Kari Nygaard og Irene Jacobsen: Barbeinthagen

Kari Nygaard og Irene Jacobsen

Barbeinthagen

Š 2017 Kagge Forlag AS Alle foto ved forfatterne, bortsett fra forsidebildet som er tatt av Mona Moe Machava.

Bildene side 166 og 167 er tatt av Britt Farestveit, og Sigrun Haaland har tatt forfatterportrettet.

Omslagsdesign og layout: Lise Mosveen Papir: 140 g multi offset Boka er satt med Cormorant Repro: Løvaas Lito AS Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia ISBN: 978-82-489-1964-3 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Innhold 7

Forord 8

Temaoversikt 11

Innrede 45

Plante 111

Dyrke 135

Invitere 151

Skape 161

Hvile 174

Takk 175

Register

Forord Husker du da du var barn? Du løp over plenen med nakne bein og tenkte ikke på om den burde vært klippet, eller hvorvidt den hadde for mye mose. Oppslukt av leken brydde du deg ikke det fnugg om at hekken var overgrodd, og at løvetannen blomstret i staudebedet.

Barn er flinke til å være til stede. Å bare være. I dag bruker mange voksne tusenvis av kroner på å oppnå den samme følelsen, vi øver og øver på å leve i øyeblikket. I hagen føles det ofte som om tiden går litt saktere, noen kaller hagearbeidet for mentalhygiene. Faktisk er hagen både et pusterom og et festlokale. Den er også en kreativ boltreplass og et kortreist matfat.

Nordmenn er i ferd med å bli like hagegale som folk i nabolandene våre. I Sverige og Danmark er det lett å se at interessen for interiør og mat ofte henger sammen med hageinteressen.

Ingen er skapt med grønne fingre, det er noe vi skaffer oss. Når vi husker at plantene er levende skapninger som trenger vann, jord og næring, og at de må plantes på et sted der de faktisk tåler klimaet, da har vi allerede skjønt det viktigste.

Barbeinthagen er en praktisk hagebok. Den tar for seg hvordan vi lager rom i hagen, hva som blir til tak, vegger og gulv. Her er tips til deg som drømmer om en bohemhage, en gratishage eller en hage som fungerer når du er bortreist hele sommeren. Vi dyrker grønnsaker, lager mat og drikker godt, vi har høns og insekthotell. Blomsterbonde kan du være om du så bare har en balkong. Du kan binde buketter og kranser og bli med oss på marokkansk garasjefest. Når hagen går i dvale, er det isroser i drivhuset og fyr i bålpanna. Vi lager scrapbook, sår microgreens og kaktus. Velkommen inn og velkommen ut.

7

Temaoversikt 11

45

111

Innrede

Plante

Dyrke

Pusterommet 13

Skap grønne rom 47

Utreist mat 113

Innrede ute 14

Hekk 48

Å plante en betasuppe 118

Gulv 17

Busker 50

Urtehagen 120

Vegger 21

Trær 53

Ja, vi elsker poteter 123

Tak 25

Grav et bed 54

Drivhusfantasier 124

Slå deg ned 27

Fargefest 58

Spiselige blomster 128

Utekjøkken 28

Bohemhagen 61

På sporet av den tapte tid 130

Lys og varme 30

Bortreisthagen 69

Plommesyltetøy med vanilje 131

Roterommet 31

Oldemorhagen 75

Solbærsyltetøy 131

På bar bakke 32

Hardhaushagen 85

Hylleblomstsaft 132

Ting å teknke på 34

Den flyttbare hagen 91

Syrinblomstsaft 133

Planter med pangstart 39

Gratishagen 94

Gressplen 39

Den grønne hagen 102

Overgrodd potensial 40

Ti tips 108

135

151

161

Invitere

Skape

Hvile

Kom ut i vår hage 137

Øyeblikkskunst 152

Vinterdvale 163

Marokkansk garasjefest 138

Lage kranser 153

Eplelikør 165

Rødbetpuré 140

Blomsterbonde 157

Fuglemat 167

Gresskardipp med daddelsirup 140

Bind en bukett 159

Scrapbook 168

Høns i hagen 142

Microgreens 168

Fuglekasser 146

Så kaktus og sukkulenter 170

Å eie et insekthotell 147

Mot en ny vår 171

Uønskede gjester 148

Årshjulet 172

Innrede

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−

12

2

−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−

4

−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−

6

−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−

8

−−−−−−

−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 12 −−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−− 14

I barbeinthagen er pusterommet det viktigste rommet. Det er det stedet du set­ ter deg ned for å hvile etter en økt med luking og graving. Eller det er her du slår deg ned med en kopp kaffe når sola skinner, humlene suser og ugresset får lov til å gro litt mer. Det stikker jo ikke akkurat av, og du finner det sikkert igjen når du har tid og overskudd. Eller når du har mest lyst til å rive noen i håret. Da kan det føles godt å ta tak i en gjenstridig krypsoleie og rive den opp med roten.

Men nå skulle vi vel helst snakke om det å puste rolig. Så hvor finner du puste­ rommet? Alle hager har det, du må kanskje bare lete litt. Det er det stedet som er lunt, som gir skygge på varme dager, og sol når vi trenger det etter en lang vinter.

Pusterommet kan være skjermet for nysgjerrige blikk og forstyrrelser, gjerne av en grønn hekk eller en levegg. Er du ekstra heldig, har du kanskje kronen på et kirsebærtre som tak. Hvis ikke setter du opp en parasoll, henger noen lykter i stengene og lager litt Marrakech-stemning midt i byggefeltet. I tillegg må du ha noe fint å se på, en rosebusk, prydgress eller noen krukker med lavendel og rosmarin for eksempel. Knip av en kvist og rull den mellom fingrene, lukten i seg selv er beroligende. Og så må du selvfølgelig sitte godt. Gjerne i en god stol, men et pledd og noen puter duger også. Det trenger ikke være fancy, det trenger ikke være dyrt. Du skal ikke bevise noe. Du skal bare puste.

−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−

Pusterommet

−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−− 16 −−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−

13

Innrede ute Noen har en balkong, mens andre har hage som fulgte med da de kjøpte huset. Noen bygger nytt hus og må anlegge hage helt fra grunnen av. Uansett hva slags hage du har, finnes det noen prinsipper som kan hjelpe deg. Hemmeligheten er å tenke på uterommet som et hvilket som helst annet rom. Du må ha gulv, vegger og tak. En vellykket hage har alle disse elementene. Gulvet er gjerne det første en hageeier fokuserer på, for vi vil jo ha et sted å sitte. Men det er like viktig å tenke på vegger og tak, som vi trenger for å føle oss trygge og omsluttet. Taket kan være trær, parasoller og pergo­ la, mens veggene er hekker, lebeplantning og gjerder.

Busker, bed og krukker vil utgjøre interiøret, eller pyn­

ten om du vil. Akkurat som med boligen, bygger vi vegger før vi setter på plass møbler, pyntegjenstander og alt det andre som gjør et hus til et hjem.

Familiens behov styrer hagens utforming. Med små barn kommer en stor, grønn gressplen høyt på ønske­ listen – et sted å sparke ball, løpe gjennom vannsprederen og ikke minst plassere trampolinen. Men når barna vokser til, endres behovene. Når trampolinen blir plukket ned for siste gang, vil kanskje et drivhus få plassen i stedet. Livet har mange faser, akkurat som hagen. Hvis du ikke har behov for stor plen, kan hagen planlegges på en helt annen måte.

14

I denne hagen er singel brukt som gulv mange steder. SmĂĽ hekker og beplantninger myker opp inntrykket.

16

Gulv Alle rommene i hagen må ha et gulv, og det er gjerne funksjon som styrer. Gressplen egner seg til ballspill og aktiviteter, men spiseplassen står best på et fast dekke.

Akkurat som med vegger, vil ulike typer gulv i hagen være med på å definere rommene. Tenk størrelse når spiseplasser/sitteplasser skal planlegges, ikke overdimen­ sjoner, men skap en plass som dekker familiens behov.

I tillegg er det smart å legge uteplassen i nærheten av kjøkkenet eller husets innganger. Kjøkkenvinduet kan fungere som serveringsluke, og barna synes det er gøy med pølsebod. Hva med et utendørs barneselskap uten smuler på gulvene?

godt alternativ, det er et nyere produkt som er miljø­ vennlig fremstilt og har lang levetid. Vanlige terrasse­ bord må oljes eller beises med jevne mellomrom. Beis i gråtoner gir et kjølig, delikat inntrykk, mens gylne bruntoner varmer opp. Det er også lekkert med mørk­ beisede gulv, men husk at de kan bli svært varme å gå barbeint på om sommeren. Enda et alternativ er å sette inn gulvet med grønnsåpe. Bland halvparten grønn­ såpe og halvparten vann og påfør med rulle en dag før det er meldt regn. Da vaskes overflødig såpe bort.

Steingulv Stein hører naturen til, men den kan ha forskjellige ut­ trykk. Naturskifer vil gi hagen et mer rustikt utseende enn rektangulære skiferheller vil. Steindekke kan brukes på ulike steder i hagen. Inntil husveggene kan beleg­ ningsstein eller singel med fordel brukes, fordi det uansett er vanskelig å få planter til å trives under tørre takutspring. Det er også bedre for dreneringen til huset at det ikke ligger jord helt inntil grunnmuren.

Som gulv på sitteplassene er stein et godt alternativ til tredekke. Det trenger mindre vedlikehold enn tre, og holder dessuten på solvarmen. Betongheller vil gjerne være et rimeligere alternativ enn skiferheller. Brostein eller belegningsstein kan være nydelig til en mindre sitteplass i det grønne. Det samme gjelder vanlig singel eller elvesingel, som er myk å gå på og har et naturlig fargespill.

Tregulv En treplatting behøver ikke være firkantet eller rek­ tangulær. En rund form på plattingen vil gi en lekker kontrast til det harde treet, og inntil kanten er det fint å plante ulike vekster for å skape en grønn ramme.

Begge disse grepene vil være med på å myke opp det strenge inntrykket treterrasser ofte gir. Å legge treplattinger på en kupert tomt kan være en fin måte å utnytte plassen på. I en ulendt skråning kan du legge tredekke i flere nivåer, litt som store trappetrinn. Ekstra fint blir det hvis en krokete furu kan «bygges inn» og danne en naturlig parasoll over en lun og beskyttet sitteplass.

Sibirsk lerk er dyrere i innkjøp enn trykkimpreg­ nerte bord, men de trenger mindre ettersyn, og vil med ­tiden få en vakker, sølvaktig glans. Kebony er også et

17

18

19

Vegger Fordelen med å dele opp hagen i rom med vegger er at den virker større og er mer spennende. Dessuten kan du kose deg i ett rom uten å måtte se på rotet i alle de andre rommene. Tenk så irriterende det hadde vært hvis vi hadde utsikt fra sofaen i stua til kleshaugen på vaskerommet.

Tenk derfor at du skal sette opp vegger rundt de ulike rommene. Lag rammer rundt sitteplasser, kjøkkenhage og langs stier og gangveier. Å innrede en spennende hage handler i stor grad om å lure øyet. Hvis hagen er delt opp i flere soner eller rom, vil vi automatisk fundere på hva som ligger på baksiden. Dette vil forsterkes enda mer hvis det går en sti gjennom hagen som forsvinner ut av synsfeltet.

En slik sti kan lages av steinheller eller singel. Det kan også være lurt med tanke på å skåne plenen. Vi har jo våre faste veier, og det vil etter hvert synes.

Når du skal lage vegger i hagen, må du tenke på hva slags materiale de skal lages av. Skal de være grønne og levende, eller lages i tre eller mur? Grønne hekker er ikke bare egnet til å plantes i ytterkant av tomten, de kan også dele opp hagen i mindre soner. For at inn­ delingen ikke skal bli rotete og upraktisk, er det viktig å tenke seg nøye om før en setter i gang. Ta turen ut og mål opp, lag tegninger, både på ark og ute i terrenget.

Du kan bruke en boks med spraymaling eller bambus­ pinner som du stikker i jorden for å markere hvor du vil sette opp veggene. Eller du kan rulle ut hageslangen.

Det kan være lurt å ta tak i husets utforming når du begynner å dele opp uterommet. Følg linjene som huset gir, et utspring eller hjørne kan være et naturlig punkt å forlenge med en vegg av hekkplanter. Mer om forslag til valg av hekkplanter og hvordan de skal plantes, fin­ ner du i kapittelet Plante.

Vegger med vri Vegg på rull Hos hagesentrene er det mulig å få tak i fleksible gjer­ der på rull. Både pil- og kastanjegjerder gir et varmt og rustikt inntrykk. De må festes til stolper som settes i bakken, men er stort sett enkle å slå opp. Setter du kastanjegjerder i kuperte områder i hagen, vil de følge terrenget på en naturlig måte. De er også lette å flytte.

C

Grønn vegg rundt sitteplassen Denne lager du av stendere og armeringsjern. Om ikke du eller andre i husstanden er nevenyttig, kan det være lurt å hyre inn en snekker. Stenderne støpes i bakken i en halv meters avstand fra terrassen. Armeringsjernet kan festes på flere måter, men det peneste er å bore hull i stenderne og stikke endene på nettet inn i hullene.

Mellom den nye veggen og terrassegulvet må plenen fjernes i en stripe før klatreplanter kan settes i bakken.

Fine klatrere kan være eføy (Hedera helix) eller klatre­ hortensia (Hydrangea petiolaris). Fyll på med ny, god jord. Etter planting er det lurt å dekke den nyspadde jorden mellom plantene med duk og singel for å holde ugresset borte.

C

Hekk i kasser For raskt å få høyde på en grønn levegg på terrassen kan du plante i avlange plantekasser. De kan settes på hjul, og da har du mulighet til å flytte dem rundt etter behov. Paraplybambus (Fargesia) passer fint, og den vokser fort. Som med all planting i kasser og krukker, er det viktig å huske på drenering. Grus eller lecakuler legges i bunnen av kassene før det dekkes med tjukk fiber­duk og jord. Det er viktig at dreneringen og jorden ikke blander seg.

C

21

Her er innkjørselen rammet inn av høye plankevegger. Bedene i forkant er fulle av interessante blikkfang og skaper en myk ramme.