250 VILLE EPISODER FRA ROCKENS HISTORIE
Š 2018 Kagge Forlag AS bokdesign: Terese Moe Leiner illustrasjoner: Frode Ă˜verli papir: Magno natural 140 g boka er satt med Lyon Text 10,8 | 14,4 trykk og innbinding: Livonia isbn: 978-82-489-2239-1
Kagge Forlag AS Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo
www.kagge.no
6
INNHOLD FORSPILL 8 RAMPETE RØTTER 11 PRIVATLIVETS UFRED 19 FANDEN ER LØS 33 OZZY SPESIAL 45 MOON SPESIAL 49
ON THE ROAD AGAIN 53 BACKSTAGE 73 SCENESPRELL 85 FREKKE FESTER 105 SEX OG SLIKT 117 EKSTRANUMRE 123
7
FORSPILL «Don’t print the fact – print the myth!» (andrew loog oldham)
Rockens historie blir som regel fortalt gjennom tørre fakta med navn, titler og datoer. Men det finnes en annen, langt mer underholdende måte å bli kjent med rockens verden på. Om man oppsøker garderober, hotellrom, bandbiler, fester og alle andre steder hvor publikum ikke har adgang, finner man også fortellinger om rock. Denne boken forteller de historiene. Du vil garantert få deg en god latter, kanskje en og annen overraskelse, og sannsynligvis vil du tvile på sannhetsgehalten i mange av historiene. Det får så være. Jeg bringer bare videre historier som jeg med hånden på hjertet mener er edruelige og sanne. Som for eksempel den som jeg selv opplevde da mitt første band skulle ha sin første betalte spillejobb i 1977. Vi var fem gutter i alderen 15 til 17 år, og måtte følgelig ha en sjåfør til å bringe oss til spillestedet – en katolsk skole i Bergen drevet av nonner. Min far ble redningen. Han var overlege ved et psykiatrisk sykehus, og fikk ordnet med både bil og sjåfør derfra. Vi ble altså kjørt til vår første spillejobb i en varebil som ble brukt til å frakte psykiatriske pasienter. Noen vil mene at det var en naturlig start på min karriere i musikkens tegn. De 250 historiene er inndelt i kapitler, fra barndom til etterspill. Jeg har valgt å styre unna historier knyttet til dødsfall, da de spares til en egen bok. De fleste historiene om utenlandske artister er hentet fra et tusentall aviser, magasiner og bøker. Noen er også fortalt direkte til meg. Alle de norske historiene har jeg samlet inn gjennom personlig kontakt med artistene. Jeg vil benytte anledningen til å si
8
hjertelig takk til alle som har bidratt med sine private historier. Jeg skulle gjerne hatt med mange flere, og kommer til å holde e-posten min åpen for alle som har lyst til å bidra til en eventuell Rockestreker 2. Skriv til bard.ose@online.no Det er med rockende hjerte jeg sender den største takken til Frode Øverli, som kom med ideen til denne boken for mange år siden. «Skulle ikke vi …?» Jo, det skulle vi. Og her er den. God fornøyelse!
9
10
RAMPETE RØTTER Alle artister har en fortid. Noen har en litt mer fargerik fortid enn andre.
FORBRYTELSE OG FALSETT
To av brødrene i The Bee Gees laget så mye bråk i oppveksten at familien var nødt til å emigrere til Australia. Storebror Barry lokket ofte med seg lillebror Robin for å gjøre hærverk på biler eller sette fyr på diverse bygninger i hjembyen Manchester. Til slutt hadde politiet og myndighetene fått nok. En dag i 1958 banket det på døren hjemme hos familien Gibb, og pappa Hugh fikk følgende ultimatum: Enten tok han med seg hele familien og emigrerte til Australia, eller så ville guttene bli plassert på en forbedringsanstalt. Hugh Gibb valgte det første, og oppfordret samtidig guttene til å bruke all sin energi på deres andre interesse: musikk.
TYVEN, TYVEN
15 år gamle George Alan O’Dowd ble tatt for tyveri i en klesbutikk i London en dag i 1976. Han hadde i lengre tid klart å stjele klær ved å skyve kleshengere halvveis ut gjennom brevsprekken i flere butikker, og deretter dra hengerne (og klærne) ut etter at han hadde forlatt butikken. Politiet lot ham gå siden han bare var 15 år gammel. Seks år senere ble han verdenskjent som Boy George. Ulastelig antrukket, selvsagt.
11
KURTS SKILPADDER
Kurt Cobain var så glad i dyr da han var tenåring at han en gang gikk til innkjøp av et halvt dusin skilpadder. Disse hadde han i et badekar som han plasserte midt i stuen sin. Etter hvert begynte det å lukte vondt av all avføringen fra skilpaddene, men Kurt visste råd: Han hadde en kamerat som eide en stor boremaskin, og sammen boret de et digert hull i stuegulvet for at all dritten skulle renne ut. Det hjalp imidlertid ikke på lukten, så det varte ikke så lenge før også skilpaddene måtte ut av huset.
MELKESPRENG
Brødrene Noel og Liam Gallagher skapte mange problemer for foreldrene i oppveksten. De drev med både innbrudd, hærverk og slåssing, men ikke alt var like vellykket. Den største tabben som storebror Noel og en gjeng kamerater gjorde, var da de stakk av med en melkebil. Først lå de på lur da melkemannen tok en pause for å gå på do. Noel stengte ham inne på toalettet, og satte seg deretter bak rattet og dro av gårde sammen med kameratene. Da de hadde kjørt et par kilometer, var det en i gjengen som stilte det fundamentale spørsmålet: «Hva skal vi med 20 000 flasker melk?»
FRA SKOLE TIL SCENE
Angus Young var fremdeles bare skolegutt da hans eldre bror Malcolm startet AC/DC. Det førte til at Angus gikk rett fra skolen til øvingslokalet, uten å skifte klær. Der sto han med kortbukse, bukseseler, skjorte, slips og lue. Skoleuniformen ble værende hans faste sceneantrekk, og dermed også hans varemerke. Navnet AC/DC fant guttene på en støvsuger som storesøsteren hadde. Ingen av dem hadde den fjerneste anelse om at det også var et slanguttrykk for å være bifil.
12
HVITVASKING
Johnny Ramone var også ungdomsforbryter før musikken reddet ham. Den unge John Cummings (som var hans egentlige navn) var imidlertid ganske mislykket som innbruddstyv. Han ble en gang arrestert da han forsøkte å rane det han trodde var en «drugstore» – en butikk med øl og sprit. Problemet var at han hadde gått inn i lokalet ved siden av – og der var det et vaskeri.
KÅPE MOT TROMMER
Nils Ole Steinbakk, trommeslageren i rockebandet Taboo, hadde i 1964 fått sparken i to band fordi han ikke hadde eget trommesett. Han hørte på Radio Lux og var en desperat 14-åring. Løsningen var å grine seg til å bli konfirmert et år før tiden, slik at han kunne få penger til trommer. Sognepresten sa først nei; gutten var for ung. Men Nils Ole ga seg ikke og ble konfirmert sammen med dem som var ett til to år eldre. Etter konfirmasjonen manglet han imidlertid fortsatt kapital til anskaffelsen. Moren, som var enke, hadde spart i flere år for å kjøpe seg ny vinterkåpe. Nils Ole ble med til Bodø da den nye kåpen skulle anskaffes. Ikke lenge etter kom de tilbake til Fauske – moren uten kåpe og Nils Ole med sitt første trommesett.
HEISEN TIL SUKSESS
Den millionselgende duoen Hall & Oates kan takke en vareheis for suksessen. De to karene var medlemmer av hver sin vokalgruppe da de stilte opp i en talentkonkurranse i Philadelphia i 1967. Temperaturen var høy mellom de konkurrerende gruppene, ja så høy at en slåsskamp brøt ut. Daryl Hall og John Oates ville slett ikke slåss, men flyktet i stedet fra bråket og søkte tilflukt i heisen som fraktet alt utstyret opp til lokalet hvor konkurransen ble arrangert. Der og da innledet de et samarbeid som etter hvert skulle bli en av de mestselgende duoene i rockens historie.
13
TOM OG JERRY
Paul Simon og Art Garfunkel opptrådte sammen første gang på barneskolen, da de begge var med i en oppsetning av Alice i Eventyr land. Paul hadde rollen som den hvite haren, mens Art var katten. Platekarrieren startet i 1957, da de begge var 16 år gamle. De kalte seg Tom & Jerry (etter tegnefilmen). På den siste LP-en de laget sammen er det en sang som heter «The Only Living Boy In New York», der Paul (alias Jerry) synger alene til en venn som heter Tom. Sangen er Pauls personlige farvel til Art, som altså var Tom da de startet sitt samarbeid.
TRAKTOR TIL SKOLEN
Glen Campbell vokste opp på en gård i en landsby med mindre enn 200 innbyggere. Det var langt til skolen, men den unge Glen visste råd: Han hadde lært seg å kjøre traktor på gården, og overtalte sin far til å bygge om den minste traktoren slik at han kunne bruke den til og fra skolen. Faren bygget sidestøtter på traktorhuset, slik at lille Glen ikke skulle risikere å falle ut mens han kjørte.
BOKSING OG SKOPUSS
James Brown hadde en tøff oppvekst, og tilbrakte til sammen tre år på et internat for vanskeligstilte barn. Der lærte han seg blant annet å pusse sko og å bokse. På dagtid sto han utenfor en radiostasjon i Augusta i Georgia og pusset sko for småpenger. På kveldstid trente han boksing på harde livet. I løpet av sin ungdom vant James Brown 16 av de 17 profesjonelle kampene han bokset i.
14
BARNEPRESTEN
Solomon Burke var med sine 200 kilo en av de bokstavelig talt største soulartistene som har levd. Men mens de fleste andre soulartister lærte å synge gospel i barndommen, gikk den unge Solomon et skritt videre: Allerede ni år gammel sto han på prekestolen og ledet sine egne gudstjenester. Hele oppveksten ble han kalt «The Wonder Boy Preacher» .
DEN SYNGENDE SEKRETÆR
Concetta Rosa Maria Franconero var på god vei til å bli sekretær. Hun vant førsteplass i en skrivemaskinkonkurranse på skolen i New Jersey tidlig på 50-tallet, og faren så for seg at datteren ville få en god karriere i et advokatfirma i New York. Men Concetta hadde et annet talent også. Hun hadde en usedvanlig vakker sangstemme, noe blant annet TV-produsenten Arthur Godfrey bet seg merke i. Han døpte den unge artisten om til Connie Francis og sørget for at hun fikk platekontrakt. Skrivemaskinen ble lagt på hyllen.
HUN BYTTET BORT KUA
Bobbie Gentry vokste opp i enkle kår på besteforeldrenes gård i Chickasaw County i California. Hennes alenemor Ruby eide to av kyrne på gården. Da Bobbie var syv år gammel, var hun blitt så glad i musikk at moren så seg nødt til å skaffe familien et instrument. På en nabogård visste hun at det sto et gammelt piano i en løe. Ruby tok det ene av de to kyrne sine, gikk til nabogården, og i bytte mot kua fikk hun pianoet. Noen dager senere hadde Bobbie Gentry komponert sin første sang – en hyllest til hunden på gården.
15
SALHUS BLUES I FØRDE
Arle Hjelmeland fra Good Time Charlie startet sin karriere som seksåring under Røde Kors-veka i Førde høsten 1964. Ikke med blues, som han er kjent for, men med «Singel og sand» sunget sammen med selveste Salhuskvintetten. Den krøllete lysluggen hadde forberedt seg godt. Han kunne teksten på rams. Det kunne dessverre ikke kvintetten, som for øvrig også er kjent under kallenavnet Olkabilamo. Da de sto på scenen, oppdaget Arle at gjengen fra Salhus sang en helt annen tekst. Etterpå skjønte han at det sannsynligvis var på grunn av en termos med noe godt i som Salhuskvintetten hadde i garderoben.
HVIS JEG VAR EN FUGL
Anita Hegerland opptrådte en kveld i 1971 foran 16 000 mennesker i Tyskland sammen med Roy Black. Plutselig, midt i refrenget på «Schön ist es auf der Welt zu sein», kom det en mann opp fra publikum og overrakte Anita en blå undulat i bur. Hun ble mildt sagt forskrekket, men fortsatte å synge. Fuglen plystret og sang ved siden av den unge artisten. I neste refreng kom den samme mannen opp på scenen igjen, denne gang med en stor pose med utstyr og mat til fuglen. Anita tok med seg denne fuglen hjem til Norge, og kalte den Tino etter sin første single «Albertino». Fuglen levde tolv år, den ble et kjært familiemedlem og ble avbildet i utallige blader sammen med Anita.
GRUSOMME KURT
På begynnelsen av 90-tallet ble Kurt Nilsen utestengt fra Åsane senter i Bergen for all fremtid etter å ha hisset på seg senterlederen. Sammen med en kamerat rev Kurt ned og ødela flere blomsterpotter utenfor en videobutikk på senteret. De ble imidlertid tatt på fersken av en rasende senterleder, og han var nådeløs. Frode Sæbø ble altså så sint at han valgte å nekte Kurt adgang til senteret for all fremtid.
16
Da idolvinneren ble kåret til Årets navn 2006 i Åsane Tidende, var premien et gavekort på 5000 kroner, sponset av nettopp Åsane senter. Kurt uttalte at han ikke helt visste om han skulle tørre å vise seg i butikkene av frykt for å treffe på senterlederen igjen.
TISSING LINK
Første gang William Hut skulle spille i Hulen i Bergen var tidlig på 90-tallet sammen med bandet Poor Rich Ones. De fire medlemmene var bare 14–15 år gamle, og hadde egentlig ikke lov til å være i en klubb med 18-årsgrense og alkoholservering. Før konserten måtte Willy Marhaug (William Hut) på toalettet. Det var da han for alvor skjønte at han var litt for liten til å slippe inn i Hulen. Han kom inn på do, gikk bort til urinalet og tenkte: Herlighet, dette var høyt. Willy måtte stå på tå for å klare å slå lens. Folk kom inn og lurte på hva den lille gutten hadde i Hulen å gjøre. Den lille gutten gikk deretter på scenen og viste til fulle hvorfor han var der.
BLUES FOR BRITISKE KYR
Bergensbluesen ble født på et jorde nord for London den morgenen Hungry John våknet av at et tjuetall kyr tråkket i stykker teltet som han og trommeslager Willy Korneliussen lå i. De to unge guttene hadde slått opp teltet i stummende mørke. Grytidlig neste morgen våknet de altså av at noen – eller noe – var i ferd med å trampe i stykker teltet. Idet Willy satte seg opp, stakk det et stort hode med lang tunge inn gjennom teltåpningen. Guttene hadde lagt seg til å sove midt på et beite. De kom seg opp og ut av soveposene, og så til sin forferdelse at teltet var mer eller mindre rosemalt av kuruker. De hadde ikke noe annet valg enn å rulle sammen det stinkende teltet, løpe mot veien og håpe at en barmhjertig trailersjåfør ville plukke dem opp. Fortrinnsvis en sjåfør uten luktesans.
18