Frihet, likhet og brorskap – en bakgrunn

prinsipper: retten til fritt å utøve lovlig politisk arbeid og meningsytring . Gerhardsens ord var en relativt utilslørt oppfordring til angiveri og stigmatisering av politiske motstandere . Budskapet var klart nok; framtiden måtte bygges av likesinnede, ellers ventet et liv under Stalins jerngrep . Men lå det ikke like gjerne en rå politisk maktkamp bak det utenrikspolitiske skinnalibiet?

I Arbeiderpartiets innerste krets hadde man allerede gjort bruk av nazistenes systematiske kommunistkartlegging fra okkupasjonen . Deler av denne informasjonen ble framskaffet under tortur . 1

Det nye overvåkingspolitiet som var under kraftig opprusting, hadde hentet medarbeidere fra førkrigsmiljøet . En del av arven var den altoverskyggende kommunistfrykten . Selv da fascismen og nazismen spredte seg fra land til land i 20- og 30-årene, hadde politiet hovedsakelig lett etter fiendene i et marginalt norsk kommunistparti .

Den nye enheten skulle være tilpasset en ny tid, men dro med seg mye av førkrigsholdningene inn i etterkrigstiden . Det var imidlertid en viktig forskjell; nå skulle overvåkingspolitiet arbeide under og rapportere til ett enkelt parti med suverent flertall . Til en gruppe politikere med nærmest uinnskrenket makt .

Da applausen ebbet ut i Folkvang, hadde en smilende Einar Gerhardsen gitt klarsignal til den største systematiske statsforfølgelsen av opposisjonelle i norsk historie . Utenfor kommunistpartiets kontorer i Folkets Hus i Oslo samlet det seg tusenvis av demonstranter . De bar plakater og bannere som sammenliknet kommunistpartiet med nazistene .

Frihet, likhet og brorskap – en bakgrunn Einar Gerhardsens Kråkerøy-tale var et lite, men viktig punkt på en lang og broket historisk tidslinje som strakte seg tilbake til morgenen 14 . juli 1789 . Både statsministeren og de han ønsket å stigmatisere, hadde sine ideologiske aner fra masseopprøret i Paris, der borgerne stormet det forhatte symbolet på kongemaktens undertrykkelse, fengselet Bastillen . Oppstanden innledet revolusjonen i Frankrike, der eneveldet falt, og kongen, dronningen og adelige ble halshugget på løpende bånd . Fra blodet i Paris’ gater oppsto en erklæring som fastslo grunnleggende menneskerettigheter som frihet,

18 – FORFULGT AV STATEN

eiendomsrett, trygghet og retten til å gjøre motstand mot undertrykkelse . I teksten het det at rettighetene gjaldt «for alle folk, alle land og alle tider» .

Den russiske oktoberrevolusjonen i 1917 var et overmodent ekko av sin franske forløper . Arbeiderne og den fattige underklassen krevde rettigheter som var uforenlige med et samfunn der fyrster og adel eide land, produksjonsmidler, mennesker og beslutningsmakt . Pådriverne var noenlunde de samme som i Frankrike, men med det 19 . århundres teknologiutvikling som akselerator . Masseproduksjon skapte arbeidsplasser, men arbeidsforholdene var harde og betingelsene dårlige . Livskvaliteten skilte seg ikke vesentlig ut fra tilværelsen livegne hadde hatt på landsbygda . Samtidig styrket urbaniseringen båndene mellom arbeiderne, og nyvinninger som telefon og telegraf gjorde det mulig å opptre som en samlet kraft på samme tid .

Den første verdenskrigen, som raste over Europa fra august 1914 til november 1918, ble et sterkt symbol på klasseskiller . Det var arbeiderklassens unge menn som døde i skyttergravene, ofret for konger og generalers lettsindige omgang med nyutviklet krigsteknologi . Ikke helt ulikt tidligere europeiske storkriger, men med større tapstall enn noensinne . En gang i løpet av nedslaktingen kollapset verdensordenen generasjoner hadde forholdt seg til . Århundrer med sementert klasseinndeling kunne rykkes opp med roten .

I Tyskland abdiserte krigens taper, keiser Wilhelm II, uten kamp, og i Østerrike-Ungarn gikk det mot teppefall for fem hundre års fyrstelig Habsburger-styre . Lenger øst framsto tsar Nikolai IIs Russland som en stivnet, tilbakestående kjempe både teknologisk og administrativt . Livegenskapet, som ga adelen retten til å eie mennesker til et liv i sin tjeneste, ble avviklet så sent som i 1861, og verdige livsforhold var fortsatt forbeholdt en begrenset elite . Russland var Europas sykeste samfunn, der et vanlig menneskeliv sto lavere i kurs enn noe annet sted . Revolusjonen i oktober 1917 kom som en historisk nødvendighet . En følge av underklassenes oppdemmede raseri . Da tsaren abdiserte for så å bli henrettet med hele sin familie i april 1918, lå veien åpen for bolsjeviklederen Vladimir Lenin . Han proklamerte opprettelsen av historiens første arbeiderstat: Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk, senere Sovjetunionen .

Bolsjevikenes2 politikk tok utgangspunkt i den tyske filosofen Karl Marx’ ideer . Marx var influert av tenkere som Rousseau og Hegel, begge preget av opplysningstidens idealer . Filosofene tok til orde for at en sterk stat kunne gjøre mennesket selvbestemt . Individets frihet kunne sikres ved å overdra

DEL 1: KRIGEN FØR KRIGEN – 19

egen vilje til en såkalt allmennvilje som garanterte den enkeltes rettigheter . I praksis betød det et samfunn som flyttet makten fra konge og adel til folket . Marx anså også at tidens kapitalistiske samfunn var menneskefiendtlig . Landet og produksjonsmidlene skulle tilhøre fellesskapet . Mennesker skulle arbeide etter evne og få etter behov, forkynte han .

Karl Marx’ kommunistiske manifest fra 1848 inneholdt ikke en manual for hvordan en revolusjon praktisk skulle foregå, men insisterte på at den måtte være forankret i virkeligheten . Å skape varige endringer forutsatte en grunnleggende forståelse hos revolusjonære ledere og folket for hvordan et moderne samfunn fungerte . Hvordan skulle man ellers skape vekst til fellesskapet?

Russland var langt fra Marx’ ideelle lerret for å prøve ut ideologiens muligheter . Arven etter århundrer med Romanov-dynastiets3 vanstyre var et gammeldags jordbrukssamfunn gjennomsyret av religiøs overtro . Landet led under utbredt analfabetisme i en fattig, multietnisk befolkning som var spredt ut over enorme områder . Hos de russiske revolusjonære var Marx svaret . I hans teorier så de et system som kunne samle folk i kampen og peke framover, mot rettferdighet . Men samfunnet måtte rykkes opp med roten, rives fra hverandre og bygges opp på nytt .

Produksjonsmidlene og jorda skulle overføres til staten, med makt om nødvendig, slik at eierskapet kom på folkets hender . Industri- og jordeiere, rike bønder og adel ville bli erstattet av en partielite som fordelte godene og utviklet samfunnet . I enden av omveltningene, gjennom et proletariatets diktatur, ventet et kommunistisk likhetssamfunn . Slik tolket de opprinnelige kommunistene filosofen .

Oktoberrevolusjonen ga den europeiske arbeiderbevegelsen tro på en ny samfunnsorden . Arbeiderstaten i øst var ledestjernen som staket ut veien mot bedre rettigheter og arbeidsvilkår . I slutten av hovedverket Kapitalen hadde Karl Marx og medforfatter, industriherre og filosof Friedrich Engels, sagt: «Proletarer i alle land, foren dere!» Om arbeiderne sto sammen, kunne de skape endring .

Denne holdningen dannet grunnlaget for stiftelsen av Komintern, en internasjonal sammenslutning av venstresosialistiske og kommunistiske partier i 1919 . Initiativet kom fra de sovjetiske kommunistene . På den første

20 – FORFULGT AV STATEN

Komintern-kongressen var Det norske Arbeiderparti nest største parti, etter Lenins bolsjeviker .

Den russiske revolusjonen hadde gitt Arbeiderpartiet økt oppslutning, men dreide det samtidig i en radikal retning . Dette var en krevende posisjon for et nasjonalt sosialdemokratisk parti med ønske om å samle en venstreside fra arbeidere til middelklasse . Forholdet til Komintern skulle derfor raskt bli satt på prøve . I 1923 måtte Arbeiderpartiets landsmøte ta stilling til Lenins betingelser for medlemskapet i Komintern, de såkalte Moskvatesene . Betingelsene hadde som formål å gjøre den kommunistiske bevegelsen internasjonalt samkjørt i en rekke spørsmål, men også å sikre det Sovjetiske partiet som kommunismens «moderskip» . Moskvatesene skapte strid i mange sosialdemokratiske partier fordi det innebar en begrensning av partienes selvråderett .

Kominterns kompromissløse holdning, som for eksempel å nekte «småborgere» partimedlemskap, illustrerte distansen til et norsk parti som ønsket å nå bredt ut i befolkningen . Forskjellene mellom Norge og et Russland preget av krig og samfunnsomveltning, var enorm . Til tross for at landsmøtet enstemmig vedtok at man skulle følge «kommunistiske prinsipper», ledet forholdet til Komintern partiet mot splittelse . En reformistisk, sosialdemokratisk fløy hadde allerede brutt ut i 1921, og på landsmøtet i november 1923 var det venstresidens tur . Uenigheten gjaldt hvorvidt man skulle vedta standpunkter i strid med Kominterns betingelser .

Flertallet ønsket et kompromiss der man fortsatt var tilsluttet Komintern, men uten å godta betingelsene . Dette var en selvmotsigelse, mente venstrefløyen . Konsekvensen av å følge flertallet ville være eksklusjon fra Komintern, som betød at partiet stilte seg utenfor den internasjonale klassekampen . Da avstemningen på landsmøtet viste 164 mot 110 for å avvise Kominterns betingelser, var bruddet et faktum . Mindretallet marsjerte ut av salen i Folkets Hus og stiftet Norges Kommunistiske Parti påfølgende dag . Arbeiderpartiet ble ekskludert fra Komintern .

En av ettervirkningene fra revolusjon og verdenskrig var et polarisert samfunn . Klassekampen kom som øredøvende protestrop fra folkedypet . Den kom fra sosiale lag som før hadde latt seg kue og undertrykke i samfunn styrt på eneveldige premisser . Nå kom kravet om bedre livsbetingelser og arbeidsforhold fra organiserte partier, tydelig inspirert av utviklingen i

DEL 1: KRIGEN FØR KRIGEN – 21

Russland . Men sosialisters og kommunisters mål om maktoverføring fra borgerskapet ga økt tilslutning til motpolene fascisme og nazisme . I Tyskland ble det liberale demokratiet som etterfulgte keiserdømmet, revet fra hverandre under presset fra aggressive politiske ytterfløyer og økonomiske utfordringer . 16 regjeringer over en periode på 14 år talte sitt tydelige språk . I den galopperende inflasjonen steg brødprisen fra 25 pfennig i 1914 til 220 000 000 mark i 1923 . Folk i alle sosiale lag fikk merke den katastrofale samfunnskollapsen på kroppen .

I takt med nedgangstidene oppsto behovet for å plassere skyld . Skulle man komme videre, måtte noen bære ansvaret for mye av det som hadde gått galt i Europa siden krigen . Inspirasjon ble hentet fra falsumet Sions vises protokoller, som angivelig skulle være et dokument fra den innerste kretsen i en jødisk verdenssammensvergelse . Konspirasjonsteorien tilsa at jødene kontrollerte verdensøkonomien . Etter 1917 ble også de russiske bolsjevikene skrevet inn i «protokollene» . Ved å påstå at de fleste av kommunistlederne var jøder, kombinerte man to forhatte grupper i et nytt begrep: «jødebolsjevisme» .

Da Adolf Hitler ble utnevnt til rikskansler i 1933, var antisemittisme og antikommunisme en viktig del av retorikken . Hitler representerte Det nasjonalsosialistiske tyske Arbeiderpartiet (NSDAP), og hadde vært partiets frontfigur siden begynnelsen av 20-tallet . NSDAP sto for en rasebasert nasjonalisme og næret en dyp mistillit til demokratiet . I Tysklands politiske kaos lå beviset for demokratiets utilstrekkelighet, mente Hitler . Under nedgangstidene fra 1929 økte NSDAP oppslutningen gjennom en aggressiv retorikk, krigersk propaganda og politisk rettet vold . En militant bevegelse symboliserte handlekraft og skapte frykt blant motstanderne . Om Tyskland skulle reise seg til fordums storhet, behøvde man en sterk ledelse . En som kunne gi folket felles mål – og felles fiender .

Nazismen hadde ingen klar politisk ideologi, men hevdet at jøder og kommunister måtte bekjempes for å gjenreise riket økonomisk og kulturelt . Denne holdningen fant gjenklang langt utenfor Tysklands grenser . Da riksdagsbygningen i Berlin ble stukket i brann 27 . februar 1933, hadde nazistene påskuddet de behøvde . Hitler la skylden på en kommunistisk sammensvergelse og sørget for å forby kommunistpartiet . Deretter fulgte massearrestasjoner av kommunister og jøder . I Norge sto politiet klar til å gripe og returnere de som flyktet fra nazistene .

22 – FORFULGT AV STATEN