Villes verden. Ville begynner på skolen by Kagge Forlag

Anne Sofie Hammer

g y e b n n e l er l i V pĂĽ skolen Illustrert av Dina Gellert Oversatt av JĂ¸rn Roeim MNO

© Norsk utgave: Kagge Forlag 2018 Originalens tittel: Villads fra Valby i 0.V Oversetter: Jørn Roeim (MNO) Omslagsillustrasjon: Dina Gellert Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Grafisk tilrettelegging: Jette Aagaard Enghusen Grafisk tilrettelegging norsk utgave: Ingrid G. Ulstein Sats: Ingrid Goverud Ulstein Papir: Munken Lynx 150 g Boka er satt med Gill Sans 12 | 16 Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia ISBN: 978-82-489-2225-4

Kagge Forlag AS Tordenskiolds gate 2 0160 Oslo www.kagge.no

Innledning . ......................................................................................................................... 7 Hvor vi hører litt om Ville og familien hans Første kapittel ................................................................................................................. 9 Som handler om å stjele og om hvor rare voksne kan være Andre kapittel ............................................................................................................... 15 Som handler om en veldig viktig dag Tredje kapittel . ............................................................................................................ 22 Hvor moren til Frida skifter mening om kjæledyr Fjerde kapittel . ............................................................................................................ 30 Som handler om skolemelk Femte kapittel . ............................................................................................................. 37 Som handler om verdens beste gjemmested Sjette kapittel . ............................................................................................................. 48 Som handler om et veldig vellykket loppemarked Syvende kapittel . ....................................................................................................... 56 Som handler om orker og hvor galt det kan gå når man finner en tryllestav Åttende kapittel ......................................................................................................... 63 Som handler om trim og dinosaurknokler Niende kapittel ............................................................................................................ 70 Som handler om tiss Tiende kapitel . ............................................................................................................... 76 Som handler om lus og julegaver Ellevte kapitel ............................................................................................................... 83 Som handler om en ganske spesiell aketur Siste kapittel ................................................................................................................... 91 Som egentlig mest er en avslutning, og som det derfor ikke er nødvendig å vente til i morgen med å lese

Innledning

Hvor vi hører litt om Ville og familien hans

g y e b n n e l er l i V Nå skal jeg fortelle deg om en gutt jeg kjenner. Han heter Ville Emilio Eskildsen, og han bor sammen med moren og faren og storesøsteren Amalie i et pent gult hus i en koselig liten by. Snart bor han sammen med en baby også, for moren til Ville har nemlig en baby i magen. Ville håper det er en lillebror, for da han kan lære ham å sparke fotball. Moren til Ville sier riktig nok at jenter også kan sparke fotball, men Ville synes ikke det er helt det samme. Mens Ville venter spent på å se om det blir en lillebror eller lillesøster, leker han av og til med Frida, som bor rett ved siden av. Kanskje krabber de inn i den hemmelige hulen sin i hagen og lager sin egen bålplass. Eller kanskje de låner sminkesakene til moren til Frida og maler seg som indianere i ansiktet og på armene.Ville finner på mange sånne leker. Han er nemlig veldig god til å få ideer. Men det er ikke bestandig at de voksne liker ideene til Ville. Ville skjønner ikke helt hvorfor, og det kan jo også være vanskelig å forstå noen ganger. Men i denne boka skal du få høre om noen av de ideene Ville får mens han går og venter på å bli storebror. Storebror, det høres så stort ut, synes Ville. Og han er jo 7

også blitt ganske stor. Han har nemlig sluttet i barnehagen og skal begynne på skolen. Og det er også noe som Ville gleder seg veldig til. Men nå er det visst på tide at vi kommer i gang med historiene.

Første kapittel

Som handler om å stjele og om hvor rare voksne kan være Før Ville skulle begynne på skolen, var han med moren ut for å kjøpe skolesekk og pennal. Det var noe han hadde gledet seg veldig til, og han hadde tenkt mye på hva slags sekk han skulle ha. Men da han sto i butikken og så på alle de flotte skolesekkene, var det ikke lett å velge. Han ville gjerne ha en med Spider-Man, men han hadde også veldig lyst på den med sjørøvere og dødninghode på. – Mamma, sa han. – Tror du ikke jeg trenger mer enn én skolesekk? Det trodde ikke moren, så til slutt bestemte han seg for den med Spider-Man. Men da ville han til gjengjeld gjerne ha et pennal med sjørøvere på, for det hadde han sett i bokhandelen en gang, og det var veldig fint. Moren var i godt humør og ville gjerne kjøpe fine skolesaker til Ville, derfor hadde hun ikke noe imot å gå i bokhandelen også. Det var rart å gå med den nye skolesekken på ryggen. Ville følte seg plutselig veldig stor. Riktig nok satt sekken litt for høyt oppe på ryggen, men moren sa at den ville henge helt riktig når han fikk pennal og bøker i den. Da Ville hadde funnet et sjørøverpennal med to forskjellige rom fulle av blyanter og tusjer, gikk moren bort for å betale. Imens kikket Ville på noen dataspill som moren hadde sagt nei til å kjøpe, enda hun var i godt humør. 9

Plutselig kom Magnus, bestevennen hans fra barnehagen, løpende bort til ham. Magnus var også ute for å kjøpe skolesekk og pennal, og han hadde valgt akkurat maken sekk som Ville. Ville ble kjempeglad for å se ham, for de hadde sluttet i barnehagen før sommerferien, så de hadde ikke sett hverandre på lenge. Og de skulle ikke engang gå på den samme skolen eller på den samme fritidsordningen, og det er jo veldig dumt når man er bestevenner. Skolesekken til Magnus satt litt mer normalt på ryggen hans, og den så ikke så flat ut heller. Magnus sa at det var fordi moren hans hadde vært innom en butikk og kjøpt klær, og de hadde Magnus fått lov til å bære i sekken sin.Ville lurte på om han også hadde noe han kunne putte i sekken, men han klarte ikke å komme på noe. Han kunne selvfølgelig ta av seg skoene og putte dem oppi. Men selv om han skulle begynne på skolen, var han fortsatt ikke særlig god til det med å knytte skolisser, så han ville helst ha skoene på seg. Magnus foreslo at de kunne låne noen av bøkene som sto i hyllene, sånn at Ville kunne kjenne hvordan det var å ha bøker i sekken. Det syntes Ville var en god idé. Han åpnet sekken, og så hjalp han og Magnus hverandre å fylle den med bøker. Etterpå var den så tung at Ville nesten ikke klarte å få den opp på ryggen, så de ble nødt til å ta noen av bøkene ut igjen. Da ble den helt passe, og Ville hoppet litt opp og ned bare for å merke hvor bra det kjentes. – HÅHÅ, sa han. – Det er kult! Magnus hoppet også litt opp og ned med sin sekk på ryggen, og det så så morsomt ut at Ville måtte le. – Jeg kan løpe med den også, sa Magnus og sprintet bortover mellom hyllene så han nesten kolliderte med en dame. Damen så sint på ham, men så gikk hun sin vei, og da var det fri bane for Ville. – Se, det kan jeg også! ropte han. Sekken hoppet opp og ned på ryggen når han løp, og han var 10

veldig glad for at de hadde puttet bøker oppi, for ellers hadde det ikke kjentes ut på den samme måten. – Men jeg kan løpe ENDA fortere, ropte Magnus, og så stormet han tilbake langs hyllene. Ville skyndte seg å storme etter så Magnus kunne se at han kunne løpe minst like fort. Det var deilig å leke med Magnus igjen. I det samme veltet Magnus en liten papphylle med mange helt like bøker i. Moren til Ville tok Ville hardt i armen og sa noe veldig sint, men Ville hørte ikke hva det var, for samtidig sto Magnus og skar morsomme grimaser til ham bak ryggen på moren sin. En høy, tynn fyr som jobbet i bokhandelen kom løpende og sa at det ikke gjorde noe. Han skulle plukke opp bøkene igjen. Det syntes Ville var veldig bra, for i barnehagen og hjemme måtte han alltid rydde opp selv når han hadde rotet. I bilen satt Ville med den nye skolesekken på fanget og følte seg veldig lykkelig. Han tenkte på hvor flott det ville se ut når han gikk på skolen med sekken på ryggen, og han merket ikke at de var hjemme igjen, før moren åpnet bildøra og tok ut sekken. Plutselig ble hun helt rar i ansiktet. – Hva har du i sekken? spurte hun. Først da kom Ville til å tenke på bøkene han hadde lånt i bokhandelen. Han hadde helt glemt å sette dem på plass i hylla igjen. Nå hadde han tatt dem med helt hjem. Og de hadde jo ikke betalt for dem. – Ingenting, sa han og prøvde å se ut som om han ikke visste hvor tung sekken var. – INGENTING?? Moren så på ham og løftet øyebrynene veldig langt opp i pannen. Så åpnet hun glidelåsen på sekken og begynte å ta opp bøkene. 12

– «50 øl du må smake før du dør», leste hun på en av bøkene. – «Arkitektur i ord og bilder», «Mitt kjøkken i Provence». Hun så mer og mer forbauset ut. – Er det bøker fra bokhandelen? spurte hun. – Jeg og Magnus skulle bare prøve hvordan sekken min kjentes ut når det var bøker i den, forklarte Ville. – Men det vil jo egentlig si at du har stjålet disse bøkene, Ville, sa moren. – Skjønner du ikke det? Ville nikket. Plutselig var han helt sikker på at dette var noe han kunne få veldig mye kjeft for. Kanskje han kom i fengsel også. – Det var ikke med vilje, sa han. – Nei, sa moren og sukket litt. – Men vi er i hvert fall nødt til å kjøre bort og levere dem tilbake. Ville så forskrekket på henne. – Nei, det vil jeg ikke, sa han.

– Men det er du nødt til, sa moren strengt. – Ellers er det tyveri. – Men tror du ikke de blir sinte hvis vi forteller dem det? – Det kan godt hende, sa moren. – Men du må likevel be pent om unnskyldning. Det var ikke noe morsomt å levere bøkene tilbake til butikken. Damen så først veldig sint ut da moren forklarte hva som hadde skjedd, og Ville bare så ned på føttene sine. Men så ble damen blid og sa at det var fint gjort av ham at han leverte bøkene tilbake, og så fikk han en gratis timeplan. Han måtte ikke i fengsel. De voksne er rare, tenkte Ville. Det var umulig å forstå seg på når de ble blide, og når de kjeftet. Sånn var det med moren og faren hans også. Selv om moren først var blitt sint for det med bøkene, så lo hun så hun fikk tårer i øynene da hun fortalte det til faren om kvelden. – Hvorfor ler dere? spurte Ville, for han hadde vært helt sikker på at faren skulle bli sint når han hørte hva som hadde skjedd. Og Ville syntes ikke det var noe morsomt. Han hadde vært skikkelig redd da han måtte levere bøkene tilbake. – Det er vanskelig å forklare, vennen min, sa moren og tørket tårene. – Jeg tror bare vi lurte på hva du skulle med «50 øl du må smake før du dør». Og så lo begge to igjen. Ville så på dem. Så lot han dem sitte der og tøyse i fred og gikk opp på rommet sitt for å putte noen av sine egne bøker i sekken.