Ola Bremnes (red.): Nordnorsk sangbok by Kagge Forlag

OLA BREMNES (RED.)

NORDNORSK SANGBOK

Fra Petter Dass til Moddi

ÂŠ 2016 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: God strek, Andenes Layout: Svein Spjelkavik, God strek Notesats: Cantando Musikkforlag, www.musikkforlaget.no Omslagsillustrasjon og alle foto: Trym Ivar Bergsmo Papir: Perigord 135 g Boka er satt med Minion Pro og Gotham Repro: LĂ¸vaas Lito AS Trykk og innbinding: Livonia Print ISBN: 978-82-489-1698-7 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Innholdsfortegnelse Nord-Norge synger ..................................................................................................................................... 9 Astronomi .................................................................................................................................................... 18 Aurora den røde .......................................................................................................................................... 22 Bankfeskar blues ......................................................................................................................................... 24 Barndomsminne frå Nordland (Å eg veit meg eit land) ........................................................................ 28 Berg og båre ................................................................................................................................................. 30 Bjarkøynatt ................................................................................................................................................... 32 Blind-Fredriks vise ...................................................................................................................................... 35 Blå ballade .................................................................................................................................................... 36 Blå kveill ....................................................................................................................................................... 41 Brudlops digt (Fiskervise) ......................................................................................................................... 42 Bruremarsj fra Lødingen ............................................................................................................................ 44 Bråtebrann ................................................................................................................................................... 46 Bygdevise ..................................................................................................................................................... 48 Båten og båra ............................................................................................................................................... 50 Can You Hear the Morning Singing ......................................................................................................... 52 De mørkeste dage ........................................................................................................................................ 56 Der ligg ei stø ............................................................................................................................................... 58 Det artige landet .......................................................................................................................................... 60 Det hainnle om å leve ................................................................................................................................. 62 Ellinors vise .................................................................................................................................................. 64 En sang om fly ............................................................................................................................................. 66 Evig ung ........................................................................................................................................................ 70 Folk i husan .................................................................................................................................................. 74 Fra Nordlands Trompet .............................................................................................................................. 76 Graveyard Paradise ..................................................................................................................................... 78 Grågåsa ......................................................................................................................................................... 80 Gula gula ...................................................................................................................................................... 82 Gåte ved gåte ................................................................................................................................................ 84 Har du fyr ..................................................................................................................................................... 88 Har en drøm ................................................................................................................................................ 90 Heim ............................................................................................................................................................. 94 Hortensia ...................................................................................................................................................... 98 House by the Sea ........................................................................................................................................ 102 Hurtigrute .................................................................................................................................................... 104 Ikkje aleina ................................................................................................................................................... 110 Jentan på filéen ............................................................................................................................................ 112 Just a Little Teardrop .................................................................................................................................. 114 Kald og Stilling byde ................................................................................................................................... 118 Kjærlighetsvisa ............................................................................................................................................ 120 Kjærlighetsvise i mørketi’ ........................................................................................................................... 122 Kjøssekurset ................................................................................................................................................. 124 Kom sommarvijnn! .................................................................................................................................... 128 Kor e du ........................................................................................................................................................ 132 Lady of My Life ........................................................................................................................................... 136 Lina ............................................................................................................................................................... 138

Lisa, Lisa ................................................................................................................................................... 140 Lofotbrev ................................................................................................................................................... 142 Lofotkoral ................................................................................................................................................. 144 Mackøl og måsegg .................................................................................................................................. 146 Mi pia. Din gutt ........................................................................................................................................ 150 Mjelle ......................................................................................................................................................... 154 Nord .......................................................................................................................................................... 156 Nordaførr .................................................................................................................................................. 160 Noravijnnsvalsen ..................................................................................................................................... 162 Nordlandssang ......................................................................................................................................... 166 Nordlandsbåtvals ..................................................................................................................................... 168 Nordlandsnetter ....................................................................................................................................... 170 Nordnorsk julesalme ............................................................................................................................... 174 Om det ikkje går buss ............................................................................................................................. 176 Oro jaska beana ....................................................................................................................................... 180 På vei hjem ............................................................................................................................................... 184 Rombaksvisa ............................................................................................................................................ 186 Sámiid Ædnan .......................................................................................................................................... 190 Sang i mørketida ...................................................................................................................................... 194 Scared of Heights ..................................................................................................................................... 198 Se hvilken herlig sommerdag .................................................................................................................. 202 Sjursveinvisa (Lofotvisa) .......................................................................................................................... 204 Skål førr Finnmark .................................................................................................................................... 206 Sol bakom skyan ........................................................................................................................................ 210 Sommerfuggel i vinterland ...................................................................................................................... 212 Sulli lulli lillebror ....................................................................................................................................... 214 Til dem du e gla i ....................................................................................................................................... 216 Tiriltungetid ................................................................................................................................................ 220 Toft ................................................................................................................................................................ 222 Unforgivable Sinner .................................................................................................................................. 224 Venner .......................................................................................................................................................... 228 Vesst æ fikk være sola di ........................................................................................................................... 232 Vise ved vintersolkverv ............................................................................................................................. 234 White-Out Conditions ............................................................................................................................... 236 Æ breinn mett lys i begge einnan ............................................................................................................ 238 Æ e nordlending æ ..................................................................................................................................... 240 Æ ror aleina ................................................................................................................................................ 244 Å kunn æ skrive ...................................................................................................................................... 246 Oversikt over rettighetshavere ............................................................................................................... 252

Nord-Norge synger «En god sang kan ikke synges for ofte», sa Petter Dass. I denne boka finner du 81 gode sanger, laget av folk fra Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark. Det kan nok være at noen søringer har sneket seg med. Klaus Hagerup, for eksempel. Mannen bak «Ellinors vise». Han er født på Haugerud, av alle steder. Men han bodde altså i Tromsø et par år på starten av syttitallet, og skrev for Hålogaland Teater. Der jobbet Sverre Kjelsberg som teatermusiker. Sverre hadde vært med i supergruppa Pussycats. Han skrev melodi til Hagerups dikt om ho Ellinor. Det ble urframført i 1976 i teaterstykket Dikt og førbainna løgn. Ungdomslaget Ny Von med Marit Mathiesen i spissen fikk den inn på plate. Sangen prediker at «det skal bli like fint å jobbe som å danse». Vi gleder oss til den dagen, og tilgir Klaus Hagerup for at han ikke er nordlending. Han kan sannsynligvis ikke for det. Et annet eksempel er Lisa Nybrott, som har skrevet sangen «Heim» på Maria Haukaas Mittets siste plate. Den unge og talentfulle låtskriveren er fra Hamar! Sangen hennes er full av hjemlengsel. En skal ikke se bort fra at også søringer kan ha denne lengselen i seg. Jeg satser på at Lisa har et syskjenbån på Senja eller noe sånt … Hva med Trygve Hoff, da? Sangene hans er vel «nordnorske» tvers igjennom? Tja. Han skrev på dialekt og satt fremst i båten da visebølgen fosset fram på 70- og 80- tallet. Papirene var i orden: han kom fra Rognan, bodde noen år i Berlevåg og farket rundt med spell og spetakkel i de fleste fjordholl nordpå. Trygve skrev og komponerte sangene sine selv, men fikk melodihjelp på sin aller største suksess, «Har en drøm». Komponisten heter Svein Gundersen og er fra Fredrikstad! Sangen var tittelspor på filmen Drømmeslottet av Wam og Vennerød, den ble sunget inn med tromsøværingen Jørn Hoel og lå på alle lister i mange uker. Likevel: søringer involvert også her. Steike ta!

Rekkevidde Noen når riktig langt ut med sangene sine. Det å være nordnorsk ser ikke lenger ut til å være noen hindring. Ta sangskriveren og artisten Mari Boine. Tuftet på samisk joik har hun skapt store sanger som «Gula Gula»; «Fortell, fortell». Hvor lenge skal vi utplyndre jorda? Melodien, innholdet og framføringen fengsler og fascinerer publikum over hele kloden. Eller lån øret til Lene Marlin fra Tromsø, født så sent som 1980. Hun skriver sangene sine på engelsk, kjemisk fritt for nordnorske referanser. Men de kommuniserer: Til nå har hun solgt over to millioner plater på verdensbasis! Hennes første hit, den gåtefulle «Unforgivable

8 −−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−− 6 −−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−− 4

Først sa du ja … Skal du i bryllup? Halvdan Sivertsen har laga tekst til den vakre melodien «Bruremarsj fra Lødingen» av spillemannen, læreren og ordføreren fra Lødingen, Daniel Hægstad. Petter Dass skrev sin udødelige «Fiskervise» i 1703, til brudeparet Rasmus Angell og Judith Carstensdatter på Dønna. Originalen heter «Brudlops digt». Petter bruker fisking i overført betydning: Det gjelder å skaffe seg en partner på livets hav …. I denne sangboka får du hele teksten og kan velge selv hvilke vers du vil bruke. Får du gjester, kan du synge de legendariske åpningslinjene fra Nordlands Trompet: «Vær hilset, I Nordlands bebyggende Mænd!» Petter Dass er faktisk en av landets første tekstforfattere, hvis vi ser bort fra skaldene i vikingtia, da. I 1739 kom mesterverket Nordlands Trompet på trykk, 32 år etter hans død. Denne lille boka handler om Nord-Norge på hans tid: Folk og fe, sed og skikker, vind og vær, mat og torsk – ganske mye torsk faktisk. Norgeshistorens første rappetekst! Store deler av boka er gyldig fremdeles, selv om yrkestitlene har forandret seg og det mangler både taco og pizza på menyen til Petter. Halvdan Sivertsen er en av dem som går i Dass sine fotspor med «Sommerfuggel i vinterland». En velkomstsang som også virker inkluderende, men på et mer stillferdig og tankevekkende vis.

−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−

Sinner», er selvfølgelig med i denne boka. Den egner seg kanskje ikke som allsang, men har du lyst å prøve deg på den alene, er det vel verdt forsøket. Pål Moddi Knutsen er en annen kar som når langt utover fjæresteinan. Født i 1987, men i skrivende stund en fullbefaren artist som har vunnet spellemannspris i to klasser og på to språk: nordnorsk og engelsk. Med genser, bustete hår og stort scenisk nærvær tar han innersvingen på et stort publikum som slett ikke begrenser seg til de tre nordligste fylkene. Moddi kombinerer tradisjon og nyskaping på en forfriskende måte. «Et skritt fram og to tilbake» postulerer han i «En sang om å fly». I sangen «House by the Sea» kommer senjaværingen fram i godeste Moddi: høy himmel, hav, horisont. Utsyn. Melodien har måkevinger. Finn sangene, fly med! Her vil jeg også nevne søstera mi, ho Kari Bremnes. Hun har et stort og hengivent publikum her i Norge. Det er om mulig enda mer hengivent og tallrikt i Tyskland. Våren 2015 overvar jeg en konsert med henne i Potsdam med band og fullt symfoniorkester. Jeg tror ikke jeg har opplevd en slik forventning i salen noen gang. Jeg tenkte det kunne ha noe med at tyskerne oppfatter det nordnorske som litt eksotisk. De fleste sangene framførte hun på nordnorsk dialekt, som er Karis skriftspråk. Men Karis tekster er ofte som små noveller, fulle av iakttagelser og bilder. Jeg oppdaget at flere i publikum hadde lært seg norsk for å trenge dypere inn i dem! Det var rørende å se hvor viktig det var for dem å få med seg hva sangene handlet om, hva de betydde. «Hurtigruta», med melodi av Petter Henriksen, var et av høydepunktene på denne konserten. Den handler vel så mye om utlengsel som om hjemlengsel. Sangen har eventyret i seg. Let i boka, så skal du finne. Leter du mer, finner du nok et par sanger til av Kari.

−−−−−−−−−−−

Kor kommer sangan fra? Ingen sanger kommer rekende på ei fjøl. Det er faktisk noen som har laget sangene. Men det er ikke alltid vi vet hvem det er, og sangene kan ha forandret seg underveis. Folkesangene er sånne sanger: De bare er der og funkler med rare ord og vendinger, et ekko fra tider som henruller. Nordnorsk Visegruppe hentet fram noen av dem på 70-tallet, for eksempel den mystiske «Sjursveinvisa». Den handler om kveita, den magiske fisken som du aldri måtte nevne med sitt rette navn når du satt i båten. Bestefaren min kalte den abbeluna eller ballduska: «Kom nu, ballduska, kom-kom», sa han når han kastet snøret over ripa. Å få storkveite på kroken ble regnet for den høyeste lykke. Nordnorsk Visegruppe viste oss hva som var å finne på folkesangens dyp. Nå får også du sjansen til å synge om ho ballduska, vel bekomme! Skillingsvisene er i slekt med folkesangene. Disse sangene hadde sin storhetstid på slutten av 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet. De besto av enkeltark med en sang eller to som kunne formidle alle slags hendelser og nyheter. Spennende å tenke på at man drev og sang nyheter for hverandre med detaljerte beskrivelser og forklaringer. Noe for Dagsrevyen i dag? Ett er sikkert, flesteparten av de nordnorske skillingsvisene skildrer forlis, snøskred, død og fordervelse. Livet nordpå var ekstrarisikabelt: «Det er en angstfull tanke her på hav: Vi skilles ved en planke fra vår grav …» Noen skillingsvisediktere hadde navn og reiste landet rundt som sangere og kramkarer. Den aller siste av dem kom fra Lofoten og het Fredrik Øvrevold. 21 år gammel mistet han synet ved en gruveulykke i Lyngen. Etter ulykken livnærte han seg med kostebinding, tuskhandel og sang. Han fór over hele landet, helst på anlegg. Kjente seg hjemme hos gruveslusker og rallare og skrev utallige viser som han framførte med sterk stemme og karismatisk tilstedeværelse. En nordnorsk Stevie Wonder med kassegitar og sopelimer! I siste vers på «Den blindes sanger» appellerer han til hjelpsomhet og hjertevarme. «Oppfordring til tigging», sa politiet. Det var strengt forbudt i de tider da det var mye nød og elendighet. Forbudet ble opphevet, men i dag da pengene flyter, er det pussig nok blitt aktuelt igjen å forby folk å be om en hjelpsom hånd. Jeg eier selv et originaleksemplar av sangen, kjøpt av en nabo på gata i Svolvær etter krigen. «Pris efter behag» står det øverst på arket. Under tittelen følger denne lille reklamen: «F. Øvrevoll som for 36 år siden mistet begge sine øine ved et mineuhell i Birtavarregruben og i 1923 ved et bankkrakk mistet sine sparepenger, er nu nødt til å bruke musikken som sin siste utvei. De beste anbefalinger has for god vandel og edruelighet.» Fredrik døde i 1954, men visa hans synges fortsatt og kan has i bakhodet neste gang du går forbi en stakkar i nød foran kjøpesenteret …

8 2

−−−−−−−−−−−−−−− 3 −−−−−−−−−−−−−−−

−−−−−−−−−−−−−−− 5 −−−−−−−−−−−−−−−

−−−−−−−−−−−−−−− 7 −−−−−−−−−−−−−−−

Alt flyter. Eller? Ikke alle nordlendinger reker rundt i robåt, selv om Tonje Unstad bruker det billedlig i sangen «Æ ror aleina». Men en gang i tia va det mange av oss som gjorde det, for livet er kort, men kystlinja er lang, særlig her nord. Den gjeveste farkosten var Nordlandsbåten, i ulike størrelser og varianter. Smal og smekker fraktet den våre forfedre til og fra. Herlig å seile når vinden var god. Men kjølen stakk ikke dypt, og var vinden for god og seileren ugod, kunne det gå riktig galt. Av noen kalles båten «en flytende altertavle», andre har kalt den «en flytende likkiste». Maleren Karl Erik Harr fokuserer helst på altertavla i sin hyllest til denne vakre farkosten, den ligner jo på et lite vikingskip. Og ingen andre enn Harr kjenner vel denne båten så godt i dag som han, både i kunst og praksis … Det flyter flere andre båter rundt i nordnorske sanger. Hurtigruta er nevnt, den symboliserer både lengsel og drøm, trofasthet og kontinuitet, eventyr og hverdagsliv, alt etter hvem som skriver sangen. Senjaværingen Helge Stangnes, en av Norges desidert bestselgende lyrikere, lar oss i visa «Hortensia» bli kjent med mannskapet på ei frakteskute med samme navn. Etter en belivet aften i Tromsø i en kjeller «der han Mack servere øl» styrer de skuta videre mot sør, noe verken han Haltan, han Harder eller han Hilton skulle gjort … Visegruppa Boknakaran har denne sangen med melodi av Jan Arvid Johansen som en av sine absolutte høydepunkter på alle konserter. Da er det alltid noen i publikum som tilkjennegir at de kan de seks versene utenat og vel så det. Med eller uten promille. Lær den utenat, du òg! Dikterhøvdingen Arvid Hanssen var også fra fristaten Senja. Han viste oss mulighetene som lå i vår egen dialekt, at den også hadde poetisk kraft og verdi. Hos ham er det mye hav, kyst og ikke minst båter. Tove Karoline Knutsens melodier til flere av tekstene er blitt folkeeie. «I Bankfeskar blues» er vi ombord på tråleren «Breitind», det er dårlig vær og båten kommer ikke inn til Gryllefjord som planlagt. Men man gleder seg over god fangst. Det nytter ikke å krangle seg til godvær, verken på havet eller i kjærlighetslivet. En lun livsvisdom ligger under i alt Arvid Hanssen skrev. Du føler deg alltid litt klokere etter å ha lyttet til ham. Eller sunget ham. Prøv, så skal du se! Den første innspilte visa på nordnorsk dialekt het «Bygdevise» («Kor e hammaren Edvard») og kom i 1974 på plateselskapet Mai. Den åpnet slusene for det noen kalte «Den nordnorske visebølgen». Forfatteren het Jahn-Arill Skogholt, en velskolert mann som kom fra den lille bygda Storfjell i Vågan kommune. Teksten ble til på en togreise mellom Oslo og Jaren, og vant i 1971 Dag og Tids visekonkurranse. Jack Berntsen fra Hamarøy satte til en enkel, folkelig melodi og sang den inn på vinylsingel to år etter den opprivende EF-avstemningen i Norge. Han traff tidsånden perfekt.

Sanger fra slengbukseland 70-tallet var en merkelig tid i hele landet. Kulturarbeidere gikk i bresjen med anorakk og slengbukser for de små og undertrykte, men svermet samtidig for autoritære ideologier. Søster Kari og jeg var med i Jack Berntsens berømte visegruppe Lovisa i Svolvær. Den startet uskyldig opp med sanger av Prøysen, Taube og Wildenvey på repertoaret. Senere ble det Donovan og Dylan, Joni Mitchell, Neil Young med flere, men etter hvert tok gruppa ei

−−−−−−−−−−−

−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−− B = B −−−−−−−−−−−−−− 12

kraftig politisk vending som kunne minne om religiøs sekterisme. Kampsanger og politiske statements tok over. Det skal Berntsen uansett ha: Han var en kløpper på gode, geniale melodier, og han elsket å få fram unge folk på scenen. Den unge adjunkten hadde ei gedigen platesamling, oppdatert som bare det, og jeg har ikke tall på hvor mange plater jeg fikk låne og ta opp på min gamle spolebåndopptaker fra 1972. Her var alt fra Burl Ives til Frank Zappa og mer til. Det har nok formet min egen musikalske sjel for alltid. Berntsen var selv en ivrig visebokredaktør og redigerte flere bøker for egen hånd. Gjett om jeg har bladd gjennom dem før jeg laget denne boka! Viktige kulturhistoriske bidrag til sanghistoria. Takk, Jack! Det er ikke lett å skrive gode politiske viser, men jeg synes faktisk visa om han Edvard står seg den dag i dag, 40 år etter. Heldigvis bor det ennå folk på landsbygda her nord. Jeg, for eksempel. Kanskje det var sangen til Jack som fikk oss til å flytte tilbake igjen? Det nordnorske tonefallet er omtrent motsatt av det østnorske. Det kan være grunnen til at søringene sier at vi liksom synger når vi snakker. Kjære søringer: Vi synes det samme om dere! For å bruke meg selv som eksempel nok en gang: Kona mi er sørfra. Når hun snakker, lyder det sannelig som musikk i mine ører også. Dialekten er derimot annerledes. Ordbruken og lydene. Vi sneier for eksempel verbene og sier søng i stedet for synger. Det gir litt mer rom når du skal skrive en sang.

Lengsel og kjærlighet −−−−−−−−−−−−−− C = C −−−−−−−−−−−−−− 14 −−−−−−−−−−−−− M = M −−−−−−−−−−−−−

Jack Berntsen var den første som fikk lydfestet en sang på nordnorsk dialekt i kommersielt øyemed. Men det var en kvinne ved navn Kristine Colban Aas som nesten 150 år tidligere, i 1832, fikk en sang på nordlandsdialekt på trykk: «Nordlandssang». Her framsnakker hun landsdelen så det suser, inkludert innbyggerne. Det kunne trenges, for faren het Erik Andreas Colban og hadde vært prest og prost flere steder i Nordland. Han karakteriserte særlig lofotværingene i svært negative ordelag etter å ha bodd i Kabelvåg i 27 år og sa rett ut: «Sjelden gives et opvakt Hoved eller Genie blandt Almuen». Ja, det er ikke grenser for hva han beskylder oss nordlendinger for å være: late, udugelige, humørløse, trege og urenslige. Vi lar det ligge og soler oss heller i Kristines vidunderlige hyllest til Nord-Norge her i boka. En skulle kanskje tro at flere nordlendinger skrev på nynorsk. De to språkene ligger nær hverandre både skriftlig og muntlig. Ivar Aasen tok seg en tur på apostlenes hester helt opp til Tromsø da han ville samle ord til det nye landsmålet for langt over hundre år siden. Men nordlendingene tok ikke bølgen, verken da eller nå. Bortsett fra selveste Elias Blix, professoren, teologen, statsråden, nibarnsfaren og dikteren som bodde på Briskeby i Oslo. Han kom fra Våg på Sandhornøya, sør for Bodø. I 1892 ga han ut salmeboka Nokre salmar, med egne tekster på nynorsk. Der finner du formfullendte, store sanger som «No livnar det i lundar», «Fra fjord og fjære» og «Kling no klokka». Blix regnes i dag som en av nynorskens fedre, og var svært delaktig i å få både Bibel og salmebok på nynorsk. I 1896 hadde nibarnsfaren Elias 60-årsdag i Kristiania. Noen dager etterpå fikk han besøk av sin gode venn, professor Moltke Moe, karismatisk foreleser og skribent. Moe fikk øye på

13 16

en tekst som lå på skrivebordet til Blix. Overskrift: «Barndomsminne fra Nordland». Det var åtte vers med vidunderlig hjemlengsel. «Denne må du få i trykken», sa Moltke. Blix tok med seg teksten på vona til redaktøren i det relativt nystartede bladet Den 17de mai. Redaktøren skjønte umiddelbart at dette var stor poesi: «Eg vart raudare di lenger eg las», uttalte han etterpå. 13. august 1896 kom diktet på trykk. Den beskjedne Blix ville ikke ha navnet sitt under diktet, men redaktøren hadde skrevet «fraa Nordland» under, og da skjønte de fleste hvem det var. «Kan gaa som ‘Jeg vil værge mit land‘,» sto det i avisa. Sangen hadde nemlig ikke funnet melodien sin ennå. Prøv å synge visa med den tonen. Da forstår du kanskje hvor mye en melodi har å si for at en sang virkelig tar av. Melodien kom. I 1901. Fra en bergenser, bosatt i Tromsø. Der har du de helgolands-søringan igjen! Mannen het Adolf Thomsen (1852–1903). Han var organist og komponist. Hvordan han fikk tak i teksten til Blix, vet jeg ikke. Men han laget en melodi som forgyller teksten på nytt og på nytt. Enhver nordlending får klump i halsen og tårer i øyekroken når noen framfører «Barndomsminne fra Nordland», eller «Å eg veit meg eit land» som den også er kjent som – enten det er på åpningen av festspillene i Nord-Norge, eller i en begravelse. Du kødder bare ikke med denne sangen. Da blir det bråk. Det fikk Hans Rotmo erfare da han laget ny og provoserende tekst for noen år siden, framført av Valkyrien Allstars og utgitt på Kirkelig Kulturverksted. I refrenget her lyder det: «å eg skjemmest, å eg skjemmest, å eg skjemmest så vel dette land ... » Direktør Hillestad begrunnet omskrivingsprosjektet med at «man ville se med et skrått blikk på det vi kaller norske verdier». Det ble en heidundrende debatt i media om dette, naturligvis … «Barndomsminne frå Nordland» lever videre som alle gode kunstverk. De tåler jo det hvis de virkelig er gode. I lang tid har visa regjert som «Nord-Norges nasjonalsang». Du finner den i nystrøket linskjorte og bunad i boka her. Lommetørkle må du kjøpe selv. Synd var det at Elias Blix ikke fikk høre melodien Adolf Thomsen laga til de åtte versene som glitret på skrivebordet hans da Moltke Moe tilfeldigvis kom innom på besøk i Briskebyveien. Diktereren døde jo året etter, og verken internett, fildeling eller epost var oppfunnet på den tiden. I 1910 kom diktsamlingen Norlandsviser, skrevet i Sør-Afrika av en fyr fra Andenes: Hans Lind. Han havnet via Oslo og Chicago i Johannesburg, hvor han jobbet ved et gullgruveselskap til han døde av tuberkulose. I Sør-Afrika satt han og skrev de ypperste skildringer av Lofotfisket, folk og arbeidsliv. Hans vakre «Lofotbrev» er fremdeles fast innslag på ethvert møljekalas nordpå. Trubaduren Dag Kajander fra Lofoten har tonesatt flere av tekstene hans og ga i 1999 ut plata Feskarliv anno 1900 med 15 av sangene til Hans Lind. Kajander har også laget melodien til den vakre «Lofotkoral» av en ukjent forfatter. Er du i beit for en god sang til begravelsen din, anbefales denne. Hjemme i Lofoten har den ligget høyt på lista i flere år nå.

Rocka nordlendinger Langt fra alle nordlendinger går rundt med kasjettlue og sydvest. På femtitallet kom ungdomskulturen også til Nord-Norge, med bryl i håret, blue suede shoes og rock & roll i snykov og drefs. Da filmen Blackboard Jungle ble vist på kino i Harstad i 1956, brøt det løs noe som lignet på opptøyer: «Ung-

−−−−−−−−−−−−−−− 9 −−−−−−−−−−−−−−− 10 −−−−−−−−−−−−−− B = B −−−−−−−−−−−−−− 12 −−−−−−−−−−−−−− C = C −−−−−−−−−−−−−− 14

dommen trampet takten!» Politiet ble tilkalt, ryddet salen og arresterte to av bråkmakerne. Resten kom seg unna, og sitter i dag spredt på alders- og sykehjem. Harstad var rockebyen i nord og trakk til og med til seg ungdom fra Tromsø som ville spille i band! Lenge varte det ikke, for på sekstitallet kom ei gruppe fra byrivalen Tromsø og forårsaket musikalsk jordskjelv ved å være nesten like skumle som selveste Rolling Stones: Pussycats. Låtene deres var minst like sexy! Sverre Kjelsberg, var vokalist, men den store sangskriveren i gruppa het Trond Graff. I boka har vi med den briljante «Just a Little Teardrop», visstnok skrevet på Ski Hotell rett før en konsert, og med drahjelp av et mildt sentralstimulerende middel: en flaske eggelikør. Min avdøde venn, platedirektør Audun Tylden, holdt sangen for å være «en av de ti beste poplåtene i verden». Kan det være kombinasjonen nordlending/eggelikør som fikk det til å svinge slik? Uforskammet nok kunne en annen nordnorsk storby ved navn Bodø mønstre et lignende pop/rock-fenomen i denne tiden: Gruppa 1–2–6 med Asbjørn «ASA» Krogtoft i spissen. Han skrev en tekst, «Graveyard Paradise», der statsministre, diplomater og militære fikk passet påskrevet. Melodien var fengende og Dylan-aktig, klatret fort på listene og regnes i dag av mange som en av de sterkeste nordnorske sangene som er skrevet. På den nordnorske dialekten engelsk, altså. Gruppa Zoo fra Vesterålen kom friskt inn på tampen av skjegg- og Sigrun Berg-skjerftida i 1980 med albumet Z på maken. Sanger på nordnorsk dialekt i funky pop/rock-innfatning med innslag av disko. Sangen «Evig ung» av Ketil Stokkan er fortsatt en sikker vinner på alle nachspiel. Det nye med disse gutta var bevisst fokus på bekledning, opptreden, lys og lyd, rett og slett show. Jeg vil hevde at alt dette hadde gått i glemmeboka hvis ikke sangene i seg selv var sterke. Stokkan var og er både samfunnsengasjert og tøff. Lenger vekk fra nylonstrenger og fotformsko kommer du ikke. 80-tallet var over oss på godt og ondt. Senere vant Stokkan to norske Grand Prix-finaler, siste gang med låta «Brandenburger Tor» i 1990. Sangen var inspirert av Berlinmurens fall og demonstrerer igjen hvordan en politisk hendelse kan utløse en sang. Ti år tidligere, i 1980, var utbyggingen av Alta-kraftverket i gang. Plutselig sto både naturvern og samiske rettigheter på dagsorden. Demonstranter valfartet til Stilla-vassdraget og lenket seg sammen foran anleggsmaskinene. Politiet måtte sette inn store styrker for å gi anleggsmaskinene arbeidsfred. I denne spente stemningen ble sangen «Sámiid Ædnan» (samisk jord) til. Ragnar Olsen, Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta gjorde det kunststykket å få en nordnorsk, politisk sang med innslag av joik til finalen i Grand Prix. Senere dro de til Eurovision Song Contest i Haag, der de var langt fra å vinne, men fikk markert seg kraftig politisk likevel. Og musikalsk: Plutselig var samisk joik det store! Joik har nemlig større kraft enn krutt …

Sanger med drefs i auan −−−−−−−−−−−−− M = M −−−−−−−−−−−−−

Ikke alle sanger trives i konsertsalenes komfortable omgivelser. Noen lukter bråtebrann og øl. Livet kan være rufsete og rått, som skriket til svartbaken i fjæra. Latteren kan også være mørk og komme fra inst inni hælvete. I hjernen vår sitter sentrene for gråt og latter forunderlig nært hverandre. Gode sangskrivere opererer i disse grenseovergangene: K.M. Myrland og Bjørn Jens, for eksempel. Eller gruppa Senjahopen med dødningehoder og sydvest på kraniene.

15 16

Sangene deres har eternittvegger med grafitti. Ut av knuste ruter kommer skakke historier om hjemlengsel og bortlengsel, vindkast, nedkast og oppkast. Båret oppe av en kjærlighet til det upolerte bølgeblikk-med-rust-Nord-Norge som fortsatt lever. Senjahopens sanger er glitrende formulert av Henrik Sandnes fra Bodø, bandleder med bopel i Oslo og kreativ hjemlengsel, der har vi det igjen! Homesickness! Hva skulle vi gjort uten den? Og hva skulle vi gjort uten sangene? De løfter oss, de binder oss sammen, de utfordrer oss. Irriterer, til og med. Sanger kan trøste og si at du e ikkje aleina, at det finnes håp. Lån øre og øye til «Ikkje aleina» av Marthe Valle, en av dagens unge sangskrivere i nord, så vil du forstå. Eller se på «Å kunne æ skrive» av broder Lars Bremnes. Da skuddene falt på Utøya, var dette en av sangene som den sterkt forkomne og skadde syttenåringen Viljar Hanssen klamret seg til for å overleve. Sanger kan bære den som synger, et stykke – enten de er nordnorske eller ei. De fleste sanger er skrevet i lykkerus, noen i bakrus. Sangene du finner her i boka, er på høyde med de beste av de beste, både sørpå og nordpå. Du må ikke like dem alle, men du skulle unne deg å synge noen av dem. Om ikke annet av hensyn til din egen helse og til ditt eget humør. Ta gjerne Youtube og Spotify til hjelp om du ikke er lommekjent i noteland. Finner du ikke sangen du leter etter, kan jeg bare beklage. Det finnes så mange gode sanger der ute, og mange, mange har hjulpet meg å finne fram akkurat disse. Tusen hjertelig takk til alle som bidro, for eksempel på Facebook! Og ja, jeg tilstår: 83 sanger er altfor lite for ei nordnorsk sangbok som både skal ha med klassikerne og ha fortid, nåtid og framtid i seg. Men om du ikke finner akkurat den sangen du leter etter – kanskje sangen finner deg?

Bremnes, mai 2016

Ola Bremnes