ASBJØRNSEN & MOE De aller beste eventyrene i utvalg ved Svein Tindberg
innhold på farmors fang ............................................................6 per, pål og espen askeladd.........................................11 soria moria slott ......................................................19 gudbrand i lia .............................................................33 herreper .......................................................................39 gjete kongens harer ...................................................47 reve-enka ......................................................................57 den sjuende far i huset..............................................61 de tre bukkene bruse som skulle til seters og gjøre seg fete ....................................................65 prinsessen som ingen kunne målbinde .....................68 kvitebjørn kong valemon ..........................................73 herremannsbruden .....................................................85 gutten som gikk til nordavinden og krevde igjen melet ............................................91 risen som ikke hadde noe hjerte på seg...................95 dokka i gresset ..........................................................105 de tre kongsdøtre i berget det blå .......................109 askeladden som kappåt med trollet ......................131 gullfuglen.................................................................135 pannekaka...................................................................145 gutten som skulle tjene tre år uten lønn ............149 askeladden og de gode hjelperne..........................161
de tolv villendene ....................................................173 de tre mostrene ........................................................182 gutten som gjorde seg til løve, falk og maur ....188 jomfruen på glassberget .........................................196 haren som hadde vært gift .....................................208 «god dag, mann!» – «økseskaft» .............................209 veslefrikk med fela ..................................................212 de sju folene .............................................................221 smørbukk....................................................................229 høna som skulle til dovrefjell for at ikke verden skulle gå under ...............................237 katta på dovre ...........................................................240 småguttene som traff trollet på hedalsskogen ..243 hanen og reven .........................................................249 fugl dam ....................................................................253 kari trestakk .............................................................268
ordforklaringer ......................................................282 alfabetisk register over eventyr og illustrasjoner .........................284
på farmors fang in farmor var fra Island. Hun kunne virkelig fortelle. Det å sitte på farmors fang og få være med inn i en verden med prinsesser og troll har formet meg. Farmors historier sluttet ofte ikke den første kvelden, kanskje heller ikke den neste, for farmors fortellinger varte lenge. Det å bli lest for er fantastisk. Det å ha noen å lese for er en gave. Tenk å få lov til å være den som tar med seg barnet inn i en ny verden der alt er mulig. Tenk å få være sammen med barnet første gang hun eller han skal få møte Askeladden, Smørbukk og trollene på Hedalsskogen. Barn har rik fantasi, så kanskje er det faktisk du som har noe å lære når du møter gamle eventyr sammen med et barn som aldri før har hørt dem? De fleste barn er også glad i det de kjenner og det de kjenner igjen. Eventyrenes form er jo ofte slik at vi vet hva som kommer og dermed kan fryde oss over også det. Det å lese for noen, eller det å bli lest for, gir en trygghet som ingenting annet kan erstatte. Det handler om konsentrasjon, om stillhet, om undring og om fysisk nærhet. Vår tid er effektiv og støyende. Eventyret er stillhet, poesi og god tid. Man må aldri ha det travelt når man forteller eller leser eventyr. Vitsen er at du, sammen med barna, skal ha tid til å ta avstikkere underveis. Man må være som Askeladden og glede
M
Y6Z
seg over det litt rare, over detaljer og det som ikke stemmer helt. Jeg fant, jeg fant! Det å oppleve eventyr sammen er en gyllen anledning til å innlede samtaler om både morsomme og vanskelige ting. I denne boka ligger det, for å si det litt flåsete, eventyrlige muligheter for fine samtaler. Selvsagt er det også mye å lære av disse eventyrene. Den som hjelper der andre går forbi, får sin lønn. Den som ser muligheter i mennesker som andre ser på med forakt, kan fort få et halvt kongerike og oppleve den store kjærligheten. Den som våger å si ifra der andre ikke tør annet enn å tie, blir den som beundres, og den som velger å kjempe mot ondskapen, blir både rik og lykkelig. Den gode får sin belønning, den onde får sin straff. Men skummelt er det ofte underveis. Ja, er det da for skummelt av og til? Det kan ingen svare bedre på enn deg. Det er jo du som kjenner barnet du skal lese for eller gi denne boka til. Det er likevel slik at de fleste av oss liker spenning. Eventyrenes straffer med røde renner i ryggen og kasting i ormegårder er satt i en ramme som nok gir mindre angst enn veldig mye annet som i dag omgir våre barn. Språket kan nok være fremmed her og der. Ta deg tid til å forklare og gjenta. Gode eventyr vil ganske sikkert være med på å forme barnas ordforråd og språk. De fleste barn er glad i å leke med ord. Det er ikke dagligtale, dette, men tradisjon og poesi. Jeg fikk høre en historie her om dagen fra en barnehage. En liten jente stilte en av de ansatte et spørsmål som kanskje ikke er så helt enkelt å svare på: «Er det sant at de som er blitt dø er oppe i himmelen?» Jenta syntes nok det tok vel lang tid før det kom noe svar, så hun fortsatte: «Ble du målbundet?» Bra. Den jenta har nok fått høre eventyr. Det er fint å bli kjent med uttrykk som for eksempel trollet i berget, sjuende blåne, gjem deg under bakstefjøla, og Soria Moria slott. Det er spennende å få høre om hvordan det var i gamle dager og om at 100 daler var veldig mange penger.
Y7Z
asbjørnsen og moe
Likevel er det selvsagt holdninger og væremåter som må snakkes om. Det var vel ikke bare moro å være prinsesse som stadig vekk skulle utloves som belønning uten å få ha et ord med i laget. Jeg har hatt en hyggelig tid i det siste. Jeg har lest eventyr hele dagen for å finne de eventyrene jeg mener er de beste for barn. Jeg har vært tilbake på farmors fang hele tiden. Jeg har også oppdaget hvor mange eventyr jeg har glemt, og jeg er blitt overrasket over ting jeg husket helt annerledes. Noen av fortellingene, som jeg i utgangspunktet absolutt mente skulle med, har jeg sløyfet fordi jeg ikke har lyst til å fortelle dem lenger. Et slikt eksempel er «Kjerringa mot strømmen». Jeg har hele tiden tenkt at det skal med. Ungene våre må jo kjenne uttrykket, og de må kjenne historien om den egenrådige kona som bare roper «Klippe, klippe!». Jeg må bare innrømme at jeg helt hadde glemt at mannen hennes drukner henne i elva, og da rett og slett fordi hun mener noe annet enn ham. Det eventyret fortjener kanskje en ny versjon en dag, for kvaliteter har det, men historien om at det er litt morsomt å drukne kvinner man er uenige med, er av fortellingene vi godt kan la ligge, etter min mening. Ellers har jeg egentlig ikke valgt eventyr etter noen annen metode enn hva jeg kjenner jeg liker best. Jeg har tatt med mange av de litt underlige, de litt lengre og de poetiske, ser jeg. Det er rett og slett fordi de appellerer til meg. Bak i boka finner du en slags ordliste med noen forklaringer som kanskje kan være til hjelp. Det kan jo hende at du er noe yngre enn meg og faktisk ikke er helt sikker på hva en «vidjespenning» egentlig er. Ja, så sitter du altså der med Asbjørnsen og Moes norske folkeeventyr. Men er de nå egentlig så norske? Finnes det egentlig så mye som er genuint norsk der? Jeg har en sterk tro på at dersom man er trygg i sin egen kultur, vil man være åpnere for andres òg. Kanskje er nettopp eventyrene her et bra
Y8Z
på farmors fang
sted å begynne. Det er klart at Asbjørnsen og Moes eventyr ikke bare er norske eventyr. Legender, fabler, diktning, sagn og eventyr kjenner ikke snevre landegrenser. De vandrer fra munn til munn – så også disse eventyrene. Mange finner man igjen i varianter i flere land og verdensdeler. Likevel - om det finnes noen genuine norske røtter, så må vel Asbjørnsen og Moe være temmelig nær rotkjernen. Så uansett om du, og barnet du skal lese for, er femte generasjons gudbrandsdøl eller annen generasjons innvandrer, er dette en fin måte å bli kjent med noen dype tradisjoner i norsk kultur på – ja, og så er det jo så moro, da. God lesning.
Svein Tindberg, Oslo.
Svein Tindberg er til daglig ansatt ved Det norske teatret. Hans forestillinger Evangeliet etter Markus, Apostlenes gjerninger og Abrahams barn har gått sin seiersgang på teaterscener i hele Norge. Hans siste forestilling, Utafor, mottok ikke mindre enn to Heddapriser. Tindberg har også skrevet flere bøker, blant annet Bibelfortellinger for barn.