Ved den amerikanske ambassaden henviste man kort til at saken var konfidensiell. Prosessen med å fjerne tillitsvalgte kommunister fra flåten hadde funnet en effektiv metode i tilfellet Reinhardt Paulsen. Hva kunne egentlig NSF stille opp mot en suveren stat som ønsket å beskytte seg mot uønskede elementer? Løsningen var mesterlig så lenge amerikanerne fikk overlevert opplysninger om nordmenn fra norsk overvåking og norske interesseorganisasjoner. Nødvendigvis under full diskresjon.
Haugen rydder opp Utrenskningene i Norsk Sjømannsforbund rammet Oskar Hedin på forsommeren 1950. Da han mottok vedtaket om suspensjon, ble han opprørt, men ikke sjokkert. Leif Vetlesen var allerede fjernet fra jobben som redaksjonssekretær i Oslo, og den antikommunistiske propagandaen i medlemsbladet var massiv. Men Hedin var uvitende om at Ingvald Haugen allerede hadde konferert med kandidater til å ta over jobben. Det hastet åpenbart med å fjerne den siste fastlønnede kommunisten i organisasjonen. Men på hvilket grunnlag ville forbundslederen sparke Hedin? Fordi Haugen manglet bevis for illojal virksomhet, forsøkte han å felle Liverpool-bestyreren på økonomiske misligheter. Med Hedins tette bånd til sjømennene lå mye til rette for en slik løsning. Han kunne beskyldes for rot, bevisst brudd på retningslinjer eller lettvint trygdepraksis. Det var nok av gråsoneaktivitet å ta av. For å skaffe bevis hadde Haugen sendt NSFsekretær Erling Tollerud til England for å revidere Liverpool-kontorets regnskap. Tollerud hadde fortid som Hedins assistent i Liverpool og var kritisk til kontorets praksis når det gjaldt lån, forskudd og trygdeutbetalinger. Om han bare fant en antydning til det Haugen håpet på, ville det ramme Hedin som bestyrer. Uredelig omgang med forbundspenger klang like dårlig i sjømennenes ører som hos forbundet og i mediene. Da Haugen fikk Tolleruds rapport, benyttet han den som grunnlag for et landsstyrevedtak der han fikk Hedin suspendert, uten mulighet til å forsvare seg mot anklagene. «Suspensjonen ble begrunnet med økonomiske misligheter og presentert på en slik måte at medlemmene måtte tro det dreide seg om underslag», skriver Finn Olstad.635 Forholdene bak suspensjonen var en ren fabrikasjon, en måte å forberede et kommende vedtak som skulle forby nazister, fascister og kommunister i tillitsmannsverv. Vedtaket ville nødvendigvis innebære 372 – FORFULGT AV STATEN
