Kjetil Brattlien: Snøskred by Kagge Forlag

Ødeleggende skred: Kjetil Brattlien undersøker et stort skred ved2 Bjørnfjell i Nordland vinteren 2010. (Foto: Christian Jaedicke, NGI)

en bok f deg som or er og dere ute s venter h om jemme

KJETIL BRATTLIEN

SNØSKRED

LIVSVIKTIG KUNNSKAP

 © Kagge Forlag 2016 AS Layout og omslagsdesign: Liselotte Dick, Lilo Design Omslagsillustrasjon: © Kjetil Brattlien Papir: Garda Patt 135 g Boka er satt med Scala regular 10,8/13,8 Repro: Løvaas Lito AS Trykk og innbinding: Livoniaprint ISBN: 978-82-489-1653-6 Kagge Forlag AS Stortingsgt. 12 0161 Oslo www.kagge.no Bokas innhold er Kjetil Brattliens faglige vurderinger og samsvarer ikke nødvendigvis med NGIs meninger. Ferdsel i snødekket terreng er forbundet med risiko og en kompleks sammensetning av farer. Innholdet i boka og anbefalinger er generelle,og du er selv ansvarlig for de valgene du tar ute på tur. Ingen bok eller kurs gir komplett kunnskap og forståelse av snøskred. Du må selv utvikle forståelse, kunnskap, erfaring og rutiner for å ivareta din egen sikkerhet.

INNHOLD Forord.............................................................................................................7 DEN VIKTIGSTE KUNNSKAPEN...................................................................11 Den viktige 30-gradersregelen.....................................................................13 Skiglede og ildsprutende drager..................................................................15 Terrenget over deg....................................................................................... 17 Tegn på skredfarlige forhold.......................................................................19 Kameratredning...........................................................................................28 Trygge ferdselsrutiner..................................................................................30 HISTORIER......................................................................................................43 Stillheten inni et skred, Uvdal, 22. februar 2014.........................................47 Siste tur før julefeiring, Hemsedal, 24. desember 2011................................. 53 18. februar 2012....................61 Toppturen som endret livet, Middagstinden, Redningsmennene...................................................................................... 71 Jens-Morten Øvervoll, fagleder skred i Røde Kors............................. 71 John Tetlie, hundefører i politiet og leder for hundetjenesten i Troms politidistrikt............................................... 75 Savnet etter bestekameraten, Øksendal, 14. april 2014...............................83 Jakttur i Tana, 10. mars 2010........................................................................91 Å miste en pappa, Sortland, 20. februar 2011............................................. 97 TRYGGE TURER ...........................................................................................107 TRINN 1 – HVORFOR...............................................................................114 TRINN 2 – HVOR..................................................................................... 122 Hva er snøskred, og hvorfor kan de overraske oss........................... 122 Gradering av skredfare....................................................................... 128 Skredproblem...................................................................................... 131 Terrengvalg......................................................................................... 136 Den menneskelige faktor...................................................................140 TRINN 3 – HVORDAN.............................................................................146 Trygge ferdselsrutiner.........................................................................157 Kameratredning...................................................................................157 Sikkerhetsutstyr................................................................................. 166

DrĂ¸mmeforhold: Istindan i Bardu vinteren 2014. (Foto: Kjetil Brattlien)

forord jeg har skrevet denne boka fordi altfor mange mister sine kjære i snøskred. Jeg håper at Snøskred – livsviktig kunnskap kan påvirke holdninger og adferd, og dermed forhindre ulykker. Den skal gi deg skredkunnskapen du trenger for å ta gode valg på tur i bratt og mindre bratt terreng. Hovedinnholdet er likevel ikke skredkunnskap, men det er å bevisstgjøre deg om risiko og hva som kan skje med deg og dine nærmeste hvis naturkreftene viser sin lunefulle råskap. Mange skredulykker forebygges ikke best med mer kunnskap alene, men ved at vi blir mindre risikovillige og i større grad unngår turer i skredfarlig terreng. Statistikken viser at snøskred tar mange liv hver vinter, og de siste 10 årene (2005 – 2015) har 64 personer omkommet i snøskred i Norge. Det har vært 64 begravelser fordi skred brått og brutalt har tatt liv. Den typiske skredulykken skjer med en mann på om lag 40 år som er på helgetur i bratt terreng, som han bevisst har oppsøkt for å kjøre på ski. Felles for alle ulykker er at de omkomne har valgt å legge turen akkurat her den dagen, og de har blitt tatt av skred som har kostet dem livet. De er borte for alltid. Samtidig skal noen leve videre med tapet og savnet etter sin ektefelle eller kjæreste, sin far eller mor, sin sønn eller datter, sin venn eller kollega. Det er noe naturstridig med ulykker når noen brått dør, og det er svært vanskelig for dem som står igjen. Samtidig kan vi lære av ulykker – og dermed kan den enes død kanskje redde liv i fremtiden. Jeg er overbevisst om at det blir færre ulykker hvis vi alltid har med oss dem hjemme i tankene når vi planlegger og gjennomfører turer. Jeg håper boka kan gi kunnskap og bevissthet som forhindrer nye ulykker.

snøskred

Boka består av tre deler: Første del er en kort innføring i den viktigste skredkunnskapen. Dette er nok nytt stoff for dem med liten skredkunnskap, og repetisjon for de mer erfarne. Andre del er historiene til seks personer som har mistet sine i skred, og historiene til to redningsmenn som rykker ut når ulykker skjer. Historiene forteller hva som skjedde og hva det gjør med livet. Historiene gir næring til ettertanke og forankrer skredkunnskapen som kan gjøre det lettere å ta gode valg. Det viktigste vi kan lære av ulykker er kanskje å bli bevisst om at ulykker som rammer andre, også kan ramme oss. Tredje del handler om hvordan vi planlegger og gjennomfører trygge turer. Jeg presenterer en ny metode som forhåpentligvis gjør deg mer bevisst din risikovillighet og målet med turen. Metoden har tre fokusområder: Ω HVORFOR skal vi på tur? Ω HVOR skal vi dra for å oppnå målet? Ω HVORDAN kan vi gjennomføre turen på tryggest mulig måte?

Eksempelvis kan metoden kanskje bevisstgjøre noen familiefedre når de må svare på hvorfor de vil legge helgeturen til farlig og bratt skredterreng som kanskje gjør at barna deres mister pappaen sin. Jeg håper HVORFOR-HVOR-HVORDAN-metoden gjøre det lettere å være seg bevisst risiko i planlegging og gjennomføring av turer. En sentral del av boka er historiene og de menneskelige konsekvensene av skred. Intervjuene gjorde jeg våren og sommeren 2015, og jeg vil rette en stor takk til alle som stilte opp og fortalte sin historie om ulykken som endret deres liv for alltid. Det er vondt å snakke om det som gikk galt, og savnet etter dem som er borte, er stort. Samtidig kan det være positivt å snakke om det vonde, spesielt når kanskje historien kan forebygge andres ulykke. Det var flott og sterkt å møte disse menneskene, og jeg takker for tilliten de har vist meg. Jeg er selv en ivrig friluftsmann som setter pris på de fleste typer

den viktigste kunnskapen

friluftsliv i bratt eller flatt terreng, sommer og vinter. I veldig mange år har jeg erfart at folks friluftsliv tar liv. Det berører meg – og fokuset mitt er i stadig større grad trygge og fine turer. Dette er et verdispørsmål som omhandler hva som gir deg glede og hvilket ansvar du føler for andre. Selv føler jeg heldigvis stor lykke også på turer i skredtrygt terreng, og derfor trenger jeg ikke oppsøke skredfarlige steder for å ha en fin tur. Jeg har mange jeg vil takke for at jeg har kunnet skrive denne boka. Den er et resultat av erfaringer og tanker fra mitt yrke som snøskredekspert hosNGI der jeg har vært ansatt siden 1993. Dyktige og svært erfarne kolleger har alltid villig delt sin kunnskap. Jeg har også gleden av å samarbeide tett med andre skredeksperter i Norge, Alpene, USA og Canada. Jeg takker alle for gode samtaler og utveksling av erfaring og kunnskap. Jeg vil også rette en stor takk til Solveig Øye og Hans Petter Bakketeig i Kagge Forlag, og Liselotte Dick i Lilo Design for godt samarbeid og grundighet som har løftet boka. Størst takk går til min kone Åse og til barna Sondre, Sindre, Sigurd og Storm for at dere er så greie og tålmodige. Nå skal vi få mer tid til å dra på tur igjen! Kjetil Brattlien Nittedal, november 2015

snĂ¸skred

UrĂ¸rt natur: Beiarn i Nordland har fantastisk natur. (Foto: Kjetil Brattlien)

den viktigste kunnskapen

den viktigste kunnskapen «Den viktigste livsvisdom må vi oppdage med våre egne øyne.» fridtjof nansen

d snøskred tar dessverre liv hver vinter fordi folk har vært på steder de ikke burde vært. Det er valget av terreng som har gjort at de ble tatt av skred, og terrenget er den desidert viktigste faktoren i hele skredfaget. Du har kanskje hørt skredeksperter bruke ord som fokksnø, temperaturstigning, skredvær, begerkrystaller, svake lag eller stor skredfare. Disse ordene omhandler forhold som kan ha betydning for din sikkerhet, men det er terrenget vi velger som avgjør om det er trygt eller ikke. Du blir ikke tatt av skred hvis du holder deg unna skredterreng, og du trenger ikke mye skredkunnskap hvis du holder deg unna disse områdene. Den viktige 30-gradersregelen sier at du nesten alltid er skredtrygg hvis du ferdes i terreng slakere enn 30 grader. Unntaket er ved spesielt skredfarlige forhold der det kan være farlig selv på flatmark hvis skred utløses i bratt terreng over deg. Den første delen av boka omhandler den aller viktigste kunnskapen. Dette er en innføring i skredfaget for deg med liten skredkunnskap, og en repetisjon for deg med stor skredkunnskap. Alle temaene vil bli mer belyst senere i boka. Den viktigste kunnskapen er delt i følgende kapitler: Ω Den viktige 30-gradersregelen Ω Skiglede og ildsprutende drager Ω Terrenget over deg Ω Tegn på skredfarlige forhold Ω Kameratredning Ω Trygge ferdselsrutiner

den viktigste kunnskapen

DEN VIKTIGE 30-GRADERSREGELEN 30-gradersregelen sier at du nesten alltid er skredtrygg hvis du ferdes i terreng slakere enn 30 grader. Dette er en super regel fordi vi kan planlegge trygge turer utenom bratt terreng ved å bruke papirkart eller digitale kart, som på www. snoskred.no. Ute på tur kan vi forsikre oss om at terrenget er slakere enn 30 grader ved å måle terrenghelningen med en helningsmåler. Den viktige 30-graders regelen gjør at vi kan planlegge og gjennomføre fantastisk fine og skredtrygge turer! Du er nesten alltid skredtrygg hvis du ferdes i terreng slakere enn 30 grader.

Når jeg holder skredkurs, pleier jeg å spørre folk om de må kjøre i terreng brattere enn 30 grader for å ha stor skiglede. De fleste vet ikke hvordan de skal svare på dette fordi de ikke vet hvor bratt terreng de kjører i. Mange blir overrasket når de hører at flesteparten av svarte løyper i norske alpinanlegg er vesentlig slakere enn 30 grader, og at Alpinanleggenes Landsforening klassifiserer svart løype som terreng brattere enn 24 grader. Bare de aller bratteste hengene i noen norske alpinanlegg er brattere enn 30 grader. Kanskje er 30-graders terreng mer enn bratt nok, og kanskje er det ikke noe tap for deg å følge 30-gradersregelen? Er du en person som erfarer at svart løype er litt for bratt, og at du har enda større skiglede i rød løype fordi du da kjører lekende lett og føler deg bedre på ski? Da trives du kanskje best i terreng som er 14 til 24 grader bratt (det vil si rød løype i norske alpinanlegg), og du trenger definitivt ikke å kjøre i farlig bratt terreng for å føle skiglede og lykke.

snøskred

Trygt terreng: Stor skiglede i trygt terreng i Målselv. Skredet i bakgrunnen forteller at alt skredterreng er livsfarlig nå. Men hvorfor risikere livet i bratt terreng når en kan leke og nyte i slakere terreng? (Foto: Kjetil Brattlien)

den viktigste kunnskapen

SKIGLEDE OG ILDSPRUTENDE DRAGER De kjente amerikanske skredekspertene Jill Fredston og Doug Fesler introduserte for 30 år siden begrepet «avalanche dragon» i boka Snow Sense. Begrepet ble brukt for å skape et bilde der skred ble sammenlignet med uberegnelige uhyrer som kan angripe: Mange kjenner sitatet: «To travel safely in dragon country, you need to think like a dragon. Learn where they live and feed, when they sleep, and what that fires them to life». Den hvite og innbydende snøen kan plutselig omskape seg til et monster, og bildet av ildsprutende drager kan illustrere noe viktig. Hver vinter omkommer mange i snøskred i Norge fordi de velger terreng som er brattere enn 30 grader. De har tatt et valg og oppsøkt et potensielt farlig sted selv om de kanskje vet at det kan koste dem livet. Se for deg bildet av mange omkomne i svart løype i alpinanlegg

Helningskart: Bruk kartet på www.snoskred.no til å planlegge turer som unngår terreng brattere enn 30 grader. Kartet viser et utsnitt fra Gaustatoppen.

snøskred

hver vinter fordi det var ildsprutende drager som lå gjemt der, og som spratt fram og bet strupen av tilfeldige skikjørere. Ville du da likevel kjørt svart løype, eller ville du valgt rød løype der det ikke var drager og der ingen omkom? Ville du likevel valgt svart løype, bør du forklare for deg selv og dine nærmeste hva som gir deg glede og hvorfor det må være sånn. Jeg er overbevist om at du kan føle stor skiglede også i terreng slakere enn 30 grader, og som bonus slipper du nesten helt unna ildsprutende drager! Lykke er en følelse. Det handler om hva vi opplever og ikke om objektive fakta. Det er ikke hva slags bil du har som avgjør hvor fornøyd du er med bilen. Noen er kjempefornøyd med sin bil til 50 000 kroner. Andre er misfornøyde med en bil til 500 000 kroner og tror de ville blitt lykkeligere hvis de hadde råd til en til 1 million kroner. Det er ikke hva vi har som er det vesentlige, det er hva vi føler. Erik Bertrand Larssen skriver i boka Bli best med mental trening: «Hvis du trener på å styre tankene, vil du i stor grad også lære deg å styre følelsene. Og siden det er følelsene som bestemmer hva du gjør og ikke gjør, betyr det at du dermed også kan bli i stand til å styre din egen adferd.» Jeg er overbevist om at skiglede handler om hva vi føler, og ikke om hvor vi ferdes. Hvis du ikke allerede er der, kanskje du kanskje trene opp tankene dine til å føle størst skiglede i skredtrygt terreng? Rune Slettemark, leder for skipatruljen i Myrkdalen, utdypet dette da han påpekte at bratt skikjøring fører oss inn i et defensivt modus der vi bruker kreftene på å holde farten nede og ikke gå på trynet. I slakere terreng har vi et offensivt modus der vi konsentrerer oss om å øke farten og skape god flyt. Terrengets bratthet er ikke bare viktig for vår sikkerhet, det er også viktig for hvordan vi kjører på ski. Hvis du er på skitur med vanlige fjellski, har du ikke utstyr eller glede av å ferdes i terreng brattere enn 30 grader. Hvis du er skikjører med kraftigere skiutstyr som drar på topptur eller kjører offpiste, så gir 30-gradersregelen deg en mulighet til å velge skredtrygt terreng der du kan ha stor skiglede og kjøre fint på ski med god flyt og uten fall. Skikjøring i terreng der du har følelsen av å kjøre ekstremt fint

den viktigste kunnskapen

på ski, kaller jeg ekstremfinkjøring. Det er noe helt annet og mye mer livskraftig enn det mer kjente begrepet ekstremskikjøring. De færreste kjører kontrollert, fint og teknisk riktig på ski i terreng som er brattere enn 30 grader – og derfor har de færreste størst skiglede i terreng brattere enn 30 grader. Det er en vinn-vinn-situasjon at det tryggeste terrenget er det som gir størst skiglede for de fleste. Hvor ofte ellers i livet har det beste produktet lavest pris? Tenk hvis det var sånn også i sportsbutikken – da hadde valget vært lett. Den typiske skredulykken i Norge skjer med en mann på omkring 40 år som er på helgetur i bratt terreng. Det betyr at skredulykker ofte gjør at noen mister pappaen sin, ektefellen eller sønnen. Våre valg kan få store konsekvenser, og vi bør alltid ha våre nærmeste med oss i tankene når vi planlegger og gjennomfører turer. Friluftsliv kan gi store gleder, men det er ikke verdt å dø for. Jeg har brukt en del plass her på bevisstgjøring rundt gleder og motivasjon fordi skredulykker forebygges best ved å endre holdninger og adferd – og ikke alene med mer kunnskap. Husk at du nesten alltid er skredtrygg hvis du ferdes i terreng slakere enn 30 grader. Unntaket er under spesielt skredfarlige forhold da det kan være farlig selv på flatmark hvis skred utløses i bratt terreng over deg. Det er temaet for neste kapittel.

TERRENGET OVER DEG Noen dager er så skredfarlige at du kan bli tatt av skred selv på flatmark. På slike dager må du ikke bare unngå terreng brattere enn 30 grader, men du må holde god avstand til bratt terreng og unngå utløpsområder for skred. Hva som menes med god avstand er ikke entydig definert, men det finnes digitale kart og enkle regler som du kan bruke for å holde deg langt nok unna på skredfarlige dager. Du bør også kjenne til den såkalte 3x-regelen som sier at du er trygg når du er lenger ute enn tre ganger fallhøyden. Er fjellsiden 100 meter høy, så er du trygg hvis du holder 300 meters avstand målt fra toppen av fjellsiden. Dette tilsvarer skredutløp til 18 grader.

snøskred

Noen dager er så skredfarlige at du kan bli tatt av skred selv på flatmark hvis skred utløses i bratt terreng over deg. På slike dager må du ikke bare unngå alt bratt terreng, men du må holde god avstand til bratt terreng og unngå utløpsområder for skred. Aktsomhetskartet på www.snoskred.no eller www.skrednett.no viser deg hvor langt snøskred kan gå. Hold deg unna utløpsområder på skredfarlige dager så du ikke blir tatt av skred.

Husk at snøskred kun utløses i terreng som er brattere enn cirka 30 grader. Det går ikke skred hvis alt terrenget over deg og rundt deg er slakere enn cirka 30 grader. Det betyr at du for eksempel skal kunne kjøre trygt på ski i 25 graders terreng på skredfarlige dager hvis det ikke er bratt terreng over eller rundt deg. Hvis vi alltid må unngå bratt terreng og alle utløpsområder for snøskred, vil det begrense hva vi kan gjøre og hvor vi kan ferdes. Vi ønsker derfor å kunne forutse de mest skredfarlige dagene slik at vi kan være ekstra forsiktige da.

Terrenget over: Fire skikjørere omkom i et snøskred påsken 2014 da de oppholdt seg i nesten flatt terreng (ved enden av den blå pilen). Ulykken skjedde da de ble tatt av et skred som løsnet i bratt terreng over dem. (Utklipp fra NGIs ulykkesrapport på www.snoskred.no)

den viktigste kunnskapen

TEGN PÅ SKREDFARLIGE FORHOLD Forhåpentligvis er det snøskredvarsling for området der du skal på tur, som vil fortelle deg hvor skredfarlig forholdene er. Det er lett å skjønne at det er skredfarlig når en skikjører utløser et skred i bratt terreng, eller når det går naturlig utløste skred uten menneskelig påvirkning. Skred utløses når de drivende kreftene er større enn de stabiliserende kreftene, det vil si når belastningen er større enn styrken. Det betyr at skred kan utløses fordi snøens styrke overbelastes på grunn av en skiløper eller av mye nysnø, eller når snøens styrke reduseres av kraftig temperaturstigning.

SKREDVARSEL: I Norge finner du skredvarsel på www.varsom.no. Sier varslene at du bør unngå utløpsområder for snøskred, må du planlegge turer i helt skredtrygge områder! Skal du på tur i utlandet, finner du skredvarsler for de fleste land på www.avalanche.org. FERSKE SKRED: Det største og tydeligste tegnet på skredfarlige forhold er når du ser det går skred, eller det har gått skred siste to dagene. Dette gjelder både naturlig utløste skred og skred utløst av mennesker. SKREDVÆR: Skredfaren øker ved mye nedbør og kraftig vind, eller ved temperaturstigning og brå overgang fra kuldegrader til plussgrader. Vær ekstra forsiktig under et uvær og de første to dagene etter uværet. USTABIL SNØ: Drønn i snøen er lyden av svake lag nede i snødekket som kollapser. Du kan høre og kanskje også føle det når du går på ski. Skytende sprekker er et annet faretegn som beskriver forhold når snøen sprekker opp og skyter ut fra skituppene dine. Begge deler er tegn på farlig og ustabil snø.

snøskred

Tegn på ustabile snøforhold med drønn og skytende sprekker forteller oss at vi lett kan belaste svake lag i snøen slik at de går til brudd. Noen ganger kan brudd i et svakt lag spre seg flere hundre meter videre, omtrent som når en rad med dominobrikker går over ende når vi dytter på én brikke. Ved slike forhold er det mulig å fjernutløse skred når et brudd i et svakt lag forplanter seg fra slakt terreng til terreng som er bratt nok. Da er det ikke terrenghelningen der du befinner deg som er avgjørende for skredutløsning, men det er snøens lagdeling og avstanden til det bratte terrenget. Du har nå lest at du ikke blir tatt av skred hvis du alltid unngår terreng brattere enn 30 grader, og i tillegg holder god avstand til bratt terreng på skredfarlige dager. Det er likevel viktig at du og alle du er på tur med kan kameratredning, fordi det er eneste håp hvis noen er tatt av skred.