Skål! by Kagge Forlag

! l 책 k S Ingvild Tennfjord

© 2013 Kagge Forlag AS Design: Trine + Kim designstudio Foto: Agnete Brun Fagkonsulent: Ulf Sjödin, Master of Wine Papir: Arctic Volume 130g Boka er satt med: Jannon Pro Repro: Løvaas Lito AS Trykk og innbinding: Clemenstrykkeriet AS, Danmark ISBN: 978-82-489-1340-5

Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

INNHOLD

1. Den siste dråpen....................... 13 En småbarnsmor bestemmer seg for å bli vinekspert 2. Bli nesevis!.................................. 23 Nesen din er bedre enn du tror 3. Tungen på vektskålen............ 33 Bruk munnhulen som kompass 4. Skjenk deg kunnskap.............. 47 Bøkene som får deg i gang 5. Polferden................................... 55 Bekjennelser fra den ferskeste ekstrahjelpen i kassen 6. Finn druen i ditt liv................ 63 En speed-date med supermodellene 7. Ha deg med flere...................... 79 Det smarteste du kan gjøre, er å lage vinklubb med venner 8. Bestselgerne på Vinmonopolet.......................... 93 Hva smaker de egentlig? 9. Uten fasit.................................. 105 Triksene bak blindsmaking 10. Klasereisen............................... 117 Lær å imponere med smaksferdighetene dine

11. Veien til Vinland.................... 139 Verdenskartet på en helt ny måte 12. Tidsmaskinen........................... 197 Hvordan smaker vin som er eldre enn du selv? 13. Hvem tror du at du er?........ 211 Noen vet hvilken vin du kjøper – før du vet det selv 14. kikk og bruk ........................... 221 Etikett-kurset som hjelper deg å tyde hva som faktisk er i flasken 15. bruk hodet!............................. 239 Bli din egen anmelder, og husk bedre 16. Fallet.......................................... 249 Hvordan knuse en drøm på to sekunder 17. vin til folket........................... 259 Om hierarkiet i vin og frykten som opprettholder det 18. i boks.......................................... 265 Om boks, glass og plastflasker 19. epilog........................................ 275 Når livet begynner å ligne drømmen

FORORD

Det er en feil i ligningen. Jeg får den ikke til å gå opp. Jeg kjenner folk som kan operere svulster ut av kroppen på folk, men når de velger vin, er etiketter med løkkeskrift den eneste pekepinnen de har. Vi reiser mer enn noensinne. Nordmenn leser mer, og utdanningsnivået vårt er skyhøyt. Interessen for vin er stigende, og vi har råd til å fôre interessen med fantastiske smaksopplevelser på flaske. Likevel føler mange seg som idioter mellom hyllene på Vinmonopolet. Fordi vi ikke forstår. Veggen av etiketter, viner og produsenter med navn vi kanskje ikke klarer å uttale navnet på, virker uoverstigelig. Myten om at du må ha en spesielt god nese, og ikke minst et godt hode for å forstå vin, er så innarbeidet at folk ser den som en sannhet. Dermed forblir klasseskillet i vinverdenen massivt. En promille av befolkningen sitter med kunnskapen, definisjonsmakten og de gode flaskene. Resten av oss river ut terningkast fra avisene, eller håper på det beste. Vin er kanskje vanskelig, men det er ikke kvantefysikk heller. Alle vi som nyter og drikker vin, kan tilegne oss kunnskaper som gjør opplevelsen enda bedre. Det er ikke i hodet og nesen vår feilen ligger. Den ligger i et foreldet, krøkkete språk, økonomiske forskjeller og en manglende kultur blant vineliten for å formidle det de kan.

FORORD

En morgen våknet jeg opp og bestemte meg for å bli vinkjenner. Min eneste forutsetning var en dyp interesse og en nær utøyelig entusiasme. Siden har jeg brukt det meste av min våkne tid på å skjønne mysteriet rundt vin. Reisen har vært vidunderlig. Krevende. Grensesprengende. Umulig. Vet du hva jeg fant ut? Jeg kan. Du kan. På en eneste kveld kan du få på plass de viktigste begrepene rundt smaking av vin. På noen uker kan du trene deg opp til å bli en betraktelig bedre smaker. I løpet av de neste månedene kan du få vinopplevelser du kommer til å huske resten av livet. Men for fullt ut å forstå mysteriet i vin? Da må du belage deg på å bruke et helt liv. Det er likevel ikke nok tid. Du blir aldri helt utlært, for akkurat idet du tror du har fanget vinens vesen, forandrer det seg igjen. Det er mysteriet. Der ligger fascinasjonen. I Norge er kunnskapen om de beste flaskene forbeholdt noen tusen mennesker, mange med velfylte lommebøker og det rette nettverket. Det er på tide å ta makten tilbake og trå inn der bare finanseliten og folk med vinkjeller har vært før oss. Vin til folket. Nå.

PS Denne boken er pepret med vintips. Noen av vinene jeg anbefaler har de på ditt lokale pol, andre ikke. Noen kan ha gått ut av sortimentet når du leser dette, og andre kan ha kommet til. Prisene kan også ha forandret seg. Med et konkret tips er det likevel mye enklere å finne en vin som ligner. Snus, smak og nyt!

Tungen p책 vektsk책len Bruk munnhulen som kompass

Det var litt urettferdig mot munnhulen å stemple den som en grovmotorisk smaker i forrige kapittel. Selv om den bare kan kjenne fem ulike smaker, har munnen et annet fortrinn – nemlig evnen til å gjenkjenne og registrere tekstur. Viner har ulik tyngdefølelse. Tungen din kan trenes opp til å «kjenne» kvalitet, ikke bare i smak og lukt, men i vinens «kropp». Det høres vanskelig ut, tenker du kanskje. Vel, saken er at du allerede kan kjenne kvalitet med tungen din, men det er ikke sikkert du er deg det bevisst. La oss ta appelsinjuice som et eksempel. Har du noen gang smakt fersk presset juice fra modne, varme appelsiner? Ah, bare jeg tenker på det får jeg sommerfølelse i hele kroppen. På en ferie i Mexico stoppet vi hver morgen hos en mann som presset den herligste juicen du kan tenke deg. Sånn fersk juice har flere bestanddeler i seg. Vi kan kalle det ulike lag. Du har fruktkjøttet, som utgjør de største komponentene i drikken. Du har fruktsaft, og en tynnere væske som nærmer seg søtt vann. Etter at du har svelget, kan du fremdeles kjenne litt syrlighet som prikker på tungen og ekkoet av sødmen. Akkurat slik er det med kvalitetsvin også. Den har flere lag, både i aroma og smak. Selv om vinen er slank i smaken, vil den likevel kjennes konsentrert i munnen, og når du har svelget den, fortsetter den å leve i munnen. Nå kan du se for deg den billigste juicen de har på Rimi. Den som ikke trenger å lagres kjølig, men som er behandlet såpass hardt at den kan ha et langt hylleliv i pappforpakning. Du har smakt den, ikke sant? Da har du kjent at den juicen nettopp ikke har flere lag. Den er pasteurisert, slynget og silt, slik at hele innholdet er blitt til en glatt væske. På tungen kan du kjenne den glatte, nesten litt kokte overflaten. Når

du svelger, kjenner noen en litt metallisk smak. Selv om smaken sitter igjen i munnhulen, er det i hovedsak et produkt som kjennes «dødt» – juicen vibrerer ikke. Akkurat slik er det med en masseprodusert, kommersiell vin av laber kvalitet. Den er bare todimensjonal. Lukter du på den, kjenner du antagelig i høyden to dufter, la oss si mørkerøde bær og litt pepper. Du drikker, og merker smaken av rødvin spre seg i munnen, og det er det. En one-hit-wonder. Vinens svar på Vanilla Ice. Både vin og juice av denne typen kan gjerne smake godt. Hvis ikke mange folk hadde funnet smaken akseptabel, hadde du ikke funnet dem i sortimentet i det hele tatt. Men det er og blir et labert produkt som ikke gir deg den opplevelsen pressede druer og appelsiner har potensial til å gi oss. I butikken finner du også en mellomkategori. Juice i kjøledisken, ofte med fruktkjøtt. Denne har flere strenger å spille på, og har heldigvis ikke et kokt preg. Skal du kose deg til lørdagsfrokosten, setter du denne på bordet. Motstykket er en vanlig fredagsvin, og dem har du drukket mange nok av til å vite akkurat hva jeg mener. Når du sitter der i sofaen på fredagskvelden, drikker du og tenker ikke noe mer over det. I dette kapitlet skal vi vekke kunnskapene du allerede har, opp av dvalen. Det krever bevissthet, konsentrasjon og trening. Og jeg lover deg, dette er en av de mest behagelige treningsformene som finnes der ute. Selv måtte jeg reise helt til Argentina for å oppleve den åpenbaringen det er virkelig å smake noe for kanskje aller første gang. – Smak! sa bonden og rakte meg et vinglass. – Smak ordentlig. Jeg satt på en vingård i Mendoza-distriktet. Solen stekte. Jeg hadde svære

svetteringer under armene, og var fremdeles litt på en snurr etter et besøk på en vingård lenger ned i høgget. Jeg var på turné. Min aller første vinsmakingstur. Til å kjøre meg rundt i dette eldoradoet av vinkjellere, hadde jeg hyret en privatsjåfør. José så ut som om han var hentet ut fra tv-serien «Dallas». Gråstenk i håret, spisse støvler, en hatt med ambisjoner og et svært flak av en bil. Jeg hadde krysset av noen vingårder på kartet og sa: – Step on it! Dette var ingen studietur. Jeg var, som så mange andre nordmenn, ekstatisk i møtet med gratis alkohol. Min vingårdsturné var ikke egentlig en jakt på vinen, men opplevelsen. Det gjennomskuet vinbonden. For ham så situasjonen ganske annerledes ut. Han serverte meg produktet han og slekten over år har dyrket frem, odlet, plukket, presset, fermentert. Og jeg tok den i et skyll og svuoop ned i magen. Ferdig. Du har gjort akkurat det samme, ikke sant? Åpnet en flaske uten egentlig å lete etter smaksopplevelsen, men bare følelsen av helg. Glugg, glugg, glugg, sier det i glasset helt til det er tomt. – Smak, sa vinbonden i Mendoza. Og han gjorde noe uhyre enkelt og helt magisk på samme tid. Han ba meg ta en slurk og skylle vinen gjennom munnen, to ganger før jeg svelget. Han ventet. Jeg smakte igjen. Verden ble plutselig litt større. Det kjentes som om noen skrudde opp volumet. Som om jeg frem til da hadde hørt musikk uten diskant. Han sa lukt. Jeg sniffet. Han fnyste. Hele nesegrevet ned i glasset. Kom igjen. Og jeg åpnet opp nesen som om jeg pustet inn luft etter altfor lang tid under vann. Og plutselig forstod jeg. Smaken ligger der, jeg har bare ikke lett. Duften er tilgjengelig, jeg har bare ikke forsøkt.

Smaksteknikk, heter det. Og du trenger det, selv om du bare drikker vin for kosens skyld på fredagskvelden. Ikke misforstå, jeg er en ihuga tilhenger av å drikke vin for nytelsens skyld uten å intellektualisere eller komplisere noe som helst. Men ønsker du å forstå mer om vin, vil smaksteknikk fungere som en heis som løfter kunnskapen din opp flere etasjer på null tid. Smaksteknikk er en systematisering av sanseopplevelsen. En konkretisering av inntrykk. En knagg å henge smaken på. Ett av dine viktigste verktøy på vei inn i nytelsen. Smaksteknikk kan, i likhet med det meste i vinverdenen, gjøres så komp lisert som helst. Ekspertsmakerne på Vinmonopolet, for eksempel, gjør dette iført hvite frakker i luktfrie rom. Sensorisk Prøveinstans heter de, og er for Vinmonopolet det Eldsterådet er for Jehovas vitner. De er få. De er utvalgt. De er høyere i hierarkiet enn de som jobber i butik kene, og bestemmer hva du senere kan kjøpe på polet. Men smaksteknikk er ikke forbeholdt ekspertene. Kanskje nybegynnerne trenger det mer enn noen. Fire enkle begreper er alt du trenger for å komme i gang. Så her kommer det smaksteknikk for begynnere. Er du klar? Here we go: Du trenger: 1. Vin. 2. Nese. 3. Glass med tulipanform og stett. Akkurat nå trenger du ikke tenke på hvilken type glass du velger, hvilken kvalitet det har eller tykkelsen på glasset. Det viktigste er at det er tulipanformet, så du

lettere oppfatter aromaene. Du må ikke helle for mye i glasset. Det må være nok plass til å snurre vinen rundt. Stett er også viktig, fordi du ikke skal legge hendene rundt glasset og varme opp vinen. Hell i omtrent en fjerdedel så mye som du vanligvis ville gjort. Stikk nesen nedi uten å snurre glasset, og snus. Hva lukter det? Du trenger ikke å vite nøyaktig hva det lukter foreløpig. Bare prøv å si hva det minner deg om. Får du opp et bilde i hodet? En stemning? Hvis du synes vinen lukter sommer, eller bryggen på hytta, er det topp. Lukter det vaskekjeller eller sko? Supert. For det er akkurat det kjennerne gjør. Ja visst, de er mye bedre trent og har år med erfaring på baken. Men de assosierer på akkurat samme måte som vi gjør nå. Og din assosiasjon er minst like verdifull for deg som noen andres assosia sjon. Stol på deg selv, noter ned førsteinntrykket ditt på en lapp, og så går du videre. Nå er det på tide å snurre. Det frigjør aromaene i vinen. Snurr, og stikk nesen langt ned i glasset. Kjenner du? Nå kommer duften sterkere frem. Du kjenner sikkert flere nyanser som du ikke kjente først. Så assosierer du igjen. Skrible det ned på en lapp, og så er det på tide å smake. Ta en slurk og svelg. Dette har du gjort mange ganger før. Smak. Hva kjenner du? Hvis frykten for å si noe feil dukker opp igjen, prøv å skubbe den bort. Ta enda en slurk, men denne gangen skyller du vinen rundt i munnen to–tre ganger før du svelger igjen. La vinen slippe til i alle kroker av munnhulen. Sensorene for ulike smaker er plassert forskjellige steder i munnen. Når du svelger drikken rett ned, kommer ikke vinen i kontakt med alle sensorene. Derfor smaker du rett og slett mer

ved å skylle vinen rundt i munnen, akkurat slik du opplevde aromaen da du snurret glasset. Smaken forsterkes og nyanseres. Skyll og svelg, og fortell meg: Hva kjenner du? Størstedelen av befolkningen som får en slurk vin inn i munnen, kjenner om det smaker godt eller dårlig. Punktum. Hadde de visst at de var fire enkle begrep fra en mer nyansert smaksopplevelse, hadde de antagelig slått til på flekken. Disse fire smakssensasjonene er knagger å henge aromaminnet ditt på. Eller retninger på et kompass. Kan du dem, kan du mye lettere skille én vin fra en annen. Men viktigst av alt hjelper de deg å formulere hva du liker og ikke liker. Da hopper vi rett i det: