Haugen rydder opp

Ved den amerikanske ambassaden henviste man kort til at saken var konfidensiell . Prosessen med å fjerne tillitsvalgte kommunister fra flåten hadde funnet en effektiv metode i tilfellet Reinhardt Paulsen . Hva kunne egentlig NSF stille opp mot en suveren stat som ønsket å beskytte seg mot uønskede elementer? Løsningen var mesterlig så lenge amerikanerne fikk overlevert opplysninger om nordmenn fra norsk overvåking og norske interesseorganisasjoner . Nødvendigvis under full diskresjon .

Utrenskningene i Norsk Sjømannsforbund rammet Oskar Hedin på forsommeren 1950 . Da han mottok vedtaket om suspensjon, ble han opprørt, men ikke sjokkert . Leif Vetlesen var allerede fjernet fra jobben som redaksjonssekretær i Oslo, og den antikommunistiske propagandaen i medlemsbladet var massiv . Men Hedin var uvitende om at Ingvald Haugen allerede hadde konferert med kandidater til å ta over jobben . Det hastet åpenbart med å fjerne den siste fastlønnede kommunisten i organisasjonen . Men på hvilket grunnlag ville forbundslederen sparke Hedin?

Fordi Haugen manglet bevis for illojal virksomhet, forsøkte han å felle Liverpool-bestyreren på økonomiske misligheter . Med Hedins tette bånd til sjømennene lå mye til rette for en slik løsning . Han kunne beskyldes for rot, bevisst brudd på retningslinjer eller lettvint trygdepraksis . Det var nok av gråsoneaktivitet å ta av . For å skaffe bevis hadde Haugen sendt NSFsekretær Erling Tollerud til England for å revidere Liverpool-kontorets regnskap . Tollerud hadde fortid som Hedins assistent i Liverpool og var kritisk til kontorets praksis når det gjaldt lån, forskudd og trygdeutbetalinger . Om han bare fant en antydning til det Haugen håpet på, ville det ramme Hedin som bestyrer . Uredelig omgang med forbundspenger klang like dårlig i sjømennenes ører som hos forbundet og i mediene . Da Haugen fikk Tolleruds rapport, benyttet han den som grunnlag for et landsstyrevedtak der han fikk Hedin suspendert, uten mulighet til å forsvare seg mot anklagene .

«Suspensjonen ble begrunnet med økonomiske misligheter og presentert på en slik måte at medlemmene måtte tro det dreide seg om underslag», skriver Finn Olstad . 635 Forholdene bak suspensjonen var en ren fabrikasjon, en måte å forberede et kommende vedtak som skulle forby nazister, fascister og kommunister i tillitsmannsverv . Vedtaket ville nødvendigvis innebære

372 – FORFULGT AV STATEN

automatisk oppsigelse av Oskar Hedin . Men Haugen visste at å fjerne tillitsmannen av politiske årsaker ville utløse storm blant sjømennene . Han måtte sørge for at Hedin på basis av svindel og misbruk var borte før landsmøtet .

I påvente av at Hedins erstatter, Kjell Haugerud Andersen, skulle tiltre, gikk London-kontorets Olaf Garberg inn i stillingen . Men Garberg mislikte å stikke hånden inn i et vepsebol der en suspendert Hedin satt på oppsigelse . Den 29 . juni skrev Garberg til Haugen om Hedin: «Slik som stillingen er i dag ønsker vi ham dit pepperen gror og vi venter på ordre fra dere for å få ham ut . ( . . .) Hva han driver med i sitt kontor må gudene vite, men skrivemaskinen går både dag og natt .»636

Garberg karakteriserte Hedins omgangskrets som snyltere, folk som tidligere hadde blitt kastet ut av sjømannshjemmet eller nektet understøttelse og hjelp av forbundet . Han la ikke skjul på at han ønsket å forsyne Haugen med mer ammunisjon til å felle Hedin . «Skal vi tenke på og få bedre forhold her og få slutt på de kriminelle tilstander som har eksistert etter krigen ber jeg dere der hjemme sette inn alt på å få ham fjernet fra Liverpool .»637

Svaret fra Haugen avslørte at NSF allerede hadde forsøkt å koble den britiske sikkerhetstjenesten på Hedin-saken, foreløpig uten å lykkes: «Dessverre må vi tilstå at de forbindelser vi har på dette område ikke har hatt noe hell med seg når det gjelder å få de britiske security-myndigheter til å handle slik vi ønsket, men vi skal selvsagt ikke unnlate på ny å gjøre et framstøt .» Han ba Garberg og Haugerud på en «diskret måte komme i forbindelse med høyere politiembetsmenn, forklare dem stillingen, og på den måte få gjort dem bekjent med at dere på det bestemteste må fraråde at Hedin & co får anledning til at begynne med noen slags virksomhet som har med sjøfolk å gjøre» . 638

Ingvald Haugens planlagte dødsstøt mot Oskar Hedin fant sted i sjømannsforbundets medlemsblad for juli 1950 . Metoden var alt annet enn forsiktig og diskré . I en feelgood-spalte der man vekselsvis gratulerte jubilerende sjømenn og meddelte organisatoriske endringer, annonserte Haugen Hedins etterfølger Kjell Haugerud Andersen med å begå karakterdrap på forgjengeren:

«På grunn av forskjellige uoverensstemmelser i avdelingens regnskaper og disposisjoner, dertil omgåelse av annen art, som kan få uanede konsekvenser for forbundet og dets tillitsmenn i tiden som kommer, har Forbundsstyret

DEL 3: ETTERKRIGSTID – 373

suspendert avdelingens bestyrer Oskar Hedin fra sin stilling med virkning fra 15 . juni d .å . og inntil Landsstyret og Landsmøtet har fått anledning til å behandle saken .» Med Hedin ute kunne et vedtak som forbød kommunister i tillitsverv, effektueres uten risiko for større motstand . Applausen ville bære fra møtesalen til Einar Gerhardsens kontor .

Oskar Hedin vendte tilbake til Norge i vanære, men med sterkere kamplyst enn noensinne . Familien forberedte flytting fra Princess Avenue, men ville avvente utviklingen . I første omgang appellerte Hedin til forbundet om å få være til stede og framføre sitt syn på suspensjonssaken . Haugen ville ikke etterkomme ønsket, Hedin var jo ikke lenger tillitsvalgt og kunne derfor ikke stille for Liverpool-kontoret . Hvem skulle han representere? Men formannen åpnet etter hvert for at Hedin kunne framlegge sin sak under landsstyremøtet 22 . og 23 . september 1950, «forsåvidt ikke landsmøtet når det er trådt sammen beslutter noe annet ( . . .)» . Han fikk altså ingen garanti .

I et brev fra Hedin til Haugen 18 . september 1950 gikk det fram at NSFs kasserer og nestformann hadde meddelt ham at det ikke var noe galt med regnskapene ved Liverpool-avdelingen . 639 Hedin hadde besvart samtlige spørsmål Tollerud reiste i rapporten . Like fullt fortsatte Haugen avvisningslinjen og syntes å bry seg lite om at suspensjonsgrunnlaget allerede hadde smuldret opp . Det gjaldt å få Hedin unna før landsstyremøtevedtaket om å forby kommunister skulle effektueres . Om fem dager skulle Hedin være historie .

Ingvald Haugens selvtillit i Hedin-saken var formidabel . Opp mot landsstyremøtet visste han at han manglet grunnleggende bevis . Heller ikke overvåkingspolitiet hadde funnet noe som kunne felle den suspenderte bestyreren . Hedin var «ren» . Men for å skaffe seg allierte bløffet Haugen og innrømmet samtidig årsaken til at han ønsket å kvitte seg med bestyreren .

Til en av Hedins underordnede i Liverpool skrev Haugen: «( . . .) du bør vite at alle instanser som har med security og emigrasjon å gjøre, både her og i England, er fullt oppmerksom på din sjefs intime forbindelser med de kommunistiske partier både her hjemme og i England . De er endog oppmerksomme på at han er mottakersentralen når det gjelder opplysninger og videreforsendelse av stoff ( . . .) ingen kan garantere hva som kan komme til å skje når det britiske forbundet finner ut det som skjer .»640

Haugen syntes å anta at uansett hvor svakt saken sto, så kom maktforholdet til å knuse Hedin . Hjemme i Skjeberg, på en leid adresse kalt «Fjeldlyst»,

374 – FORFULGT AV STATEN