Slik blir du statsminister og 99 andre morsomme ting du kan gjøre når du blir stor

1

5 1

5 1

5 1

5

1

5 1

5 1

5 1

5

6

© 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Birgers Oterutleie Layout: Birgers Oterutleie | Line Holtskog Foto side 12: Norsk studentorganisasjon, side 25: Gisle Bjørneby, NMBU, side 36: NTB Scanpix, side 47: TVNorge/Erik Helland Urke, side 57: Daniel Mikkelsen Photography, side 70: Håkon Angell Bolkan, side 84: Wikimedia Commons, NASA, Texas Space, side 97: Gaute Grøtta Grav, side 106: Kilian Munch, side 120: Tom Haga, Side 130: Birgers Oterutleie, side 142: Arvid Wünsch/Team Liquid, side 152: Stig Fiksdal, DNB, side 162: John D. Harrison.

Alle foto er bearbeidet av Birgers Oterutleie.

Papir: Perigord 135 g Boka er satt med: FairplexNarrowBook | 11,5 pt Trykk og innbinding: Livonia Print | Latvia ISBN: 978-82-489-1651-2 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Innhold NÅR JEG BLIR STOR . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 1. SLIK BLIR DU STATSMINISTER og seks andre måter du kan være helt sjef på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

9. SLIK BLIR DU PROGRAMLEDER og sju andre måter du kan bli «noe innen media» . . . . . . . . . . . . . . . . 103 10. SLIK BLIR DU KOKK og seks andre levebrød som er til å spise opp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115

2. SLIK BLIR DU INSEKTFORSKER og fem andre yrker for en ordentlig nysgjerrigper . . . . . . . . . . . . . 19 11. SLIK BLIR DU PRODUKTDESIGNER og åtte andre yrker for 3. SLIK BLIR DU FOTBALLPROFF og fem andre friskusyrker . . . . . . . . . . 31 deg med et godt øye . . . . . . . . . . . . . . . 127 4. SLIK BLIR DU SNEKKER og seks andre oppbyggelige og nevenyttige jobber . . . . . . . . . . . . . . 43

12. SLIK BLIR DU PROFESJONELL ESPORT-UTØVER og seks andre måter å leke seg gjennom arbeidsdagen på . . . . . . . . . 139

5. SLIK BLIR DU POPSTJERNE og sju andre yrker det svinger av . . . . 53

13. SLIK BLIR DU FORBRUKERØKONOM og fem andre yrker for deg som 6. SLIK BLIR DU LEGE UTEN GRENSER synes tall er det som teller . . . . . . . . . 149 og åtte andre måter du kan redde verden på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 14. SLIK BLIR DU ISKREMSMAKER 7. SLIK BLIR DU ASTRONAUT og fem andre coole og sju andre yrker for deg som jobber verden rundt . . . . . . . . . . . . . . . 159 ikke er redd for noe . . . . . . . . . . . . . . . . .79 YRKER DU KAN 8. SLIK BLIR DU VETERINÆR LESE OM I BOKA . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 og fem andre yrker for deg som er glad i dyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 LES MER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 TAKK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168

NÅR JEG BLIR STOR …

Hvor mange ganger har noen spurt deg om hva du skal bli når du blir stor?

Voksne er nysgjerrige på sånt. Foreldrene dine, for eksempel. Faren din har kanskje en drøm om at du skal følge i hans fotspor, selv om du synes at hva det enn er han driver med ser kjempekjedelig ut. Moren din ønsker nok at du velger noe fornuftig, slik at det blir lett å få jobb. Besteforeldrene dine er helt sikre på at det kommer til å bli noe stort av deg, men håper i hemmelighet på at du vil bli lege, så de kan komme til deg med den vonde hofta si når de blir skikkelig gamle. Og vennene dine bytter mellom å ville bli dyrlege, advokat, popstjerne eller bare stinn av penger.

Det er selvsagt ingen som forventer at du allerede har bestemt deg for hva du skal bli når du blir stor. Men det er fint å vite dette: Det har aldri vært så mange spennende ting å velge mellom som akkurat nå! Ny teknologi og nye medier er bare to av grunnene til at det finnes flere muligheter enn noensinne.

Det er heller ingen som forventer at du skal ha den samme jobben i 40 år, slik som besteforeldrene dine kanskje hadde. Tvert imot er det vanlig at du i løpet av arbeidskarrieren din prøver ut flere ting du synes er spennende. Er ikke det ålreit å tenke på?

Spør og grav!

Selv har jeg alltid hatt lyst til å bli journalist og forfatter, men i arbeidet med denne boka har jeg fått lyst til å bytte jobb flere ganger. For første gang i mitt liv har jeg blitt interessert i insekter, jeg har angret på at jeg ikke satset alt på å bli Norges første astronaut, og jeg har fått lyst til å reise til eksotiske land for å hjelpe mennesker i nød. Jeg har blitt inspirert av alle de ulike menneskene jeg har intervjuet, fordi de har én viktig ting til felles: De brenner for det de driver med.

4

Mitt beste råd til deg er derfor å snakke med mennesker som jobber med noe du synes ser gøy ut. Hvis du kjenner eller treffer noen som driver med noe spennende: Spør dem om alt du lurer på! Grav i vei om hva som er moro og hva som er kjedelig, og ikke minst: hva de egentlig driver med hele dagen. Kanskje du får lov til å bli med på jobb en dag?

Flere av menneskene jeg har pratet med, har skapt sin egen arbeidsplass. Det kan du også gjøre. Finn ut hva du er eller kan bli god til, og hvor det kan være behov for noen som er god til akkurat dette. Hvis du er flink nok, kan du være så heldig at du selv skaper innholdet i din egen jobb. Det gjorde Silje Sandmæl da hun ble forbrukerøkonom, før det fantes noe som het forbrukerøkonomer.

Det gjorde «Sinnasnekkeren» Otto Robsahm, fordi han ikke ville nøye seg med å være «vanlig» snekker. Og det gjorde Jens Waller Aasgaard, som spilte så mye data at han plutselig fant ut at han kunne leve av det. Noen yrker må du ofre noe for. Fotballproff Mats Møller Dæhli spilte fotball mens klassen hadde sommeravslutning, og popstjernen Marion Ravn satt på et hotellrom på den andre siden av verden mens venninnene gikk på skoleball.

Følg hjertet ditt!

Yrkene du kan lese om i denne boka, er ikke bare de som gir den tryggeste karrieren og den beste lønnen. Noen av jobbene vil bare de aller heldigste få. Men det er jo lov å drømme om dem. Jeg håper også at de «vanlige» yrkene høres morsomme ut når du leser om dem. For selv om du må vaske klærne dine og lage middag selv, er det faktisk ganske morsomt å være voksen. Følger du hjertet ditt når du planlegger framtida, får du forhåpentlig lov til å jobbe med noe du synes er spennende. Det er som å få velge favorittfaget sitt på skolen og kun holde på med det. For noen er valget enkelt, for andre er det vanskeligere. Kanskje blir du klokere av denne boka, kanskje blir du bare mer forvirra. Du har uansett mange år på deg til å tenke ut hva du vil bli. Målet er først og fremst at du skal bli inspirert av alle mulighetene som finnes der ute – og få masse å glede deg til når du blir stor.

5

6

1.

SLIK BLIR DU STATSMINISTER og seks andre måter du kan være helt sjef på

Du håndhilser på USAs president og slår av en prat med den britiske statsministeren, den tyske forbundskansleren og et par andre av verdens mektigste statsledere. Så starter det viktige møtet i FN-bygningen i New York, der dere i opptil flere timer diskuterer hvordan dere kan samarbeide om globale utfordringer som å redusere klimautslipp eller bekjempe fattigdom. Etterpå står journalistene utenfor klare med tv-kameraer, mikrofoner og spørsmål. NRK vil ha intervju med deg på direkten i Dagsrevyen, TV2 ønsker det samme til sin nyhetssending, og fotografene fra VG, Dagbladet og Aftenposten kjemper om å få tatt det beste bildet. Alle vil høre hva dere har snakket om. Alle vil vite hva du mener. Alle vil ha en bit av deg når du er landets øverste sjef.

Ernas start En gammel tante påstår at Erna Solberg sa at hun hadde lyst til å bli statsminister allerede da hun var barn. Ingen andre i familien hennes kan huske det, og Erna husker det ikke selv heller, men det er ikke helt utenkelig at ideen kan ha streifet henne. Helt fra hun var liten og vokste opp i Bergen fulgte hun ivrig med på nyhetene på tv og radio. Hun var veldig interessert i alt som skjedde i samfunnet, og hun ble tidlig glad i å diskutere. Erna oppdaget også at hun var glad i å ta ansvar og lede andre. Da hun ble litt større, ble hun speiderleder. Da hun gikk på videregående, var hun leder for Operasjon Dagsverk. Mens hun studerte fagene 7

sosiologi, statsvitenskap, sammenlignende politikk og sosialøkonomi ved universitetet, ble hun stadig mer aktiv i politikken. Hun ble blant annet formann for ungdomsorganisasjonen til det politiske partiet Høyre i Bergen. Og da hun som 28-åring ble valgt inn på Stortinget som representant for Høyre, ble politikk for første gang jobben hennes. Det har det vært siden.

Kvinne på topp Det var først da Erna hadde jobbet som politiker i mange år at hun begynte å tenke på muligheten for å bli statsminister. For å bli det, må du først bli leder for partiet ditt. Det ble Erna i 2004. Så må du jobbe hardt for at landets velgere skal stemme på ditt parti, noe som kalles å drive valgkamp. Det gjorde Erna og medarbeiderne hennes i så lenge som ni år, før de endelig lyktes. Da hun gikk opp på talerstolen på Radisson Blu-hotellet i Oslo på kvelden den 10. september 2013, hadde Norge bestemt at Høyre var stortingsvalgets vinner. Daværende statsminister Jens Stoltenberg hadde akkurat holdt tale til sitt parti, Arbeiderpartiet, der han ga beskjed om at han kom til å gå av. Erna visste godt hva det betydde: Hun var Norges nye statsminister. Publikum i salen visste det også. De sang «Seieren er vår» mens de skjøt fargerik konfetti opp i luften. Det var 23 år siden sist landet hadde en statsminister fra Høyre, det var første gang Høyre-statsministeren er en kvinne, og Norge hadde bare hatt én kvinnelig sjef før henne. Endelig var Erna blitt stjerna.

8

STATSMI NIS Skriv ned TER-ØVELSE: fem setnin ger om noe du er opptatt a v , p lære dem utenat og røv å fr dem for f amilien d emfør in!

Den norske statsministeren som har hatt jobben lengst, er Arbeiderpartiets Einar Gerhardsen.

Han var statsminister i hele 17 år og 17 dager.

Aldri en vanlig dag Jobben begynte med én gang. Først måtte hun sette sammen en regjering og sørge for at alle statsrådsjobbene var fylt av riktige mennesker. Fra hun overtok nøklene til Statsministerens Kontor, var det hennes oppgave å lede arbeidet i regjeringen.

En «vanlig dag på jobben» eksisterer ikke for en statsminister, for arbeidsoppgavene er så mange og varierte. Hver eneste dag snakker du med nye mennesker, går i nye møter, diskuterer nye saker, holder nye taler, reiser nye steder, klipper nye snorer og gir nye intervjuer. Du har nesten ikke noe fritid, og du er nesten aldri alene. Ikke bare har du rådgivere, kommunikasjonsmedarbeidere og pressefolk rundt deg til enhver tid, men du må også passes på av livvakter døgnet rundt. Det er fordi at du som landets øverste sjef har en større risiko for å motta trusler enn andre mennesker. Det kan også være slitsomt å hele tiden være i medias søkelys, slik statsministeren alltid er. Samme hva du gjør 9

eller sier, er det noen andre som kommer til å mene noe om det, enten det er politiske motstandere eller kommentatorer i avisa. Du må være god til å tåle kritikk, for du kan ikke sette deg ned og gråte hver gang noen er uenig med deg.

Det kommer nemlig til å skje hver eneste dag. Likevel er det få statsministere som klager, for det finnes få jobber der du får oppleve like mye spennende. Erna liker spesielt godt at hun får besøke så mange steder og være med på så mye forskjellig. En av aktivitetene hun husker spesielt godt, var da hun fikk hoppe i vannet og bli reddet av redningshelikopter!

10

Erna Solberg fikk påvist dysleksi, som betyr lese- og skrivevansker, som 16-åring. Det viser at du kan komme langt her i verden selv med enkelte startproblemer.

Engasjer deg!

Hvis du drømmer om å bli statsminister, er det lurt å samle ledererfaring så tidlig som mulig. Meld deg som kandidat til å være klassens representant i Elevrådet eller tren et håndballag med yngre spillere. Nesten uansett hva du velger, får du øvd deg på å snakke foran andre, du får trening i å ta avgjørelser, og du får kjent på om du liker å være sjef.

Du bør også gjøre deg opp en mening om hva som er viktig for deg, hva du synes er urettferdig og hva du kunne tenke deg å endre i samfunnet vårt eller i verden for øvrig. Så kan du gå på nettet og lese om hva de ulike ungdomspartiene jobber for. Hvis du finner ett du er mer enig med enn andre, kan du finne ut om ungdomspartiet har et lokallag der du bor og melde deg inn. Der kan du engasjere deg i mange ulike aktiviteter som gjør at du både lærer mye om politikk og får nye venner som er interessert i det samme som deg. Når du etter hvert blir trygg og kunnskapsrik nok, kan du kanskje delta i skoledebatter før valgene.

Erna Solbergs beste råd er å bli engasjert i noe. Det gjelder nesten for alle ting man drømmer om å bli, påpeker hun, men det er nok spesielt viktig hvis du har lyst til å jobbe med politikk. Hun anbefaler å lese masse, lære masse, diskutere masse og bli kjent med så mange mennesker som mulig. Da er du i gang.

jobber ved Statsministerens Kontor og leder regjeringen.

For å bli statsminister må partiet du er kandidat for få flest stemmer i stortingsvalget, som holdes hvert fjerde år.

STATSMINISTEREN

11

12

HVEM:

Erna Solberg HVA:

Statsminister

Hva gjør en statsminister, egentlig?

– Jeg møter mange mennesker, er i møter, holder taler og er en del på reise.

Jeg jobber hver dag for å gjennomføre politikken jeg brenner for, og arbeider for å skape et samfunn med muligheter for alle.

1

Hvorfor ble du statsminister?

– En av hovedårsakene til at jeg ble politiker er at jeg alltid har vært veldig opptatt av at urettferdigheten i verden er altfor stor, og at skolen ikke er god nok.

Jeg hadde et ønske om å endre på dette.

5

1

5

Hva er det aller morsomste med jobben din?

– Det er veldig morsomt å møte mange ulike mennesker som forteller om sine liv og erfaringer. Og så er det alltid morsomt å møte barn.

Hva er det kjedeligste?

– Det kjedeligste er at jeg har litt lite fritid.

Hvem passer til å være statsminister?

– En person som har et sterkt samfunnsengasjement og som er villig til å arbeide hardt for å oppnå endring.

Hvem bør heller bli noe annet?

– De som ikke liker møter eller ikke liker å snakke.

1

5

1

Hvordan ser din drømmearbeidsuke ut?

– En uke der regjeringen tar viktige politiske beslutninger, jeg har møtt interessante mennesker og gjerne reist litt.

5

Hva er det første du gjør når du kommer på jobb en vanlig mandag?

– Da har jeg møte med mine medarbeidere.

Hva er det siste du gjør før du går fra jobb fredag ettermiddag?

– Da ser jeg fram til å være sammen med barna mine og mannen min. Men noen ganger jobber jeg på lørdager og søndager også.

Vil du fortsatt bli statsminister når du blir stor?

– Ja! Nå er jeg blitt voksen og kan anbefale det å være statsminister.

13