Vivian Kjelland Lars Korslund Audun Slettan
FAKTA OM
FLÅTT
Alt du må vite for å unngå bitt, om symptomer, behandling og fjerning av flått
FAKTA OM
FLÅTT
Alt du må vite for å unngå bitt, om symptomer, behandling og fjerning av flått
© 2014 Kagge Forlag AS Layout og omslagsdesign: Typeline | Line Monrad-Hansen Omslagsfoto: Per Eikeset Knudsen Illustrasjoner: Typeline | Line Monrad-Hansen Illustrasjoner på s. 57 og 60: Lars Korslund Illustrasjoner på s. 68 og 77: Vivian Kjelland Papir: 130 g Hello Fat Mat, 1,1 Boka er satt med Minon Pro 11,5/14,5 pkt. Repro: Løvaas Lito AS Trykk og innbinding: Print Best, Estland ISBN 978-82-489-1414-3 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no
Vi takker Mari Bonde og Sven Bergström ved Umeå Universitet i Sverige, Oskar Puschmann og Lars Dalen ved Norsk institutt for skog og landskap og Karin Westrum ved Bioforsk for tillatelse til bruk av bilder. Vi retter også en stor takk til Preben Ottesen og Åshild Andreassen ved Folkehelseinstituttet, samt Randi Eikeland ved Sørlandet Sykehus, for gode innspill til boka.
Innhold Innledning 9 Flåtten i et historisk perspektiv
12
Hva er flått?
16
Skogflåttens livssyklus
18
Skogflåttens anatomi
25
Skogflåttens ytre trekk Skogflåttens munndeler Skogflåttens fordøyelsessystem Flått kan være spesialister eller generalister
Skogflåttens vertsdyr Utbredelse av skogflått
Utbredelsen av skogflått i Norge I hvilken type vegetasjon finner man skogflåtten? Ikke bare flott å være flått Økte mengder skogflått i Norge Når på året er skogflåtten aktiv?
27 30 32 37
42 46
48 51 54 62 66
Flåttbårne sykdommer
70
Borreliose 70 Flåttbåren encefalitt (TBE) 82 Anaplasmose 87 Babesiose 88 Andre flåttbårne sykdommer 89 Skogflått og sykdom hos kjæledyr og husdyr 91 Hvordan blir skogflåtten smittet?
97
Påvisning av bakterier og virus i flått
99
Hvor stor er faren for sykdom etter flåttbitt? 102 Fjerning av fastbitt flått
105
Bitt av flått – hva gjør jeg?
108
Er det mulig å unngå flåttbitt?
109
Kan man bli kvitt skogflåtten?
115
En naturlig del av omgivelsene våre
123
Bildeliste
126
Innledning
i norge er det først og fremst skogflåtten (latinsk navn: Ixodes ricinus) vi treffer på når vi ferdes i naturen. Det sies at kjært barn har mange navn, og selv om den neppe kan sies å stå mennesker nær, går skogflåtten under mange ulike navn landet rundt: blant annet kinnflått, sugar, hanntikk, skaubjønn og tege, men vanligvis omtales den som skogflått eller flått. I denne boka brukes betegnelsen skogflått. Ved omtale av andre flåttarter skriver vi artens fulle navn, og flått brukes som en fellesbetegnelse på flått generelt. Noen mennesker bor i deler av landet der skogflåtten er vanlig, og vet derfor godt hvordan den ser ut og hvordan man skal forholde seg til den. Andre mennesker bor i regioner der skogflåtten ikke er vanlig, og kjenner den derfor ikke så godt. Denne boka er for alle som er interessert i å vite mer om dette myteomspunne dyret. Du vil også finne informasjon om hvilke symptomer på flåttbårne 9
Skogflåtten er den viktigste smittebæreren i norsk natur.
sykdommer du bør være på vakt mot, hvilken behandling som gis ved sykdom og kanskje viktigst av alt: hvordan du unngår å bli bitt av skogflåtten. For mange mennesker virker skogflåtten som en uting og en plage, og mange undrer seg over hvilken «nytteverdi» den har. For oss mennesker er den kanskje ikke til direkte nytte, men for alle mikroorganismene den kan være bærer av, er den særdeles nyttig! Ikke minst er den nyttig for seg selv! I naturen kjemper alle organismer for å overleve og reprodusere, og i så måte har flåtten vært suksessfull. Skogflåtten er en naturlig beboer i naturen, og studier kan tyde 10
på at antallet flått har økt de senere tiår, og at den har etablert seg lenger nordover og innover i landet enn tidligere. Det er altså ingenting som tyder på at vi vil bli kvitt den med det første, men dersom vi tar noen enkle forhåndsregler, kan vi nyte naturen uten å bekymre oss for skogflåtten.
Flåtten i et historisk perspektiv
flått og flåttbårne sykdommer er ikke et nytt fenomen. Det eldste kjente fossilfunn av flått stammer fra et stykke rav, funnet i USA, fra den geologiske perioden Kritt (for 90–94 millioner år siden), men nyere genetiske analyser av flått og andre edderkoppdyr indikerer at de antagelig har eksistert i hvert fall i 200 millioner år. Likheten mellom dagens flåttarter og de eldste fossile funnene viser at flått har endret seg relativt lite siden opprinnelsen. Flere av de lærde menn fra oldtiden og antikken har beskrevet det man tror er flått, og sykdommer som smitter med flått. Den tidligste nedtegnelsen som omhandler febersymptomer etter flåttbitt stammer fra en papyrusrull fra 1550 f.Kr. I Odysseen av Homer, et av den greske antikkens mest kjente verk fra 700–800-tallet f.Kr., er Odyssevs’ hund Argos plaget av flått (dog andre tolkninger betegner dette som lopper). Aristoteles, en annen av antikkens store 12
menn, skrev Historia Animalium rundt år 350 f.Kr. Det var et verk som besto av mange bind, og som utelukkende tok for seg dyrs utseende og levesett. Her hevdet Aristoteles at flått oppstår fra gress, antagelig etter å ha sett flått stå på toppen av gresstrå for å vente på vertsdyr. Tilsynelatende hadde også datidens mennesker et noe anstrengt forhold til flått, ettersom Aristoteles beskrev disse dyrene som «vemmelige parasittiske dyr». Den romerske forfatteren og naturforskeren Plinius den eldre (Gaius Plinius Secundus), som for øvrig omkom under en observasjons- og hjelpeekspedisjon i forbindelse
Skogflått i karakteristisk vertssøkende posisjon.
13
f.Kr. 90 millioner 1550 700–800 Ca. 350 Eldste kjente fossilfunn
Homers Odysseen
0
Ca. 77
Plinius’ Naturalis Historia
Tidligste Aristoteles’ nedtegnelse Historia Animalium
1634
e.Kr. 1893
Flåttbåren smitte oppdages
Insectorum sive Minimorum Animalium Theatrum
Flåtten har eksistert lenge, og var et kjent problem allerede i oldtiden. Systematiske studier av flåtten er blitt utført i mer enn 100 år, men det er fremdeles mye man ikke vet.
med Vesuvs utbrudd i år 79 e.Kr., utga mange skriftlige verker. Et av de få som det fremdeles finnes eksemplarer av, er Naturalis Historia, et naturvitenskapelig oppslagsverk i 37 bind som ble utgitt rett før hans død. Her beskriver Plinius hvordan flått suger blod til den nesten sprekker, og at den er vanlig å finne på kyr, sau og geiter. I dette verket ble det også anbefalt å bruke knuste, fullsugde flått (det vil si de som har drukket maksimal mengde blod) til behandling av sår! I Insectorum sive Minimorum Animalium Theatrum, redigert av dr. Thomas Mouffet i 1634 e.Kr., ble også flåttens biologi, og dens noe tvilsomme rolle som medisinsk remedium, beskrevet. Det er hevdet at Mouffet hentet mye av dette fra Plinius’ verk, men han beskriver blant annet at flåtten fester seg til hvilket som helst levende vesen og presser hodet ned i huden. Det er liten tvil om at mange av de skriftlige historiske kildene om flått er basert på faktiske observasjoner av flåt14
Gresk 5-drakmemynt med relieff av Aristoteles, som beskrev flått rundt år 350 f.Kr.
ten og dens atferd, men også at nedtegnelsene er påvirket av myter og folketro. Det var ikke før på slutten av 1800-tallet at kunnskapen om flått ble basert på systematiske studier. I 1893 klarte Theobald Smith og Frederick Kilbourne, gjennom enkle forsøk, å demonstrere at flått kunne spre sykdom mellom kyr, en hendelse som var startskuddet for moderne forskning på flått og flåttbårne sykdommer.
Hva er flått?
flått er en betegnelse som brukes om en gruppe små parasittiske dyr som er nært beslektet med vanlig midd, og som livnærer seg ved å bite seg fast til huden og suge blod av mennesker og andre landlevende pattedyr, fugler eller krypdyr. Som andre midd tilhører flått edderkoppdyrene, ikke insektene. Hovedforskjellen mellom disse gruppene er at insektene har tre par ben og en kropp som har tre deler, mens flåtten har fire par ben og en kropp i to deler; en stor kropp og et lite «hode» (capitulum). Selv om capitulum betyr «et lite hode», består det egentlig bare av flåttens biteredskaper. Ingen sanseorganer, som øyne eller luktorganer, er plassert her. En annen forskjell på flått og insekter er at flåtten ikke har antenner eller vinger. Livet til en flått skifter mellom to ulike tilstander: fastsittende perioder på en vert for å suge blod, og frittlevende perioder i tiden mellom blodmåltidene. Mens midd vanligvis 16
Flått er små parasittiske dyr som livnærer seg ved å suge blod fra vertsdyr. Bildet viser to voksne skogflåtthunner som har klatret opp på et gresstrå hvor de venter på passerende vertsdyr.
er mindre enn 1 millimeter store, kan en flått bli opptil 30 millimeter. I Norge har vi ingen flåttarter som blir større enn 4 millimeter (før de har sugd blod).
Skogflåttens livssyklus
skogflåtten går gjennom fire utviklingsstadier: egg, larve, nymfe og voksen. Etter at egget er klekket, må larven finne et dyr slik at den kan suge blod. Når skogflåtten leter etter vertsdyr, klatrer den opp i vegetasjonen og venter på at et dyr skal passere. Den kan ikke hoppe, og er avhengig av at vertsdyret passerer så nær at den kan gripe tak i dyret med forbena. Når den har kommet seg over på et
FAKTA Flåtten skifter ham når den utvikler seg fra et stadium til et annet Når flåtten har sugd seg full av blod, vil den utvikle seg til neste stadium. Etter noen uker vil den gamle huden til flåtten sprekke opp, og flåtten kryper ut ferdig utviklet til neste stadium, omtrent slik krabber og hummer gjør når de vokser. 18