Š 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Imperiet Design | Harvey Macaulay Sats/layout: akzidenz | Dag Brekke Omslagsfoto: Ole Martin Vassenden (forsidefoto), Henning Mella (baksidefoto) Fotografier i boken: Henning Mella, der ikke annet er oppgitt Papir: Munken Print Cream 80 g Boka er satt med Plantin 11,5/15 Trykk og innbinding: ScandBook AB 2013 ISBN: 978-82-489-1213-2
Kagge Forlag AS Stortingsgt. 12 0161 Oslo www.kagge.no
Denne boken er dedikert til alle kollegaer i Det norske forsvaret som jeg har tjenestegjort med b책de hjemme i Norge og i Afghanistan.
Innhold 1. Begynnelsen Lekekrig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Uniform på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 2. Opptrening og klargjøring Oppdraget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Forberedelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Den største trusselen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Familiedag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Avskjedsbrev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Å innta rollen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 3. Norsk tilstedeværelse Sikkerhetspolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 4. Første oppdrag Klargjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Ilddåp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Parlamentsvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Bombemakeren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Politistasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142
Propaganda . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Debrief . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 Tilfeldighetenes spill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Operasjon Sunset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Vendepunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190
5. En liten tur hjem Begravelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 Usikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 Besøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 6. Siste runde Sammen med skarpskyttere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Å ta liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Ulykke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 Julehøytid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234 Tilskuer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244 Russian Hill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254 Rastløs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 264 Siste oppdrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 270 Hjemme igjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 278 Takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 287 Ordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 289 Henvisninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 292
So live your life that the fear of death can never enter your heart.Trouble no one about their religion; respect others in their view, and demand that they respect yours. Love your life, perfect your life, beautify all things in your life. Seek to make your life long and its purpose in the service of your people. Prepare a noble death song for the day when you go over the great divide. – Shawnee Chief Tecumseh
*
I
september 2012, mens jeg skriver dette, jobber norske styrker med å trekke seg ut av Meymaneh i Afghanistan. Med det legger Norge bak seg sju år med militær tilstedeværelse i Faryab-provinsen. I løpet av disse årene har sikkerhetssituasjonen i området endret seg drastisk til det verre. Da Norge tok over ansvaret for provinsen i 2005, kjørte norske soldater rundt i upansrede biler uten våpen på taket. De gikk patruljer i landsbyene med hjelmen hengende på ryggen. Skuddvekslinger hørte til sjeldenhetene, og soldatene kunne reise relativt fritt rundt i hele provinsen. I 2010 og 2011 var jeg på oppdrag i landet, da var situasjonen en annen. Hver gang vi forlot campen, forventet vi å bli skutt på. Det du her skal lese, er mitt forsøk på å dokumentere hva som ble gjort i løpet av periodene til Task Unit 4.2 og 5.1 i Afghanistan. Boken er basert på de dagboknotatene jeg skrev underveis, filmer, fotografier og samtaler med kollegaer i ettertid. Det hele er filtrert gjennom hukommelsen, men jeg har prøvd å være sannferdig og ærlig. Jeg ønsker å fortelle historien om krigen i Afghanistan slik jeg opplevde den som 11
soldat plassert på bunnen av hierarkiet, fra jeg fikk beskjeden om at jeg skulle tjenestegjøre der nede, til jeg kom tilbake til det norske samfunnet. Boken er båret fram av et ønske om å øke innsikten i og forståelsen for hva det betyr å være yrkessoldat i Det norske forsvaret, men samtidig stiller jeg spørsmål ved en del problemstillinger knyttet opp mot den norske intervensjonen i Afghanistan. Vi som er yrkessoldater, risikerer i ytterste konsekvens livet for landet vårt. Vi kan også ende opp med å ta liv. Jeg mener vi derfor har både rett og plikt til å stille spørsmål ved jobben vi skal utføre på vegne av politikerne og det norske folk. Uansett hvilke ordre vi blir pålagt, er det vi som må leve videre med de gjerninger vi utfører. Vi må da kunne ha vår integritet i behold. Jeg benytter kallenavn på mine kollegaer fordi jeg ønsker å skjerme deres privatliv og forhindre at de blir offentlige personer mot sin vilje. Og jeg vil understreke at de inntrykk, tanker og meninger som kommer fram, er mine alene og representerer verken Forsvaret eller Telemark bataljon. Hva tenker en soldat som skal ut i kamp for første gang? Hva skjer med ham når han blir en del av en konflikt han har hørt så mye om? Hvordan endres hans forståelse av konflikten underveis? Jeg har forsøkt å gi et svar på dette, og jeg har prøvd å formidle opplevelsen av å reise rett fra skarpe trefninger og lande i fredelige, trygge Norge to dager senere. Mange norske veteraner har vært lenger i utenlandstjeneste enn meg, har opplevd flere kamper og bærer kanskje på flere tøffe erfaringer. Jeg tror likevel at mange veteraner, både fra Afghanistan og andre internasjonale operasjoner, vil kjenne seg igjen i mange av betraktningene i denne boken. 12
For konge og fedreland er den første norske boken om Afghanistan-konflikten skrevet av en grenader, en vervet yrkessoldat. Alt som er skrevet om konflikten så langt, er forfattet av offiserer og sett fra perspektivet til dem som gir ordrer. Jeg er fotsoldat, den som skal utføre ordrene. Alt jeg skriver, må sees i lys av dette. Håpet mitt er at min fortelling kan være med på å åpne vanlige norske borgeres øyne for hvordan norsk militærmakt aktivt benyttes for å nå politiske mål, og hvilken rolle vi som yrkessoldater spiller i denne sammenheng. Jeg håper også boken kan bidra til at norske politikere er mer åpenhjertige og ærlige om målsettingene sine dersom vi i fremtiden skal delta militært i nye internasjonale konflikter. Til slutt håper jeg at mine refleksjoner og opplevelser kan være med på å forberede fremtidige yrkessoldater og deres nærmeste på de oppdrag de vil møte.
*** Himmelen var fylt av grå skyer og luften var rå og kald. Bakken var dekket av et lag hvitt rim. Jeg sto og trippet for å holde varmen i penskoene, og det stivfrosne gresset knaset under føttene mine. Selv om jeg hadde fått låne en ullfrakk av pappa, skalv jeg kraftig. Kroppen likte ikke helt overgangen fra Afghanistans tjue plussgrader og sol til Østfold-vinter med ti minusgrader og kald vind. Jeg hadde stilt meg litt i bakkant av forsamlingen. Foran meg sto alle samlet i en halvsirkel rundt det mørke hullet i bakken. Den hvite kista hadde nettopp blitt senket ned i jorden. Sorgen til menneskene rundt meg var tung, men stemningen var behersket. Presten begynte å synge og den ene etter den andre stemte i. Så ta da mine hender og før meg frem. Inntil jeg salig ender i himlens hjem. Stemmene var spake i den tynne vinterluften. Jeg festet blikket på graven. Onkel hadde hatt kreft en stund, og prognosene hadde ikke vært så gode. Likevel var det rart å tenke på at han var borte for alltid. Jeg kan ei gå alene, nei, intet sted. Hvor du meg fører ene, jeg følger med. Presten løftet opp en liten spade med jord og kastet jorden ned i hullet. - Av jord er du kommet. Noen bøyde hodene sine mot bakken og lukket øynene, mens andre sto og tittet tomt ut i luften. Selv visste jeg ikke 14
helt hvor jeg skulle feste blikket. Presten tok en nytt spadetak. Det kom et lite dunk idet jorden traff lokket på kisten. - Til jord skal du bli. En siste gang kastet presten jord ned i hullet. - Av jord skal du igjen oppstå. Han satte spaden tilbake i jordhaugen. Et lite vindkast strøk over kirkegården og visket ut alle lyder. Jeg så bort på tante. Hun sto der sammen med sine to barn, som begge var omtrent på min alder, og tittet ned i graven. De holdt rundt hverandre og tårene rant nedover kinnene deres. Det var først da det kom over meg. For bare noen dager siden hadde jeg vært med på å ta liv. Noen hadde mistet sine kjære på grunn av meg og mine kollegaers handlinger. Vi hadde drept flere opprørere i kamp, og sett de døde kroppene bli båret vekk på muldyr. Vi hadde påført andre mennesker sorg. Nå var jeg selv i begravelsen til en jeg var glad i.