Ole Torp [ r e d.]
ORD SOM FÅR VOKSNE MENN TIL Å GRÅTE 71 dikt, sanger og andre tekster som berører
© 2017 Kagge Forlag AS omslagsdesign og layout: Terese Moe Leiner papir: Munken Print Cream 100 g Boken er satt med Indigo Antiqua 10/12,5 pt. trykk og innbinding: Livonia Print SIA isbn: 978-82-489-2038-0 Alle tekster er trykt med tillatelse fra opphavsrettighetshaverne. Der det ikke har vært mulig å finne riktig opphavsrettighetshaver, ber vi om at vedkommende tar kontakt med forlaget. Kagge Forlag AS Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo www.kagge.no
Innhold Forord 10 tor-aksel busch 13 «Hentet» av Johann Grip 13 «Privat huskeregel» av Kolbein Falkeid 15 klaus hagerup 16 «De spilder bold på vejen» av Morten Nielsen 17 odd karsten tveit 18 «Hevn» av Taha Mohammed Ali 19 truls synnestvedt 21 «Trinn» av Hermann Hesse 22 bjørn sothberg 24 Utdrag fra Garman & Worse av Alexander Kielland 24 ole torp 26 «Sang til den norske hær i Skottland» av Nordahl Grieg 27 per fugelli 29 «Skjærgårdsø» av Knut Hamsun 29 julian berntzen 31 «Det syngende egg» av André Bjerke 32 olav aaraas 34 «Men vi lever» av Rolf Jacobsen 37 per egil hegge 38 «Hamlet» fra Dr. Zhivago av Boris Pasternak 39 johan h. andresen 40 «The Charge of the Light Brigade» av Lord Alfred Tennyson 41 tom stalsberg 44 «Nysnømorgen i skogen» av Hans Børli 45 preben carling 46 Utdrag fra Ulysses av James Joyce 47 ola bremnes 51
«Aften-suk» av Petter Dass 52 andreas viestad 53 «Reflections On Ice-Breaking» av Ogden Nash 54 edvard hambro 55 «Alt er så nær meg» av Inger Hagerup 57 finn schjøll 58 «Alltid freidig når du går» av Christian Richardt 59 andreas hompland 60 «Å dikte» av Tor Jonsson 61 jørn hoel 62 «Nordnorsk julesalme» av Trygve Hoff 63 lars saabye christensen 65 «Vermeer» av Tomas Tranströmer 66 kjartan fløgstad 68 «Gjer ein annan mann ei beine» av Olav H. Hauge 69 erling borgen 70 «Eg bed om stille» av Pablo Neruda 71 sverre diesen 74 Utdrag fra Peer Gynt av Henrik Ibsen 76 frode grytten 80 «Den dagen Lady døde» av Frank O’hara 81 gunnar staalesen 83 Utdrag fra Sjur Gabriel, første roman i Hellemyrsfolket av Amalie Skram 84 fabian stang 86 «Du må ikke sove» av Arnulf Øverland 86 dag steinfeld 90 «Terje Vigen» av Henrik Ibsen 91 wasim zahid 104 Utdrag fra «Byduer i dur» av Chirag Patel i Karpe Diem 105 sindre hovdenakk 106 Utdrag fra «Thunder Road» av Bruce Springsteen 107 dan børge akerø 108 «Bøndene på Capri ø» av Jens Bjørneboe 108 jan erik vold 110 «Jeg har våket» av Gunvor Hofmo 111
arill riise 113 «He ain’t heavy, he’s my brother» av Bob Russell og Bobby Scott 115 sindre finnes 116 «Industrial Disease» av Mark Knopfler/Dire Straits 117 ketil bjørnstad 120 «Et rom står avlåst» av Kolbein Falkeid 121 ingebrigt steen jensen 122 «Hvis –» av Rudyard Kipling 123 finn kalvik 125 «Strofe med vinden» av Inger Hagerup 126 halvard c. hanssen 127 «Måltids-sång» av Carl Michael Bellmann 128 rolf lie 131 «Til stormen dreg forbi» av Bob Dylan 133 bernt hagtvet 135 «Summer Morning» av Charles Simic 135 jon almaas 138 «Jeg går omkring» av Arnulf Øverland 139 jan kjærstad 140 «Under stjärnorna» av Pär Lagerkvist 141 christian ringnes 142 «Du skal være tro» av André Bjerke 143 nils ole oftebro 145 «Mea Maxima Culpa» av Jens Bjørneboe 145 lars lillo-stenberg 147 «Tenåring» av Wisława Szymborska 148 jan egeland 150 «Mozart» av Claes Gill 151 finn skårderud 152 «Ensomhet, sier du» av Arild Nyquist 154 john o. egeland 155 «Hommage à kråka» av Arild Nyquist 156 jon michelet 159 «Aust-Vågøy, mars 1941» av Inger Hagerup 161
steinar ofsdal 162 «Min gut» av Stein Versto 163 per kristian foss 164 «Våre små søsken» av Inger Hagerup 164 helge torvund 167 «Tur gjennom mørket» av William Stafford 167 magnus takvam 169 «Tale ved båra til ein vestlands-småbonde» av Marie Takvam 170 kjell cordtsen 172 «Metope» av Olaf Bull 173 edvard hoem 176 «Do not go gentle into that good night» av Dylan Thomas 177 knut olav åmås 179 «Det er den draumen» av Olav H. Hauge 181 thor gjermund eriksen 182 Utdrag fra En lesende arbeiders spørsmål av Bertolt Brecht 183 chris tvedt 184 «Kyssande vind» av Hjalmar Gullberg 185 espen aas 186 «Famous Blue Raincoat» av Leonard Cohen 187 sigvart dagsland 189 «Julaften» av Sigbjørn Obstfelder 191 helge jordal 192 «Ja visst gör det ont» av Karin Boye 193 terje rød-larsen 195 Utdrag fra Først elske – siden dø av Erich Maria Remarque 196 walid al-kubaisi 198 «Istedenfor dolken og giften» av Fadhil al Azzawi 198 stig holmås 200 «Hestene står i regnet» av Astrid Hjertenæs Andersen 201 bjarte hjelmeland 202 «Invictus» av William Ernest Henley 203 brynjar meling 204 Utdrag fra Sophies valg av William Styron 204
mads gilbert 206 «Vi lærer dem livet, sir» av Rafeef Ziadah 207 sven nordin 210 «Ord over grind» av Halldis Moren Vesaas 211 fredrik græsvik 212 «Strange fruit» av Lewis Allen 213 kristian berg harpviken 214 Utdrag fra Din stund på jorden av Vilhelm Moberg 215 jan eggum 216 «Episode» av Inger Hagerup 217 jan jakob tønseth 218 «Appelsintreet» av Tennessee Williams 219 PS: «En bag-ladys blod» av Lawrence Ferlinghetti 223 Takk 225 Kilder 227
Forord =8=
Poesien er den fattige krigerens mest skinnende spyd, sier den amerikanske lyrikeren Lawrence Ferlinghetti. Han sier også at «Poesien hører elefanten hviske, poesien vet hvor mange engler og demoner som danser på fallosens hode …» Poesien taler til Mannen, vi er mange som har hatt et mer enn flyktig møte med den delen av litteraturen som krever den mest kresne omgang med ord. Poesi slår an en mystisk streng, en svak resonans i oss: fra et sted under trærne, en sommerdag ved havet, en stormfull vinterdag på fjellet. Eller – en barndom. En fars hånd, en mors blikk. En syk søster, en død bror. En døende hustru. En tapt eller savnet venn. Et sted vi passerte fort på en reise og senere alltid visste at det var der vi skulle bodd. En strofe av musikk. En kvinne. En duft. Det uutgrunnelige smilet fra henne vi aldri så igjen. En diktstrofe åpner en hemmelig eske, bringer uro til ro. Noen få ord kan få tårene frem – nesten uten at vi vet hvorfor. Poesien er den ukjente gjesten i huset, sier Ferlinghetti, en poet jeg personlig setter høyt.
10
I denne boken har jeg invitert 71 norske menn til å dele diktene som har fått dem til å gråte. Tøffe menn og ikke-så-tøffe-menn. De er venner, intervjuobjekter, menn jeg beundrer, morsomme menn, sjenerte menn, alvorlige menn, kunnskapsrike menn. De knytter diktene til erfaringer de har gjort i livet, og som har rørt dem. Ikke alt tragisk eller sårt, noen dikt er bare til ettertanke. Og ikke alle mennene er like åpne om at de gråter. Mange av oss snakker jo fremdeles ikke om sånt. Til noen dikt knytter det seg også klare minner. Til andre – holdninger, utfordringer, idealer, forferdelse, sorg, drømmer eller håp. Men felles for dem er at dette er diktene som har satt seg fast hos mennene, dit ingen kan se inn. I denne boken deler mine menn likevel litt. Noen ganger forsiktig, andre steder rått og åpent. Poeten, sier Lawrence Ferlinghetti, poeten blander drinker av vilt brennevin, og om og om igjen er han forbauset over at ingen sjangler. Ole Torp oslo, sommeren 2017
Resten av livet tor-aksel busch =8=
Jeg velger to dikt som vil følge meg resten av livet. Lille julaften 2014 fikk vi en dyster beskjed; min kjære ektefelle, Marianne, hadde kreft. I romjulen ble det bekreftet at det var lungekreft, den mest dødelige av alle kreftformer. Hun som aldri hadde røkt, ei heller vært i et miljø med passiv røyking. Hvorfor? Spørsmålene var mange, situasjonen krevende. Julen 2015 gav jeg Marianne en liten diktbok, Ren poesi med undertittel Vi har ikke plass til avstand mellom oss. Et av diktene som gledet henne er av Johann Grip og lyder slik: =8=
HENTET av johann grip Barn har en egen måte å bruke språket på. I barnehagen der sønnen min går, blir de for eksempel “henta”. Sunniva, du er henta! roper de, når for eksempel Sunniva
13
blir hentet, og Sunniva slipper det hun har i hendene løper hvinende nedover skråningen rett i armene på den som står ved porten og er kommet for å hente. Når også jeg en gang får øye på at noen står i porten og skal hente meg da håper jeg at det vil skje nøyaktig slik. Før Marianne sovnet stille inn 17. juli 2016 leste jeg dette diktet flere ganger for henne, og kunne skimte små smil mellom mine egne tårer. Minnesamværet etter begravelsen avsluttet jeg med et dikt av Kolbein Falkeid. Hans korthugde, presise setninger har alltid appellert til meg.
14
hentet | johann grip
PRIVAT HUSKEREGEL av kolbein falkeid Du skal ikke klistre fine øyeblikk opp på veggene i tankene og forgylle dem med lengselen din. Du skal kjøre spettet hardt innunder arrete hverdager og vippe dem opp. En etter en. Det er derfor livet har deg på mannskapslista. Hvorfor valgte jeg dette diktet i en situasjon hvor inntrykkene av mange og gode minner var svært sterke? Adressatene var selvsagt de tilstedeværende, men ikke minst mine døtre og meg selv. Vi tar vare på minnene, ja endog forgyller vi enkelte av dem. Men hverdagen kommer, det visste Marianne, og i en krevende livsfase synes jeg det var riktig på denne måten å minne om realitetene ved det å være menneske, i tråd med Mariannes ånd. tor-aksel busch (1950) er riksadvokat.
15 kolbein falkeid | privat huskeregel
Evig trøst klaus hagerup =8=
Jeg har valgt et dikt av den danske lyrikeren Morten Nielsen. Han var med i den danske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig og døde i 1944, bare 22 år gammel. Jeg leste dette diktet første gang da jeg var 14 år, og det har fulgt meg siden. Ikke minst er det blitt viktig for meg, etter at livet mitt er blitt lenger bak meg enn foran meg. Min mor skrev en gang at «hukommelsen» er langsynt. Diktet til Morten Nielsen er et langsynt dikt, en evig trøst som holder fortiden fast og minner oss om at barndommen aldri forlater oss. Vi bærer den med oss til vil ikke lenger er vi. klaus hagerup (1946) er forfatter.
16
evig trøst | klaus hagerup
DE SPILDER BOLD PÅ VEJEN av morten nielsen Luften er juniaktig og klar og øm, og den flyvende Bold springer op mod din kjoles søm, og du kaster igjen, og jeg hører et Boldtre slaa. Og henover Hækken er Himlen uendelig blaa. Du kaster igjen. Og du bøjer dig lidt i dit Kast. En Iling gaar gennem din skulder og nagler dig fast til en skjult Aabenbaring. Jeg staar og ved mere end du, Den blideste Rytme i Verden, den rammer dig nu. Har jeg selv været vendt imod andet i aarevis, har jeg handlet med dyrere Ting jeg har givet til Pris, og er jeg en Dreng på tolv eller enogtyve? Sommeren kommer og Bolden skal flyve og flyve.
17 morten nielsen | de spilder bold på vejen
Hos min palestinske bokhandler odd karsten tveit =8=
Dagen jeg hørte dette diktet vil jeg ikke glemme. Jeg kom til min palestinske bokhandler i Jerusalem for å finne bøker om Israels første krig. I stedet fant jeg ham beveget foran datamaskinen. Bokhandleren pekte på skjermen og sa: «Dette diktet må du høre!» Han visste at jeg skrev på en bok om palestinernes store katastrofe i 1948, da sionistene drev nær 800 000 mennesker på flukt. Han visste også at jeg hadde intervjuet overlevende fra israelske massak rer av palestinske barn, kvinner og menn. Da israelske soldater i oktober 1948 rykket inn i landsbyen Dawayme, gjemte spedbarnsmoren Rhama Nesleh seg i en hule sammen med familie og naboer. For å vise at de ikke hadde våpen, hengte de opp hvite laken ved inngangen. Da israelerne nærmet seg hulen, viftet mennene også med sine hvite hodeplagg. Israelerne beordret alle til å stille seg opp på to rekker, menn på én, kvinner og barn på en annen. Med sitt lille barn på armen ble Rahma stående ytterst, ved siden av sin mor. Da soldater tok tre unge jenter med seg til en lastebil, begynte mødrene å skrike. Uten mange ord ble jentenes mødre skutt. De andre kvinnene løftet armene mot himmelen i bønn. Soldatene skjøt igjen. Rahma så moren falle om. Selv sank hun sammen mens hun skjulte datteren halvt under seg. Flere soldater kom til. De fyrte av nye salver mot flokken på bakken. Ramah kjente en kule sneie kjolen. Da soldatene dro, så hun at moren var død og broren ligge hardt skadd noen meter unna.
18
hos min palestinske bokhandler | odd karsten tveit
«Ikke gråt», hvisket han. «Du må flykte, ikke tenk på meg; jeg dør likevel.» Så mange som åtti barn, kvinner og menn lå døde igjen i landsbyen. Noen hadde israelerne kastet ned i brønner. Rahma kom seg levende unna, med babyen på armen. Nå ville bokhandleren i Jerusalem spille av det diktet som fikk ham til å gråte. Det hadde tittelen «Hevn» og var skrevet av en palestiner som hadde flyktet da sionistene bombarderte landsbyen hans i Galilea i 1948. Den 17 år gamle Taha Mohammed Ali kom seg over grensen til Libanon. Året etter snek han seg tilbake til det som nå var Israel. Jeg hørte poeten lese diktet på arabisk. Her gjengitt i fri oversettelse. odd karsten tveit (1945) er journalist og forfatter. =8=
HEVN
av taha mohammed ali Til tider ønsket jeg å duellere med mannen som drepte min far, knuste vårt hjem og tvang meg til nabolandet Hvis han drepte meg, fikk jeg i det minste hvile Jeg var klar til å ta hevn Men hvis han kom, og det viste seg at han hadde en mor som ventet, eller en far som ville holde sin høyre hånd til hjertet hver gang sønnen var sen til et avtalt møte, selv om det bare et kvarter, ville jeg ikke drepe ham, selv om jeg kunne Jeg ville heller ikke ta livet hans hvis det ble klart at han hadde en bror
19 taha mohammed ali | hevn
eller søstre som elsket ham, og hele tiden lengtet etter å møte ham Eller hvis han hadde en kone som ventet, eller barn som ikke kunne tåle at far var fraværende og som elsket gavene hans Eller hvis han hadde venner eller naboer kan kjente, eller kamerater fra fengsel, sykehus eller skole som spurte etter ham, og sendte ham hilsener Men, hvis han var alene, kuttet av som en gren på et tre uten mor eller far, uten en bror eller søstre, ugift og barnløs, uten slektninger, naboer eller venner eller kolleger Da ville jeg ikke legge én ting til smerten han hadde ved å være ensom Jeg ville hverken gi ham dødens pine eller sorgen over å ende livet I stedet ville jeg ignorere ham når vi møttes på gaten og vite at ikke å vise ham oppmerksomhet ville være en form for hevn Gjendiktet av Odd Karsten Tveit
20
hevn | taha mohammed ali