Bål for all slags vær og terreng by Kagge Forlag

5 1

b책l

hva er et b책l?

III

b책l

T H OM A S S VA R DA L

bå l for all slags vær og terreng

hva er et bål?

© 2015 Kagge Forlag AS Layout og omslagsdesign: Liselotte Dick, Lilo Design Omslagsillustrasjon: Thomas Svardal Alle foto: Thomas Svardal, bortsett fra side 8, 18, 61, 62, 105, 108: Anett Roselin Svardal, side 140 og 148: Per Christian Berntsen, side 112: Ola Ronæss. Papir: Munken pure 150 g Boka er satt med Whitman Roman LF Repro: Løvaas Lito AS Trykk og innbinding: Livoniaprint 5 % av forfatterens bruttoinntekt (tilsvarer rundt 10 % etter skatt) fra denne boka vil bli gitt til Strømmestiftelsen, øremerket utdannelse og jobbskaping for fattige i Nepal. Lær mer her: www.strommestiftelsen.no/samvad ISBN: 978-82-489-1712-0 4

bål

hva er et b책l?

innhold «er ikke et bål bare et bål?». ..........................................................................................................9 hva er et bål?. .............................................................................................................................................. 11 hva er ild? ...................................................................................................................................................... 15 ildens historie...........................................................................................................................................19 hvordan finne ved?.............................................................................................................................. 23 vær kreativ, da finner du opptenningsved.................................................................... 27 typer opptenningsved................................................................................................................... 29 Skadede trær............................................................................................................................................... 29 Granris........................................................................................................................................................... 30 Furukvister.................................................................................................................................................... 31 Tyrived........................................................................................................................................................... 32 Gadd. ...............................................................................................................................................................33 Gress og strå................................................................................................................................................. 34 Mose, skogskjegg........................................................................................................................................ 34 Lyng..................................................................................................................................................................35 Vier.................................................................................................................................................................. 36 Einer. ...............................................................................................................................................................37 Never. ............................................................................................................................................................. 38 Knekte bjørkestammer. ...........................................................................................................................40 Innerste del av kubber..............................................................................................................................41 Bark................................................................................................................................................................. 42 Kjuke............................................................................................................................................................... 43 Nødmaterialer............................................................................................................................................. 43

tre prinsipper du må kjenne for å fyre opp bål + tre tips. ............................. 45 hovedprinsipper. ................................................................................................................................ 46 Brensel. .......................................................................................................................................................... 46 Oksygen. ........................................................................................................................................................ 46 Varme............................................................................................................................................................. 48

flere prinsipper.................................................................................................................................. 50 Høyde. ............................................................................................................................................................ 50 Fundament................................................................................................................................................... 50 Overgang........................................................................................................................................................ 51 Bonusprinsipp: Varmespeil = holdbar varme................................................................................. 52

seks måter å tenne på – med og uten fyrstikker......................................................55 Fyrstikk...........................................................................................................................................................55 Blås i gang gårsdagens bål. .....................................................................................................................57 Trykk............................................................................................................................................................... 59 Friksjon..........................................................................................................................................................60 Gnister............................................................................................................................................................ 64 Elektrisitet.................................................................................................................................................... 65 Sola..................................................................................................................................................................66

23 båltyper for ulike formål......................................................................................................69 Pyramidebål – enkelt når du bare skal ha et bål.......................................................................... 70 Gapahukbål. .................................................................................................................................................71 Pagodebål – stabilt stablebål for matlaging.................................................................................... 72 Pagode spesial..............................................................................................................................................73 Tømmerhyttebål..........................................................................................................................................74 Nøkkelhullsbål – matlaging på glør....................................................................................................74 Stjernebål – god tid og lat?.................................................................................................................... 76 Reflektorbål – utnytt varmen vinterstid........................................................................................... 78 Grøftebål – sterk vind.............................................................................................................................. 78 V-bål – for middels vind eller enkel matlaging. ............................................................................. 79 Nying – bål som varer til soloppgang. ...............................................................................................80 Fjellbål – når du ikke har ved. ............................................................................................................. 86 Bål av levende ved – nesten for godt til å være sant.................................................................... 87 Tyribål – brenner uansett. ..................................................................................................................... 89 Tømmerhuggerens kaffebål – imponerende.................................................................................... 92 Kaffebål – kjappeste bålet som finnes............................................................................................... 95 Vinterbålet – det mest effektfulle bålet som finnes....................................................................... 96 Rotbål – du føler deg rik...................................................................................................................... 100 Bål i regnvær – ikke umulig................................................................................................................ 101 Bål i storm – det handler om å lage le............................................................................................. 102 Bålgrop – når du skal lage kosemat.................................................................................................104 Dakota-hullet – ideelt for matlaging................................................................................................ 107 Torvbål – for den spesielt interesserte............................................................................................. 107

alle trær brenner forskjellig, enten du vil ha fyrverkeri, sot, god lukt eller sterk varme................................................... 109 Furu............................................................................................................................................................... 110 Gran...............................................................................................................................................................112 Fjellbjørk......................................................................................................................................................114 Dvergbjørk...................................................................................................................................................116 Vier................................................................................................................................................................. 117 Einer. .............................................................................................................................................................118 Annet ris.......................................................................................................................................................119 Selje............................................................................................................................................................... 122 Rogn.............................................................................................................................................................. 122 Mose.............................................................................................................................................................. 123

hvor er det lurt å plassere bålet?...................................................................................... 127 lær barna å fyre bål............................................................................................................................131 sikkerhet – noe å tenke på.......................................................................................................... 137 ta gode bålbilder. ................................................................................................................................ 141 gå bålfyringens kunnskapsstige...........................................................................................149 takk....................................................................................................................................................................150 kilder................................................................................................................................................................151

«er ikke et bål bare et bål?» Jeg har blitt møtt med mye humring og latter og mange overraskede blikk når jeg har fortalt at jeg skal skrive en bok om bål – kun bål. Første utsagn har som regel vært: «Er ikke et bål bare et bål?» Men nei da. Et bål er ikke bare et bål. For det første kommer det an på hva som er formålet med bålet. For det andre spørs det hvilket terreng du er i – om du er ved sjøen, på fjellet eller i skogen. Og er du i skogen, spørs det hvilken type skog du er i, for egenskapene til opptenningsveden varierer avhengig av om du befinner deg for eksempel i bjørkeskog eller furuskog. Du bør vite at du ikke kan fyre med rå furu, mens rå fjellbjørk gir mest glør av alt (foruten rå vier). Det kan dessuten være verdt å vite hva som brenner i regnvær, og hvor du finner slik ved i terrenget du er i. Det er også gøy å utfordre seg selv uansett hvilket nivå du er på i bålfyringens verden, kanskje prøve å fyre opp med bare én fyrstikk, eller uten fyrstikker. Eller få fyr på et bål uten fyrstikker i regnvær. Ikke undervurder gleden ved å mestre basiskunnskaper fra urtiden; slik kunnskap kan komme godt med i en nødssituasjon. Mitt formål med denne boka er å inspirere deg til å tenne bål oftere, på vakre steder i naturen og på nye måter. Kanskje ser du da også på naturen på en ny måte. Du vil ikke kunne unngå å legge merke til all veden som finnes overalt. For ikke å snakke om all opptenningsveden. Når jeg ser en tørr mosedott, lurer jeg på om den kan brukes til kaffebålet. Verden, eller i hvert fall naturen, blir aldri den samme igjen når du har lært å beherske bålkunsten. Legg igjen primusen hjemme, ta med deg tørr never og en fyrstikkeske og dra på tur. Ta deg god tid når du lager bålet. Se på hele prosessen som en gratis terapitime. Unn deg en stille stund, se inn i flammene og reflekter over dagen og livet. Jeg håper du da vil bli fylt av den roen jeg finner når tankene får vandre fritt og uforstyrret. Lykke til!

hva er et bål? Hva er et bål? Er det en varmekilde? Lys? Et kokeapparat? Eller er det noe mer ved bålet enn de rent praktiske sidene? samlingspunkt Hvis du er på tur med barn og ungdom, er de gjerne overalt og med høyt aktivitetsnivå så lenge det er lyst, men når det mørkner og bålet blir tent, samler alle seg. Det faller naturlig, for bålet er et samlingspunkt med stor tiltrekningskraft. All aktivitet avtar. Alle får en følelse av fellesskap ved å sitte ved flammene og dele den samme varmekilden. Bålet har vært en samlende faktor for menneskene i flere hundre tusen år. Kanskje har vi et bålinstinkt, i hvert fall trekkes vi mot det på samme måte som møll trekkes mot lys. sosialt samvær Det er også et sosialt aspekt ved bålbrenningen. Rundt bålet søker vi mat, varme og trygghet og forteller historier. Sosiale bånd knyttes. Man blir kjent med hverandre på en annen måte enn gjennom daglige aktiviteter. Vi finner tid til dypere samtaler, til å snakke om temaer vi ellers ikke har tid til. Temaene dreier seg ikke nødvendigvis bare om det praktiske, kanskje diskuterer vi problemer eller annet som opptar oss; det kan være relasjoner eller samarbeid eller verdien av å være sammen. Det er ikke sikkert språket vårt hadde vært så rikt uten bålet. Kan hende var det rundt flammene at fortellerkunsten utviklet seg. trygghet Bålet gir varme både fysisk og mentalt. Å ligge ute i en mørk skog kan være skummelt. Fyrer du opp et bål, blir det plutselig koselig og trygt.

Strengt tatt var det neppe farlig før bålet ble fyrt opp heller, men flammene er som en venn som hindrer fantasien i å løpe løpsk. Det er ikke lenger store dyr i nærheten som har tenkt å spise deg. For du har et BÅL. Og da er alt bra. Ikke undervurder den psykologiske effekten av et bål. I en nødssituasjon gir det både mestringsfølelse og varme. Alt er ikke svart – bålet gir både lys og håp og er en venn i nøden. Du føler deg ikke like alene når du har et bål ved din side. Det kjennes trygt å se inn i flammene; det gir positive tanker. I tillegg kan du la tankene vandre. Uten bål hadde tankene kanskje fokusert på det negative alene, for negative tanker har en tendens til å eskalere hvis de får vandre uhindret og bli en påkjenning over tid. ro Det er ofte en egen ro ved mennesker som stirrer inn i et bål, noe transeaktig. Barn roer seg. Det er som om flammene tar tak i hjernen din og tvinner ut tanker, en etter en. De flyr fritt, men er allikevel trigget av bålet. Det er fascinerende å se flammene bevege seg opp og ned og bølge sidelengs. Lyset er intenst og varmt. Det er bare å stirre, du kan ikke unngå å bli forført, å bli tatt med på tur. En tur i din egen verden. For alt sitter i hodet ditt. Alle rundt bålet deler den samme kraften, men ser sin egen film. Den surrer av gårde og er basert på egne erfaringer og undrende spørsmål. Det tar aldri slutt. Bålet er som en evigvarende kilde til inspirasjon, refleksjon og trygghet. villmarkas tv I dag er det TV-en som erstatter bålet som samlingspunkt og underholdningskilde. Men forskjellen er stor. Der bålet gir tid til refleksjon og bearbeidelse av hendelser og tanker, gir TV-en bare mer aktivisering av hjernen. Mer å fordøye. Flere inntrykk. Mer stress, mindre tid til refleksjon og avslapping. Bål har stor terapeutisk verdi. Det roer ned hjerneaktiviteten, gir ro til å bearbeide dagens minner og tid for egne tanker og refleksjoner. Alt dette er svært positivt mentalt sett, og kanskje særlig viktig i dagens stressende samfunn. Vi hadde hatt det bedre om vi hadde hatt mer tid for bål. Mer sosialt samvær, sterkere følelse av tilhørighet og mer tid for bearbeidelse. La oss ta tilbake bålet i hverdagen.

bål

Gjør et eksperiment. Lag deg en bålplass i hagen. Eller ta med familien ut i skogen og tenn opp (husk å bytte på hvem som tenner), og la tankene vandre. La den gode samtalen komme i gang, og kjenn på roen og samholdet det gir.

b책l

hva er ild? Hva er ild? Jo, det er vel flammer fra noe som brenner? Men hva er det egentlig som brenner?

Trevirke skapes gjennom fotosyntese ved at plantene tar til seg energi gjennom sollyset; dette setter i gang en kjemisk reaksjon mellom karbondioksid (CO²) og vann (H²O) og lager sukker (C6H12O6) og oksygen (O²). Sukkeret blir omformet til plantemateriale som består av karbon (C), hydrogen (H) og oksygen (O). Og det er akkurat det all ved består av. Levende tre inneholder 50 % vann og 50 % tørrstoff fordelt på 48–52 % karbon, 38–42 % oksygen, 6–6,5 % hydrogen samt 0,5–5 % aske og nitrogen. Ild er en form for oksidasjon med flammedannelse som skaper lys og varme. Rust er en annen form for oksidasjon, men den prosessen går langsommere og er ikke like interessant å se på. Ild blir til som et resultat av en eksoterm reaksjon, det vil si at det frigis energi gjennom en kjemisk reaksjon – potensiell energi blir til kinetisk energi (bevegelsesenergi). Det spesielle med ild er at den er selvforsterkende, men den må igangsettes av en ytre energikilde som et lyn, en gnist eller fyrstikker. Ved en temperatur på 120–150 grader begynner veden å utstråle en flyktig gassblanding i form av røyk. Ved 250–300 grader når gassblandingen antennelsestemperatur. Det er det du er vitne til når bålet plutselig blusser opp og flammene tar tak. Mer inngående forklart oppstår ild gjennom en reaksjon mellom et brennbart stoff (karbon, C) som er varmet opp til antennelsestemperatur, og oksygen (O²). Dette gir CO², vann og energi som sluttresultat – energi i form av lys og varme. Det er forbrenningen av karbon og hydrogen som bidrar til energi, noe oksygen ikke gjør. Mer oksygen i trevirke på bekostning av karbon og hydrogen vil gi mindre energi. Ferskt trevirke består av

nesten 50 % vann. Fuktigheten i veden har negativ effekt på brennverdien og må fordampes. Det krever energi som tas fra forbrenningen av karbonet. Etter at fuktighet og gasser er fordampet eller forbrent, får vi glør som er nesten ren karbon. Karbon brenner med røde glør og svært lite røyk og flammer. Alle disse prosessene skjer på en gang. Du kan fint ha et trestykke som koker, brenner med flammer og gløder samtidig. Hvis vi fyrer med for lite trekk i en ovn, får vi for lite oksygen til forbrenningen. Den blir ufullstendig, og det dannes i stedet karbonmonoksid (CO). Dette er kullos som er fargeløs, luktfri og svært dødelig. Mange har omkommet av å tette igjen spjeldet i pipa for å holde på varmen fra glørne, med det resultat at kullos blir spredd inne i rommet. Flammen er forbrenningen av gassene som frigis fra det brennbare stoffet. Derfor kan vi si at ild, eller flammer, er glødende gasser. Bare gasser brenner med flamme, derfor må veden forgasses for å kunne gi flammer. Med det kan skje en forbrenning også uten flammer, det er det vi ser når det er en glohaug i bålet. En flamme består av flere soner. Dette er spesielt tydelig hos flammen til et stearinlys. Innerste sone lyser ikke og har en kjerne av gass. Utenfor denne sonen er det en lysende sone med ufullstendig forbrenning. Det er karbonpartikler som gløder. Helt ytterst er det en litt svakere lysende kappe hvor oksygentilførselen fører til fullstendig forbrenning. Her er også temperaturen høyest. For all ild gjelder at temperaturen er høyest i toppen av flammene. Der foregår den beste forbrenningen.

bål

hva er et b책l?

b책l

ildens historie Visste du at ild ikke fantes de første fire milliarder år av jordas historie? At det var umulig å lage ild? Ikke bare fordi det ikke fantes planter som kunne brenne, det var heller ikke nok oksygen på jorda. I mange milliarder år var det bare 2–4 % oksygen på kloden. Av grunner forskerne ikke helt forstår, begynte imidlertid oksygeninnholdet etter hvert å øke. Det ble mer av det. Men først for 400 millioner år siden ble det nok planter til å kunne skape ild i større omfang. Ild trenger tre ting: brensel (planter), oksygen og varme (lyn og vulkanutbrudd). I dag er det 21 % oksygen i lufta, og det er nok til å få fyr, for ild krever minimum 16 % oksygen. Man mener å vite at nivået kanskje en gang har vært over 30 %. Da brenner selv våte planter. Du kunne tent bål med det meste, og denne boken hadde aldri blitt noe av. Ulempen hadde vært utallige skogbranner. I et slikt miljø hadde skogen antent veldig lett, og brannene ville ikke blitt slukket før skogen var tom for brensel eller det kom kraftig og vedvarende nedbør. Forskerne er fortsatt uenige om når mennesket begynte å kontrollere ilden. Det finnes ikke entydige bevis for kontinuerlig bruk av ild før de siste 500 000 år. Men det er funn som kan tyde på at ild var i bruk allerede for 1,9 millioner år siden. Uansett når det skjedde, har ilden hatt stor betydning for menneskeheten. Vi vet i dag at den fra langt tilbake i tid var viktig i mange kulturer, i religiøs sammenheng, ved ofring og begravelser. I Det Gamle Testamentet i Bibelen kan vi lese hvordan Gud talte til Moses fra en brennende busk. Ilden er også et symbol på Helvete. I antikkens Hellas var ilden ett av fire grunnstoffer og i Kina ett av fem grunnstoffer. Å kunne kontrollere ilden er menneskets aller største oppfinnelse

noensinne. Glem hjulet. Å kunne kontrollere ilden ga åpenbare fordeler. For det første ga det mennesket en varmekilde. Dette økte levealderen fordi man frøs mindre og derfor ble sjeldnere syk. Ilden var muligens også grunnen til at menneskene kunne forflytte seg også til områder med kaldere klimaer. Å spise rått kjøtt og spesielt bedervet rått kjøtt er forbundet med fare. Takket være ilden kunne menneskene koke maten; kokeprosessen drepte bakterier og bidro til økt levealder. Røyking av kjøttet ga dessuten kjøttet lengre holdbarhet. Det betød at man kunne spare kjøtt til tider da det var mindre mat å finne. Menneskene ble således mindre rammet om de hadde dårlig jaktlykke. Menneskene har imidlertid lenge brukt ild til mer enn bål. Jordbruksområder ble svidd av. Det økte jordas fruktbarhet og gjorde det enklere å plante. Ilden ryddet også opp i ugjennomtrengelig kratt i skogen, noe som økte mulighetene for å jakte der. Brann ble også brukt til å drive dyrene ut av skogen slik at jegerne kunne vente på dem utenfor flammehavet. Til og med i krig mot andre stammer ble ild brukt. I tillegg ga ilden beskyttelse mot rovdyr som frykter flammer. Forskere mener at sosialiseringen rundt bålet var en essensiell del av det som har gjort oss til mennesker. Bålet med sin varme ble en magnet for alle og et senter for matlaging. Det resulterte i at større grupper ble dannet og grunnlaget for kulturer lagt. Alle større kulturer har vært avhengige av ild. Som gruppe utviklet menneskene sosiale ferdigheter, som organisering og fordeling av oppgaver som jakt, sanking, matlaging og vakthold. Språk ble mye viktigere når alle var samlet rundt bålet. Det virker sannsynlig at språket ble utviklet nettopp her. Kommunikasjon er naturlig når man sitter sammen rundt varmen. For ikke å snakke om humor. Nok en grunn til å være takknemlig for bålet. Bålet gjorde oss også i stand til å ta opp næring mer effektivt. Det har hatt stor betydning for hjernen vår og dens utvikling. Menneskehjernen ble mye større for rundt 1,9 millioner år siden. Mye tyder på at varmebehandling av mat tillot en større og mer kalori-krevende hjerne og kropp. Hjernen bruker faktisk 20–25 % av vårt daglige kaloribehov. Samtidig fikk vi mindre tenner og slankere kropp. Med varmebehandlingen av mat fikk mennesket også muligheten til å overleve utover

bål

tennenes levetid. En hypotese er at dette fikk betydning for det sosiale og for hvordan man organiserte seg. De gamle kunne passe barn mens de andre var ute og samlet mat eller jaktet. Jeg er ikke i tvil om at bĂĽlet har vĂŚrt viktig for utviklingen av dagens menneske. Det er derfor kanskje ikke sĂĽ rart at vi finner bĂĽlet fascinerende, og at det fortsatt har en samlende og magisk effekt pĂĽ oss.

b책l

hvordan finne ved? Før du kan fyre opp et bål, må du finne ved. Det er lurt å bruke litt tid på dette slik at når du har fått fyr, så har du ved tilgjengelig en stund. Da unngår du at bålet slukner mens du leter etter mer ved. Allemannsretten sier at du kan sanke ved i utmark, men kun verdiløst brensel. Det betyr i praksis at du ikke kan ta hele trær og friske greiner. Men døde og tørre greiner på trær kan du forsyne deg av. Ved finner du nesten overalt i naturen. I skogen er det ofte lettest rundt åsrygger og koller, i skråninger og på myrer. Gå gjerne i gammel skog. Ungskog er mer ufremkommelig med mye vekst og ferskt materiale som ikke har rukket å få døde greiner eller falle over ende. På fjellet er det lite trær, og da gjelder det å finne elveleier og søkk i terrenget med lyng og vier. Ta kartet til hjelp og se etter de grønne områdene. Overalt hvor det finnes lyng eller busker finnes det ved. På fjellet må du tilpasse bålstørrelsen etter tilgjengeligheten av brensel. Det betyr at du må lage små og steinsatte bål som er godt skjermet mot vinden. Da trenger du ikke så mye ved. I bratte heng hvor du ser at det har vært grusras, har det ofte vært snøskred også. Er det vegetasjon der, vil det som oftest være en del knekte trær, og der hvor det er knekte trær, er det alltid ved, også til opptenning. Stående døde trær har som regel fått tørke og er ypperlig brensel. Finner du slike, kan du lage store bål som varer lenge. Veltede trær er som regel råtne hvis de ligger i kontakt med bakken. Etter hvert som du leser deg videre, vil du lære mer om dette, og snart kan du ikke ferdes i naturen uten å se alle mulighetene som finnes til å fyre opp et bål.

nødbrensel Noen ganger kan det være knapt med ved. I en nødssituasjon er det derfor nødvendig å være kreativ. Det er mer enn trær som kan brennes. Veldig mye tørt materiale, som mose, lav, strå, lyng, dyremøkk, tang, gjerder, båtvrak og dyrefett, kan også brukes.

bål

hva er et b책l?

b책l

vær kreativ, da finner du opptenningsved Noen ganger må du være kreativ når du er på tur, særlig under krevende forhold i dårlig vær. Det er lett å tenke at det ikke er mulig å lage bål når det har regnet i mange dager, men som regel lar det seg gjøre. Det krever at du er oppfinnsom, tenker smått og har stor tålmodighet. Hvis du klarer å få en liten flamme, kan den antenne noe som ikke er helt tørt, som igjen kan antenne noe som er litt større, og til slutt har du et bål som brenner hva som helst av vått materiale, også i regnvær. Tålmodighet trengs fordi det er krevende å finne tørt materiale, dele opp tørre pinner og spikke en haug av flis av kjerneveden. Når du skal finne ved, må du også tenke på å finne ved i forskjellig størrelse. Du trenger fint og tørt materiale til å få i gang bålet. Overgangen til neste materiale må ikke være for stor. En neverremse vil ikke kunne antenne vedkubber. Den kan antenne kvister som igjen antenner litt større greiner. Når du har fått varmen ordentlig i gang, kan du legge på grovere materialer, men kanskje må du fôre med tørr kvist en stund til for å holde liv i bålet. En ypperlig strategi er alltid å ha med en vanntett pose med tørr opptenningsved. Veden kan du samle inn når det er tørt i været og gjemme til en senere regnværsdag. Da er det enkelt å fyre opp et bål uansett vær. Alt som blir beskrevet nedenfor, kan man samle når det er tørt i været. Er man på tur lenge, må man fylle på opptenningsposen