Irene Jacobsen og Kari Nygaard: Kranser og buketter fra Barbeinthagen

Page 1



KARI NYGAARD OG IRENE JACOBSEN

KRANSER OG BUKETTER fra Barbeinthagen


Innhold 6

Forord

Gåsungestativ med rutelilje, perleblomst, svibel og stemor 28 Gåsunge-gitter 29 Verdens raskeste pottestyling 30 Ta vare på løkene 31 Narcisser 32 Vårkrans på vannskål 33

8

Vår

Tulipaner 34

Allium + gressløk + toppløk 50 Syriner 52 Krans med syrin 53 Syriner med noko attåt 54 Rododendron 55 Blokkebær på vegg 56 Blokkebær på tynn vivendelkrans 57

Tulipanbukett 35 Tulipaner i vissen iris 36 Tulipaner i lykt 37

58

Sommer

Mimosa 38 Vårbukett med forsythia 39 Base av bjørkeris 10

Den visne staudefavoritten 40

Bjørkekrans med egg og løker 12

Irisrede på fat 40

Småkranser på servietter 13

Iris, oasis og blomster 41

Snøklokkekokedama 15 Krans med snøklokker 17 Mosekrans – tre varianter 18 Vivendel i farten 24 Enkel vivendelkrans 25 Gåsunger 26 Krans av gåsunger 27

Klematis 42 Klipp-klematisen-kransen 44 Klematis og gåsunger 45 Anemoner 46 Blomsterlek 48 Engkarse og eføy i blomsterpotte 49

4

Blomsteråkeren 60 Magiske frø 61 Markblomster 74 Bind en hårkrans 84 Bind buketter 87 Spiralform 89 Bukett på hønsenetting 90 Oasis 91


Vaser på rekved 92 Snittblomster i staudebedet 93 Peoner 97 Duft av middelhav 100 Grønt fyll 101 Roser 104 Hageroser som er gode til snitt 106 Spiselig blomsterpynt 108

Halvnaken nypekrans med kongler 128 Buksbom 129 1–2–3 kleshengerkrans 130

Peanøtter på snor 158 Pynt opp garasjeveggen 160

Irisens liv etter døden 131

Grønnkål – den spiselige vintergrønne 160

Kjøpt kranseglede i november 132

Kjemper 161

Klassisk mosekrans 134

Velkommen til verden-krans 162

Vi pynter til låvefest 135

Driving av kvister 164 Fuglemat 166

Dahlia 110 Tre i én 114

Mosekuler 156

138

Vinter

167

Kilder

116

Høst

167

Takk Vinterkrans 140 Vintergrønt 142 Høstblomster 118 Hortensia 121

Skogskrans med einer, bærlyng og bregner 143 Adventskrans 147

168

Gjenbrukskransen 124

Grønn julekrans med eukalyptus 152

Register

Rekvedjakt 126

Stor krans over bord 154

Halvnaken hortensiakrans 123

5


Forord Vi plukker blomster omtrent fra vi lærer å gå. Når vi er helt små, går vi etter blomsterhodene. Se for deg ettåringen med hendene fulle av blomster – uten stilker. Etter hvert forstår vi at det er greit å ha noe mer å holde i, i denne fasen rykker vi hele planten opp med rota. Vi plukker smørblomster for å se hvem som liker smør, suger ut nektaren av rødkløveren og leker «elsker, elsker ikke» med prestekragene. Årene går, og blomstene er involvert i alle livets store hendelser. De følger oss gjennom hele livet, når vi feirer og jubler eller er i sorg. Kunstnere har alltid funnet inspirasjon i botanikken. Fra blomstermotivene som er funnet i Pompeii, til Leonardo Da Vinci og Gaudi. Både gatekunstnere og designere lar seg inspirere av botanikken. Blomster- og planteprint dukker opp i motebildet med jevne mellomrom. I interiør er det tilsvarende, vi gjør stuene om til en eksotisk jungel eller går for ørkenplanter og palmer. Midt oppi dette kreative, grønne mangfoldet ser mange på hagen sin med et nytt blikk. Og det er her vi håper å inspirere deg. Vi viser deg hvordan du kan lage hårpynt, buketter og girlandere til sommerfesten, og du trenger ikke ha en hage for å skape buketter og dekorasjoner. Blomster fra hagesenter og blomsterbutikk blir helt ­personlige når du klipper inn greiner fra spireabusken i bakgården og setter dem sammen med kjøpte peoner og noen strå fra prydgresset du har i potte på balkongen. Har du hage, kan du dyrke dine egne snittblomster, være både blomsterbonde og blomsterdesigner i eget hushold. Vi viser deg hvordan du kan gjøre hagen om til en blomsteråker. Med litt planlegging kan hele staudebedet være fullt av bukettmateriale. Kjøkkenhagen kan utvides med egne bed for blomster som egner seg til snitt. Mye kan dyrkes i krukker også. Mange av buskene, trærne og klatreplantene i hagen er også perfekte til dekorasjoner. Så er det kransene, da; vi er ville etter dem. Men hvorfor er det slik? Er det duften av vintergrønt, ­gleden ved å plukke inn ingredienser fra naturen, eller kanskje den hyggelige stemningen som oppstår når flere er samlet og lager noe kreativt sammen? Svaret rommer alt dette, men det er noe mer også. Det er formen. Sirkelen. Dette eldgamle symbolet på uendeligheten. I en rund krans samles hell og lykke, og våre forfedre tilla sirkelen magiske egenskaper. Da de så mot himmelen, så de den runde sola og tenkte

6


at det måtte bety noe, det at den livgivende kraften hadde denne formen. I det gamle bondesamfunnet i Norge laget folk kister og smørkinner, og de risset inn sirkler i bunnen som vern mot onde makter. I dag snakker vi om å slå ring rundt mennesker som har det vanskelig. Tidlig på 1800-tallet ble det populært med brudekranser av myrt og appelsinblomster her i Norge, men skikken går nok lenger tilbake. Brudekransen var et symbol på brudens jomfrudom, men også en bønn om fruktbarhet og liv. Før bryllupet, før man visste hvem den utkårede var, kunne jentene binde blomsterkranser på sankthansaften og legge dem under puta. Da ville de drømme om mannen de skulle gifte seg med. Vår lidenskap for kranser er med andre ord ikke ny, og vi lar oss begeistre av både formen og hva de er laget av. Vi lager kranser til alle årstider og av mange ulike materialer. I den kalde årstiden samler vi vintergrønt og begynner å tenke på jul. Mye kan vi finne i skogen, men hagene våre er også et skattkammer. Vi viser deg hvordan du kan b­ ruke ulike typer vintergrønt sammen og binde dørkranser og girlander til peishylla. Eller hvordan du kan bruke mose som dekorasjonsmateriale og lage mose­ kuler, mosekranser og japanske kokedama. Vi håper du vil bli med oss på denne grønne reisen gjennom året. Fra spirende vår, via frodig sommer til glødende høst og stille, hvit vinter. Lær deg å se etter materialer du kan bruke til kranser og buket­ ter. La deg begeistre, du også.

7


Vår Vår kan bety så mye i vårt langstrakte land. Lyden av smeltevann under snøen, synet av hestehov i veikanten eller påskeliljer i hagen. Og dette kan skje i mars, april eller mai, alt etter hvor du bor; tidlig i mars hvis du bor på Sør-Vestlandet, eller kanskje du må vente nesten til juni hvis du bor i en av fjellbygdene på Østlandet. Men uansett er følelsen den samme, nemlig jublende glede over at naturen endelig våkner til liv igjen. Vi hører fugle­ kvitter, kjenner solvarmen mot huden og nyter lange, lyse forsommerkvelder. For oss som er glad i å plukke buketter, begynner det å krible i fingrene på denne tiden. Vi driver kvister inne, plukker den første buketten med hvitveis og ikke minst kjøper vi blomsterfrø og sår inne. Dette er tiden for forventning og store planer.


9


14


Snøklokkekokedama Kokedama betyr rett og slett moseball på japansk. Den er også blitt kalt fattigmannens bonzai-tre. Det hele handler om å ta planter, fortrinnsvis inneplanter, ut av potten og pakke dem inn i mose og surre tråd rundt mosen, slik at planten ser ut til å vokse ut av en mosekule. Tradisjonelt skal kokedama henges opp i tråd og dingle rundt og lage grønn glede i heimen, men det er ingenting i veien for å sette den på et fint fat eller en skål. Det er i alle fall lettere å vanne den da, for den må selvfølgelig ha vann. I tillegg til en klunk fra vannkannen, er det fint å gi mosen en dusj vann fra en sprayflaske også. Vår kokedama er laget med snøklokker. Når våren kommer og løkene titter opp, er det som en åpenbaring. Bare synd at vi ikke får sett dem skikkelig, for ofte vokser de under et tre langt nede i hagen. Et tips er derfor hver vår å grave opp en tue med vårløk og plassere den et sted vi ser den. Gjerne i en krukke på trappen. Eller på stuebordet som kokedama. Typiske små hageløker som kan egne seg til kokedama, er krokus, snøklokker, russeblåstjerne og perleblomster. Slik

gjør du det: Grav opp en tue løk med spaden og fjern noe av jorden. Får du med mye i spadetaket, kan du gjerne lage flere kokedamaer. Del opp i passende biter, hver lille tue skal få plass i hånden din, da er den lett å jobbe med. Det er selvfølgelig ingenting i veien for å bruke ferdig innkjøpte løker heller. Legg den lille l­øk­tuen på et flak fin mose. Det gjør ikke noe om flaket virker stort i forhold til ­planten, mosen er formelig og du kan pakke den tett om løkene. Du kan bruke flere typer tråd her, en tråd med kjerne av ståltråd er kanskje lettest å jobbe med, men grønn sytråd er også et fint alternativ. Da blir tråden nærmest usynlig. Vil du ha en tydelig trådstruktur, kan du fint bruke natur­ farget hyssing. Nå begynner arbeidet med å vikle tråden rundt mosen. Form med hendene mens du surrer tråden ganske stramt frem og tilbake i alle retninger. Pass hele tiden på at du skaper en rund form. Når du er fornøyd, fester du tråden på undersiden av kulen. Plasser den der du vil. Setter du den inne, vil den bloms­ tre av fortere enn om du setter den ute på trappen. Vi har satt vår kokedama på en bit dekorativ bark.

15


16


Krans med snøklokker MATERIALER: C

materialene må gjentas regelmessig hele veien. Legg bjørkekvister bare i de bukettene som du binder på yttersiden av kransen. På innsiden kan du gjerne bruke mest buksbom, helst litt kortere kvister. Det er viktig at hullet ikke «gror igjen». Når du har dekket innside, overside og ytterside i ett felt, legger du de neste bukettene slik at de overlapper den for­rige, og tråden blir skjult. Stopp opp av og til og betrakt kransen din. Får den et jevnt utrykk? Når du nærmer deg slutten, krever bindingen litt fingerferdighet. Det siste laget skal lirkes under det første, slik at kransen får en naturlig og sømløs avslut­ ning. Tråden skal være skjult, og når du henger opp kransen, bør det ikke være mulig å se hvor du b ­ egynte og hvor du sluttet. En krans er uendelig, uten begyn­ nelse eller slutt. Løkblomstene holder seg en stund uten vann så lenge kransen får henge ute, men du kan gjerne dusje dem litt av og til med en spruteflaske. Når bloms­­ tene begynner å visne, kan du nappe dem ut og la kransen fortsette livet som en vårlig, grønn krans.

Laurbærhegg Buksbom Sypress Bjørkekvister Snøklokkeløker Perleblomster Til denne kransen bruker du en halmkrans som base og binder det grønne på med ståltråd. Før du går i gang, er det lurt å gjøre alle materialene klare. Klipp bjørke­ kvister i ca. 20 cm lange biter. Husk å bare b ­ ruke de ytterste skuddene. Snøklokkeløkene graver du opp fra hagen. Rist av all overflødig jord og skyll løkene godt. Av det grønne er det brukt mest buksbom, og i denne kransen har den som oppgave å fylle ut og dekke halmen godt. Klipp buksbom, tuja og laurbærhegg i ca. 15 cm lange biter og legg dem i grupper. Som alltid gjelder det å bare bruke de ytterste tuppene på greinene. Lag små buketter i som du binder på kransen, alle

17


Vivendel i farten C

VIVENDEL (Lonicera periclymenum)

Denne klatreplanten hører til i kaprifolfamilien, i Norge har den mange ulike navn. Som kransemateri­ ale er vivendelen et av de enkleste å bruke. Så lenge grei­nene ikke er stivfrosne, er de lette å bøye og vikle til en krans. Du trenger ikke engang å bruke ståltråd. Begynn med en lang grein som du vikler til en runding – og så er det bare å bygge på og lage den så tykk som du vil. Når basen er klar, er det lett å feste andre s­ orter greiner. Har du et oliventre inne som begynner å ­skyte veldig lange skudd om våren, er disse fine å bruke sammen med vivendel. Gåsunger kan flettes inn, vårløker dyttes innimellom greinene – eller du kan lage tyn-

ne, små ringer og pynte opp en kasse med h­ yasinter. Når knoppene spretter om våren, trenger de vann for å ikke klappe sammen, så da kan vi bruker dem som dekorasjon oppi blomsterpottene. Fra gammelt av ble vivendelen sett på som en ­mag­isk plante. En trodde at vivendel som vokste i inngangs­ partiet, beskyttet mot hekser, og at om en tok bloms­ tene inn i en vase, skulle de bringe med seg penger. Den var samtidig et symbol på hengivenhet og troskap. I viktoriatiden var det faktisk forbudt for unge jenter å ta med blomstene inn i huset – de kunne nemlig gi dem usømmelige drømmer. NB: De røde bærene på vivendel er giftige.

24


Enkel vivendelkrans

Du trenger anemoner, voksblomst, en grein eføy og en kveil med vivendel som du vikler til en krans. Eføyen og voksblomsten holder seg fine uten vann i mange dager, men anemonene trenger drikke underveis, sü de putter du i hver sin lille vannbeholder.


Tulipaner i vissen iris Tulipaner trenger ikke alltid et grønt følge. Her har vi klipt av alle bladene og mikset blomsterstilkene med visne irisblader. Bladene gjør også at det er lett å få litt fylde på buketten. Begynn med å dytte irisbladene i vasen, men pass på at de ikke kommer nedi vannet, da blir de fort våte og stygge. Sett irisen som en propp i toppen av vasen og stikk tulipanene nedi.


Tulipaner i lykt Her kan du bruke en ødelagt lykt og et syltetøyglass. I tillegg trenger du en liten krans av en druegrein (alterna­ tivt klematis eller vivendel), tulipaner i ulike farger og sorter, ruteliljer (Fritillaria) og noen små kvister med druegreiner. Lag kransen like stor som åpningen på lykta/vasen. Sett blomstene oppi og lag til slutt en bøyle av druegreinene.

37


−−−−−−

8

−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−

6

−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−

4

−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−

2

−−−−−−−−−−−−−−− 1 −−−−−−−−−−−−−−−

Sommer Det er nesten så vi ikke kan tro det; for kort tid siden var hekken glissen og naboene kunne se rett inn. Veikantene var tørre og brune, og kråkene ropte fra nakne trær. Men nå, nå er sommeren her med grønne lier og blomsterenger, og verden ser annerledes ut. Fugleungene hopper ut av redet, gresshoppene synger, og vi plukker inn store buketter fra hagen. Vi klipper inn roser, plukker mørkeblå riddersporer, og ikke minst begynner vi å se de selvsådde sommerblomstene folde seg ut i pallekarmene. Noen må kjempe en daglig kamp mot brunsneglene, mens de som hadde en sen vår, kan nyte hagen på en helt annen måte. Det er fordeler og ulemper med å bo både i milde og strenge klimasoner. Men uansett hvor du bor; det er lite som slår den norske sommeren. Så grønn, så frodig og så lys.


−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−−

10

−−−−−−−−−−−−−−− 11 −−−−−−−−−−−−−−−

12

−−−−−−−−−−−−−−− 13 −−−−−−−−−−−−−−−

14

−−−−−−−−−−−−−−− 15 −−−−−−−−−−−−−−−

16

−−−−−−−−−−−−−−− 17 −−−−−−


JOMFRUEN I DET GRØNNE (Nigella damascena) C

Love in a mist, heter de på engelsk. De er typiske i en cottage garden, med fargeskalaen rosa, blått og hvitt. Jomfruen i det grønne er lett å dyrke og kan til og med tørkes. Planten blir 20–50 cm høy.

KORNBLOMST (Centaurea cyanus) Kornblomstene er lettsådde og hurtigvoksende. Vil du ha tidlig blomstring, kan de faktisk såes året før, i september. De finnes i mange ulike farger og er et must i sommerbuketter.

C

C

RINGBLOMST (Calendula officinalis)

Kanskje den enkleste å få til av alle. Plukker du ikke frøene, selvsår den seg og kommer opp igjen neste år. Den kan spises og tar seg godt ut på både kaker og i salater. Ringblomstene blir frodigst i næringsrik jord, men kan egentlig vokse i hvilken jord som helst. De vokser raskt, og bruker bare 50–60 dager på å bloms­ tre når du sår dem i mai. Tynn ut om du har sådd for tett, plantene blir ganske så lubne og tar litt plass.

Jomfruen i det grønne

Ekstra fine sorter: Bronzed Beauty Peach Sherbet Snow Princess

C

SOLSIKKER (Helianthus)

Se side 118 i høstkapittelet.

Kornblomst

70


71

Ringblomst


42

−−−−−−−−−−−−−−− 41 −−−−−−−−−−−−−−−

40

−−−−−−−−−−−−−−− 39 −−−−−−−−−−−−−−−

38

−−−−−−−−−−−−−−− 37 −−−−−−−−−−−−−−−

36

−−−−−−−−−−−−−−− 35 −−−−−−−−−−−−−−−

34

Vinter Når den kalde årstiden kommer, trer alt det vintergrønne frem. ­Plutselig ser vi den store grana der den troner blant nakne bjørketrær, og einerbusk­ ene i hagen dekker den brune bakken. Nå er tiden inne for å tenke på jul, den lysende høytiden som gjør den lange vinteren til å leve med. Vi sanker vintergrønt fra skogen og hagen og binder dørkranser og girlandere. Vi legger kongler på fat, tenner lys og setter lerkekvister i vaser. Og selvfølgelig glemmer vi ikke småfuglene i den kalde årstiden. De får sine egne små kranser av nøtter og frø. Når naturen ligger i dvale, er blåmeis og rødstrupe hagens blomster, så ta godt vare på dem.


−−−−−−−−−−−−−−− 43 −−−−−−−−−−−−−−−

44

−−−−−−−−−−−−−−− 45 −−−−−−−−−−−−−−−

46

−−−−−−−−−−−−−−− 47 −−−−−−−−−−−−−−−

48

−−−−−−−−−−−−−−− 49 −−−−−−−−−−−−−−−

50


Grønn julekrans med eukalyptus


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.