Oversatt av Lisa Vester책s, MNO (Medlem av Norsk Oversetterforening)
© Vina Jackson 2012 © Norsk utgave: Kagge Forlag 2013 Originalens tittel: Eighty Days Yellow Omslagsdesign: Graeme Langhorne Norsk omslagsdesign: Carina Holtmon Omslagsillustrasjon: Fiolin: © Shutterstock. Kvinne: © iStockphoto Papir: Holmen Book Cream 70 g Boka er satt med Plantin 11/14 Sats: akzidenz as | Dag Brekke Trykk og innbinding: ScandBook AB, Sverige ISBN: 978-82-489-1302-3
Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no
5 En jente og hennes minner
Dominik hadde spurt meg om første gangen jeg hadde sex. I etterkant tenkte jeg det var litt merkelig at jeg fortalte ham det, men Vivaldis «Fire årstider» hadde løftet meg ut av virkeligheten og inn i en drøm, som alltid. Det var det jeg skyldte på. Og dette var det jeg fortalte ham: «Mine første seksuelle erfaringer gjorde jeg alene. Jeg onanerte. Jeg begynte med det da jeg var ganske ung, yngre enn vennene mine, tror jeg – jeg snakket aldri med noen om det. Jeg var litt flau over det. Og jeg visste ikke helt hva jeg gjorde, tror jeg, ikke egentlig. Jeg kom aldri – ikke før etter noen år. Du la kanskje merke til at jeg gikk inn i en slags transe mens jeg spilte, at jeg liksom forsvant inn i min egen verden. Det å spille fiolin har alltid vært en sterk fysisk opplevelse for meg. En slags utløsning, på en måte, samtidig som sansene skjerpes.»
89
Jeg kastet et blikk bort på Dominik, nysgjerrig på reaksjonen hans. Han hadde vippet setet bakover og lente seg tilbake. Han så avslappet ut. Jeg gjorde det samme og trakk inn luften i bilen – en typisk BMW-lukt, etter min erfaring. Interiøret var plettfritt og upersonlig, det var ikke et eneste godteripapir å se, ikke noe mistenkelig som en pistolhylse eller en merkelig pakke, bare en bok på dashbordet, av en forfatter jeg aldri hadde hørt om. Dominik møtte ikke blikket mitt, fortsatte bare å stirre ut av frontruta. Han så fullstendig avslappet og komfortabel ut, nesten som om han mediterte. Selv om det var en merkelig situasjon, så ble jeg rolig av reaksjonen hans, eller snarere mangelen på sådan. Jeg var i ferd med å fortelle ham ting jeg aldri hadde sagt til noen, men han gikk nesten i ett med bilen, og det føltes omtrent som om jeg snakket med meg selv. Jeg fortsatte: «Av og til spilte jeg naken, med vinduet åpent, og nøt den kjølige luften mot kroppen min. Jeg skrudde på lyset, trakk fra gardinene og forestilte meg at naboene kunne se at jeg spilte fiolin helt naken. Hvis det var noen som så meg, nevnte de det aldri. Dette varte en stund, og da jeg begynte på videregående, begynte mamma å bli bekymret fordi jeg spilte så mye. Hun prøvde å få meg til å begynne med sport eller drama eller noe «normalt». Vi kranglet, og hun vant – men hun lot meg få velge hvilken sport jeg ville prøve meg på. Jeg valgte svømming – først og fremst for å irritere mamma, for jeg visste at hun ville jeg skulle drive med noe mer sosialt, hockey eller håndball eller noe. Men jeg vant den krangelen da jeg påpekte at jeg ville bli bedre til å spille hvis jeg ble sterkere i armene.»
90
Et lite smil gled over ansiktet til Dominik, men han sa ingenting, ventet bare tålmodig på at jeg skulle fortsette. «Det viste seg at svømming hadde samme effekt på meg som spillingen. Jeg elsket å være i vann, og jeg elsket følelsen av at tiden liksom stanset mens jeg svømte den ene lengden etter den andre. Jeg svømte ikke spesielt raskt, men jeg kunne holde på i en evighet. Jeg svømte så lenge at treneren min ofte måtte prikke meg på skulderen for å si at timen var over, og at jeg kunne dra hjem. Treneren var en ganske kjekk fyr, tidligere kretslagsmester for skolen vår. Han la opp da han sluttet å vinne, og begynte som trener isteden. Men han hadde fremdeles kropp som en svømmer, og han var alltid kledd i full badevaktmundur – shorts og t-skjorte og fløyte. Jeg overså ham for det meste. Jeg syntes han hadde litt for høye tanker om seg selv, og det virket som om han likte å vise seg frem. De andre jentene likte ham. Jeg aner ikke hvor gammel han var, litt eldre enn meg kanskje. Han var min første. Svømmelæreren min.» Jeg kikket bort på Dominik igjen. Ansiktet hans var fremdeles uttrykksløst. «Fortsett», sa han. «En kveld stanset han meg ikke, lot meg bare fortsette å svømme. Jeg ga meg til slutt, etter gudene vet hvor mange lengder, for jeg la plutselig merke til at det var mørkt ute, og at jeg var den eneste i bassenget. Alle andre hadde gått. Da jeg til slutt kom opp fra bassenget, sa han at han ville se om jeg ville ha fortsatt å svømme helt til han ba meg om å stoppe. Jeg gikk inn i garderoben, og mens jeg tørket meg innså jeg at jeg var … vel, jeg var kåt. Jeg vet ikke helt hvorfor, egentlig, men jeg var så opphisset at jeg ikke klarte å vente til jeg kom hjem. Jeg sto og tilfredsstilte meg selv da jeg
91
plutselig fikk øye på ham i døråpningen. Jeg vet ikke om jeg hadde glemt å lukke døren, eller om det var han som hadde åpnet den. Jeg sluttet ikke å onanere. Det burde jeg vel sikkert ha gjort, men det var noe i blikket hans som fikk meg til å fortsette. Og det var første gang jeg fikk orgasme. Mens han så på. Han gikk inn i garderoben etter at han hadde sett meg komme. Og da han tok frem pikken, klarte jeg ikke å slutte å stirre på den. ’Du har ikke sett en sånn før, eller hva?’ spurte han. Jeg svarte at det hadde jeg ikke. Så spurte han om jeg hadde lyst til å kjenne den inni meg, og jeg svarte ja.» Jeg snudde meg mot Dominik for å se om han ville jeg skulle fortsette. Han virket fjern, som om tankene var et annet sted, men snudde seg da jeg så på ham. «Bra», sa han og vippet setet opp igjen. «Det var bare det jeg ville vite. Kanskje du kan fortelle mer en annen gang.» «Det kan jeg godt», sa jeg. Jeg burde kanskje ha vært flau over å ha fortalt alt dette til en vilt fremmed, men jeg var ikke det. Jeg følte meg faktisk nesten litt lettet, som om Dominik hadde overtatt tyngden av hemmelighetene mine. «Hvor skal jeg kjøre deg?» «Bare til stasjonen, takk.» «Ikke noe problem.» Vel hadde han fått vite detaljer om mine seksuelle erfaringer, men jeg følte meg likevel ikke helt klar for å vise ham hvor jeg bodde – og jeg var ikke sikker på om det var noe han ville vite heller, for den saks skyld. Jeg kunne ha spart meg den anstrengelsen, for uka etter spurte han etter adressen min og ba meg om å være hjemme på et angitt tidspunkt for å ta imot en pakke. Jeg nølte litt før
92
jeg ga ham adressen. Bortsett fra pizzabudet nedi gaten var han den eneste i London som visste hvor jeg bodde, og jeg foretrakk å ha det sånn. Men han skulle jo bare sende meg en pakke, og jeg ville ha fremstått som sær eller paranoid hvis jeg nektet å si hvor jeg bodde. I pakken lå fiolinen han hadde lovet meg. Med tanke på fiolinen han hadde hatt med seg forrige gang, hadde jeg regnet med at denne også var fin, men jeg hadde aldri trodd at han skulle gi meg noe så nydelig. Det var en antikk Bailly, treverket var nesten gult, som karamell, samme farge som om et glass med manukahonning når man holder det opp mot lyset. Det minnet meg om hjemme, om den gylne fargen i Waihou-elven når sola speilet seg i vannet. Ifølge opprinnelselsertifikatet het den forrige eieren Edwina Christiansen. Jeg var nysgjerrig på hvilke historier som lå bak fiolinen, og googlet navnet hennes, men fant ingen flere opplysninger om henne. Det gjorde ingenting, min egen fantasi fikk duge. Fiolinkassen var splitter ny, svart med knallrødt fløyelsfôr. Den var litt for vulgær for min smak og passet ikke til den varme fargen i treverket i det hele tatt. Men Dominik virket som en smart fyr, og han fremsto ikke som noen typisk romantiker, så jeg gjettet at han hadde kjøpt en ny kasse for å kamuflere det verdifulle innholdet. Han hadde lagt ved en lapp med instruksjoner: at jeg skulle si fra når jeg hadde fått fiolinen, og øve på den så mye som mulig – men ikke offentlig. Så skulle jeg vente på nærmere beskjed. Øve og vente. Fiolinen var en fryd å spille på. Hun passet meg perfekt, som om kroppen min var som skapt for å holde henne. Jeg sa fra meg den faste plassen min på stasjonen, og arrangørene var veldig forståelsesfulle, særlig nå etter slåsskampen mellom fotballsupporterne. Jeg øvde nesten hele dagen. Jeg
93
spilte bedre enn noensinne, musikken strømmet som om melodiene hadde vært låst inne i meg, og fiolinen var nøkkelen som slapp dem fri. Ventingen var det verre med. Jeg er tålmodig av natur og har alltid foretrukket utholdenhets idretter. Men det var veldig frustrerende ikke å vite nøyaktig hva jeg var i ferd med å begi meg ut på. Jeg er bare så altfor klar over at det er få ting i livet som er gratis, så jeg gikk ut fra at Dominik ville ha noe til gjengjeld. Og før jeg fikk vite hva betingelsene hans var, anså jeg fiolinen som et lån og ikke en gave. Han hadde foreslått en overenskomst, en gjensidig avtale, ikke tilbudt seg å være sugar daddy. Hadde han gjort det, ville jeg i så fall ha sagt blankt nei. Men så lenge jeg ikke visste hva han ville ha, var det umulig å avgjøre om jeg ville gi ham det eller ei. Jeg var ikke interessert i noe nytt forhold allerede nå. Jeg trengte å være alene litt. Og Dominik fremsto heller ikke som en fyr som var ute etter en kjæreste. Han virket som en ensom ulv, og han hadde ikke den desperate utstrålingen som folk som er på jakt etter en kjæreste ofte har. Jeg grublet over den første meldingen fra ham, på Facebook. Han var sannsynligvis en nerd som hadde en del porno på PC-en sin, men han virket ikke som en som hadde profil på Sukker. Hvis han ikke ville at det skulle bli noe mellom oss, hva var det da han ville? Jeg så på fiolinen, strøk over den elegante halsen. Den måtte være verdt titusener. Hvor mye, og hva, ville han ha til gjengjeld? Hva tilfredsstilte en mann som ham? Sex var det åpenbare svaret – men jeg mistenkte at det ikke var det rette. En mann som var ute etter sex ville ganske enkelt ha bedt meg ut på restaurant. En rik musikkelsker som ønsket seg
94
en slags protesjé ville ha sendt meg fiolinen uten all denne dramatikken. Det var noe helt annet med Dominiks fremgangsmåte. Det virket som om han likte å spille – hva slags spill det nå var – men han fremsto ikke som noen psykopat heller. Jeg lurte på om han hadde noen plan, noe mål med dette, eller om han bare hadde altfor mye tid og penger. Jeg kunne jo ha sendt fiolinen tilbake, selvfølgelig, og det kan hende at det ville ha vært det riktige å gjøre. Men det var ikke bare fiolinen som interesserte meg – jeg måtte ærlig innrømme at jeg var nysgjerrig. Hva ble det neste? Noen dager senere ringte han. Han begynte å snakke før jeg rakk å si hallo, og vanligvis ville det ha irritert meg, men jeg bestemte meg for å høre hva han hadde å si. Jeg skulle spille for ham neste uke, strykekonsert nummer en av den tsjekkiske komponisten Smetana. Det var heldigvis et stykke som jeg likte og kunne ganske godt, for det var en av yndlingskonsertene til Mr. van der Vliet. Jeg skulle spille sammen med tre medlemmer av en kvartett som kunne stykket godt, både fiolinisten og bratsjisten hadde fremført det tidligere. Musikerne hadde skrevet under på at konserten skulle holdes hemmelig – og bra var det, for jeg skulle spille naken. De andre hadde fått beskjed om å ha bind for øynene før jeg kledde av meg, så det var bare Dominik som ville få se meg naken. Mens han snakket, gikk en bølge av varme gjennom meg. Igjen tenkte jeg at jeg burde si nei. Men da ville jeg aldri få vite hva alt dette dreide seg om. Og dessuten var dette teknisk sett den tredje daten vår. Tatt i betraktning at jeg vanligvis ble med menn hjem første kvelden, så var ikke dette så annerledes, egentlig – bortsett fra at jeg hadde gått med på å kle av meg på forhånd.
95
Eller? Dominik hadde ikke sagt at han ville knulle meg. Kanskje han bare ville se på meg? Tanken fikk meg til å skjelve, og jeg kjente at jeg ble våt. Noe som for så vidt ikke var så rart – jeg var blakk, og jeg hadde vært så opptatt med å øve at jeg ikke hadde hatt tid til å date, så jeg hadde ikke hatt sex siden siste gangen med Darren. Men det irriterte meg at Dominik hadde en sånn effekt på meg – det ga ham et forsprang i forhandlingene, som jeg fremdeles var usikker på hvor skulle ende. Jeg var redd for at denne effekten skulle bli synlig når jeg sto naken foran ham. Etter det jeg hadde sagt i bilen den dagen på Hampstead Heath, ville det nok ikke overraske ham. Jeg kom sannsynligvis til å reagere akkurat sånn som han ville. Hvis dette var en kamp som handlet om viljestyrke, hadde jeg gitt ham all den ammunisjonen han trengte.
* En uke senere var jeg på vei til lokalet som Dominik hadde leid, en krypt under en kirke i sentrum. Jeg hadde aldri hørt om stedet før, men ble ikke spesielt forbauset. London er en by full av overraskelser. Dominik hadde gitt meg adressen forrige uke, men nektet meg å se på stedet først fordi han ville at jeg skulle være minst mulig forutinntatt. Jeg vurderte å dra og se på det likevel, men følte meg av en eller annen merkelig grunn forpliktet til å innfri kravene hans. Han hadde jo kjøpt fiolinen, så det var tross alt hans konsert. Krypten lå gjemt i en sidegate, og et lite messingskilt ved tredøren var det eneste som viste vei. Jeg åpnet døren forsiktig. En bratt trapp førte ned i mørket. Jeg hadde skiftet til høyhælte sko før jeg gikk inn, og hælene satte seg fast i det ujevne steingulvet. Jeg holdt på å miste balansen og ramle ned trappen. Et øyeblikk mistet jeg
96
pusten – ikke av frykt, selv om all fornuft tilsa at jeg burde ha vært redd. Jeg burde ha gitt noen beskjed om hvor jeg skulle. Jeg hadde ikke fortalt noe til andre om den nye fiolinen eller krypten, ikke en gang til Charlotte – hele opplegget var så sært at jeg ikke hadde klart å gjøre det. Dessuten hadde Dominik hatt rikelig anledning til å drepe meg hvis det var det han ville. Den høye pulsen og sommerfuglene i magen skyldtes ikke bare nerver. Jeg var opprømt. Det kom til å bli vanskelig å spille med tre ukjente musikere, men jeg hadde øvd så mye at jeg kunne stykket utenat. Og jeg følte meg sikker på at Dominik hadde planlagt alt ned til minste detalj, fremføringen min inkludert. Så var det dette med nakenheten, selvfølgelig, men tanken på å spille naken foran Dominik var faktisk mer opphissende enn skremmende. Jeg hadde alltid vært litt ekshibisjonistisk av meg – noe han hadde klart å lure ut av meg da jeg fortalte om min første seksuelle erfaring. Men jeg var litt tilbakeholden, og noe av grunnen til det var nok tanken på å kle av meg foran andre. Jeg var komfortabel med å gå naken rundt hjemme i stua, men å kle av meg foran fremmede var noe helt annet. Jeg var ikke helt sikker på om jeg ville klare å gjennomføre det. Hvis jeg nektet ville han forstå at han hadde gjort meg urolig, men hvis jeg gikk med på det, tillot jeg at han trakk i trådene. Og så var det den tanken i bakhodet jeg ikke klarte å ignorere: Situasjonen tente meg. Men hvorfor gjorde den det? Hva var galt med meg? Jeg bestemte meg for å innstille meg på å kle av meg, så fikk jeg heller ombestemme meg underveis hvis det føltes feil. Jeg hadde forberedt meg grundig denne morgenen, dusjet lenge, barbert leggene og vurdert å ta kjønnshåret også. Barbere eller ikke barbere, det var spørsmålet. Darren hadde
97
foretrukket meg helt glattbarbert, og derfor hadde jeg latt håret vokse, som mitt eget lille opprør. Han hadde jo nesten aldri slikket meg uansett. Jeg lurte på hva Dominik foretrakk. Han var en uvanlig mann, og jeg mistenkte at hans seksuelle preferanser var av den eksotiske sorten. Kanskje han likte hår? Den litt tunge lukten, det tildekkende ved det. Tankene begynte å vandre nedover mørke stier, men jeg dyttet fantasiene ut av hodet. Dominik hadde allerede sett nok av sjelen min. Takk Gud for at resten av kvartetten skulle ha bind for øyene. Til slutt bestemte jeg meg for å beholde håret og bare stusse litt, sånn at jeg fremdeles hadde en centimeter eller to med privatliv. Jeg ville ikke stå splitter naken foran ham. Ikke ennå. Jeg gikk langsomt ned trappen og bort til en annen dør. Idet jeg åpnet den slo den tette, innestengte luften mot meg. Selv om det var høyt under taket var rommet lite og trangt, og bjelkene gjorde at det føltes lukket, klaustrofobisk. Jeg kom til å tenke på fangehullet på fetisjklubben. Denne krypten så mer ut sånn som jeg forestilte meg et fangehull. Veggene var svakt opplyst av elektrisk lys, en merkelig kontrast til dette eldgamle rommet som duftet av stearin. Det var litt kaldt, men ettersom det var elektrisk lys her nede måtte det jo være en eller annen form for oppvarming også. Kanskje Dominik hadde skrudd av varmen for at det skulle være mer autentisk. Eller kanskje det var fordi han ville se hvordan kroppen min responderte på den kjølige luften. Jeg holdt hardt rundt fiolinkassen og ristet av meg tanken. Jeg fikk øye på de tre andre musikerne oppe på podiet og gikk mot dem. Hælene mine klapret mot steingulvet og ga gjenlyd i rommet. Nervøsiteten forsvant og ble erstattet av ren og skjær fryd: Akustikken var helt utrolig, fiolinen kom
98
til å lyde fantastisk her nede. Jeg kunne garantere at Dominik kom til å få oppleve sitt livs konsert, om ikke annet. De andre musikerne satt på plassene sine og ventet, men det var ikke noe tegn til Dominik – som avtalt. Jeg gikk bort og hilste på dem. Samtalen gikk litt trått i begynnelsen, noe som ikke var så rart, det var tross alt en noe merkelig situasjon. De var kledd i svarte dresser, nystrøkne, hvite skjorter og tversoversløyfer. Fiolinisten og bratsjisten var menn og sa nesten ingenting, men cellisten, som introduserte seg som Lauralynn, snakket for alle tre. Hun var selvsikker, men på en alt annet enn irriterende måte. Lauralynn var amerikaner, fra New York, og studerte musikk i London. Også hun var kledd i dress, og hun var høy, langbent og veldreid. Jakken var innsvinget i livet og fremhevet hoftene. Med sitt lange, blonde hår og sine elegante trekk var hun både maskulin og feminin i ordenes klassiske betydning. Det kledde henne. «Kjenner dere Dominik?» spurte jeg. «Gjør du?» spurte hun med et frekt glimt i øyet. Jeg lurte på om Dominik hadde fortalt dem mer om avtalen enn han hadde sagt til meg, men hun fortsatte å svare unnvikende. Til slutt ga jeg opp, og vi begynte å øve isteden. Stykket er intenst, ganske mørkt, og omgivelsene var perfekte. Og Dominik hadde rett: Lauralynn og de to sjenerte kollegene hennes kunne stykket godt. Jeg hørte skrittene hans før jeg så ham. Skoene hans klapret mot gulvet som rytmiske trommeslag og akkompagnerte stykkets siste, lange E som jeg lokket ut av fiolinen. Han nikket til meg og gjorde tegn til at de andre skulle ta på seg bind for øynene. Han hadde tydeligvis ikke sagt noe om at jeg skulle spille naken, for han kom opp på scenen og hvisket: «Nå kan du
99
kle av deg.» Leppene hans streifet øreflippen min, og jeg kjente at jeg rødmet. Denne gangen hadde jeg tatt på meg en kortere kjole, ikke så oppsiktsvekkende og dermed bedre egnet på dagtid. Den var tettsittende med bare skuldre og skjult glidelås i siden. Jeg hadde latt være å ta på meg BH med vilje, for at den ikke skulle etterlate merker på huden når jeg kledde av meg – hvis jeg kledde av meg, vel å merke. Jeg hadde vurdert å la være å ta på meg truse også, men ombestemte meg i siste øyeblikk – en avgjørelse jeg var fornøyd med i etterkant, for kjolen hadde glidd opp da jeg gikk opp trappene på Bank Station. Dominik gikk ned fra podiet og satte seg på en stol foran oss. Han stirret på meg, uttrykksløs som alltid under den høflige fasaden, og jeg mistenkte at den skjulte en mer dyrisk natur enn han ville vise. Jeg visste ikke hva som skulle til for å bryte gjennom den fasaden, men jeg hadde lyst til å prøve. Jeg trakk pusten og bestemte meg for å gjøre det. Jeg holdt blikket hans idet jeg dro ned glidelåsen. Den satte seg fast. Det glimtet muntert i øynene hans mens jeg strevde med kjolen. Faen. Et smil gled over leppene til Lauralynn. Kunne hun se meg gjennom det tykke bindet foran øynene? Tanken fikk kinnene mine til å brenne. Jeg var sikkert rød som en tomat. Planen var å la kjolen gli av meg i en elegant bevegelse, sånn som damer alltid gjør på film. Jeg burde ha øvd meg hjemme. Jeg ville heller dø enn å spørre Dominik om hjelp. Til slutt klarte jeg å sparke av meg kjolen, og ble enda rødere da det gikk opp for meg at jeg var nødt til å bøye meg ned for å ta av meg trusa. Jeg snudde meg litt bort for å skjule puppene, men så innså jeg
100
hvor tåpelig det var. Jeg skulle tross alt spille for ham, splitter naken. Jeg løftet opp fiolinen, motsto trangen til å skjule meg bak den og la den under haken. Til helvete med nakenheten, til helvete med Dominik. Jeg kjente et lite stikk av irritasjon, men så tok musikken over. Neste gang – hvis det ble noen neste gang – skulle han ikke få se meg så sårbar når jeg kledde av meg. Da stykket var over, løsnet jeg grepet og senket fiolinen. Jeg snudde meg mot Dominik, som klappet langsomt. Et uutgrunnelig smil gled over leppene hans. Jeg skalv på hendene, og pannen var blank av svette, som om jeg akkurat hadde løpt maraton. Jeg måtte virkelig ha gitt alt jeg hadde – selv om jeg ikke merket det mens jeg spilte, for da hadde hodet mitt vært fullt av tanker om Øst-Europa, Edwina Christiansen og alle de andre historiene fiolinen bar på. Jeg lurte på når jeg fikk råd til en storbyferie igjen – det var lenge siden økonomien min hadde tillatt det, jeg hadde ikke kunnet reise like mye som jeg hadde lyst til. Dominik rev meg ut av dagdrømmene med et forsiktig host. «Tusen takk», sa han. Jeg nikket til svar. «Du kan gå nå. Jeg skulle gjerne ha fulgt deg, men jeg må gi kollegene dine honoraret og følge dem ut. Du kommer deg trygt ut på egen hånd, går jeg ut fra?» «Selvfølgelig.» Jeg tok på meg kjolen med tilgjort nonsjalanse og ignorerte replikken hans. Han kunne vel ikke ha fått med seg at jeg nesten hadde ramlet ned trappen da jeg kom?
101
Jeg takket de andre musikerne, som fremdeles satt med bind for øynene og ventet på nærmere beskjed fra Dominik. Det var tydelig at de var blitt grundig instruert. Jeg skulle likt å vite hva han hadde tilbudt dem for å gå med på dette. Hva var det egentlig han gjorde med folk – særlig Lauralynn? Hun virket ikke som den underdanige typen – snarere tvert imot. Hun hadde klemt hardt rundt celloen mens hun spilte, og det var som om hun tvang melodien ut av den. Hun smilte til meg igjen, og denne gangen var jeg sikker på at hun visste hva som foregikk – eller så kunne hun se meg gjennom bindet. Jeg snudde meg og gikk mot døren med en forretningsmessig mine. Vi hadde holdt vår del av avtalen begge to: Jeg hadde fått ny fiolin, Dominik hadde fått nakenkonserten sin. Jeg åpnet døren ut til trappen og lukket den bak meg. Så lente jeg pannen mot den kjølige veggen og prøvde å samle meg. Var det alt? Jeg burde sikkert ha vært fornøyd, men jeg følte meg bare merkelig tom. Som om jeg ikke hadde gitt ham nok til gjengjeld for fiolinen. Charlotte ville sikkert mene at jeg hadde kommet godt ut av det, men jeg følte meg på en måte ufullstendig. Jeg trakk pusten og gikk opp trappene uten å se meg tilbake. Da jeg kom hjem, ble jeg lettet over at de andre var ute, sånn at jeg slapp å snakke med noen. Jeg gikk inn på rommet mitt for å gjøre noe med den nesten smertefulle opphisselsen som hadde distrahert meg hele veien hjem. Jeg hadde hånden mellom beina allerede før jeg sparket igjen soveromsdøren. Jeg kastet et blikk på PC-en og vurderte å se på et YouPorn-klipp for å få litt fortgang i sakene.
102
Darren hadde hatet at jeg så på porno. Han hadde tatt meg i det en gang jeg lå og kikket i et blad som jeg hadde funnet under madrassen hans, og da surmulte han hele resten av kvelden. Da jeg spurte hvorfor han var så sur, svarte han at han visste kvinner onanerte, men han trodde ikke at de gjorde det på den måten. Jeg skjønte aldri helt om han var sjalu eller bare syntes det var ukvinnelig, men etter at det ble slutt hadde jeg nytt min nyvunne frihet og gjort akkurat som jeg selv ville. Så kåt som jeg var nå, kom det uansett ikke til å vare lenge før jeg fikk orgasme. Det var rett og slett ikke verdt bryet å finne et passende klipp. Jeg så for meg ettermiddagens konsert isteden. Jeg tenkte på hvor stive brystvortene mine hadde blitt fordi det var så kaldt der nede – eller var det fordi Dominik så på meg? Og Lauralynn? Jeg åpnet vinduet med venstre hånd, mens høyrehånden var opptatt med sitt. Jeg dro ned glidelåsen, uten problemer denne gangen – typisk – og sparket av meg kjolen. Jeg hadde lagt undertøyet i veska og ble nå stående naken foran vinduet, iført kun høyhælte sko, og nøt den kjølige luften mot kroppen. Jeg lukket øynene, og istedenfor å legge meg i sengen slik jeg pleide, spredde jeg beina og fingret meg selv foran et innbilt publikum. Det var tanken på Dominiks siste befaling som fikk meg til å komme, tonen i stemmen hans da jeg bøyde meg ned for å ta av meg skoene. «Nei. Behold dem på.» Det var ingen utfordring, ikke noe spørrende i tonen, som om det var fullstendig utenkelig at jeg ikke ville gjøre som han sa. Den autoritære tonen hans tente meg, av en eller annen grunn som jeg ikke helt forsto. Det rykket voldsomt i hele kroppen idet det gikk for meg, og en deilig varme spredde seg fra hodet og helt ned i tærne.
103
Når jeg tenkte meg om, hadde jeg alltid hatt det sånn. Jeg husket hvor tent jeg ble av timene hos Mr. van der Vliet, hvor opphisset jeg hadde blitt av å gjøre som han sa, selv om han ikke var noen kjekk mann i tradisjonell forstand. Hvor kåt jeg hadde blitt da svømmetreneren min sa at han ville se hvor lenge jeg hadde svømt hvis han ikke hadde bedt meg om å stoppe. Følelsen av fangevokterens hånd mot rumpa på fetisjklubben. Hva betydde det? Jeg la meg på sengen og prøvde å jage vekk disse tankene, og etter en stund gled jeg inn i en urolig søvn. Jeg våknet utpå kvelden, fremdeles urolig. Og fremdeles kåt. Jeg prøvde å dytte alle følelsene unna, men jeg klarte ikke å tenke på noe annet, og selv om jeg onanerte en gang til, slapp ikke frustrasjonen taket. Jeg tenkte på Dominiks befalende tone, hvordan instruksjonene hans alltid var bestemte og kommanderende. Bare måten han hadde gitt meg adressen til krypten på, tente meg. Jeg vurderte å ringe ham, men slo fra meg tanken med en gang. Hva skulle jeg si? «Dominik, vær så snill å si hva jeg skal gjøre?» Nei. For det første ville det ha vært fullstendig latterlig, og for det andre hadde jeg mer makt hvis jeg ikke avslørte hvilken effekt han hadde på meg. Jeg visste at han kom til å ringe igjen – det sultne glimtet i øynene hans tydet på det. Han kom ikke til å klare å la være å komme med nye forslag. Og selv om det irriterte meg litt at han hadde overtaket, så jeg frem til at han skulle ringe. I mellomtiden måtte jeg finne en måte å tilfredsstille dette nye begjæret på. Jeg vurderte å ringe Charlotte igjen, men jeg følte meg ikke helt klar for å dele dette med noen.
104
Fetisjklubben. Det var en helt vill idé, men kanskje jeg kunne gå dit igjen, alene? Jeg forsto ikke helt hvor denne nye, fryktløse siden av meg kom fra – det var både skremmende og forfriskende på en gang. Jeg kunne jo bare gå hjem hvis det føltes feil. Jeg hadde følt meg trygg der, og jeg kunne ta vare på meg selv. Dessuten var de vanlige klubbene i West End ikke så mye bedre – de var som regel stappfulle av kåte, klående menn som stimlet rundt enhver jente som var alene. Til tross for – eller kanskje nettopp på grunn av – at stemningen på fetisjklubben hadde vært avslappet og liberal, hadde gjestene vært respektfulle, ikke sleske. Ja, det var et sånt sted hvor jeg kunne gå alene. Jeg googlet stedet, og det viste seg at denne fetisjklubben bare var åpen første lørdag i måneden. I dag var det torsdag. Jeg fant en link til en liten klubb, ikke så langt fra Whitechapel, som hadde fangehull og «lekeplasser». Kleskoden var ganske streng, så jeg måtte finne et passende antrekk. Klokken var elleve – et ganske bra tidspunkt å komme på, sannsynligvis. Jeg bestilte en drosje og lette så gjennom klesskapet. Jeg valgte et trangt, mørkeblått skjørt med bukseseler og høyt liv. Jeg hadde kjøpt det på salg i en femtitallsbutikk i Holloway Road og brukt det som uniformsinspirert kostyme på en bursdagsfest hos naboen. Da hadde jeg hatt høyhalset, hvit bluse og røde pumps til. I kveld tok jeg ikke på meg bluse, bare en rød BH som matchet skoene. Kunne det passere som et fetisjantrekk? Jeg tenkte på de ekstravagante antrekkene på fetisjklubben til Charlotte. Sannsynligvis ikke. Jeg ville ikke skille meg ut, og i dette tilfellet betydde det at jo færre klær, jo bedre. Jeg kastet et blikk på meg selv i speilet og tok av meg BH-en. Bukseselene holdt inn puppene og skjulte brystvortene. Og jeg hadde tross alt tilbrakt store deler av dagen splitter naken, så hvorfor ikke …
105
Jeg tok på meg en jakke over antrekket, og da jeg satte meg i drosjen kjente jeg en opprørsk, deilig frihetsfølelse ved tanken på at jeg var så godt som naken under.
* Ved inngangen satt en ung, mørkhåret jente med ring i nesa. Da hun stemplet håndleddet mitt, la jeg merke til at hun hadde tatovert en tåre under det venstre øyet. Jeg lurte på hvilke andre hemmeligheter som skjulte seg under lateks jakken hennes. Lateks igjen. Kanskje jeg burde investere i et lateksantrekk hvis jeg hadde tenkt å gjøre dette til en vane – selv om jeg var litt usikker på om blank gummi egentlig var min greie. Charlotte hadde hatt problemer med å ta av og på seg kjolen, og klær som var vanskelige å få av seg på egenhånd passet ikke helt for meg og mine lyster. Vanligvis foretrakk jeg å være edru i nye og ukjente situasjoner, men denne gangen gikk jeg innom baren. Med en perfekt krydret Bloody Mary i hånden gikk jeg over dansegulvet og bort mot fangehullet. Døren var åpen, men skjult av to grønne romdelere, sånne som de har på sykehus. Interessant. De fleste var nede i fangehullet. Noen satt og snakket lavt sammen langs veggene, andre sto nærmere, rundt deltakerne. På veggene hang det lapper, enkle A-4-ark, «Ikke avbryt en scene», sto det på en av dem, på et annet sto det bare to ord: «Spør. Først.» Skiltene fikk meg til å føle meg merkverdig rolig. Flere par og en trio holdt på med noe som så ut som frivillig vold. Det første jeg la merke til var de overveldende lydene i rommet: de stødige smellene fra en stokk, de mykere sveipene fra en nihalet katt, slagene som stadig forandret rytme. Det gikk plutselig opp for meg at jeg sto veldig nærme den ene trioen – to menn som slo en tredje person.
106
Først trodde jeg det var en mann på grunn av kroppsformen og det barberte hodet, men så la jeg merke til brystene og at stønningen var lys og feminin. Mann eller kvinne – kanskje begge deler, kanskje ingen av delene. Vakker var vedkommende, uansett – og hva betydde kjønn, egentlig? Ikke mye her, det var helt tydelig. Jeg glemte skiltet og snek meg nærmere. Plutselig kjente jeg en hånd som strøk forsiktig over skulderen min, så hvisket en stemme i øret mitt: «Nydelig, ikke sant?» «Ja.» «Ikke gå for nære, da kan det hende at du river dem ut av det.» Jeg så på dem. De var bare opptatt av hverandre, helt i sin egen verden, som om de var et annet sted. Jeg hadde lyst til å bli med dem dit. Det virket som om personen som hadde snakket til meg hadde skjønt det, for vedkommende spurte: «Har du lyst til å leke?» Jeg nølte et øyeblikk. Det var tross alt en vilt fremmed, og han, eller hun, var så direkte. På den annen side kunne det hende at det var akkurat dette jeg trengte – og det var ingen som ville få vite det. «Ja.» En hånd grep min, og jeg ble leid bort til et kors. «Kle av deg.» Kroppen min reagerte umiddelbart. Dominik hadde brukt de samme ordene, og jeg ble fylt av begjær, av ren lyst, men også en lengsel etter noe mer. Jeg var fremdeles ikke helt sikker på hva. Jeg lot selene gli ned og dro av meg skjørtet mens jeg nøt følelsen av å bli betraktet, beundret, av fremmede. Jeg spredde armer og bein oppå korset, splitter naken for tredje gang i dag. Dette begynte å bli en vane.
107
Lærreimer ble festet rundt håndleddene mine og strammet til, men ikke så hardt at det gjorde vondt. Denne gangen fikk jeg ikke noe sikkerhetsord eller tegn. Min mystiske partner virket erfaren nok, og jeg fikk heller rope stopp hvis det ble for mye. Jeg hadde bare drukket én drink, så jeg var fremdeles klar i hodet, og det var folk rundt meg som kunne gripe inn om nødvendig. Jeg slappet av og ventet på at slagene skulle hagle over meg. Noe de gjorde. Slagene var hardere denne gangen, mye hardere enn sist, og denne gangen var det ingen beroligende berøring innimellom som dempet noe av smerten. Jeg gispet og rykket til for hvert slag som traff meg, ikke bare på rumpa, men på ryggen også. Han, eller hun – jeg var ikke helt sikker og hadde ikke prøvd å finne det ut, for jeg ville at denne opplevelsen skulle være anonym – brukte en eller annen form for pisk, men jeg visste ikke hva slags. Det lød som en nihalet katt, men føltes mye hardere. Tårene begynte å renne, og jeg innså at jo mer jeg spente meg, jo mer jeg kjempet imot, jo vondere gjorde det. Så jeg slappet av. Forsøkte å finne det stedet som de andre forsvant inn i. Jeg forestilte meg at kroppen min smeltet sammen med hånden eller pisken eller hva det nå var som slo. Jeg lyttet til de rytmiske slagene, og etter en stund gjorde det ikke lengre så vondt. Jeg ble fylt av en ro. Jeg ble med på leken, som en deltaker, ikke bare et offer. Så ble lærreimene løsnet, og noen strøk ømt over huden min, det sved litt. Så lød en myk latter og noen som hvisket inn i øret mitt. Deretter forsvant stemmen inn i vrimmelen av de andre menneskene igjen. Jeg ble stående urørlig mot korset lenge, helt til jeg klarte å rive meg løs, kle på meg og ringe en drosje. Jeg hadde fått det jeg kom for. Hadde jeg ikke?
108
Å finne følelsen av ro, av å forsvinne inn i noe annet, en annen form for bevissthet – det hadde vært min form for flukt så lenge jeg kunne huske. Da jeg kom hjem, la jeg meg med en gang, og selv om huden sved, sov jeg bedre enn jeg hadde gjort på ukevis. Det var først dagen etter, på badet, at jeg oppdaget blåmerkene. De var nesten vakre, i ulike sjatteringer og mønstre nedover ryggen, og da jeg så meg i helfigurspeilet på soverommet oppdaget jeg konturene av en hånd på rumpa. Faen. Jeg håpet at Dominik ikke kom til å ringe på et par dager.
6 En mann og hans begjær
Dominik kjørte hjemover som i en døs. Han gjenopplevde hvert eneste minutt av ettermiddagens konsert mens BMWen gikk på autopilot gjennom labyrintene av veier rundt Paddington og mot Westway. Den lyse huden hennes. Den nærmest overjordiske blekheten. Tusen sjatteringer av hvitt, med mikroskopiske avskygninger av rosa, grått og beige. Det intrikate mønsteret av føflekker og små skavanker spredt utover huden hennes. Det kunstige lyset i krypten som fremhevet kurvene hennes, danset over henne, fremhevet de mørkere områdene hennes, spilte over musklene og senene under huden. Fiolinen som hvilte mot halsen hennes, fingrene som for over strengene, styrken i bevegelsene når hun strakte seg etter en annen note, måten den runde buen i fiolinen lå mot halsen hennes, hvordan fingrene hurtig navigerte over strengene mens den andre hånden med kraft plasserte den spente buen som angrep instrumentet lik en kriger på flukt.
110
Han holdt på å kjøre forbi avkjørselen og vred rattet hardt mot venstre. Han ble revet ut av dagdrømmene idet sjåføren i Fiaten bak ham tutet misbilligende. Dominik hadde alltid fått høre at han hadde pokerfjes – det var sjelden han viste følelser offentlig, for ikke å snakke om i intime situasjoner. Ansiktet hans hadde vært som en maske under hele konserten mens han lyttet til melodien og betraktet musikernes elegante bevegelser, kledd i svart og hvitt, og selvfølgelig, avkledd. Summer. Det hadde vært som et ritual, en symfoni av kontraster: de mørke, formelle dressene og Summers nakne kropp som tvang melodien ut av fiolinen, red den, temmet den. En ensom svetteperle hadde trillet ned langs nesetippen og over de stive, lysebrune brystvortene hennes og landet på det harde steingulvet, like ved de høyhælte skoene som han hadde beordret henne å beholde på. Kanskje ritualet ville ha vært enda mer opphissende hvis han hadde bedt henne om å ha på seg strømper. Svarte, selvfølgelig. Eller kanskje ikke. Han hadde betraktet det hele med en blanding av brennende begjær og voldsom selvbeherskelse. Utad fremsto han som distansert og vurderende, som en storinkvisitor, men bak masken var han dypt fascinert og fullstendig oppslukt, tusen tanker for gjennom hodet hans, analyserende, undrende tanker akkompagnert av den udødelige melodien som manet frem både bilder og ord, slik fantastisk musikk alltid gjør. De delikate, velformede brystene hennes, den mørke skyggen under dem, den lille forsenkningen rundt navlen, en trekant som pekte ned mot kjønnet. Han likte at hun ikke var glattbarbert der nede, som så mange unge kvinner var nå for tiden. Det rødbrune kjønnshåret var som et skjold foran hennes mest intime. En dag
111
ville han barbere henne. Selv. Det hadde han allerede bestemt seg for. Men han ville spare det til en spesiell dag, gjøre det til en seremoni, en feiring. Han ville gjøre henne bar. Blottstilt. Hans. De muskuløse lårene hennes, de lange, slanke leggene, de bitte små arrene på det ene kneet – sikkert etter et fall på lekeplassen i barndommen – den overraskende smale midjen, som om hun var blitt helt ut av et viktoriansk korsett og inn i hudens søte fengsel. Han kjørte gjennom Hampstead, under trekronene som omkranset parken. Han trakk pusten dypt og memorerte hvert eneste forførende bilde, hver eneste lyd. Han tenkte på smilet til den blonde cellisten, han kom ikke på navnet hennes, idet hun sendte ham et blikk før hun tok på seg bindet for øynene. Hun hadde sett på ham med et muntert glimt i øyet, som om hun visste hva som skulle skje. Et øyeblikk innbilte han seg at hun hadde blunket til ham, frekt og innforstått. Han tenkte på ansiktet til Summer, hvordan hun rødmet mens hun kledde av seg. Hun snudde ryggen til ham idet hun tok av seg trusa, og han hadde sett den bleke, runde rumpa hennes i all sin prakt, sprekken mellom rumpeballene idet hun bøyde seg frem. Så hadde hun snudd seg mot ham og holdt fiolinen foran skrittet et kort øyeblikk, som om hun ville skjule seg for ham, selv om hun visste at hun skulle stå naken foran ham og spille. Dominik visste at han kom til å nyte disse minnene lenge. Han kikket ned på buksen idet han parkerte i oppkjørselen. Han var stiv. Han hentet et glass vann og satte seg i kontorstolen mens han fortsatte å tenke på Summer. Han sukket og tok en slurk. Vannet var forfriskende og kjølig mot tungen.
112
Bilder av Summer som sto naken foran ham ble avløst av bilder av Kathryn på en seng, på gulvet, opp mot veggen. Bilder av å elske, å knulle, av svette kropper, smerte og nytelse. Han tenkte på Kathryn som stønnet, dype lyder av forventning og avsky idet han trengte inn i henne bakfra mens han stirret på rumpehullet hennes. De voldsomme stønnene hadde utløst noe i ham, og han klapset henne på rumpa, to ganger, så hardt at hånden etterlot røde merker på den delikate, hvite huden. Hun hadde ropt ut, overrasket. Han klapset til henne igjen, og kjente at fitta hennes strammet rundt pikken, et tydelig tegn på hvilken effekt slagene hadde på henne. Han hadde aldri slått en kvinne før, verken som en sexlek eller i sinne. Han hadde aldri vurdert å gjøre det heller, hadde aldri følt behov for denne kinky delen av sexlivet. Han visste at det var populært, det forekom ofte i kioskromaner om herskap og tjenere, og ikke minst i pornofilmer, hvor folk stadig klapset til hverandre mens de knullet. Men han hadde gått ut ifra at det var en del av konvensjonen, noe folk gjorde foran kamera, et spill for galleriet for å bryte monotonien i kjønnsorganenes mekaniske bevegelser. Etterpå spurte han Kathryn om det hadde gjort vondt. «Ikke i det hele tatt.» «Er det sant? Likte du det, da?» «Jeg … vet ikke. Det var en del av greia der og da, liksom.» «Jeg vet ikke helt hvorfor jeg gjorde det», innrømmet Dominik. «Jeg bare gjorde det. Som en innskytelse.» «Det er helt ok for meg», svarte Kathryn. «Det gjør ingenting.» De lå på gulvet på kontoret hans, andpustne fremdeles. «Snu deg», sa han. «Få se.»
113
Hun la seg over på siden med den flotte rumpa vendt mot ham. De røde merkene syntes nesten ikke lengre. Det hadde alltid forbløffet ham at avtrykkene etter sex forsvinner så raskt – med én gang man har kledd på seg, tatt på seg den konvensjonelle masken igjen, er det umulig å vite hva man har gjort. En del av ham ønsket at folk skulle bli merket etter sex, at det skulle synes i ansiktene deres. Men konturene av hånden hans var allerede bare et blekt minne på rumpa til Kathryn. «Merkene etter hånden min er nesten borte.» «Bra», sa hun. «Det ville ha vært vanskelig å forklare for mannen min.» Senere hadde han klart å stjele Kathryn en hel helg. De tilbrakte den på et hotell i Brighton, like ved sjøen, men de hadde knapt forlatt sengen og sett verken strand eller dagslys. Denne gangen hadde han klapset til henne igjen, mer hensynsløst, og hun hadde klaget over at hun hadde vondt i rumpa da de gikk ut for å spise om kvelden. Dominik hadde blitt forbløffet over hvor voldsomme slagene hans hadde vært, og han ble overmannet av skam. Han hatet vold mot kvinner, og han hadde aldri engang vurdert å slå en kjæreste før. Hvor kom denne trangen til å dominere fra, denne lysten til å uttrykke begjær med vold? Men Kathryn hadde aldri protestert. Han hadde grublet mye over dette, også etter at det ble slutt mellom dem – hva følte hun da han gjorde dette mot henne? Han dro ned glidelåsen, frigjorde seg, og studerte de tynne blodårene på den stive pikken, kanten under penishodet, arrvevet fra omskjæringen og huden som var litt mørkere oppe ved roten. Han tenkte på den velformede rumpa til Summer, la fingrene rundt pikken og begynte å runke, opp og ned, opp og ned.
114
Han tenkte på hvordan det ville føles når ballene slo mot den faste rumpa hennes, lyden av hånden mot huden hennes, lydene hun kom til å lage idet han slo henne, stønnene, melodiene han skulle lokke ut av lungene hennes og tvinge ut som skrik mellom leppene hennes. Han lukket øynene. Fantasien jobbet på høygir, han så for seg bilder som var like tydelige som på et kinolerret. Og han kom. Dominik visste at han kom til å klapse til Summer Zahova – og man klapser bare kvinner som man fremdeles har lyst på etter å ha knullet dem for første gang. Dem du virkelig har lyst på. De spesielle. Dominik ventet bare et par døgn før han tok kontakt med henne igjen. Han hadde tenkt mye på henne. Magefølelsen tilsa at hun ikke bare var ute etter fiolinen. Dette var ikke bare en transaksjon mellom velgjører og mottaker, mellom en kåt mann og en ung kvinne med fleksibel moral. Han hadde sett det i øynene hennes da de møttes første gang: en nysgjerrighet, en uuttalt utfordring, en vilje til å ta sjanser. Det var en mulig forklaring på hvorfor hun hadde gått med på de ukonvensjonelle kravene hans. Hun var ingen amatørhore som gjorde dette på grunn av pengene eller fiolinen. Selvfølgelig hadde han lyst på henne – veldig lyst, faktisk. Han tenkte på den svake rødmen i kinnene hennes da hun hadde kledd av seg, som forsvant med det samme hun begynte å spille. Det var som om musikken jaget vekk all sjenanse, og hun spilte med en ekshibisjonistisk stolthet. Ansiktsuttrykket avslørte henne: Hun var sikker på seg selv, hun var i sin egen verden, fullstendig blind for omgivelsene. Det var ingen tvil om at hun likte det. Dominik visste at han ville mer enn å få henne til sengs. Dette var bare begynnelsen.
115
Han ringte henne lørdag formiddag, da han visste at hun var på jobb på restauranten i Hoxton, for han ville ikke ha noen lang samtale, og det var sannsynligvis travelt på restauranten på lørdager. Det ringte flere ganger før hun tok den. Hun hørtes stresset ut. «Ja?» «Det er meg.» Dominik visste at han ikke trengte å si hvem han var. «Jeg vet det», sa hun rolig. «Jeg er på jobb, så jeg kan ikke snakke så lenge.» «Jeg skjønner det.» «Jeg regnet med at du kom til å ringe.» «Gjorde du?» «Ja.» «Jeg vil at du skal spille for meg igjen.» «Ja vel.» «Vær tilgjengelig på mandag. Om ettermiddagen.» Dominik, som gikk ut fra at hun var ledig og villig, hadde allerede bestilt krypten. «Samme sted.» De ble enige om et tidspunkt. «Denne gangen skal du spille alene.» «Ok.» «Jeg ser frem til det. «Jeg også. Skal jeg øve på noe spesielt stykke?» «Nei. Du kan spille hva du vil. Overrask meg.» «Ok. Hva skal jeg ha på meg?» «Det kan du også velge selv. Men ta på deg svarte strømper under. Stay-ups.» «Greit.» «Og de svarte, høyhælte skoene.» Han begynte å fantasere om henne allerede. «Selvfølgelig.»
116
Han hadde hentet nøkkelen til krypten og betalt vaktmesteren en sjenerøs sum for å forsikre seg om at de fikk være alene. Han løp ned den bratte trappen og åpnet døren. Den tunge innestengte luften slo mot ham med en eim av voks, stearinlys og glemte minner. Det var bekmørkt der nede, og han famlet langs veggen etter lysbryteren. Krypten ble badet i et mykt lys, ikke for sterkt, men diskret, mildt, akkurat passe for anledningen. Perfeksjonist som han var, hadde han gått gjennom detaljene mange ganger etter at han snakket med Summer på søndag. Han kastet et blikk på klokken, en dyr Tag Heuer i sølv, og skyndte seg å skyve stolene inntil veggen. Alt måtte være helt riktig. Han kikket opp i taket og fikk øye på en rad med spotter. Han hentet en av stolene, stilte seg oppå den og justerte den midterste. Han kikket på klokken igjen. Summer var et par minutter for sen. Et øyeblikk lekte han med tanken på å straffe henne for det, men bestemte seg for å la være idet han hørte at det banket på døren. «Kom inn», ropte han. Hun hadde på seg den lille, svarte kjolen, med en grå ullgenser over. Skoene fikk henne til å virke høyere. «Jeg beklager», sa hun raskt. «Jubilee-linja var forsinket.» «Det går bra», sa Dominik. «Vi har all verdens tid.» Han så på henne. Hun møtte blikket hans, dro av seg genseren og så seg rundt etter et sted å legge den fra seg. «Her», sa han og rakte frem hånden. Summer rakte ham genseren. Den var fremdeles varm etter kroppen hennes. Han la nesen mot den og trakk inn duften av henne. Så snudde han seg, gikk bort til en av stolene inntil veggen og la genseren på den. «Hva skal du spille?» spurte han.
117
Hun svarte nølende: «Det er faktisk en slags improvisasjon over ’Fingals huleouverture’ av Mendelssohn. Jeg er veldig glad i det stykket, men det er ganske vanskelig, og jeg har ikke helt fått det til ennå. Det jeg skal spille, likner litt, og jeg har lekt meg med det i flere år, selv om det egentlig er skrevet for fullt orkester. Jeg håper det er greit at jeg går litt utenfor det klassiske repertoaret?» «Det går fint», svarte Dominik. Summer smilte. I dagevis hadde hun grublet over hvilket stykke hun skulle spille. Hun kikket inn i krypten. Dominik hadde justert spottene sånn at det var en hvit sirkel av lys på gulvet. Det var tydeligvis dagens scene. Hun tok et par skritt mot lyset. Dominik fulgte henne med blikket. Bevegelsene hennes var elegante, føttene danset over gulvet til tross for at det sikkert var vanskelig å gå med høye hæler på de ujevne steinene. Idet Dominik åpnet munnen for å instruere henne, satte hun fiolinkassen forsiktig fra seg og dro ned glidelåsen på den lille, svarte kjolen. Dominik smilte. Hun lå et skritt foran ham. Hun hadde gjettet at han ville hun skulle spille naken igjen, men uten andre musikere denne gangen. I dag var Dominik den eneste som var påkledd. Kjolen gled ned og blottla overkroppen hennes, og med et vrikk med hoftene smøg hun den av seg. Den gled ned og landet i en krøll ved føttene hennes. Hun hadde ingenting under, bare svarte strømper som stanset midt på de kremhvite lårene. Og designersko med tolv centimeter høye hæler. Dominik gjettet at Summer eide opptil flere par elegante, eksklusive sko. Hun så på ham.
118
«Det var dette du ville.» Det var en konstatering, ikke et spørsmål. Han nikket. Hun stilte seg midt i sirkelen av lys, rak i ryggen og med hodet stolt hevet – klar over at hun sto på utstilling, men denne gangen var det på hennes premisser mer enn på hans. Kulda omsluttet kroppen hennes, brystvortene ble stive og hun kjente at hun ble våt mellom beina. Dominik hev etter pusten. «Kom hit», kommanderte han. Summer nølte i brøkdelen av et sekund før hun trådde ut av lyset og gikk mot ham. Da fikk Dominik øye på et rødt merke på rumpa hennes. Han myste, trodde først at det bare var en skygge, men nei, det var definitivt et merke han ikke hadde sett forrige gang hun snudde seg med ryggen mot ham for å ta av seg kjolen. I dag hadde hun stått med ansiktet mot ham hele tiden. Dominik rynket pannen. «Snu deg», sa han. «Jeg vil se på ryggen din.» Summer hev etter pusten. Hun visste at hun fremdeles hadde blåmerker på rumpa. Hun hadde sett dem i speilet da hun dusjet. Hun hadde regnet med at de kom til å blekne tidsnok, men det hadde de ikke gjort. Det var derfor hun hadde sørget for ikke å vise ham rumpa mens hun kledde av seg. Hun ble plutselig nervøs, usikker på hvordan han kom til å reagere, men en del av henne hadde lyst til å vise frem disse merkene, uten blygsel. Hun sukket og gjorde som han sa. «Hva er det?» spurte han. «Blåmerker», svarte hun. «Hvem har gjort dette mot deg?» «Noen.» «Har denne noen et navn?»
119
«Jeg vet faktisk ikke. Ville et navn betydd noe for deg? Jeg introduserte meg ikke. Ville ikke gjøre det, heller.» «Gjorde det vondt?» «Litt, men ikke så lenge.» «Er du masochist?» «Ikke vanligvis. Jeg …» Summer stotret, tidde, tenkte seg om. «Jeg gjorde det ikke på grunn av smerten.» «Hvorfor gjorde du det, da?» Dominik fortsatte forhøret. «Jeg trengte … kicket.» «Når?» spurte han, selv om han allerede visste svaret. «Like etter at jeg hadde spilt for deg forrige gang, sammen med kvartetten.» «Så du er en smertehore?» Summer smilte av ordvalget. Charlotte hadde brukt det samme begrepet om noen hun kjente på fetisjklubben. Hun tenkte seg om. Var hun en smertehore? Hun hadde tolerert det, til og med nytt det noen ganger, men smerten hadde bare vært et verktøy, et transportmiddel som førte henne inn i en annen dimensjon, ikke selve motivasjonen. «Nei.» «Bare en hore, altså.» «Kanskje.» Idet hun svarte – selv om det var delvis på spøk – føltes det som om hun hadde krysset et metaforisk Rubikon, og hun visste at Dominik følte det samme. Hun rettet seg instinktivt opp i ryggen og skjøt puppene frem. Hun kjente blikket hans mot huden, han studerte blåmerkene på rumpa hennes, en midlertidig tatovering som avslørte hennes innerste lyster. «Det der er mer enn bare litt klapsing», sa han. «Jeg vet det», sa Summer. «Kom nærmere.»
120
Summer tok et par skritt bakover, helt til hun sto så nærme at hun kunne kjenne varmen fra kroppen hans. «Bøy deg ned.» Hun adlød, klar over hvor blottstilt hun var. «Spre beina.» Nå kunne han ikke bare se merkene, men også det helt intime. Hun kjente hånden hans på den venstre rumpeballen, først strøk han ømt over den, fulgte formene hennes med fingrene. Hånden hans var så varm. Men det var jo huden hennes også. Han fulgte de parallelle, lysrosa stripene på rumpa hennes og klemte på de lysebrune og gule merkene. Så lot han en finger gli langs rumpesprekken, fortsatte nedover den blottstilte og pulserende lukkemuskelen mens hun holdt pusten; hun skvatt til idet han strøk over mellomkjøttet og nærmet seg langsomt, men målbevisst sprekken hennes. Hun visste hvor våt hun var, men følte ingen skam over å være så blottstilt, både mentalt og fysisk. Hun ble opphisset av Dominiks berøring, ordene hans, oppførselen hans. Og hva så? Han trakk hånden til seg. Et øyeblikk føltes det uutholdelig at berøringen hans forsvant. Han hadde vel ikke tenkt å slutte her? Kunne han være så grusom? Lengtet hun etter en slik grusomhet? «Du liker dette, ikke sant?» Summer forble taus, kjempet mot trangen til å fortelle ham hvor mye hun faktisk likte det. «Si det», hvisket han mykt inn i øret hennes. «Ja», svarte hun til slutt. «Ja, jeg liker det.» Dominik tok et skritt tilbake og gikk rundt henne. Han studerte kroppen hennes, kjente den intense heten fra huden
121
hennes. Hun svettet, selv om det var kaldt i rommet. Han så hva ordene hans gjorde med henne. Interessant, tenkte han. «Hvorfor?» «Jeg vet ikke.» Han ga seg ikke. «Fortell meg hva du vil ha.» Summer kjente at det verket i beina, men hun rørte seg ikke. Hun ble stående, og hun nøt følelsen av de svake luftstrømmene mot huden mens Dominik fortsatte å gå rundt henne, stadig nærmere, men uten å ta på henne. «Fortell meg hva du vil ha, Summer.» «Jeg vil at du skal ta på meg.» Hun snakket lavt, men hun visste at han hørte henne. Hadde han virkelig tenkt å tvinge henne til å trygle? «Høyere. Si det høyere.» Ja, det hadde han, tydeligvis. Kroppen hennes responderte på ordene hans – det var bare en ørliten bevegelse, en rykning, men ikke til å ta feil av, tenkte han. Hun kom til å be ham om å knulle henne. Det følte han seg helt sikker på. Og han hadde det ikke travelt. Dominik ventet. «Ta på meg. Vær så snill.» Endelig. Han tok et skritt tilbake, fornøyd med desperasjonen, lengselen i stemmen hennes. «Du må spille først.» Det gikk en skjelving gjennom kroppen hennes. Hun reiste seg langsomt opp, fullstendig klar over at han lekte med henne, og hvor hjelpeløs hun var. Hun gikk bort til lyssirkelen igjen og snudde seg mot ham.
122
«En improvisasjon over Mendelssohns ’Fingals huleouverture’», sa hun og bukket teatralsk mot ham. Så bøyde hun seg ned, så elegant hun klarte i halvnaken tilstand, åpnet fiolinkassen og tok ut fiolinen. Hun visste at han stirret på kjønnet hennes, som om han håpet at kjønnsleppene skulle åpne seg litt og vise hvor våt hun var. Hun ble glovarm bare ved tanken. Det gylne treverket i fiolinen glitret i skinnet fra spotbelysningen. Hun lukket øynene, la buen mot strengene og begynte å spille. Hver gang hun spilte denne melodien, så hun for seg bølger som slo mot en steinete strand, skummet som sto som tåke mot den grå himmelen. Hver eneste melodi hadde sitt eget landskap, og mens hun spilte var det som om hun forsvant inn i disse landskapene. Hun visste at virkelighetens Fingals hule lå ved Giant’s Causeway, men hun hadde ikke sett den. Noen ganger var fantasien nok. Hun kjente at pusten ble roligere og at hun slappet av. Tiden stanset. Hun kunne føle Dominiks tilstedeværelse selv om hun lukket øynene. Hun visste at han så på henne mens han lyttet, at blikket hans gled over hver eneste centimeter av den nakne kroppen hennes, utforsket henne. Da hun var ferdig, avsluttet hun med et teatralsk strøk med buen. Ekkoet av melodien ble kastet tilbake mellom steinveggene, og så ble det stille igjen – så stille at Summer et øyeblikk trodde hun var alene. Men da hun åpnet øynene, så hun at Dominik sto på nøyaktig samme sted, fullstendig urørlig, med et smil om leppene. Han klappet langsomt og anerkjennende. «Bravo», sa han. Summer bukket, som om hun sto på scenen.
123
Hun lente seg frem og la fra seg fiolinen, klar over at puppene hennes duvet idet hun bøyde seg ned. Så kikket hun bort på Dominik, ventet på at han skulle si noe, men han forble taus. Leppene føltes tørre, og hun lot tungen gli over dem. Det føltes som om heten sto som en glorie rundt henne, som var hun et utenomjordisk vesen i en science fiction-film. «Utsøkt», sa Dominik til slutt. «Meg eller musikken?» spurte Summer tørt. «Begge deler.» «Takk», svarte hun. «Kan jeg kle på meg nå?» Blikket hans var fast. «Nei.» Han gikk mot henne, på samme tid elegant og truende. Summer møtte blikket hans. Dominik grep skuldrene hennes og snudde henne rundt så hun sto med ansiktet mot veggen. Han la hånden på korsryggen hennes og skjøv henne litt fremover. Berøringen hans sendte et støt av vellyst gjennom henne. Hun hadde lyst til å snu seg og se på ham, men hun visste at han kom til å mislike det. Hun hørte en bevegelse, og så kjente hun pikken hans mot kjønnsleppene, den var så nær at den nesten berørte henne, knapt en hårsbredd unna. Hvis Summer flyttet litt på seg, hvis hun bare lente seg litt tilbake, ville hun kjenne ham inni seg. Men han hadde ikke bedt henne gjøre det ennå. «Er det dette du vil?» sa Dominik. «Si det.» «Ja», hvisket hun. Hun var ikke sikker på om hun ville klare å holde tilbake et stønn hvis hun snakket høyere. «Ja, hva da?» Summer klarte ikke å vente lengre. Hun lente seg mot ham, men hun hadde knapt rørt på seg, knapt rukket å kjenne ham inntil seg før han dro henne fremover og bort fra pikken.
124
«Nei», sa han hest. «Jeg vil at du skal be om det. Fortell meg hva du vil ha.» «Knull meg. Vær så snill, knull meg. Jeg vil at du skal knulle meg.» Han grep henne i håret, dro henne bakover igjen og stakk pikken inn i henne i én rask bevegelse. Hun var så våt at han gled lett inn. Hun nøt følelsen av pikken hans inni seg, hvordan han fylte henne helt. Hun lurte på om han kom til å bli enda større og hardere, slik noen menn ble. Han føltes uansett deilig og stor nok allerede. Han begynte å pumpe. De passet hverandre perfekt, tenkte hun og lot ekstasen skylle over seg. Hånden hans lå fremdeles på korsryggen hennes, holdt henne fast. «Si det igjen», sa Dominik, og kjente hvordan hun ble trangere idet han uttalte ordene. Han spiddet henne igjen, et hardt, nesten brutalt støt. «Åh», var det eneste hun klarte å svare. «Nå knuller vi», sa han. «Ja», stønnet hun, «jeg vet det.» «Og det er dette du vil?» Hun nikket samtykkende idet han trengte inn i henne igjen så hardt at hun nesten dunket hodet mot veggen. «Svar meg», sa han. «Ja.» «Ja, hva da?» «Ja, det er dette jeg vil.» «Og hva er det du vil?» Ja, han vokste inni henne, fylte henne, tvang henne til å utvide seg. «Jeg vil at du skal knulle meg.» «Hvorfor?»
125
«Fordi jeg er en hore.» «Bra.» Han tok henne enda raskere, og de visste begge to at det ikke var noe subtilt over dette, det var rent, dyrisk begjær – men det føltes helt riktig, her og nå. Deres første gang. Sulten mellom dem de siste ukene kom endelig til uttrykk. Han dro håret hennes bakover igjen og besteg henne, red henne. Summer gispet. Dette var ukjente, forvirrende følelser. Det var skremmende, men samtidig deilig. Hun kom plutselig på at han ikke brukte kondom. Hun hadde alltid insistert på kondom, selv med Darren. Men nå var det for sent – og hun hadde vært klar over det, hadde kjent den bare pikken hans som ventet på hennes respons. Det kunne alltids ordnes opp i senere. Åndedragene hans kom raskere nå, mer ujevnt. Idet han kom som en foss inni henne, slo han henne på rumpa med overraskende kraft. Det sved voldsomt, smerten var intens, selv om den gikk fort over. Men merkene etter hånden hans ville være synlige lenge. Han ble værende inni henne en stund før han trakk seg ut. Summer følte seg fullstendig hul nå som han ikke lengre var inni henne, fylte henne. Ufullstendig, til og med. Hun skulle til å rette seg opp, men hånden hans var fremdeles fast mot korsryggen hennes, og det var tydelig at han ville at hun skulle fortsette å stå sånn, vid åpen, på utstilling. Summer smilte inni seg: Dominik var en mann som kom uten en lyd. Det var et tydelig skille mellom de tause og de skravlete mennene når det kom til sex, og hun foretrakk førstnevnte. Dominik sa: «Jeg kan se sæden min renne ut av deg – over kjønnshåret, nedover lårene, huden din glitrer … det er et fantastisk syn.» «Er det ikke ekkelt, synes du?»
126
«Tvert imot, det er vakkert. Jeg kommer aldri til å glemme det. Hvis jeg hadde hatt et kamera nå, ville jeg ha tatt bilde av det.» «Og brukt det til utpressing etterpå? Med blåmerker og det hele?» «Det kan godt hende at blåmerkene forsterker effekten», sa Dominik. «Hadde du hatt … lyst på meg hvis jeg ikke hadde vist deg blåmerkene?» spurte Summer. «Absolutt», svarte han. «Reis deg opp og finn sakene dine. Vi skal hjem til meg.» «Hva hvis jeg har andre planer?» spurte Summer og bøyde seg ned etter kjolen. «Det har du ikke», sa Dominik. I øyekroken så hun at han strammet beltet. Hun hadde blitt knullet, men hun hadde ikke sett pikken hans.
* Hjemme hos Dominik luktet det bøker. Summer fulgte etter ham nedover korridoren, hvor veggene var dekket av bokhyller. De gikk forbi den ene åpne døren etter den andre, og hun så at annethvert rom var fullt av bokhyller. Hun hadde aldri sett så mange bøker på et sted før, bortsett fra i bokhandlene. Hun lurte på om han hadde lest alle. «Nei», sa han. «Nei hva da?» «Nei, jeg har ikke lest alle. Det var det du tenkte, ikke sant?» Kunne han lese tankene hennes, eller var det det første alle tenkte når de kom hit? Hun rakk ikke å tenke mer på saken, for plutselig kjente hun en arm under beina og en annen i ryggen, og så løftet Dominik henne opp. Han bar henne nedover korridoren,
127
sparket opp døren til kontoret og gikk rett bort til skrivebordet. Han satte henne ned midt på det svære skrivebordet, som var helt tomt og ryddig bortsett fra en penneholder, en bunke papirer og en lampe. Hun ble sittende med ansiktet mot ham, litt nervøs. Kroppen hennes luktet av sex under den krøllete, svarte kjolen. «Dra opp kjolen og spre beina», sa han. Summer adlød – bare så altfor klar over at hun var helt naken mot skrivebordet hans, uvasket og full av sæden hans. Han grep tak i rumpa hennes og trakk henne mot seg sånn at hun ble sittende ytterst på kanten av skrivebordet. Så snudde han seg mot sengen i hjørnet (en seng på kontoret, tenkte Summer, for en merkelig mann), hentet en pute og la henne forsiktig ned på den. Han dro til seg lampen, plasserte den rett foran fitta hennes, og skrudde den på. Summer trakk pusten. Hun hadde aldri vært så åpen før, så blottstilt. Hun hadde aldri vært av den pripne sorten som insisterer på å ha sex i mørket, men dette var ekshibisjonisme på et helt annet nivå. Han dro kontorstolen bort til skrivebordet, satte seg ned og betraktet det våte kjønnet hennes. «Tilfredsstill deg selv», sa han. «Jeg vil se på.» Summer nølte. Det var mer intenst, mer personlig, enn å knulle. Hun kjente knapt denne mannen, men situasjonen gjorde henne så kåt – å ligge sånn med spredde bein mens han studerte hennes mest intime. Dominik lente seg tilbake uten å slippe henne med blikket. Han betraktet henne konsentrert mens hun lot fingrene gli i raske sirkler over klitoris med like presise og kyndige bevegelser som når hun strøk buen over fiolinen. Han studerte reaksjonene hennes mens han instruerte henne: ba henne gjøre det raskere, så langsommere, og
128
hvisket løfter om hva han hadde tenkt å gjøre med henne. Det var et av disse løftene som fikk henne til å komme, plutselig og voldsomt, med et lavt stønn. Dominik kunne se hvordan musklene i vaginaen hennes trakk seg sammen, det var tydelig at orgasmen var ekte – ikke at han hadde trodd at hun ville late som. Han løftet henne opp igjen og omfavnet henne. Hun la beina rundt livet hans, den våte fitta hennes var varm mot kroppen hans. «Kyss meg», sa han. Leppene hans var myke – uvanlig myke, tenkte hun. Han stakk tungen forsiktig inn, lot den gli over tennene hennes før tungene deres møttes, og hun kjente at han dro ned glidelåsen på kjolen. Kysset fortsatte, og nå kjente hun smaken av ham, lukten av ham, han luktet rent, mandig, uten at hun kjente parfyme eller aftershave. «Opp med armene», kommanderte han. Han dro kjolen av henne, lente henne bakover og ned på gulvet igjen mens han lot den ene hånden gli over den nakne huden, nedover ryggen, skuldrene, blåmerkene på rumpa. Den andre hånden løftet haken hennes opp og leppene deres møttes i et kyss. Han dyttet henne ned på sengen. Hun lente seg bakover og betraktet ham mens han kledde av seg. Skjorta først, så buksa, som han sparket av seg, og til slutt den svarte boksershortsen. Pikken hans var tykk og stiv og med tydelige blodårer. Han dro henne mot sengekanten, satte seg på kne og spredde beina hennes. Så lot han fingeren gli langsomt oppover fra ankelen, langs innsiden av låret og nesten opp til kjønnet hennes. Hun skalv under berøringen. Han la leppene mot låret hennes og kysset henne ertende – alle andre steder enn der hun ville bli kysset. Hun stønnet utålmodig
129
og spente kroppen i en bue mot ham. Han trakk seg unna og lot henne vente et pinefullt øyeblikk før han begravde ansiktet i skrittet hennes. Hun sukket høyt av ekstase idet tungen hans begynte å sirkle rundt leppene hennes. Et kort øyeblikk trakk hun seg unna. Hun var skitten, nypult, men det var tross alt han som hadde tatt henne – og hvorfor skulle hun bry seg, hvis ikke han gjorde det? Han fortsatte å slikke henne, og etter en stund klarte hun ikke å tenke på noe annet enn kriblingen fra tungen hans. Alle andre tanker forsvant, og alt som betydde noe, var følelsene, smerte og nytelse som gled over i hverandre og jaget vekk alt annet. Han løftet hodet fra den mørke trekanten hennes, reiste seg opp og holdt pikken inn mellom beina hennes. «Ja», stønnet hun, og Dominik, som fremdeles var taus, gled inn i henne. Enda en gang var hun fylt til randen, den harde pikken hans spredde leppene hennes og trengte inn i henne, utvidet henne. Han fortsatte å ta henne, lenge, mens han utforsket henne med hendene og munnen. Det ene øyeblikket var tungen hans inne i øret hennes, så i nakken hennes det neste, han småbet henne i øreflippen, den ene hånden grep rundt rumpa hennes, og så en hånd til (hvor mange hender hadde han?) som spredde rumpeballene hennes. Han pumpet pikken inn og ut av henne, og for hvert støt var det som om han erobret enda et ukjent territorium. Det var ingen tvil om at Dominik var en dyktig elsker, som kunne ta henne hardt eller leke med henne, langsomt, slik han gjorde nå. Hvor mange andre ansikter hadde han? Til slutt kom han. Med et voldsomt, ordløst brøl. Summer sukket da han gradvis saktnet farten og fikk igjen pusten. Ikke lenger like taus …