Humbug & Kanari 1/2005

OFFISIELT MEDLEMSBLAD Hæ? Nei, jeg det er helt sant - alt er snudd på hodet! I år har vi slått Odd borte, VIF hjemme og tatt poeng i Tromsø.

Hæ? Seriegull? Tja, hvorfor ikke?

KANARI-FANSEN LILLESTRØM

ARNE SCHEIE ER EN FUGL FREMTIDEN ER LYS BERGDØLMO >FORTAPT SØNN VENDER HJEM? MIN FØRSTE FUGLAKAMP Nr. 2 2005

Humbug & Kanari er KanariFansen Lillestrøms offisielle medlemsblad - eller fanzine, om du vil.

Ansvarlig utgiver er styret i KFL. Dette betyr allikevel ikke at bidragsytere er forpliktet til å være enige med KFLs styre i ett og alt.

KFL er en uavhengig organsisasjon, som har som eneste misjon å støtte Lillestrøm Sportsklubb på alle mulige måter. Allikevel forbeholder KFL seg retten til å stille spørsmål ved styre og stell i Sportsklubben der man føler det er nødvendig.

Redaktør: Fritz Bratz

INNHOLD 02: 03: 04: 05: 08: 10: 12: 13: 14: 15: 18: 19: 20: 23: 24: 26: 28:

REDAKSJONELT BILDEGALLERI ET SKJEVT BLIKK PÅ SPORTSKLUBBEN MIN FØRSTE KAMP MED FUGLA FRAMTIDA ER LYS. FRAMTIDA ER GUL HVA ER DITT FORHOLD TIL LILLESTRØM SK? 10 ÅR MED ØYVIND & EGIL SUPPORTERBANDEN HUMOR & KANARI ROMA BELLA LEGG NED DEN BALLEN! NYTT SUPPORTERFELT SPILLERPORTRETT: SHANE STEFANUTTO EN ARVING DRITER PÅ LEGGEN HVOR ER HJERTET DITT, BERGDØLMO? HVA SKJER ‘A, PER? KANARI-FANSENS GULE SIDER

Bidragsytere: Arild Myklebust, Petter Wilhelm Olafsson, Vegar Hjermundrud, Daniel Jensen, Ulf Baadshaug, Ronnie Hallén, Lars Johnsen, Per Kristoffer Langbakk,

LEDER

Fotograf: Glenn Slydal Johansen

Under arbeidet med årets første nummer av H&K bladde jeg gjennom gamle årganger av bladet for å hente inspirasjon. Rent bortsett fra at det var morsomt å gjennoppleve 90-tallets prompehumor var det også interessant å se optimismen som preger sesongstartnummeret hvert år. Vi som holder med Sportsklubben er på mange måter verre enn bergenserne: vi tror virkelig på seriegull hvert år, og blir like overrasket på høsten når alt rakner. I år tviler jeg dog på at det er mange som innerst inne har tro på at Sportsklubben blir mester. RBK, SK Brann og VIF peker seg ut som naturlige favoritter. Våre forberedelser er preget av forsiktig optimisme med ny trenerduo og lav aktivitet på overgansmarkedet.

Akersgata skriver lite om LSK samtidig

2 HUMBUG & KANARI NR. 1/05

som Dagbladet gjerne bruker to sider på Freddy Dos Santos’ lilletå.

Alt dette er selvfølgelig bare en fordel for oss: Vi får forberede oss i ro og fred, og slipper utidig innblanding fra media.

Samtidig virker det som om Myklebust og Sundgot har funnet tonen og resultatene fra treningskampene i vinter har stort sett vært oppløftende. Hm, kanskje ting ikke er så ille allikevel?

Ah, pokker heller: Jeg tipper at LSK vinner serien i år - hva annet er det vits i å tro på?

Fritz Bratz - red.

Arne Erlandsen takker for seg med Tom Lundstatuetten hevet over hodet, etter fjoråets siste seriekamp mot SK Brann.

Humbug & Kanari takker Arne Erlandsen for at han ga alt for LSK. Lykke til videre, Arne.

Som Ivar Hoff en gang sa: når en går av, må en annen komme på. Uwe Rösler er Sportsklubbens nye trener.

Dette er der Uwes første trenerjobb, og usikkerhetsmomentene er mange, men en ting er helt sikkert: der Uwe har jernvilje og krever 100% av både spillere og støtteapparat. Velkommen tilbake Uwe, vi gleder oss!

HUMBUG & KANARI NR. 1/05 3

FRITZ BRATZ MED ET

SKJEVT BLIKK PÅ SPORTSKLUBBEN

Sesongkort Vet du hva? Det er skikkelig fotballfeber i Norge om dagen. Aalesund, Viking, VIF, Brann og mange flere selger sesongkort som varmt hvetebrød. I år ryker alle publikumsrekorder - interessen for Eliteserien er rødglødende. Heldigivs for deg selger Sportsklubben, som eneste lag i Tippeligaen, omtrent ikke sesongkort.

Dettte er bare positivt. Det betyr at det blir lettere å få gode plasser på de store kampene i år, og til de mindre atraktive oppgjørene blir det bedre plass til bena, og mindre kø i kiosken. Det er nok slik Sportsklubben har tenkt, siden de omtrent ikke har markedsført sesongkort, og jeg vet at de ikke har noen plan for hvordan dette salget skal øke. Hei igjen til markedsavdelingen. Årets lag Det er ikke bare tilskuere som kvier seg for å ta turen til Åråsen i år - jeg er overbevist om at de andre trenerne i Tippeligaen har Åråsen høyt på listen over vanskelige fotballkamper. Spillere som Andersson, Kippe, Koren, Strand og Sundgot er i absolutt norsk topplasse. I tillegg har vi nå spillere som fyller roller på banen (eks.

Wehrman som ankermann og Søgård som jakthund).

Du skal være en ganske god fotballspiller før du forsterker Lillestrøm Sportsklubbs 2005-utgave. Og gode spillere er som kjent dyre og ikke lett tilgjengelige...

Kjetil Siem Jeg orker ikke å bruke like mye energi på VIF som før. Dette henger sammen med at etterhvert som jeg har brukt mer og mer av fritiden min på Lillestrøm Sportsklubb, har det gått opp for meg at vi har mer enn nok med oss selv, om ikke vi skal gå rundt å tenke på VIF halvparten av tiden. Men en ting må jeg bare få sagt: dersom Kjetil Siem hadde hatt et verv i Lillestrøm Sportsklubb hadde jeg sterkt vurdert å melde meg ut av klubben. Den arrogansen som tyter ut av hullet over geiteskjegget hans gjør meg fysisk uvel.

Kommentaren om at dersom “Sigurd Rushfeldt er en intelligent fyr, havner han i Oslo” er totalt respektløs og er bare ett eksempel av mange på at Siem er en fyr helt blottet for evnen til å takle suksess. Tulling.

Kick Off #1 Det var ikke så rent lite pinlig å lese i avisene om krangelen mellom Sportsklubben og VIF, over at generalprøven på Åråsen ble avlyst. Uwe Rösler fyrte løs med “jeg har ikke lenger respekt for Kjetil Siem (OK, det er forresten en helt grei kommentar) og Lars Bohinen kviterte med at “LSK burde drive klubben sin bedre” (klirr, knas, single). Personlig følte jeg at LSK overreagerte - vi hadde gjort det samme, hadde situasjonen vært omvendt. Men når “debatten” holder et sånt nivå blir jeg litt skremt. Dette er tross alt folk som har ansvaret for flere millioner kroner. Skjerpings.

4 HUMBUG & KANARI NR. 1/05

(OG RESTEN AV FOTBALL-NORGE)

Kick Off #2 Som nevnt over er Sportsklubbens ledelse opptatt av at man holder avtaler. Derfor lite imponerende å se at Sportsklubben ikke stilte opp med spillere på LSK-shopens kick-off, lørdag 2. april, som lovet. Flere ti-talls unger måtte tusle skuffet hjem , uten autografene til sine helter, som var optatt med å trene. Til markedsavdelingen: Dette blir bare for dumt, skam dere.

Fjørtoft og nye spillere Jeg har alltid likt Jan Åge Fjørtoft. Han har holdt med Sportsklubben siden han var sneip, han har snakketøyet i orden og han er en engasjert person som skaper liv rundt seg. Jeg gir også Jan Åge cred. for å ha skaffet Magnus Myklebust og Anders Rambekk til klubben, begge er gode forsterkninger. Jeg vil så gjerne tro at Jan Åge er rett mann for oss i managerrollen han innehar, men jeg vet bare ikke. Werni-saken i fjor, tullpratet om at vi skulle hente Alexander Ødegaard og Martin Andresen og ikke minst “raidet” mot IFK. Alle disse sakene har ikke gjort noe annet enn å skuffe supporterne og bidratt til å latterligjøre klubben i pressen.

Overskrifter i VG som “Erlandsen tror Fjørtoft spøker” er IKKE bra PR. Jan Åge Fjørtoft mener det vel, og han har hjertet i klubben, men er det nok? For en som står på utsiden og ser inn virker det hele som masse prat og null action, og hvis det er det man er ute etter kan man like gjerne se på finsk fjernsynsteater.

Baklomma Pub Bartenderen på den forholdsvis nyåpnende puben “Baklomma” på Torvet i Lillestrøm er flere ganger observert bak disken iført VIF-drakt. Vet ikke med deg, men jeg setter i alle fall ikke mine ben på den puben.

Sesongoppkjøringen Sportsklubben har hatt en meget bra sesongoppkjøring.

Stort sett har resultatene fra treningskampene vært positive, spillergruppa sprudler, Kippe og Søgard har deltatt på landslaget og Der Uwe og Gunnar ser ut til å få sving på sakene. Det er mye negativt å si om Sportsklubben, men det sportslige ser ut til å være på rett spor, og det er tross alt det viktigste.

For min egen del er jeg spesielt spent på midtbanen vår. Kasey Wehrman, Espen Søgård og Robert Koren er en trio som virkelig gir meg vann i munnen. Kasey har gått ned ti kilo siden i fjor (!), Robert har vendt seg til norsk fotball og Espen er, vel, enda mer Espen enn før. Jeg venter mye av klubben på banen i år. Veldig mye.

Nytt supporterutstyr Årets drakt ser enda verre ut enn fjorårets. Jeg gidder ikke å mase om hvor kjip jeg synes spillertrøyen vår er, ingen hører på meg allikevel, men vi kan i alle fall trøste oss med at de nye supporterklærene i LSK-shopen er en stor forbedring over tidligere år. Nytt av året er hettegensere i mer nøytrale farger. Jepp, nå er det faktisk mulig å gå med LSK-effekter på fritiden uten å se ut som en Soloflaske. I tillegg er det nye skjerf, t-trøyer, svettebånd m.m. Ta en tur innom LSK-shop’n (ikke min skrivefeil, den heter “shop’n”), neste gang du er i Lillestrøm, eller besøk boden deres på Åråsen på kampdag. Husk at deler av salget tilfaller Sportsklubben, og selv om LSK åpenbart ikke er interessert i å tjene penger på sesongkort, kan vi jo spe på inntektene deres med å kjøpe litt supporterutstyr.

Kanari-tog til Kristiansand Flott initiativ av Kanari-Fansen, som har satt opp tog til serieåpningen. Det er viktig at KFL tenker nytt og tør å satse. All ære til Tony Johansen, Jan Jensen og alle de andre i styret som jobber knallhardt for at vi andre får valuta for de 200 kronene det koster å være medlem av KFL. Bussen som kjører DEG til kamp trylles ikke frem av seg selv. Brusrabatten på Martin’s på kampdag får du ikke bare fordi de som driver Martin’s er hyggelige folk. Banneret som trekkes over hodet ditt før kampen ble ikke bestilt på internett. Tenk litt over dette neste gang du klager på et eller annet som har med KFL å gjøre.

Royal League Flere enn meg som er glade for at vi ikke er med i

RL? Joa, jeg vet at pengene hadde kommet godt med for klubben, og det er sikkert verdifull kamptrening.

Men skal jeg være egoisitsk, så må jeg innrømme at det å sitte på Åråsen i bitende kulde på vinteren for å se Sportsklubben - Esbjerg ikke frister veldig. Det jeg har sett av RL på fjernsyn har ikke klart å overbevise meg om at dette er noe annet enn en B-turnering.

Lite folk på tribunen, snøfonner bak målene og dårlig TV-produksjon. Jeg blir veldig overrasket om RL eksisterer i sin nåværende form om to år.

Seriestart!

Jeg vet at dette innlegget ikke var spesielt oppløftende lesing. Vi nærmer oss tross alt seriestart og da skal man liksom være positiv og fornøyd med alt. Men det er så mye som er galt i styre og stell på Åråsen at det ikke er mulig å skrive i en fanzine uten å ta det opp.

Det positive som skjer i klubben, som nytt supporterfelt, Kanari-bussene, Klubbenes dag - alt dette er mer eller mindre Kanari-Fansens fortjeneste. Det er flott at Sportsklubben har en oppegående supporterklubb, men det er skremmende at adminsitrasjonen i Sportsklubben fremstår som mer eller mindre handlingslammet og inkompetent. Trøsten får være at vi har et godt fotballag og gode trenere. Som alle dere andre gleder jeg meg til seriestart. Fotballen er det viktigste, og det hadde tross alt vært verre om Sportsklubben hadde et dårlig fotballag og en god adminstrasjon.

Vi møtes på Åråsen i år som i fjor, og hvis du sitter på Conten vil du sikkert høre meg rope: Kom igjen Sportsklubben!

HUMBUG & KANARI NR. 1/05 5

MIN FØRSTE KAMP MED

FUGLA

D

AV PER KRISTOFFER LANGBAKK e høye skrålene dundrer ned mot gressmatta hvor de gulsvarte kjemper stolte. Horder av kanarigule fans på tribunene går nærmest av skaftet når den fyrrige flankespilleren Pål Strand legger et perfekt innlegg som Gylfi Einarsson stanger inn så det suser i nettet. Alt ekslopderer rundt meg i det den langhårede islendingen tar seiersdansen for et fullsatt Åråsen stadion. Supportere hopper opp og ned på tribunene og jeg selv blir slengt i det harde betongunderlaget av en overivrig skribent i Kanariposten. Sidemannen min er i ekstase og omfavner meg impulsivt med et stort smil om munnen.

I det ting begynner roe seg til en viss grad på tribunen, begynner de mange supportesangene å rulle på alles tunger. De høye rytmene er som perfekte trommehvirvler som suser rundt på tribunen og de vekker nok en og annen gammel bestemor i Lillestrøm by.

En liten gruppe stolte trøndere som er bortskjemt på seier hadde kommet nedover til Østlandet for å overvære kvartfinalen i den norske cupen. De klynget seg sammen som en fargeløs klatt i det ellers ganske rike stadionbildet. Fullstendig sjokket over hva kanariene har utrettet hører man ikke mye av de svart-hvite i det nord-vestre hjørnet av Åråsen.

Senere i thrilleren av en kamp opplever jeg at de klysete trønderne utligner to ganger og sorgen er stor.

Man hadde hos kanrifugla allerede begynt å snakke om cupfinale og cupgull. Hjørnet som var dødt i den første tiden våknet nå til og synger og koser seg mens stillingen er katastrofale 2 - 2. Gullgutten Gylfi fra Island

stjeler showet nok en gang og setter i gang et raskt angrep hvor han scorer det vakre seiersmålet som sikrer LSK en plass i semifinalen.

Nok en gang blir det livlig rundt meg og den velkjente følelsen velter på ny fram i en lykkerus uten like. Det er helt utrolig å se hvordan de andre rundt meg gråter små tårer av glede fordi det eneste laget i deres hjerte er videre til semifinalen.

“De andre rundt meg gråter av glede”

Gylfi beveger seg elegant oppover høyrekanten med ballen. Hele stadion venter i spenning på hva som kommer ut av det neste veletablerte angrepet til LSK. Etter en lissepassning til Magnus Powell videre opp på høyrekanten, løper Islands stolthet innover mot feltet for å ta et eventuelt innlegg på hodet. Jeg står på tå og tygger på knokene av ren nervøsitet. Etterhvert som mitt favorittlag nærmer seg ny scoring, kjenner jeg at det velter frem en eggende følelse av glede som jeg slipper ut i et larmende skrål når jeg ser at ballen ligger død bak den forfjamsete RBK keeperen. På nye blir det gledesscener rundt meg og denne gangen fikk jeg en klappstol av blå plast i ryggen.

6 HUMBUG & KANARI NR. 1/05

Min første kamp med Lillestrøm, eller annet lag for den saks skyld, blir like historisk som den er minnerik. I landets store tabloider står det dagen derpå med store, fete bokstaver om hvordan det ble en historisk kamp som fansen på tribunen dominerte.

(Per Kristoffer er 14 år gammel, og skrev dette innlegget som en skolestil i fjor høst - til toppkarakter.

Humbug & Kanari registrerer at det er håp for den norske lærerstanden fortsatt. Red.)

HUMBUG & KANARI NR. 1/05 7

FRAMTIDA ER LYS. Fotball i Bærum er mer enn Stabæk. Mye mer.

H

AV LARS JOHNSEN ver kampdag trekker jeg forventningsfullt på meg den altfor trange, gule trøya. Da går jeg på match for å heie på mitt lag i gult og svart. Men jeg snakker ikke om de berømte Kanarifuglene fra Lillestrøm. Våre verdener kunne ikke vært annerledes. Mens bilder fra deres kamper er å se på riksdekkende fjernsyn hver eneste uke gjennom sesongen, og Åråsen stappes full med tusenvis av tilskuere, tilgodeses mitt lag med knapt nok en notis i lokalavisa den dagen etter en kamp. Hver kampdag er jeg å treffe sammen med to hundre likesinnede og lever ut min store fotballkjærlighet i norsk 2. divisjon.

Mitt lag er Bærum.

Det hele startet på åttitallet. Etter å ha klatret kraftig oppover divisjonssystemet gjennom syttitallet var Bærum klare for (gamle) 2. divisjon i 1981. Oppholdet ble kortest mulig, men i 1983 var vi tilbake igjen blant de nest beste. Ikke skjønte jeg mye av hva det hele gikk ut på da jeg tok fatterns hånd og vi ruslet mot Nadderud og han løftet meg over telleapparatet for første gang.

Men en ting skjønte jeg: De gule, det var oss. Siden ble dette et ritual som gjentar seg annenhver uke den dag i dag. Uten at jeg holder fattern i hånda, vel og merke.

I tillegg har vi byttet ut Nadderud med vårt spirituelle og rettmessige hjem på Kadettangen. Ellers er mye ved det samme. De samme folka er å se på tribunen, pluss deres barn, ildsjelene er de samme, klubben lever en ganske anonym tilværelse og Alf Johansen har vært lagets materialforvalter hele tida (Alf gikk tragisk nok bort i en alder av 86 år i november 2004 etter 55 år som A-lagets materialforvalter).

Ettersom fotballinteressen vokste på åttitallet måtte man selvsagt også ha et engelsk lag. Valget falt på Chelsea. Grunnen til dette er den samme som grunnen til at Bærum forble mitt lag også etter at jeg lærte å tenke selv: Jeg ville ikke være som alle andre og å holde med en av de store klubbene var uaktuelt. Etter hyppige turer til øyriket lærte man også det som trengs hva tribunekultur angår - i hvert fall angikk - og etter hvert som kommersialiseringen tok helt av i England forsto jeg mer og mer hvor jeg hørte hjemme og hvor røttene mine var. Jeg ble født i Hammersmith, midt i smørøyet i det fotballinteresserte vest-London, men med generasjoner av forfedre som har vokst opp i det samme røde huset i Sandvika i Bærum skjønte jeg hvor jeg hørte hjemme. Etter FA-cupfinalen i 1997 har interessen for the Blues minket i takt med økningen av

8 HUMBUG & KANARI NR. 1/05

spillerlønningene. Fokuset har isteden blitt flyttet mot Kadda (altså Kadettangen) og ønsket om å bygge opp et supportermiljø rundt Gule (klengenavn på Bærum).

Om noen måneder skal jeg selv bli far og jeg tror et av mine stolteste øyeblikk vil være når junior rusler hånd i hånd med far og bestefar gjennom Sandvika, på vei til Bærum-kamp.

I tillegg til å bli opplært til at de gule, det var oss, var ikke fattern sein med å fortelle hvor skapet sto i vårt forhold til Stabæk. Nesten gjennom hele åttitallet var Stabæk et helt ukjent fenomen. Vi havnet foran dem på tabellen alle årene vi hadde dem i serien (80, 82, 88, 89 og 91) og noe rivalitet eksisterte aldri. Til det

FRAMTIDA ER GUL noen Gule-kamerater noen øl på puben Belfry. Der kom vi i snakk med noen Vålerenga-fans som innrømmet at de aldri hadde hørt om Bærum Sportsklubb. De husket tydeligvis ikke 92-sesongen da de unngikk nedrykk i siste kamp og hvor vi lå på kvalikplass etter vårsesongen. Nå vet Vålerengafansen hvem vi er. I hvert fall de av dem som kjøper billettene sine selv og ikke får dem tildelt av Hafslund. Av andre lags supportere blir man ofte spurt om hvorfor man velger å holde med et 2. divisjonslag. For meg er ikke Bærum et 2. divisjonslag. Det er klubben min. 2. divisjon er bare et tilfeldig og midlertidig oppholdssted mens vi er på vei mot fotballtoppen. En stabil tilværelse i 1. divisjon er greit å begynne med. For min del dreier fotball seg først og fremst om identitet. Jeg er fra Bærum, Norge. Derfor måtte det bli Bærum og Norge som ble mine to lag. Faren min er 100 prosent gul og spilte i sin barndom for Bærum og farfar sto i sin tid i mål for den ærverdige klubben Sandvika Arbeideridrettslag, som i 1946 slo seg sammen med Grane og dannet IL Mode (endret i 1967 navn til Bærum SK). Begge to hadde sin idrettslige oppvekst på Kadettangen. Derfor er identiteten og lojaliteten til hjemstedet og klubben så sterk. Hadde jeg vært fra Lillestrøm, Norge hadde Lillestrøm og Norge vært de to viktigste lagene i mitt fotballiv (jeg hadde vel uansett hatt Chelsea ved siden av. Noe må man følge med på om vinteren).

hadde vi en del høyere mål enn dem. Allikevel var det litt derbyfølelser de gangene vi møtte dem og de tok ut litt ekstra for å slå storebror. Nei, Stabæk var et bandylag. Hatet hadde eksistert den gangen fattern spilte aldersbestemt fotball. Da de ydmyket oss i to kamper i 94 og rykket opp til Tippeligaen, mens vi tok den tunge veien ned til 2.divisjon blusset hatet opp igjen. Det var en av de tyngste dagene i mitt liv og rett etterpå bestemte jeg meg for å flytte til Tyskland.

Når jeg blir spurt om hvilket lag jeg holder med og svarer ”Bærum” blir jeg ofte med et ”å ja, Stabæk” hvorpå jeg må si dem noen sannhetens ord. Etter en landskamp på Ullevaal for noen år siden tok jeg og

Mens tusenvis av bæringer, potensielle Gule-fans, har flagget ut og iført seg VIF-drakta, har jeg holdt på min egen identitet og flagget kjærligheten til Bærum ved enhver anledning. En kjærlighet som har vokst i takt med manglende sportslige resultater og mangel på mediaomtale. Av disse grunner var 9. juni 2004 utrolig stort for klubben. For meg er det den hittil største dagen i mitt liv. Langt større enn Norge-Brasil eller FA-cupfinalen i 1997. Å slå ut Vålerenga, klubben jeg hater mest av alle, betydde at Bærum ble satt på fotballkartet og vi ble vist på TV og omtalt i alle landets aviser. I to ganger 45 minutter og i de noe våte timene som fulgte utover natta var vi i fotballhimmelen og ingen kan noen gang ta det fra oss. Jeg regner også med at vi vant noen nye venner blant fargebrødrene våre på Romerike denne fantastiske junikvelden.

Det var en utrolig opplevelse. I en omgang utspilte vi millionlaget foran fullsatte tribuner med en nesten elektrisk stemning. Om jeg noen gang har vært på leting etter ting som kan bekrefte min kjærlighet til Bærum, så fant jeg dem der: Et lag som kjempet som løver med hjertet utenpå drakta med et fantastisk og høylytt publikum i ryggen. Disse to tingene viste Bærums potensial og at klubben virkelig har sjel. Det er alt jeg trenger.

Framtida er lys. Framtida er gul.

HUMBUG & KANARI NR. 1/05 9

HVA ER DITT FORHOLD TIL

LILLESTRØM SPORTSKLUBB?

Et knippe kjendiser om sitt forhold til Romerikes stolthet.

AV PETTER WILHELM OLAFSSON

MARTE STOKSTAD, programleder, NRK P3:

Jeg var mye på LSK kamper når jeg var 13-14 år, litt fordi jeg kom fra Rælingen men mest fordi jeg syntes spillerne var kjekke. Husker at brødrene Johansen (de fra vestlandet) var spesiellt interessante:) hang mye rundt garderoben etter kamper men det er heldigvis noe jeg har lagt av meg.

Nå lever fotballinteressen min mer gjennom min bror ,Morten Stokstad!

MORTEN STOKSTAD, sportsjournalist, Verdens Gang:

Mitt forhold til Lillestrøm Sportsklubb er todelt. Det er selvsagt laget mitt fra gammelt av, i og med at jeg har vokst opp i Rælingen og er relativt fotballinteressert. Som journalist er det bare en av mange klubber jeg jobber tett med i hverdagen. Da legger man gamle følelser tilside og har fokus på å gjøre en best mulig journalistisk jobb. Begynte å gå på Åråsen på slutten av 80-tallet - den gang Lillestrøm ble sett på som kanskje Norges beste lag. Slik er det ikke lenger, men det er likevel imponerende hvordan en klubb fra et såpass lite sted har klart å holde stand.

Vinnerkulturen som sitter i veggene på Åråsen, og at man har dyrket fram ledere og trenere fra LSK-historien, er avgjørende for at Fugla fortsatt er å anse som et topplag. Det er liksom opplest og vedtatt at Rosenborg, Vålerenga og Brann blir best i år, men du skal ikke se bort fra at Lillestrøm kan gi dem en real fight.

ESPEN THORESEN, programleder, NRK, mest kjent for radioprogrammet XL på NRK P3:

Lillestrøm er et sort hull i verdensrommet der de i mangel av noe annet har bestemt seg for å fodrive tiden med fotball.

Dette gjøres med vekslende hell, men selv når vind, vær og dommer blåser i riktig retning kommer til de aldri til å klare å konkurere med det scharmante laget som holder til litt lenger ned i dalen. Heia Vålenga.

10 HUMBUG & KANARI NR. 1/05

ESPEN GRAFF, programleder NRK

Lillestrøm er for meg klubben med ikke alt for fine drakter, men mange gode fotballspillere.

Tom Lund er og blir den største. Som guttunge var han mitt eneste idol i norsk fotball. Ellers handlet det meste om Liverpool for min del. Når det gjelder dagens LSK ser jeg med spenning frem til hva det nye trenerteamet og ikke minst min gode venn Fjørtoft kan få til. Bare dere unngår et comeback for sistnevnte har jeg stor tro på at gutta kan plukke mange poeng denne sesongen! Jeg ser forøvrig frem til hver kamp jeg skal se live på Åråsen i 2005!

AKSEL LUND SVINDAL, alpinist

Når du er født og oppvokst på romerike, så er det jo bare et fotball lag som gjelder. Jeg er vel litt over middels interessert i fotball. Jeg er ikke av de mest hardbarka suporterne, men jeg går på Åråsen de gangene jeg er hjemme. I skimiljøet er det folk fra hele norge, og dermed også folk som holder med alle mulige lag. Da er det viktig å holde på røttene siden.

For meg handler eliteserien om tilhørlighet, og ikke hvem som har det fineste spillet eller er mest i medgang. Det er mange heite diskusjoner rundet middagsbordet på samlinger. Særlig trøndere er lette å trekke opp. Et ord som kan oppfattes negativt om Rosenborg, så koker det i topplokket på bartefolket. Vet ikke helt hva mer jeg skal si. men jeg er stolt av å kle meg i gult og svart. Samme om det er kampdag på åråsen, eller rundt middagsbordet med trøndere.

ARNE SCHEIE, sportsjournalist., NRK: Det beste kommer alltid til slutt: Jeg sendte også e-post til vår alles kjære Arne Scheie. Den svarte han ikke på (“Jeg driver ikke med slikt, Petter”), men han ringte meg opp igjen, like entusiastisk som dere kjenner ham fra fjernsyn.

I kjent Scheie-stil svarer Arne ”Hvor vil du jeg skal begynne? Skal jeg ta det fra Cupfinalen i 1953?” på spørsmålet om hans forhold til Lillestrøm Sportsklubb.

Videre forteller han at som Skedsmogutt var det naturlige valget av favorittlag Lillestrøm SK: “Blod er tykkere enn vann vet du, Petter.”

Dette gir meg selvfølgelig blod på tann og jeg hiver manuset i papirkurven og spør om han fulgte med klubben de magre årene de lå i de lavere divisjoner. “Så klart. Jeg har fulgt Lillestrøm blant annet til Hamar og Nordre Trysil. Før jeg ble sportsjournalist hadde jeg gått på Åråsen i 20 år, og det eneste som er litt trist med jobben jeg har er at jeg får sett for lite av Lillestrøm. Men samtidig så gleder jeg meg alltid stort de gangene jeg skal dekke kamper på Åråsen for NRK.” Under samtalen tar jeg meg i å føle meg som Arne Scheies eksperkommentator. Mannen snakker akkurat som han gjør på skjermen, og tiltaler deg konsekvent med fornavn “Ja, for du er vel som meg, Petter - over gjennomsnittlig interessert i fotball?”

Det er ikke til å unngå at man kommer inn på Lillestrøms største spiller gjennom tidene, Tom Lund, når man prater om klubben med Arne Scheie: “ Tenk deg det Petter, det er ingen norske spillere som noensinne har reist ut for å erstatte de aller største stjernene i europeiske toppklubber, bortsett fra Tom Lund. Tom Lund skulle hentes for å erstatte en av verdens største spillere, nemlig Johan Cruyff på Ajax, kanskje Europas beste lag på den tiden.” Jeg lar være å spørre om han ser noen i dagens LSK-stall som kan tenkes å erstatte en europeisk toppstjerne..

Men på spørsmålet om hvordan han tror LSK vil gjøre det i år er ikke Arne fullt så pessimistisk på våre vegne. Han må dog ha betekning

stid, siden “Arne Ball” under intervjuet, egentlig var “Arne Hopp”, men etter noen sekunder kommer han frem til at Lillestrøm “nok blir å finne på øverste halvdel av tabellen i år. Petter.”

Intervjuet går mot slutten, og Arne går med på å sende meg et bilde til artikkelen. Da jeg begynner å lese opp e-postadressen min avbryter han meg i det jeg kommer til “@”. “Nei, nei, ikke en slik adresse, jeg må ha postaddressen.” Alfakrøller og dotter er ikke Arnes greie. Da jeg kommer til postaddressen avbryter han meg igjen: “”Er det Fjerdingby med d?” ”Javisst” svarer jeg, hvorpå han forklarer meg hvor viktig det er med faktaopplysninger.

“For en journalist, er det alfa og omega at fakta er på plass, Petter.” Så vi slo nok en gang fast at FjerDingby er med d.

Arne, når du leser dette : Tusen takk for at du tok deg tid til å snakke med oss i Humbug & Kanari, du er og blir Konge av norsk fotball.

“Jeg har fulgt Lillestrøm blant annet til Hamar og Nordre Trysil.”

HUMBUG & KANARI NR. 1/05 11

10 ÅR MED ØYVIND & EGIL Kanari-Fansens trubadurer feirer jubileum. Vi tok en prat. På Martins. Selvfølgelig.

D

AV PETTER WILHELM OLAFSSON u har sikkert kommet på Martins en gang før eller etter kamp hvor du har sett to glade trubadurer på scenen, og du har også sikkert stusset på at det er jo de samme år etter år.

Vel, du har jo på en måte rett. Øyvind og Egil har i år 10-års jubileum som Kanari-Fansens trubadurer, noe som etter deres beregninger har gitt oss i Kanari-Fansen ca 70 konserter.

Og enda er vi ikke lei. Ikke de heller. Når jeg spør de om de tar 10 nye år, skjønner jeg fort at de har sett altfor mye fotball på TV, for det eneste de klarer å lire ut av seg er floskelen de fleste eldre fotballspillere kommer med : “Vi tar et år av gangen.”

Jeg treffer gutta på Martins i påsken for å høre litt om den etterhvert så lange historien deres, og da kommer det faktisk frem at de ikke startet i 1995, men på høsten 1994, hvor de spilte på årsavslutningen til Kanari-Fansen på en legendarisk restaurant som hadde det innbydende navnet Laksen. For dere litt yngre, Laksen var et lugubert spisested som holdt til i kjelleren på Lillestrøm Kino-teater.

høydepunkter og nedturer, så husker de svært godt en konsert i 1996 på Martins. På gamle Martins, før utbyggingen var det jo slik at bandene som spilte faktisk ikke sto på noen scene, men sto omtrent på samme nivå som tilskuerne i salen.

Dette førte til at det ble svært vanlig for tilskuerne å ta over konsertene, dytte Øyvind og Egil vekk fra mikrofonene, slik at de enkle sjeler fikk ut sin Idol-drøm (vi begynte tidlig med densalgs i Kanari-Fansen).

Uansett, høydepunktet var stagediving. For de som husker gamle Martins, husker at det heller ikke var særlig høyt under taket der, og jeg kan se for meg Øyvind sveve på hendene fra tilskuerne rett oppunder taket.

De har gjort de fleste av sine spillejobber sammen, de kommer bare på to unntak. Øyvind var den første artisten som spilte på den nye klubbscenen på gamle Martins da han alene opptrådde for Kanari-Fansen. Egil spilte, som sikkert de fleste av dere husker, alene på Stallgården i Hamar i fjor. Hvorfor var Egil alene i fjor?

Jeg lovte å ikke nevne hvor Øyvind var, men dere kan jo spørre hvorfor han ikke var på Hamar....

“Laksen var et lugubert spisested”

Den første CD’en ga de derimot ut i 1995, og det er det de i år skal feire. Da de ga ut CD’en i 1995 husker de tiden som svært glamorøs, hvor de faktisk måtte skrive autografer, og høydepunktet den sesongen må ha vært da de spilte bak på planet på en lastebil i pausen mot Rosenborg hjemme på Åråsen. Akkurat det høres jo svært så glamorøst ut. Når man gir ut CD slik gutta gjorde i 1995 er det jo også på sin plass at de faktisk har releasekonsert, eller slippkonsert om du vil. Denne foregikk på gamle Martins, og det var så ille for de at høyttaleranlegget de skulle spille med ikke fungerte, ei heller backupanlegget. I en slik situasjon er gode råd dyre, og takket være en langhåret Kanari fikk de gjennomført konserten på vedkommendes stuehøyttalere. Akkurat den episoden husker begge gutta ganske godt, og det er faktisk et lite smil å spore i de ellers så alvorlige trubaduransiktene.

Når jeg videre spør de om

12 HUMBUG & KANARI NR. 1/05

Vi kommer jo også frem til at de har spilt for Kanari-Fansen på ganske mange steder i Lillestrøm, Martins, Tims, Laksen og City pub&grill.

Men nå som Kanari-Fansen har slått rot på Martins, blir det vel ikke så mange andre steder å se, så ikke bli overrasket dersom de er å se på scenen neste gang du kommer på Martins før en LSK-kamp. Øyvind&Egil har 200 eks igjen av sin CD fra 1995, og denne vil bli solgt på stand på Martins og Åråsen i år, og vil kun koste 100 kroner. Et fint tilbud for de nyere medlemmene av Kanari-Fansen som kanskje ikke har denne i samlinga si.

H&K sier takk for intervjuet,og ser frem til minst 10 år med Øyvind&Egil som de gulsorte trubadurer.

HUMBUG & KANARI NR. 1/05 13

HUMOR

&KANARI!

Å fålkens, d e mer: E ha fått nommeræræ te an Ferguson, å næste ukæ læggæ vi inn bud på an Rooney!

... Jan Åge Fjørtofts jakt på forsterkninger fortsetter...

- Det var ingen der som kunne gi meg en klem og si at det var riktig gjort.

“Tøffingen” Erik Hagen med hjemlengsel etter overgangen til Zenit St. Pertersburg.

- Vi hadde en diskusjon. Jeg snøt meg ikke på ham, men det er ikke tvil om at jeg snøt meg like ved siden av ham.

John Carew avslører hvorfor han ikke satset på en karriere som diplomat.

- Frode var god de to gangene han var med i vinter. Seinere har han falt litt av -jeg tenker spesielt på treningskampen mot Ham-Kam. Åge Hareide vraker Frode Kippe fra landslagstroppen mot Moldova.

Erstatter ble den talentfulle Trond Andersen...

“Vil ikke være fyll i stallen” Adressavisen med nok en artikkel om sutrete RBK-veteraner.

- Det er noe vilt over det. Han har ikke spilt aktiv fotball på 16-17 år, men han står fram og er dominerende på treningene våre.

Bodø/Glimt-trener Ola Haldorsen om Alexander Nissen. En 29 år gammel turner som trente med Bodøs stolthet i vinter.

Vi rappet fotoalbumet til familien Powel, og har gleden av å presentere Magnus’ far.

14 HUMBUG & KANARI NR. 1/05

- Det verste som kan skje, er at vi rykker ned. Og det har ingen dødd av.

Bortsett fra i Colombia, kanskje.

Egil Roger Olsen forsøker å dempe forventningene før seriestart.

Fire Lillestrømtilhengere rømmer landet og finner mental balsam på Olympiastadion i Roma.

A

Av: Ultras Arildo vslutninga av sesongen 2004 ble et voldsomt antiklimaks for LSK. Etter en herlig sommer med masse godfotball, med den mytiske seieren over RBK i cupen, gikk hele greie rett og slett i dass. Jeg må innrømme at humøret generelt var elendig i denne perioden på grunn av fuglas innsats.

Det er definitivt ingen klisje at LSK og KFL ikke er en hobby, men en livsstil. På samme tida blir våre rygger strødd med grove korn havsalt. Ikke på grunn av en fetisjistisk matvane, men den snikende og ekle følelsen av at din e verste rivaler gjør det bra. Den ultimate fornedrelsen slapp vi, mye på grunn av at NM i underbitt ( sammen med Sveinung Fjeldstad) missa aleine med keeper på Ullevål. Takk til Morten Berre.

land uten å drikke bayer, møtte vi en ikke ubetydelig fotballhelt. Sjølvaste Ruud Gullit sto og lufta løken sin i pisserenna.

Verden er ikke så stor. En liten flytur til og vi var i Italia. Italienske taxisjåfører er generelt dårligere i engelsk enn Petter Solberg, noe som betyr at en gjeng med sulliker fra Noreg er lett bytte. Siden gamlingen fikk fram at han var både Roma og Ferrari-fan fikk det heller være at vi , nok en gang, ble noen euro fattigere. Hotellet lå i den søndre delen av byen, med det noe tvilsomme navnet St. Pauli.

På den første kvelden var det rett ut til Trastavere, en karismatisk bydel med en haug av utesteder. Vi traff virkelig blink med stedet vi valgte å spise. Herved er POPI-POPI anbefalt for alle med kjærlighet til god mat, kule servitører og brune mandeløyne fra det svake kjønn på ALLE kanter.

På kampdagen var det offisiell fridag i Italia. Byen var bada i sol og hadde et stort antall turister fra eget land, spesielt siden dagen er den såkalte trettende dag jul.

Media var gått mer eller mindre bananas. La derby i Roma er ikke akkurat Lyn-Vif. De to lagene har flust av fans begge to, det er nok ikke mange arbeidsplasser i byen som ikke huser folk fra begge leire. Kort om klubbene : SS LAZIO : Stiftet i 1900. Var aleine som storlag i byen til AS Roma kom i 1927. Lazio var fra starten en klubb for de rikere lag av befolkningen. Med Roma på banen ble det enda trangere om folks gunst. Har kun vunnet “ La Scudetto” to ganger, i 1974 og 2000. Lazio henter sine fans mest fra de nordlige deler av byen+ en del fra landdistriktene rundt. Klubben har til dels atale fans, dessverre ofte med rasistisk tilsnitt. På olympiastadion, heretter kalt Olimpico, er Lazios stående fans plassert i CURVA NORD. En person som er Laziofan kalles “Laziale “.

“Ruud Gullit sto og lufta løken sin i pisserenna”

Det var på tide å bytte fokus. Vi måtte ut av kongeriket ganske så snart for å oppleve fotballkulturen der den er som best.

Med artikkelforfatteren som uhelbredelig “ Italiafil” var valget ganske enkelt. Det kunne ikke bli annet enn Roma. Den evige staden. Byen som er så sykt spesiell og blendende at man føler man går i en evig lykkerus.

Svulstige ord, men det rare er at klisjeene stemmer enda mer i virkeligheten. Denne gangen ble vi 4 kanaris som dro nedover, faktisk samme gjengen som var i Stockholm og så AIK vs Djurgården i april. Valget falt på Lazio-Roma i januar. Det er alltid deilig å dra til utlandet på en tid få andre nordmenn gjør det. Roma en onsdag tidlig i januar er antitesen til tequiladrikkende norske fjortiser på Ayia Napa om sommeren.

På vei nedover til pasta country mellomlanda vi på Schipol-flyplassen i Amsterdam. Det var fascinerende å høre det nederlandske språket på nært hold. Det ellers hyggelig folkeslaget har et språk som høres ut som de har et konstant antall centiliter zalo og vann i kjeften. På et nødig dobesøk, man er da ikke i Hol-

AS ROMA : Ble stifta i arbeiderbydelen Testaccio i 1927. ASR ble kjapt en veldig populær klubb i de fleste lag av befolkningen, et typisk bylag. De er heller ikke en merittert klubb. Scudettoen ble vunnet i 1983 og 2001. Den nåværende treneren, Bruno Conti, var en av heltene på 83-laget.Roma henter sine fans mest fra de sentrale og søndre deler av byen. Fansen til Roma sier at de er en byklubb, mens Lazio er en provinsklubb. Dette er overdrivi, selv om Roma er klart mest populær i selve byen. På samme måte riskikerer du å få en på trynet hvis du går med et rødt skjerf i en av forstadene nord i byen. Klubben har veldig bra fans, selv om også de har problem med rasisme og vold.

På Olimpico er den stående fansen til roma plassert i CURVA SUD. En person som holder med Roma kalles Romanista.

HUMBUG & KANARI NR. 1/05 15

Etter en tur innom Vatikanet mm var det tid for å tenke kamp når tida bikka 1600. Vi hadde vært i kontakt med kjentfolk i Bajen Fans om billetter til Curva Sud. Plutselig ringer Micke fra Bajen Fans og sier vi må raska på som et helvete hvis vi vil ha billettene.

Da var det over 4 timer igjen til kampen. Akkurat der og da følte vi at dette ville bli en sinnsyk kveld. I ånd og følelse var vi nå langt unna Aspmyra. Olimpico ligger litt utafor sentrum, med en rekke idrettsanlegg ved siden av hverandre. Synet som møtte oss var en smule surrealistisk. Foran portene til Curva Sud sto det minst 2000 ultras som ville inn på stadion. Fort. Politiet var ikke helt enig med alt ultrasen gjorde og de følte på hverandre som to bikkjer som møtes inne i skauen. Bomber smalt absolutt hele tida, mens svartebørshaier hadde et like intenst blikk som John Alvheim har når han værer en sykehustabbe.

Telefonkontakten med Micke forsvant da ultrasen raste inn gjennom portene. Hvor mange av dem som betalte vites ikke. Vi begynte nå å se oss omkring etter alternative tribuneplasseringer. En energisk svartebørsmann fikk prakka på oss noen plasser på den ene langsida forbeholdt Romafans. Ingen er vel i tvil om hvilket lag vi holder med.Roma bella !

snivå forbeholdt italienere i Europa. Glem feite spanjoler på bibliotekene Nou Camp og Santiago Bernabeu , Italia er det ekte latinske landet. Så var det showtime.

På grunn av tsunamien var det ingen heavy Tifos på denne kampen. Bluss, bomber og raketter tok den rollen. På Olimpico er det faktisk fire brannmenn på jobb på et derby. Arbeidsoppgavene er å samle i hop bluss o.l i svære beholdere. Allerede i første omgang skjønte vi at dette ikke var Romas kamp. Ikke en gang Capitano Totti var i sedvanlig slag . Lazio tar symptomatisk nok ledelsen 1-0, noe som også det står til pause. I Italia er det et enormt antall bannere som heises opp før, under og etter kampen. Sikkert mye moro å lese for dem som er stiv i italiensk.En stund utover andre omgang kommer den kollektive Romaorgasmen.

Antonio Cassano smeller et innlegg i mål og da eksploderer det. Folk, bluss, bomber , raketter, latter, skrik, gråt og gedigne mengder flasker o.l er essensen i en salig røre. I kaoset ga jeg ei smekker dame en klem, noe som iverksatte en albue fra en sint kjæreste. Samma faan, man må jo unne seg litt i utlandet. Dagen ble imidlertid lyseblå. Lazios menn, ført fram av en glimrende Paolo Di Canio, dro i land en 3- 1 seier. Dette var faktisk klubbens første seier på elleve derbyer.

Med tre timer igjen var synginga i gang inne på stadion. Fryse på ryggen er en underdrivelse. Neste stopp ble puben ved stadion. Puben blir kalt “ Bar del tennis”.

Dette fordi den er en pub midt inne i en haug av tennisanlegg. En slags forfina utgave av Øre Villa Kro i Moss ? På puben traff vi noen Romafans som kunne fortelle oss at våre billetter var til en Lazio-tribune. Jaja, skulle vi dø kunne vi like godt gjøre det på Olimpico.

En drøy halvtime før kampen var det på tide å gå inn i gladiatorkampen. Til vår store lettelse var billettene til en Roma-seksjon, rett ved siden av Curva Sud. Siden en av oss fikk seg en på kjeften året før, ble vi stående i inngangspartiet på sittatribunen. Her så vi bra, hadde retrettmuligheter ved bråk og fikk med oss synginga på en glimrende måte. Synginga var brutalt bra over stort sett hele stadion. Lazio hadde hjemmekamp, og derfor en god del mer billetter, selv om vi skulle merke at det var mye romafolk også på Lazioseksjonene. Dette gjelder selvsagt IKKE i curvaene. Går du feil her er du ikke glad i livet. Stadion var ganske så full, curvaene vibrerete, bombene smalt og folk hadde et aggresjon-

Etter kampen var det første vi så en brennende politibil og flere tusen Romafans i bevegelse. I tumultene ble vår lille gjeng splitta opp i to deler. Den ene delen får etterhvert tatt trikken ned til byen, mens de to andre kommer bort i litt ugne situasjoner med Laziofans

“Synginga var brutalt bra”

16 HUMBUG & KANARI NR. 1/05

som skulle barrikadere en vei. Overalt er det tuting fra lyseblå fans på scootere, høylydte krangler og stort spenningsnivå. Like etter midnatt kan vi endelig hvile ræva vår på en pizzeria. Nesten 7 timers gjennomført adrenalikick er over. Vi er egentlig helt tømt. Kvelden blir kort for de fleste, utenom en som etterhvert forsto at det er et helvete å få taxi midt på natta i Roma.

Dagen etter var vi turister med stor T. Å nyte en kald Heineken foran Colloseum er ikke å forakte på en janauardag. Lørdagen var det det dessverre hjemreise.

Med nok en mellomlanding på Schiphol ble det en lang dags ferd mot natt. Fylleangst er bare forordet. Hjemme i Norge ble vi først klar over at Totti var blitt skada av en bombe,og at Di Canio hadde vist fascisthilsen. mm. I alt det trøkket som er rundt et derby i Roma får du rett og slett ikke med deg alt. Det vi tar med oss

hjem til Norge er at Ultraskulturen i Italia avdekker både meget positive og negative sider. Det positiver er den sinnsyke engasjementet som legges i synging, tifo, bannere, koordinasjon mm. På derbyene er det opptil 20000 mann i hver sving, og de synger utrolig nok samstemt. Sangene er knallenkle, noe å tenke på alle dere fuglafans som trur fansens synging skal bestå av hundre sanger hver kamp. Det negative er den økende volden og rasismen i landet. Man skal passe seg på fotballkamper. Det merkelige er at Roma i seg sjøl virker som en trygg by, selv på nattestid. Summa summarum er allikevel at Roma vs Lazio er et av verdens virkelige toppderbyer. Gi beng i kjipe England, der stemninga er på krisenivå på de fleste kamper. Dra til et land som i tillegg til fotballen gir deg MASSE deilige damer å hvile øya på. Det er jo også viktig her i livet !

HUMBUG & KANARI NR. 1/05 17

LEGG NED DEN BALLEN! Noen drømmer om å vinne i Lotto. Andre drømmer om regelendringer i fotball.

D

AV ULF BAADSHAUG et er mye som er bra med fotball.

Susende skudd i krysset, kjappe raid oppover kanten, perfekt timede sklitaklinger. Og seriegull. Nå er det snart like få som husker et seriegull til Åråsen som de som husker at Lillestrøm var i 2. divisjon, men det kommer tilbake. Seriegullet altså. Men jeg sporer av.

Det er en del som ikke er så bra med fotball også.

Mye av det har å gjøre med at regler ikke blir fulgt.

Det er klart at noen lag bare er kjedelige å se på, de spiller defensivt og er ikke interessert i å angripe, men så lenge de følger reglene, går det vanligvis an å gjøre noe med det. Verre er det når de begynner med holding, filming og drøying av tiden.

Jeg tror ikke jeg kommer på noe annet som er så irriterende som at LSK ligger under på Åråsen, det er kort tid igjen av kampen, de greier å snu et motstanderangrep til en rask kontring (jo da, det har skjedd) og så greier en trønder – av en eller annen grunn er det alltid Brattbakk jeg ser i disse marerittene – å holde akkurat nok i trøya til å bremse angrepet, men ikke nok til å stoppe det. Dommeren blåser, Christoffer Andersson skal ta frisparket raskt til Pål Strand, som fosser oppover på motsatt side, men da har Brattbakk tatt med seg ballen i hendene og løper bakover en fem – seks meter før han kaster den i en høy bue så det går enda to sekunder og hele barteforsvaret har kommet seg på plass.

begynte virkelig å vise ut spilere som kastet vekk ballen eller ikke slapp den med en gang. Og jeg så det selv i VM. De to gangene en spiller ikke var rask nok til å legge ned ballen, fikk de to minutter på benken.

Hvorfor skulle det være så vanskelig å få til i fotball?

Hvis spillerne vet at de får gult kort hvis de ikke lar ballen ligge akkurat der den er, så vil de vel slutte med å ta den med seg eller sparke den vekk?

I år skal det skjerpes inn på dømming mot holding i feltet. Ser dommeren at forsvarerne holder, skal han dømme straffespark. Mange er spente på hvor mange straffer det blir i de første serierundene, men jeg tror det går seg til fort. Blir det virkelig slått ned på, vil spillerne raskt legge det av seg. Og når de har fått luket av Hoftun holdingen, kan de fortsette med Brattbakk og drøyingen. Og Fredrik Winsnes. Og Ørjan Berg. For det er altså Rosenborg jeg alltid tenker på hvis jeg skal finne grove eksempler. Sikkert fordi de har fått det internasjonale preget etter alle årene i Champions League. Så hva skjer nå, som det er Fuglas tur til ti sammenhengende sesonger i Europa? Vil ikke vi lide under at drøyeregelen skjerpes inn? Nja, det får vi i tilfelle tåle. Jeg vil heller se noen gule kort i mot enn enda flere sesonger med frustrerende avbrutte kontringer.

“.. holding, filming og drøying av tiden.”

Dette synes jeg alltid skjer rett foran der jeg står, og jeg tenker alltid: ”Hvorfor gir du ikke gult kort, dommer?” Han skal det, etter reglene. Eller egentlig etter retningslinjene for toppfotball fra Norges fotballforbund: ”I tillegg skal dommeren tildele gult kort for usportslig opptreden dersom spillere bevisst trenerer motstanderens mulighet til raskt frispark.”

Den andre utgaven av treneringen er å sparke unna ballen. Ikke mye, men litt ut over sidelinja, eller litt for hardt mot der frisparket skal tas, så han som skal ta det må løpe etter ballen. Å sparke vekk er litt mer opplagt, og det hender dommere gir gult kort for det, men som oftest er det bare publikum som reagerer.

Det trenger ikke være sånn. I år har jeg fulgt med litt på både dame- og herre-VM i håndball. Håndball er selvsagt kronisk hands og ikke en ordentlig sport, men én ting har de i hvert fall fått til: Blir det blåst et frikast, legger spilleren ballen rett ned på gulvet og løper i forsvar. Til og med på tvilsomme dommeravgjørelser rister de bare på hodet, men legger ballen på gulvet. En håndballspillende kompis forteller meg at det ble sånn for noen år siden. Dommerne

18 HUMBUG & KANARI NR. 1/05

En annen stor fordel med å få det forsvarende laget til å holde seg unna ballen når det er blåst frispark er at vi slipper grove voldsepisoder som den Harald Aabrekk var utsatt for som Tromsøtrener. I sin godhet tok han opp ballen og holdt på den mens Bodø/ Glimt-laget fikk organisert seg for å ta innkast.

Glimt-fysioterapeuten, som misforsto den snille handlingen, prøvde å rive ballen fra Aabrekk, dyttet ham brutalt over ende og sendte ham i bakken så han slo seg livløs og måtte sendes på båre til sykehus.

Hadde Aabrekk vært klar over at han skulle la ballen ligge, hadde den fæle misforståelsen aldri oppstått.

Det har kommet flere forslag til regelendringer den siste måneden. Landslagslegen vil ha korte utvisninger istedenfor gule kort. Aalesundtrener Ivar Morten Nordmark vil ha flyvende innbytte, innspark istedenfor innkast, og effektiv spilletid. Alt sammen ut fra et ønske om mer attraktiv fotball.

La oss begynne med noe enkelt, noe som alt står i reglene: Hvis det blåses frispark mot deg, skal du ikke røre ballen. Gjør du det, får du gult kort.

Er innvendingen at det blir for mange regler, kan vi bytte ut den som ble innført i fjor, at det skal gis gult kort for å trekke trøya over hodet etter scoring.

Så kan heller damene få se på den flate magen til John Arne Riise istedenfor å se Ørjan Berg jogge baklengs mens han viser hvor høyt han kan kaste ballen.

NYTT SUPPORTERFELT Fra og med i år blir det “Conten” et eget supporterfelt på Rainbow-tribunen.

V

AV DANIEL JENSEN i går mot en ny sesong i vente på Åråsen, og det er ikke bare KFLs utvidelse av feltet som er et lyspunkt iår – Nå følger nemlig Rainbow også opp! Det var ikke mange måneder siden felt C på robo-tribunen ble ny boltringsplass for Kanari-Fansen, nå har Rainbow kommet etter.

Midtre del av Rainbow-tribunen regnes iår som et reint LSK/Kanari-felt og vil styrke stemminga på mange måter: –Vi vil få bedre samsynging mellom robo og rainbow.

–Vi vil få folk som kan dra i gang synginga på rainbow og vil forhåpentligvis dra med flere folk.

–Vi vil få mer organiserte tifo-arrangsamanger.

–Vi vil i større grad få mer farge på rainbow. (dvs. flagg, drakter ovs.)

Etter min mening vil fellesnevneren av dette gi større stemming og gi mye mer trøkk på kampene. Det blir jo tross alt to tribuner som synger og da sier det jo nesten seg selv at det skal bli stemming. Jeg mener også at det nye feltet vil få med fler kanarifans til å synge, som igjen kan gi enda bedre stemming og enda bedre trøkk i tiden framover. Mine tanker rundt Kanari-fansens utvidelse av feltene gir positivt tilbakeslag på mange måter, vil etter all forhåpning få med mange flere, enten på Rainbow eller på Robo, vi

vil sette farge på tribunene og ikke minst samsyngia mellom feltene blir Alfa Omega; sanger som f.eks. «Vi er Lillestrøm kanaris og Heia heia heia kanaris!» kan bli en «hit» på Åråsen hvis vi får med to syngende tribuner.

Jeg føler i en stor grad at Tifo-arrangementene vil fungere bedre på Rainbow. Min idé hadde vel vært å dele ut noen flagg/2-stangs på Rainbow så vi får litt farge der også, dessuten blir det kult når spillerene entrer banen ettersom midtre del av Rainbow er det første spillerne ser når de kommer ut fra garderobene.

I tillegg er det et rent LSK-felt så jeg tror de store arrangementene blir bedre fordi det rett og slett bare står LSK-fans der, og hvor mange ganger har ikke jeg irritert meg over at borte-supportere nærmest okkuperer Rainbow? -Det er mange nok, men nå håper jeg jeg kommer til å se mindre av det.

Et framtidsrettet mål fra mitt synspunkt må jo være å få med andre deler av Rainbow/OKS til å stå på det nye supporter-feltet (eller Feltet på Robo), som igjen kan føre til enda bedre stemming og enda bedre trøkk.

Jeg og sikkert dere er spente om dette kommer til å bli et velykket proskjekt men vi gleder oss i hvert fall til å se hvordan det går.

- Så da er det bare å glede seg over to nye supporterfelt i 2005 alle kanari-fans!

HUMBUG & KANARI NR. 1/05 19

Noen spillere vil man bare at skal lykkes. Noen spillere blir publikumssfavoritter med én gang de tar på seg den gule trøya. Noen spillere har mer uflaks enn andre. Vi tok en prat med mannen fra Australia som enda ikke har lært seg hvordan man tar korrekte innkast.

AV FRITZ BRATZ - Jeg har aldri vært i bedre form enn jeg er nå, kanskje jeg bør begynne med friidrett?

Shane Stefanutto trekker på skuldrene. Vi sitter på et møterom på Åråsen. Shane har nettopp tilbragt halvannen time i et hjørne av Sportsklubbens nye kunstgressbane. Han løper korte drag fra kjegle til kjegle.

Igjen og igjen. Alene. Når han stopper for å puste ut kan han se Frode Kippe, Arild Sundgot og resten av klubbens spillere kose seg med skuddtrening under en skyfri himmel. Seriestart er om én uke, og Shane bygger seg opp etter kneskaden han pådro seg på La Manga.

- Dette kunne jo skjedd i januar når det fortsatt var noen måneder igjen til serien begynte, men det er en årsak til alt som skjer. Jeg kan ikke annet enn å forsøke å være positiv. Jeg har alltid vært en sånn type. Glad og sprudlende. Når vi har en ekstra hard økt, blir man sliten. Det kan være tungt, men det blir lettere når man er positiv og forsøker å ta alt med et smil. Så klart det var vanskelig å holde humøret oppe når jeg tok kneet nå, men det er rart med det: når man merker at det nærmer seg seriestart. Når man kommer ut på gresset, da går alt lettere. Forhåpentligvis er jeg klar igjen til Lillestrøm 2s første kamp i år. Derfra er det opp til meg når jeg igjen blir aktuell for førstelaget.

premieren mot Fredrikstad.

- Jeg var nervøs. Den første kampen i en ny klubb er alltid viktigst. Jeg debuterte for Brisbane som 17-åring og ble kåret til banens beste. Når du er ny har du lyst til å gjøre et inntrykk, og kampen mot Fredrikstad var noe helt spesielt. Jeg har spilt semifinaler i Australia foran 10 000 tilskuere, men hadde aldri opplevd en atmosfære som denne. Selvfølgelig glemmer man å være nervøs når kampen starter, men et fullstappet stadion påvirker deg. Det løfter deg som spiller. Jeg skulle ønske at alle kamper var som den kampen. En klubb som Lillestrøm bør trekke 10 000 hver hjemmekamp.

FOTBALL ER IKKE like stort i Australia som i Norge.

Til tross for at det er hele 50 australske spillere som spiller i Storbrittania er fortsatt idretter som rugby, tennis, cricket og svømming større. Det var Shanes far som fikk ham til å innse at han kunne bli til noe innen fotball. Som ung spilte han fotball på vinteren og cricket på sommeren, og det var først når han etablerte seg på kretslaget som ungdom at han satset alt på fotball. Raske, venstrebente spillere vokser ikke på trær og Shane var tidlig etablert på Brisbane Strikers a-lag.

- Flere av supporterne til Brisbane kalte meg egoistisk når jeg forlot dem til fordel for Lillestrøm, og jeg kan forstå det. På samme måte som Lillestrøm er verdens viktigste klubb for de 7/8.000 som går på Åråsen, er Brisbane verdens viktigste for de 1.500 som går fast der. Men det gikk ikke an å leve av å spille fotball i Brisbane. Jeg hadde en halv stilling som ungdomsutvikler i klubben, og brukte ettermiddagene etter trening til å reise rundt til skoler for å trene fotball med unger, og for å snakke om Brisbane Strikers. Det var perfekte dager. Jeg har et godt lag med barn, kanskje jeg blir lærer når karrieren er over?

“Når du er ny har du lyst til å gjøre inntrykk.”

SHANE HAVNET I LILLESTRØM et år etter at han hadde vært på prøvespill med klubben. Hans daværende agent sendte den unge australieneren på prøvespill både til Molde og Brann før Lillestrøm tok en titt på han. Agenten presenterte ham som kontraktsløs, enda han var bundet til Brisbane Strikers i enda et år. Dette imponerte ikke gjeldstunge norske klubber, og Shane returnerte til Australia uten håp om kontrakt, sikker på at toget var gått for alltid. Det hadde det altså ikke, og i april i fjor debuterte 24 år gamle Shane Stefanutto på et fullsatt Åråsen, i serie-

20 HUMBUG & KANARI NR. 1/05

BÅNDENE MELLOM AUSTRALIA og Storbritania er tette. Shane legger ikke skjul på at det hadde vært

enklere for ham å spille i Storbritania, ikke minst fordi det hadde gjort det lettere å komme på det australske landslaget, men i motsetning til andre utenlandske spillere ser han ikke på oppholdet i Norge kun som et springbrett videre i karrieren.

- Jeg liker ikke å si at jeg ønsker meg til en større klubb – det er respektløst mot Lillestrøms tilhengere.

Så lenge vi er med å kjempe om tittelen og så lenge jeg spiller bra her, er jeg fornøyd. Jeg tenker selvfølgelig på at det hadde vært lettere å komme på landslaget dersom jeg hadde spilt i England. Da hadde også språkproblematikken vært borte. Det er ikke så vanskelig utenfor banen her, siden alle prater så bra engelsk, det er verre på. Alle roper ”høyre” og ”venstre” i stedet for ”left” og ”right”, og det kan gjøre det vanskelig å henge med for en utlending. Men det er godt å være her, og jeg har enda kontrakt i to år til.

SHANE STEFANUTTO startet fjorårssesongen bra, men dabbet av etterhvert. Selvtillit er viktig i fotball, og man føler at dette er noe Shane Stefanutto tenker mer på enn andre. Etter cupkampen mot Tromsø ble han satt ut av laget, og de som har fulgt med en stund vet at Arne Erlandsen ikke var typen som endret mest på lagoppstillingen fra gang til gang. Var du ute, da var du virkelig ute.

- Det var plagsomt. Alt gikk jo så bra under sesongoppkjøringen. I kamp kunne jeg se ting før de skjedde.

Alle pasningene jeg slo gikk dit de skulle. Så startet sesongen, og jeg mistet gradvis selvtillit. Når Arne droppet meg visste jeg at jeg var i trøbbel. Veien tilbake ble plutselig lang, og selv om jeg sa til ham at jeg var klar. At jeg hadde selvtillit, ble det fortsatt til at jeg måtte ta bussen med andrelaget til steder som Gjøvik og andre plasser du overhodet ikke har noe ønske om å se. Det er

“Når Arne droppet meg, visste jeg at jeg var i trøbbbel.”

vankelig å gå rundt å vite at treneren ikke ønsker deg i laget. Men med Uwe er det annerledes. Hans tanke er at alle 20 spillere i stallen har kvaliteter han trenger, og det merker du som spiller. Det gir selvtillit.

I ÅRETS TIPPELIGA er Brann, Rosenborg og VIF, tippet som de store favorittene. Lillestrøm har ikke forsterket laget så kraftig som mange hadde håpet, i tillegg er det mange utlendinger i klubben, hvilken betydning har dette?

- Når du har mange utlendinger i en klubb tar det lenger tid før spillergruppa finner tonen. Et godt miljø er viktig for gode resultater. Sånn sett kan det være

HUMBUG & KANARI NR. 1/05 21

en fordel at vi ikke har så mange nye spillere i år. En positiv effekt er jo at utenlandske spillere som regel er bedre enn tilsvarende norske spillere – man henter jo ikke inn en utlendning dersom man kan få en like god nordmann til samme pris. Vi har et godt miljø i Lillestrøm. Vi hadde det i Brisbane, og vi har det her. Når man trives sammen, jobber man for hverandre. Vi har kanskje ikke den stallen med mest talent, men vi jobber hardt for hverandre, og jeg tror det kan sende oss lang.

- Hvor langt?

- Vi vinner serien i år.

- Tror du på det, selv?

- Jeg tror alltid at vi vinner serien. Jeg trodde det i fjor, og jeg tror det i år. Hvis man ikke tror det, så gjør man det heller ikke. Se på Rosenborg. Tror du de har sagt noe annet enn at de vinner ligaen de siste 12 årene? Ikke snakk om. Vi må tørre å si at vi skal vinne. Får du flyt og blir vant til å vinne går det meste av seg selv. Du må ha riktig mentalitet. Du må ha vilje til å vinne.

henger av Sportsklubben. Selv om ikke alle spillerne har det samme forholdet til VIF som oss supportere, er det ikke til å unngå at de blir dratt med av stemningen som preger disse kampene. En ekte Lillestrømsupporter velger rotfylling fremfor å ta på seg en VIF-drakt, men hva med deg, Shane – kunne du spilt for Vålerengen?

-Nja, jeg kan ikke si at jeg aldri skal spille for en klubb, det ville vært feil å si. Det hadde ikke vært den beste situasjonen, jeg ser det. Men ja, jeg kunne nok spilt for Vålerengen.

- Virkelig?

- Så klart. Hvis det var min siste mulighet til å få spille i Europa, og hvis de ga meg en fireårskontrakt ville jeg takket ja. Dersom de doblet lønna.

“Vi vinner serien i år.”

DET VERSTE ER at han mener det. Han ser deg i øynene, og smiler ikke. Mannen vil virkelig vinne med Lillestrøm, og han tror det er mulig. Den samme holdningen har Uwe Rosler og Gunnar Halle. I år bruker laget tid på øvelser som skal gjøre dem til bedre fotballspillere. Der de tidligere løp tyve 200-metere etter trening, kjører de i dag øvelser med ball og mer uttøying og smidighet. For Shane er den største forskjellen fra i fjor profesjonaliteten og nøyaktigheten som preger treningsopplegget, og de som tror at Uwe er ”bad cop” og Gunnar er ”nice cop” må tro om igjen: - Jeg synes Gunnar begynner å bli en like ”hard bastard” som Uwe, jeg. Det virker som om noe av Uwe smitter over på Gunnar, og omvendt. De utfyller hverandre bra. Det er godt for de norske spillerne å ha Gunnar der, samtidig er Uwe hard, men fair.

SHANE HAR FÅTT med seg at kampene mot RBK og VIF er helt spesielle for en til-

22 HUMBUG & KANARI NR. 1/05

En arving driter på leggen (AV ULF BAADSHAUG)

Alt virka rolig to dager før kampen, LSK - Stabæk på Åråsens gress.

Freden blei brutt av en avisartikkel, edder og galle fra sossa sitt ess.

Han sa at han hata oss, kalte oss harry, var ekkel og spydig som ektefødt fiff.

Og akkurat da vi trudde’n var ferdig gikk’n ett skritt for langt: Han foretrakk VIF! Kampdagen kom, det var fullt av kanaris som bua og peip og ropte på blod.

“Martin er rævva” og “Reis hjem til Enga!” og hver gang han bomma: “Klysa er god!”

Spillet det bølga og spillera kjempa gulsvarte helter med vilje av stål.

De dribla og finta, de jobba som hester, de skøyt og de nikka, men fikk ikke mål.

Dommeren var blind! Han var full! Han var dopa!

Men loddet var kasta, straffa var dømt.

Hvem skulle ta’n? Jo, Martin Andresen, hudfargen røpa’n, han var bleik som et skrømt.

Han la på plass ballen, tok ett skritt tilbake, holdt brøstkassa fram som om’n var tøff.

Men alle som så’n så at knea hans rista, han skalv som et ospeløv, motet var bløff.

Misund på streken var kald som en østers, stødig og rak som flaggskipets mast.

Martin tok straffa, han lobba ei lompe, Misund sto stille og holdt’n i fast!

Vi lo så vi grein, vi hylte av latter, vi hiksta og harka og syn’s det var flott “Ho ho, Martin!”, “Bra!”, “Ta ei straffe til!”, men han så i gresset, forsto han var slått.

Han var ydmyka, tråkka på, utdriti, ledd av.

Han hadde spilt høyt og datt ned med et brak.

Er du breial i kjeften så slår det tilbake, du får det i fleisen, det sparker deg bak Vi var kvitt’n ei stønn, han stakk av til England, det tyder vel på litt sosial teft.

Nå er’n tilbake, men skal’n møte Fugla, så har’n vel lært at’n bør holde kjeft.

HUMBUG & KANARI NR. 1/05 23

HVOR ER HJ T D E ERT André, André, Andre -dét er gutten sin det! Eller, er han egentlig det?

J

AV RONNIE HALLÉN a, denne og andre slagere som om hvor sjela hans og jobben hans er, kommer snart til å runge på Åråsen. Selveste Juda... ehh, jeg mener Vidku.... nei, det skulle være André er på vei tilbake til Åråsen og det lokker frem de lyriske tonene hos undertegnede.

Så du tror ikke at Juda... sorry, jeg mener André, ikke kommer tilbake til Åråsen? Vel, jeg har kilder i ryggen som er like pålitelige som Kjetil Siem er kjekk med bukkeskjegget sitt. Nå er det mulig at synet mitt er noe påvirket av stort inntak av sprit levert av Erik Fallo, men saken er biffsnadder, Bergomi kommer til Fugla.

Hva faen skal vi si til det? Vel, jeg er gammal nok til å huske saken da han forlot oss etter 96-sesongen og tel glee før yngre sjåarar skal jeg rekapitulerer de viktigste momentene i saken.

Vidku..... eh, beklager, André skal det være, lover evig troskap til Kanari-Fansen aka Bøffelberget, på årsfestten til sistnevnte det sagnomsuste år. Bøffel-Mykle, Bøffel-Ulf og de andre småbøflene, som alle feirer sølvet, håper at dette blir et viktig bidrag til å hente hjem seriegullet sesongen etter. Endelig skulle trøndera få svi, så bortsett fra at de er dømt til evig fortæring av karsk av vår alles barmhjertige gud.

bokstaven s), der vi som var gamle nok til å ha fullført videregående kunne lese at svinet (André) hadde bløffet LSK og at han syntes det var godt å komme vekk fra klubben og samtidig ha lurt dem skikkelig. Verden raste sammen, LSK-supportere verden over rev seg i håret (noen med ikke så solid hårvekst som undertegnede, som f.eks Ståle, sliter enda med ettervirkninger) og forbannet den dagen da Sunda ble tatt ut av hyllene og for ike å glemme den dagen Adol......, eh, nå skal jeg huske det, Bergomi, svek LSK. Et rasshøl og drittsekk er de penere adjektivene som ble brukt at titusenvis av LSK-supportere, KanariFansen nøyde seg med å trykke opp plakater med bilde av den forhenværende eks-backen i samme setting som Idi Amin, med tittelen: Hvit drittsekk, svart drittsekk.

En drittsekk er en drittsekk uansett hudfarge! Ha, ha morsomt poeng tenker du der du sitter og leser blekka, men hadde du vært like gammal som meg, så hadde du visst at Idi Amin er en av tidenes verste diktatorer.

Fra 1971 til 1979 hadde han kontrollen i Uganda og drepte nesten en halv million mennesker i sitt eget land.

“Følelsene tar overhånd og fortrenger fornuften”

Det viste seg at denne ypperlige vensterbacken, viss fulle navn fremdeles ikke uttales fra mine lepper, hadde en agende og det var å skaffe seg gryn, titler og et stort utstillingsvindu mot Europa. Desverre avvek han fra agendaen sin og i stedet ytret han et ønske om å få dra til Bart City og bli mobiltelefonselger!! LSK etterkom ønsket til Bergomi og sendte et ørlite krav til Grisetrynet og hans kumpaner, hvorpå de, fulle av gryn etter å han snytt Trondheim kommune på skatten, etterkom det og betalte et symbolsk beløp til Romerikes Stolthet.

Meldingen om salget falt ikke i god jord hos LSK-supportere flest, men de verste skjellsordene haglet mot LSKs ledelse som hadde handlet med erkefienden, ikke mot Juda... eh, faen, nå må jeg snart huske at han heter André!

Ikke før det kom et oppslag i Adreffa (den heter faktisk så, akkurat som i Aftenpoften så mangler typografen

24 HUMBUG & KANARI NR. 1/05

Det forteller noe om hvilket hat som preget deler av Kanari-Fansen ovenfor denne noksagten av en fotballspiller, det forteller også en del om at følelsene tar overhånd og fortrenger fornuften bakover i hjernebarken, ikke ulikt den virkningenm alkohol har på deg....

Vel, sesongen 97 sin store kamp mot Trøndera på Åråsen foregår uten venstrebackens deltagelse, angivelig på grunn av en skade og dermed blir kampen i 98 hans første møte med Åråsen og dets publikum som motstander. Og for en pipekonsert har vi ikke hørt i norsk toppfotball, hverken før eller etter. Hele stadioen var fyllt av et enorm hat der alt ble tatt ut mot denne André og selvfølgelig dommeren som var kjøpt og betalt av trønderhxxene.

Minnene mine etter den kampen er slettet (Så også med minnet fra kampen, jeg har støttet meg til sekundære kilder), men det var såpass interessant at året etter så var både TV2 og NRK ute med kameraene for å sjekke hatstemningen.

Undertegnede husker det som om det var i går, den

DITT, BERGDØLMO? gamle ståtribunen hadde blitt rivi, og Kanari-Fansen hadde flyttet dit vi står nå i dag. Nervøsiteten var til å ta og føle på og Dr. Müchle skrev ut en resept bestående av mengder med øl på Martins. Jeg setter meg nærmest utgangsdøra, tilfeldighetene rår, stemningen er hatsk, jeg fyrer opp med mer øl og inn kommer Rikskringkastingen. De kjører et kamera opp i trynet på undertegnede og lettere animert lar jeg meg ikke be to ganger og brøler ut hatsangene mot Iskaro....ehh, Bergdølmo.Kampen var en fryd. Vi herja både på tribunen og på banen og Pål Strand spilte høyre ving og snurret karusell med RBKs venstreback, ikke ukjente Bergomi. Alt var fryd og vi dro til med litt gammen også. Hjemreisen gikk raskt og TeleVisionen ble skrudd på for å høre kommentarene etter kampen. En skulle tro at pressen visste at en ikke skulle utnytte folk som ikke var ved sine fulle fem, men med tanke på hvor mange spaltemeter SvenO får, så er det lite sannsynlig. Så også i min sak, der jeg ser bilder av meg selv i en lite smigrende positur fra siden. Dobbelthaka blafrer i vinden og får Slanke-Bjørn til å se ut som et anorexia-offer i forhold, fråden står ut av munnen og øynefargen er så rød at jeg kunne stilt meg i storgata,

blunket og dermed stoppet alle trafikk. Så kan en tro at jeg fikk opp øynene etter den hendelsen og ble en bedre mann, men den gang ei.Helt til i dag har hatet mitt mot Bergomi vært der, kanskje ikke like sterkt, men dog. Nyheten om at han var på vei tilbake til LSK fikk meg til å seriøst tenke gjennom hvilke prinsipper jeg har i forbindelse med LSK. Alle har jo fått med seg at jeg boikottet kampen på Åråsen mot Vålerenga i 1999 i prinsippiell protest mot LSK. Jeg angrer selvfølgelig som faen, skipsredersvina kunne faen meg ha boikotta hvert eneste år spør du meg, det hadde gjort Åråsen til et hyggelig sted alle dager i året. Prinsippene er min mare og hvordan skal jeg forholde meg til en kar som aldri har sagt et eneste positivt ord om Sportsklubben siden han forlot den på en ytterst sjofel måte? Visst faen er han god og det er ikke til å legge skjul på at LSK trenger en spiller av hans kaliber, men mannen er jo også selve reinkarnasjonen av Quisling! Er det sånn at klubben er alt og at spillera i drakta ikke betyr en damn shit? Kunne vært en pedofil faen, uten sammenligning forøvrig, men så lenge han er god nok, så er alt ok? Jeg har på følelsen av at det er holdningen til flere i Kanari-Fansen nå om dagen. Er vi er blitt som apeberget, som tar i mot Norges største svin, som f.eks.

Berre og Hulsker og trykker dem til sitt bryst, så lenge de har på seg riktig drakt? Hvor faen er prinsippene og integriteten til folket, kastet på sjøen eller i grava sammen med Fredriksens moral?

Jeg skal innrømme det, jeg tar nok i mot Bergomi på en ikke hatfull måte når han kommer, men det skal faen meg holde hardt. Tiden leger alle sår og i hans tilfelle er det mye sant i det, samt det faktum at han har oppholdt seg utenfor Norges grenser i flere år, noe som gjør at en glemmer ham.

Genistreken av Bergdølmo vil dog være følgende: Begynne å erklære visse gode følelser ovenfor Sportsklubben, påpeke at en i ungdommen sa og gjorde mye dumt (faen jeg er jo gammal og gjør mye dumt ennå) samt komme med en unnskyldning. Gjør han det, så tilgir jeg ham. Han var i så fall ikke den eneste som ønsket å forlate LSK under SS (Svein Skoglund) sitt regime, men en av få med talent og ferdigheter nok til å få et tilbud fra en annen klubb.

Velkommen tilbake Bergomi, men husk at velkomsten blir mer hjertelig og inderlig dersom du gir noe tilbake! Hvor er hjertet ditt Bergdølmo??

HUMBUG & KANARI NR. 1/05 25

HVA SKJER ‘A, PER? Per Mathisen prater med H&K om tingenes tilstand i Sportsklubben.

P

AV VEGAR HJERMUNDRUD er Mathisen kom inn i Lillestrøm Sportsklubb som styremedlem på slutten av nittitallet omtrent på den tiden Kanari-Fansen albuet seg inn i styre og stell i klubben. Etter noe uenigheter i starten (blant annet på det stormfulle årsmøtet i 2000), fant Per og KFL tonen. I dag er Per Mathisen leder i LSK og sitter som en av klubbens menn i sportslig utvalg.

Hver gang Per Mathisen intervjues av oss er det med håp om opplysninger om oppsiktsvekkende spillerkjøp eller lekkasjer fra det indre liv på Åråsen. Den spennende informasjonen kommer sjelden og hver gang vi er i nærheten av det som kan bli en frisk overskrift ber Per om at pennen legges vekk. Det å uttale seg med utropstegn bak ligger åpenbart ikke i mannens natur.

Han ser ikke bare ut som en snill mann, han er det også. Det som kommer på trykk er i stedet en reflektert gjennomgang av klubben og situasjonen nå. Det er kanskje ikke tabloid-journalistikk, men likevel ganske betryggende. På vei inn til intervjuet må vi brøyte oss vei gjennom en rekke fjortisser som er på Åråsen for å ta lagbilder. Han er på nikk med overraskende mange av dem. Vi har en leder i LSK som har en genuin interesse for alle forhold rundt klubben, ikke bare Tippeligalaget.

- Hva skjer’a, Per? ”Kunstgressbanen har vært en enorm suksess og de som har brukt den mener den er den beste de har spilt på. Den er ikke bare en stor hjelp for A-laget, også ungdomsavdelingen har hatt perfekte treningsforhold i hele vinter. I påsken er det lagt ut nye 10 tonn med gummi på banen. Dette er en del av avtalen med leverandøren og allerede betalt for. Det må visstnok være gummi fra lastebildekk, gummi fra personbiler duger ikke! Etter hvert vil banen sette seg mer og visstnok bli enda bedre. Kunstgressbanen har løst det akutte behovet for treningsfasiliteter og i og med at banen fungerer såpass godt blir storhallen utsatt uten at den dermed er skrinlagt.”

- Har kunstgresset kostet mye? ”Alt er relativt. LSK har forskuttert den kommunale andelen på 4,6 millioner – det er ingen fare med det, vi har kommunal garanti. Vi vil få 2,5 millioner i spillemidler fra det offentlige noe som betyr at klubbens egenandel blir 2-3 millioner. Dette vil ikke gå ut over likviditeten i klubben.”

- Etter at ØIE v/Per Berg framsatte et ultimatum på LSKs årsmøte er det mange som lurer på hvor klub-

26 HUMBUG & KANARI NR. 1/05

ben skal få penger fra. Det har vært snakket en del om at LSKs eiendommer på Åråsen vil generere inntekter til klubben, men at problemet har vært den høye fastrenten klubben måtte akseptere for å få bygd stadion.

Når tar fastrentebindingen slutt slik at millionene kan strømme inn? ”Det er to lån med fastrente og bindingen utløper henholdvis sommer og høst 2007. Vi undersøkte sist for et halvt år siden hva det ville koste å kjøpe oss ut av avtalen nå og summen var 20 millioner! Dét var ikke spesielt aktuelt så vi avventer situasjonen og håper på stabil lav rente en stund videre… Når det gjelder avtalen med ØIE AS er LSK forpliktet til å dekke inntil 5 millioner årlig i 2005 og 2006. Ved årskiftet hadde klubben nesten 1,8 millioner til gode fra aksjeselskapet på grunn av at klubbens del av inntektene fra arrangementene på Åråsen i fjor ikke var overført. I tillegg har LSK et budsjett for 2005 som dekker i overkant av 1,65 millioner av forpliktelsen. Vi må nok jobbe litt for å

dekke den drøye halvannen million som da gjenstår og ingenting vil bidra mer enn litt sportslig suksess. Videre har vi blant annet en advokat som jobber mot det offentlige for å få mer tilbake av momspengene vi har betalt. I fjor fikk LSK tilbakebetalt nesten en million mer enn vi ville fått uten ham og vi tror det blir penger i kassa i år også. Jeg tror vi vil få dette til og mister ikke søvn av den grunn. Jeg vil nok sove mye dårligere om vi taper 3-4 kamper på rad, men det skal ikke skje!

- Er det et mulig scenario at klubben kan bli nødt til å selge eiendommer på Åråsen? ”Jeg ønsker å understreke at det ikke er snakk om å selge noe som helst. Jeg ønsker ikke å være med på å selge det som skal sikre framtidig trygghet og stabilitet. Eiendommene er arvesølvet i klubben og jeg ønsker ikke å bli husket som ham som solgte disse. Jeg er veldig klar på at jeg er hele klubbens leder, ikke bare Tippeligaklubben LSK. Det kommer nye krav fra UEFA om en viss andel egenprodusert vare, egenutviklede spillere i stallen. Det betyr at det blir økt fokus på talentutvikling og der må vi være med. Det betyr at det skal være ungdomsavdeling og breddefotball i klubben. Det skal også huskes at de som spiller i gult og svart i dag er LSK-supportere på livstid og en oppegående ungdomsavdeling er bra av den grunn. Talentutviklingen på Romerike er generelt

i en bølgedal for tiden og det er viktig for LSK at de mellomstore klubbene i distriktet gjør det bra. Dersom Eidsvoll Turn, Ull-Kisa, Skjetten eller Lørenskog kan etablere seg i 1. divisjon vil det bety mye også for oss.

Det er mye lettere å sende unge spillere til et førstedivisjonslag hvor de vil få god matching kontra det å spille på klubbens andredivisjonslag hvor nivået ikke alltid er bra nok for å utvikle deg videre.”

- Hva var egentlig problemet i fjor. Jeg mener, 20 millioner underskudd synes ganske dramatisk? ”Det var flere forhold som bidro til dette.

Publikumsframmøtet var som budsjettert, men markedsinntektene ble lavere enn forventet. Driftsutgiftene ble også høyere enn ventet og vi oppdaget at det å ha en stall med 28 spillere er dyrt. LSK har ingen eksterne investorer som kjøper spillere og lønner dem. Når Lillestrøm kjøper en spiller til 3 millioner og skriver en tre-års kontrakt avskrives verdien av spilleren med 1 million årlig. Dette kommer til uttrykk i regnskapet som kostnader på 1 million årlig. I klubber med eksterne investorer bokføres overgangssummen, spillerens lønn og avskrivingene i det eksterne selskapets regnskap og kommer av den grunn ”ikke til syne” når klubbens driftsresultat fremlegges. Det som spilleren bidrar med i verdiskapning (trekke tilskuere til kampene, score målene som tar klubben til cupfinale etc) går imidlertid rett inn i klubbens selskap.”

“Det er ikke snakk om å selge noe som helst”

- Står det eksterne sponsorer i kø for å investere i spillere til LSK? ”Nei.” - Du har vært i klubben en del år etter hvert. Er det noen spillere som har betydd mer for deg enne andre? ”Jeg var tett på Emille Baron og hadde mange, lange og dype samtaler med ham om mange ting. Og en ting vil jeg sagt, jeg har aldri sett en keeper med de forutsetninger for å bli virkelig, virkelig god.”

- Du har kanskje heller ikke sett en som har sløst like mye med talentet som ham? ”Nei, det kan du nok også si. En annen kar jeg var mye i kontakt med var Petter Werni som jeg opplevde som en fin og ryddig kar. Ellers er jeg godt fornøyd med å ha tatt initiativet for å få Frode Kippe tilbake til klubben noe som har vist seg som en suksess. Når det gjelder Kanari-Fansen oppleves de som en klubbens største og viktigste ressurser. Det er viktig for klubben å motta konstruktive innspill og der er KFL bra å ha. Jeg opplever også at Kanari-Fansen er integrerende og betyr mye for mange mennesker rundt klubben - respekt. Og en liten ting til sist – Torgeir Bjarmann har signert for Lillestrøm!

- Hva? ”Jo! Han skal ikke spille annet enn fjerdedivisjonsfotball, men nå er han tilbake i klubben!”

HUMBUG & KANARI NR. 1/05 27

KANARI-FANSENS GULE SIDER Kanari-Fansen er glade over å ha fått til to nye og supre supportertribuner til sesongen 2005. Opplegget er følgende : DET NYE KANARI-FELTET : Dette består nå av Felt A, B, C og D på Robo-tribunen. Halve langsida er nå forbeholdt fuglafans.

Tribunen er organisert på denne måten : - Felt D og en liten del av Felt C er for SITTENDE kanaris - Resten av Felt C+ A og B-feltet er for stående kanaris. Mellom den sittende og den stående fansen på Felt C blir det en liten skillesone så alle sittende får sett bra.

- Junior Kanaris blir nå kun for STÅENDE fans, noe den også var ment som fra begynnelsen. JK får veldig fine plasser , lengst inn mot midten av ståfeltet. Vi vil også ha en egen vakt her som kan hjelpe til med å få opplegget bra.

- Forsangerstolen blir nå lenger inn mot midten.

- Felt A, det ytterste feltet mot doene, blir brukt som tribune for Ungdomsavdelingen i LSk og andre”spesialgrupper”. På noen av småkampene blir eventuelt Felt A avstengt.Dette fordi vi da komprimerer hele Kanari-Feltet for å få bedre stemning.

CONTEN : Dette består av det midterste feltet på Rainbow-tribunen( Felt 4). Her blir det altså et nytt supporterfelt KUN for LSK-fans.Vi kan jo også nevne at spillerbåsene blir flytta foran Conten, noe som ikke akkurat minsker sjansen for at det skal bli trøkk på den andre sida også.

Conten er for sittende kanaris. # Nå har vi tidenes sjanse til å få til LSK-HYMNEN før hver hjemmekamp. Ta med deg skjerf, hev det over huet og syng “ Lillestrøm Kanaris” så det drønner på stadion. # Sangmessig kan dette nye tribuneopplegget bli VELDIG bra. Vi har nå kommet inn mot midten på Robo-tribunen,noe som betyr mye for akustikken. Dessuten er nå Kanari-Feltet og Conten rett ovenfor hverandre, noe som også gjør at man får bedre samsynging. Andre tribuneseksjoner blir også rivd med av dette. Oj, oj, oj som vi gleder oss til søndag 17. april ! # Les nøye informasjon du får gjennom stander, flyere og av speaker. Her kan det stå mye nyttig om sanger, tifo m.m.

BILLETTOPPLEGG OG MEDLEMSSJEKK : # Sesongkort på den stående delen av KanariFeltet selges fram til 1. mai. # Salget av enkeltbilletter skjer på LSK-Shopen og Effect Stortorvet i Lillestrøm # Alle kan kjøpe så mange billetter man vil på forhånd uten å vise medlemskort. # Billetter til den stående delen av Kanari-Feltet koster i 2005 kr 120/60 for medl av KFL/LSK og kr 140/80 for ikke-medl. # Alle må vise billetten i sjekken i korridoren ved OKS-tribunen. # På den stående delen av Kanari-Feltet blir det vakter i trappene. De med billetter til 120/60 viser både billett/sesongkort og medlemsbevis i KFL/LSK, mens de med billetter til kr 140/80 viser bare billetten. På den sittende delen av Kanari-Feltet og Conten er det IKKE noe sjekk på selve tribunen. Dette kommer neste år. # VIKTIG !!! Ikke glem å beholde den midlertidige kvitteringa for medlemskapet i KFL/LSK inntil dere har fått medlemskortet. # Som før vil KFL ha to stander der du kan kjøpe medlemskap i Kanari-Fansen m.m. I år blir det også mye mer som skjer her, vent å se søndag 17. april !

LSK OG KANARI-FANSEN TRENGER DIN HJELP !

Både det nye Kanari-Feltet og Conten skal være totalt fri for andre lags fans på ALLE kampene.

Vi mener vi har lagd et bra sjekkeopplegg på utsalgsstedene, men det er alltid noen sniker som ødelegger. Hører du om noe på forhånd, eller ser noe på dagen, tar du kontakt med vaktene. Disse personene bli øyeblikkelig plassert på en annen seksjon på stadion.

KANARI-FANSENS GULE SIDER ÅRETS FØRSTE HJEMMEKAMP

LSK VS LYN SØNDAG 17. APRIL KL 1800 PÅ ÅRÅSEN STADION Endelig er den store dagen her. Vi har ikke sett en hjemmekamp med LSK siden oktober 2004, noe som gjør at abstinensen stiger fra dag til dag. Denne kampen har mange poenger.Det er årets første hjemmekamp, lokaloppgjør, Uwes første hjemmekamp som trener, åpning av de to nye supporterfeltene, grande tifo og lansering av Kanari-Bussene. Her er det du trenger å vite om den store dagen : MARTINS : - Puben åpner kl 1200. Billig øl for alle KFL-medl hele dagen. Prisen blir også i år kr 38 for en bayer.

- Vi selger medlemskap i KFL, har loddsalg og diverse overraskelser og konkurranser - Klokka 1300 er det klart for nok en utgave av LSK-Quizen. Her kan alle stille lag i en uhøytidelig konkurranse om fuglas historie. Ring Arild Myklebust på 97531931 hvis du vil stille lag.

- Etter quizen blir det fotballvideoer på storskjerm og livemusikk fra Øivind og Egil - Etter kampen fortsetter moroa til kl 0300. Fri alder før kampen og gratis inngang hele dagen.

når kamptidspunktene varierer fra f-eks kl 1800 til kl 2005.

- Noen få av bussene har avreise fra Martins etter kampen. De andre har avreise fra Skedsmohallen.

- Bussene er av god kvalitet. Det blir ikke salg av mat og drikke på turene, men man kan ha med selv.

Følgende ruter er planlagt : # VESTFOLDEKSPRESSEN. Starter i Larvik og kjører gjennom Vestold, Buskerud , Oslo og Akershus.

Bussvert : Øystein Hatlem. Tlf : 91863102 # HEDMARKSEKSPRESSEN. Opplegget ikke helt klart da dette skrives, men når du leser dette skal alt være ok.

Bussvert : Sten Ronny Kaaten. Tlf : 90593791 # HADELANDSEKSPRESSEN. Starter på Brandbu og kjører gjennom Hadeland og Nittedal.

Bussvert : Dag Hvalshagen. Tlf : 91668666 # NANNESTADEKSPRESSEN. Starter på Maura og kjører gjennom Nannestad, Gjerdrum og Skedsmokorset Bussvert : Terje Homble. Tlf : 90874851 # NESEKSPRESSEN. Starter på Fenstad i Nes og kjører gjennom Nes, Sørum og Leirsund

ÅRÅSEN : Portene åpner klokka 1600. Det meste av opplegget er beskrevet et annet sted. Her skal det uansett synges i ett kjør samma faen hvordan det går på banen. Vi skal vise at vi duger også i motgang, der har vi vært for dårlig de siste sesongene.

Bussvert : Tron Atle Fossum. Tlf : 91172945

KANARI-BUSSENE : KFL setter opp en rekke busser fra diverse steder til hjemmekampene.

Dette gjelder i første rekke alle kampene fram mot sommeren. I slutten av juni tar vi en evaluering av hvordan det har gått. Opplegget er som følger :

- Påmelding skjer pr tlf til bussvertene. De kan gi deg nøyaktig info om rutenett, stoppesteder, priser m.m.

- Noen av bussrutene vil ha variabel avreisetid, mens de fleste vil ha fast avreisetid.Det vil si at antall minutter fra avreisested til kampstart er lik.

Avreisetidspunkt kan selvsagt ikke bli det samme

# SKAUENEKSPRESSEN . Starter på Løken i Høland og kjører gejnnom Aurskog/ Høland og Fetsund Bussvert : Arve Bratberg. Tlf : 98641654

- Betaling skjer kontant på bussen til vertene.

- Man kan også ringe Arild Myklebust i KFl på 97531931 for generell info.

Dette må være en ypperlig måte å komme seg raskt og greit fra hjemstedet til Åråsen. Husk at

KANARI-FANSENS GULE SIDER man også kan melde seg på hvis man skal bare en vei. KFL håper at folk i de berørte områdene nå BRUKER Kanari-Bussene, det er jo også veldig sosialt.

Som man ser er søndag 17/4 ikke akkurat en vanlig dag i Kanari-Fansens historie. Det aller viktigste er at folk virkelig møter opp i hopetall på Åråsen og synger LSk til seier. Denne kampen skal vi bare vinne, nå skal vi ta revansj for det vanvittig bitre cuptapet i fjor.

VELKOMMEN TIL FOTBALLFEST SØNDAG 17.

APRIL.MØT OPP TIDLIG PÅ MARTINS OG ÅRÅSEN !!!

ANDRE HJEMMEKAMPER I APRIL OG MAI : - RBK søndag 1/5 kl 2005.

- HAM-KAM søndag 8/5 kl 1800 - VIF søndag 22/5. Antagelig klokka 2005 Ja, det er litt av en storkampsrekke vi har foran oss. Mer info om opplegg på Martins, Åråsen med mer kommer i media, på nett og skriv utover våren. Kjøp kampbillettene raskt, det luter mot et par utsolgte hus på Åråsen !!!

KANARITURER VÅREN 2005 Kristiansand 10 april: Reisemåte: Tog tur/retur med avreise fra Lillestrøm 08.00 og retur fra Kristiansand 22.00.

Pris for turen blir 450,- Har du ikke medlemskort i Kanari-Fansen må du ut med 100,- ekstra på toget.

Pub: Her skal vi være sammen med Menigheden (Start supportera) på en pub midt i byen som heter Kick. Stedet har 18 års avd. ute, med tak, og 20 års avd. inne.

Billetter: 140,- for voksen og 100,- for barnebillett på stadion.

Stavanger 24 april: Reisemåte: Her blir det ikke satt opp busstur, men man håper flest mulig tar turen utenom med tog eller fly. Billigste flyturen tur/retur er på 1.752 kr samme dag. Dette funket meget bra i fjor til å være en midtukekamp, så vi håper at enda flere tar turen over i år. I tillegg til å se fugla knuse Viking får man også skue en av Norges beste stadioner.

Overnatting: Her har vi en avtale med Rainbow Hotell Maritim om rom: Enkeltrom: 425,Dobbeltrom: 298,Tlf: 51 85 05 00 Pub: Det er ikke bestemt ennå. Følg med på oppdateringer på www.kfl.no Billetter: Koster 115,- kr pr pers.

Skien 5 mai: Her blir det busstur til 150,- for medlemmer. Kan du ikke vise medlemskap i KFL for 2005, koster det 50 kr ekstra på bussen. Bussene har avgang 13.00 fra Lillestrøm Pub: Ny pub for Oddrane som heter Ritz. Den ligger midt i byen i kongens gt. 10. Her er det plass til ca. 400-500 stk. Det er 20 års aldersgrense, kanskje 18 ute i gården, men dette kommer vi med nærmere beskjed om. Det blir grilling av pølser og hamburgere ute i gården. Prisen på 0,4 vil ligge på 43,- kr.

Billetter: Koster 110,- for voksen og 50,- for barn/honnør.

Bergen 16 mai: Reisemåte: Her var vi i dialog med NSB om et togsett til Bergen, men siden det er 2 pinsedag så hadde dem ikke et ekstra togsett til oss. Derfor setter vi opp 2 busser med avgang 02.00 natt til 16 mai. Pris vil være 500,- tur/retur, og 100,ekstra hvis du ikke kan fremlegge medlemsbevis i Kanari-Fansen.

Buss nr 1: Blir en rolig/familiebuss med minimalt med festing til Bergen og stille buss å vei hjem igjen med tanke på de som vil komme hjem til Lillestrøm etter å kunne sove ordentlig på bussen.

Dette vil bussansvarlig sørge for å holde orden på bussen på til Bergen og på vei hjem igjen.

Buss nr 2: Partybuss Overnatting: Til dere som vil være hele helga i Bergen har vi følgende hotellpriser å komme med på Rainbow Hotell Bryggen Orion: Enkeltrom: 425,- kr pr pers.

Dobbelrom: 275,- kr pr pers.

Tlf: 55 30 87 00 Pub: Her samles både Brann og Lillestrøm supporterne på Fotballpuben ved Ambassadeur hotell. Her er det alltid god stemning og forholdet mellom Brann og Lillestrøm supporterne er alltid

KANARI-FANSENS GULE SIDER godt. La oss sammen lade opp til en forrykende fotballkamp hvor vi igjen skal vise hvem som er på hjemmebane.

Ligger på samme strekke som hotellet slik at man skal klare å komme seg hjem om natta hvis man klarer å gå rett vel og merke…

Billetter: Koster 130,- på stadion for barn og voksen.

Billetter: Koster 145,- for voksen og 75,- for barn

Tromsø 29 mai: Tur: Det sier seg selv at det ikke blir satt opp buss til Tromsø, og en kjapp sjekk på sas/braathens viser følgende: Fredag 27: Billigste tur/retur med avgang fredag 27/5: 1.613,- pr pers.

Lørdag 28: Billigste tur/retur med avgang lørdag 28/5: 1.613,. pr pers.

Søndag 29: Billigste tur/retur med avgang søndag 29/5: 1881,- pr pers.

Overnatting: Rainbow Hotell Polar: Enkeltrom: 550,- kr pr pers.

Dobbeltrom: 345,- kr pr pers.

Tlf: 77 75 17 00 Pub: Her blir samlingsstedet det samme som det har vært de siste åra i Tromsø nemlig offside pub.

Nytt av året med tanke på turer er hotellavtalen vi har fått med Rainbow Hotell kjeden. Det er meget bra priser vi har fått på rom og blir dette en suksess og dere benytter dere av tilbudet vil det kanskje bli bedre priser igjen neste år og Kanari-Fansen vil også neste år kunne komme med et like bra tilbud på overnatting som vi har i år. Dette er gjort for dere slik at dere som vil ha litt mer ut av en bortetur nå har muligheten til det!

Vi vil også legge ut fortløpende informasjon om borteturene, samlingssteder osv så fort det er bestemt på www.kanari-fansen.no og vi gir også ut flyere på hver hjemmekamp.

God tur og forhåpentligvis 3 poeng!

- STEDET HVOR KANARI-FANSEN MØTES!

STØTTER KANARI-FANSEN OG LSK!