Kjøkkenhage innendørs by Kagge Forlag

CHRISTOPHER RODRIGUEZ

KJØKKENHAGE INNENDØRS Dyrk på liten plass, hele året

© 2019 J.M. Stenersens Forlag AS Bokdesign: Lilo Design / Liselotte Dick Foto: Alle bilder er tatt av Christopher Rodriguez, unntatt følgende bilder: Mikkel Moxness/Catchlight Fotostudio AS: 19 (øverste bilde), 21, 24, 26, 33, 36, 77, 78, 79, 80, 81, 82, 92, 104, 106, 113, 116 (2 bilder til høyre), 139 (nederst bilde), 157 (øverste bilde), 159. Joachim Engelstad: 6, 13, 58, 114-115, 176 Omslagsfoto: Mikkel Moxness/ Catchlight Fotostudio AS (de to øverste bildene på forsiden), Christopher Rodriguez (de nederste bildene på forsiden og bildet på baksiden) Repro: Løvaas Lito AS Papir: Magno natural 140 g Boken er satt med Unit Light Trykk og innbinding: Livonia Print ISBN: 978-82-7201-667-7 J.M. Stenersens Forlag Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo www.jms.no post@jms.no Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Takk til Hydrohagen for lån av dyrkeutstyr. Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

innhold

Forord .............................................................................................7 DYRKINGENS GRUNNELEMENTER Jord og dyrkemedium ...................................................................16 Frø og småplanter ........................................................................25 Vanning og gjødsling .................................................................... 31 Lys ................................................................................................ 40 Hygiene og plantevern ................................................................ 50 PLANTEDYRKING TRINN FOR TRINN Dyrkesystemer og veksthus .........................................................56 Beholdere og potter til de forskjellige vekstfasene ....................70 Såing trinn for trinn......................................................................76 Hvordan lage stiklinger ............................................................... 84 Prikling og ompotting av småplanter ..........................................93 Blomstring, frukt- og frøsetting .................................................. 96 Løsninger på vanlige problemer ................................................. 98

DIN KJØKKENHAGE Planter egnet til innendørs dyrking...........................................107 Plantearter.................................................................................. 115 Register.......................................................................................170 Egne notater ............................................................................... 172

−−−−−−−−−−−

K J Ø K K E N H AG E I N N E N D Ø R S

−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−

−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−

−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−

CHRISTOPHER RODRIGUEZ

Forord

KJØKKENHAGE INNENDØRS

jeg vokste opp på den spanske solkysten, Costa del Sol, der man tar sollyset for gitt med mer enn 300 soldager i året. Det sterke lyset blir en plage, og store deler av dagen flytter man seg fra rom til rom for å gjemme seg i skyggen. Vi bodde i et rekkehus i fjellskrenten i Mijas, mellom Málaga og Marbella, moren, faren min og jeg, i et søvnig og begivenhetsløst tettsted som fortsatt var upåvirket av masseturismen som skulle transformere hele området bare noen få år senere. Utbyggingen av timeshare-leiligheter var i sin spede begynnelse, den store motorveien var ikke bygget ennå, og fjellslettene strakte seg bak huset vårt så langt øyet kunne se, med sauer og geiter som gikk og beitet. Det hendte at familien kjøpte lam av gjeteren som vi grillet på terrassen. Jeg husker fortsatt blanke, røde granatepler og feite, gule ferskener som jeg plukket fra trærne i veikanten. De fleste kjøkkenhagene i området bugnet av store, solmodne tomater, og noen av de største hagene hadde trær med lavthengende grener som var tunge av appelsiner, sitroner og nektariner. Faren min, spanjolen som jeg har etternavnet mitt, Rodriguez, etter, hadde anlagt en kjøkkenhage på terrassen vår. Han plantet sitrontrær, tomater i store innebygde bed som strakte seg langs kanten av den store, murede terrassen. Jeg var elleve år og ville gjerne anlegge min egen tomatflekk, så jeg fant et ledig område bak rekkehuskomplekset og satte i gang med hakken for å løsne på den sandete, harde jorda. Jeg vandret rundt på fjellslettene og samlet geite- og sauemøkk i store sekker som jeg slepte tilbake til den vesle jordflekken min og omsorgsfullt blandet inn i den karrige jorda.

Dyrk på liten plass, hele året

−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−

−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−

* Det mislykkede tomatprosjektet førte ikke til at jeg mistet dyrkelysten og interessen for planter og sol, tvert imot. Som voksen, lenge etter at jeg hadde flyttet fra Spania til kalde og mørke Norge, utdannet jeg meg til sivilagronom. Det var kanskje savnet etter Spania som førte til

−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−

Jeg fikk med meg Cato, en norsk kamerat som bodde noen dører nedenfor oss, for å «låne» tomatplanter av en bonde i nærheten. Vi sneik oss inn i parsellen en stekende varm ettermiddag og nappet med oss et par tomatplanter før vi pilte ut og tilbake til vår egen bolig, med den illsinte spanske bonden bannende og ropende hakk i hæl. Men tomatplantene kom i jorda, og jeg stelte og vannet dem ivrig i flere uker. Tomatplantene ble ikke store, fine busker som jeg hadde sett for meg, men små og stusslige planter som vokste sakte. Jeg så at tomatplantene til den spanske bonden måtte støttes opp for ikke å brekke under tyngden av alle tomatene, mens mine «lånte» tomatplanter bare satte noen få tomatkart, som aldri skiftet fra grønn til rød farge. Jeg mistet motet og begynte å slurve med vanningen. Etter hvert visnet plantene og døde, og det var ikke mye igjen av den lille tomatåkeren jeg hadde lagt så mye tid og arbeid i å etablere. Var det fordi plantene var stjålet at de vokste dårlig? Jeg kunne sikkert fortsatt tro det, og sannsynligvis lært en viktig lekse om rett og galt, men leksen viste seg å være en helt annen da gartneren som stelte med hagene rundt rekkehusene, en dag grep fatt i meg og sa at det var altfor lite sol på den lille flekken bak huset. Ingen tomater, verken stjået eller dyrket frem på redelig vis, kunne bli modne med bare to til tre timer sol i løpet av dagen. Og slik lærte jeg at det ikke holder med god jord, vann og nøye forberedelser. Om forholdene ikke ligger til rette for det, blir det heller ikke noe godt resultat. Det kan bli for lite lys, selv på solkysten. Sol, jord og vann er grunnforutsetningene for at planter skal vokse. Frøet suger til seg vann som setter i gang spireprosessen. Når frøet spirer opp av jorda, aktiverer sollyset fotosyntesen, en prosess som forsyner planten med energi til å vokse seg større. Den norske vinteren er lang. Jorda og vannet fryser, og sola forsvinner store deler av døgnet. De fleste planter går i dvale, og man kan høste lite mat i vinterhalvåret. Noen planter overlever ikke utendørs i det norske klimaet i det hele tatt, som granateplene fra min barndoms grøftekanter.

−−−−−−−−−−−

K J Ø K K E N H AG E I N N E N D Ø R S

−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−− M = M −−−−−−−−−−−−−

−−−−−−−−−−−−−− C = C −−−−−−−−−−−−−−

FORORD

Tema for denne boken er innendørs dyrking av mat, der alle vekstforholdene er lagt til rette på mer eller mindre kunstig vis, helt uavhengig av vær og temperatur ute. Det er gøy, givende og klimavennlig å dyrke maten sin selv, og det er mange fordeler med å dyrke mat innendørs. Du kan få spiselige blomster og hjemmedyrket salat i desember eller januar, uten at du må bekymre deg for værmeldingen eller solforholdene på dyrkestedet. Allerede i antikken begynte de aller rikeste romerne å bygge egne hus for å dyrke sjeldne og varmekrevende frukter, som for eksempel druer. Du kan selv bestemme vekstforholdene til matplantene dine og kan være helt sikker på at maten du spiser, ikke inneholder sprøytemidler eller annen gift. Når du lager maten din selv,

−−−−−−−−−−−−−− B = B −−−−−−−−−−−−−−

at jeg spesialiserte meg på kunstig sollys, nemlig vekstlys, og måter lyset påvirker plantene på. Jeg fant blant annet ut at planter kan vokse vel så bra under kunstig lys som ute i naturen, og jeg bestemte meg for å sette denne kunnskapen ut i praksis. Jeg satte opp Norges første innendørs plantefabrikk som en prototype i kjelleren i 2015. På noen år har den vokst seg større og har flyttet til et bomberom i Schweigaards gate, der fabrikken på 200 lystette kvadratmeter nå produserer urter og blomster til restaurantene i Oslo. Arealet høres kanskje lite ut, men bomberommet kan produsere forbausende store avlinger. Rommet er så godt som ubrukelig til noe annet enn lager: Uten så mye som en vindusglugge er rommet ulovlig for varig opphold for mennesker. Det finnes verken tilgang til vann eller avløp, og de ubehandlede betongveggene er ujevne og fulle av sprekker. Jeg var fornøyd med å oppdage dette lokalet, for alle begrensningene gjør husleien ekstra rimelig. Begrensningene har også store fordeler: Jeg sitter og skriver dette mens en høststorm uler mellom husveggene utenfor, regnet oversvømmer gatene og skyller vekk de siste sommerblomstene. Etter en sommer med tørke, fôrmangel, fortvilte bønder og agurkkrise, og deretter en høst med styrtregn, vind og oversvømmelser, er det godt å vite at både klimaet og vanntilgangen er stabilt og godt for planteproduksjonen jeg har gående i sentrum. Det samme gjelder for dyrketeltet jeg har satt opp i boden på loftet, for å dyrke gulrøtter, tomater, agurker og salat til familien min. Du trenger ikke sette opp et stort anlegg for å dyrke innendørs.

kan du dessuten være sikker på at du ikke støtter uetiske eller ulovlige økonomier eller moderne slaveri. En av de viktigste fordelene med innendørs dyrking av mat er at du kan skreddersy vilkårene for selv den mest kravstore planten, som for eksempel tomater. Da jeg studerte på Landbrukshøgskolen, gikk det noen frekke rykter om en av tomatrådgiverne i landbruket. Spesialisten på tomater var skuffet fordi han ikke lyktes med tomater i sin egen hage. Han viet sannsynligvis for mye tid på gartnerne og deres tomater, og for lite til sin egen hageflekk. Men det ustabile vært i Norge fører ofte til at tomatene ikke rekker å modnes før temperaturen synker. Det er meget sannsynlig at tomatrådgiveren hadde lyktes bedre med en innendørs tomathage, der han kunne styre vekstforholdene selv. Gode vekstforhold med nok og riktig lys, temperatur og næring påvirker både smaken, næringsinnholdet og mengden du kan produsere, og bidrar til en bærekraftig matproduksjon enten du velger økologisk, konvensjonell produksjon eller en kombinasjon av metodene. Bærekraftig matproduksjon innebærer å produsere best mulig mat med færrest mulig kostnader, reduksjon av gift og matsvinn og gjenvinning av ressurser. Ved å dyrke maten din selv i stedet for å kjøpe grønnsaker som har reist halve jordkloden for å ende på tallerkenen din, bidrar du til å redusere klimagassutslipp i atmosfæren. Du høster bare det du trenger til hvert måltid, og unngår slappe rester i kjøleskapet som må kastes. Det er dessuten vanskeligere å kaste mat som du har fulgt fra frø til tallerken.

slik bruker du boken Grønne fingre finnes egentlig ikke – du kommer langt med litt kunnskap, tålmodighet og noen enkle rutiner. Denne boken tar sikte på å være en håndbok som forklarer grunnprinsippene, inspirerer og veileder uten fiksfakserier, så du kan sette i gang med din innendørs kjøkkenhage på egen hånd. Størrelsen på dyrkeanlegget velger du selv. Denne boken er skrevet for deg som har liten eller stor plass, enten du bare har plass til noen blomsterpotter på kjøkkenbenken eller litt større plass, i for eksempel et dyrkeskap eller i et bøttekott. Denne boken vil også være til nytte for deg som har en hel kjeller eller et tilfluktsrom tilgjengelig i borettslaget, eller plass til en container i bakgården. Det er de samme

K J Ø K K E N H AG E I N N E N D Ø R S

−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−− C = C −−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−− M = M −−−−−−−−−−−−−

−−−−−−−−−−−−−− B = B −−−−−−−−−−−−−−

FORORD

prinsippene som gjelder enten den innendørs kjøkkenhagen din er stor eller bitte liten. Ute i naturen henger alle vekstbetingelsene – jord, lys, vann, næring – sammen i en helhet som følger årstidene. I en innendørs kjøkkenhage er det du som har ansvaret for å gjenskape helheten. Oppgaven kan virke overveldende ved første øyekast, men i første del av denne boken tar jeg for meg de forskjellige betingelsene for at plantene dine skal vokse og gi store avlinger. For oversiktlighetens skyld har jeg delt opp i kategorier: jord, lys, vanning og gjødsling, frø, hygiene. Den første delen er derfor den mest tekniske delen av boken. Jeg er ikke utstyrsfantom, og det trenger ikke du heller være, med mindre du gjerne vil bruke mye tid og penger på å kjøpe avansert utstyr. Det er nok av muligheter til å tømme lommeboken på dyrkeutstyr! Jeg har tatt sikte på å beskrive enkle og rimelige løsninger, og har prøvd å legge inn forslag til gjenbruksløsninger der det er mulig, både for å spare penger og miljøet. Jeg vil anbefale deg å satse størstedelen av budsjettet på vekstlys og eventuelt ventilasjon. På dette området henger som oftest pris og kvalitet sammen. Resten kan komme etter hvert. Andre del er praktisk rettet og inneholder trinn-for-trinn-oppskrifter på hvordan du kan så, stelle og høste av plantene dine. Jeg deler også råd for hvordan du kan sette opp kjøkkenhagen din innendørs. Den tredje delen er en smørbrødliste med planter som kan dyrkes i en innendørs kjøkkenhage. Jeg har selv prøvd ut alle disse plantene innendørs og kan gi en pekepinn på hvor lang tid de bruker, og hvor mye tid og krefter du trenger for å lykkes. Jeg anbefaler uansett alle å starte med de raske sortene og gå videre til de mer tidkrevende etter hvert. Det er ikke alle typer planter og grønnsaker som egner seg til innendørs dyrking. Mange planter vokser seg så store og bruker såpass lang tid til de gir avling at de krever veldig mye energi (i form av strøm til lys og varme) for en relativt liten avling. Dette gjelder for eksempel frukttrær. De er ikke forsvarlige å dyrke innendørs, sett fra et miljøperspektiv, og derfor mener jeg at den innendørs kjøkkenhagen ikke kan erstatte den tradisjonelle kjøkkenhagen eller åkeren, men kan fungere som et supplement i det kalde vinterklimaet vårt her i nord. Med teknologiske fremskritt kan det selvsagt hende at situasjonen er annerledes om få år, men inntil videre har jeg utelatt de mest tid- og energikrevende plantene i denne boken, selv om det selvfølgelig er

mulig å dyrke epler, poteter og sjokoladebønner innendørs også, gitt at du har god tid og nok plass. Jeg har valgt ut noen av våre vanligste matplanter som er egnet til innendørs dyrking ut fra de følgende kriteriene: De bruker relativt kort tid fra såing til avling, de vokser seg ikke for store i størrelsen, og de kan høstes og spises i flere vekststadier. Flere av, men ikke alle plantene kan høstes som microgreens eller babyleafsalat, og siden drives videre til å sette blomster. Noen av de blomstrende plantene setter også frukt, som for eksempel agurkene. * Helt til slutt, et lite tips om å kombinere innendørs og utendørs dyrking. Så lenge du holder deg til noen prinsipper om renslighet, forsvinner all form for ugressproblematikk ved innendørs dyrking, og sultne snegler kan stenges helt ute. Det er fristende å sette plantene utendørs når sola skinner på sommeren, og det er varmt i hagen eller på balkongen. Likevel er det best å skille mellom planter som skal bo inne, og planter som bor ute. Det er lett å få med seg snegleegg, plantelus og ugress inn etter å ha hatt pottene stående ute i noen ukers tid. Om du absolutt vil ha med deg uteplantene dine inn, er det best å holde dem på terrassen og balkongen. Insekter, lus og snegler trives best i nærheten av andre planter, så du bør i det minste holde inneplantene dine unna andre planter utendørs om du vil holde dem smittefrie. I siste kapittel av del 1 deler jeg noen nyttige tips for å holde kjøkkenhagen sunn, frisk og giftfri.

K J Ø K K E N H AG E I N N E N D Ø R S