Fiksjon eller fakta?

som kunne marginalisere en politisk risikogruppe, var mer verdt enn noen hundretalls jøders og kommunisters liv – og kursen syntes stigende .

I 1940 utkom boka Out of the Night skrevet under aliaset Jan Valtin på det amerikanske markedet . Valtin var i virkeligheten den tyske skribenten Richard Krebs, som hadde arbeidet både for Gestapo og den russiske etterretningstjenesten . Boka var trolig en av utgivelsene Walter Ulbricht hadde i tankene da han ikke ville plassere Wollweber i front av det nye tyske kommunistpartiet . Krebs hadde beskrevet tyske og internasjonale kommunisters intriger og sabotasjevirksomhet i mellomkrigstiden . Forfatteren hadde inngående kjennskap til sovjetisk etterretning og var såpass interessant for amerikanerne at han måtte vitne for kongressen om innholdet . Her kunne han fortelle at han hadde brutt med russerne i 1937/38 . 549 I 1943 gikk Krebs i amerikansk krigstjeneste .

På grunn av krigen ble Out of the Night utgitt i Norge først i 1946 og nådde anmelderne under tittelen Ut av mørket . Den respekterte filmmannen Per Lykke-Seest tok for seg boka i Aftenposten . 550 Han innledet med å kalle den oppsiktsvekkende og konkluderte ganske riktig at den hadde vakt sensasjon da den kom ut i en forkortet utgave i Sverige i 1942 . Timingen i Sverige hadde vært perfekt, da forfatteren dokumenterte den aggressive sovjetiske sabotasjen mot tyske mål i Norden gjennom mellomkrigstiden . Valtin skrev godt, og Lykke-Seest mente at «( . . .) ingen roman kommer i spenning opp mot disse kalde klare beretninger» . Med unntak av sitt eget benyttet forfatteren virkelige navn i boka, og anmelderen fastslo at «Det er over alt kjente personer som vi husker fra disse siste 25-30 års hatbetonte politiske krig . Sovjets hemmelige og fordekte spill blottlegges i alle detaljer» .

Boka var spesielt interessant sett med norske øyne fordi forfatteren gikk langt i skildringen av de norske kommunistenes virksomhet . Lykke-Seest siterte forfatteren på at en norsk lege på Oslos østkant var sovjetisk agent og edderkopp . Også kona og svogeren gikk sovjets ærend, sistnevnte som politimann . Legen Valtin siktet til, var trolig Arne Halvorsen . «Forøvrig er beretningen om Norges arbeiderkommunister det eneste muntre kapittel i boka, og det lar seg ikke nekte at det er et og annet her vi kjenner igjen», skrev Lykke-Seest . Han var ikke spesielt begeistret for forfatterens

DEL 3: ETTERKRIGSTID – 323

psykologiske skildringer, men gledet seg over latterliggjøringen av de norske kommunistene .

Ut av mørket var velskrevet og fantasifullt utført . Men både boka og anmeldelsen framviste et grunnleggende hat til kommunismen som bevegelse og en ironisk nedvurdering av menneskene den behandlet . For det allmenne publikum og overvåkingspolitiet dukket en gammel kjenning opp i en sentral rolle: Ernst Wollweber . Forfatteren hadde selv kommet på kant med tyskeren, som han beskrev som en av «spissene» innen Komintern .

I november 1946 hadde den svenske forsvarsstaben fattet fornyet interesse for Wollweber . Rittmester Nils Palmstierna orienterte Statspolitiet om at Wollweber-ligaen fortsatt var organisert i Nederland, om enn ikke i aktivitet . Etter hvert kom svenske agenter med opplysninger som fortalte at Wollweber var tilbake i den tyske østsonen med betydelige ambisjoner og «hadde som oppgave å gjenoppta sin tidligere virksomhet i de britiske og amerikanske sonene» . 551 Kort tid etter fulgte opplysninger om at Kominterns etterfølger Kominform bygget opp en hemmelig sentral i København der Wollweber var én av tre lederskikkelser . Beskrivelsen liknet til forveksling scener fra Valtins bok .

I det kjølnende øst–vest-forholdet ble det antatt fra vestlig hold at kommunister verden over vurderte en konflikt med USA som uunngåelig . Derfor ville de lamme USA og vestmaktene med streiker . Spesielt utsatt var transportsektoren til sjøs . Opplysningene ble senere samlet i en ny rapport som fortalte at Wollweber med base i Hamburg ville stikke kjepper i hjulene for amerikansk-europeiske avtaler gjennom sabotasjeaksjoner . Den fortalte også at eksplosjoner og brannstiftelser allerede hadde funnet sted .

Asbjørn Bryhns norske overvåkingstjeneste var påvirket av både svenske konspirasjonsteorier og britisk-amerikanske konstruksjoner om etterkrigstiden . De så for seg at kommunistiske sabotørgrupper fra krigen nå sto klar til å angripe mål i egne hjemland på kommando fra Moskva . Fordi Wollwebers sterkeste sabotørgren hadde vært den norske Osvald-gruppa, og fordi tyskeren tilbrakte lang tid i svensk arrest, ga de de nordiske naboene en sentral plass i ryktene som skulle sette fart på kommunistforfølgelsene . Det var her historiene ble konstruert, manipulert og spredt til den vesteuropeiske alliansen . Falske nyheter og spekulasjoner ble forkledd som dokumenterte rapporter . Kildene var ofte nazister, krigsforbrytere,

324 – FORFULGT AV STATEN