, men tilnærmet meningsløst. Da Garry Kasparov engang ble stilt det samme spørsmålet, svarte han at «det har omtrent like mye for seg som å spørre Lance Armstrong hvor ofte han skifter gir i løpet av Tour de France».
14
«Det kommer litt an på,» svarte Magnus. Han nølte, sa: «Åtte–ni trekk.» Vårt første møtet endte omtrent som dette: «Synes du det er greit å snakke om disse tingene?» «Jeg synes ikke det er ukomfortabelt å snakke om sjakk, nei.» «Men vi må snakke om andre ting også.» «Ja, jeg skjønner det.» «Og jeg spiller ikke sjakk …» «Jeg hørte det. Men det kan være en fordel. At det ikke blir en bok bare for sjakkfolk.» «Jeg kommer til å stille mange idiotiske spørsmål.» «Ja.» «Og du er nødt til å sette av tid.» «Hvor mange timer tenkte du?» «Det er vanskelig å si. Men hvis det skal bli en bok, blir det mange.» «Ok.» Nå var vi altså i Berlin, og selv om han ikke rent formelt hadde satt av tid, så var vi endelig i gang. Vi gikk ut av resepsjonen og ble stående på fortauet for å vente på en bil. Ifølge den detaljerte kjøreplanen manager Espen Agdestein bar med seg i sin nye, brune skulderveske, skulle den komme presis klokka 08.30. Nå var den noen minutter over halv, ingen bil, vi ventet. Denne dagen skulle et nytt kapittel i Magnus Carlsens unge liv skrives. Om få timer skulle han sitte foran et internasjonalt pressekorps og bli presentert som modell for det nederlandske motekonsernet G-Star RAW. 15