Nina Kristiansen, Eivind Torgersen og Bjørnar Kjensli (red).
80
vitenskapelige svar på livets små og store spørsmål
© 2014 KAGGE FORLAG AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: Typeline | Line Monrad-Hansen Omslagsillustrasjon og illustrasjoner inni boka: Geir Florhaug Papir: Holmen Book Cream 80 g, 1,8 Boka er satt med Minion Pro 11,3/14 pkt. Repro: Løvaas Lito Trykk og innbinding: ScandBook AB, Falun ISBN: 978-82-489-1439-6
Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no
Innhold Myggneser og bananfluehjerner Forstår hunder det de ser på TV? Kan villdyr bli overvektige? Hvorfor blir katter blinde av vegetarmat? Hvorfor er noen kjøttetere og noen planteetere? Hvilket pattedyr er dummest? Hvor langt løper en død elg? Har dyr medfølelse? Dør fisken når lynet slår ned i havet? Kjenner fisk smerte? Hvorfor ser du aldri babyduer? Hvorfor rykker duene på hodet? Hvor kommer bananfluene fra? Hvorfor pusser vi tennene i kaldt vann? Hvor viktig er størrelsen? Hvorfor synes vi ikke sex er ekkelt? Kan stress gjøre det vanskelig å bli gravid? Kan du drikke alkohol når du tar antibiotika? Hvorfor stinker fjortisgutter? Hvorfor blir menn skallet? Hvorfor får noen ekstremt langt hår? Får man mer og kraftigere hår etter barbering? Hvorfor får vi rynkete fingre i vann? Hvorfor finnes det ikke mennesker med gule øyne? Hvor kommer alt snørret fra? Hvor mye er nok trening?
9 11 14 17 20 24 26 28 32 34 36 38 41 44 47 52 54 57 59 63 66 69 71 74 77 79
Hvor blir det av fettet når vi trener? Hvorfor er noen frossenpinner? Kan et menneske plutselig gå opp i flammer? Når var den første mandagen? Hvilke kriger var de verste? Finnes det samfunn uten religion? Hvordan ville Batman ha klart seg i virkeligheten? Blir man født som morgenfugl? Hvorfor rykker vi til når vi sovner? Hvorfor har folk akkurat de samme drømmene? Har snorking noen funksjon? Hvorfor får vi sovesmak i munnen? Har vi alltid sovet om natta? Hvor lenge kan et menneske gå uten søvn? Hvilke språk ligner minst på norsk? Hva skulle barnet hete i norrøn tid? Når du gir jernet, hvilket jern gir du da? Hvilke norske ord kommer fra russisk? Hvorfor heter det på Hamar og ikke i Hamar? Hadde neandertalerne språk? Gråter babyer på morsmålet? Hvordan blir man hjernevasket? Kan luktesansen øves opp? Finnes fotografisk hukommelse? Hvem er mest miljøvennlige, bygdefolk eller byfolk? Hva hadde vi gjort uten månen? Hvor lang tid tar det før et veltet tre forsvinner? Hva er det vanligste treet i Norge? Hvilket fylke har mest skog? Hvilken smak dekker best over vonde smaker? Blir vegetarianere dårlige av å spise kjøtt? Liker alle folk i hele verden sjokolade? Hvor sunt er det å drikke mye vann?
82 85 89 93 96 99 102 105 108 110 113 115 118 121 125 129 133 135 138 141 144 146 149 152 154 157 161 164 166 168 170 172 175
Hvilke norske insekter kan vi spise? Kan man bli allergisk mot kjøtt? Er det usunt å spise stressa dyr? Hvilken mat metter mest? Hvorfor spiser vi dessert til slutt i måltidet? Hvorfor har vi alltid plass til dessert? Kan vann bli dårlig? Kan smarttelefonen være skadelig for synet? Kan mennesker overleve uten romdrakt i verdensrommet? Hvorfor kan ikke døde personer gi blod? Hvorfor besvimer noen når de ser blod? Slår vi hardere hvis vi skriker? Hvorfor gråter vi? Hvorfor greier vi ikke å holde oss? Hvorfor blir ting kleint? Hvorfor kan ikke folk med depresjon bare ta seg sammen? Hvorfor spiller vi lotto når vi vet at det er umulig å vinne? Hvorfor gråter babyen? Hvorfor slutter babyen å skrike når du bærer den? Hva er norske barns første ord? Hvor mye stress tåler barn? Trener ungdom mindre enn før? Bidragsytere
177 182 186 189 191 193 196 198 200 202 205 209 212 214 218 221 223 225 227 230 233 236 238
Myggneser og bananfluehjerner Et morgenmøte i nettavisen forskning.no er alltid interessant, men kan også være ganske absurd. Journalistene kommer da med ny forskning de har fanget opp og vil skrive om. Det er alltid noen tunge nyheter innenfor astrofysikk og kreftforskning, ungdom i risikosonen og global oppvarming. Men det kan også handle om en japansk forsker som har klart å transplantere nesa til en mygg, om noen aper som er snille uten å få noe igjen for det, om en forsker som undersøker hvordan kyllinger ser farger, om en annen forsker som studerer hjerneaktiviteten hos flygende bananfluer. Et forskningsinstitutt melder at lubne trekkfugler kommer fortere frem, mens et annet melder at frittgående kuer har så mye annet å gjøre at de melker mindre. Til slutt kommer pressemeldingene om den kunstige nesa som kan skille god kaffe fra dårlig kaffe og maur som forlater tua for å dø alene.
9
Selv om vi ler litt av myggneser og kyllinger med fargesyn, vet vi at det ligger seriøs forskning bak. Noe er drevet av nysgjerrighet, som det å utforske naturen og forstå mekanismene hos dyr og insekter. Kunnskap om naturen brukes til å ta vare på den, men også til å forundres over og få respekt for det livet som omgir oss mennesker. Annen forskning er drevet av ønsket om å finne bedre medisiner og kurer mot sykdommer; derfor transplanteres myggneser i kampen mot malaria. Vet vi mye om smittekilden, det vil si myggnesa, kan vi utvikle bedre beskyttelse. Bananfluer er populære forsøksdyr, fordi DNA-et deres er kartlagt og de er genetisk enkelt oppbygd. De er også billige. Forskere starter med bananfluer og ender hos mennesket. At kuer trives, er bra; samtidig holder vi kuer på grunn av melka. Å få til en riktig kombinasjon av dyrevelferd og melkeproduksjon er viktig for bønder som lever av melkeinntekter. Innimellom klimarapportene, samfunnsstatistikkene og teknologinyhetene kommer altså de forunderlige nyhetene. De ser rare ut, men nytteverdien ligger rett bakom. Forskere drives som nevnt ofte av nysgjerrighet. Denne nysgjerrigheten deler vi som er forskningsjournalister. Leserne våre er også nysgjerrige. Derfor har vi en spalte på forskning.no der leserne kan stille et hvilket som helst spørsmål. Vi velger ut de beste og spør en forsker. Denne boka er et utvalg av artikler som er skrevet i denne spalten, sammen med helt nye spørsmål og svar. Her vil du finne mange typer nyheter fra forskningens verden. Noen er viktige for helsa, naturen eller samfunnet, mens andre rett og slett bare er underholdende. Vi byr på kunnskap du ikke visste at du trengte, men som vi er sikre på at du vil like. Hilsen Nina Kristiansen, redaktør i forskning.no
forskerne: ernst otto ropstad Førsteamanuensis på Institutt for sports- og familiedyrmedisin, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
bjarne braastad Professor på Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
forstår hunder det de ser på TV? Før sa man at kjæledyrene våre ikke fikk noe ut av å se på TVskjermen, men den gang viste apparatene bare 50 bilder per sekund. I dag får vi TV-er som gjør langt flere bildebytter i sekundet. Betyr det at hunder ser bedre på disse? – De ser nok like godt på de nye TV-ene som de ser ute i verden, svarer ernst otto ropstad, som har spesialisert seg på dyrenes syn. – Ettersom TV-ene i dag kan vise flere bilder per sekund, klarer hunder å oppfatte disse bildene som film, slik vi gjør. I dyreriket er det forskjell på hvor mange bilder per sekund som må til for å lure øynene til å se film, og ikke flimmer. Mens vi mennesker trenger mellom 16 og 20 bilder per sekund for å se dem som en sammenhengende film, trenger hunder rundt
11
70 bilder. Derfor så hunder bare flimring på de gamle TV-ene, mens de i dag kan være TV-seere som oss. Dette har blitt tatt på alvor i USA, hvor det finnes egne TV-kanaler for hunder. Hvis du har andre dyr, bør du imidlertid gjøre litt undersøkelser før du setter kjæledyret foran TV-en. Fugler trenger for eksempel minst 100 bilder per sekund for å se det som film. Å ha en fugl i samme rom som en TV med lavere oppløsning, vil være veldig stressende for fuglen. Hunder ser allikevel ikke det samme som vi ser på skjermen. Hunder ser farger, men de ser ikke de samme fargene som vi gjør. Fargesynet bestemmes av tappene på netthinnen i øyet. For å se farger, må man ha minst to forskjellige typer tapper. Hunder har to, og mennesker har tre. Det gjør for eksempel at det vi oppfatter som rødt, vil hunder se som gulaktig eller hvitt. Disse tappene påvirker også detaljsynet, det vil si hvor små detaljer vi er i stand til å oppfatte; derfor har hunder dårligere detaljsyn enn det vi mennesker har. Hunder ser like godt på TV som vi mennesker gjør, men ut fra deres egne synsmessige forutsetninger. Hunder ser altså fuglen som flyr over TV-skjermen omtrent like detaljert som de ville sett den i naturen. Så det er kanskje ikke så rart at noen hunder hopper mot TV-en når det plutselig står en ulv eller hest midt i stua deres. Selv har Ropstad hatt fem fuglehunder; noen av dem var interessert i TV, mens andre brydde seg fint lite. En av hundene følger for eksempel med hvis det dukker opp en fugl eller en hund på skjermen. Og en hund som er interessert i tennisballer, kan kanskje følge med på tenniskamper, tror han. – Men juleprogrammer med pepperkakebaking tror jeg ikke de bryr seg så mye om, mener Ropstad. Og hvis du har en hund som titter bort på dyrene på TV, men har skjønt at de ikke befinner seg i stua, så er det mulig du har en smarting.
12
bjarne braastad har katter hjemme, og forteller at de også liker å ta en titt på TV noen ganger, spesielt dersom det er fugler eller mus der. Han mener du har en smart hund hvis den skjønner at dyret på TV ikke er ekte. Noen kan hoppe mot TVen og angripe, men de fleste vil nok fort skjønne at det ikke er noe dyr der. Hvis hunden ikke lærer av erfaring, altså at dyrene på TV ikke er til å få tak i, så er det instinktet som dominerer. Når dyr er på jakt, er det nettopp bevegelser mot bakgrunnen som er interessant, og TV kan dermed vekke jaktinstinktet, sier Braastad. For hundeeiere som ikke får bjeffero i stua, kan heldigvis dyret trenes til ikke å bruke instinktet i akkurat denne sammenhengen. Braastad foreslår å bruke kommandoer hunden allerede kan, som «nei» eller «sitt».
forskeren: petter bøckman Zoolog ved Naturhistorisk Museum i Oslo
Kan villdyr bli overvektige? Når vi mennesker får for mye smør og smultringer, dukker dobbelthaker og bilringer opp før vi rekker å si sukkertøy. Men hva med ville dyr? Hva er for eksempel oddsen for å se en smellfeit elg komme vraltende ut av skogbrynet? Eller en ilder med ølvom? Ikke særlig stor, skal vi tro petter bøckman. – Det er nesten umulig for ville dyr å bli tykke. Bærer du rundt på dødvekt, har du vondt for å bevege seg. Da får du tak i mindre mat og blir tynnere igjen. Bare se for deg kroneksemplet: en litt lubben gepard. Den har ikke sjans til å få tak i en gaselle. Det er ikke så vanskelig å forstå at rovdyr må holde linjene for å kunne slå kloa i byttene sine. Men hva med digre planteetere uten særlig mange farlige fiender? Elefanter i et hav av gress, for eksempel? Kan ikke de bli for tjukke?
14
– Elefantene lever helt på eksistensgrensa. De er skikkelig magre! Den store magen har de bare fordi de spiser mat som er nesten umulig å fordøye, sier Bøckman. Dette er en utfordring for alle dyr som lever av mat det finnes mye av, som gress eller blader: Denne maten er veldig næringsfattig. Det betyr at man må knaske i seg enorme mengder for å få nok energi. – Det er litt som å spise ei posesuppe blandet ut i et badekar med vann. Det tar tid å få i seg nok, og dyrene må i tillegg bruke krefter på å bevege seg hele tiden. Slik går energibudsjettet bare så vidt opp. Dette forklarer hvorfor vi i kuldeperioder kan finne døde rådyr med magen full av mat, forklarer Bøckman. Den eneste muligheten dyr har til å bli feite, er hvis de kommer over næringsrik kost i store mengder. Det gjelder nesten bare gnagere, som mus og rotter. Dessuten må matberget bare være tilgjengelig i et uventet enkelttilfelle, for ellers ville det jo bare komme til et ras av ulike dyr som ville konkurrere om fôret. Og selv i slike situasjoner ser man sjelden smellfeite smådyr. – For hva gjør gnagere som vanligvis lever på sultegrensa, når de plutselig får et skikkelig overskudd? Jo, de begynner å lage unger i en rasende fart! De små dyrene trenger bare en måned på å få en ny generasjon på beina. Dermed ender man altså snart med mange slanke mus i stedet for en håndfull tjukkaser, forteller zoologen. Men det kan vel ikke være så umulig å bli bollefeit i naturen? Pingviner er jo vitterlig så stappfulle av spekk at de visstnok kan brukes som brensel. – Noen dyr er jo feite etter menneskelige mål, sier Bøckman. – Seler, hvaler og sjøelefanter har tjukke lag med fett. Men dette er arter som bor på steder der det er himla kaldt, og som til stadighet må ut i vannet. Hvis de slanker seg, fryser de i hjel. Så kan de da karakteriseres som feite?
15
Det finnes også andre dyr som legger på seg når det er mye mat i omløp. – Bjørner eter som gale om sommeren og er temmelig tykkfalne utpå høsten. Men så er det smalhans. Det ekstra fettet går med for å overleve vinteren. Det var slik det skulle ha vært for oss mennesker også, sier Bøckman. – I den norske naturen er det bjørnen som ligner mest på oss. Den må spise lettfordøyelig kost som oss. Når den kommer over mye mat, lagrer den overskuddet som fett. Vi mennesker er jo egentlig en tropisk dyreart som er tilpasset et miljø med lite mat. Vi er innstilt på å legge opp opplagsnæring til magre tider. Men nå er det jo aldri magre tider. Dermed forblir vi feite, med alle de helseproblemene det fører med seg. Bjørnen, derimot, slipper metabolsk syndrom og hjerte- og karsykdommer. Dessuten er våre problemer knyttet til den lange levetiden. Hadde vi levd i naturen slik som andre pattedyr, ville vi bare blitt 25–30 år gamle. Undersøkelser av de tidligste menneskene og neandertalere viser at de færreste av disse passerte 35 år. På den tiden rekker du knapt å få hjerte- og karsykdommer.