Guro Solberg (red.)
DEN
STORE
PÅSKE A K BO
© 2014 Kagge Forlag AS Layout og omslagsdesign: Kine Røst Omslagsillustrasjon: Geir Florhaug Illustrasjoner inni: Geir Florhaug Research: Lotte Holmboe og Astrid Skår Papir: Hello Fat matt 130 g Boka er satt med DIN Regular 12p Repro: Løvaas Lito AS Trykk og innbinding: Print Best, Estland ISBN 978-82-489-1430-3 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no
INNHOLD Påsketid
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9
Påskefilm
. . . . . . . . . . . . . . . . . .
74
Hva er påske? . . . . . . . . . . . . . .10
For de minste
Kryssord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Finn 5 feil .
Talljakt
13
Kryssord . . . . . . . . . . . . . . . . . . .79
14
God påske . . . . . . . . . . . . . . . . .80
16
Påskeøya
24
Strikk eggevarmere
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Påskevitser Utepåske
. . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . .
Påskeharen
. . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . .
75 78
. . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
82 84
Kryssord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
Påskemarsipan . . . . . . . . . . . . .86
Fjellvettreglene . . . . . . . . . . . . .28
Legenden om Villkornellen . 88
Hyttepåskereglene
29
Detektivtriks
30
Husker du?
32
Sudoku
33
Dyrespor
Hjernetrim Sudoku
. . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
For de minste
. . . . . . . . . . . . . .
Den jødiske påskefeiringen . 38 Påskepynt
40
. . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . .
89
. . . . . . . . . . . . . . . .
93 95
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
96
Gamle norske påsketradisjoner
. . . . . . . . . .
99
Påskefortelling. . . . . . . . . . . . . .45
Påskekuriosa . . . . . . . . . . . . . 102
Innepåske
Påske i andre land
48
. . . . . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . .
104
. . . . . . . . . . . . . . . .
109
Quiz . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52
Påskemat
Påskekrim
58
Skriv din egen
63
påskefortelling
68
Løsninger .
70
Kilder
. . . . . . . . . . . . . . . . .
Den kristne påsken Påskesalmer Kortspill
. . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . .
. . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Påskeliljen
. . . . . . . . . . . . . . . .
73
. . . . . . . . . . .
125
. . . . . . . . . . . . . . . .
130
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
144
«INGEN PÅSKE UTEN ET LASS MED BØKER, SOL FRA SKYFRI HIMMEL, KNOPPER SOM BRISTER – OG EN HÅND Å HOLDE I.» Roald Øyen, NRKs påskegeneral
PÅSKE:
Jødisk vårfest til minne om utfrielsen av Egypt; kristen høytid til minne om Jesu død og oppstandelse. Fra norrønt páskar, gresk páskha og arameisk pasha av hebraisk pesah – «det å gå forbi; skåne». Ordet skal vise til den siste av de 10 plager før jødenes utgang fra Egypt, der alle førstefødte i landet skulle dø. Jødene ble skånet for dette fordi Moses hadde fortalt dem at de skulle smøre inn dørstolpene sine med saueblod, slik at dødsengelen kunne gå forbi huset deres. Ifølge andre etymologer skal egentlig et annet hebraisk ord ligge til grunn for påsken, nemlig pesach – «påskelam». Jødenes påske skulle opprinnelig være en fruktbarhetsfest om våren, som stammet fra nomadetiden der sauer var den største rikdom. Ved festen ble lam slaktet. På kirkemøtet i Nikea i år 325 ble det bestemt at påsken skulle finne sted den første søndagen etter første fullmåne etter vårjevndøgn, tidligst 22. mars og senest 25. april, det vil si at påsken faller sammen med tidspunktet for de gamle hedenske vårfestene. Dette gjenspeiles i det engelske ordet for påske, Easter, som er lånt fra navnet til den germanske vårgudinnen Ostera (og er beslektet med øst, der sola går opp). Hentet fra Norsk etymologisk ordbok av Yann de Caprona
PÅSKETID Påsken har ulik betydning for oss mennesker. Det har vært en kirkelig høytid i Norge helt siden reformasjonen (religiøs reformbevegelse på 1500-tallet som skapte de protestantiske kirkene), og det er nok mange som oppsøker kirken i påskedagene. Når det gjelder andre deler av verden, så er for eksempel langfredag en helt spesiell dag som mange bruker til å ta del i lidelseshistorien til Jesus. Noen holder gamle tradisjoner i hevd, som for eksempel å gå opp på en fjelltopp påskemorgen for å se soloppgangen. I vårt land forbinder vi ofte påske med å reise til fjells og gå på ski. Nå viser det seg faktisk at det er en liten andel av befolkningen som gjør akkurat det. Men påsken betyr mange fridager, og de blir gjerne brukt til familiesammenkomster, eller til å dra på utflukter. Med Den store påskeboka kan hele familien kose seg med over 100 sider proppfulle av aktiviteter og lærerike oppgaver og fortellinger. Ta med familien ut og lag påskestafett, påskerebus eller piknik rundt bålet. Koselige inneaktiviteter er påskequiz, gåter og annen hjernetrim, eller dere kan lage deilig påskemat, fin påskepynt og dykke ned i spennende påskekrimlesning.
God påske!
9
HVA ER PÅSKE? Påske er høytiden vi feirer om våren, akkurat når løvet springer ut og naturen våkner til live etter vinteren. Men hvor kommer selve påskehøytiden fra? For å finne svaret på det må vi helt tilbake til førkristen tid, til langt over 2OOO år siden. Da begynte nemlig jødene med den første påskefeiringen, som på hebraisk kalles pesach.
Påskens opprinnelse For over 3000 år siden var det jødiske folket den egyptiske kongens, faraoens, slaver. En av jødenes ledere het Moses, og ifølge Bibelen snakket Gud til Moses og fortalte ham at jødene skulle feire påske ved å ofre et lam hver vår. Samtidig skulle de utføre flere andre viktige ritualer, som å male dørkarmen til alle hus der det bodde jøder med blod fra offerlammet og spise usyret brød, altså brød som ikke har hevet, i sju dager. Grunnen til at det var viktig at jødene gjorde disse ritualene, var at Gud hadde lagt en slu plan for å befri jødene fra slaveriet i Egypt. Det var nemlig så mange jøder i Egypt at farao var redd for at de skulle ta makten fra ham, og han hadde prøvd å få jødenes jordmødre til å drepe alle nyfødte guttebarn. Ved å drepe alle guttene kunne nemlig ikke jødene lage seg en hær og slå faraoen. Moses hadde som sagt evnen til å høre hva Gud sa, og Gud fortalte ham at han ville legge en plan for å føre jødene ut av Egypt, «til et land som flyter av melk og honning». Men det var lettere sagt enn gjort, for farao ville ikke gi slipp på de arbeidsomme slavene sine. Først prøvde Moses å spørre pent om å få ta med jødene ut i ørkenen for å feire påske, men farao nektet igjen og igjen. Derfor sendte
10
Gud ti landeplager til Egypt: Først ble alt vannet i Nilen til blod, så ble landet dekket av frosker, så mygg, deretter klegg. Ingenting av dette hjalp, så Gud lot en pest ramme alle egypternes husdyr, men sparte jødenes. Han lot støv bli til store, vonde, verkende byller på alle egypterne, og han lot en forferdelig haglstorm ødelegge alle egypternes avlinger. Han lot gresshopper spise opp alt som var igjen, og han lot mørket senke seg over hele Egypt i tre dager til ende, bortsett fra der jødene bodde. De hadde lys. Etter hver landeplage gikk Moses til farao og ba om at jødene måtte få dra ut i ørkenen, men uansett hvor forferdelig landeplagen var, nektet farao å la jødene dra.
«Moses sa: ‘Så sier Herren: Ved midnattstid vil jeg gå gjennom Egypt. Da skal alle førstefødte i Egypt dø, fra den førstefødte hos farao som sitter på sin trone, til den førstefødte hos slavekvinnen som står bak kvernen, og alle førstefødte dyr i buskapen. I hele Egypt skal det lyde et skrik så høyt at det aldri har vært maken til det før og heller ikke skal bli det siden. Men ikke en hund skal knurre mot noen av israelittene, verken mot mennesker eller dyr. Slik skal dere forstå at Herren setter et skille mellom egypterne og israelittene.’» (2. Mosebok 11, 4–7) Det var for å beskytte jødene, som også ble kalt israelittene, mot denne massakren at Gud ba Moses og jødene om å feire den første påsken. Jødene malte blodet fra påskelammet på dørene sine, og dermed gikk Gud forbi huset deres og lot jødenes førstefødte, både mennesker og dyr, leve. Etter dette klarte jødene endelig å flykte fra Egypt, selv om de måtte gjennom mange flere vanskeligheter og lidelser før de kom til Israel, «landet som flyter av melk og honning».
11
KRYSSORD 2
3
4
5
6
7
8
9
10
12
13
14
11
15
16
Vannrett: 1 Verdensdel 6 Husdyr 7 Engelsk stjerne 9 Italiensk elv 10 Farkost 13 Sukk 15 Utdanningssted 16 Drikk
12
Loddrett: 1 Påskesymbol 2 Klokke 3 Matrett 4 Pålegg 5 Får du gjerne etter et sår 8 Ensom 9 Høytid 11 Månefase 12 Ukjent 14 Drikk 15 Forkortelse for stasjon
Løsningen står på side 130.
1
talljakt
Sett ring rundt alle tallordene som Petra kommer forbi på vei til hytta.
J K T M O S E N P T O T E F X F E L L E V E X I
N I T
J U E N E T Y F O
Y K L O T R E T T I L F I E
I R E V R N F E M T S
E
K
S T Å T T E O
L V Å
Løsningen står på side 130.
13
PÅSKEVITSER – Kelner, kelner, hva er den skrikingen fra kjøkkenet? – Det er nok kokken som pisker eggene.
Frøken: - Vet du hva som skjedde med Jesus i påsken, Kari? Kari: - Nei, frøken, vi var på fjellet da.
Hvorfor legger høner egg? Hvis de kastet dem, ville de blitt knust.
Det var en gang to griser som hadde bingen sin like ved hønsehuset. Den ene grisen var alltid i godt humør, den andre var svært gretten. – Hvorfor er du alltid så negativ? spurte den glade grisen en dag. – Jo, svarte den andre med sur mine, – hver gang jeg hører de ekle hønene kakle, kommer jeg til å tenke på egg og bacon. 14
Hvorfor gjemte påskeegget seg? Den var en feig kylling.
Hva kaller man en gal påskehare? Eggsentrisk.
Hvilken test frykter påskeharen mest? Eggsamen. Så var det høna som hadde fått feber – og bare la hardkokte egg.
Alle barna kom hjem fra påsketur, unntatt Tine, hun ble tatt av en lavine.
Alle barna koste seg med påskeegget, unntatt Kadra, hennes var smadra.
Alle barna fikk egg, unntatt Karen, hun lekte stein-saks-papir med påskeharen.
FRA BARNEMUNN:
Det er noen som har hytte og som reiser dit i påsken og blir veldig kalde. Erik, 5 år
Og så er det noe som heter påskekyllinger, og de er gule. Men jeg vet ikke om det går an å grille dem, altså. Noori, 5 år
15