Handywoman by Kagge Forlag

5 1

Handywoman

KJERSTI BERGESEN

HANDY W MAN SLIK FIKSER DU TING SELV

© 2015 Kagge Forlag AS Bokdesign: Handverk / Eivind Stoud Platou Foto til omslag og kapittelskiller: © Billybonkers.no Foto til for- og ettersats: Handverk Vignettbilder: iStock Papir: Arctic Volume White 130 g Boka er satt med Aperçu Repro: Løvaas Lito AS Trykk og innbinding: Livonia Print ISBN: 978-82-489-1689-5

Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

INNHOLD Litt handyhistorie........................................................................... 8 BASICS............................................................................. 12 Oppmåling og beregning................................................................ 13 Beregning av vegg, tak eller gulvflater.................................... 14 Måling av ting du skal sage...................................................... 16 Vater, lodd og vinkel.............................................................. 17 Når vateret ditt er for kort i forhold til det du skal finne høyden på / linjen du trenger............................ 18 Vinkel.................................................................................... 18 Pytagoras.............................................................................. 19 Når har jeg bruk for dette, da?............................................... 21 Noen ganger må du også regne ut volum............................... 21

Verktøy du må ha.......................................................................... 23 Verktøy du bør ha..........................................................................27 Orden i sysakene.......................................................................... 29 Verktøy det er kjekt å ha............................................................... 29 Oppbevaring av verktøy................................................................ 32

Skruer og festemidler................................................................... 33 En gruppe vanlige skruer du trolig vil komme borti................ 33 Fjerning av plugger............................................................... 35 Skruehoder og bits............................................................... 36 Spiker................................................................................... 38 KJEKT Å VITE, GREIT Å FIKSE............................................... 40 Ting som har med vann å gjøre.............................................. 41 Kran som drypper.................................................................. 41 Stoppekran – slik stenger den vannet................................... 42 Bytte pakning på gammel kran.............................................. 43 Nyere kraner med keramiske skiver...................................... 43 Når det kommer mindre vann ut av springen enn før............ 44 Når vasken er tett................................................................. 44

Ting som har med strøm å gjøre....................................................47 Sikringer................................................................................47 Elektrisk arbeid du har lov til å gjøre selv.............................. 48 Sette stikkontakt på ledning.................................................. 49

Montere taklampe................................................................ 50 Montere bryter på ledning..................................................... 51

Ting som har med gass å gjøre ..................................................... 53 Frakt og oppbevaring............................................................ 53 Slik skifter du gassflaske........................................................ 54 Andre sikkerhetsregler.......................................................... 54 Slik sjekker du slange og koblinger for lekkasje...................... 55 Slik skifter du slange............................................................. 55

Handywoman

Ting som har med brannsikkerhet å gjøre..................................... 56 Brannvarslere....................................................................... 56 Komfyrvarsler....................................................................... 56 Slukkingsutstyr...................................................................... 56 Ting du skal være forsiktig med..............................................57 Når du skal henge noe opp på veggen.......................................... 58 Bilder, speil etc..................................................................... 58 Gipsvegg............................................................................... 60 Hyller og knaggrekker med skjulte skruer.............................. 60 Sliping av skarpe redskaper............................................................ 61 Slik sliper du kniv med bryne.................................................. 61 Saks...................................................................................... 62 Øks....................................................................................... 62 Ljå........................................................................................ 63 Dører, knirk og treghet.................................................................. 64 Knirking................................................................................ 64 Dør som ikke vil.................................................................... 64 Slik lager du nytt feste for skruer.......................................... 66 Justere på nederste hengsel................................................ 66 Knirk i gulv og møbler....................................................................67 Gulv.......................................................................................67 Trapp.................................................................................... 68 Møbler.................................................................................. 68 Mus, maur og andre uønskede gjester........................................... 69 Mus...................................................................................... 69 Rotter................................................................................... 71 Maur......................................................................................72 Om koster og det å koste...............................................................74 En god utekost for hardt underlag.........................................74

Kost for mykere underlag, tre og terrasser.............................75 Innekost................................................................................75 Syarbeid........................................................................................ 76 Hvordan virker egentlig en symaskin?..................................... 76 Slik syr du en pute uten glidelås............................................. 77 Slik syr du en usynlig søm.......................................................79 Slik syr du en pute med glidelås.............................................79 Gardiner....................................................................................... 83 Beregning av bredde............................................................. 83 Beregning av høyde.............................................................. 83 Klippe til gardinene............................................................... 84 Sy gardinene......................................................................... 84 Rynkebånd og andre metoder.............................................. 85 Duker............................................................................................87 Slik syr du en pen kant rundt duken.......................................87 Kjapp ny linduk..................................................................... 89 Hurra for dobbeltsidig tape og borrelås!............................... 89

Innhold

Farger og fargekoder..................................................................... 91 NCS-koder............................................................................ 91 Hva kan du så bruke denne kunnskapen til?.......................... 92 Grått og grått....................................................................... 93 OPPUSSING.......................................................................94 Forarbeid for maling eller tapetsering av vegger........................... 95 Tidligere tapetserte vegger................................................... 96 Fiskebeinstrie og helsparkling................................................97 Slik helsparkler du................................................................. 98

Malearbeid..................................................................................100 Male på tidligere malte veggflater og tak..............................100 Tildekking av gulv..................................................................101 Filt........................................................................................101 Maskering............................................................................ 102 Vasking................................................................................ 103 Grunning og pussing............................................................ 103 Endelig toppstrøk................................................................ 105 Valg av maling...................................................................... 106 Maling av tak........................................................................ 106 Maling av slette vegger......................................................... 107 Maling av trepanel................................................................ 108

Handywoman

Maling av vinduer................................................................. 108 Maling av slette dører.......................................................... 109 Maling av fyllingsdører.......................................................... 109 Maling av gulv og trapp..........................................................110 Maling og fornying av tremøbler............................................110 Tapetsering.................................................................................. 113 Oppmåling og planlegging – slik gjør du................................. 114 Tapetsering med lim på veggen............................................ 115 Når limet skal påføres tapeten.............................................. 116 Slik tapetserer du hjørner..................................................... 118 Tapetsering rundt vinduer og dører..................................... 120 Lysbrytere, stikkontakter og lignende................................... 121 Armeringsduk – overmalbar tapet......................................... 121 Gipsing av vegger......................................................................... 122 Gipsplater på vegg – slik gjør du........................................... 123 Slik skjærer du til gipsplater................................................. 123 Slik skrur du opp gipsplater.................................................. 124 Sparkling av gipsplater......................................................... 125 Fliser............................................................................................127 Slik legger du fliser................................................................127 Kutting av fliser.................................................................... 128 Fuging................................................................................. 129 Gulv ............................................................................................ 130 Legging av parkett og laminatgulv med klikksystem............... 130 Legge gulv – slik gjør du........................................................ 131 Spesielle forhold.................................................................. 134 Legging av heltregulv........................................................... 134 Listing.......................................................................................... 135 Listing av gulv...................................................................... 135 Karmlister rundt vinduer og dører....................................... 138 Sette opp en lettvegg.................................................................. 139 Veggens anatomi................................................................. 139 Slik gjør du........................................................................... 140 Isolere......................................................................................... 142 Inneklima: kaldt, varmt, fuktig eller tørt................................ 142 Kondens.............................................................................. 142 Noen fakta om isolasjonsmateriale...................................... 144

UTENDØRS...................................................................... 146 Bygging av terrasse.......................................................................147 Prinsipper for terrassebygging..............................................147 Platting rett på underlaget................................................... 148 Behandle terrassegulv................................................................... 151 Behandling av treverk med olje............................................ 152 Behandling av treverk med beis........................................... 152 Skogsarbeid og ved...................................................................... 154 Slik sager du ned et tre........................................................ 154 Vedkløyving.......................................................................... 155 Hva slags trær bør man bruke til ved – og når på året bør arbeidet gjøres?.................................. 156 Hva gjør du med kvist og tynne greiner?.............................. 156 Ugress, planting og såing...............................................................157 Slik luker du ugress...............................................................157 Ulike ugress..........................................................................157 Slik hindrer du at det blir mye ugress................................... 158 Innhold

Slik får du fine planter.................................................................. 159 Planting i krukker................................................................. 159 Vanning av krukker............................................................... 160 Lage nye planter........................................................................... 161 Om å så................................................................................ 161 Spare penger....................................................................... 163 Å klippe hekk............................................................................... 164 Slik klipper du vintergrønne hekker...................................... 165 Slik klipper du løvfellende hekker......................................... 165 Slik klipper du hekk av busker.............................................. 165 Redskap.............................................................................. 166 DERSOM DU FÅR LITT LAGELYST......................................... 168 Dersom du får litt lagelyst og vil bygge noe i tre................... 169 Platematerialer av tre.......................................................... 170 Enkel måte å bygge diverse ting på som ikke krever spesialverktøy.............................................. 171 Tusen takk til alle mine læremestere!............................................177 Kilder........................................................................................... 178 Register....................................................................................... 180

Handywoman

LITT HANDYHISTORIE

Det har alltid vært bruk for flittige hender opp gjennom historien: hender som former og reparerer, hender som blir gode på teknikker, og som lager redskaper som er funksjonelle å bruke. Kvinnehender har vært like nødvendige som mannehender, og den som har vært innehaver av dyktige, raske hender, har nytt anseelse og respekt, og hatt mulighet for å forbedre sin egen livssituasjon. Kvinnene vi stammer fra, har vært svært nevenyttige. Stell av dyr, dyrking av jord, sanking og tilberedning av mat, framstilling av redskaper og laging av tekstiler har vært selvsagte arbeidsoppgaver, og opplæring har hatt sin naturlige plass i familielivet. Helt fram til 1700-tallet var det vanlig at man innen en familie selv kunne gjøre alle nødvendige praktiske oppgaver. Man kunne litt om alt og var i stand til å klare seg selv. Hus og møbler blant folk flest var enkle, det samme var redskapene. Materialer sanket man selv. Det gjaldt å ha øynene med seg. Fikk man øye på en grein som så ut som en kjelkemeie, ja så var det den som ble til kjelkemeie. Fant man en kvist som virket som et godt håndtak, ja så kunne den brukes til det. Det er først utover på 1600-tallet at håndverk for alvor blir mer spesialisert og man får yrkesgrupper som driver kun med for eksempel møbelsnekring. Og det er byene som leder an. Men fra da av skjer det store forandringer. Byer og tettsteder vokser fram, handel brer om seg, og stadig flere har penger de kan kjøpe varer for. Håndverkere utvikler teknikker og redskaper som gjør nye produkter mulige, varer fra utlandet inspirerer, og noen hundre år senere er spesialisering et faktum. I dag brukes mine og dine hender i langt mindre grad til å lage og reparere fysiske ting. Dette kan man i stedet kjøpe, og gode håndverkere finner man på nettet. Min pappa er en handy kar, og alle karene han vokste opp sammen med, var også det. Han lærte å bygge og snekre av sin onkel på landet. Han jobbet i skogen, og han bygget murer. Han forsket på radioer, elektrisitet og motorer sammen med sin bror. All denne kunnskapen tok han med seg da han flyttet til byen og ble kjemiker, og aldri i løpet av min oppvekst var det snakk om å leie

Litt handyhistorie

håndverkere for å utføre arbeid på hus, ikke innendørs og i hvert fall ikke utendørs. I kjelleren i rekkehuset vi bodde i på 1960- og 70-tallet, hadde vi hobbyrom – et stort rom med benker og verktøy og et gulv som var lett å koste rent for sagmugg. Her luktet det ferskt treverk og kanskje også litt lakk. I dag er det ikke lenger hobbyrom i kjellerne på rekkehusene; i dag er der overfylte boder. På 1960- og 70-tallet var det kjempepopulært å gjøre ting selv. Det var mer vanlig enn uvanlig. En titt gjennom gamle årganger av det populære tidsskriftet «Gjør det selv» er nostalgisk og fin lesning. Jeg husker vi abonnerte på det, og som barn likte jeg godt å se på arbeidstegninger av hyller og benker, blomsterkasser og bord. Da jeg som tiåring fikk eget rom, fikk jeg lov til å tegne min egen skrivepult. Jeg tegnet og bestemte, mens pappa bygget. Den var smart og funksjonell – en kasse på hver side med hyller i, og en plate på toppen. Den ene hyllekassen hadde hyllene innover under bordplaten, dette fordi den skulle stå inntil veggen. Den andre hyllekassen hadde et rom med to hyller som pekte framover, og et rom på langsiden som vendte utover. Skulle man ommøblere, kunne man enkelt bytte plass på og snu disse kassene slik at det alltid var mulig å utnytte hyllene. Materialet var sponplater med blank og glatt overflate av respateks. Hvitt og mørkeblått. Kjempefint. Den pulten fulgte meg lenge, både som pult og til slutt hyller stablet oppå hverandre. Særdeles fleksibelt og brukbart design. Det neste jeg tegnet, var en reol til rommet mitt. Hvitmalt denne gangen. Også laget i sponplater. Jeg tegnet, pappa og jeg bygget, og jeg malte. Også denne var basert på moduler som lett kunne flyttes. Jeg har fremdeles to av delene til denne reolen. Nå bor en i uteboden og den andre i vaskekjelleren. Jeg har prøvd å kvitte meg med dem mange ganger, men har liksom ikke hjerte til det. Man får et eget forhold til ting man har laget selv. Jeg lærte en god del av pappa. Om jeg ikke lærte hvordan jeg skulle gjøre alt mulig, så lærte jeg at det går an å finne ut av ting, og jeg lærte at mye av arbeidet til hjemmet kan man gjøre

Handywoman

selv. Ikke fordi man vet og kan best, ikke fordi man ikke vil betale håndverkere, men rett og slett fordi det er kjekt og lærerikt. Arbeid er fint, og «å kvile på gjort arbeid er den beste kvile», som min mormor sa. Vel, jeg har brukt håndverkere i eget hus. Tre ganger. Man kommer til et punkt der det å bytte penger i tid er en smart ting. Ryggen er heller ikke lenger som den var, og det finnes verktøy jeg mangler. Og får man det for seg at det haster, ja, da er det bare å ringe noen. Vi er blitt ganske kravstore med hensyn til finish og kvaliteter i boligene våre. Vi skremmes av historier om erstatningskrav fra huskjøpere, og vi ser hvor fint og flott alt er i boligbladene. Vi leser om folk som har tabbet seg ut og gjort arbeid selv. Ingen reagerer på at man, når man kjøper en eldre bolig, river ut absolutt alt og har håndverkere gående i månedsvis for å skape drømmehjemmet. Slikt virker hemmende på din egen handylyst. Tidsklemmen virker hemmende. Mangel på kunnskap virker hemmende. Mannsdominansen på verktøyfronten virker hemmende. Mangel på øvelse og håndlag virker hemmende. Men har du litt «lagelyst», kjenner du noen ganger at du har lyst til å få til noe, ja, da synes jeg du skal dyrke denne «lagelysten». Det er et fint ord, synes jeg, kjenn på det. Gi lysten litt småting å jobbe med. Litt selvtillit. Ikke be andre om å gjøre det du kan klare selv. Bruk anledningen til å skaffe deg litt øvelse og erfaring. Litt håndlag. Alle kløner første gangen de skal gjøre noe. Også gutta. Men de sier det ikke til noen.

Lykke til!

Kjersti

Litt handyhistorie

BAS CS

Det er mye det kan være kjekt å vite noe om, spesielt dersom du har planer om å gjøre ting hjemme, som å reparere noe, bygge noe, planlegge noe, diskutere ulike løsninger med noen. Her har jeg samlet en del basiskunnskaper du garantert vil få bruk for. Det begynner litt artig, med litt matematikk, det har du godt av å friske opp i! Videre trenger du å vite litt om verktøy, skruer og slikt. Du kan få en sentral plass i selskapslivet med slike kunnskaper, og det gjør det dessuten mye lettere for deg når du skal i byggevareavdelingen for å lete etter det du trenger.

OPPMÅLING OG BEREGNING Basics

Uansett hva du skal gjøre, er meterstokken kanskje det viktigste verktøyet ditt. Skaff deg en god og godt leselig meterstokk på to meter, og bestem deg for et sted i huset der den skal få bo. Legg den tilbake på plass når du har brukt den. Det er nemlig to ting man alltid leter etter i et hus: meterstokk og saks … Man kan gjerne ha flere. Uttrekkbare målebånd er også kjekke å ha, spesielt når du skal måle lengre avstander. Her er rådet mitt å betale litt for utstyret, for billige målebånd går fort i stykker. En avstandslaser er foreløpig siste nytt på målefronten. Det er en liten boks som går på batteri. Den fungerer slik at når du trykker på en knapp og peker mot en flate (en rød, lysende prikk markerer hvor laseren treffer), så får du opp nøyaktig avstand fram til det punktet du peker mot. Kjekk å ha og klart det mest nøyaktige, men du kommer likevel ikke utenom meterstokken. Om du bruker lasermåler og skal måle kortere avstander enn fra vegg til vegg, må du sette opp en fjøl eller lignende som laserstrålen treffer. Denne må du plassere eller få noen andre til å holde nøyaktig der du vil måle til.

Nøyaktighet er hele vitsen med å måle, så husk at millimeter hører med. Skal du bruke meterstokk og måle lengre avstander enn det stokken er, ha en spiss blyant for hånden og merk av der du må flytte stokken. Blyantmerker kan som regel viskes bort igjen. Bruk aldri kulepenn eller tusj til slikt.

Handywoman

Beregning av vegg, tak eller gulvflater

Litt matematikk er forbausende nyttig når du skal beregne hva du må ha med deg hjem fra butikken. Hvor mye materialer trenger du? Hvor mange liter maling? Skal du kle gulv eller vegger med noe, trenger du også å vite hvor stor flate det handler om. Skal du male, trenger du å vite hvor mange kvadratmeter du skal behandle. Et lengdemål er hvor langt det er fra A til B. Et flatemål er hvor langt det er fra A til B ganget med hvor langt det er til neste side, dersom det er en firkant. Hvis det for eksempel er 3 meter fra vegg til vegg, og 2,40 til taket, da vet du at denne veggflaten er 3 x 2,4 = 7,2 kvadratmeter. Ofte gjør man om målene til cm eller mm. Arkitekttegninger og tegninger for mål på møbler oppgis gjerne i mm. En meter er 100 cm og 1000 mm. Om noe er 2400 mm, så tilsvarer det altså 2 meter og 40 cm. Om du skal måle et gulv som ikke er firkantet, men består av flere tarmer og ekstrakroker, tegner du det opp på et ark (gjerne ruteark), og så deler du det opp i de ulike firkantene det består av. Da er det enkelt å regne ut hver av disse firkantenes flatemål som du til slutt legger sammen. Om noe er trekantet, regner du ut hvor stor firkanten som trekanten utgjør halvparten av er, og så deler du på 2. Bruk papir og blyant; du finner ut av det.

Når det gjelder vegger med vinduer og dører, så kan du regne ut veggenes totalflater og så trekke fra størrelsen på vinduene og dørene. De fleste hus og leiligheter i Norge har en takhøyde på 240 cm. Derfor vil du ofte finne at gipsplater og annet platemateriale beregnet for vegg også har en lengde på 240 cm. Gipsplater har en bredde på 120 cm; det er fordi vi i Norge vanligvis har stendere inne i veggene som er plassert med 60 cm avstand. Innerveggens anatomi består vanligvis av bunnsvill, toppsvill og rettoppstående stendere. Jeg vet at dette er vanskelige ord, og de varierer også fra landsdel til landsdel, men de som jobber med slikt, trenger presise ord for å vite hva de snakker om. Det er altså et skjelett bestående av én stokk nede langs gulvet, én oppe langs taket samt stående stokker, pinner, kall det hva du vil, hver på 60 cm. Det er disse man skrur fast platematerialet i. På den måten får du feste for skruene på begge sider og også en rast langs midten av platen.

Basics

AREAL VEGG.

3x2.4=7.2 m2

2.4 m

3 m

AREAL AV GULV MED KROKER: 11 m

4 m

A=4x11=44 m2

15 2 m

3 m

AREAL AV GULV MED KROKER: 11 m

4 m

A=4x11=44 m2

2 m 2 m

Handywoman

4 m

B=4x4=16 m2

C=2x3=6 m2

3 m D=

2x2 = 2

4 2

=2 m2

4 m Totalt gulvareal: 44 16 6 2

A B C D

68 m2

Måling av ting du skal sage Når du skal måle på en planke som du skal sage av, blir det mest nøyaktig dersom du legger sluttenden på meterstokken inn på planken, og leser av millimeterne på enden av denne. Så setter du et blyantmerke der meterstokken slutter. Da vet du at planken skal sages av rett over på den streken du har laget (streken skal sages bort). Du kan lage flere slike merker og så trekke en strek mellom dem, så har du en tydelig strek å jobbe etter. Dette er en nøyaktig måte å måle på også om det er snakk om en plate (eller et stykke tøy du skal klippe).

Du ønsker helt sikkert at streken du skal sage etter er vinkelrett på sidene av planken. Da bruker du et vinkeljern, eller du bruker sagen til å merke med. Om du legger sagens håndtak (i overgangen mellom håndtaket og sagbladet) inntil siden på planken, kan du streke langs ryggen av sagbladet. Da blir streken vinkelrett på plankens side. Om du skal ha en strek som er skrå og 45 grader (hvis du skal lage hjørner på listverk rundt vinduer, for eksempel), finner du det andre stedet det passer å legge saghåndtaket inntil plankesiden på, og du ser straks at her har du denne 45 graders skråstreken lett for hånden.

Basics

Vater, lodd og vinkel Når noe er i vater, er det rett som en horisont. Altså horisontalt rett. Når noe er i lodd, så er det rett den andre veien (vertikalt). Når en horisontal strek og en vertikal strek møtes, så gjør de det vinkelrett på hverandre i en vinkel på 90 grader. Dette er ekstremt viktig i nesten alt vi foretar oss som har med praktisk arbeid å gjøre. Vater er en flott oppfinnelse. Den lille luftboblen inne i den væskefylte avleseren forteller deg at vateret står rett når luftboblen befinner seg eksakt midt mellom de to strekene. Som oftest brukes vateret til å fortelle deg om noe er horisontalt rett: at to bilder er i samme høyde, at hyllen ikke heller nedover, at vaskemaskinen står rett. Eller til å fortelle deg at badegulvet ditt ikke er rett, men heller akkurat passe ned mot et sluk. Men du kan også bruke vateret til å fortelle deg om noe er vertikalt rett, om det peker rett oppover. Det kaller vi som nevnt å være i lodd.

Handywoman

Om du setter vateret oppover langs en stående ting (en dørkarm eller en vegg, for eksempel), så vil du se at det finnes et annet display på stokken som kan fortelle deg om noe er i lodd – at det ikke heller i noen retning. En annen måte å finne ut om noe er i lodd på, er rett og slett å bruke et lodd. Fest noe tungt i en snor, la den henge til den slutter å pendle og er i ro, og du har en helt vertikal snor som vil treffe vinkelrett på en helt horisontal strek eller planke. Tyngdekraft, vet du, det er det som er utgangspunktet. Det finnes lodd du kan kjøpe, en dings som ser ut som en dråpe med en spiss under; den er fin å markere med. Du kan også skaffe deg en laser som kan hjelpe deg med rette linjer, både vater- og loddlinjer, men disse har vært relativt dyre og ment for profesjonelt bruk. Du klarer deg lenge med et godt vater.

Når vateret ditt er for kort i forhold til det du skal finne høyden på / linjen du trenger Finn et eller annet som er rett, for eksempel en planke, skaftet på langkosten eller en gardinstang. Plasser vateret på denne og juster til boblen er på midten. Skal du gjøre mye slikt og det stort sett skal foregå med avstandspunkter som er langt fra hverandre, bør du kanskje låne eller skaffe deg et langt vater eller et rettholt. Et rettholt er en helt rett og stiv «planke» som er laget av lett metall. Det er viktig at det du setter vateret på ikke er ruglete, men har en helt rett og jevn overflate. Men en stiv planke (med den smale siden opp) bør også kunne funke.

Vinkel Nesten alt vi driver med av konstruksjonsarbeid, handler om ting som skal være vinkelrett i forhold til hverandre, eller utgjøre en 90 graders vinkel. Det finnes vinkeljern du kan kjøpe (et «skaft» og en

linjal som er montert sammen «i vinkel») som du kan bruke for å sjekke det du holder på med. Men du kan også bruke noe annet du har for hånden, som for eksempel et ark, en bok eller en plate som du vet er «i vinkel». Du kan også regne deg fram til om noe er i vinkel, eller regne deg fram til hvordan du må gjøre det dersom du skal konstruere noe som skal være i vinkel. Da snakker vi om:

Pytagoras Pytagoras var en mann som levde for lenge siden. Han pønsket ut en rekke regnestykker som har vist seg å være svært nyttige. Han fant blant annet ut dette: Om du har en rettvinklet trekant, altså at det ene hjørnet er 90 grader, så kan du regne ut hvor lang den lengste linjen i trekanten er. De to linjene som møtes i det hjørnet som er 90 grader, kaller vi kateter (a og b), mens den tredje linjen heter hypotenusen (c). Basics

Formelen er: a2 + b2 = c2 Innviklet? Vel, saken er at dersom du regner ut kvadratet av lengden på det ene kateteret og legger til kvadratet av lengden på det andre kateteret, så får du kvadratet av hypotenusens lengde. Lengden på hypotenusen er da lik roten av det tallet du fikk. Men alt dette trenger du egentlig ikke å vite eller forholde deg til; poenget er at det virker i praksis. Slik som dette: Om du måler den ene siden av noe som skal være i vinkel (et hjørne) til for eksempel 60 cm og merker av, og du deretter måler den andre siden til 80 cm, for så å trekke en linje mellom de to punktene, da er hjørnet i vinkel når den linjen du trekker, måler nøyaktig 100 cm. Artig.

PYTAGORAS FORMEL:

10 000

6400

100 cm

80 cm

90째 A=60 cm

Handywoman

3600

C B

90째 A A2

Vi gjentar formelen: a2+b2=c2 I vårt eksempel blir det: 602 + 802 = c2 (60 x 60) + (80 x 80) = c2 3600 + 6400 = c2 c2 = 10 000 Og roten av 10 000 er da 100. 100 cm er da lengden på hypotenusen i en rettvinklet trekant der de to andre sidene er 60 og 80 cm.

Når har jeg bruk for dette, da? Basics

Vel, om du skal lage deg en liten platting, for eksempel, som skal gå vinkelrett ut fra husveggen din, så er dette en måte å finne ut om det blir sånn. Eller om du skal sette opp en ny vegg; da vil du også at denne skal gå i rett vinkel ut fra den eksisterende veggen. Når noe står oppover, kan vi altså bruke vater og lodd for å sjekke at det er rett. Når noe skal være horisontalt rett, bruker vi vater. Når noe skal stikke 90 grader ut fra noe, må vi bruke et vinkeljern eller et regnestykke.

Noen ganger må du også regne ut volum For å beregne volum må du regne ut hvor mange liter noe er, eller hvor mange kubikkmeter det tilsvarer. Dersom du for eksempel skal regne ut hvor mye jord du trenger til en stor blomsterkasse, hvor mye betong du trenger til en mur, eller hvor mye vann som går i et basseng, trenger du litereller kubikkmål. Et volum består av grunnflaten ganger høyden.

Slik gjør du det: Blomsterkassen er 50 cm bred, 1 meter lang og 50 cm høy. Det vil si at flaten er 1 m x 0,5 m = 0,5 kvadratmeter. Så er blomsterkassen 50 cm høy, og da blir regnestykket: 0,5 m x 0,5 m = 0,25 kubikkmeter. Det er det samme som 250 liter. Om sekkene på hagesenteret inneholder 50 liter jord, trenger du altså 5 sekker. Greit å vite. Skal du støpe en lang mur på 15 meter, som er 20 cm bred og 50 cm høy, trenger du følgende mengde betong: 15 m x 0,2 m = 3 kvadratmeter (grunnflaten) 3 kvadratmeter x 0,5 m = 1,5 kubikkmeter eller 1500 liter.

Handywoman

Det er det samme som mye jobb! Trenger du 3 kubikkmeter eller mer, bestill pumpebil!

50 cm

100 cm 50 cm

Flaten = 1 m x 0.5 m = 0.5 m2 Volum = 0.5 m2 x 0.5 m=0.25 m3 0.25 m3 = 250 Liter