som kunne marginalisere en politisk risikogruppe, var mer verdt enn noen hundretalls jøders og kommunisters liv – og kursen syntes stigende.
Fiksjon eller fakta? I 1940 utkom boka Out of the Night skrevet under aliaset Jan Valtin på det amerikanske markedet. Valtin var i virkeligheten den tyske skribenten Richard Krebs, som hadde arbeidet både for Gestapo og den russiske etterretningstjenesten. Boka var trolig en av utgivelsene Walter Ulbricht hadde i tankene da han ikke ville plassere Wollweber i front av det nye tyske kommunistpartiet. Krebs hadde beskrevet tyske og internasjonale kommunisters intriger og sabotasjevirksomhet i mellomkrigstiden. Forfatteren hadde inngående kjennskap til sovjetisk etterretning og var såpass interessant for amerikanerne at han måtte vitne for kongressen om innholdet. Her kunne han fortelle at han hadde brutt med russerne i 1937/38.549 I 1943 gikk Krebs i amerikansk krigstjeneste. På grunn av krigen ble Out of the Night utgitt i Norge først i 1946 og nådde anmelderne under tittelen Ut av mørket. Den respekterte filmmannen Per Lykke-Seest tok for seg boka i Aftenposten.550 Han innledet med å kalle den oppsiktsvekkende og konkluderte ganske riktig at den hadde vakt sensasjon da den kom ut i en forkortet utgave i Sverige i 1942. Timingen i Sverige hadde vært perfekt, da forfatteren dokumenterte den aggressive sovjetiske sabotasjen mot tyske mål i Norden gjennom mellomkrigstiden. Valtin skrev godt, og Lykke-Seest mente at «(...) ingen roman kommer i spenning opp mot disse kalde klare beretninger». Med unntak av sitt eget benyttet forfatteren virkelige navn i boka, og anmelderen fastslo at «Det er over alt kjente personer som vi husker fra disse siste 25-30 års hatbetonte politiske krig. Sovjets hemmelige og fordekte spill blottlegges i alle detaljer». Boka var spesielt interessant sett med norske øyne fordi forfatteren gikk langt i skildringen av de norske kommunistenes virksomhet. Lykke-Seest siterte forfatteren på at en norsk lege på Oslos østkant var sovjetisk agent og edderkopp. Også kona og svogeren gikk sovjets ærend, sistnevnte som politimann. Legen Valtin siktet til, var trolig Arne Halvorsen. «Forøvrig er beretningen om Norges arbeiderkommunister det eneste muntre kapittel i boka, og det lar seg ikke nekte at det er et og annet her vi kjenner igjen», skrev Lykke-Seest. Han var ikke spesielt begeistret for forfatterens DEL 3: ETTERKRIGSTID –
323
