THORBJØRN BROOK STEEN
HJELP,
JEG SKAL FØDE! FØDSELSLEGENS GUIDE TIL BEKYMREDE GRAVIDE
© 2019 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsfoto: Kristin Brook Steen Papir: Holmen Book Cream 80 g Boken er satt med: Freight text 11/14,5 Sats/layout: akzidenz as | Dag Brekke Trykk og innbinding: Livonia, Latvia ISBN: 978-82-489-2436-4
Kagge Forlag AS Tordenskioldsgate 2 0160 Oslo www.kagge.no
Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.
INNHOLD Forord - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
s. 11
Redd for alt i graviditeten - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 13 Redd for spontanabort - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 14 Årsaker - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 14 Hvordan vet jeg at jeg har en spontanabort? - - - - - - - - - - - - - s. 16 Behandling - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 17 Sorgen etter spontanaborten - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 17 Redd for blødninger - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 18 Redd for smerter - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 19 Redd for utviklingsfeil - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 20 Redd for hva du du spiser - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 21 Listeria - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 22 Toxoplasmose - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 23 Koffein - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 23 Rusmidler - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 23 Medisiner i graviditeten - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 24 Redd for infeksjoner i graviditeten - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 25 Herpes - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 26 GBS - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 26 Lite liv - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 27 Redd for svangerskapssykdommer - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 28 Diabetes - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 29 Høyt blodtrykk og svangerskapsforgiftning - - - - - - - - - - - - - s. 30 Gravidkroppen og bekkenløsning - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 31 Fysiske utfordringer - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 32
Jobb - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Nettsøk - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
s. 32 s. 33
Redd for alt under fødsel - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 34 Fødekropp - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 34 Når starter fødselen? - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 35 Modningsrier - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 38 Redd for tidlig fødsel - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 38 Overtid - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 40 Igangsetting - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 41 Metoder for igangsetting - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 42 Naturlige metoder for igangsetting - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 43 Møte med fødeavdelingen - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 43 Frykt for at jordmoren din ikke er riktig for deg - - - - - - - - - - s. 44 Redd for smerter - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 45 Redd for at fødselen skal ta for lang tid - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 46 Redd for hastekeisersnitt - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 47 Hvis legen kommer - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 48 Redd for vakuum eller tang - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 49 Redd for at barnet ikke skal ha det bra under fødselen - - - s. 49 Redd for setefødsel - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 51 Redd for rifter - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 52 Redd for å dø - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 53 Fødselsangst - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 54 Uro og angst - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 54 Hva er fødselsangst? - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 56 Søk hjelp tidlig - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 57 Løsningen og forløsningen - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 58 Dårlig kommunikasjon - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 59 Lag lister og forbered deg - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 60 Fødebrev - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 62 Fødselsplan i journalen - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 63 Hva ligger bak angsten? - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 63 Psykiske lidelser - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 64 Tidligere overgrep - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 65 Posttraumatiske opplevelser - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 69 Vonde opplevelser i arv - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 70
Andre årsaker - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 71 Angstanfall under fødsel - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 72 Sykehusangst og fødestuer - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 72 Én-til-én-jordmor - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 73
Tap av kontroll - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 75 Kontrollfreak - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 75 Årsaker til kontrollbehov - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 78 Kontroll over fødselsstart - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 79 Kontroll under fødselen - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 80 Kontroll med selvbestemt keisersnitt - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 81 Hvem bestemmer? - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 82 Økonomiske grunner - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 83 Er det så farlig med et planlagt keisersnitt? - - - - - - - - - - - - - - s. 84 Hva er best for barnet? - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 86 Å prøve - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 89 Ingen skam - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 89 Hjelp, jeg skal føde igjen - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 90 Hva skjedde sist? - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 91 Traumatisk fødsel - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 93 Tidligere vaginal fødsel - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 95 Tidligere lang fødsel - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 95 Tidligere fødselssmerter - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 95 Tidligere vakuum eller tang - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 96 Tidligere rifter og smerter etter fødsel - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 96 Planlegge neste fødsel - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 97 Tidligere keisersnitt - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 97 Sannsynligheten for å lykkes med en ny vaginal fødsel - - - s. 98 Risiko - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 100 Planlegge ny fødsel etter keisersnitt - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 101 Traumatisk for partneren - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 101 De vanskeligste graviditetene - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 104 Medisinering - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 104 Depresjoner - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 105 Angstlidelser - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 106 Bipolar lidelse - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 107
Sandra Lyng forteller sin historie: - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 108 Rus - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 113 Opiater - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 113 Alkohol - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 114 Tvangsbehandling og rus - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 115 Ellen Strand Caspersen forteller sin historie - - - - - - - - - - - - s. 115 ME - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 117 Spisevegring - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 118 Sosiale utfordringer - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 120 Flyktninger - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 120 Psykososiale team - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 121 Alenemor - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 122
Barsel, det fjerde trimesteret - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Etter vaginal fødsel - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Smerter - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Etter vakuum eller keisersnitt - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Når skal du hjem? - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Tidlig hjemreise - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Barseltårer - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Barsel og psykiske helseplager - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Barseldepresjon - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Henvisning - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Diagnose - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Årsaker - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Hjelp - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Barselpsykose - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Fysiske plager etter vaginal fødsel - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Blødning - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Den nye kroppen - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Kroppen etter et keisersnitt - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Amming - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Livet videre - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Barselgrøten - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Partneren din og livet i den nye familien - - - - - - - - - - - - - - - Sex i barseltiden - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
s. 123 s. 124 s. 124
s. 125
s. 125
s. 127
s. 128
s. 129
s. 130 s. 130 s. 130 s. 131 s. 131 s. 132
s. 132 s. 134
s. 134
s. 135 s. 135
s. 136 s. 138 s. 138
s. 139
Egen mestring av vanskelige tanker - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 140 Mestring - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 140 Tankespinn - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 141 Oppmerksomt nærvær - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 142 Tre gravide, tre historier - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 143 Tap av kontroll – Annes historie - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 144 Depresjon i barseltid – Saidas historie - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 146 Primær fødselsangst – Cathrines historie - - - - - - - - - - - - - - s. 149 En oppgave om å være redd - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 151 En oppgave om mine ressurser og styrker i forbindelse med fødselen - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 152 En oppgave om tanker og følelser knyttet til den forestående fødselen - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 153 En oppgave om tanker og følelser knyttet til en grensekrenkende opplevelse - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 154 Til slutt - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - s. 155 Takk - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
s. 156
Kilder - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
s. 157
Stikkordsregister - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
s. 161
FORORD GRAVIDITET OG FØDSEL er ikke bare noe nytt og ukjent for deg, men også det viktigste du og babyen din skal gjennom i livet. Det er normalt å være bekymret. Uansett om du har født før eller om dette er din første graviditet, skal du nå gjennom noe nytt og spennende. Hvordan dette går, vet du først når babyen ligger på brystet ditt. Som overlege ved Norges største fødeavdeling, Oslo universitetssykehus på Ullevål, har jeg i over 15 år møtt gravide som trenger å snakke med meg om bekymringene sine. Alle er forskjellige, men de har det samme ønsket: De vil føle seg trygge. Jeg har selv stått ved siden av min egen kone og kjent meg spent, og kanskje også litt redd. Premien vår er fire fantastiske døtre! Gjennom denne boken håper jeg å kunne veilede deg, slik jeg i årenes løp har veiledet mange gravide kvinner, noen med bare litt uro, andre med sterk fødselsangst. Det ukjente kan ofte virke skummelt, derfor er en av intensjonene med denne boken å gjøre det ukjente mer kjent for deg. Jeg har et stort, overordnet mål: å gi deg som gravid den tryggheten du trenger slik at svangerskapet og fødselen kan bli best mulig, uavhengig av hvilke små eller store utfordringer
11
du måtte slite med. Det kan kreve litt innsats å komme dit, men gjennom denne boken håper jeg å kunne bidra til å gjøre den jobben litt enklere.
REDD FOR ALT I GRAVIDITETEN TO CELLER SKAL smelte sammen, dele seg til seks milliarder og utvikle seg til et helt menneske. De aller fleste blir gravide uten hjelp fra helsevesenet. Babyen i magen utvikler seg som oftest normalt og kommer, helt av seg selv, rundt termindato. Det er ganske utrolig at det går så bra, nesten hver gang. Alle graviditeter er like viktige, men de kan oppleves ulikt både fysisk og psykisk. Det sier seg nesten selv: En ung kvinne som blir gravid på første forsøk og en godt voksen som endelig er blitt gravid etter flere år med prøverørsforsøk, vil kunne ha helt ulike bekymringer knyttet til graviditeten. Oppfølgingen du har behov for, vil derfor variere ut fra hva du har opplevd før. Det er helt normalt å bekymre seg. Å være likegyldig til noe så stort som en graviditet ville etter min mening vært verre. Kanskje er du redd for at mye av det du gjør, spiser eller tenker vil skade den lille babyen. Her kan du lese om de vanligste bekymringene og om hvorfor de, som regel, er grunnløse.
13
Redd for spontanabort
Spontanabort er dessverre vanligere enn de fleste tror. Spør du kvinner rundt deg, vil du sannsynligvis få vite at mange har hatt vanskelige opplevelser på veien mot å få barn. Vi regner med at mellom 15 og 25 % av alle graviditeter vi vet om, ender med en spontanabort. Dette tallet øker også med alder. Er du for eksempel blitt 45 år, vil det være 50 % sjanse for at en graviditet ender med en spontanabort, mot den laveste risikoen, hvis du er mellom 25 og 30 år, på under 10 %.
Årsaker
Naturen er nådeløs. Samtidig kan du velge å tenke at den, på sett og vis, rydder opp. En spontanabort er vanligvis en gravi ditet som ikke klarer å utvikle seg til en normal baby. Dette er stort sett grunnen til at den støtes ut på et tidlig tidspunkt. Planter du mange frø i hagen, er det ikke alle som vil spire og bli til blomster. Men de fleste vil! Du spontanaborterer ikke fordi du har gjort noe galt. Det er faktisk ingenting du kan gjøre for å hindre at det eventuelt skjer. Å leve sunt er alltid lurt, men du aborterer ikke på grunn av en fest tidlig i graviditeten eller fordi du har spist noe feil. Årsaker til spontanaborter er mange. Det vanligste er at sammensmeltningen av genene til akkurat den graviditeten ikke fungerte. Det betyr at de rett og slett ikke passet sammen og dermed ikke kunne utvikle seg til et levedyktig menneske. At det går galt én gang, betyr ikke at det kommer til å skje igjen. Det betyr heller ikke at det er noe galt med cellene eller genene til deg eller mannen din, eller kombinasjonen av dem. Neste gang dere blir gravide, er det en helt ny sædcelle og eggcelle som vil gi en ny og unik sammensmeltning. En annen årsak til spontanabort kan være at miljøet, eller anatomien i livmoren din, ikke er ideelt. Det kan igjen føre til at egget ikke klarer å feste seg og utvikle seg normalt. 14
Eksempler på dette kan være muskelknuter eller skillevegger i livmoren, noe som er normalt og helt ufarlig. En grundig undersøkelse med ultralyd hos en spesialist i gynekologi vil kunne avdekke slike forhold. Dersom det er tilfellet hos deg, kan det være at gynekologen vil løse utfordringen det skaper, ved hjelp av kirurgi. En sjelden gang kan kroniske sykdommer være årsaken til nedsatt fruktbarhet. Det kan være alt fra stoffskiftesykdom til kroniske infeksjoner, og dette er noe som bør diskuteres med legen din. Hvis du røyker mye eller har et for høyt alkohol konsum, vil det også påvirke evnen til å bli gravid. Ønsket om å bli gravid kan være et godt påskudd til for eksempel å slutte å røyke. Hvis du har vært uheldig og abortert tre ganger på rad eller mer, har du rett på en undersøkelse for å finne ut av hva som kan være årsaken. Fastlegen din eller den legen du møter ved din tredje spontanabort kan da henvise deg til utredning ved en prøverørsavdeling eller en gynekologisk poliklinikk. De offentlige fødeavdelingene har dessverre ikke kapasitet til å utrede og følge opp alle som har opplevd færre enn tre spontanaborter. Mange private gynekologer har dette tilbudet. Det er det mange som benytter seg av.
PASIENTHISTORIE En kvinne jeg hadde til en samtale tidlig i graviditeten, ble henvist til meg fordi hun var redd for alt, ikke nødvendigvis for selve fødselen, men for alt som kunne skje underveis. Hun vasket hendene sine med en liten spritflaske idet hun kom inn til meg, og startet samtalen med en liten forelesning om ting hun hadde lest på nettet som var farlig. Hennes beste venninne hadde mistet fosteret i uke 12 etter at hun hadde kommet hjem fra en ferietur i Spania, og var sikker på at 15
spontanaborten skyldtes noe hun hadde spist. Kvinnen fortalte at hun selv nå hadde vurdert å be om abort fordi hun var blitt gravid etter en fest hun og mannen hadde vært på. Jeg undersøkte henne først med ultralyd for å se at alt stod bra til med fosteret, som nå var ti uker og hadde et regelmessig tikkende hjerte. Jeg sa at når alt ser bra ut i uke 10, er det greit å feire med litt alkoholfri sjampanje! Deretter gikk jeg gjennom årsaker til spontanaborter som man ikke kan gjøre noe med, og fortalte hvordan hun med enkle forholdsregler lett kunne spise og leve som normalt. De cellene som smeltet sammen, selv med litt alkohol i blodet, ble ikke ødelagt av det. Videre snakket vi om hvor bra det var at hun skulle bli mamma og hvor stor sannsynlighet det var for at denne babyen ville komme helt frisk til verden om et halvt års tid. Syv måneder etter vårt første møte hilste jeg på en perfekt, velskapt gutt på barselavdelingen.
Hvordan vet jeg at jeg har en spontanabort?
En smertefull blødning er det vanligste symptomet på en spontanabort. Da kan det være lurt å oppsøke lege, selv om det ikke trenger å bety at noe har gått galt. Faktisk vil nesten halvparten av alle gravide oppleve en blødning i løpet av graviditeten, og mange har også smerter fra den voksende livmoren. Hvis fosteret slutter å utvikle seg, vil også enkelte merke at graviditetssymptomene, som ømme bryster eller kvalme, blir færre. Hvis du er veldig bekymret, går det an å oppsøke en privat jordmor eller fødselslege for å gjøre en vurdering med ultralyd. Det er blitt vanlig at gravide går til en tidlig ultralyd for å se om alt står bra til. Det gjøres alltid på eget initiativ. En undersøkelse fra Oslo viser at så mange som ni av ti gjør nettopp det. Grunnen kan enten være at de har opplevd noe av 16
det som er nevnt over, eller at de bare ønsker et fint bilde som en bekreftelse på graviditeten. Enkelte vil da dessverre få en trist beskjed uten at de på forhånd hadde noen anelse om at noe var galt. De vil da henvises videre til sin nærmeste gynekologiske avdeling for behandling. Det er også flere private gynekologer som følger opp og gir den samme behandlingen.
Behandling
Behandlingen for spontanaborter oppleves vanskelig for mange. De fleste sendes hjem fra den gynekologiske undersøkelsen med vaginale tabletter som fører til at graviditeten støtes ut. Det kan gjøre ganske vondt, og du skal få med deg tilstrekkelig med smertestillende hjem. Fordelen med medisinsk abort er at du slipper å få narkose. Det kan også være en fordel ikke å ha kirurgiske instrumenter inne i livmoren, da enkelte studier viser at det vil gjøre det lettere raskt å bli gravid igjen. Smerten etter en spontanabort oppleves ofte som tung, både fysisk og psykisk. Blir det for vanskelig for deg, bør du kontakte sykehuset, som kanskje vil legge deg inn for å gi god smertelindring. Hvis du har kommet langt i graviditeten eller har erfart at en slik prosess gjør for vondt, vil det i stedet for vaginale tabletter planlegges en kirurgisk behandling. Da vil en lege, mens du får narkose og sover, skånsomt ta bort det som er inne i livmoren din.
Sorgen etter spontanaborten
Flere kvinner har både skrevet og snakket om at sorgen rundt spontanaborten ikke ble ivaretatt slik de skulle ønsket, enten det nå var på sykehuset eller av den gynekologen de møtte. Sorgen disse kvinnene opplever, er ekte, men for legene de møter, er en spontanabort dessverre veldig vanlig. Hvis det føles vanskelig å håndtere tapet, bør du ta det opp med 17
fastlegen eller gynekologen din. Jeg anbefaler alltid å gi tilbakemelding til avdelingen du var på, hvis møtet ble annerledes enn du hadde ønsket deg. Slik kan de ansatte på den gynekologiske avdelingen lære til neste gang. Etter å ha undersøkt en kvinne som har hatt en spontan abort, pleier jeg å si: «Jeg gleder meg til å møte deg igjen med en stor mage på fødeavdelingen.» De aller fleste kommer heldigvis dit. Det å ha blitt gravid én gang, er faktisk et bevis på at kroppen fungerer. Da vet du at det er både sæd- og eggceller som kan brukes, og at kroppen din sørger for at de møtes. At cellene som smeltet sammen ikke passet nå, betyr ikke at ikke den neste unike sammensmeltningen vil gjøre det.
Redd for blødninger
Som nevnt vil halvparten av alle gravide oppleve blødninger en eller annen gang i løpet av svangerskapet. Hvis du blør tidlig i graviditeten, er selvsagt frykten stor for at det kan være en spontanabort. Heldigvis går det stort sett bra. Hvis du bare blør litt og det ikke gjør vondt, kan du som regel slappe helt av. En av årsakene til slike blødninger er at livmoren utvider seg, og de små blodårene som dannes i denne prosessen, kan sprekke. En annen vanlig årsak er noe så enkelt som sopp. Det er vanlig å få sopp i graviditeten, og det kan gi blodtilblandet utflod. Det er ikke farlig. Blir du veldig redd fordi du jevnlig har blødninger tidlig i graviditeten, bør du fortelle det til jordmoren eller legen din. De kan henvise deg til den nærmeste gynekologiske avdelingen, en privat gynekolog eller en jordmor med et ultralydapparat. En gynekologisk undersøkelse og ultralyd kan forhåpentligvis gi deg noen beroligende beskjeder og råd. Før du er kommet til uke 6–7, er det imidlertid ofte veldig lite å se
18
på ultralyden. Det kan dessverre tyde på at det er en spontan abort hvis du blør like mye som under en menstruasjon. Den gravide kroppen produserer også mer hormoner nå som du er gravid, noe som blant annet gjør at livmorhalsen er lettblødende. Du vil for eksempel kunne blø etter sex, noe som stort sett heller ikke er farlig. Blir du redd, kan det likevel være lurt å ringe fødeavdelingen, spesielt hvis du har passert uke 20, og det kjennes som om du har begynnende rier. Da kan det være greit å vurdere om det er en tidlig fødsel på gang. Hvis du ikke har sammentrekninger, mener jeg du med god grunn kan slappe av. For øvrig er det ikke farlig å ha sex gjennom hele graviditeten. Men hvis du blør eller legen har funnet at livmorhalsen din er kort, kan det være lurt å droppe penetrerende sex. Det kan faktisk starte en fødsel.
Redd for smerter
Det å kjenne smerter i livmoren kan virke skummelt, spesielt tidlig i graviditeten. Smerter betyr ikke nødvendigvis at du har en spontanabort. De aller fleste gravide opplever en eller annen form for smerte i løpet av svangerskapet. Det kan blant annet være kynnere, eller strekk i vevet rundt livmoren, og det er ikke farlig. Det kan også være vanskelig å vite om smertene kommer fra livmoren, eller om de for eksempel skyldes en bekkenløsning. Bekkenløsningssmerter kjennes oftere fra kjønnsbenet eller nederst i korsryggen og overgangen mot rumpa, mens smerter fra livmoren minner om menssmerter. Smerter som ofte gjenkjennes som mens, er stort sett kynnere. Livmoren er en muskel som reagerer på både hormoner og strekk i livmorveggen, med sammentrekninger. Hormonene kommer fra hjernen din og kalles oksytocin. Dette er et hormon som produseres i hjernen din og som ofte omtales som kjærlighetshormonet. Det gir deg rier under fødsel, 19