Tenk smartere

Olav Hoel Dørum

TENK SMARTERE

Utnytt potensialet ditt med alt du trenger ĂĽ vite om intelligens

Š 2018 Kagge Forlag AS Omslagsdesign og layout: Trine + Kim designstudio Papir: Munken Print white 100 g.

Boken er satt med Din og Noe Display Trykk og innbinding: Livonia Print ISBN: 978-82-489-2202-5

Kagge Forlag AS Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo

Innhold Alle har en intelligens.............. 6 Gener og intelligens ............... 55 Arv eller miljø ...................... 55 Intelligens gjennom historien ..9 Hvordan teste intelligens .... 10 Intelligenstrening................... 59 Visuelle oppgaver ............... 61 WAIS-skalaen ...................... 13 Fasit ..................................... 97 1. Verbal forståelse ........ 14 Test deg selv i allmenne 2. Visuell organisering ... 15 kunnskaper og språklig 3. Arbeidshukommelse.. 15 forståelse ........................... 102 4. ProsesseringsFasit ................................... 106 hastighet .................... 15 Ravens matriser .................. 16 IQ-test .................................... 111 Hvordan lage en IQ-test .... 111 Oppgaveoppvarming .............. 17 Normering ......................... 112 Fasit ..................................... 36 Validering ........................... 113 Flynn-effekten ................... 114 Hva er intelligens og IQ .......... 39 Oppgaver som ikke IQ er et mål på intelligens .. 39 lenger er i bruk.................. 118 Standardavvik ...................... 41 Fasit ................................... 125 Flytende og krystallisert Hva vil det si å skåre lavt intelligens ............................ 43 og høyt på en IQ-test? ....... 128 Hvorfor er noen mer IQ-test ................................ 131 intelligente enn andre? ....... 44 Fasit og forklaring........ 160 Arbeidshukommelse .............. 47 Kunstig intelligens Å teste arbeidshukommelse........................ 48 og fremtiden ......................... 165 G-faktor ................................... 51

Kilder og videre lesing ........ 169

Alle har en intelligens Som barn var jeg nysgjerrig, likte å lære og hadde stor fantasi, egenskaper jeg er så heldig å ha beholdt. I 2005 var jeg nysgjerrig på Mensa, en forening åpen for alle som skårer innenfor det øverste toprosentssjiktet, tilsvarende IQ på 131 eller mer, av befolkningen på en IQ-test. Da Mensa hadde en pubkveld for ikke-medlemmer, bestemte jeg meg for å ta en tur. Der traff jeg så mange hyggelige og kunnskapsrike mennesker med så herlig humor at jeg meldte meg inn. Man trenger ikke klatre karrierestiger eller produsere store ting for å ha glede av høy intelligens. Å ha lett for å sette seg inn i nye fagområder, intellektuell lekenhet og å komme til bunns i problemstillinger er en glede i seg selv.

Etter at jeg ble medlem i Mensa, ble jeg interessert i intelligensforskning. I 2008 utviklet jeg en IQ-test som kan tas på Mensas hjemmeside, og har siden besvart spørsmål om intelligens og IQ-tester fra medlemmer, media og privatpersoner. Bredden i spørsmålene viser at mange har utdatert kunnskap om intelligens og IQ-tester eller har misforstått hva det handler om. Det finnes ikke mange muligheter for allmennheten til å få en god forståelse av intelligens uten å måtte lese teoritunge bøker, og det motiverte meg til å skrive denne boken.

Intelligens er et begrep få har et helt nøytralt forhold til. Mange har en mening om hva intelligens er, og hvordan den best kan måles, og vi vurderer bevisst eller ubevisst andre og oss selv ut ifra ulike kriterier som ikke alltid er like vitenskapelige. Spør 6

du folk rundt i verden hva de forbinder med høy IQ, får du forskjellige svar: fra å være flinke til å løse problemer, tenke raskt og kritisk og å nå målene sine – til sosiale forventninger som å være ydmyke, lyttende og åpne for nye perspektiver. Noe av dette henger sammen med hva vi i dag vet om intelligens. Intelligens er et av områdene innen psykologien det er blitt forsket mest på, og som er best forstått. I denne boken har jeg ment å gi leseren et godt fugleperspektiv på et omfattende og komplisert fagområde.

Bakerst finner du kildehenvisninger og litteraturliste hvis du har lyst til å lese mer på egen hånd.

Det er ikke uvanlig å komme over hjernetrim, gåter, nøtter og IQ-oppgaver som underholdning på sosiale medier, og bruk av profesjonelle intelligenstester blir stadig mer utbredt ved jobbansettelser. Selv om alt dette har noe med intelligens å gjøre, er det ikke alt som sier noe om hvor smart du er. Det kan være nyttig å kjenne til hva fagfolk i dag vet om intelligens, hvordan en IQ-test kan se ut, og hvordan du går frem for å ta en test. Forhåpentligvis blir du litt klokere etter å ha lest denne boken og brynet deg på oppgavene i den. Kanskje du også vil tenke litt smartere?

Til slutt vil jeg rette en spesiell takk til psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren, som har intelligens som fagområde, og Michelle Victoria Hauge, som jobber med genetikk ved Universitetet i Oslo.

Begge har kommet med verdifulle innspill og korrigeringer.

Olav Hoel Dørum, våren 2018

Intelligens gjennom historien Det eldste eksemplet på systematisk testing av menneskers intelligens stammer fra Kina for nesten fire tusen år siden.

Kineserne hadde praktiske og teoretiske prøver for å finne ut hvem som kunne bli mandarin, det vil si embetsmann. Kandidatene ble blant annet testet i allmenne kunnskaper og tolkning av filosofi.

Begrepet intelligens har historisk vært knyttet til intellektet, altså menneskets fornuft og visdom. Forståelsen av intellektet var i utgangspunktet en del av filosofien og religionen. Sentrale emner i utforskningen av intellektet var hvordan kunnskap blir til, og koblingen mellom kropp, sjel og kosmos. Det var ikke før på slutten av 1800-tallet man begynte å studere intelligens som en mental egenskap og en del av sentralnervesystemet, og fenomenet ble da i større grad nevnt i faglitteratur. Historisk sett er derfor intelligensforskning en relativt ny vitenskapsgren sammenlignet med for eksempel forskning på personlighet og atferd.

En mer alternativ retning innenfor feltet, kalt frenologi, var å vurdere intelligens ut fra kraniets fasong. Frenologien ble først gjort kjent i 1796 av den østerrikske legen Franz Joseph Gall. Han antok at ulike menneskelige egenskaper, og sjelens mange former, hadde en gitt plass i hjernen, og at kraniet formes under hjernens utvikling. Ved å måle hodeskallens omfang og studere fasongen på den kunne man få informasjon om blant annet sjelsevner og personlighetstrekk. Frenologien ble i sin tid sett på som en interessant forklaringsmodell, men den fikk

9

aldri noe virkelig gjennomslag eller bredere aksept. I nyere tid har frenologien som oftest blitt koblet til raseteorier hvor man av politiske grunner ønsker å knytte intelligens og personlighetstrekk til gjenkjennbare fysiske egenskaper som hudfarge eller pannestørrelse. På begynnelsen av 1900-tallet ble det eksperimentert med tester som målte fysiske egenskaper som syn, hørsel og reaksjonsevner, for å anslå intelligens. Det ble ikke funnet noen klar sammenheng mellom hvor godt man gjorde det på testen, og intelligensnivået for øvrig. Testresultatet hadde ingen reell praktisk nytte og ble ansett som verdiløst.

HVORDAN TESTE INTELLIGENS Spørsmålet vi først må stille oss, er hvorfor vi i det hele tatt skal måle intelligens. Hvorfor bruke masse tid og penger på å utvikle intelligenstester? En intelligenstest måler hvor flink du er til å tenke, og setter dette i sammenheng med hvor godt du gjør det på andre områder som også krever tenking. Forskningen fokuserer mye på sammenhengen mellom IQ og skoleresultater, suksess i arbeidslivet og hvor godt du klarer deg i samfunnet – eller om du står i fare for å falle utenfor. Måling av intelligens kan derfor ideelt sett sies å være knyttet til en samfunnsoppgave om å legge best mulig til rette for individet, slik at den enkeltes potensial kan realiseres til beste for en selv og fellesskapet.

En utfordring i testing av intelligens er at det ikke finnes en allmenn enighet om hvordan intelligens skal defineres, og derfor heller ingen regler for hvordan en testoppgave skal se ut. Ønsker du å finne byens beste bueskytter, kan du be dem som har lyst, om å stille opp i en konkurranse, og se hvem som treffer blinken.

Intelligens er ikke det samme som å være dyktig med pil og bue, kunne løpe fort eller fylle ut skjemaer uten å gjøre feil. Vi ser resultatene av intelligens, men selve egenskapen er det vanskelig å få tak på. Figuroppgaver har mer eller mindre blitt et symbol på 10

intelligenstesting, men heller ikke disse er direkte koblet til intelligens som en isolert evne. Vi vet at figuroppgaver er en av mange typer oppgaver intelligente mennesker er bedre på enn dem som ikke er like intelligente, men vi vet ikke alt om hvorfor.

I 1904 utpekte det franske utdanningsdepartementet en gruppe psykologer som fikk i oppgave å utvikle en test for å identifisere barn som ikke hadde nytte av alminnelig skolegang.

Alfred Binet og Theodore Simon utviklet det som kan kalles verdens første moderne intelligenstest, kalt «Binet-Simon-skala».

Binet og Simon hadde en praktisk tilnærming til intelligens: De ønsket konkrete svar på konkrete spørsmål. Et sentralt prinsipp ved testen var at den baserte seg på forskjellen mellom testpersonenes faktiske – eller kronologiske – alder og mentale alder.

Små barn ble for eksempel bedt om å identifisere gjenstander, mens tenåringer skulle gjenta en setning på 15 ord og gi svar på problemstillinger som: «Hva gjør du om noen som har fornærmet deg, ber om tilgivelse?»

Selve IQ-begrepet ble funnet opp av den tyske psykologen William Lewis Stern, da han foreslo at forholdet mellom kronologisk alder og mental alder burde kalles intelligenskvotient, forkortet IQ. «Kvotient» er nemlig det forholdstallet du får når et tall divideres med et annet, og i denne sammenhengen den mentale alderen med den kronologiske. Kort tid etter mente psykologen Lewis Terman at det er bedre å multiplisere forholdet mellom kronologisk og mental alder med 100, slik at man unngår desimaler. Dersom et barn på 14 år presterte tilsvarende gjennomsnittet for 10-åringer, ville Terman dele mental alder på kronologisk alder og gange med 100, som gir en IQ på 72. Omvendt ville en 10-åring på nivå med 14-åringer få en IQ på 140. Senere har vi gått bort fra denne måten å regne ut IQ på, og vi ser i stedet på hvor godt du gjør det sammenlignet med personer på samme alder.

Frem til begynnelsen av 1900-tallet var de fleste intelligenstester uegnet for å teste større grupper. For det første hadde 11

testene oppgaver som krevde individuell vurdering, for eksempel hukommelsesoppgaver og resonnering. For det andre hadde man sjelden hatt behov for å teste mange på en gang, derfor var ikke testene utviklet med tanke på det. Det forandret seg under første verdenskrig, hvor man på kort tid måtte vurdere stridsdyktighet og hvor i Forsvaret en rekrutt best kunne gjøre nytte for seg. To tester ble utviklet til bruk i Det amerikanske forsvaret: Army Alpha for dem som kunne lese, og Army Beta for analfabeter og dem med et annet morsmål enn engelsk.

Et resonneringsspørsmål med svaralternativer for lesekyndige kunne være: «Hvorfor er høye fjell ofte dekket av snø? A) De er nær skyene B) Solen skinner sjelden på dem C) Det er kaldt.»

Andre oppgaver var enkle regnestykker og spørsmål om generell samfunnskunnskap.

Den ikke-språklige utgaven inneholdt figuroppgaver du finner eksempler på i denne boken, også i delen med oppgaver som ikke lenger er i bruk. Det var flere utfordringer med bruken av de to testene. De som laget testene, hadde for lite kunnskap om hvilke oppgaver som skiller intelligente personer fra mindre intelligente, men den største utfordringen var holdningene blant både de militære overordnede og soldatene selv. De fleste soldatene var ikke vant til å løse rene teoretiske eller logiske problemer, og testene fremstod for dem som meningsløse og absurde. Testinstruksjonene ble heller ikke formidlet godt nok, og derfor var det testgrupper hvor gjennomsnittet hadde få eller ingen riktige svar. Innad i Forsvaret var det dessuten varierende tillit til testresultatene. Tanken på at en test kunne ha større betydning enn personlige vurderinger og anbefalinger, var vanskelig for dem å akseptere. Det er likevel liten tvil om hvilken betydning Army Alpha og Army Beta hadde for fremtidige tester. Psykologene fikk uvurderlig erfaring og forståelse for testutvikling som fagområde, i tillegg til tusenvis av utregninger av sammenhenger mellom ulike typer oppgaver som ga bedre forståelse av intelligens.

12

WAIS-SKALAEN David Wechsler var en rumensk-amerikansk psykolog som i 1932 jobbet på Bellevue Hospital i New York. De fleste intelligenstester på den tiden var lite egnet til å måle kognitive evner, eller det som grovt sett kalles tenkeevne, hos voksne. Oppgavene var enten for barnslige og lette, eller de tok utgangspunkt i forholdet mellom mental og kronologisk alder. Sistnevnte ville gitt absurde IQskårer hos voksne siden evnen til å løse oppgaver reduseres med alderen og ikke kan sammenlignes med forholdene hos barn og unge under utvikling. Dersom en 50-åring presterte som en 20-åring, ville han fått en IQ på rundt 40, og omvendt ville vi kunne fått IQ-skårer på godt over 200.

Wechslers opprinnelige mål var ikke å utvikle en egen test, men å kombinere oppgaver fra forskjellige tester i et såkalt testbatteri. Et testbatteri er en samling tester som gis som én test og som oftest gir delskårer og én samlet hovedskår. Det ble likevel utviklet en selvstendig test kalt Wechsler-Bellevue-skala.

Wechsler hadde, i likhet med Binet og Simon, en praktisk tilnærming til kognitive evner. I tillegg til å måle generelt evnenivå hos voksne ønsket Wechsler at testen skulle være til nytte ved psykiatriske eller medisinske utredninger. Ved å skille mellom visuelle og språklige oppgaver kunne han lage en grov profil over kognitive styrker og svakheter. Tankegangen ligner den som ligger bak skolekarakterer. Karaktersnittet for en elev gir i likhet med en IQ-skår en indikasjon på nivå. Om en arbeidsgiver ønsker å vite på hvilken måte en elev er skolesterk, kan hun se på kategorier som «samfunnsfag», «språk» eller «naturvitenskap». På en IQ-test med flere typer oppgaver kan slike inndelinger være «verbal forståelse» (språk), «perseptuell organisering» (visuelle oppgaver) og «arbeidsminne» (evnen til å mentalt holde flere baller i luften). Når man står overfor mennesker med spesielle behov, både i skolen og ved intelligenstesting, ser man på enkeltkarakterer, eller deltester, og prøver å finne ut hvorfor det 13

er forskjeller mellom fagene, eller mentale evner. På den måten kan man lokalisere og vurdere omfanget av hjerneskader eller diagnostisere ulike typer utviklingsforstyrrelser. Noen profiler er mer typiske for bestemte tilstander enn andre, og tester kan derfor være et viktig verktøy for å finne en diagnose.

En annen viktig forbedring i intelligenstesting som ble introdusert med Wechsler-testene, var at IQ nå ble regnet ut fra gjennomsnittlig prestasjon for eget alderstrinn. En IQ-skår ville derfor si noe om hvordan du presterte sammenlignet med andre på samme alder.

Wechsler-Bellevue-skala ble videreutviklet til Wechsler Adult Intelligence Scale – forkortet WAIS – som for første gang ble publisert i 1955. Testen kommer i flere utgaver, noen av dem er tilpasset barn og ungdom og kalles da Wechsler Intelligence Scale for Children (WISC). Siste og fjerde versjon av WAIS ble oversatt til norsk i 2009. Testen har beholdt sin opprinnelige form, men både enkeltoppgaver og hele deltester blir fortløpende endret, fjernet eller lagt til for å holde testen oppdatert i henhold til nyere forskning. Oppbygningen i WAIS har fire hovedkategorier: 1. Verbal forståelse Det intelligensforskningen kaller «verbal forståelse», rommer følgende tre kategorier: Informasjon: Generell kunnskap det er forventet at personer med ulik intelligens har tilegnet seg. Et typisk spørsmål er: «Hvor mange mennesker bor i Norge?»

Likheter: Testpersonen skal finne likhetstrekk mellom tilsynelatende tilfeldige ord og konsepter og svare på for eksempel: «Hva er likheten mellom en sommerfugl og et tre?»

Vokabular: Kjennskap til ord som ofte forekommer i dagligtale. Som: «Hva betyr dialog?»

I denne boken vil du finne oppgaver som ligner på dem fra kategoriene «informasjon» og «vokabular» på side 103.

14

2. Visuell organisering Dette går på evnen til å organisere figurer og former i følgende tre varianter: Terningmønster: Du skal gjenskape et todimensjonalt bilde ved hjelp av klosser i ulike farger.

Matriseresonnering: Du får se en rekke figurer som følger et bestemt mønster, men hvor én figur mangler. Fra en rekke alternativer skal du velge den manglende figuren som fullfører mønsteret. Du kan bryne deg på dem på side 21.

Visuelt puslespill: Du skal sette sammen ulike geometriske figurer i hodet.

3. Arbeidshukommelse Som nevnt er arbeidshukommelse grovt sagt evnen til å mentalt holde flere baller i luften på en gang. Du kan lese mer om det på side 47. Oppgavene som måler denne evnen, tar form av: Regnestykker: Enkle regnestykker som tester hvor mye du kan huske på en gang.

Tallhukommelse: Du skal gjenta en rekke tall som blir lest opp.

4. Prosesseringshastighet Her presenteres testpersonen for svært mange oppgaver, som hver for seg er veldig enkle, men der høyt tidspress gjør at nesten ingen klarer å løse alle. Slike deltester kan ha titalls – eller over hundre – oppgaver som skal løses på noen minutter. Oppgavene er: Symbolleting: Du skal svare på om et bestemt symbol finnes blant en rekke andre.

Symbolkoding: Du skal koble tall til symboler.

15

RAVENS MATRISER Den britiske psykologen John Carlyle Raven publiserte i 1938 det som senere skulle bli en av verdens mest brukte IQ-tester: Ravens matriser. Det er laget flere varianter av Ravens matriser tilpasset ulike målgrupper. Ravens Standard Progressive Matrices er en generell test av kognitive evner hos ungdom og voksne, mens Ravens Advanced Progressive Matrices er for kandidater med over gjennomsnittlig evnenivå. Det finnes også en fargelagt utgave for barn, og voksne med lavere kognitive evner. Ravens matriser består av en serie figurer som beveger seg etter et gitt mønster, og der du blant flere svaralternativer skal velge den figuren som fullfører mønsteret. I denne boken finner du mange eksempler på slike oppgaver. I motsetning til WAIS, som gir en samlet IQ-skår i tillegg til delresultater, gir Ravens matriser kun én samlet IQ-skår. Ravens matriser er blitt oppdatert med nye oppgaver og ulike forbedringer en rekke ganger siden den først ble publisert, og den er fortsatt i bruk.

Det eksisterer i dag et utall intelligenstester, både rene figurtester, testbatterier og ferdighetstester. Sistnevnte vil være rettet mot bestemte ferdigheter som lesehastighet eller hvor fort du klarer å skrive på et tastatur. Det er som oftest ikke store forskjeller i testenes evne til å måle intelligens. Mer avgjørende for testenes nytteverdi er om de kan støtte seg til et oppdatert sammenligningsgrunnlag og nasjonale tilpasninger og administreres på en kostnadseffektiv måte. Du kan lese mer om det i kapittelet om IQ-tester på side 111. Men det er i dag WAIS, WISC og ulike varianter av Ravens matriser som er de mest brukte IQ-testene, og som har størst faglig anerkjennelse.