Tom Egeberg Hv책l
BLI KVITT BRUNSKOG-
SNEGLEN
© 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Typeline | Line Monrad-Hansen Layout: Typeline | Line Monrad-Hansen Omslagsillustrasjon: © Frode Falkenberg | www.cyberbirding.no Papir: 130 g Hello Fat Mat Boka er satt med Minion Pro 12/15,5 pkt. Repro: Løvaas Lito Trykk og innbinding: Print Best, Estland ISBN: 978-82-489-1415-0
Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no
Jeg ønsker å rette en stor takk til Bioforsk og Erling Fløistad samt til professor Arild Andersen.
Innhold Sammen mot sneglen
9
Brunskogsneglens historie
13
Brunskogsneglens fysiologi
19
Slik blir de flere
24
Hvorfor er brunskogsneglen et problem og andre snegler ikke?
30
Hva vi kan gjøre
34
Bekjempningsmetoder 37
Sneglepolitiet 38 Biologiske midler 39 Fysiske barrierer 48 Plukking 58 Kjemiske midler 60 Dyr som spiser brunskogsnegl
64
Kan mennesker spise brunskogsnegl?
71
Plantevalg til hagen
73
Planter brunskogsneglen elsker Planter som stort sett f책r st책 i fred Sneglefrie hager
74 80 92
Kampen er ikke tapt
102
Vil du vite mer?
105
Bilder 109 Kilder 110
Sammen mot sneglen
som gartner i programserien «Grønn glede» jobber jeg hele tiden med utfordringer mot hagens vekster. Det aller største problemet vi med grønne fingre møter på har mange navn: brunsneglen, iberiasneglen, kannibalsneglen eller mordersneglen. Fra mars 2011 ble sneglen imidlertid gitt navnet brunskogsnegl. Jeg har jobbet som gartner siden 1980årene, og problemer og utfordringer i gartnerverdenen både kommer og går, for eksempel insekter som gjør skade eller ugress som er vanskelige å bli kvitt. Jeg har imidlertid aldri opplevd et like omfattende problem som brunskogsneglen. Det virker også som at problemet eskalerer i omfang. Snegleproblemet ødelegger hagegleden og hyggen 9
Georginene forsvant i sneglegapet. Her ulike georginer med Dahlia ‘Anne Marie’ i forkant.
10
for mange mennesker. Selv synes jeg at det er en befrielse og nytelse å gå barbent ut i hagen en tidlig morgen eller en sen kveld. Men det var før sneglene invaderte hagen min. Nå må jeg vokte mine skritt for å unngå slimete fotsåler, ergo er gleden borte. Ikke nok med at sneglen ødelegger gåturene i hagen, den spiser i tillegg opp plantene mine. Den har en enorm appetitt, som til og med omfatter gule Post-it-lapper. Jeg var så heldig at jeg hadde fått et godt utvalg av georginer fra en kollega, og hadde satt dem til driving. Det vil si at man setter dem ut skjermet under glassvinduer, omhyggelig merket med gule Post-itlapper. Georginene hadde fine, kraftige og saftige skudd som jeg gledet meg til å se vokse og etter hvert folde seg ut i den vakreste blomstrende fargeprakt. Når jeg spent og glad skulle se utviklingen på knollene mine, var omtrent alt borte. Selv Post-it-lappene var spist opp! Det var da jeg oppdaget at jeg hadde et snegleproblem. Som du skjønner – jeg er ikke spesielt glad i sneglen. Derfor har jeg samlet alt jeg vet og har fått vite om sneglen og skrevet det ned i denne faktaboken som du nå holder i hånden. Boken tar for seg sneglens historie, ve og vel og alle de gode bekjempelsesmetodene vi kjenner til. Du får også informasjon om hva den ikke liker å spise og andre nyttige tips. Med 11
disse rådene i bakhånd er du bedre rustet til å lage deg en hage som du kan ha helt for deg selv. Til sist vil jeg få komme med en oppfordring og anmodning til alle dere som vil sneglen til livs. Denne kampen kan vi ikke klare hver for oss, men sammen er vi sterke! Sammen kan vi bli kvitt problemet, slik at vi alle kan gå barføtt i eget gress mens vi planlegger og drømmer om alt vi skal plante i hagene våre.
Brunskogsneglens historie
det var lenge usikkerhet omkring hvor brunskogsneglen stammer fra. Det er nå stadfestet at brunskogsneglen er fransk. Iberiaskogsneglen er en annen art som foreløpig ikke er registrert i Norge. Tidligere trodde man at brunskogsneglen kom fra Spania og Portugal på den iberiske halvøy, spredde seg videre til flere steder i Europa og til slutt havnet som egg i en potteplante fraktet hele veien hit til Norge tidlig i 1980-årene. Forskere vet nå at den har kommet via Sør-Frankrike og spredd seg til andre land i det nordlige Europa. Den ble først oppdaget i Norge i 1988, mens i Sverige ble den registrert så tidlig som i 1975. Siden har den spredd seg langs Norges sørkyst, fra 13
Det er vi mennesker som er den store sprederen av brunskogsnegl.
14
Slik ser den ut, brunskogsneglen.
svenskegrensa til Vestlandet og helt opp til Trøndelag og Troms. Den er også blitt registrert i innlandet, fra Hønefoss opp til Kongsvinger, samt et godt stykke opp i Telemark, nærmere bestemt Fyresdal og Seljord. Når jeg sier at den har spredd seg, er det ikke slik at den sklir seg frem i verden. Sneglen er en ufrivillig globetrotter. Det er vi mennesker som er den store sprederen. Sneglen blir bare med på lasset, enten den 15
Saftig og sprø salat er fristende for brunskogsneglen og trenger beskyttelse.
sitter på i bilen vi kjører, under fraktpallene, i plantepotter eller ligger skjult i jordklumper. Det er tydelig at den kommer til å spre seg videre. Den kan formere seg med vår norske svarte skogsnegl. På den måten kan den bli mer motstandsdyktig og tåler klimaet bedre. I Norge er det i perioder godt med fuktighet, og dette er noe sneglene setter pris på. Vi har heller ikke langvarige tørkeperioder, slik land i Sør-Europa har. Sneglen koser seg derfor stort i norske hager. Den dukker opp på våren når gradestok16
ken kommer over 5˚C, og deretter spiser den seg gjennom hagene våre. Som nevnt har den blitt kalt iberiasnegl, men også mordersnegl og kannibalsnegl. Sistnevnte navn har den fått fordi den også spiser sine døde artsfrender, samt døde planter. Fra 2011 ble det bestemt at det norske navnet på sneglen skal være brunskogsnegl. Opp gjennom historien er snegler blitt brukt til så mangt. Det finnes for eksempel en type sjøsnegl som er kjent for å utskille et sekret som brukes til farging av tekstiler. Den klare og sterke purpurfargen kommer til syne når væsken kommer i kontakt med lys og luft. I Mexico brukte det innfødte mixtekfolket sneglene nærmest som husdyr. De melket dem for sekretet ved å blåse på dem, før de så skrapte av de dyrebare dråpene og de satte sneglen tilbake i havet.
TOMS TIPS Start bekjempelsen i tide Start brunskogsneglekampen tidlig på våren mens sneglene enda er små, før de legger egg. Da har du kjøpt deg godt med tid, da man må huske på at en snegle kan legge opptil 400 egg. Jeg synes det er en perfekt tid for å bruke nematoder.
17